Buskskiktet - Fröer

FRØ (10 stk/pose)

Trivialnavn: Roselle, Rosell hibiscus, Jamaican Sorrel
Vitenskapelig navn: Hibiscus sabdariffa
Familie: Malvaceae

Plantehistorie og bruk:

Opprinnelse fra Afrika, deretter spredt til Asia og Karibia.

Mest populært brukt til å lage juice (Agua de Jamaica) av de ferske begerbladene, men du kan også la dem tørke for å lage hibiskuste. Tørkede begerblader brukes også som smaksstoff for gin. De friske bladene kan også brukes som syrlig tilsetning i salater eller i supper av asiatisk karakter.

I Asia blir bladene vanligvis stekt, laget til suppe eller brukt til tilberedte retter med f.eks. fisk, kylling og biff.

Roselle brukes også ofte til dets helsefremmende egenskaper .

Kultur:

Roselle er en staude som trives på lyse steder. Dyrk innendørs i et lyst vindu og beveg deg gjerne ute om sommeren. Alternativt kan du dyrke som ettårig utendørs i potte eller så frøene direkte i åpen mark når frostfaren er over.

Roselle dyrkes kommersielt i ettårsperioder. I naturen er planten imidlertid flerårig og det kan den også bli når den dyrkes hjemme. Overvintring på et lyst sted er en forutsetning for stauder i Sverige. Vokser til et lite tre/høy busk.

Såing:

Bløtlegg frøene 1 dag i forveien. Så i fuktig jord og dekk gjerne til med plast med små hull i for å holde på fuktigheten. Den optimale temperaturen for rask spiring er mellom 25-30 ºC , men frøene spirer også rundt 20 ºC . Bruk eventuelt en v hylsematte for bedre spireforhold.

Egenskaper:
Alder: Flerårig
Planteposisjon: Søn
Høyde: opptil 3 meter
Spiretid: 7-30 dager

Dyrk hele goji-trioen - gul, rød og svart - hjemme hos deg. Rabatt ved bestilling av alle tre!

Gojibær er en rik kilde til vitaminer og proteiner. Røde gojibær er kjent for de fleste, mens gule og svarte gojibær er en relativt uutforsket helsekilde i Vesten. I gamle samfunn har planten blitt brukt til ulike formål i lang tid.

Goji er en lettstelt busk som er hardfør utendørs i Sverige og kan vokse i de fleste jordarter.

Totalt 70 frø av 3 varianter:

10 frø Gul Goji
30 frø (røde) Goji
30 frø Black Goji

Les mer om hver variant her:

• Goji ( Lycium barbarum )
• Gul Goji ( Lycium barbarum )
• Svart Goji ( Lycium ruthenicum )

FRØ (15 stk/pose)

Trivialnavn: Lakrisrot, spansk lakris
Vitenskapelig navn: Glycyrrhiza glabra
Familie: Fabaceae

Plantehistorie og bruk:

Dette kjennetegner det vi vanligvis kaller lakrisrot, også kalt spansk lakris, i forhold til andre lakrisarter i slekten Glycyrrhiza:

• Det er en av de vanligste lakrisartene for kommersiell dyrking og produksjon av lakris.
• Har også en rolle i tradisjonell medisin.
• Denne arten har en bred utbredelse i hele Middelhavsregionen, Sentral-Asia og deler av Sørøst-Asia.
• Hardfør ned til -20 ºC.
• Når vanligvis en høyde på 1-2 meter.

Lakrisrot har en lang historie både som medisinplante og som søt. Allerede i 4000 f.Kr. ble den brukt av assyrerne og siden har lakrisrot blitt brukt som bl.a. nervelindrende, kuldelindrende og ved bekjempelse av andre virusinfeksjoner. Lakrisrot ble solgt på apotek som medisin så sent som på 1970-tallet.

En av våre forfedres mest fremtredende bruk av lakrisrot var å tygge roten for å holde tennene rene og sunne. Dette ble gjort pga stoffet glycyrrhizin som finnes i røttene har antibakterielle egenskaper. Det er også stoffet som bidrar til den søte smaken. Imidlertid metaboliseres ikke glycyrrhizin i kroppen vår og kan derfor, i likhet med Stevia ( Stevia rebaudiana ) , brukes som en GI-vennlig erstatning for sukker.

Roten kan rives og lages til te. Du kan også lage en forfriskende drink servert med is. I Mongolia brukes bladene fra lakrisrot som erstatning for vanlig te ( Camellia sinensis ) .

Roten kan også males/knuses for å lage din egen lakris. Bland med sukker/sirup, mel og anis i en kjele og kok opp.

Lakrisrot brukes også ofte sammen med anis når man smaksetter alkoholholdige drikker.

Kultur:

Lakrisrot vokser naturlig i Sør-Europa og deler av Asia.

Lakrisrot er hardfør ned til -20 ºC. I det meste av Sverige kan den dyrkes utendørs hele året. For å beskytte planten om vinteren, dekk basen med kvister, blader, halm eller lignende. Ved å vinterdekke planten din, er det mulig å skape et sted hvor den trives selv om vekstområdet ditt er utenfor den angitte vekstsonen.

Lakrisrot kan også dyrkes i en bred potte, plassert ute i de varmere månedene og innendørs i de kalde månedene.

I Sverige kan den dyrkes både i potte og på utmark, men må i sistnevnte tilfelle vinterdekkes med f.eks. kvister, blader eller halm.

Røttene, som er den delen som brukes til konsum, blir meter lange, derfor anbefales en stor potte til pottedyrking. Det tar ca 3 år før lakrisroten blir høstbar og i løpet av den tiden klarer den å bli en ganske stor busk.

Lakrisrot trives best i veldrenert jord og steder med full sol.

Såing:

Frøene kan sås utendørs direkte i åpen mark når jordtemperaturen er over 15 ºC. Du kan også forkultivere innendørs hele året. Plasser i et lyst vindu.

