Trær

<p><strong>Asiminatrær i ulike størrelser: </strong></p> <p><strong>Høyde:</strong></p> <ul> <li><span data-mce-fragment="1">Frøsådde trær 2024</span></li> <li><span data-mce-fragment="1">15-30 cm </span></li> <li>60-90 cm</li> <li>175-200 cm <strong><span style="text-decoration: underline;">KUN HENTING I BUTIKK</span></strong> </li> </ul> <p>Frøsådd asiminaplante med kraftig rotsystem.</p> <p>Disse trærne kommer fra en hardfør moderplante og er sådd fra de frøene vi også selger. Disse trærne overvintres utendørs allerede første året, plantet ned i jorden med vinterdekke (fiberduk i dette tilfellet). Moderplanten er av sorten Sunflower.</p> <p><span>Trærne er lett selvbestøvende, men 2 trær anbefales for god pollinering.</span><span></span></p> <p><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn</strong><span data-mce-fragment="1">: Asimina, Paw paw</span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn</strong><span data-mce-fragment="1">: <em>Asimina triloba</em></span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Familie</strong><span data-mce-fragment="1">: Annonaceae</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Asimina er en av de mest tropiskliknende fruktene som kan vokse i vårt nordiske klima. Smaken minner om en blanding av banan og mango, og konsistensen er lik papayaens eller en perfekt moden avokado. Frukten ser ut som en liten grønn mango med gyllengult fruktkjøtt.</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Fruktene spises som regel som de er, men kan også brukes til å berike forfriskende drikker, bakverk og drinker med sin milde tropiske smak. Fruktene er rike på vitaminer som riboflavin og B-6. Man kan også bruke fruktene til å lage iskrem.</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Asimina stammer fra og vokser naturlig i Nord-Amerika, ofte som undervegetasjon under større trær.</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">De trives i humusrike, næringsrike og noe fuktige, veldrenert jord.</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Asimina trives i skjermede steder og vokser derfor gjerne under større trær og står også gjerne tett inntil hverandre (ca. 1 m mellom) i fullvoksen størrelse. Dette beskytter mot vind og direkte sollys samt letter pollineringen. Østvendt plass er et egnet sted å plante Asimina. Planter som vokser på utsatte steder klarer seg betydelig dårligere enn planter som vokser i skjermede steder.</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Vann rikelig eller plant på sted med god vanntilgang.</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Asimina legger mye energi i å utvikle et kraftig rotsystem i starten – roten kan ofte være tykkere enn stammen de første månedene. Ved pottevekst er et tips å plante i dype potter med en gang, dette gir mulighet for mer effektiv rotutvikling og man unngår å forstyrre planten før den har vokst til seg.</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">På friland vokser Asimina til tette busker gjennom spredning via rotskudd.</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Vekststed: halvskygge</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Høyde: 2-12 m</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-5<br>Moden for høsting:</span></p> <p> </p> <p><span data-mce-fragment="1">år 4-8 </span></p>

<p><strong>Hvitt morbærtre i ulike størrelser:</strong></p> <ul> <li style="font-weight: bold;"><strong>Høyde: 80-120 cm i P9 potte</strong></li> <li style="font-weight: bold;"><strong>Høyde: 80-100 cm i C5 potte</strong></li> <li style="font-weight: bold;"><strong>Høyde: 130-160 cm i C10 potte &lt;- KUN FOR HENTING</strong></li> </ul> <p><span style="color: #4e991d;"><em><a style="color: #4e991d;" href="https://tradgardsdags.nu/products/dvarg-mullbar-mojo-berry-%C2%AE-matsunaga-morus-rotundiloba" title="Dverg-Morbær Mojo Berry® 'Matsunaga' 40-60 cm (Morus rotundiloba)" rel="noopener noreferrer" target="_blank"><strong>For Dverg-Morbær Mojo Berry® 'Matsunaga' følg denne lenken.</strong></a></em></span></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Hvitt morbær, Hvitt morbærtre<strong><br>Vitenskapelig navn:</strong><em> Morus alba<br></em><strong>Familie:</strong> Moraceae</p> <p><strong>Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p>Morbærtrær er en av verdens eldste kulturplanter - trolig mest kjent for å være vert for silkeormer hvis tråder brukes til å lage silkestoff, siden morbærblader er silkeormens nærmest eneste matkilde. Spesielt bladene fra det hvite morbærtreet er populære blant silkeormene. Det hvite morbærtreet stammer fra Vest-Asia.</p> <p>Bærene på det hvite morbærtreet varierer i farge - fra hvite, til rosa, til røde, til nesten svarte. De hvite morbærene har en søtere smak enn sin svartfruktede slektning<span> </span><a href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-mullbar-morus-nigra" title="Svart morbær (Morus nigra)" rel="noopener noreferrer" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>Morus nigra</strong></span></a>. Bærene er rike på antioksidanter og regnes, som te laget på morbærblader, å kunne bidra til å balansere blodsukkernivået. Takket være sitt uvanlig høye næringsinnhold regnes morbær som en såkalt "supermat", lik<span> </span><a href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/gojibar-bocktorne-lycium-barbarum" title="Goji (Lycium barbarum)" rel="noopener noreferrer" target="_blank"><strong><span style="color: #4e991d;">gojibær</span></strong></a>.</p> <p>Tørkede bær har en smak som minner om smørkaramell. I tillegg inneholder morbær stoffet MFE som stabiliserer blodsukkernivået og dermed demper kroppens søtsug. Derfor er morbær et vanlig alternativ for dem som ønsker å bli kvitt søtsuget.</p> <p>Man kan også lage saft og syltetøy av bærene.</p> <p> </p> <p><span>På bladene kan man </span><span>lage</span><span> sunt te som historisk har blitt drukket i Kina og som på senere tid har begynt å bli populært i Asia igjen. </span></p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Det hvite morbærtreet er noe hardførere enn slektningen<span> </span><a href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-mullbar-morus-nigra" title="Svart morbær (Morus nigra)" rel="noopener noreferrer" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>Morus nigra</strong></span></a> og tåler temperaturer ned til -30<span>°</span><span>C</span>. Det klarer å vokse i de fleste jordtyper, men trives best i løs, næringsrik jord. Tåler vindfulle kystklima, men optimal vekst oppnås i varme, vindskjermede steder.</p> <p>Passer godt som espalier-tre da grenene er lettbøyelige.</p> <p>Morbærtrær passer også godt i skogshager da det er en populær vertsplante for mange organismer og gir gjentatte høster uten mye stell samt beskytter planter i de nedre lagene.</p> <p>Morbær er selvbestøvende, noe som betyr at det kun trengs ett tre for å gi frukt.</p> <p>Beskjær om vinteren når treet er i dvale for å unngå at treet "blør" for mye, noe som ellers er en vanlig egenskap hos morbærplanter.</p> <p>Bærene modnes kontinuerlig fra midten av sommeren til tidlig høst.</p> <p><strong></strong>Når det er tid for høsting er et tips å plukke bærene med nål for å unngå at de klemmes i stykker mellom fingrene.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 5-10 m<br>Spiretid: 1-12 måneder<br>Vekstsone: 1-4</p>

