Trær

<meta charset="utf-8"> <p><strong>Ekte Valnøtttre i ulike størrelser</strong></p> <p><strong>Høyde:</strong></p> <ul> <li><strong>30-50 cm</strong></li> <li><strong>100–160 cm &lt;- KUN FOR HENTING</strong></li> </ul> <p>Disse trærne er gravd opp fra en valnøttplantasje i Småland, sone 4. De var godt vokst opp med trær rundt for beskyttelse mot vind, men vi vil ut fra dette si at de bør være herdige i sone 3, i stedet for sone 2 som vanlig ekte valnøtt ofte oppgis som.</p> <p><strong></strong><strong>Vanlig navn:</strong> Ekte Valnøtt<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Juglans regia</em><br><strong>Familie:</strong> Juglandaceae</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>Valnøtt har vært dyrket i Europa siden oldtiden for sine næringsrike nøtter. Nøttene spises ferske, tørkede eller brukes i baking og matlaging.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol i veldrenert, næringsrik jord. Beskyttet plass i kaldere soner. Herdigere eksemplarer egnet for norsk klima.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 8–12 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1-3 (4 i beskyttet plass)</p>

<p data-mce-fragment="1">1. tre Rødt Morbær 'Red No. 2': nåværende høyde 50-80 cm<strong></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Plantene bar frukt i juni og setter nå bær i en andre omgang (skrevet 24/9-24)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Rødt Morbær<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Morus rubra<br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Moraceae</p> <h4 data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></h4> <p class="p1">Sorten 'Red No. 2' gir røde til svarte bær som er forfriskende søtsyrlige. Litt mer kortvokst enn villvariantene: blir rundt 4-5 meter. Samme gode hardførhet. </p> <p data-mce-fragment="1">Generelt om Morbær:</p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"></span><span data-mce-fragment="1">Morbærtrær er en av våre eldste kulturvekster. Det svarte morbærtreet stammer, lik den hvite varianten, </span><a href="https://tradgardsdags.nu/products/vitt-mullbar-morus-alba" title="Hvitt morbær (Morus alba)" target="_blank"><strong data-mce-fragment="1"><span style="color: #4e991d;" data-mce-fragment="1">Morus alba</span></strong></a><span data-mce-fragment="1">, fra Vest-Asia - men det svarte morbærtreet kom til Europa noen hundre år før det hvite. De første funnene av kjennskap til det svarte morbærtreet var allerede ca. 300 f.Kr. Muligens kan det være slik at Morus nigra stammer noe lenger mot sørvest (nærmere Europa) i Vest-Asia enn slektningen Morus alba, og at det er derfor Morus nigra også har litt dårligere hardførhet i kalde klima enn slektningen.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Tradisjonelt ble det svarte morbæret brukt til å lage vin og sminke - takket være dets høye innhold av antocyaniner som gir bæret sin dype mørke farge. Men bærene ble også dyrket for fersk konsum. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">I motsetning til det hvite morbærtreets frukter som kan variere i farge, er det svarte morbærtreets frukter alltid svarte ved modning. Det svarte morbæret er også mer syrlig.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Bærene er rike på antioksidanter og anses, likt te på morbærblader, å kunne bidra til å balansere blodsukkernivået. Dette skyldes<span> </span><span data-mce-fragment="1">innholdet av stoffet MFE som stabiliserer blodsukkernivået og dermed demper kroppens søtsug. Derfor er morbær et vanlig alternativ for de som ønsker å bli kvitt søtsuget. </span></p> <p data-mce-fragment="1">På grunn av bærenes uvanlig høye næringsinnhold anses morbær, likt <a href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/gojibar-bocktorne-lycium-barbarum" title="Goji (Lycium barbarum)" data-mce-fragment="1" target="_blank"><strong data-mce-fragment="1"><span style="color: #4e991d;" data-mce-fragment="1">gojibær</span></strong></a>, å være en såkalt "supermat".</p> <p data-mce-fragment="1">I tillegg til morbærvin kan man også lage saft og syltetøy av bærene.</p> <p data-mce-fragment="1">På bladene kan man brygge sunt te som historisk har blitt drukket i Kina og som i senere tid har begynt å bli populært i Asia igjen. </p> <h4 data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></h4> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"><em>Fullstendig <meta charset="utf-8">sortspesifikk beskrivelse på vei...</em></p> <p data-mce-fragment="1">Treet tåler å vokse i de fleste jordtyper, men trives best i løs, næringsrik jord. Tåler vindfulle kystklima, men optimal vekst oppnås i varme, vindskjermede steder.</p> <p data-mce-fragment="1">Passer godt som espalier-tre da grenene er<span data-mce-fragment="1"> </span>lettbøyelige.</p> <p data-mce-fragment="1">Morbærtrær passer også godt i skogshager da det er en populær vertsplante for mange organismer og gir gjentatte høster uten mye stell samt beskytter planter i nedre lag.</p> <p data-mce-fragment="1">Morbær er selvbestøvende, noe som betyr at det kun trengs ett tre for å gi frukt.</p> <p data-mce-fragment="1">Beskjær om vinteren når treet er i dvale for å unngå at treet "blør" overdrevent, noe som ellers er en vanlig egenskap hos<span data-mce-fragment="1"> </span>morbærplanter. </p> <p data-mce-fragment="1">Bærene modnes kontinuerlig fra mai til september.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"></strong>Bærene høstes når fargen har gått over til rødt/svart. Et tips er å plukke bærene med nål for å unngå at de klemmes i stykker mellom fingrene.</p> <h4 data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></h4> <p data-mce-fragment="1">Årsvokst: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 4-5 m<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-4</p>

