Andre lag - Frøplanter

<p data-mce-fragment="1">1 stk <meta charset="utf-8">Persisk Silketre: 2 år gammelt - nåværende høyde 40-60 cm</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Trivialnavn:</strong> Silketre, Persisk Silketre, Pink Silk Tree, Tree of Happiness, Mimosa <strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong> <em data-mce-fragment="1">Albizia julibrissin<br data-mce-fragment="1"></em> <strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Fabaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</strong></p> <p>Silketreet er et slående tre hvis opprinnelse kan spores til området rundt Iran og Aserbajdsjan gjennom Kina, til Korea. Treet er preget av sine luftige, knallrosa blomster som ligner en silkeaktig fjærkrone. Dens skjønnhet har gjort det til et verdsatt tre over hele verden.</p> <p>Silketreet har også blitt brukt for sine spiselige og medisinske egenskaper i århundrer. Unge blader spises som en grønnsak - kokt eller dampet. De beskrives som å ha en aromatisk smak. Til og med blomster kokes for konsum. En historisk kjent kjøkkenplante i sine hjemtrakter.</p> <p><meta charset="utf-8"> Plantens bark, blader og blomster og blomsterknopper brukes til å lage te og ekstrakter med kjente helsemessige fordeler. Blomster høstes ved åpning og barken høstes om våren eller sensommeren for å tørkes for senere konsum.</p> <p>Te laget av blomster sies å ha en delikat, søt smak og lindre stress, spenninger og til og med mindre depresjon. Det er nok en av grunnene til at treet også kalles «Lykkens tre». Vennligst avgjør selv om dette er riktig for deg.</p> <p>Du kan også lage gel fra nylig blomstrede blomster.</p> <p>I tradisjonell asiatisk medisin har den blitt brukt blant annet for å roe nerver og som et mildt beroligende middel mot søvnforstyrrelser.</p> <p>Blomster har blitt observert å være effektive for å tiltrekke bier og sommerfugler (så vel som kolibrier i Amerika).<br><meta charset="utf-8"></p> <p>Dette treet, som andre planter i ertefamilien (Fabaceae), samarbeider med jordbakterier som binder nitrogen fra luften og fester det til treets røtter. På denne måten tilføres plantestedet rundt omkring med nitrogen som ellers ville vært utilgjengelig for vegetasjonen - derfor kaller vi planter som har slikt samarbeid for nettopp <em>Jordforbedrer</em> .</p> <p data-mce-fragment="1">Treverket brukes også til å lage møbler.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Kultur:</strong></p> <p>Silketreet kan dyrkes utendørs på de mer gunstige stedene i Sverige (omtrent fra Uppsala og sørover i henhold til plantesoner).<meta charset="utf-8"> Treet må imidlertid være hardfør ned til -25<meta charset="utf-8"> <span data-mce-fragment="1">°C, så geografisk plassering er like ofte tvetydig og suksess avhenger i stor grad av den faktiske anleggsplasseringen.</span> <span data-mce-fragment="1">T</span> trives best på varme og solrike steder - en god plass ligger lunt mot sørvegg.</p> <p>Unge skudd kan være følsomme for kulde og frost. Beskytt treet om vinteren dersom du dyrker utendørs, for eksempel med halm rundt underlaget og vindbeskyttelse i form av fiberduk festet til staker rundt treet hvis det står i utsatt posisjon. Dette må nok bare gjøres den første vinteren etter innkjøp av disse 2 år gamle trærne.</p> <p><meta charset="utf-8"> <span data-mce-fragment="1">Silketreet kan ellers</span> dyrkes i en potte som er fredet over vinteren.</p> <p><meta charset="utf-8"> Silketreet er et hurtigvoksende tre med relativt lavt vannbehov som kan stå i direkte sol. Treet foretrekker godt drenert jord og moderat vanning. Nærmere bestemt: Vann mye og sjelden for å oppmuntre til høyere vekst. Ganske tørketolerant.</p> <p>Motstandsdyktig mot beskjæring. Kan formes til å vokse inntil for eksempel en husvegg. Beskjæring gjøres på senvinteren eller tidlig på våren.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Alder: Flerårig<br data-mce-fragment="1"> Planteposisjon: sol<br data-mce-fragment="1"> Høyde: 5-7 m<br data-mce-fragment="1"> Vekstsone: 1-4</p>