Bløtlegg frøene i 1 dag før såing. Dekk frøene med et tynt lag jord og hold frøet fuktig.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol
Høyde: 1-2 m
Spiretid: 1-3 måneder
Vekstsone: 1-3

FRØ (4 stk/pose)

Trivialnavn: Te, tebusk, teplante
Vitenskapelig navn: Camellia sinensis
Familie: Theaceae

Plantehistorie og bruk:

Te konsumeres over hele verden og er den nest vanligste drikken etter vann. Tebusken inneholder tein, som motvirker tretthet, og teanin, som gir en beroligende effekt, i motsetning til kaffe, som kun har koffeinets (=tein) oppkvikkende egenskaper. En kopp te kan derfor virke oppkvikkende og beroligende på samme tid.

Det er hovedsakelig bladknopper og blader som plukkes til å brygge te med, men noen ganger brukes også blomstene.

Fra tebusken Camellia sinensis kan du lage forskjellige typer te: hvit, gul, grønn, blå (oolong), svart og "mørk" te. Forskjellen mellom dem består av forskjellige gjærings- og oksidasjonsprosesser. Hvit te får ikke engang oksidere, mens "mørk" te får både oksidere og gjære i lange perioder. Typene i mellom er gradvis mer eller mindre i den ene eller den andre retningen, i den rekkefølgen som er trykt ovenfor. Alle typer har sine helsemessige fordeler, noen ganger forskjellige.

Rød te (rooibos) kommer fra en annen planteart, Rooibos-busken Aspalathus linearis .

Tebladene brukes også til matlaging i Asia - for eksempel tebladsalat (gjærede blader) i Burma og (friske blader) i Thailand.

Kultur:

Te har nylig begynt å dyrkes i Sverige og det er en suksessrik tefarm på Gotland som dyrkes for kommersiell bruk. Tebusken vokser i sitt naturlige miljø i store høyder hvor det blir kaldere om natten, og hvor det også kan være kaldt om dagen. Tebusken kan overvintres utendørs i Sverige, avhengig av plassering og omstendigheter kan plantene trenge å vinterdekkes (f.eks. med halm).

Beskytt mot kald vind med noe vindbeskyttelse, for eksempel fiberduk festet til stolper rundt planten, og dekk til med halm eller lignende i vinterhalvåret.

Te trives i sur jord, bruk Rhododendronjord når du planter om planten første gang.

Såing:

Før du sår frøene, bløtlegg dem i vann i 1 dag (legg noe på toppen for å presse ned frøene i tilfelle de flyter). Legg så frøene på et stykke fuktig papir, legg papiret med frøene i en plastpose i en dag. Så i en potte og dekk til med 1-2 cm jord. Hvis spiring ikke har skjedd innen en måned, settes frøet i kjøleskapet i ca 1 måned. Ta frøet ut av kjøleskapet og la det spire.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol/delskygge
Høyde: 1-2 meter
Spiretid: 1-3 måneder
Vekstsone: 1-4

FRØ (30 stk/pose)

Trivialnavn: Svart goji, russisk bukketorn, Svart ulvebær
Vitenskapelig navn: Lycium ruthenicum Murr.
Familie: Solanaceae

Plantehistorie og bruk:

Svart Goji er, i likhet med sin slektning Goji ( Lycium barbarum ) , en rik kilde til proteiner og vitaminer. Den svarte gojibæren er spesielt rik på antocyaniner, med et høyere innhold enn blåbær. Busken har sitt opphav i områdene rundt det tibetanske platået og Sør-Russland.

Det er en plante som ennå ikke har fått mye oppmerksomhet i Vesten, men den har lenge vært brukt av urbefolkningen i sitt naturlige plantemiljø. Overraskende nok bruker urbefolkningen i små nordindiske samfunn bæret til å lage en salve for å forhindre blindhet hos kameler. Dette er mulig takket være bærets høye innhold av lutein .

Bæret får sin dype blålilla farge fra antocyaninene, et stoff som finnes i uvanlig høye konsentrasjoner i den svarte gojibæren. Antocyaniner er de samme stoffene som farger blåbær blå og bidrar til mange av deres gunstige egenskaper.

Modne bær kan spises rå, tørket eller kokt.

Den vanligste måten å konsumere svarte gojibær på er å lage en såkalt infusjon på dem. Dette gjøres best når de er helt ferske, men det kan også gjøres med tørkede bær. The Black Goji Berry avgir forskjellige farger avhengig av hvilken type vann som brukes. Når det gjelder mineralrikt vann (basis: pH >7) fargen blir dyp mørkeblå og i surt vann (pH <7) fargen blir intens lilla.

Kultur:

Black Goji vokser opprinnelig i svært ekstreme klima der den er utsatt for tørke, ekstrem kulde, høyt saltholdighet og næringsfattig jord. Disse faktorene har gjort det svarte gojibæret til en veldig hardfør plante. Den kan vokse i temperaturer ned til -20 ºC.

Det er en lettdyrket busk som ofte gir rike avlinger. Den vokser gjerne i godt drenert jord (ofte sandjord) og etablerer et sterkt rotsystem som gjør den til et godt jordbindemiddel, f.eks. ved strandkanter. Den kan også naturlig danne en tett vegg som beskytter mot den verste vinden. Trives i lyse situasjoner.

Busken blir opptil 2 m og kan dyrkes utendørs i åpen mark i Sverige. For å beskytte din Black Goji-busk mot de tøffeste svenske forholdene, kan du på sensommeren dekke plantens bunn med halm, blader eller lignende. - dette beskytter planten mot den sterkeste kulden og forlenger vekstsesongen.

De mange bærene varierer fra grønne til svart/blåaktig lilla i fargen. Det er først da de er klare for høsting. Dette skjer sommer-høst.