<div title="Side 2" class="page"> <div class="section"> <div class="layoutArea"> <strong>Markjordbærtre: nåværende høyde 40–50 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Markjordbærtre<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Arbutus unedo</em><br><strong>Familie:</strong> Lyngfamilien</div> <div class="layoutArea"><br></div> <h4 class="layoutArea">Veksthistorie &amp; bruk:</h4> <div class="layoutArea">Markjordbærtreet kommer fra Middelhavsområdet og Vest-Europa. Det dyrkes for sine dekorative hvite blomster og runde, røde frukter som minner om markjordbær i utseende. Fruktene er spiselige og kan brukes til syltetøy, gelé og likører.</div> <div class="layoutArea"><br></div> <h4 class="layoutArea">Dyrking:</h4> <div class="layoutArea">Trives i solrikt, varmt og beskyttet sted i veldrenert jord. Dyrkes ofte i potte hos oss og vinterlagres frostfritt, men kan overleve milde vintre ute i beskyttede områder.</div> <div class="layoutArea"><br></div> <div class="layoutArea"> <h4>Egenskaper:</h4> <strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 2–5 meter <meta charset="utf-8">(i Norge i potte 1-2 meter)<br><strong>Vekstområde:</strong> 1 (ute i svært beskyttede områder, ellers kjølig overvintret i potte)</div> </div> </div>

<h4><strong>Yerba Mate av den hardføre sorten 'GARDEN 2 CUP®': nåværende høyde 50-80 cm</strong></h4> <p><meta charset="utf-8">'GARDEN 2 CUP®' skal kunne tåle temperaturer ned til -7ºC</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong><span> Mate, <meta charset="utf-8">Yerba Mate, Paraguayte, Tereré</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Ilex paraguariensis</span><br></em><strong>Familie:</strong> Aquifoliaceae</p> <h4><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></h4> <p><meta charset="utf-8"><strong>Planten Yerba Mate stammer</strong> fra de subtropiske områdene i Sør-Amerika. Den ble opprinnelig brukt av Guarani-folket for dens "energigivende og helbredende egenskaper".</p> <p>Drikken <em>mate</em> er et populært alternativ til kaffe da plantens koffeinrike blader tørkes og males eller knuses for å brygge den stimulerende drikken<em>.</em> Bladene inneholder også vitamin B6 og magnesium som blant annet hjelper til med å redusere tretthet og balansere søvnvaner.</p> <p><strong>Mate inneholder rundt 80 mg koffein</strong> per kopp, mens tradisjonelt te (<span style="color: #4e991d;"><a style="color: #4e991d;" title="Tebusk Planta 30-50 cm (Camellia sinensis)" href="https://tradgardsdags.nu/products/tebuske-planta-camellia-sinensis" target="_blank"><strong>Camellia sinensis</strong></a></span>) inneholder ca. 40 mg for grønt te, eller 60 mg for svart te; kaffe inneholder 100-200+ mg koffein per kopp – dette gir et bilde av den oppkvikkende virkningen av de ulike drikkene. Likevel har hver drikks øvrige virkestoffer, utover koffeinet, også en effekt på våkenhet eller friskhet, men koffeinet er en enkel måte å sammenligne de ulike drikkene på. Mate inneholder også teobromin, som er et kjent stoff takket være sin forekomst i kakao.</p> <p><strong>De malte/knuste bladene</strong> lar man vanligvis trekke i varmt vann. Hvis man i stedet lar drikken kaldtrekke, kalles den <em>tereré.</em> Den kalde drikken tereré drikkes hovedsakelig i de varmere områdene i Sør-Amerika. Ofte tilsettes ulike typer forfriskende og medisinske urter i drikken for å drikkes sammen med den.</p> <p><strong>I sør-amerikanske land</strong> som Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay er mate så vanlig at det drikkes mer enn kaffe – noe som kan være vanskelig å forstå for oss europeere. Også i USA er drikken allment tilgjengelig i butikker. Utenfor Amerika har mate spredt seg i popularitet til Levanten (Syria & Libanon m.fl.).</p> <p><strong>Bladene er også rike på vitaminer</strong> A, B1, B2, B3, C og E; mineralene kalium, kalsium, mangan, jern, selen, fosfor og sink; samt en rekke flavonoider som blant annet hjelper til med å beskytte kroppen mot oksidativt stress.</p> <p><strong>Det finnes ulike måter å lage mate på.</strong> Noen mate-blandinger har fått gjennomgå fermentering, mens blandinger som er laget etter andre metoder hopper over dette steget og gjennomfører <meta charset="utf-8">kun en kort tørking før bladene males – den siste varianten inneholder ofte bare blader, er veldig finmalt og gir en neongrønn farget drikk. Andre blandinger inneholder både kvister og blader – og noen har også gjennomgått en røykingsprosess over ild.</p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p><strong>Yerba Mate trives best</strong> i et jevnt varmt klima med noe høyere luftfuktighet. Planten tåler likevel kortvarige temperaturer ned til -7ºC. <span>I et meget beskyttet og varmt sted samt med dekning av jutesekk er det mulighet for vellykket overvintring utendørs i landets mest gunstige områder. I frostfritt garasje/låve klarer den seg utmerket.</span></p> <p><span>Ellers kan man også overvintre Yerba Mate innendørs. Yerba Mate har tykke vintergrønne blader som gjør seg godt innendørs om vinteren.</span></p> <p><strong>Plant din Mate-plante</strong> i en potte med veldrenert jord, sett utendørs i full sol og i le fra mars/april (ingen frost over lengre perioder) – har du drivhus er det et utmerket sted for Yerba Mate. Flytt eller forbered for overvintring når frost nærmer seg.</p> <p><strong>Blader begynner <meta charset="utf-8">vanligvis å høstes</strong> om våren fra plantens 4. år.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 4-6 meter<br>Vekstområde: hardfør ned til -7<span>ºC </span></p> <div style="position: absolute; left: 168px; top: 28.7246px;" id="gtx-trans"> <div class="gtx-trans-icon"><br></div> </div>