<p>1. amerikanske Judas-tre: 2 år gammelt - nåværende høyde 100-120 cm<br><br> MERK: Trærne i sesong 2024 er nå større og sterkere enn på bildet (tatt i sesong 2023)</p> <p><strong>Trivialnavn:</strong> Amerikansk Judas Tree, Canadisk Judas Tree, Eastern Redbud <strong><br>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Cercis canadensis<br></em> <strong>Familie:</strong> Fabaceae</p> <p><strong>Plantehistorie og bruk:</strong></p> <p>Denne varianten av Judas-treet stammer fra Nord-Amerika. Da det amerikanske Judas-treet ble oppdaget av spanjolene i andre halvdel av 1500-tallet, ble det sammenlignet med Judas-treet fra<meta charset="utf-8"> middelhavsregionen ( <em>Cercis siliquastrum</em> ) som de allerede kjente - det er også det treet vi oftest refererer til når vi sier Judas tre her i den europeiske regionen. De viktigste forskjellene er at det amerikanske Judas-treet har spisse blader og er litt mindre i voksenstørrelse og er mer kaldbestandig - sammenlign <meta charset="utf-8"><em data-mce-fragment="1">C. canadensis</em> <em>'</em> USDA soner 4-9 med<meta charset="utf-8"> <em data-mce-fragment="1">C.</em> <em>siliquastrum</em> sine USDA-soner 6-10. <em data-mce-fragment="1">C. canadensis</em><em data-mce-fragment="1">&nbsp;</em>bør også være mer<em data-mce-fragment="1">&nbsp;</em>egnet for fuktige miljøer/jordsmonn enn mange andre arter i slekten.</p> <p>Blomstrer i mars-april med knallrosa blomster på den nakne stammen, deretter også på treets hovedstamme, som ofte er veldig iøynefallende. Blomstring sies å være sterkt kontrollert av omfanget av forrige vinter. Etter harde vintre blomstrer Judastreet kraftigere, etter mildere vintre mindre.</p> <p>Blomstene kan spises rå eller syltet. De har en forfriskende syrlig smak og er rike på vitamin C. Spennende tillegg til en salat.</p> <p>Uåpnede blomsterknopper kan også syltes eller settes i som <a title="Kapers (Capparis spinosa)" href="https://tradgardsdags.nu/products/kapris-capparis-spinosa" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>kapers</strong></span></a> .</p> <p>Indianerstammer i Nord-Amerika dekket de modne frøbelgene med glødende kull, deretter skrellet og spiste de brente frøene. Jeg antar at en moderne måte å gjøre dette på er ganske enkelt å skille frøene fra poden og steke frøene over komfyren eller i ovnen for å gjøre dem klare til å spises. Noen kilder hevder å ha bløtlagt og kokt frøene som linser, som også er en erteplante.</p> <p>Fruktene er rike på protein som andre planter i ertefamilien (Fabaceae). Tørre frø inneholder ca 25 % protein, 8 % fett og 3 % mineraler av ulike slag. Å være en uraffinert <meta charset="utf-8">(og vill i Nord-Amerika) ernæringskilde dette er ganske bra, ernæringsmessig konkurrerer det med både pecan og valnøtt. Frøbelgene forblir på treet lenge - de er tilgjengelige fra sensommeren til vinteren - og anses som akseptable for konsum i denne perioden. Imidlertid kan frøbelgene noen ganger bli funnet<meta charset="utf-8"> gjenstår til våren påfølgende år, om de da er egnet til konsum eller ikke opplyses ikke. Av de nevnte grunnene anses frøene til C. canadensis som en nyttig kilde til overlevelsesmat.</p> <p>De unge, grønne og sprø frøbelgene kan spises som sukkererter - damp dem, kok dem eller rør dem. De passer godt i en wok med for eksempel løk, hvitløk, paprika og bladgrønnsaker. Bladene kan også spises - yngre, sprø blader anbefales.</p> <p>Te laget av den indre barken har blitt brukt for å redusere feber osv. Kaldbrygging av røtter og indre bark har blitt brukt i gammel folkemedisin for å behandle kikhoste.<br></p> <p>Flittig til å tiltrekke seg pollinatorer med sin rikelig blomstring. Regnes som et godt tre for honningbier.