<p><strong>Svart morbærtre i ulike størrelser:</strong></p> <ul> <li style="font-weight: bold;"><strong>Høyde: 60-80 cm i C2 potte </strong></li> <li style="font-weight: bold;"><strong>Høyde: 175-200 cm <span style="text-decoration: underline;">&lt;- KUN HENTING I BUTIKK</span></strong></li> </ul> <p><span style="color: #4e991d;"><em><a rel="noopener noreferrer" title="Dverg-morbær Mojo Berry® 'Matsunaga' 40-60 cm (Morus rotundiloba)" href="https://tradgardsdags.nu/products/dvarg-mullbar-mojo-berry-%C2%AE-matsunaga-morus-rotundiloba" style="color: #4e991d;" target="_blank"><strong>For dverg-morbær Mojo Berry® 'Matsunaga' følg denne lenken.</strong></a></em></span></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Svart morbær, Svart morbærtre<strong><br>Vitenskapelig navn:</strong><em> Morus nigra<br></em><strong>Familie:</strong> Moraceae</p> <h4><strong>Veksthistorie og bruk:</strong></h4> <p><span></span><span>Morbærtrær er en av våre eldste kulturplanter. Det svarte morbærtreet stammer, lik den hvite varianten, </span><a rel="noopener noreferrer" title="Hvitt morbær (Morus alba)" href="https://tradgardsdags.nu/products/vitt-mullbar-morus-alba" target="_blank"><strong><span style="color: #4e991d;">Morus alba</span></strong></a><span>, fra Vest-Asia - men det svarte morbærtreet kom til Europa noen hundre år før det hvite. De første funnene som viser kjennskap til det svarte morbærtreet var allerede ca. 300 f.Kr. Muligens kan det være slik at Morus nigra stammer noe lenger mot sørvest (nærmere Europa) i Vest-Asia enn slektningen Morus alba, og at det er derfor Morus nigra også har litt dårligere hardførhet i kalde klima enn slektningen.</span></p> <p><span>Tradisjonelt ble det svarte morbæret brukt til å lage vin og sminke - takket være dets høye innhold av antocyaniner som gir bæret sin dype mørke farge. Men bærene ble også dyrket for fersk konsum. </span></p> <p><span>I motsetning til det hvite morbærtreets frukter som kan variere i farge, er det svarte morbærtreets frukter alltid svarte når de er modne. Det svarte morbæret er også mer syrlig.</span></p> <p>Bærene er rike på antioksidanter og anses, likt te laget på morbærblader, å kunne bidra til å balansere blodsukkernivået. Dette skyldes<span> </span><span>innholdet av stoffet MFE som stabiliserer blodsukkernivået og dermed demper kroppens søtsug. Derfor er morbær et vanlig alternativ for dem som ønsker å bli kvitt søtsuget. </span></p> <p>På grunn av bærenes uvanlig høye næringsinnhold anses morbær, likt <a rel="noopener noreferrer" title="Goji (Lycium barbarum)" href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/gojibar-bocktorne-lycium-barbarum" target="_blank"><strong><span style="color: #4e991d;">gojibær</span></strong></a>, å være en såkalt "supermat".</p> <p>Utover morbærvin kan man også lage saft og syltetøy av bærene.</p> <p>På bladene kan man brygge sunt te som historisk har blitt drukket i Kina og som i senere tid har begynt å bli populært i Asia igjen. </p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Tåler temperaturer ned til -25<span>°</span><span>C</span>. Treet klarer å vokse i de fleste jordtyper, men trives best i løs, næringsrik jord. Tåler vindfulle kystklima men optimal vekst oppnås i varme, vindskjermede steder.</p> <p>Passer godt som espalier tre da grenene er<span> </span>lettbøyelige.</p> <p>Morbærtrær passer også godt i skogshager da det er en populær vertsplante for mange organismer og gir gjentatte høster uten mye stell samt beskytter planter i lavere lag.</p> <p>Morbær er selvbestøvende, noe som betyr at det kun trengs ett tre for å gi frukt.</p> <p>Beskjær om vinteren når treet er i dvale for å unngå at treet "blør" for mye, noe som ellers er en vanlig egenskap hos<span> </span>morbærplanter. </p> <p>Bærene modnes kontinuerlig fra midten av sommeren til tidlig høst.</p> <p><strong></strong>Bærene høstes når fargen har gått fra rødt til kullsvart. Et tips er å plukke bærene med nål for å unngå at de klemmes i stykker mellom fingrene.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 5-10 m<br>Vekstsone: 1-4</p>

<p>Silkentre i ulike størrelser:</p> <ul> <li>Høyde 80-100 cm</li> <li>Høyde 140-160 cm <meta charset="utf-8">[KUN FOR HENTING] </li> <li>Høyde 175-200 cm [KUN FOR HENTING] </li> </ul> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Silkentre, Persian Silk Tree, Pink Silk Tree, Tree of Happiness, Mimosa<strong><br>Vitenskapelig navn:</strong><em> Albizia julibrissin<br></em><strong>Familie:</strong> Erteblomstfamilien (Fabaceae)</p> <p><strong>Plantehistorie og bruk:</strong></p> <p>Silkentre er et iøynefallende tre som har sitt opphav i området rundt Iran og Aserbajdsjan, gjennom Kina til Korea. Treet kjennetegnes av sine myke, lyserosa blomster som ligner en silkeaktig fjærkrone. Dets skjønnhet har gjort det til et verdsatt tre over hele verden.</p> <p>Silkentre har også vært brukt i århundrer for sine spiselige og medisinske egenskaper. Unge blader spises som grønnsak – kokt eller dampet. De beskrives å ha en aromatisk smak. Også blomster kokes for å spises. En historisk kjent kjøkkenplante i sine hjemtrakter.</p> <p><meta charset="utf-8">Plantens bark, blader, blomster og blomsterknopper brukes til å lage te og ekstrakter med anerkjente helsefordeler. Blomstene høstes ved utspring, og barken høstes om våren eller sensommeren for tørking til senere bruk.</p> <p>Te laget på blomster sies å ha en delikat, søt smak og lindre stress, spenning og til og med mild depresjon. Dette er trolig en av grunnene til at treet også kalles "The Tree of Happiness". Vennligst vurder selv om dette stemmer for deg.</p> <p>Man kan også lage gelé av nylig utsprungne blomster.</p> <p>Innen tradisjonell asiatisk medisin har det blant annet vært brukt for å roe nerver og som et mildt beroligende middel ved søvnproblemer.</p> <p>Blomster har vist seg å være effektive til å tiltrekke bier og sommerfugler (samt kolibrier i Amerika).<br><meta charset="utf-8"></p> <p>Dette treet har, som andre planter i erteblomstfamilien (Fabaceae), et samarbeid med jordbakterier som binder nitrogen fra luften og fester det til treets røtter. På denne måten tilføres området rundt planten nitrogen som ellers ville vært utilgjengelig for plantene – derfor kaller vi planter med et slikt samarbeid for <em>jordforbedrere</em>.</p> <p>Treet brukes også til å lage møbler.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Silkentre kan dyrkes utendørs på de gunstigste stedene i Norge (omtrent fra Oslo og sørover etter klimasoner). <meta charset="utf-8">Treet skal likevel være hardført ned til -25<meta charset="utf-8"><span>°C, så geografisk plassering er ofte usikker, og suksess avhenger i stor grad av det faktiske voksestedet.</span><span> </span>Trives best på varme og solrike steder – et godt sted er i le for vind mot en sørvendt vegg.</p> <p>Unge skudd kan være følsomme for kulde og frost. Beskytt gjerne treet om vinteren hvis du dyrker det utendørs, for eksempel med halm rundt foten og vindskjerming i form av fiberduk festet på pinner rundt treet hvis det står utsatt til. Dette bør normalt bare gjøres første vinter etter kjøp av disse 2-årige trærne.</p> <p><meta charset="utf-8"><span>Silkentre kan ellers</span> dyrkes i potte som overvintres beskyttet.</p> <p><meta charset="utf-8">Silkentre er et hurtigvoksende tre med relativt lavt vannbehov som tåler å stå i direkte sol. Treet foretrekker veldrenert jord og moderat vanning. Nærmere bestemt: vann mye og sjelden, for å oppmuntre til raskere vekst. Ganske tørketålende.</p> <p>Tåler beskjæring. Kan formes til å vokse inntil en husvegg for eksempel. Beskjæring gjøres sent på vinteren eller tidlig på våren.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 5-7 m<br>Vekstsone: 1-4</p>