<p><strong>Ginkgo / Kinesisk tempeltre: nåværende høyde 80-100 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Ginkgo, Kinesisk tempeltre, <span>Jomfruhårstre</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Ginkgo biloba</em><br><strong>Familie:</strong> Ginkgoaceae</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>Ginkgo er en urgammel tresort fra Kina, dyrket i tusenvis av år som pryd- og tempeltre. Bladene brukes i tradisjonell kinesisk medisin. Treet verdsettes for sine vakre flikete blader og sterke høstfarger.</p> <p><span>Det er den siste levende arten i sin orden: Ginkgoales, som først oppsto for over 290 millioner år siden.</span></p> <p><span>Treet ligner sterkt på de urgamle trærne det stammer fra.</span> Dets nærmeste slektninger i dag er konglepalmer og bartrær.</p> <p>Treet ble tidlig dyrket i menneskehetens historie og plantes fortsatt mye. Det regnes som et levende fossil. Trærne lever svært lenge, noen eksemplarer anslås å være rundt 1500 år gamle.</p> <p>Både frø og blader er spiselige. Ginkgoblader har lenge vært ansett for sin påståtte positive virkning på kognitive funksjoner, som minne og konsentrasjon.</p> <p>Frøene brukes både malt i asiatiske risgrøter (<em>congee</em>), samt ristet og saltet som et sunt mellommåltid til andre retter og drikker.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i veldrenert, næringsrik jord. Tåler bymiljø og vind godt. Vokser sakte.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 10–35 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–3</p>

<p><strong>Luddkirsebær i ulike størrelser:</strong></p> <ul> <li>Høyde: 30-40 cm</li> <li>Høyde: 40-60 cm</li> <li>Høyde: 60-70 cm</li> </ul> <p class="p1"><span class="s1"><b>Vanlig navn</b>: Luddkirsebær, Nanjing / Korean / Manchu / Shanghai / Ando / Fjellkirsebær, Kinesisk dvergsøt kirsebær<br><b>Vitenskapelig navn</b>: <em>Prunus tomentosa</em><br><b>Familie</b>: Rosefamilien</span><strong></strong><br></p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Luddkirsebær stammer fra Kina og brukes både som prydbusk og for sine små, røde, søtsyrlige bær som egner seg til saft, syltetøy og vin.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrik, veldrenert jord. Tåler kulde og vind godt. Selvbestøvende, men gir bedre avling med flere planter.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 1,5–3 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–6</p>

<p><strong>Nektarintre: nåværende høyde 80-90 cm</strong></p> <p>Disse trærne er i moden alder og noen bærer allerede frukt.</p> <p>Nektariner er selvbestøvende = kun 1 tre trengs for fruktsetting</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Nektarin, Nektarintre<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Prunus persica var. nucipersica</em><br><strong>Familie:</strong> Rosefamilien</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>Nektarinen er en underart av fersken med glatt skall, opprinnelig fra Asia. Frukten er saftig og søt med tydelig aroma. Spises fersk eller brukes til syltetøy, kompotter, bakverk og desserter.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i varmt, solrikt og beskyttet sted. Plantes i veldrenert, næringsrik jord. Vinterdekking anbefales i kaldere områder. Selvbestøvende.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–2, i drivhus til sone 5</p>

<p><strong>Saskatoon / Bærheggmispel av sorten 'Smoky': nåværende høyde 50-60 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Saskatoon, Bærheggmispel<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Amelanchier alnifolia</em><br><strong>Familie:</strong> Rosefamilien</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>'Smoky' er en kanadisk sort kjent for sine store, søte og saftige bær. Bærene brukes til syltetøy, saft, bakverk og vin. Bærheggmispel har en lang historie som mat- og nytteplante hos urfolk i Nord-Amerika.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i næringsrik, veldrenert jord. Tøff busk som gir rikelige avlinger.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 3–4 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–6</p>