Såing:

Frøene sås i fuktig jord. Dekk med et tynt lag jord. Hold frøet fuktig.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol
Høyde: 1-2 m
Spiretid: 1-3 uker
Vekstsone: 1-6

FRØ (10 stk/pose)

Trivialnavn : Chili Pepper 'Purple Thai', Purple Chili Pepper, Purple Chili, Purple Bird's Eye Chili, Purple Thai Chili Pepper
Vitenskapelig navn: Capsicum annuum
Familie: Solanaceae 

Plantehistorie og bruk:

En uvanlig lilla variant av den populære thailandske chilipepper. "Purple Thai" chili anses å ha en perfekt balanse mellom smak og varme, noe som bidrar til dens ønskelighet i asiatisk matlaging. Varmen beskrives som middels og er mellom 50 000 - 100 000 Scoville Heat Units.

Kultur:

All chilipepper stammer fra Mellom- og Sør-Amerika. Slekten har siden blitt spredt ved hjelp av kolonister, misjonærer og handelsmenn over hele verden og nye arter har dukket opp gjennom tilpasning til miljøet.

Chilipepper er generelt lett å dyrke. De trives på solrike og varme steder. Kan dyrkes innendørs i et vindu.

All chilipepper er flerårig og kan gi frukt hele året hvis de får de rette forholdene. Varme, lys, lett næring og fuktighet bidrar til en kontinuerlig vekst og produksjon av planten. Overvintrer varmt og lyst. Hvis du vil at planten skal produsere frukt også i vintermånedene, bruk en plantelampe for å supplere sollyset, eventuelt vokse kun under en plantelampe.

Hold jorden jevnt fuktig og la jorden tørke litt ut mellom vanningene. Gjødsle med fordel 2-3 ganger i uken for å gi rikelig fruktproduksjon.

Fruktene endres fra lilla til oransjeaktige i sen modning. Fruktene kan spises på ethvert stadium av modenhet. 2-6 cm.

Såing:

Vokst innendørs i begynnelsen av året.

Fukt frøjorda og press frøene lett ned mot overflaten. Dekk til med 1 cm jord. Plasser lyst og hold frøet fuktig.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol
Høyde: 60-80 cm
Spiretid: 5-10 dager

FRØ (30 stk/pose)

Trivialnavn: Goji, buckthorn
Vitenskapelig navn: Lycium barbarum
Familie: Solanaceae

Plantehistorie og bruk:

Gojibær er en av de mest populære «supermatene» (betegnelse for mat med spesielt høye næringsverdier) og brukes ofte i müsli, smoothies, salater og brød eller rett og slett spist som de er. Grunnen til populariteten er sannsynligvis fordi gojibæret er et av de mest næringsrike bærene som finnes. Den er rik på vitaminer og mineraler samt omega-3 og antioksidanter. Gojibæret har også et spesielt høyt proteininnhold på 10g per 100g, noe som er svært uvanlig blant frukt og bær. Smaken er søtlig med hint av tranebær og kirsebær. Bærene tørkes vanligvis før bruk.

Det røde gojibæret er rikere på karotenoider enn det svarte gojibæret , mens det svarte er rikere på antioksidanter.

Roten brukes i urtemedisin til bl.a. dens leverrensende egenskaper.

Bladene brukes i Asia i gryteretter og supper eller lages til te.

Kultur:

Goji vokser vilt i Asia og har siden den ble brakt inn i Sverige også begynt å spre seg naturlig her. Planten er en løvfellende busk som vanligvis blir 80-200 cm høy.

Planten er veldig lettstelt og hardfør mot både salt og vind. Trives godt i både sol og halvskygge, dette er en tilpasningsdyktig plante!

Såing:

Frøene sås innendørs jan-mars i fuktig jord eller utendørs i potter eller på friland mai-sep. Optimal spiretemperatur er rundt 20-25 ºC . Det kan ta 3-4 måneder før plantene er klare for utplanting, så det anbefales å så tidlig på året. Da har du gode sjanser til å høste allerede samme år.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol/delskygge
Høyde: opptil 3 meter (ofte rundt 2m)
Spiretid: 10-30 dager
Vekstsone: 1-4

FRØ (20 stk/pose)

Trivialnavn : Thai Aubergine, Thai Aubergine, Thai Green Aubergine
Vitenskapelig navn: Solanum melongena
Familie: Solanaceae

Plantehistorie og bruk:

Den typiske thailandske runde grønne auberginen. Mye brukt i ulike typer curies og gryteretter. Kan også spises som en rå grønnsak ved siden av hovedretten.

Kultur:

Thai Aubergine er flerårig, men trenger vanligvis en frostfri vinter for å klare seg til neste år. Den kan overleve vinteren utendørs under de mest gunstige svenske forhold. Når du prøver å overvintre utendørs, bør plantens bunn vinterdekkes med halm eller lignende for å beskytte mot kulde. Hvis det er tilgang til et drivhus, er det et utmerket sted for den thailandske auberginen.

Alternativt kan du vokse som en årlig i Sverige. Blomstring skjer omtrent 6 uker etter spiring og høsting kan begynne etter 2-3 måneder.

Vokser godt i de fleste jordarter, men trives i en veldrenert og næringsrik jord. Plassert i sol/delskygge. Dra nytte av rikelig vanning.

Plantene plasseres ca. 60 cm fra hverandre.

Gjødsle regelmessig en gang/måned i sommermånedene. Først gitt ca en måned etter spiring.

Selvbestøvende.

Når fruktsettingen begynner, anbefales det å holde antall frukter per plante rundt 4-5.

Frukt høstes når de er grønn-hvite. Venter du til fruktene blir gule, er de mer bitre, men fortsatt spiselige.

Såing:

Forkultivert innendørs i februar-mars, alternativt sådd utendørs i april-mai. Frø er dekket med et 1 cm lag med jord. Hold frø fuktig.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol / delvis skygge
Høyde: 50-100 cm
Spiretid: 3-10 dager
Vekstsone: 1 (gunstige beliggenheter)

FRØ (20 stk/pose)

Trivialnavn : Somborka paprika, Somborckina
Vitenskapelig navn: Capsicum annuum
Familie: Solanaceae 

Plantehistorie og bruk:

Somborka er en pepper som stammer fra Balkan-regionen i Europa. Noen av dens mest karakteristiske kjennetegn er at den har et tykt kjøtt samtidig som den har en varme som er omtrent halvveis til en "vanlig" chili. Du kan derfor si at det er en kjøttfull pepper med varme.

