Flerårige planter (flerårige planter)

1st planta Röd Temynta: nuvarande höjd 20-30 cm

Trivialnamn: Röd Temynta
Vetenskapligt namn: Monarda didyma
Familj: Lamiaceae

Växthistoria & användning:

Röd Temynta är trots namnet ingen riktig temynta. Den har en smak och lukt som påminner om bergamot, vilket troligen gett den namnet temynta, efter en utav de mest kända teblandningarna Earl Grey, som innehåller bergamot. Bladen innehåller även tymol, som är det aktiva ämnet i många munvatten vi har idag. 

För övrigt bildar växten stora vackra röda blommor som är flitiga på att locka till sig pollinatörer.

Odling:

Fullständig beskrivning på väg...

Egenskaper:

Årighet: Flerårig
Växtläge: sol/halvskugga
Höjd: 30-60 cm
Växtzon: 1-7

1st planta Grapefruktmynta 'Grapefruit': nuvarande höjd 40-50 cm

Trivialnamn: Grapefruktmynta
Vetenskapligt namn: Mentha piperita
Familj: Lamiaceae

Växthistoria & användning:

Fullständig beskrivning på väg...

Odling:

Fullständig beskrivning på väg...

Egenskaper:

Årighet: Flerårig
Växtläge: sol/halvskugga
Höjd: 30-60 cm
Växtzon: 1-7

Trivialnamn: Såpnejlika, Såpört, Tvålrot
Vetenskapligt namn: Saponaria officinalis
Familj: Caryophyllaceae

Växthistoria & användning:

Såpnejlika används precis som namnet antyder som tvål, schampo och tvättmedel. Såpnejlikan är en inhemsk nyttoväxt som i det traditionella Sverige ofta användes både till att tvätta textiler samt personhygien. Idag används den i kurer mot acne.

Hela växten är användbar, dvs. blommor, blad, rötter och stam. Såpnejlikan innehåller fettlösande ämnen som löddrar tillsammans med vatten. Högst koncentration av de fettlösande ämnena finns i roten. Den löddrande vätskan går sedan att tvätta i, använda som schampo & tvål eller som allmänt rengöringsmedel.

Trots sin giftighet används Saponaria officinalis i matlagning. Den fungerar som ett emulgeringsmedel i kommersiell tahini-produktion och bidrar till att skapa ett luftigt skum i ölbryggning. I Mellanöstern används roten som en tillsats i tillverkningen av halva för att stabilisera oljorna och ge den unika texturen som halva kännetecknas av.

Blommorna doftar sött på kvällarna och är flitiga när det kommer till att locka till sig pollinatörer.

Odling:

I och med att Såpnejlikan är anpassad till svenskt klimat är det inga svårigheter att odla den på friland här. Den trivs i de flesta jordar, allra bäst funkar något lerhaltiga jordar. Sol/halvskugga är bra lägen. Blir 30-100 cm hög beroende på växtplats.

Såpnejlika kan breda ut sig ordentligt via underjordiska utlöpare. Så välj noggrant var du planterar den. Gärna inhägnat och för sig själv ifall du inte vill att den ska ta över odlingen.

Egenskaper:

Årighet: Flerårig 
Växtläge: sol/halvskugga
Höjd: 30-100 cm
Grotid: 1-3 mån
Växtzon: 1-5

1st planta Marockansk Mynta 'Moroccan: nuvarande höjd 20-40 cm

Trivialnamn: Marockansk Mynta
Vetenskapligt namn: Mentha spicata
Familj: Lamiaceae

Växthistoria & användning:

Fullständig beskrivning på väg...

Odling:

Fullständig beskrivning på väg...

Egenskaper:

Årighet: Flerårig
Växtläge: sol/halvskugga
Höjd: 30-60 cm
Växtzon: 1-6

1st planta Chokladmynta 'Chocolate: nuvarande höjd 20-40 cm

Trivialnamn: Chokladmynta
Vetenskapligt namn: Mentha piperita
Familj: Lamiaceae

Växthistoria & användning:

Fullständig beskrivning på väg...