<p><strong>Fiken av sorten 'Bornholm' - nåværende høyde 20-30 cm.</strong></p> <p>Selvbestøvende sort = trenger kun én plante for fruktsetting.</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Fiken, Bornholmsfiken<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Ficus carica</em><br><strong>Familie:</strong> Moraceae</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>'Bornholm' er en dansk fikenvariant som har vært dyrket på Bornholm siden 1930-tallet, hvor det milde ø-klimaet gjør det mulig for denne hardføre sorten å trives også utendørs. Den har blitt populær i Norge takket være sin hardførhet og evne til å gi avling også i kaldere områder. Fruktene er middels store med lyst brunt skall og søtt, lysrosa fruktkjøtt. Spises ferske, tørkes eller brukes i matlaging.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt, beskyttet sted – gjerne mot en sørvegg eller i kaldt drivhus. Sorten er en av de mest kuldetålende fikenene og tåler kortere frostperioder, særlig når den er etablert. Plantes i veldrenert jord og beskyttes gjerne med løv eller dekke om vinteren i kaldere deler av landet. Beskjæres sparsomt for å bevare form og stimulere fruktsetting.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flere år gammel:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 2–3 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–3, i beskyttet leie opptil sone 4<br><strong>Høstemoden:</strong> Etter 2–3 år<br></p>

<p><strong>Saskatoon / Bærhagtorn av sorten 'Martin': nåværende høyde 50-60 cm</strong><br><br><strong>Vanlige navn:</strong> <meta charset="utf-8">Saskatoon, Saskatoonbær, Bærhagtorn, Sen hagtorn, Servicebær<br><strong></strong><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Amelanchier alnifolia</em><br><strong>Familie:</strong> Rosefamilien</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>'Martin' er en kanadisk sort som gir svært store, saftige bær med søt smak og lett syrlighet. Bærene brukes ferske, til syltetøy, saft, pai og vin. Bærhagtorn har tradisjonelt blitt dyrket av urfolk i Nord-Amerika som mat- og nytteplante.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i veldrenert, næringsrik jord. Robust busk som gir rikelig avling og er lett å dyrke.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flere år:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–6</p>

<p>1 stk papayatre av sorten 'HOLLAND': 1 år gammelt <span data-mce-fragment="1">- nåværende høyde: 30-50 cm</span><br data-mce-fragment="1"></p> <p>Frøsådd plante, oppvokst i Sverige</p> <p><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong><span data-mce-fragment="1"> Papaya ‘HOLLAND’ </span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:<span> </span></strong><em>C</em><em data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">arica papaya <br></span></em><strong data-mce-fragment="1">Familie: </strong>C<span data-mce-fragment="1">aricaceae</span><span data-mce-fragment="1"> </span></p> <div class="column" data-mce-fragment="1"> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Papayavarianten 'HOLLAND' er kjent som en av de beste og søteste sortene av papaya. Den har et rødt, saftig fruktkjøtt inni og en mild, balansert smak</p> <meta charset="utf-8"> <meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Papaya er en frukt som har sitt opphav i Mellom-Amerika og Karibia. Den har en søt og fruktig smak og en myk og saftig konsistens. Papaya vokser vanligvis i varme klima og er en av de mest dyrkede fruktene i tropiske land. Papaya har en unik smak som minner om en blanding av melon og pasjonsfrukt.</span></p> <meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Papaya spises oftest som en fruktsalat eller som en del i smoothies og fruktjuicer. Man kan også lage salat ved å rive de grønne umodne fruktene, likt gulrøtter. Papayafrukten inneholder også høye nivåer av vitamin C, folat og antioksidanten betakaroten.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Papayatreet har en nesten karse-lignende duft som finnes i nesten alle plantedeler - blader, stamme, fruktskall og frø samt de umodne fruktene. Man kunne nesten tro det er en stor karseplante med frukt. Likevel merkes ikke smaken i de fullt modne fruktene.</span></p> <p>Papaya og dens plantedeler har lenge vært brukt i tradisjonell medisin til en rekke formål. Frø fra papaya har blant annet blitt brukt ved fordøyelsesproblemer, og saften fra treet har blitt brukt til å behandle parasittinfeksjoner takket være sine antiparasittiske egenskaper. Saften fra papaya har også blitt brukt som et bedøvelsesmiddel (b<span data-mce-fragment="1">edøvelsesmiddel).</span></p> <div title="Side 2" class="page" data-mce-fragment="1"> <div class="section" data-mce-fragment="1"> <div class="layoutArea" data-mce-fragment="1"> <div class="column" data-mce-fragment="1"> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong> </p> <p data-mce-fragment="1">Papayatreet er et av de raskest voksende fruktrærne i sitt naturlige tropiske miljø, hvor det gir frukt allerede 4-6 måneder etter såing. Papayatreet trives best i varme, fuktige omgivelser.</p> <p data-mce-fragment="1">I Sverige er klimaet ikke like gunstig, men ved dyrking i drivhus og takket være papayaens rasktvoksende egenskaper er det sannsynligvis den letteste tropiske frukten å høste innen en kort tidsperiode på 1-2 år.</p> <p data-mce-fragment="1"><span>Bruk en veldrenert jord med en høy andel organisk materiale. Gi rikelig med vann ved fruktsetting. Naturgjødsel anbefales allerede 4-6 uker etter at frøet har spiret.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 2-10 meter<br></p> </div> </div> </div> </div> </div>