<p><strong>Kinesisk Grønnsakstre: nåværende høyde 15-30 cm</strong></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong><span> <meta charset="utf-8">Kinesisk Grønnsakstre, Kinesisk Toon, Toona, Sigarettkasse-tre, Chinese Mahogany, Chinese Toon, Løktre</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Toona sinensis / Cedrela sinensis</span><br></em><strong>Familie:</strong> Meliaceae</p> <p><strong><span>Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></p> <p><meta charset="utf-8">Kinesisk Grønnsakstre, eller Kinesisk Toon, er et vinterherdig tre med et iøynefallende løvverk som kommer i rosa-røde toner om våren. Om høsten får bladene en vakker gyllen farge. Utseendet er bare prikken over i-en, treet har en lang rekke ulike bruksområder. </p> <p>Unge skudd og blader brukes flittig i det kinesiske kjøkken. Bladene har en sprø konsistens og smaken beskrives som umami, nøtteaktig og løkaktig. En annen kilde beskriver smaken av de tilberedte bladene som et sammensatt måltid i seg selv - mer spesifikt: som ristede bønner med toner av løk og pepper. "Selv de som ikke liker grønnsaker kan kanskje like Toona."</p> <p>Bladene er rike på vitamin A og inneholder ca. 6 % protein, 1 % fett, 6,6 % karbohydrater og 1,5 % mineraler av ulike slag.</p> <p>Bladene tilberedes oftest som ingrediens i wok eller ved damping/koking for å spises som tilbehør. Kan også friteres på en tempura-lignende måte. </p> <p>Unge skudd og blader spises også i salater eller legges inn/surres. I Kina tørkes blader &amp; skudd for deretter å males ned og brukes som krydder.</p> <p>De vanligste bruksområdene <meta charset="utf-8">i de få norske hjem som planten dyrkes i, ser ut til å være å koke kraft på blader &amp; skudd, lage pesto eller å legge syltede blader i en hamburger.</p> <p>En te-lignende drikk lages på blader og skudd, i noen tilfeller også frukten. Blader og skudd varmes opp i en panne en kort stund og får deretter tørke langsomt.</p> <p>Røtter, bark og frukt har i tusenvis av år vært brukt i tradisjonell kinesisk medisin.</p> <p>Treet er høyt verdsatt tømmer og minner om mahogni med sin mørkrøde farge - det brukes til å lage møbler, vinduskarmer med mer.</p> <p>Treet har også en delikat duft og brennes i templer som røkelse.</p> <p>Kalles noen ganger synonymt for Sigarettkasse-tre da man historisk har brukt treet til produksjon av sigarettkasser. Det var imidlertid for det meste slektningen <em>T. odorata</em> som ble brukt til dette formålet.</p> <p>Får vakre hvite/rosa blomster i store klaser hengende fra grenene i august. Blomstene er søtduftende og flinke til å tiltrekke pollinatorer.</p> <p>I kinesisk kultur brukes ofte <em>T. sinensis</em> symbolsk for å representere farsfiguren.</p> <p>På avstand kan Kinesisk Toon noen ganger minne litt om bambus, når den later som den setter rotskudd og på den måten danner en lund. Står man under et stort tre ser løvverket nesten palmelignende ut mot himmelbakgrunnen. En iøynefallende plante på mange måter. </p> <p><span></span><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Stammer fra Øst-Asia - fra Nord-Korea, gjennom Kina hele veien ned til vestlige Indonesia.</p> <p>Enkel å stelle og hurtigvoksende. Plasseres i solrikt leie. Herdig på friland i sone 1-2. Har blitt rapportert å tåle temperaturer ned til -25ºC.</p> <p><meta charset="utf-8">Trives best i fuktige, næringsrike og veldrenert jordarter. Tåler de fleste pH-verdier i jord. Trives ikke i våte områder. </p> <p>Kan holdes lavtvoksende og toppes for kontinuerlig vekst av unge skudd og blader. </p> <p>Har god skyggetoleranse, men resultatet blir smale, langstrakte trær som søker mot lyset. </p> <p>Plassert i sol eller skygge, blir treet med tiden ca. 15-20 meter høyt. Kinesisk Toon kan bli over 100 år. </p> <p>Toppe også som større tre for rik vekst av unge blader &amp; skudd.</p> <p><i>Setter rotskudd i voksen alder.</i></p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 15-20 meter<br>Vekstsone: 1-2</p>

<p>Koreansk blomsterkornell i ulike størrelser:</p> <ul> <li>Høyde: 30-40 cm (C2 potte)</li> <li>Høyde: 50-70 cm (C2 potte)</li> <li>Høyde: 80-125 cm (eldre trær i C5 potte)</li> <li>Høyde 100-125 cm (C2 potte som på bildet)</li> </ul> <p><span style="text-decoration: underline;"><strong>Bildet er kun et eksempel og viser ikke den nøyaktige størrelsen på de ulike variantene</strong></span></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Koreansk blomsterkornell<strong><br>Vitenskapelig navn:</strong><em> Cornus kousa<br></em><strong>Familie:</strong> Cornaceae</p> <p><strong>Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p>Blomsterkornell er et tettvokst lite busktrær som stammer fra Nordøst-Asia. Om våren danner den mange klare hvite blomster som lyser opp skyggefulle partier i hagen. Mot slutten av sommeren danner treet særegne rosarøde spiselige frukter på 2-3 cm i diameter.</p> <p>Disse fruktene kan man lage syltetøy eller bake pai av. I Asia lager man juice av dem og fermenterer til vin.</p> <p>Barken på grovere stammer flasser og skaper et vakkert mønster av varierte farger.</p> <p>Også bladene på treet får en vakker klar rød/oransje farge om høsten.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Blomsterkornell er et løvfellende tre som trives godt i det meste av Norge. Treet er relativt langtlevende (50-150 år) og er hardført mot kjølige klima.</p> <p>I motsetning til mange planter trives blomsterkornell godt i skyggefulle steder. Det bør også gjerne være vindbeskyttet. Står treet i direkte sol, har det en tendens til å produsere flere frukter, men av mindre størrelse.</p> <p>En optimal vekstplass for blomsterkornell er under ett eller flere høyere løvfellende trær – som gir skygge og tilfører organisk materiale til jorden – omgitt av ytterligere vegetasjon i ulike lag. Dette bidrar til det fuktige, vindbeskyttede og halvskyggefulle miljøet som blomsterkornell trives best i. Treets klare blomstring kan dessuten lyse opp en ellers skyggefull "lindring". Blomsterkornell har lave stellkrav og gir store gjentakende høster hvert år.</p> <p>Av nevnte grunner er blomsterkornell et utmerket tre å ha i en matskog. Har du ikke et slikt sted på dyrkingsarealet ditt, fungerer en vekstplass med morgensol og ettermiddagsskygge også godt.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: skygge/halvskygge<br>Høyde: 2-3 m<br>Vekstsone: 1-3</p>

<p>Pekannøttetre i ulike størrelser:</p> <ul> <li>Høyde: 30-50 cm</li> <li>Høyde: 100-120 cm</li> </ul> <p>2 trær anbefales for god pollinering.</p> <p><em>Bilde tatt i januar, derfor vises ingen blader på treet.</em></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Pekannøttetre, Pekanhickory, Pekannøtt, Pekan<strong><br>Vitenskapelig navn:</strong><em> Carya illinoinensis<br></em><strong>Familie:</strong> Juglandaceae</p> <p><strong>Veksthistorie og bruk</strong><span>:</span></p> <p><span>Pekannøtten, med et innhold av antioksidanter høyere enn noen annen såkalt "tre-nøtt", er en av de mest populære nøttene på markedet. Pekannøttreet stammer fra Nord-Amerika, hvor USA og Mexico sammen står for over 90 % av den globale pekannøttproduksjonen. Nøtten ligner kontinentets valnøtt, men er mer avlang og har et glatt skall samt en helt annen aroma.</span></p> <p>Pekannøtten inneholder rikelige mengder mineraler som sink, magnesium, kalsium og jern samt omega-6-fettsyrer.</p> <p>Nøttene inneholder enumettede fettsyrer, og deres omtalte fordeler for god helse er mange.</p> <p>Pekannøtter kan for eksempel brukes til å lage et sprøtt lag på ovnsstekte fileter, fylle ovnsbakt paprika med, krydre en salat, strø over iskrem eller rett og slett spises som de er. En håndfull nøtter per dag anbefales som daglig inntak.</p> <h4> <strong>Dyrking</strong><span>:</span> </h4> <p>Pekannøttreet vokser i sitt naturlige miljø langs elve- og bekkekanter, hvor treet kan strekke røttene dypt ned i jorden. I sitt naturlige vekstområde blir pekannøtttrærne ofte etter hvert de høyeste og mest storvokste trærne i området. De kan bli opptil hele 300 år gamle.</p> <p>Trives best i solrike steder i lett sandholdig jord med god drenering. Plantes i dyp potte de første årene eller direkte i jorden. God plass for røttene til å strekke seg dypt er viktig for å skape et sterkt og friskt tre.</p> <p>Bland inn kompost eller stallgjødsel i det øverste jordlaget. Dekk basen av stammen med et slags dekke, for eksempel flis eller gressklipp, for å hindre ugress og dermed konkurranse for det nyplantede treet.</p> <p>Plant trær med minst 15 meters avstand for å gi plass til deres naturlige storvoksthet.</p> <p><span>Vann rikelig de første årene etter planting.</span></p> <p><span>Treet er høsteklar etter 3-8 år.</span></p> <p>Nøttene modnes sent på høsten. Høst når treet selv har latt nøttene falle til bakken.</p> <h4> <strong>Egenskaper</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Levetid: Flerårig</span><br><span>Vekststed: sol</span><br><span>Høyde: 20-40 m</span><br><span>Vekstområde: 1-6<br>Høsteklar: 3-8 år</span></p>