Odling:

Fullständig beskrivning på väg...

Egenskaper:

Årighet: Flerårig
Växtläge: sol/halvskugga
Höjd: 30-60 cm
Växtzon: 1-7

FRØ (50 stk/pose)

Trivialnavn : Meksikansk basilikum, kanelbasilikum, meksikansk krydderbasilikum, kanelbasilikum
Vitenskapelig navn: Ocimum basilicum
Familie: Lamiaceae

Plantehistorie og bruk:

Meksikansk basilikum, eller kanelbasilikum som den også kalles, minner bare svakt om den italienske basilikumen vi vanligvis spiser i Europa. Dens søte, varme smaksbuketten er kompleks og minner spesielt om kanel og anis. Regnes som en av de mest velduftende basilikumplantene av noen.

Den meksikanske basilikumen har blanke, dypgrønne blader som blir rødlige i tuppene når de er modne og til slutt får mørke kanelfargede stengler. Den varme, søte kanel-anis-smaken er spesielt behagelig i skinke- og svinekjøttretter; eplepai, gresskarpai og andre desserter; eplemos/mos og også kombucha.

Ofte tilsatt varme drikker og ofte sammen med frisk frukt.

Meksikansk basilikum passer godt til meksikanske, asiatiske og søte retter. For eksempel en rett med ris og krydret kylling eller krydrede grønnsaker. Du kan også hakke basilikumen og blande med agurken. Bruk agurk-basilikumblandingen som topping til f.eks. kikertkaker.

Fiolettblomstene utgjør en spennende garnityr eller et smakfullt tilskudd til salater. Legg frosne basilikumblader til supper eller sauser.

Det fungerer bra å legge til meksikansk basilikum i de fleste oppskrifter som inkluderer en slags basilikum, bare eksperimenter!

Også plassert i samkulturer for å avvise skadedyr.

Kultur:

Denne varianten når opp til omtrent 80 cm i høyden. Foretrekker humusrik og luftig jord på varme, solrike steder i lune områder. Hvis de tidligere kravene er oppfylt, er det også viktig å vanne mye – da vokser basilikumen raskt. Liker ikke vindforhold.

Høst bladene og stilkene fra toppen av planten og klyp spiselige blomsterknopper når de dukker opp, da dette forhindrer at bladene blir bitre og signaliserer planten til å forgrene seg og vokse flere blader, og skape en tett og buskete plante.

Følsom for frost. Flytt inn i vintermånedene for dyrking som flerårig basilikum. Plasserer du den under en plantelampe vil den klare seg godt gjennom vinterhalvåret, for så å flyttes ut når varmen er tilbake igjen.

Meksikansk basilikum er flerårig i USDA-sonene 9-11, ellers årlig. Etter en omtrentlig oversettelse til vårt svenske plantesonesystem kan man se at de absolutt varmeste delene av landet vårt er USDA sone 7-8, man kan derfor anta at den knapt trives utendørs hele året i vårt klima.

Såing:

Så innendørs i potte fra midten av mars eller direkte utendørs fra midten av mai. Basilikum er en lettdyrket plante. Derfor er det bare å spre frøene på den fuktige jorda og trykke dem forsiktig ned slik at de får god kontakt med jordoverflaten. Ikke dekk til med jord.

For å spare fuktighet, dekk frøet med plastfolie eller en plastpose med lufthull. Sett så frøet på et lunt sted med god drenering og la det stå til frøene har spiret. Det tar vanligvis mellom 5-15 dager før frøene spirer.