Perfekt for innbygging. Syltet Somborka gir et syrlig, men varmt tilskudd som tilbehør og passer godt å spise sammen med mange retter.

Du kan også fylle Somborkan med for eksempel ris, kjøttdeig og andre valgfrie ingredienser for å steke i ovnen.

Begge disse metodene er vanlige anvendelser i balkansk mat.

Kultur:

Trives på solrike, varme og lune steder. Best dyrkes i drivhus.

Mer holdbar enn vanlig paprika og chili.

Såing:

Forkultivert innendørs i begynnelsen av året eller sådd utendørs når faren for frost er over.

Fukt frøjorda og trykk bare frøene lett ned mot overflaten. Plasser lyst og hold frøet fuktig.

Egenskaper:

Varighet: Ett år
Planteposisjon: sol
Høyde: 60 cm
Spiretid: 5-14 dager

FRØ (20 stk/pose)

Trivialnavn: Okra
Vitenskapelig navn: Abelmoschus esculentus
Familie: Malvaceae

Plantehistorie og bruk:

Okra er en plante med mange bruksområder og fruktene er en av de mest populære tropiske grønnsakene over hele verden.

Frukten er en godt brukt ingrediens i matlaging takket være dens sprø tekstur og teksturgivende egenskaper. Frukten inneholder bindestoffer, noe som gjør den godt egnet til gryteretter og supper. Den kan også spises rå, for eksempel i asiatisk mat serveres den ofte ved siden av hovedretten sammen med tilhørende saus.

Som spinat kan bladene brukes rå i salater eller kastes i en wok. Selv bladene har en svak bindende effekt.

Ristede okrafrø kan også brukes som et koffeinfritt alternativ til kaffe.

I Vest-Afrika, hvor okra er mye dyrket, spises også blomsterknopper og de brukte blomstene.

Den gjennomsnittlige næringsverdien til okra er høyere enn for blant annet tomat, aubergine og de fleste agurkplanter.

Okran frø inneholder omtrent 20% protein og 20% ​​olje som kan ekstraheres fra frøene.

Kultur:

Okra stammer fra Sør-Asia/Afrika og er i sin naturlige tilstand flerårig. Den trives i varme og er følsom for frost. Optimal veksttemperatur er 20+ ºC og temperaturer under 10 ºC kan være skadelig for planten.

Av ovennevnte grunner vokser den derfor best i Sverige i veksthus/dyrkingstunneler. Den kan dyrkes utendørs, men avlingen kan være litt mindre enn under optimale forhold. For å bedre forholdene for utedyrking kan man om våren når jorda er varmet opp dekke jorden med plast eller annet jorddekke som halm/bark for å hindre varmestråling og dermed forlenge vekstsesongen ut på høsten.

Okraen er tørkebestandig, men fruktdannelse favoriseres av kontinuerlig vanning og næringstilførsel.

Trives i godt drenert leirholdig jord.

Okra er selvbestøvende, noe som betyr at du bare trenger én plante for å produsere frukt.

Fruktene plukkes på et tidlig (umodent) stadium mens de er grønne for å unngå en treaktig smak. Et tips er å prøve å bryte av tuppen på frukten – knekker den er den frisk, bøyer den seg i stedet er den for moden og frukten egner seg bedre til frøhøsting.

Såing:

Bløtlegg frøene i vann i 24 timer før såing. Legg frøene i fuktig jord og dekk til med 1-2 cm jord. Hold frøet fuktig. Frøene spirer vanligvis innen 2-3 uker. Spiring skjer raskere ved temperaturer over 25 ºC.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol
Høyde: 1–2 m
Spiretid: 1-8 uker
Vekstsone: Hardfør ned til 10 ºC

FRØ (10 stk/pose)

Trivialnavn : Thai Chili 'Bird's Eye', Prik Ki Noo
Vitenskapelig navn: Capsicum annuum
Familie: Solanaceae 

Plantehistorie og bruk:

En "True Thai" chilipepper med høy varme som har en veletablert bruk nede i Sørøst-Asia. Chilien spises ofte rå sammen med blant annet retten Khao Kha Moo eller som mellommåltid med nordthailandske grillspyd. Det er også mye tilberedt i wok, gryteretter og supper.

Thai Bird's Eye chili brukes også til å lage forskjellige typer Nam Prik - Thai chilipasta. Chilien stekes sammen med blant annet løk, hvitløk og males deretter ned og blandes med olje og smakstilsetninger som sitrongress, tamarind osv. Chilipastaen brukes så til å dyppe grønnsaker i eller spises til risretter.

En annen enkel måte å inkludere chili i måltidene dine er å skjære den i tynne skiver sammen med hvitløk og deretter blande med lime og fiskesaus for å ha som en ekstra smakstilsetning å helle over maten. I tillegg.

Scoville styrke 100 000 – 140 000.

Kultur:

All chilipepper stammer fra Mellom- og Sør-Amerika. Slekten har siden blitt spredt ved hjelp av kolonister, misjonærer og handelsmenn over hele verden og nye arter har dukket opp gjennom tilpasning til miljøet.

Chilipepper er generelt lett å dyrke. De trives på solrike og varme steder. Kan dyrkes innendørs i et vindu.

All chilipepper er flerårig og kan gi frukt hele året hvis de får de rette forholdene. Varme, lys, lett næring og fuktighet bidrar til en kontinuerlig vekst og produksjon av planten. Hvis du vil at planten skal produsere frukt også i vintermånedene, bruk en plantelampe for å supplere sollyset, eventuelt vokse kun under en plantelampe.

Hold jorden jevnt fuktig og la jorden tørke litt ut mellom vanningene. Gjødsle med fordel 2-3 ganger i uken for å gi rikelig fruktproduksjon.

Fruktene varierer fra grønn (gul-oransje) til rød. Fruktene kan spises på ethvert stadium av modenhet. 2-6 cm.