</p> <p>Treet har også mange andre bruksområder innenfor nordamerikansk indisk kultur. En historie om Judas og hvordan han ga treet sitt internasjonale navn er lett å finne for de som er interessert i å lese.</p> <p><strong>Kultur:</strong></p> <p>Selv om det amerikanske Judas-treet anses som bedre egnet til fuktig jord enn andre arter i slekten, foretrekker det å ikke vokse i altfor våt jord med høyt leireinnhold. Den trives best i litt sandere leirjord.</p> <p>Liker å vokse i en solrik posisjon, klarer seg også godt i lett skygge.</p> <p>Det amerikanske Judas-treet er et raskt voksende tre som ofte blir opptil 80 år gammelt.</p> <p>Blomster vises i mars-april på forrige års vekst.</p> <p>Det amerikanske Judas-treet er en av få arter i ertefamilien som <span style="text-decoration: underline;"><em>ikke</em></span> fikserer nitrogen via røttene fra luftporene i jorda.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Alder: Flerårig<br> Planteposisjon: sol / lett skygge<br> Høyde: 6-10 m<br> Vekstsone: 1-4</p>

<p data-mce-fragment="1">Vårkornell: 3 år gammel - nåværende høyde 50-70 cm</p> <p class="p1"><span class="s1"><strong>Trivialnavn :</strong>&nbsp;Cornelian Cherry<br> <b>Vitenskapelig navn</b> : <i>Cornus mas</i><br> <b>Familie</b> : Cornaceae</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</strong></p> <p class="p1"><span class="s1">Vi omtaler gjerne kirsebærkornellen som Europas (gulfargede) motstykke til Sakura – de japanske kirsebærtrærne, som også blomstrer på bare greiner. I likhet med kirsebærtrærne gir kirsebærkornellen også interessante, spiselige bær som kan brukes til mange ting.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Den naturlige utbredelsen av kirsebærkornell strekker seg fra Sentral- og Sørøst-Europa til Vest-Asia rundt Kaukasus, men den har også blitt plantet med hell i blant annet Sverige og Nord-Amerika.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Kirsebærkornellen brukes vanligvis for sin prydverdi tidlig på året. Med sin rikelige blomstring på bare kvister i mars-april er den et oppkvikkende syn før mye annet har rukket å dukke opp. Som sådan gir det også en verdifull tidlig kilde til nektar og pollen for pollinatorer. Blomstene er små og gule og sitter i klaser.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Fra blomstene blir det<meta charset="utf-8"> deretter olivenformede røde bær som er spiselige. Disse modnes på sensommeren eller tidlig høst. Frukten er hard, syrlig og snerpende før den er moden, men mykner etter hvert som den blir søtere. En annen guide til når frukten er moden er å se på bakken – når frukten begynner å falle, har den blitt søtet. For lettere høsting kan du riste grenene og deretter plukke opp bærene som faller, dette fordi de ikke alle modnes samtidig.<span class="Apple-converted-space">&nbsp;</span></span></p> <p class="p1"><span class="s1">Bærene beskrevet som tranebær/surkirsebær/plommesmak kan brukes til å lage gelé, syltetøy, juice, fruktvin og som cocktailbær. Kjernene kan brennes, males og deretter brukes som kaffeerstatning og umodne frukter kan legges i og spises som erstatning for oliven. Kirsebærkornellen har lenge vært brukt i middelhavsland og Vest-Asia nettopp på grunn av fruktene og de medisinske egenskapene de antas å ha. Bærene inneholder et høyt innhold av vitamin C og antioksidanten antocyanin, som gir frukten fargen.<span class="Apple-converted-space">&nbsp;</span></span></p> <p class="p1"><span class="s1">Kirsebærkornellen er selvbestøvende, men innhøstingen kan bli rikere dersom flere individer plantes sammen.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Kultur:</strong></p> <p class="p1"><span class="s1">Kirsebærkornellen trives best i full sol til halvskygge, men fungerer også godt på mer skyggefulle steder, men setter da færre bær.