Egenskaper:

Alder: Flerårig i varmere klima, ellers ettårig
Planteposisjon: sol
Høyde: 30-80 cm
Spiretid: 5-15 dager

FRØ (30 stk/pose)

Trivialnavn : Red Shiso, Leaf Mint, Chinese Mint, Veripeippi, Sesam Sauvage, Schwarznessel, Wilder Sesam, Beefsteak Plant, Shiso Zoku, Bai Su Zi
Vitenskapelig navn : Perilla frutescens var. sprø
Familie : Lamiaceae

Plantehistorie og bruk :

Shiso, eller Leafmint som urten heter på svensk, stammer fra Fjernøsten: Korea, Japan, Kina osv. Dens naturlige habitat er fra Himalaya til Øst-Asia hvor den ofte vokser vilt i fuktig, åpen skog.

Både frø, blader og unge skudd/planter brukes som krydder. Smaken kan anses som ukjent for vestlige smaksløker i begynnelsen, noen oppdager kanel, andre koriander eller sitrus.

Skudd eller småplanter tilsettes salater, mens eldre blader ofte brukes som garnityr eller smakstilsetning. Bruksområdene for Shiso er imidlertid utbredt.

Større blader kan for eksempel brukes til å pakke inn bulgogi , en koreansk biffrett. Blader fra lilla Shiso-varianter brukes i Japan til å farge og smaksette sylteagurk: f.eks ingefær og plommer. Eldre blader kan også saltes og brukes til å smaksette tofu og som garnityr for tempura . Fordi bladene har en "karriaktig" smak, er de en ingrediens i mange supper og gryteretter. Det er også vanlig å lage retter på dampede shiso-blader, f.eks. Perilla Leaf Kimchi . Bladene kan også tørkes for senere bruk.

Uåpnede blomsterknopper brukes som garnityr til supper og andre retter, spises ferske i salater, tilsettes (som kapers ) eller stekes sammen med andre grønnsaker .

Frøene kan drysses over salater og retter. De er en av ingrediensene i de kjente krydderblandingene 'Shichimi' og 'Seven Spice'. Energibarer lages også med shiso-frø. Det er frøene til de lilla fargede Shiso-variantene som foretrekkes til kulinarisk bruk.

U Frøene kan også brukes til å utvinne såkalt perillaolje , som brukes i industrielle sammenhenger – f.eks. parfymeproduksjon og tannpleieprodukter samt i papir- og malingsindustrien. Oljen brukes imidlertid også til kulinariske formål, for eksempel til å smaksette søtsaker og ulike sauser. Fra frøene kan du også trekke ut en olje som effektivt brukes til å behandle tre, som linolje.

Frøene inneholder cirka 21,5 % protein, 43,4 % fett, 11,3 % karbohydrat, 4,4 % mineraler av ulike slag. Frøene fra Shison er også rike på linolensyre (ALA).

Shiso er en verdsatt medisinplante i orientalsk medisin, hvor den omtales som en bitende, aromatisk og varmende urt. Både blader, stilker og frø brukes . Bladene brukes til behandling av forkjølelse, luftveisinfeksjoner, oppkast, magesmerter, etc. (Yeung. Him-Che.). Frøene er antiastmatiske, hostedempende, mykgjørende og slimløsende. Saften av bladene påføres kutt og sår (Manandhar. NP). Ekstrakter fra planten brukes internt i behandling av astma, forkjølelse og frysninger, kvalme, magesmerter, matforgiftning og allergiske reaksjoner (spesielt de fra skalldyr), bronkitt og forstoppelse (Duke. JA og Ayensu. ES). Stilkene er et tradisjonelt kinesisk middel mot morgenkvalme (Bown. D.).

Ekstrakter av urten har nylig begynt å bli brukt også i den vestlige verden, mot visse allergier og som et alternativ til antibiotika og kortison. De siste 20 årene eller så har det vært interesse for urtens aksjon mot astma (Almark L. & Flising L. – Swedish Herbal Society).

Dyrking :

Trives best i en lett, fuktighetsbevarende jord på et solrikt sted. Shison er ikke frostbestandig, så den må overvintres frostfritt hvis du vil dyrke den som staude. Ellers egner den seg til å vokse som en årlig takket være den høye vekstraten.