<p><strong>Fersken av sorten 'Melred': nåværende høyde 50–60 cm i C4 potte</strong><br><br> Disse trærne er i moden alder og noen bærer allerede frukt.</p> <p>Ferskensorten 'Melred' er selvbestøvende = kun 1 tre trengs for fruktsetting</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Fersken<br> <strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Prunus persica</em><br> <strong>Familie:</strong> Rosefamilien</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>'Melred' er en robust og rikbærende ferskensort med store, saftige frukter og søt smak. Frukten er god fersk eller til konservering og baking.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt, varmt og skjermet sted i næringsrik, veldrenert jord. Selvbestøvende, men drar nytte av god pollinering. Beskytt mot vårfrost i blomstring.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br> <strong>Vekststed:</strong> Sol<br> <strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br> <strong>Vekstområde:</strong> 1–2</p>

<p><strong>Kinesisk Judastre: nåværende høyde 40–50 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Kinesisk Judastre, Chinese Redbud<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Cercis chinensis</em><br><strong>Familie:</strong> Fabaceae</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>Kinesisk Judastre er et prydløvtre med opprinnelse i det østlige Kina, hvor det i århundrer har blitt dyrket både for sin verdi som prydtre og for sine spiselige bønnebelger. Arten blomstrer på bar kvist – også direkte på stammen – tidlig om våren, vanligvis i april, med tette klaser av lilla-rosa blomster som sitter rett på stamme og greiner. Dette fenomenet kalles kauliflori og er spesielt effektfullt tidlig på våren.</p> <p>Blomstene er spiselige og har en frisk, lett syrlig smak. De kan brukes ferske i salater eller legges i eddik. Også de unge frøbelgene er spiselige og kan tilberedes som sukkererter. Frøene er spiselige. Det finnes også noe bruk av de unge bladene i matlaging i opprinnelsesområdet.</p> <h4>Sammenligning med Amerikansk Judastre (<em>Cercis canadensis</em>)</h4> <p>Kinesisk Judastre (<em>C. chinensis</em>) og Amerikansk Judastre (<em>C. canadensis</em>) er nært beslektet, men skiller seg på flere viktige punkter:</p> <ul> <li> <strong>Vekstform:</strong> <em>C. chinensis</em> har ofte en buskete vekstform, mens <em>C. canadensis</em> gjerne blir et tre med tydelig hovedstamme. Man kan likevel stamme opp <em>C. chinensis</em> til et enkeltstammet tre ved å klippe bort lavtvoksende greiner på stammen.</li> <li> <strong>Blader:</strong> <em>C. chinensis</em> har ofte tykkere blader enn <em>C. canadensis</em>. Bladene er store og tydelig hjerteformede på begge, men tykkelsen på <em>C. chinensis</em>-bladene gjør at hjerteformen blir enda mer markant.</li> <li> <strong>Blomster &amp; frukt:</strong> Blomstringen har en mer intenst rosa nyanse og er ofte enda rikere hos <em>C. chinensis</em>, derav dens høye verdi som prydtre, men også dens evne til å gi enda flere spiselige bønnebelger.</li> <li> <strong>Hardførhet:</strong> <em>C. chinensis</em> er hardfør til sone 3, mens <em>C. canadensis</em> tåler sone 4.<meta charset="utf-8"> </li> <li> <strong>Bruk i hage:</strong> <em>C. chinensis</em> egner seg meget godt som mindre tre eller busk i skjermede steder, mens <em>C. canadensis</em> ofte brukes som solitærtre med noe større omfang enn den foregående.</li> </ul> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i veldrenert, men fuktighetsbevarende jord, gjerne noe sandblandet med moldholdig jord. Plant gjerne på et skjermet sted, særlig i kaldere deler av landet.</p> <p><em>C. chinensis</em> er følsom for vinterfukt og har godt av noe vinterdekking. Har du en ikke fuktighetsbevarende jord med høy sandandel, bør dette likevel ikke være et problem.</p> <p>Passer også godt til oppstamming i større potte takket være sin lavere høyde enn andre arter av Judastre.</p> <p>Beskjæres forsiktig ved behov – helst sensommer eller tidlig høst – da vårbeskjæring kan føre til savtap.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flere år:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–3<br><strong>Bruk:</strong> Prydnad, spiselige blomster og belger, pollinatorplante</p>