<p>Amerikansk Judastre: nåværende høyde 40-60 cm</p> <p><strong>Vanlig navn: </strong>Amerikansk Judastre, Kanadisk Judastre, Eastern Redbud<strong><br>Vitenskapelig navn: </strong><em>Cercis canadensis<br></em><strong>Familie:</strong> Erteblomstfamilien (Fabaceae)</p> <h4><strong>Veksthistorie &amp; bruk:</strong></h4> <p>Denne varianten av Judastre stammer fra Nord-Amerika. Da det amerikanske Judastreet ble oppdaget av spanjolene i andre halvdel av 1500-tallet, ble det sammenlignet med Judastreet fra middelhavsregionen (<em>Cercis siliquastrum</em>) som de allerede kjente til – det er også det treet vi vanligvis refererer til når vi sier Judastre her i Europa. De største forskjellene er at det amerikanske Judastreet har spisse blader og er noe mindre i voksen størrelse, samt er mer kuldeherdig – sammenlign <em>C. canadensis</em><em>'</em> USDA-sone 4-9 med <em>C.</em> <em>siliquastrum</em>'s USDA-sone 6-10. <em>C. canadensis</em> skal også være mer egnet for fuktige miljøer/jordarter enn mange andre arter i slekten.</p> <p>Blomstrer i mars-april med klart rosa blomster på bar stamme, også på treets hovedstamme, noe som ofte er svært iøynefallende. Blomstringen sies å være sterkt styrt av forrige vinters omfang. Etter harde vintre blomstrer Judastreet mer overflødig, etter mildere vintre mindre.</p> <p>Blomstene kan spises rå eller legges i eddik. De har en frisk syrlig smak og er rike på C-vitamin. Et spennende tilskudd til en salat.</p> <p>Uåpnede blomsterknopper kan også legges i eddik eller syltes på samme måte som <a rel="noopener noreferrer" href="https://tradgardsdags.nu/products/kapris-capparis-spinosa" title="Kapris (Capparis spinosa)" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>Kapris</strong></span></a>.</p> <p>Indianske stammer i Nord-Amerika dekket de modne frøkapslene med glødende kull for deretter å skrelle og spise de ristede frøene. Jeg antar at en moderne måte å gjøre dette på er å ganske enkelt skille frøene fra frøkapselen og riste frøene over komfyr eller i ovn for å gjøre dem klare til å spises. Noen kilder oppgir at de har bløtlagt og kokt frøene som linser, som også er en erteplante.</p> <p>Fruktene er proteinrike som andre planter i erteblomstfamilien (Fabaceae). Tørre frø inneholder ca. 25 % protein, 8 % fett og 3 % mineraler av ulike slag. For å være en uforedlet</p> <p> </p> <p>(og vill i Nord-Amerika) kilde til næring er dette ganske bra, næringsmessig konkurrerer den med både pekannøtt og valnøtt. Frøkapslene sitter igjen på treet lenge – de er tilgjengelige fra sensommeren og helt inn i vinteren – og anses som akseptable for konsum i denne perioden. Frøkapslene kan imidlertid noen ganger</p> <p> </p> <p>henge igjen helt til våren året etter, om de da er egnet til konsum eller ikke, oppgis ikke. Av nevnte grunner anses frøene fra <em>C. canadensis</em> som en nyttig kilde til overlevelsesmat.</p> <p>De unge, grønne og sprø frøkapslene kan spises som sukkererter – dampes, kokes eller wokes. De passer godt i en wok med for eksempel løk, hvitløk, paprika og bladgrønnsaker. Bladene kan også spises – yngre, sprø blader anbefales.</p> <p>Te laget på innerbarken har blitt brukt for å senke feber med mer. Kaldtrekking av røtter og indre bark har i gammel folkemedisin blitt brukt til å behandle blant annet kikhoste.</p> <p>Flittig til å tiltrekke pollinatorer med sin rikelige blomstring. Anses som et godt tre for honningbier.</p> <p>Treet har også mange andre bruksområder innen den nordamerikanske indianerkulturen. En historie om Judas og hvordan han ga treet sitt internasjonale navn er lett å finne for den som er interessert i lesning.</p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Selv om det amerikanske Judastreet anses som bedre egnet for fuktige marker enn andre arter i slekten, vokser det helst ikke i overdrevent våte jordarter med høyt leirinnhold. Det trives best i noe sandete leirjord.</p> <p>Vokser gjerne i solrikt leie, klarer seg også godt i lett skygge.</p> <p>Det amerikanske Judastreet er et hurtigvoksende tre som ofte blir opp til 80 år gammelt.</p> <p>Blomster kommer i mars-april på forrige års vekst.</p> <p>Det amerikanske Judastreet er en av de få artene i erteblomstfamilien som <span style="text-decoration: underline;"><em>ikke</em></span> fikserer nitrogen via røttene fra luftporer i jorden.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekstforhold: sol / lett skygge<br>Høyde: 6-10 m<br>Vekstsone: 1-4</p>

<p><strong>Yuzutre: nåværende høyde 10-20 cm</strong><span data-mce-fragment="1"></span></p> <p>Yuzu er selvbestøvende = kun 1 tre trengs for fruktdannelse</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Yuzu<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Citrus × junos</em><br><strong>Familie:</strong> Rutaceae</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>Yuzu er en sitrusfrukt med opprinnelse i Kina og Japan, kjent for sin unike smak og aroma som minner om en blanding av lime, sitron og mandarin. Skall og saft brukes i matlaging, desserter og drikker. Frukten er et must i japansk og koreansk matkunst og er verdsatt både fersk og som ingrediens i sauser og marinader.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Yuzu er en av de mest kuldetålende sitrusplantene og tåler temperaturer ned til cirka –10 til –15 °C. Kan dyrkes ute i de mildeste delene av landet, for eksempel Skåne, hvis planten vinterdekkes med jutevev eller lignende beskyttelse. I kaldere områder dyrkes den best i stor potte og overvintres frostfritt. Trives i solrikt, varmt leie i veldrenert, næringsrik jord.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter (på sikt)<br><strong>Vekstsone:</strong> 1 (ute i mildeste leier med vinterdekking) / dyrkes i potte og frostfritt om vinteren i øvrige områder</p>

<p data-mce-fragment="1"><strong>Turkisk trehasel: nåværende høyde 50-70 cm</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Turkisk hasel, Trehasel, Turhasel, Turkisk trehasel<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Corylus colurna<br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Bjørkefamilien</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Turkisk hasel er en treformet hasel med tykk stamme og pyramideformet krone. Den stammer fra Sørøst-Europa og Sørvest-Asia – treet vokser vilt i området fra Balkan, til nordlige Tyrkia, til nordlige Iran.</p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Det er et hurtigvoksende tre som tåler utsatte miljøer, for eksempel bymiljø. Turhaselen blir cirka 20-30 meter høy og får ofte en rett, gjennomgående stamme med mer eller mindre horisontale greiner.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Turkisk hasel får spiselige hasselnøtter som sitter inne i lodne kuler. Nøttene er mindre enn de på den vanligere haselen – <em>Corylus avellana –</em> men de har et tykkere skall, noe som gjør turhaselnøtten mer motstandsdyktig mot sultne skadedyr av ulike slag – for eksempel nøttevevere, fugler og ekorn – som ellers er et stort problem ved dyrking av vanlig hasel, <em>C. avellana</em>.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Turkisk hasel kan leve i over 200 år.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Turkisk hasel er et hurtigvoksende tre som tåler tørke, vind, varme og kulde når det har slått rot. Optimal plassering er likevel et sted med full sol og en fuktig, veldrenert jord. Den vokser også godt i tunge leirjorder og sandholdige jorder.</p> <p data-mce-fragment="1">Treet tåler vintertemperaturer ned til -25ºC.</p> <p data-mce-fragment="1">Nøttene modnes i oktober-november.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 20-30 m<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-5</p>