<span class="Apple-converted-space">&nbsp;</span></span></p> <p class="p1"><span class="s1">Hvis den får vokse fritt, blir den en bred og busket busk. Det er også fullt mulig å stamme den inn i et lite tre og kronen kan være like bred som treet kan være høyt. Frittvoksende blir den flerstammet, men det er like greit å velge å beholde og stamme en av stilkene. Kirsebærkornell kan også brukes som hekkplante da den reagerer godt på beskjæring.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Har en oppreist vekstvane, men hvis greinene blir lange kan tuppene begynne å peke nedover.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Kirsebærkornellen foretrekker godt drenert, næringsrik jord og er ikke kresen med hensyn til pH, selv om kalkholdig jord er spesielt gunstig. De<i> </i>er begunstiget av varme og tåler tørke når den først har etablert seg.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Stammen er gråbrun og barken på litt eldre individer flaker fint. Kirsebærkornellen er løvfellende og høstfargen er vakker brungul til rødbrun.</span></p> <p class="p1"><span class="s1"><b>Egenskaper</b>:<br><br> Alder: Flerårig<br> Planteposisjon: sol/delskygge<br> Høyde: 3-6 m<br> Vekstsone: 1-4</span></p>

<p data-mce-fragment="1">1. tre Blomsterkornell: 3 år gammel - nåværende høyde 80-120 cm</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Trivialnavn:</strong> Dogwood <strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong> <em data-mce-fragment="1">Cornus kousa<br data-mce-fragment="1"></em> <strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Cornaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Kornel er en tettvokst liten busk som stammer fra Nordøst-Asia. Om våren produserer den mange lyse hvite blomster som lyser opp skyggefulle områder i hagen. På slutten av sommeren danner treet særegne roserøde spiselige frukter på 2-3 cm i diameter.</p> <p data-mce-fragment="1">Disse fruktene kan brukes til å lage syltetøy eller bake en pai. I Asia lages juice av dem og gjæres til vin.</p> <p data-mce-fragment="1">Barken på tykkere stilker flaker og skaper et vakkert mønster av varierte farger.</p> <p data-mce-fragment="1">Selv bladene på treet får en vakker knallrød/oransje farge om høsten.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Kultur:</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"> Blomsterkornell er et løvtre som trives i det meste av Sverige. Treet har relativt lang levetid (50-150 år) og er hardfør mot kaldt klima.</p> <p data-mce-fragment="1">I motsetning til mange planter, trives dogwood godt på skyggefulle steder. Den bør også helst være beskyttet mot vinden. Hvis treet er i direkte sol, har treet en tendens til å produsere mer frukt, men av mindre størrelse.</p> <p data-mce-fragment="1">Et optimalt voksested for blomsten kornel er under ett eller flere høye løvtrær - som gir skygge og tilfører organisk materiale til jorda - omgitt av ekstra vegetasjon i forskjellige lag. Dette bidrar til det fuktige, vindskjermede og halvskyggefulle miljøet som blomsterkornellen vokser best i Treets lysende oppblomstring kan også lyse opp en ellers skyggefull "lund". Blomsterkornellen har lave vedlikeholdskrav og gir store gjentakende høstinger hvert år.<br></p> <p data-mce-fragment="1">Av grunnene nevnt ovenfor er blomsten kornel et utmerket tre å ha i en skogshage. Hvis du ikke har en slik plass på dyrkingsarealet ditt, fungerer også et vokseområde med morgensol og ettermiddagsskygge.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Alder: Flerårig<br data-mce-fragment="1"> Planteposisjon: skygge/halvskygge<br data-mce-fragment="1"> Høyde: 1-3 m<br data-mce-fragment="1"> Vekstsone: 1-3</p>