Såing:

Vokst innendørs i begynnelsen av året.

Sett frøene i varmt vann 1 dag før såing. Fukt frøjorda og press frøene lett ned mot overflaten. Dekk til med 1 cm jord. Plasser lyst og hold frøet fuktig.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol
Høyde: 50-150 cm
Spiretid: 5-15 dager

FRØ (10 stk/pose)

Trivialnavn: White Rosell, White Rosell hibiscus, White Sorrel
Vitenskapelig navn: Hibiscus sabdariffa
Familie: Malvaceae

Plantehistorie og bruk:

I motsetning til den mer kjente røde roselle hibiscus, har den hvite roselle hibiscus grønn-hvite begerblader (det som vanligvis refereres til som "frukten" av roselle hibiscus) mer dype gule blomster og grønn stilk. Fruktene er også mindre med hvit roselle, men totalavlingen er høyere enn fra vanlig rød roselle.

Fruktene og bladene brukes på samme måte som frukt og blader fra vanlig roselle - juicen blir imidlertid gjennomsiktig/ravfarget i stedet for den dyprøde fargen til vanlig roselle.

Hibiscus sabdariffa oppsto i Afrika og spredte seg derfra til Asia og Karibia.

Mest populært brukt til å lage juice (Agua de Jamaica) av de ferske begerbladene, men du kan også la dem tørke for å lage hibiskuste. Tørkede begerblader brukes også som smaksstoff for gin. De friske bladene kan også brukes som syrlig tilsetning i salater eller i supper av asiatisk karakter.

I Asia blir bladene vanligvis stekt, laget til suppe eller brukt til tilberedte retter med f.eks. fisk, kylling og biff.

Roselle brukes også ofte for sine helsefremmende egenskaper.

Kultur:

Roselle trives på lyse steder. Dyrk innendørs i et lyst vindu og beveg deg gjerne ute om sommeren. Alternativt kan du så frøene direkte i åpen mark når risikoen for frost er over.

Roselle dyrkes kommersielt i ettårsperioder. I naturen er planten imidlertid flerårig og det kan den også bli når den dyrkes hjemme. Overvintring på et lyst sted er en forutsetning for stauder i Sverige. Vokser til et lite tre/høy busk.

Såing:

Bløtlegg frøene 1 dag i forveien. Så i fuktig jord og dekk gjerne til med plast med små hull i for å holde på fuktigheten. Optimal temperatur for rask spiring er mellom 25-30 grader ºC , men frøene spirer selv ved 20+ ºC . Bruk evt. v varmematte for bedre spireforhold.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol
Høyde: opptil 2 meter
Spiretid: 7-30 dager

FRØ (10 stk/pose)

Trivialnavn: Gul goji, gul gojibær, Gul Bukketorn
Vitenskapelig navn: Lycium barbarum
Familie: Solanaceae

Plantehistorie og bruk:

Gult gojibær tilhører samme slekt som det røde og svarte gojibæret og er i likhet med sine slektninger et næringsrikt bær, spesielt i vitaminer og proteiner. I motsetning til det røde gojibæret inneholder gule gojibær ingen bitterstoffer og har også et lavere sukkerinnhold.

Gule gojibær kan spises rå som de er, brukes i salater eller tørkes til müsli eller bakevarer. Du kan også ganske enkelt lage en drink av dem, som svarte gojibær.

Både gule og svarte gojibær er relativt uvanlige i Sverige så langt, så her er sjansen for å ha noe uvanlig og nyttig i dyrkingen!

Kultur:

Gul Goji er en hardfør busk som tåler mange minusgrader og egner seg derfor til utendørs dyrking i Sverige, enten i potte eller på utmark. Busken vokser godt i både sand-, leirjord og alt i mellom, så lenge jorda er godt drenert. Den trives på solrike steder og er relativt ufølsom for tørke, vind og salt.

Busken har også et sterkt rotsystem som binder jorda godt. Dens hardføre egenskaper gjør den til en effektiv plante i maritimt kystklima med mye vind.

Gul Goji er en takknemlig plante som ikke krever mye stell.

Busken vokser til 1-3 meter. Måten busken vokser på gjør den egnet til å binde opp på snorer langs en fasade for å vokse som fasadedekke. Uansett om den vokser mot en fasade eller ikke, gi den noe å klatre på/vokse mot så vokser busken raskere.

Såing:

Frøene blir sådd i fuktig jord. Dekk med et tynt lag jord. Hold frøet fuktig.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol
Høyde: 1-3 m
Spiretid: 1-3 uker
Vekstsone: 1-6

FRØ (6 kapsler = ca. 30 frø/pose)

Trivialnavn: Russisk rot, sibirsk ginseng, Eleuthero, Kan Jang, Tajgarot
Vitenskapelig navn: Eleutherococcus senticosus
Familie: Araliaceae

Plantehistorie og bruk:

Sibirsk ginseng, eller russisk rot som den også kalles, er en frostbestandig "Ginseng-art" som tilhører samme familie som koreansk ginseng ( Panax ginseng) og amerikansk ginseng ( Panax quinquefolius ). Det er ikke relatert til indisk ginseng .

Fra denne ginsengen er det rotbarken som brukes for sine adaptogene egenskaper. Adaptogener kalles stoffer som hjelper kroppen med å håndtere ulike typer stress. Sibirsk ginseng er godt kjent blant idrettsutøvere og brukes også til å behandle søvnforstyrrelser. Tradisjonelt brukt i russisk/kinesisk folkemedisin.

Mye av den sibirske ginsengen som er tilgjengelig på markedet er hele usmalte røtter, når det faktisk kun er barken fra røttene som inneholder virkestoffene. Her er det selvfølgelig en fordel å dyrke den selv, da du styrer hele prosessen på egenhånd.

Kultur:

Sibirsk ginseng er en busk med opprinnelse fra Nordøst-Asia som ofte vokser i skog som undervegetasjon eller danner tett kratt. Busken er tornet og kan bli opptil 4 meter avhengig av hvor den vokser.