Enkel å dyrke, som de fleste andre planter i Lamiaceae-familien: Gresk fjellte, hellig basilikum, trebasilikum, thaibasilikum, sitronbasilikum .

USDA-sonen er oppført som 7-10. Den omtrentlige oversettelsen fra USDA-sone 7-8 til vårt svenske system er plantesone 1-2. Men siden systemene ikke måles på samme måte, er de ikke direkte oversettbare. Forsøk kan gjøres på eget ansvar, det er en sjanse for at plantenes røtter kan overvintre i de mildeste delene av landet, selv om delen over bakken fryser bort i løpet av vinteren.

Såing :

Forkultiver innendørs, alternativt så utendørs sent på våren når jorda er varm. Frøene er lysspirende - dekk derfor frøene med et ekstremt tynt jordlag eller dekker ikke i det hele tatt. Hold frøet fuktig. En måte å opprettholde god luftfuktighet på er å dekke frøet med plast forsynt med luftehull.

Optimal spiretemperatur er 18-25 °C.

Egenskaper:

Alder: Flerårig i varmere klima, ellers ettårig
Planteposisjon: sol
Høyde: 60-100 cm
Spiretid: 5-15 dager
USDA-sone : 7-10

FRØ (30 stk/pose)

Trivialnavn  : Green Shiso, Leaf Mint, Chinese Mint, Veripeippi, Sesam Sauvage, Schwarznessel, Wilder Sesam, Beefsteak Plant, Shiso Zoku, Bai Su Zi
Vitenskapelig navn : Perilla frutescens
Familie : Lamiaceae

Plantehistorie og bruk :

Shiso, eller Leafmint som urten heter på svensk, stammer fra Fjernøsten: Korea, Japan, Kina osv. Dens naturlige habitat er fra Himalaya til Øst-Asia hvor den ofte vokser vilt i fuktig, åpen skog.

Både frø, blader og unge skudd/planter brukes som krydder. Smaken kan anses som ukjent for vestlige smaksløker i begynnelsen, noen oppdager kanel, andre koriander eller sitrus.

Skudd eller småplanter tilsettes salater, mens eldre blader ofte brukes som garnityr eller smakstilsetning. Bruksområdene for Shiso er imidlertid utbredt.

Større blader kan for eksempel brukes til å pakke inn bulgogi , en koreansk biffrett. Blader fra lilla Shiso-varianter brukes i Japan til å farge og smaksette sylteagurk: f.eks ingefær og plommer. Eldre blader kan også saltes og brukes til å smaksette tofu og som garnityr for tempura . Fordi bladene har en "karriaktig" smak, er de en ingrediens i mange supper og gryteretter. Det er også vanlig å lage retter på dampede shisoblader, f.eks. Perilla Leaf Kimchi . Bladene kan også tørkes for senere bruk.

Uåpnede blomsterknopper brukes som garnityr til supper og andre retter, spises ferske i salater, tilsettes (som kapers ) eller stekes sammen med andre grønnsaker .

Frøene kan drysses over salater og retter. De er en av ingrediensene i de kjente krydderblandingene 'Shichimi' og 'Seven Spice'. Energibarer lages også med shiso-frø. Det er frøene til de rødfargede Shiso-variantene som foretrekkes til kulinarisk bruk.

U Frøene kan også brukes til å utvinne såkalt perillaolje , som brukes i industrielle sammenhenger – f.eks. parfymeproduksjon og tannpleieprodukter samt i papir- og malingsindustrien. Oljen brukes imidlertid også til kulinariske formål, for eksempel til å smaksette søtsaker og ulike sauser. Fra frøene kan du også trekke ut en olje som effektivt brukes til å behandle tre, som linolje.

Frøene inneholder ca 21,5 % protein, 43,4 % fett, 11,3 % karbohydrat, 4,4 % mineraler av ulike slag. Frøene fra Shison er også rike på linolensyre (ALA).