<p>Dverg-Mullbær Mojo Berry® 'Matsunaga': nåværende høyde 40-50 cm</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Dverg-Mullbær, Mojo Berry® <strong><br>Vitenskapelig navn:</strong><em> Morus rotundiloba<br></em><strong>Familie:</strong> Moraceae</p> <h4><strong>Plantehistorie og bruk:</strong></h4> <p class="p1">Mojo Berry® er en kortvokst mullbærsort som gir frukt både på eldre og nye greiner, noe som betyr at du kan plukke mullbær allerede det første året, i motsetning til de vanlige 5 eller 6 årene det tar for de fleste andre mullbær.</p> <p class="p1">Denne dvergformede, kompakte sorten når bare en høyde på cirka 1,5 m (sammenlignet med vanlige mullbær som kan bli opptil 6-8 m høye), noe som gjør den egnet for alle hager.</p> <p class="p1">I motsetning til andre sorter som kun produserer frukt i en 3-ukers periode mot slutten av sommeren, produserer Mojo Berry® bær over en svært lang periode, fra mai helt fram til september.</p> <p class="p1">Fruktene egner seg utmerket til syltetøy, kake eller andre retter.</p> <p>Mojo Berry® er vakker som solitærtre i potte på terrassen/uteplassen eller i en potte sammen med andre planter, og er også fin som hekkplante eller avgrensning.</p> <p><strong>Generelt om Mullbær:</strong></p> <p><span></span><span>Mullbærtrær er en av våre eldste kulturplanter. Det svarte mullbærtreet stammer, lik den hvite varianten, </span><a rel="noopener noreferrer" title="Hvitt mullbær (Morus alba)" href="https://tradgardsdags.nu/products/vitt-mullbar-morus-alba" target="_blank"><strong><span style="color: #4e991d;">Morus alba</span></strong></a><span>, fra Vest-Asia - men det svarte mullbærtreet kom til Europa noen hundre år før det hvite. De første funnene av kjennskap til det svarte mullbærtreet var allerede ca. 300 f.Kr. Muligens kan det være slik at Morus nigra stammer noe lenger mot sørvest (nærmere Europa) i Vest-Asia enn slektningen Morus alba, og at det er derfor Morus nigra også har litt dårligere hardførhet i kalde klima enn slektningen.</span></p> <p><span>Tradisjonelt ble det svarte mullbæret brukt til å lage vin og sminke - takket være sin høye konsentrasjon av antocyaniner som gir bæret sin dype mørke farge. Men bærene ble også dyrket for fersk konsum.</span></p> <p><span>I motsetning til det hvite mullbærtreets frukter som kan variere i farge, er det svarte mullbærtreets frukter alltid svarte ved modning. Det svarte mullbæret er også mer syrlig.</span></p> <p>Bærene er rike på antioksidanter og anses, likt te på mullbærblader, å kunne bidra til å balansere blodsukkernivået. Dette er takket være<span> </span><span>innholdet av stoffet MFE som stabiliserer blodsukkernivået og dermed demper kroppens søtsug. Derfor er mullbær et vanlig alternativ for de som ønsker å bli kvitt søtsuget.</span></p> <p>På grunn av bærenes uvanlig høye næringsinnhold anses mullbær, likt <a rel="noopener noreferrer" title="Goji (Lycium barbarum)" href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/gojibar-bocktorne-lycium-barbarum" target="_blank"><strong><span style="color: #4e991d;">gojibær</span></strong></a>, å være en såkalt "supermat".</p> <p>Utover mullbærvin kan man også lage saft og syltetøy av bærene.</p> <p>På bladene kan man brygge sunt te som historisk har blitt drukket i Kina og som på senere tid har begynt å bli populært i Asia igjen.</p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Mojo Berry® er hardfør ned til -10<span>°</span><span>C = dyrking på friland sone 1-2</span>. Om man vinterdekker treet med sauull eller lignende kan det klare seg ute på friland helt opp til sone 5. Alternativt dyrk i potte og sett i drivhus/bod over vinteren.</p> <p>Treet tåler å vokse i de fleste jordtyper, men trives best i løs, næringsrik jord. Tåler vindfulle kystklima, men optimal vekst oppnås i varme, vindskjermede steder.</p> <p>Passer godt som espalier-tre da greinene er lettbøyelige.</p> <p>Mullbærtrær passer også godt i skogshager da det er en populær vertsplante for mange organismer og gir gjentatte høster uten mye stell samt beskytter planter i nedre lag.</p> <p>Mullbær er selvbestøvende, noe som betyr at det kun trengs ett tre for å gi frukt.</p> <p>Beskjær om vinteren når treet er i dvale for å unngå at treet "blør" overdrevent, noe som ellers er en vanlig egenskap hos<span> </span>mullbærplanter.</p> <p>Bærene modnes kontinuerlig fra mai til september.</p> <p><strong></strong>Bærene høstes når fargen har gått fra rødt til kullsvart. Et tips er å plukke bærene med nål for å unngå at de klemmes i stykker mellom fingrene.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: rundt 150 cm<br>Vekstsone: 1-2 på friland, 1-5 med vinterdekking eller i drivhus</p>

<p data-mce-fragment="1">Kirsebærkornell: nåværende høyde 40-80 cm</p> <p class="p1"><span class="s1"><b>Vanlig navn</b>: Kirsebærkornell, Cornelian Cherry<br><b>Vitenskapelig navn</b>: <i>Cornus mas </i><br><b>Familie</b>: Kornellfamilien </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p class="p1"><span class="s1">Vi omtaler gjerne kirsebærkornellen som Europas (gulfargede) motstykke til Sakura – de japanske kirsebærtrærne, som også blomstrer på bar kvist. Som kirsebærtrærne får også kirsebærkornellen interessante, spiselige bær som kan brukes til mye.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Den naturlige utbredelsen av kirsebærkornell strekker seg fra sentrale og sørøstlige Europa til vestlige Asia rundt Kaukasus, men den har også med hell blitt plantet blant annet i Norge og Nord-Amerika.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Kirsebærkornellen brukes vanligvis for sin prydverdi tidlig på året. Med sin rikelige blomstring på bar kvist i mars-april er den et oppkvikkende syn før mye annet har sprunget ut. Dermed utgjør den også en verdifull tidlig kilde til nektar og pollen for pollinatorer. Blomstene er små og gule og sitter i klaser.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Av blomstene blir det </span></p> <p> </p> <p class="p1"><span class="s1">deretter olivformede røde bær som er spiselige. Disse modnes sent på sommeren eller tidlig på høsten. Frukten er hard, sur og bitter før den er moden, men mykner etter hvert som den blir søtere. En annen ledetråd for når frukten er spiseklar får man ved å se på bakken – når frukten begynner å falle har den søtnet. For enklere innhøsting kan man da riste grenene og plukke opp bærene som faller, siden ikke alle modnes samtidig.<span class="Apple-converted-space"> </span></span></p> <p class="p1"><span class="s1">Bærene, som beskrives å smake som tranebær/surkirsebær/plomme, kan brukes til å lage gelé, syltetøy, saft, fruktvin og som cocktailbær. Kärnene kan ristes, males og brukes som kaffesubstitutt, og umodne frukter kan legges inn og spises som erstatning for oliven. Kirsebærkornellen har lenge vært brukt i middelhavslandene og vestlige Asia nettopp for sine frukter og de medisinske egenskapene de sies å ha. Bærene inneholder mye C-vitamin og antioksidanten antocyanin som gir frukten dens farge.<span class="Apple-converted-space"> </span></span></p> <p class="p1"><span class="s1">Kirsebærkornellen er selvbestøvende, men avlingen kan bli rikere hvis flere planter settes sammen.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Det harde treverket fra kirsebærkornellen var høyt verdsatt hos de gamle romerne og grekerne til blant annet spyd og buer.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p class="p1"><span class="s1">Kirsebærkornellen trives best i full sol til halvskygge, men fungerer også godt på skyggefulle steder, selv om den da gir færre bær.<span class="Apple-converted-space"> </span></span></p> <p class="p1"><span class="s1">Hvis den får vokse fritt, blir den en bred og frodig busk. Det går også utmerket å stamme den opp til et lite tre, og kronen kan bli like bred som treet blir høyt. Fritt voksende blir den flerstammet, men det går like godt å velge å beholde og stamme opp en av stammene. Kirsebærkornell kan dessuten brukes som hekkplante da den tåler beskjæring godt.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Den har en opprett vekstform, men hvis grenene blir lange, kan spissene begynne å peke nedover.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Kirsebærkornellen foretrekker veldrenert, næringsrik jord og er ikke kresen på pH-verdi, selv om kalkholdig jord er særlig gunstig. Den <i> </i>er varmeelskende og tåler tørke når den har etablert seg.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Stammen er gråbrun, og barken på noe eldre planter flasser fint. Kirsebærkornellen er løvfellende, og høstfargen er vakkert brun-gul til rødbrun.</span></p> <p class="p1"><span class="s1"><b>Egenskaper</b>:<br><br>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol/halvskygge<br>Høyde: 3-6 m<br>Vekstsone: 1-4</span></p>