<p>Bigarråtre av den prisvinnende sorten 'Lapins'</p> <ul> <li>Høyde: 80-100 cm</li> <li>Høyde: 125-150 cm [KUN FOR HENTING]</li> </ul> <p>'Lapins' er en selvbestøvende sort = kun ett tre trengs. Fruktsetting fremmes likevel av å ha en annen sort i nærheten.</p> <p><meta charset="utf-8"><em>Bilde tatt i januar, derfor finnes det ingen blader på treet.</em></p> <p class="p1"><span class="s1"><b>Vanlig navn</b>: Bigarrå, Bigarreau, Lapins Sweet Cherry, Cherokee Cherry<br><b>Vitenskapelig navn</b>: <em>Prunus tomentosa</em><br><b>Familie</b>: Rosefamilien</span></p> <p><strong>Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p class="p1"><meta charset="utf-8">'Lapins' er en bigarråsort med store mørke bær. Lik de bigarråene man vanligvis kan kjøpe i butikk og på marked i både farge og størrelse. Bærene kan bli opptil 3,3 cm i diameter og veier 8-10 gram. Frukten har fast, saftig fruktkjøtt og en sprø konsistens. Smaken er søt, med en lett syrlighet og svært aromatisk. Bærene tåler regnperioder godt og sprekker ikke lett.</p> <p class="p1">'Lapins' er en kanadisk sort som ble utviklet av Karl O. Lapins i 1965 ved å krysse sortene 'Van' og 'Stella'. Sorten vant prisen <em>Award of Garden Merit</em> i 2014.</p> <p class="p1">Halv-lavtvoksende sort som ikke blir høyere enn 3,5 til 5,5 meter.</p> <p class="p1">Blomstrer vakkert om våren. Frukten modnes fra slutten av juli til begynnelsen av august.</p> <p class="p1">God pollinator for nesten alle andre kirsebærsorter.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p class="p1">Vokser helst i solrike steder med fuktig, næringsrik og veldrenert jord.</p> <p class="p1">Beskjæring fremmer fruktsetting. Disse plantene er beskjært i 2024.</p> <p class="p1">Pollineres av sorter som <span>'Merton Glory', 'Stella' m.fl.</span></p> <p class="p1"><span class="s1"><b>Egenskaper</b>:<br><br>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 3,5-5,5 m<br>Vekstsone: 1-4</span></p>

<p>Pinjetre i ulike størrelser:</p> <ul> <li>Høyde: 30-50 cm</li> <li>Høyde: 125-150 cm<meta charset="utf-8"> </li> </ul> <p>Pinjetreet er en såkalt enbygger<em>, </em>det har hann- og hunnblomster på samme individ. Derimot er det ikke <em>selvbestøvende, </em>men trenger pollinering fra et annet individ. Så for fruktdannelse trengs 2 individer.</p> <p><strong>Vanlige navn</strong><span>: Pinje, Pinjetre, Italiensk steintall, Paraplyfuru</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: <em>Pinus pinea</em></span><br><strong>Familie</strong><span>: <meta charset="utf-8">Furufamilien (Pinaceae)</span></p> <h4> <strong>Veksthistorie og bruk</strong><span>:</span> </h4> <p>Pinjetreet er et vintergrønt bartre som i årtusener har blitt dyrket for sine spiselige nøtter som finnes inne i konglene. I motsetning til hva man kanskje tror, er disse trærne hardføre ned til -18ºC. Utenfor deres opprinnelige miljø rundt Middelhavet vokser de også blant annet i Nederland, Tyskland og Storbritannia.</p> <p>Pinjenøtter har i minst 6000 år vært brukt i byttehandel og er fortsatt en viktig økonomisk avling. Det som egentlig er frøene inne i treets kongler, brukes mye i både matlaging, brødbaking og desserter. Nøttene er veldig myke og gir en følelse av at de nesten smelter i munnen når man spiser dem naturlig. De har en typisk nøtteaktig og lett smøraktig smak med en svak, delikat bismak av harpiks.</p> <p>Et vaniljelignende smakstoff kan utvinnes fra trevirket.</p> <p<Umodne pinjekongler kan males ned og brukes som krydder.</p> <p>Treet produserer rikelig med terpentin som virker blant annet bakteriedempende, smertestillende ved muskelsmerter og driver ut mark (Grieve. A). Virker effektivt ved plager i luftveiene under for eksempel forkjølelse og influensa.</p> <p><meta charset="utf-8"><span>Trevirket kan brukes til møbelproduksjon og lignende snekring.</span></p> <p><span>Et grønt fargestoff utvinnes fra nålene.</span></p> <p><span><meta charset="utf-8">I voksen alder utvikler treet en iøynefallende paraplylignende krone, et typisk middelhavstrekk.</span></p> <h4> <strong>Dyrking</strong><span>:</span> </h4> <p>Trives best i lyst leie i en veldrenert, sandete/grusete jord. En lett, veldrenert jord er viktig da fuktige jordarter lettere skader røttene når bakken fryser i kaldere måneder. Tåler jord fra lett sur til nøytral pH. <meta charset="utf-8">Vil ikke vokse i skyggefullt leie.</p> <p><meta charset="utf-8">Hardfør ned til -18<meta charset="utf-8">ºC. Om man ønsker kan man vinterdekke med for eksempel halm og jutevev første vinter for å være på den sikre siden.</p> <p>Etablerte planter er tørketålende.</p> <p>Trærne blir normalt opptil 100 år gamle og rundt 12-20 meter høye.</p> <p>Konglene modnes først det tredje året etter at de har dannet seg på treet. Frø modnes i april. Normal fruktbar alder ligger mellom 7-15 år fra frøsådd plante. Trenger hann- og hunnplanter for å sette frukt.</p> <h4> <strong>Egenskaper</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Levetid: Flerårig</span><br><span>Vekststed: sol</span><br><span>Høyde: 12-25 m</span><br><span>Vekstområde: 1-2<br></span></p>