Shiso er en verdsatt medisinplante i orientalsk medisin, hvor den omtales som en bitende, aromatisk og varmende urt. Både blader, stilker og frø brukes . Bladene brukes til behandling av forkjølelse, luftveisinfeksjoner, oppkast, magesmerter, etc. (Yeung. Him-Che.). Frøene er antiastmatiske, hostedempende, mykgjørende og slimløsende. Saften av bladene påføres kutt og sår (Manandhar. NP). Ekstrakter fra planten brukes internt i behandling av astma, forkjølelse og frysninger, kvalme, magesmerter, matforgiftning og allergiske reaksjoner (spesielt de fra skalldyr), bronkitt og forstoppelse (Duke. JA og Ayensu. ES). Stilkene er et tradisjonelt kinesisk middel mot morgenkvalme (Bown. D.).

Ekstrakter av urten har nylig begynt å bli brukt også i den vestlige verden, mot visse allergier og som et alternativ til antibiotika og kortison. De siste 20 årene eller så har det vært interesse for urtens aksjon mot astma (Almark L. & Flising L. – Swedish Herbal Society).

Dyrking :

Trives best i lett, fuktighetsbevarende jord i solrik posisjon. Shison er ikke frostbestandig, så den må overvintres frostfritt hvis du vil dyrke den som staude. Ellers egner den seg til å vokse som en årlig takket være den høye vekstraten.

Enkel å dyrke, som de fleste andre planter i Lamiaceae-familien: Gresk fjellte, hellig basilikum, trebasilikum, thaibasilikum, sitronbasilikum .

USDA-sonen er oppført som 7-10. Den omtrentlige oversettelsen fra USDA-sone 7-8 til vårt svenske system er plantesone 1-2. Men siden systemene ikke måles på samme måte, er de ikke direkte oversettbare. Forsøk kan gjøres på eget ansvar, det er en sjanse for at plantenes røtter kan overvintre i de mildeste delene av landet, selv om delen over bakken fryser bort i løpet av vinteren.

Såing :

Forkultiver innendørs, alternativt så utendørs sent på våren når jorda er varm. Frøene er lysspirende - dekk derfor frøene med et ekstremt tynt jordlag eller dekker ikke i det hele tatt. Hold frøet fuktig. En måte å opprettholde god luftfuktighet på er å dekke frøet med plast forsynt med luftehull.

Optimal spiretemperatur er 18-25 °C.

Egenskaper:

Alder: Flerårig i varmere klima, ellers ettårig
Planteposisjon: sol
Høyde: 60-100 cm
Spiretid: 5-15 dager
USDA-sone : 7-10

FRØ (20 stk/pose)

Trivialnavn : Annatto Tree, Achiote, Bijol, Lipstick Tree, Aploppas, Urucu, Colorados
Vitenskapelig navn: Bixa orellana
Familie: Bixaceae

Plantehistorie og bruk:

Annatto-treet har sin opprinnelse i Sør- og Mellom-Amerika, hvor tidlige indianerstammer brukte det røde fargestoffet fra de voksbelagte frøene til å lage kroppsmalerier og påføre som leppestift. Det vanlige navnet Achiote kommer fra det aztekiske ordet for busken, āchiotl .

I den moderne verden er det fortsatt frøene til denne planten som er mest verdsatt, som takket være sin lyse røde farge og voksaktige tekstur er godt egnet til all slags farging.

Annatto-frøene brukes blant annet til å farge en lang rekke ulike matvarer, for eksempel: smør, ost og sjokolade.

Frøene er også mye brukt i krydderblandinger for å forsterke smaken og tilføre farge i både latinamerikansk, karibisk og filippinsk mat.

Annatto vokser i popularitet som et naturlig alternativ til syntetiske fargestoffer. Den kan også brukes som fargestoff og krydder til ris i stedet for den mye dyrere safranen, da fargestoffet er kjemisk likt, og dermed fargen (Universität Graz).