<p data-mce-fragment="1">Morbærtre av den rasktvoksende og hardføre sorten 'Mulle' (svarte bær) - nåværende høyde: 60-80 cm</p> <p data-mce-fragment="1">Bilde tatt om høsten, derfor gulnende blader</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Morbær 'Mulle' Svart Morbær, Svart Morbærtre<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Morus acidosa<br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Moraceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Generell informasjon om morbær:</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"></span><span data-mce-fragment="1">Morbærtrær er en av våre eldste kulturplanter. Det svarte morbærtreet stammer, som den hvite varianten, </span><a href="https://tradgardsdags.nu/products/vitt-mullbar-morus-alba" title="Vitt mullbär (Morus alba)" target="_blank" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/products/vitt-mullbar-morus-alba"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1" style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;">Morus alba</span></strong></a><span data-mce-fragment="1">, fra Vest-Asia - men det svarte morbærtreet kom til Europa noen hundre år før det hvite. De første funnene av kjennskap til det svarte morbærtreet var allerede ca. 300 f.Kr. Muligens kan det være slik at Morus nigra stammer noe lenger mot sørvest (nærmere Europa) i Vest-Asia enn slektningen Morus alba, og at det er derfor Morus nigra også har litt dårligere hardførhet i kalde klima enn slektningen.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Tradisjonelt ble det svarte morbæret brukt til å lage vin og sminke - takket være dets høye innhold av antocyaniner som gir bæret sin dype mørke farge. Men bærene ble også dyrket for fersk konsum.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">I motsetning til det hvite morbærtreets frukter som kan variere i farge, er det svarte morbærtreets frukter alltid svarte når de er modne. Det svarte morbæret er også mer syrlig.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Bærene er rike på antioksidanter og anses, som te laget på morbærblader, å kunne bidra til å balansere blodsukkernivået. Dette skyldes<span> </span><span data-mce-fragment="1">innholdet av stoffet MFE som stabiliserer blodsukkernivået og dermed demper kroppens søtsug. Derfor er morbær et vanlig alternativ for dem som ønsker å bli kvitt søtsuget.</span></p> <p data-mce-fragment="1">På grunn av bærenes uvanlig høye næringsinnhold anses morbær, som <a data-mce-fragment="1" href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/gojibar-bocktorne-lycium-barbarum" title="Goji (Lycium barbarum)" target="_blank" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/gojibar-bocktorne-lycium-barbarum"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1" style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;">gojibær</span></strong></a>, å være en såkalt "supermat".</p> <p data-mce-fragment="1">I tillegg til morbærvin kan man også lage saft og syltetøy av bærene.</p> <p data-mce-fragment="1">På bladene kan man brygge sunt te som historisk har blitt drukket i Kina og som i senere tid har begynt å bli populært i Asia igjen.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Tåler temperaturer ned til -25<span data-mce-fragment="1">°</span><span data-mce-fragment="1">C</span>. Treet tåler å vokse i de fleste jordtyper, men trives best i løs, næringsrik jord. Tåler vindfulle kystklima, men optimal vekst oppnås i varme, vindskjermede steder.</p> <p data-mce-fragment="1">Passer godt som espalier-tre da grenene er lettbøyelige.</p> <p data-mce-fragment="1">Morbærtrær passer også godt i skogshager da det er en populær vertsplante for mange organismer og gir gjentatte høster uten mye stell, samt beskytter planter i de nedre lagene.</p> <p data-mce-fragment="1">Morbær er selvbestøvende, noe som betyr at det kun trengs ett tre for å gi frukt.</p> <p data-mce-fragment="1">Beskjær om vinteren når treet er i dvale for å unngå at treet "blør" for mye, noe som ellers er en vanlig egenskap hos morbærplanter.</p> <p data-mce-fragment="1">Bærene modnes kontinuerlig fra midten av sommeren til tidlig høst.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"></strong>Bærene høstes når fargen har gått fra rødt til kullsvart. Et tips er å plukke bærene med nål for å unngå at de klemmes i stykker mellom fingrene.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 5-10 m<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-4</p>

<p><meta charset="utf-8"><strong>Ananasguava / Feijoa tre i ulike størrelser</strong></p> <p><strong>Høyde:</strong></p> <ul> <li><strong> 20–40 cm</strong></li> <li><strong>125-150 cm [KUN HENTING]</strong></li> </ul> <p><span>Ananasguava har hermafrodittiske blomster, men er ikke selvbestøvende, så <span style="text-decoration: underline;">to individer</span> trengs for fruktsetting - <span style="text-decoration: underline;">ikke nødvendigvis to forskjellige sorter,</span> selv om det anses å kunne forbedre fruktsettingen. </span><br><strong></strong></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Ananasguava, Feijoa<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <meta charset="utf-8"><em>Feijoa / </em><em>Acca sellowiana</em><br><strong>Familie:</strong> Myrtaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Ananasguava stammer fra Sør-Amerika og dyrkes for sine aromatiske, grønne frukter med søt smak som minner om ananas og jordbær. Fruktene spises ferske eller brukes til syltetøy, chutney og desserter. Også blomstene er spiselige og brukes til pynt eller som ingrediens i salater. Planten er verdsatt både for sine frukter og sitt dekorative sølvgrå bladverk.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Ananasguava trives i solrikt, beskyttet sted i veldrenert, næringsrik jord.</p> <p>I landets mildeste deler, som i sone 1, kan planten dyrkes på friland hele året om den vinterdekkes med for eksempel jutevev eller saueskinnsmatte. <meta charset="utf-8">Hos oss i Marieholm, sone 1, har vi overvintret en liten 40 cm ananasguava utendørs med hjelp av vinterdekking i form av jutesekk rundt planten. Den mistet noen blader, men overlevde og fortsatte å vokse frodig til våren med nye blader. </p> <p>Planten ble også overvintret i potte, innpakket med saueskinnsmatte - bedre resultat bør oppnås om man planter den rett i bakken og lar den overvintre slik.</p> <p><meta charset="utf-8">Store trær klarer seg sannsynligvis enda bedre.</p> <p>I uoppvarmet drivhus klarer de seg uten problemer og beholder bladene året rundt, også når det i perioder har vært innendørstemperaturer ned til -15<meta charset="utf-8">ºC.</p> <p>I kaldere deler av landet dyrkes den best i potte og vinterlagres frostfritt.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1 (friland med vinterdekking i mildeste deler) / dyrkes i potte i resten av landet</p>

<p><strong>Sichuanpepper i ulike størrelser:</strong></p> <ul> <li>Høyde: 35-40 cm</li> <li>Høyde: 60-90 cm</li> </ul> <p><strong>Vanlige navn:</strong> <meta charset="utf-8"><span>Sichuanpepper, Szechuanpepper, Kinesisk pepper, Kinesisk peppertre</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Zanthoxylum simulans</em><br><strong>Familie:</strong> Rutaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Sichuanpepper har vært dyrket i Asia i århundrer og er et viktig krydder i kinesisk matlaging. De røde frøkapslene gir en karakteristisk sitrusduft og en pirrende følelse på tungen. Også bladene kan brukes som krydder.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i veldrenert jord. Herdig i mildere deler av landet, ellers dyrkes den i potte og vinterlagres frostfritt. Tåler noe tørke når den er etablert.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 3–7 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–3</p>