Den trives utendørs i Sverige og har ikke spesielt høye krav. På veien kan den håndtere alt fra sand til tung leirjord. Den trives imidlertid best i jord blandet med løv og kompost. Foretrekker lys fremfor delvis skygge. Kan også dyrkes i potte.

For å høste klipper du av ett/flere av plantens underjordiske skudd og lar planten vokse. Skrell barken fra roten og komposter/kast veden inne i barken.

Det er en robust art med få kjente skadedyr.

Blomstene blir gul-hvite/lilla som så danner svarte runde frukter i bunter.

Såing :

Frø fra sibirsk ginseng kan være vanskelig å spire. Frøene bør stratifiseres for å optimalisere spiringsforholdene. Dette kan gjøres ved å:

• Bløtlegg frøene i 1 dag
• Legg i en tett plastpose med sand/torv i kjøleskapet i 2-3 måneder. Noen frø må kanskje ligge et helt år.
• Så frø i frøjord, dekk med 0,5 cm jord, hold frøet fuktig

Hvis ingen frø har spiret etter 4 måneder (etter fullført stratifisering), kan du prøve en av disse to metodene:

1. La frøene stå i jorda/krukken ute der du har sådd dem resten av året. La vinteren være den lange nedkjølingsperioden de trenger. Sørg for å beskytte jorda mot kraftig regn eller hakkefugler med et dekkende nett eller lignende. Neste vår vil frøene forhåpentligvis spire og de første skuddene vil dukke opp over jordoverflaten.

2. Legg frøene i en gryte med jord i kjøleskapet. Hold dem der til neste vår kommer. Flytt potten utendørs om våren og vent på spiring.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: delvis skygge/sol
Høyde: 2-4 m
Spiretid: 2-4 måneder
Vekstsone: 1-7

FRØ (10 stk/pose)

Trivialnavn: Tomat 'Indigo Rose'
Vitenskapelig navn: Solanum lycopersicum
Familie: Solanaceae

Plantehistorie og bruk:

Blå tomater (klassifisering som blant annet inkluderer 'Indigo Rose') er spesielt fremavlet for å produsere et høyt innhold av antioksidanten antocyanin - en gruppe stoffer som gir mange frukter og bær sin blå/lilla farge og også til en viss grad bidrar til å beskytte plante fra insektangrep og sykdom. Antocyaniner finnes i alle varianter av tomater, men vanligvis ikke i fruktene, men i stedet i bladene og stilkene.

Denne mørkelilla tomaten har en litt plommeaktig smak. Fruktene er modne når de har gått fra en blå-lilla til lilla-brun farge. Deler av tomaten som ikke har vært utsatt for sollys kan, akkurat som vanlige tomater, bli fra grønn til rød når den er moden.

Umodne grønne tomater kan syltes eller stekes i olivenolje og sitron.

Kultur:

Trives under varme forhold, både innendørs og utendørs. Drivhusdyrking passer perfekt. Vokser best i veldrenert og næringsrik jord.

Dette er en veldig høy tomat, opptil 2 meter. Dra nytte av binding. Sideskuddene i bladfoldene klemmes av for å favorisere blomstring = flere tomater! Gir høsting i lengre perioder enn kortvokste tomatsorter.

Går fint å samdyrke, f.eks. hvitløk, karse og tagetes som undervekst for å holde bladlus unna.

Såing:

Forkultivert innendørs eller sådd direkte utendørs når frostfaren er over. Dekk kun med et tynt lag jord. Hold frøet fuktig. Vanligvis rask spiring, 5-15 dager.

Egenskaper:

Alder: Ett år
Planteposisjon: sol
Høyde: 150-200 cm
Spiretid: 5-15 dager

FRØ (10 stk/pose)

Trivialnavn: Kinesisk lakrisrot, Gan Cao, Manchurisk lakris, mongolsk lakris
Vitenskapelig navn: Glycyrrhiza uralensis (syn. G. glandulifera)
Familie: Fabaceae

Plantehistorie og bruk:

Karakteristisk for kinesisk lakrisrot er :

• Opprinnelig fra Sentral-Asia og Nord-Kina.
• Brukt i tradisjonell kinesisk medisin for sine medisinske egenskaper.
• Hardfør ned til -25 ºC.
• Kan dyrkes utendørs i kaldere klima med passende vinterbeskyttelse.
• Vokser til en høyde på 0,5-1,5 meter. Dette er en mer lavtvoksende lakrisart.

Lakrisrot har en lang historie både som medisinplante og som søt. Allerede i 4000 f.Kr. ble den brukt av assyrerne og siden har lakrisrot blitt brukt som bl.a. nervelindrende, kuldelindrende og ved bekjempelse av andre virusinfeksjoner. Lakrisrot ble solgt på apotek som medisin så sent som på 1970-tallet.

En av våre forfedres mest fremtredende bruk av lakrisrot var å tygge roten for å holde tennene rene og sunne. Dette ble gjort pga stoffet glycyrrhizin som finnes i røttene har antibakterielle egenskaper. Det er også stoffet som bidrar til den søte smaken. Imidlertid metaboliseres ikke glycyrrhizin i kroppen vår og kan derfor, i likhet med Stevia ( Stevia rebaudiana ) , brukes som en GI-vennlig erstatning for sukker.

Roten kan rives og lages til te. Du kan også lage en forfriskende drink servert med is. I Mongolia brukes bladene fra lakrisrot som erstatning for vanlig te ( Camellia sinensis ) .

Roten kan også males/knuses for å lage din egen lakris. Bland med sukker/sirup, mel og anis i en kjele og kok opp.

Lakrisrot brukes også ofte sammen med anis når man smaksetter alkoholholdige drikker.

Kultur:

Lakrisrot vokser naturlig i Sør-Europa og deler av Asia.

Den kinesiske lakrisroten er hardfør ned til -25 ºC. I det meste av Sverige kan den dyrkes utendørs hele året. For å beskytte planten om vinteren, dekk basen med kvister, blader, halm eller lignende. Ved å vinterdekke planten din, er det mulig å skape et sted hvor den trives selv om vekstområdet ditt er utenfor den angitte vekstsonen.