Ikke minst Annatto brukes både historisk og i moderne sammenhenger til naturlig farging av ulike tekstiler. Planten er for eksempel et populært fargestoff i produksjon av silketekstiler, som produseres på tradisjonell måte av de ulike stammene i Laos.

Et krydder kalt sazón brukes ofte i spansk, latinamerikansk og karibisk mat til kjøtt og fisk. Det spanske ordet sazón betyr "sesong" eller "krydder" og er laget med malte Annatto-frø. I tillegg til Annatto inngår spisskummen, korianderfrø, salt og hvitløkspulver i sazónblandingen. På spansktalende karibiske øyer brukes annatto-pigmentet til å koke gul ris og tilsettes noen ganger til sofrito. I det franske Karibien tilsettes de til en fiske- eller svinegryte kalt blaff .

I Brasil lages et pulver kalt colorau eller colorífico av de malte frøene kombinert med fyllfrø som mais. Dette pulveret ligner på og erstatter noen ganger paprikapulver. I Nicaragua er den vanligste måten å bruke achiote på i form av en pasta. Den brukes i mange nasjonale retter, som chancho con yuca , nacatamal og fritanga . Yucatan-krydderet kjent som recado rojo , eller "achiote-pasta", er laget av malte Annatto-frø kombinert med andre krydder og er av stor betydning i meksikansk og belizisk mat.

Fargestoffet fra frøene har også historisk blitt brukt som hårfarge av forskjellige indianerstammer i Ecuador.

Ulike plantedeler fra Annatto-treet brukes også til en rekke ulike medisinske formål.

Kultur:

Annatto-treet liker varme og sol. God vanning favoriserer vekst, men det er faktisk en ganske tørkebestandig plante. Må overvintres frostfritt, så pottedyrking egner seg best i Sverige.

Bruk godt drenert jord med høyt humusinnhold, pottejord fungerer bra.

Trærne kan begynne å bære frukt (frø) allerede i 2-årsalderen, veldig tidlig i motsetning til andre trær og busker. Frøproduksjonen når sitt høydepunkt når trærne er ca 4 - 5 år gamle.

Såing:

Bløtlegg frøene 1 dag i forveien. Sås innendørs i begynnelsen av året eller utendørs fra mai. Så i fuktig jord og dekk gjerne til med plast med små hull for å opprettholde fuktigheten, alternativt så i minidrivhus.

Eenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol
Høyde: 6-10 m (2,5 meter i potte i Sverige)
Spiretid: 7-30 dager

FRØ (6 stk/pose)

Trivialnavn: romersk lakrisrot, russisk Lakris, tysk lakris
Vitenskapelig navn: Glycyrrhiza echinata
Familie: Fabaceae

Plantehistorie og bruk:

Karakteristisk for romersk lakrisrot er :

• Opprinnelig fra Sør-Europa og deler av Asia.
• Har en lang historie som medisinplante og brukes som søt.
• Brukes til å produsere russisk og tysk lakris.
• Hardfør ned til -20 ºC.
• Vokser til en høyde på 1-2 meter.

Lakrisrot har en lang historie både som medisinplante og som søt. Allerede i 4000 f.Kr. ble den brukt av assyrerne og siden har lakrisrot blitt brukt som bl.a. nervelindrende, kuldelindrende og ved bekjempelse av andre virusinfeksjoner. Lakrisrot ble solgt på apotek som medisin så sent som på 1970-tallet.

En av våre forfedres mest fremtredende bruk av lakrisrot var å tygge roten for å holde tennene rene og sunne. Dette ble gjort pga stoffet glycyrrhizin som finnes i røttene har antibakterielle egenskaper. Det er også stoffet som bidrar til den søte smaken. Imidlertid metaboliseres ikke glycyrrhizin i kroppen vår og kan derfor, i likhet med Stevia ( Stevia rebaudiana ) , brukes som en GI-vennlig erstatning for sukker.

Roten kan rives og lages til te. Du kan også lage en forfriskende drink servert med is. I Mongolia brukes bladene fra lakrisrot som erstatning for vanlig te ( Camellia sinensis ) .