<p>Ekte Kastanje:</p> <ul> <li>Høyde: 40-50 cm </li> <li>Høyde: 110-150 cm</li> <li>Høyde: 150-180 cm [KUN FOR HENTING]</li> </ul> <p>Ekte Kastanje er selvbestøvende - bare 1 tre trengs for fruktsetting.</p> <p class="p1"><b>Vanlig navn</b>: Ekte Kastanje, Spiselig Kastanje, Matkastanje<br><b style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Vitenskapelig navn</b><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">: </span><i style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Castanea sativa<br></i><b style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Familie</b><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">: Fagaceae</span></p> <p><strong>Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p>Ekte Kastanje har vært en del av Europas historie i flere tusen år. Fra romertiden begynte den å spre seg til de nordligere delene av Europa - ofte dyrket av munker i klosterhager.</p> <p>Det er de kastanjebrune, blanke nøttene som spises. Nøttene er næringsrike og har historisk sett til og med konkurrert med dagens vanligste kornslag. Det var da et mel laget av kastanjenøttene som ble brukt mye - mulig takket være nøttenes rike innhold av stivelse, noe som ellers er uvanlig blant nøtter.</p> <p>En mer moderne og utbredt måte å nyte nøttene på er å riste dem sammen med smør og salt, dette er vanlig både rundt Middelhavsområdet og i England (med eller uten smør). Ristede nøtter har en smak som minner om søtpotet.</p> <p>Treet har en vakker og majestetisk vekstform lik eik. Den ekte kastanjen vokser imidlertid raskere enn eik.</p> <p>I sitt naturlige miljø, nede i Sør-Europa, kan trærne leve i over 2000 år.</p> <h4> <strong>Dyrking</strong><span>:</span> </h4> <p>Trives best i varmt og vindbeskyttet le på solrik plass. La det vokse i veldrenert, moldrik jord. Bland gjerne inn gressklipp, kompost eller stallgjødsel i det øverste jordlaget.</p> <p>Trives i lett sur jord - optimalt pH-nivå er mellom 4,5-6.</p> <p>Trives ikke godt i særlig våte jorder.</p> <p><span>Vann rikelig de første årene etter planting.</span></p> <p><span>Treet gir vanligvis avling etter 3-5 år. Nøttene er vanligvis klare til innhøsting rundt september-oktober.</span></p> <h4> <strong>Egenskaper</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Flerårig</span><br><span>Vekststed: sol</span><br><span>Høyde: 20-35 m</span><br><span>Vekstområde: 1-2<br>Høstmoden: 3-5 år</span></p>

<p>Sitrontorn tre i ulike størrelser:</p> <ul> <li>Høyde: 20-30 cm </li> <li>Høyde: 80-100 cm </li> </ul> <p>Sitrontorn er selvbestøvende = kun 1 tre trengs for fruktsetting</p> <p><strong>Vanlige navn:</strong><span> Sitrontorn, Bitterappelsin, Hardfør appelsin, Trefingret appelsin, Japansk bitterappelsin, Karatachi</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Citrus trifoliata / Poncirus trifoliata<span><br></span></em><strong>Familie: </strong>Rutaceae<span> </span></p> <div class="column"> <h4><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></h4> <meta charset="utf-8"> <p>En av de få sitrusplantene som virkelig er hardføre i vårt klima. En uvanlig løvfellende sitrussort med trefingrede blader og lett dunete frukter. Stammer fra Nord-Kina.</p> <meta charset="utf-8"> <p>Enklest å bruke i hverdagen ved å presse saft fra fruktene - og eventuelt blande med vann for å lage en forfriskende drikk som skal være svært velsmakende. <em>Tips</em>: <em>riv av skallet på fruktene og kok i vann sammen med <a title="'Sweetleaf®' / Sweetleaf 30-50 cm (Rubus chingii var. suavissimus)" href="https://tradgardsdags.nu/en/collections/plantor/products/sweetleaf%C2%AE-hallon-30-50-cm-rubus-chingii-var-suavissimus"><strong><span style="color: #4e991d;">'Sweetleaf'</span></strong></a>-blader for å fjerne bitterheten, men samtidig ikke gå glipp av skallets rike smak, og tilsette litt sødme til drikken.</em></p> <p>Man kan også koke marmelade og gelé av fruktene - deres rike innhold av pektin gjør dette til et passende bruksområde. Smaken skal ligge et sted mellom lime og grapefrukt. </p> <p>Nysankede frukter inneholder ikke mye saft, men hvis man lar dem ligge ca. 2 uker etter høsting øker andelen saft til ca. 20%. Fruktene er rike på vitamin C. </p> <p>Fruktskall brukes som smakstilsetning, tørket eller ferskt. Også hele frukten kan skjæres i biter og tørkes for å brukes som smakstilsetning. Yngre blader er spiselige.</p> <p>Tornene og barken har historisk blitt brukt for å lindre tannverk (Duke. J. A. and Ayensu. E. S.). Bark fra stammen brukes mot mageplager som oppblåsthet med mer. </p> <p>Et tre/en busk kan gi opptil 14 kg frukt.</p> <p>Hele planten, men særlig blomstene, er svært aromatiske. Blomstrer velduftende i april-mai. Vakkert løvverk om høsten. Iøynefallende vakker om vinteren med sine gule frukter på bar stamme.</p> <p>Brukes som rotstokk for andre sitrusarter - tilfører ekstra 3ºC i hardførhet til den podede planten (Natural Food Institute).</p> <p>Sitrontorn krysses flittig med andre sitrusarter, derfor er den en god foreldreplante i foredlingsarbeid hvis man ønsker å utvikle nye hardføre sitrussorter. <em>Citrange</em> er for eksempel en type hardfør appelsin som er utviklet ved å krysse Sitrontorn med en "vanlig" appelsin.</p> <p>Utover å bidra med hardførhet i foredlingsprogram kan Sitrontorn brukes til å overføre blant annet: god sykdomsresistens, toleranse for mer næringsfattige jordarter og lavtvoksende egenskaper.  </p> <p>De skarpe tornene og den buskete vekstformen gjør den meget egnet som avgrensende hekk.</p> <div class="page" title="Side 2"> <div class="section"> <div class="layoutArea"> <div class="column"> <h4> <strong>Dyrking:</strong> </h4> <p>Lett å dyrke. Tolererer mange ulike jordtyper. Best trives Sitrontorn i en veldrenert, næringsrik, fuktig og lett sandholdig jord.</p> <p>Plasser i sol til halvskygge. Sitrontorn er en sitrusplante som vokser og produserer godt med frukt også som undervegetasjon som er skyggelagt deler av dagen.</p> <p>Hardfør ned til -15ºC. Planter har blitt rapportert å tåle kortere perioder med temperaturer ned til -30ºC uten skade. </p> <p>Sitrontorn har ofte en levetid på ca. 25 år. Ganske kortlivet med andre ord - med fordelen at den begynner å bære frukt tidligere enn andre sorter samt at den produserer rikelig med fruktbare frø for å drive opp neste generasjons planter i tide.</p> <p>Begynner å sette frukt i løpet av 3-5 år.</p> <h4>Egenskaper:</h4> <p>Livslengde: Flerårig<br>Vekststed: sol/halvskygge<br>Høyde: 2-5 meter<br>Vekstsone: 1-2, opp til sone 5 i veksthus</p> </div> </div> </div> </div> </div>