<p data-mce-fragment="1"> 1. tre Mulberry 'Full Seasons': nåværende høyde 50-80 cm <meta charset="utf-8"><strong></strong></p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8"> Plantene bar frukt i juni og setter nå bær i andre omgang (skrevet 24/9-24)<br></p> <p data-mce-fragment="1"> <strong data-mce-fragment="1">Vanlige navn:</strong> Mulberry, White Mulberry <strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong> <em data-mce-fragment="1">Morus alba<br data-mce-fragment="1"></em> <strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Moraceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</strong></p> <p class="p1"> 'Full Seasons' er en variant som setter rikelig med store, nesten hovne, saftige frukter. Bærene høstes når de er svarte i fargen.<meta charset="utf-8"> Litt kortere enn de ville variantene: vokser til rundt 4-5 meter. Den samme gode hardheten.</p> <p data-mce-fragment="1"> Info Mulberries generelt:</p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"></span><span data-mce-fragment="1">Morbærtrær er en av våre eldste kulturplanter. Det svarte morbærtreet, i likhet med den hvite sorten,</span> <a href="https://tradgardsdags.nu/products/vitt-mullbar-morus-alba" title="Hvit morbær (Morus alba)" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/products/vitt-mullbar-morus-alba" target="_blank"><strong data-mce-fragment="1"><span style="color: #4e991d;" data-mce-fragment="1" data-mce-style="color: #4e991d;">Morus alba</span></strong></a> <span data-mce-fragment="1">, stammer fra Vest-Asia – derimot kom det svarte morbærtreet til Europa et par hundre år før det hvite. De første funnene av kunnskap om det svarte morbærtreet var allerede rundt 300 f.Kr. Det kan muligens være at Morus nigra har sin opprinnelse noe lenger sør-vest (nærmere Europa) i Vest-Asia enn sin slektning Morus alba, og at det er derfor Morus nigra også har en litt dårligere hardførhet i kaldt klima enn sin slektning.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Tradisjonelt ble den sorte morbæren brukt til å lage vin og sminke – takket være dens høye konsentrasjon av antocyaniner som gir bæret dens dype mørke farge. Men bærene ble også dyrket for ferskt konsum.</span></p> <p data-mce-fragment="1"> <span data-mce-fragment="1">I motsetning til fruktene til det hvite morbærtreet som kan variere i farge, er fruktene til det svarte morbærtreet alltid svarte når de er modne. Den svarte morbæren er også mer syrlig.</span></p> <p data-mce-fragment="1"> Bærene er rike på antioksidanter og, i likhet med morbærbladte, antas det å bidra til å balansere blodsukkernivået. Dette er takket være<span> </span><span data-mce-fragment="1">innhold av stoffet MFE, som stabiliserer blodsukkernivået og dermed undertrykker kroppens søtsukker. Derfor er morbær en vanlig erstatning for de som vil kvitte seg med søtsuget.</span></p> <p data-mce-fragment="1">På grunn av bærets uvanlig høye næringsinnhold regnes morbær, i likhet med <a href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/gojibar-bocktorne-lycium-barbarum" title="Goji (Lycium barbarum)" data-mce-fragment="1" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/gojibar-bocktorne-lycium-barbarum" target="_blank"><strong data-mce-fragment="1"><span style="color: #4e991d;" data-mce-fragment="1" data-mce-style="color: #4e991d;">gojibæret</span></strong></a> , som en såkalt "supermat".</p> <p data-mce-fragment="1"> I tillegg til morbærvin kan du også lage saft og syltetøy av bærene.</p> <p data-mce-fragment="1"> Bladene kan brukes til å brygge sunn te som historisk har blitt drukket i Kina og nylig har begynt å bli populær igjen i Asia.</p> <p data-mce-fragment="1"> <strong data-mce-fragment="1">Kultur:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Mojo Berry® er hardfør ned til -10 <span data-mce-fragment="1">°</span> <span data-mce-fragment="1">C = dyrking i utmarkssone 1-2</span> . Vinterdekker du treet med saueull eller lignende, kan det overleve utendørs opp til sone 5. Alternativt dyrke i potte og sette i drivhus/lager over vinteren.