Roten kan også males/knuses for å lage din egen lakris. Bland med sukker/sirup, mel og anis i en kjele og kok opp.

Lakrisrot brukes også ofte sammen med anis når man smaksetter alkoholholdige drikker.

Kultur:

Lakrisrot vokser naturlig i Sør-Europa og deler av Asia.

Den romerske lakrisroten er hardfør ned til -20 ºC. I det meste av Sverige kan den dyrkes utendørs hele året. For å beskytte planten om vinteren, dekk basen med kvister, blader, halm eller lignende. Ved å vinterdekke planten din, er det mulig å skape et sted hvor den trives selv om vekstområdet ditt er utenfor den angitte vekstsonen.

Lakrisrot kan også dyrkes i en bred potte, plassert ute i de varmere månedene og innendørs i de kalde månedene.

I Sverige kan den dyrkes både i potte og på utmark, men må i sistnevnte tilfelle vinterdekkes med f.eks. kvister, blader eller halm.

Røttene, som er den delen som brukes til konsum, blir meter lange, derfor anbefales en stor potte til pottedyrking. Det tar ca 3 år før lakrisroten blir høstbar og i løpet av den tiden klarer den å bli en ganske stor busk.

Lakrisrot trives best i veldrenert jord og steder med full sol.

Såing:

Frøene kan sås utendørs direkte i åpen mark når jordtemperaturen er over 15 ºC. Du kan også forkultivere innendørs hele året. Plasser i et lyst vindu.

Bløtlegg frøene i 1 dag før såing. Dekk frøene med et tynt lag jord og hold frøet fuktig.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol
Høyde: 1-2 m
Spiretid: 1-3 måneder
Vekstsone: 1-3

FRØ (10 stk/pose)

Trivialnavn: Kinesisk lakrisrot, Gan Cao, Manchurisk lakris, mongolsk lakris
Vitenskapelig navn: Glycyrrhiza uralensis (syn. G. glandulifera)
Familie: Fabaceae

Plantehistorie og bruk:

Karakteristisk for kinesisk lakrisrot er :

• Opprinnelig fra Sentral-Asia og Nord-Kina.
• Brukt i tradisjonell kinesisk medisin for sine medisinske egenskaper.
• Hardfør ned til -25 ºC.
• Kan dyrkes utendørs i kaldere klima med passende vinterbeskyttelse.
• Vokser til en høyde på 0,5-1,5 meter. Dette er en mer lavtvoksende lakrisart.

Lakrisrot har en lang historie både som medisinplante og som søt. Allerede i 4000 f.Kr. ble den brukt av assyrerne og siden har lakrisrot blitt brukt som bl.a. nervelindrende, kuldelindrende og ved bekjempelse av andre virusinfeksjoner. Lakrisrot ble solgt på apotek som medisin så sent som på 1970-tallet.

En av våre forfedres mest fremtredende bruk av lakrisrot var å tygge roten for å holde tennene rene og sunne. Dette ble gjort pga stoffet glycyrrhizin som finnes i røttene har antibakterielle egenskaper. Det er også stoffet som bidrar til den søte smaken. Imidlertid metaboliseres ikke glycyrrhizin i kroppen vår og kan derfor, i likhet med Stevia ( Stevia rebaudiana ) , brukes som en GI-vennlig erstatning for sukker.

Roten kan rives og lages til te. Du kan også lage en forfriskende drink servert med is. I Mongolia brukes bladene fra lakrisrot som erstatning for vanlig te ( Camellia sinensis ) .

Roten kan også males/knuses for å lage din egen lakris. Bland med sukker/sirup, mel og anis i en kjele og kok opp.

Lakrisrot brukes også ofte sammen med anis når man smaksetter alkoholholdige drikker.

Kultur:

Lakrisrot vokser naturlig i Sør-Europa og deler av Asia.