<p>Daddelplomme i 2 ulike størrelser:</p> <ul> <li>Høyde: 100-125 cm<span></span><meta charset="utf-8"> </li> <li> <meta charset="utf-8">Høyde: 140-160 cm <strong>[KUN FOR HENTING]</strong> </li> </ul> <p>Kun 1 plante trengs for å bære frukt. Fruktene inneholder i disse tilfellene ingen frø. For frøproduksjon trengs 1 til individ. </p> <p><em>Bilde tatt i januar, derfor vises ingen blader på treet. </em></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong><span> Daddelplomme, Date Plum, Caucasian Persimmon, Lilac Persimmon, <meta charset="utf-8"> Lotus Persimmon</span><br><strong>Vitenskapelig navn:<span> </span></strong><em>Diospyros lotus<span><br></span></em><strong>Familie: </strong>Ebenaceae<span> </span></p> <div class="column"> <h4><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></h4> <p><meta charset="utf-8">Dyrkes for sine spiselige frukter. Fruktene har en utsøkt, smakfull smak når de er fullt modne - nesten til det punktet de blir overmodne. Før det er frukten veldig sträv og uspiselig - litt likt umodne frukter hos slektningen Kaki (<em>Diospyrus kaki</em>) som likevel ikke holder seg sträv like lenge. Morsomt nok kan frukten utvikle denne ettertraktede smaken for tidlig hvis fruktene utsettes for frost. </p> <p>Frukten kan tørkes som dadler. Når frukten tørkes forsvinner strävheten og smaken utvikler seg til noe som ligner dadler. </p> <p>Frukten anses å være febernedsettende og frøene beroligende innen kinesisk medisin (Chopra. R. N., Nayar. S. L. &amp; Chopra. I. C.). </p> <p>Frukten inneholder cirka 1,9 % protein, 0,2 % fett, 47,7 % karbohydrat, 1 % ulike mineraler.</p> <p>Treet er holdbart, bøyelig og motstandsdyktig mot råte. Brukes til bygging og snekring. </p> <div title="Side 2" class="page"> <div class="section"> <div class="layoutArea"> <div class="column"> <h4> <strong>Dyrking:</strong> </h4> <p>Plantes på solrik, varm og vindskjermet plass. Trives godt i næringsrik, lett leirholdig jord. Misliker våt jord, trives i veldrenert jord.</p> <p>Planter som har stått ute og gått inn i vinterdvale er svært hardføre. Selv på eldre trær er imidlertid yngre nyvekst om våren følsom for frost. Plant gjerne på et sted beskyttet mot tidlig morgensol om mulig. Dekk gjerne med halm og jutevev eller lignende de første 1-2 vintrene før den har rukket å etablere seg. </p> <p>Kan bli opptil 15 meter høye. Store mørkegrønne blanke avlange blader. Skadedyrsresistent.</p> <p>Frukten modnes i okt-nov. Fargen går fra gul til mørkebrun, med en lett gjennomsiktig egenskap, når frukten modnes.</p> <h4>Egenskaper:</h4> <p>Årgang: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 3-4 meter<br>Vekstområde: 1-3, i veksthus sone 5</p> </div> </div> </div> </div> </div>

<p><strong>Saskatoon / Bærhagtorn av sorten 'Northline': nåværende høyde 50-60 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Saskatoon, Saskatoonbær, Bærhagtorn, Sen hagtorn, Servicebær<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Amelanchier alnifolia</em><br><strong>Familie:</strong> Rosaceae</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>'Northline' er en kanadisk sort som gir store, saftige bær med søt smak. Bærene brukes til fersk konsum, syltetøy, saft, pai og vin. Bærhagtorn har blitt dyrket av urfolk i Nord-Amerika som mat- og medisinplante.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i veldrenert, næringsrik jord. Herdig og hardfør busk som gir rikelig avling.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–6</p>