</p> <p data-mce-fragment="1"> Treet kan vokse i de fleste jordarter, men trives best i løs, næringsrik jord. Hardfør i vindfulle kystklima, men optimal vekst gis på varme, vindskjermede steder.</p> <p data-mce-fragment="1"> Passer godt som espalier som grenene er<span data-mce-fragment="1"> </span>lett bøyelig.</p> <p data-mce-fragment="1"> Morbærtrær egner seg også godt i skoghager da de er en populær vertsplante for mange organismer og gir tilbakevendende avlinger uten stort vedlikehold og beskytter planter i lavere lag.</p> <p data-mce-fragment="1"> Morbær er selvfruktbare, noe som betyr at det bare trengs ett tre for å bære frukt.</p> <p data-mce-fragment="1">Beskjær om vinteren når treet er i dvale for å unngå overdreven "blødning" av treet, som ellers er et vanlig kjennetegn ved<span data-mce-fragment="1"> </span>morbærplanter.</p> <p data-mce-fragment="1"> Bærene modnes kontinuerlig fra mai til september.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"></strong> Bærene høstes når fargen har endret seg fra rød til kulsort. Et tips er å plukke bærene med en nål for å unngå at de blir knust mellom fingrene.</p> <p data-mce-fragment="1"> <strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1"> Alder: Flerårig<br data-mce-fragment="1"> Planteposisjon: sol<br data-mce-fragment="1"> Høyde: 4-5 m<br data-mce-fragment="1"> Vekstsone: 1-4</p>

<p data-mce-fragment="1">1. tre Sichuan pepper: 1 år gammel - nåværende høyde 40-50 cm</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Trivialnavn&nbsp;:</strong> <span>Sichuan Pepper, Szechuan Pepper, Kinesisk Pepper, Kinesisk Pepper Tree</span><br> <strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em><span>Zanthoxylum simulans</span><br></em> <strong>Familie:</strong> Rutaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Beskrivelse kommer snart...</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Kultur:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Beskrivelse kommer snart...</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Alder: Flerårig<br data-mce-fragment="1"> Planteposisjon: sol<br data-mce-fragment="1"> Høyde: 3-7 meter<br> Vekstsone: 1-3</p>

<p>1. tre Ananasguava: 1 år gammel <span data-mce-fragment="1">- nåværende høyde: 20-30 cm</span></p> <p><span data-mce-fragment="1">Ananasguavaen har hermafrodittblomster, men er ikke selvfruktbar, så det trengs <span style="text-decoration: underline;">to individer</span> for fruktsetting - <span style="text-decoration: underline;">ikke nødvendigvis to forskjellige varianter,</span> selv om den sies å forbedre fruktsettingen.</span></p> <p><strong data-mce-fragment="1">Trivialnavn:</strong> <span data-mce-fragment="1">Ananas guava, Feijoa</span><br data-mce-fragment="1"> <strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong> <em>Feijoa sellowiana <span data-mce-fragment="1"><em>/ Acca sellowiana</em></span></em> <br><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Myrtaceae<span data-mce-fragment="1">&nbsp;</span></p> <div class="column" data-mce-fragment="1"> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Beskrivelse kommer snart...</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Kultur:</strong></p> <div class="page" title="Side 2" data-mce-fragment="1"> <div class="section" data-mce-fragment="1"> <div class="layoutArea" data-mce-fragment="1"> <div class="column" data-mce-fragment="1"> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"> <span>Beskrivelse kommer snart...</span></p> <p data-mce-fragment="1">Denne sorten har klart seg overraskende bra i vårt uoppvarmede drivhus i sone 1 hele vinteren, og nådd temperaturer ned til -15ºC av og til. Plantene med bladverket er like frodige som i fjor sommer.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Kjennetegn:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Alder: Flerårig<br> Planteposisjon: sol<br> Høyde: 2-7 meter (i Sverige i potte 1-2 meter) <br></p> </div> </div> </div> </div> </div>