<p data-mce-fragment="1">Morbær 'Full Seasons': nåværende høyde 70-120 cm</p> <p data-mce-fragment="1">Plantene bar frukt i juni og setter nå bær i en andre omgang (skrevet 24/9-24)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Morbær, Hvitt morbær<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Morus alba<br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Moraceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p class="p1">'Full Seasons' er en sort som gir rikelig med store, nesten oppsvulmede, saftige frukter. Bærene høstes når de er svartfarget.</p> <p class="p1">Noe mer kortvokst enn villvariantene: blir rundt 4-5 meter. Samme gode hardførhet. </p> <p data-mce-fragment="1">Info om morbær generelt:</p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"></span><span data-mce-fragment="1">Morbærtrær er en av våre eldste kulturvekster. Det svarte morbærtreet stammer, lik den hvite varianten, </span><a href="https://tradgardsdags.nu/products/vitt-mullbar-morus-alba" title="Hvitt morbær (Morus alba)" rel="noopener noreferrer" target="_blank"><strong data-mce-fragment="1"><span style="color: #4e991d;" data-mce-fragment="1">Morus alba</span></strong></a><span data-mce-fragment="1">, fra Vest-Asia - men det svarte morbærtreet kom til Europa noen hundre år før det hvite. De første funnene av kjennskap til det svarte morbærtreet var allerede ca. 300 f.Kr. Muligens kan det være slik at Morus nigra stammer noe lenger mot sørvest (nærmere Europa) i Vest-Asia enn slektningen Morus alba, og at det er derfor Morus nigra også har litt dårligere hardførhet i kalde klima enn slektningen.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Tradisjonelt ble det svarte morbæret brukt til å lage vin og sminke - takket være sin høye konsentrasjon av antocyaniner som gir bæret sin dype mørke farge. Men bærene ble også dyrket for fersk konsum. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">I motsetning til det hvite morbærtreets frukter som kan variere i farge, er det svarte morbærtreets frukter alltid svarte ved modning. Det svarte morbæret er også mer syrlig.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Bærene er rike på antioksidanter og anses, likt te på morbærblader, å kunne bidra til å balansere blodsukkernivået. Dette er takket være<span> </span><span data-mce-fragment="1">innholdet av stoffet MFE som stabiliserer blodsukkernivået og dermed demper kroppens søtsug. Derfor er morbær et vanlig alternativ for de som ønsker å bli kvitt søtsuget. </span></p> <p data-mce-fragment="1">På grunn av bærenes uvanlig høye næringsinnhold anses morbær, lik <a href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/gojibar-bocktorne-lycium-barbarum" title="Goji (Lycium barbarum)" data-mce-fragment="1" rel="noopener noreferrer" target="_blank"><strong data-mce-fragment="1"><span style="color: #4e991d;" data-mce-fragment="1">gojibæret</span></strong></a>, å være en såkalt "supermat".</p> <p data-mce-fragment="1">I tillegg til morbærvin kan man også lage saft og syltetøy av bærene.</p> <p data-mce-fragment="1">På bladene kan man brygge sunt te som historisk har blitt drukket i Kina og som i senere tid har begynt å bli populært i Asia igjen. </p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Mojo Berry® er hardfør ned til -10<span data-mce-fragment="1">°</span><span data-mce-fragment="1">C = dyrking på friland sone 1-2</span>. Om man vinterdekker treet med sauull eller lignende kan det klare seg ute på friland helt opp til sone 5. Alternativt dyrk i potte og sett i drivhus/bod over vinteren.</p> <p data-mce-fragment="1">Treet tåler å vokse i de fleste jordtyper, men trives best i løs, næringsrik jord. Tåler vindfulle kystklima, men optimal vekst oppnås i varme, vindskjermede steder.</p> <p data-mce-fragment="1">Passer godt som espalier tre da grenene er<span data-mce-fragment="1"> </span>lettbøyelige.</p> <p data-mce-fragment="1">Morbærtrær passer også godt i skogshager da det er en populær vertsplante for mange organismer og gir gjentatte høster uten mye stell samt beskytter planter i nedre lag.</p> <p data-mce-fragment="1">Morbær er selvbestøvende, noe som betyr at det kun trengs ett tre for å gi frukt.</p> <p data-mce-fragment="1">Beskjær om vinteren når treet er i dvale for å unngå at treet "blør" overdrevent, noe som ellers er en vanlig egenskap hos<span data-mce-fragment="1"> </span>morbærplanter. </p> <p data-mce-fragment="1">Bærene modnes kontinuerlig fra mai til september.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"></strong>Bærene høstes når fargen har gått fra rødt til kullsvart. Et tips er å plukke bærene med nål for å unngå at de klemmes i stykker mellom fingrene.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1>Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Årsvokst: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 4-5 m<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-4</p>

<p data-mce-fragment="1">1 stk tre Prakttamarisk - nåværende høyde: <br></p> <ul> <li data-mce-fragment="1">Høyde: 80-100 cm, Potte: C2</li> <li data-mce-fragment="1">Høyde: 90-110 cm, Potte: C4</li> </ul> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Prakttamarisk, Saltceder<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Tamarix tetrandra<br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Tamaricaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p>Prakttamarisken er et iøynefallende tre med lange bøyelige greiner som fylles av dusker med lysrosa blomster, på bar kvist, sent på våren. Blomstene går deretter over til olivengrønne små, skjellaktige blader. </p> <p>Prakttamarisken er kjent for sin evne til å ta opp og konsentrere salter i sine plantedeler. Dette er nyttig der man har utløp for gråvann. Gråvann er vannet som kommer ut når vi renser brukt vann fra våre kjøkken og bad – for eksempel oppvaskmaskiner, vaskemaskiner, dusjer osv. Når dette vannet renses, er det ofte igjen ulike salter som følger med ut i avløpet. Det er i disse utløpene man planter vekster som Prakttamarisken, som ser ut til å være en av de mest effektive plantene til å ta opp salt fra jorden den vokser i. Manglende evne til å ta opp overskuddssalter i jorden kan føre til problemer for omkringliggende planter, da det påvirker deres naturlige vannopptak gjennom osmose.</p> <p><meta charset="utf-8">Du kan også dyrke Prakttamarisken som en busk. Hvis du ikke former den som et tre gjennom beskjæring, oppnår den vanligvis av seg selv strukturen til en busk.</p> <p>Passer godt til å dyrkes i blandet hekk da den skaper et iøynefallende inntrykk med sine klare, lysrosa nyanser som løfter hele hekken.</p> <p>Greinene brukes til å flette kurver.</p> <p>Flittig til å tiltrekke pollinatorer.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p>Trives best i åpent, solrikt leie i en veldrenert jord. Gjerne moldrik og lett sandholdig. Tåler de fleste jordtyper. Misliker grunne og kalkrike jordarter.</p> <p><meta charset="utf-8">Tåler kystklima.</p> <p>Blomstrer på bar kvist sent på våren – blomstene erstattes deretter med små olivengrønne blader. </p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 2-4 m<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-3</p>

<p><strong>Brødgran i ulike størrelser:</strong></p> <ul> <li>Høyde: 25-30 cm i C3 potte</li> <li>Høyde: 70-80 cm i C10 potte <strong>&lt;- KUN HENTING I BUTIKK</strong> </li> </ul> <p><strong>Vanlig navn</strong><span>: Brødgran, Apetre</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: <em>Araucaria araucana</em></span><br><strong>Familie</strong><span>: <meta charset="utf-8"> <span>Araucariaceae</span></span><br><br><strong> </strong></p> <h4><strong>Veksthistorie og bruk</strong></h4> <p>Brødgranen, også kalt Apetre, er et hardført bartre fra Andesfjellenes skråninger i Chile og Argentina, og er kjent for sine karakteristiske taggete greiner. Den dyrkes som oftest som prydtre, men er også verdsatt for sine store, spiselige pinjekjerner.</p> <p>Pinjekjernene blir så store som 2-4 cm og har tradisjonelt blitt ristet eller kokt. De er <meta charset="utf-8">utmerkede til baking, matretter og som mettende mellommåltid.</p> <p>Brødgranen når nøtteproduserende alder etter 40-50 år, og som regel trenger man et hann- og et hunn-tre, men enkelte eksemplarer er tvekjønnede: har både hann- og hunnblomster.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt, skjermet sted med veldrenert jord. Tåler kalde vintre, men er følsom for vårfrost i unge år. Vokser sakte.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong><strong>Levetid:</strong> </strong>Flerårig<strong><br><strong>Vekststed:</strong> </strong>Sol<strong><br><strong>Høyde:</strong> </strong>10–40 meter<strong><br><strong>Vekstsone:</strong> </strong>1–2</p>