<p data-mce-fragment="1"><strong>Torreyanøtt: nåværende høyde: 40-60 cm</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn</strong><span data-mce-fragment="1"><strong>:</strong> Torreyanøtt, Japansk Torreya, Kajanøtt, Kaya-nøtt, Japansk muskatbarlind</span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn</strong><span data-mce-fragment="1"><strong>:</strong> <em>Torreya nucifera</em></span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Familie</strong><span data-mce-fragment="1"><strong>:</strong> Taxaceae</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"></span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Japansk Torreya, eller Torreyanøtt, har sitt opphav i Japan hvor den brukes på samme måte som <em>T. grandis</em> brukes i Kina – nøttene ristes og spises eller presses for sin vitaminrike olje. Man bruker også treverket til spesielle formål – les nedenfor...</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Treet fra den japanske Torreya regnes som det mest verdifulle treverket til framstilling av brett og brikker til spillet <em>Go</em>. Treverket verdsettes på grunn av sin vakre gul-gylne farge, fine og jevne årringer og den særegne lyden fra klikket av en stein (brikke) mot overflaten.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Treet er vernet i Japan på grunn av mangel som følge av tidligere overhogst. Det er bare de virkelig gamle (200-800 år gamle) japanske Torreya-trærne som regnes som egnet til framstilling av de tykke Go-brettene – noe som gjør dem høyt verdsatt. De fineste brettene kan koste over 19 000 USD.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Treverket regnes også som holdbart ved kontakt med vann. Man lager vannbøtter av treverket.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Det er også en tradisjonell medisinplante i Korea hvor nøttene er høyt verdsatt for sine orme- og parasittdrepende egenskaper. Også i moderne tid har treet blitt brukt med hell i vitenskapelige undersøkelser hvor flere plantedeler som blader og nøtter har vist seg å ha hemmende effekt på virusreplikasjon. (Vennligst gjør videre egne undersøkelser ved interesse.)</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Oljen fra pressede nøtter brukes til belysning ved meditasjon innen japansk buddhisme.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Nøttene beskrives å ha en behagelig, søt og lett harpiksaktig, aromatisk smak.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">I tillegg er treet svært vakkert når det har vokst til, det får et klassisk og ærverdig utseende med alderen.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Torreyanøtten blir 15-25 meter høy og kan få en bred stamme på 1,5 meter i diameter.</p> <p data-mce-fragment="1">Trives i de fleste jordtyper, helst litt surere (pH) og fuktigere. Liker ikke å stå på steder utsatt for sterk vind, så et mer skjermet sted anbefales. Trives på steder med høy luftfuktighet, eller i fuktig jord langs en bekkekant eller lignende. La den vokse i halvskygge.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Hardfør ned til -18ºC.</p> <p data-mce-fragment="1">De fleste individer ser ut til å ha både hann- og hunnblomster – noe som trengs for å få frukt. Likevel ser det ut til at hver plante har en betydelig overvekt av enten hann- eller hunnblomster. Så det bør være nok med én plante for nøtteproduksjon, selv om produksjonen trolig ville blitt bedre med to planter.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Flerårig</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Vekststed: halvskygge</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Høyde: 15-25 m</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Vekstområde: ca. 1-3<br></span></p>

<p>Fiken av sorten <meta charset="utf-8">'Brown Turkey' i C2-potten - nåværende høyde 60-70 cm.</p> <p>Selvbestøvende sort = trenger kun én plante for frukting.</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Fiken<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Ficus carica</em><br><strong>Familie:</strong> Moraceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>'Brown Turkey' er en klassisk fikensort som dyrkes mye i Europa på grunn av sin pålitelighet, hardførhet og gode frukting. Sorten gir middels store til store fiken med brunlilla skall og saftig, søtt fruktkjøtt i ravfarge. Fikene kan spises ferske, tørkes eller brukes i matlaging og bakverk. Under gunstige forhold kan man få to høster per sesong – en mindre i juli og en større i september.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives best i varmt og skjermet sted med full sol. Dyrkes i veldrenert, moldrik jord – gjerne i opphøyde bed eller store potter. I kaldere deler av landet trives planten best i drivhus, vinterhage eller mot en varm sørvegg. Beskjæres lett for å beholde kompakt form og stimulere frukting.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–2, i drivhus 1–5<br><strong>Høstemoden:</strong> Etter 2–3 år</p>

<p><strong>Mandeltre av den selvbestøvende dvergsorten 'Nut Me Avijor': nåværende høyde 50–70 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Mandeltre<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Prunus dulcis</em><br><strong>Familie:</strong> Rosefamilien</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Mandeltreet har vært dyrket i tusenvis av år i Middelhavsområdet og Midtøsten for sine næringsrike nøtter. Sorten 'Nut Me Avijor' er en moderne dvergsort utviklet for enklere innhøsting og mindre hager. Sorten er selvbestøvende og gir god avling på egen hånd. Blir ikke høyere enn 1,5–2 meter.</p> <p>Mandlene spises ferske, ristede eller som ingrediens i bakverk, konfekt og matlaging. Alternativt for å lage sin egen mandelolje.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt, varmt og beskyttet sted i veldrenert, gjerne kalkrik jord. Krever jevn vanning, men tåler ikke stående vann.</p> <p>Dyrking på friland i gunstige områder sone 1–2, for eksempel i vindbeskyttet sørvendt plass. I sone 2 anbefales det å vinterdekke kronen med en slags jutevev eller fiberduk. Det finnes også de som med hell dyrker mandeltre i sone 3 og 4 i gunstige steder.</p> <p>Denne sorten tåler kulde ned til ca. -15ºC.</p> <p>Ellers kan man dyrke i stor potte som overvintres frostfritt.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 1,5–2 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–2 (3–4)</p>