Lakrisrot kan også dyrkes i en bred potte, plassert ute i de varmere månedene og innendørs i de kalde månedene.

I Sverige kan den dyrkes både i potte og på utmark, men må i sistnevnte tilfelle vinterdekkes med f.eks. kvister, blader eller halm.

Røttene, som er den delen som brukes til konsum, blir meter lange, derfor anbefales en stor potte til pottedyrking. Det tar ca 3 år før lakrisroten blir høstbar og i løpet av den tiden klarer den å bli en ganske stor busk.

Lakrisrot trives best i veldrenert jord og steder med full sol.

Såing:

Frøene kan sås utendørs direkte i åpen mark når jordtemperaturen er over 15 ºC. Du kan også forkultivere innendørs hele året. Plasser i et lyst vindu.

Bløtlegg frøene i 1 dag før såing. Dekk frøene med et tynt lag jord og hold frøet fuktig.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol
Høyde: 1-2 m
Spiretid: 1-3 måneder
Vekstsone: 1-4

FRØ (30 stk/pose)

Trivialnavn : Golden Himalaya bringebær, Golden Evergreen Raspberry, Yellow Himalaya Raspberry, Ainselu
Vitenskapelig navn: Rubus ellipticus
Familie: Rosaceae

Plantehistorie og bruk:

The Golden Himalaya Raspberry har sin opprinnelse i Himalaya-fjellkjeden i Tibet og Nepal, men vokser også vilt i store høyder på mer sørlige breddegrader som Sri Lanka og Sørøst-Asia.

Bærene har en søtlig smak med en behagelig syrlighet.

Nepalske bønder dyrker og høster gyldne Himalaya-bringebær og fermenterer deretter bærene for å produsere en lokal fruktvin.

Bærene har historisk vært brukt både som mat og til medisinske formål.

Vitenskapelige undersøkelser har avdekket et vell av makronæringsstoffer, mikronæringsstoffer og ulike mineraler i bæret ( Lamichhane A, Lamichhane G et al. ). Videre har Golden Himalaya Raspberry vist seg å være rik på andre nyttige stoffer, inkludert polyfenoler, flavonoider, antocyaniner, tanniner og terpenoider.

I lokalsamfunn der bringebær vokser vilt, konsumeres bærene fortsatt som før. Bærene selges på lokale markeder i Himalaya-regionen (Manandhar. NP).

Den indre barken er verdsatt som en medisinsk urt i tradisjonell tibetansk medisin.

I skoghagesammenheng dyrkes planten tradisjonelt i hekker i det nordvestlige Himalaya, hvor den bidrar til å holde husdyr og andre dyr ute; markere landgrenser; samtidig som de tilbyr en rekke medisinske og spiselige bruksområder (Pankaj Sharma & Usha Devi). Planten er også nyttig for å forhindre jorderosjon og i andre jordvernformål (Manandhar. NP).

Denne arten brukes også i bringebæravlsprogrammer, der den krysses med visse kultivarer for å gi sykdomsresistens og forbedre tilpasningsevnen til varmere klima (Janick, J. & JN Moore).

Fra bærene kan man (overraskende nok) trekke ut et blålilla fargestoff som kan brukes i naturlig farging (Grae. I.).

Kultur:

Den gyldne hamalaya-bringebær bør være en eviggrønn busk i sitt naturlige miljø - muligens også i de mildeste delene av landet vårt. Busken produserer en klynge av kraftige, piggete, oppreiste stengler fra en treaktig grunnstamme. Busken blir vanligvis 1-3 m høy, noen ganger opp til 4,5 m.

Lettdyrket plante som trives best i godt drenert, leirholdig jord. God hardførhet mot frysetemperaturer, nøyaktig hardførhet er vanskelig å finne på grunn av sjeldenheten i kommersiell dyrking, men tilfeller av hardførhet ned til -20ºC er rapportert ( AK Trivedi )

Mer skyggetolerant enn mange andre arter i bringebærslekten (Rubus sp.). Imidlertid er det beste stedet for maksimal frukting et solrikt sted.

Årlig utbytte fra ville prøver i Himalaya er omtrent 750 g fra en busk som okkuperer et område på 2,5 m² (Parmar. C. og Kaushal. MK).

Busken er selvfruktbar og pollineres av insekter. Nye stilker produseres hvert år fra den flerårige grunnstammen, disse stilkene setter frukt i sitt andre år og dør deretter tilbake for å bli erstattet av fjorårets fruktstilker året etter.

Rotknuter samlet fra planter i Java viste nitrogenfikserende aktivitet og kan antas å fikse sitt eget nitrogen som de fleste planter i ertefamilien - Fabaceae (MJ Van Steeniis-Kruseman).

Såing:

MERK FØLGENDE! Disse frøene har vært i lagdeling (kuldeperiode) og kan derfor sås umiddelbart etter mottak.

Frøene blir sådd i fuktig jord. Dekk med et tynt lag (ca. 1 cm) jord. Hold frøet fuktig.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol
Høyde: 1-4 m
Spiretid: 1-3 uker
USDA-sone : 7-10
Vekstsone (grov oversettelse): 1-4

FRØ (20 stk/pose)

Trivialnavn : Purple Thai Aubergine, Purple Thai Aubergine, Thai Rund lilla aubergine
Vitenskapelig navn: Solanum melongena
Familie: Solanaceae

Plantehistorie og bruk:

En lilla variant av den typiske thailandske, runde auberginen. Mye brukt i ulike typer curies og gryteretter. Kan også spises som en rå grønnsak ved siden av hovedretten.

Kultur:

Lilla Thai Aubergine er flerårig, men trenger vanligvis en frostfri vinter for å klare seg til neste år. Den kan overleve vinteren utendørs under de mest gunstige svenske forhold. Når du prøver å overvintre utendørs, bør plantens bunn vinterdekkes med halm eller lignende for å beskytte mot kulde. Hvis det er tilgang til et drivhus, er det et utmerket sted for den thailandske auberginen.

Alternativt kan du vokse som en årlig i Sverige. Blomstring skjer omtrent 6 uker etter spiring og høsting kan begynne etter 2-3 måneder.

Vokser godt i de fleste jordarter, men trives i en veldrenert og næringsrik jord. Plassert i sol/delskygge. Dra nytte av rikelig vanning.

Plantene plasseres ca. 60 cm fra hverandre.

Gjødsle regelmessig en gang/måned i sommermånedene. Først gitt ca en måned etter spiring.

Selvbestøvende.

Når fruktsettingen begynner, anbefales det å holde antall frukter per plante rundt 4-5.

Såing:

Forkultivert innendørs i februar-mars, alternativt sådd utendørs i april-mai. Frø er dekket med et 1 cm lag med jord. Hold frø fuktig.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol / delvis skygge
Høyde: 50-100 cm
Spiretid: 3-10 dager
Vekstsone: 1 (gunstige beliggenheter)

FRØ (10 stk/pose)

Trivialnavn : Red Okra
Vitenskapelig navn: Abelmoschus esculentus var. rubra
Familie: Malvaceae

Plantehistorie og bruk:

Rød okra er en variant av den grønne okraen med samme vitenskapelige navn. I likhet med den grønne varianten er fruktene av rød okra en godt brukt ingrediens i matlaging takket være deres sprø tekstur og bindeegenskaper. Fruktene kan brukes på samme måte som det grønne, både i gryteretter og supper, men også rå som snacks. Bladene av rød okra kan også brukes rå i salater eller røre.

Den store forskjellen på rød og grønn okra er selvsagt rødfargen – som gjør sorten til en populær prydplante.

Kultur:

I likhet med grønn okra er rød okra tørketolerant og vokser best i godt drenert, leirholdig jord. Den trives best i varme og er følsom for frost, så dyrking i Sverige anbefales hovedsakelig i veksthus eller overbygde vekstbed om våren.

Rød okra er selvbestøvende, så en enkelt plante er tilstrekkelig til å bære frukt. For best resultat, gi planten kontinuerlig vanning og næringstilførsel.

Fruktene av rød okra bør plukkes på et tidlig, umodent stadium mens de fortsatt er røde og myke. Hvis fruktene blir for modne, kan de utvikle en treaktig smak.

Såing:

Bløtlegg frøene i vann 24 timer før såing. Legg frøene i fuktig jord og dekk til med 1-2 cm jord. Hold frøet fuktig og plasser det på et sted med direkte sollys. Frøene spirer raskere ved temperaturer over 25 ºC.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: Søn
Høyde: 1-2 m
Spiretid: 1-8 uker
Vekstsone: Hardfør ned til 10 ºC

FRØ (6 stk/pose)

Trivialnavn: romersk lakrisrot, russisk Lakris, tysk lakris
Vitenskapelig navn: Glycyrrhiza echinata
Familie: Fabaceae

Plantehistorie og bruk:

Karakteristisk for romersk lakrisrot er :

• Opprinnelig fra Sør-Europa og deler av Asia.
• Har en lang historie som medisinplante og brukes som søt.
• Brukes til å produsere russisk og tysk lakris.
• Hardfør ned til -20 ºC.
• Vokser til en høyde på 1-2 meter.

Lakrisrot har en lang historie både som medisinplante og som søt. Allerede i 4000 f.Kr. ble den brukt av assyrerne og siden har lakrisrot blitt brukt som bl.a. nervelindrende, kuldelindrende og ved bekjempelse av andre virusinfeksjoner. Lakrisrot ble solgt på apotek som medisin så sent som på 1970-tallet.

En av våre forfedres mest fremtredende bruk av lakrisrot var å tygge roten for å holde tennene rene og sunne. Dette ble gjort pga stoffet glycyrrhizin som finnes i røttene har antibakterielle egenskaper. Det er også stoffet som bidrar til den søte smaken. Imidlertid metaboliseres ikke glycyrrhizin i kroppen vår og kan derfor, i likhet med Stevia ( Stevia rebaudiana ) , brukes som en GI-vennlig erstatning for sukker.

Roten kan rives og lages til te. Du kan også lage en forfriskende drink servert med is. I Mongolia brukes bladene fra lakrisrot som erstatning for vanlig te ( Camellia sinensis ) .

Roten kan også males/knuses for å lage din egen lakris. Bland med sukker/sirup, mel og anis i en kjele og kok opp.

Lakrisrot brukes også ofte sammen med anis når man smaksetter alkoholholdige drikker.

Kultur:

Lakrisrot vokser naturlig i Sør-Europa og deler av Asia.

Den romerske lakrisroten er hardfør ned til -20 ºC. I det meste av Sverige kan den dyrkes utendørs hele året. For å beskytte planten om vinteren, dekk basen med kvister, blader, halm eller lignende. Ved å vinterdekke planten din, er det mulig å skape et sted hvor den trives selv om vekstområdet ditt er utenfor den angitte vekstsonen.

Lakrisrot kan også dyrkes i en bred potte, plassert ute i de varmere månedene og innendørs i de kalde månedene.

I Sverige kan den dyrkes både i potte og på utmark, men må i sistnevnte tilfelle vinterdekkes med f.eks. kvister, blader eller halm.

Røttene, som er den delen som brukes til konsum, blir meter lange, derfor anbefales en stor potte til pottedyrking. Det tar ca 3 år før lakrisroten blir høstbar og i løpet av den tiden klarer den å bli en ganske stor busk.

Lakrisrot trives best i veldrenert jord og steder med full sol.

Såing:

Frøene kan sås utendørs direkte i åpen mark når jordtemperaturen er over 15 ºC. Du kan også forkultivere innendørs hele året. Plasser i et lyst vindu.

Bløtlegg frøene i 1 dag før såing. Dekk frøene med et tynt lag jord og hold frøet fuktig.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol
Høyde: 1-2 m
Spiretid: 1-3 måneder
Vekstsone: 1-3