Den kinesiske lakrisroten er hardfør ned til -25 ºC. I det meste av Sverige kan den dyrkes utendørs hele året. For å beskytte planten om vinteren, dekk basen med kvister, blader, halm eller lignende. Ved å vinterdekke planten din, er det mulig å skape et sted hvor den trives selv om vekstområdet ditt er utenfor den angitte vekstsonen.

Lakrisrot kan også dyrkes i en bred potte, plassert ute i de varmere månedene og innendørs i de kalde månedene.

I Sverige kan den dyrkes både i potte og på utmark, men må i sistnevnte tilfelle vinterdekkes med f.eks. kvister, blader eller halm.

Røttene, som er den delen som brukes til konsum, blir meter lange, derfor anbefales en stor potte til pottedyrking. Det tar ca 3 år før lakrisroten blir høstbar og i løpet av den tiden klarer den å bli en ganske stor busk.

Lakrisrot trives best i veldrenert jord og steder med full sol.

Såing:

Frøene kan sås utendørs direkte i åpen mark når jordtemperaturen er over 15 ºC. Du kan også forkultivere innendørs hele året. Plasser i et lyst vindu.

Bløtlegg frøene i 1 dag før såing. Dekk frøene med et tynt lag jord og hold frøet fuktig.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol
Høyde: 1-2 m
Spiretid: 1-3 måneder
Vekstsone: 1-4

FRØ (6 stk/pose)

Trivialnavn: Yunnan Lakris
Vitenskapelig navn: Glycyrrhiza yunnanensis
Familie: Fabaceae

Plantehistorie og bruk:

Dette kjennetegner Yunnan Lakris i forhold til andre lakrisarter i slekten Glycyrrhiza:

• Opprinnelig fra Yunnan-provinsen i Kina.
• Har medisinsk bruk i tradisjonell kinesisk medisin.
• Hardfør ned til -20 ºC. Litt mindre kuldebestandig enn våre andre lakrisrotvarianter.
• Trives i fuktige og skyggefulle områder.
• Vokser til en høyde på 1-2 meter.

Lakrisrot har en lang historie både som medisinplante og som søt. Allerede i 4000 f.Kr. ble den brukt av assyrerne og siden har lakrisrot blitt brukt som bl.a. nervelindrende, kuldelindrende og ved bekjempelse av andre virusinfeksjoner. Lakrisrot ble solgt på apotek som medisin så sent som på 1970-tallet.

En av våre forfedres mest fremtredende bruk av lakrisrot var å tygge roten for å holde tennene rene og sunne. Dette ble gjort pga stoffet glycyrrhizin som finnes i røttene har antibakterielle egenskaper. Det er også stoffet som bidrar til den søte smaken. Imidlertid metaboliseres ikke glycyrrhizin i kroppen vår og kan derfor, i likhet med Stevia ( Stevia rebaudiana ), brukes som en GI-vennlig erstatning for sukker.

Roten kan rives og lages til te. Du kan også lage en forfriskende drink servert med is. I Mongolia brukes bladene fra lakrisrot som erstatning for vanlig te ( Camellia sinensis ) .

Roten kan også males/knuses for å lage din egen lakris. Bland med sukker/sirup, mel og anis i en kjele og kok opp.

Lakrisrot brukes også ofte sammen med anis når man smaksetter alkoholholdige drikker.

Kultur:

Lakrisrot vokser naturlig i Sør-Europa og deler av Asia.

Lakrisrot er hardfør ned til -20 ºC. I det meste av Sverige kan den dyrkes utendørs hele året. For å beskytte planten om vinteren, dekk basen med kvister, blader, halm eller lignende. Ved å vinterdekke planten din, er det mulig å skape et sted hvor den trives selv om vekstområdet ditt er utenfor den angitte vekstsonen.

Lakrisrot kan også dyrkes i en bred potte, plassert ute i de varmere månedene og innendørs i de kalde månedene.

I Sverige kan den dyrkes både i potte og på utmark, men må i sistnevnte tilfelle vinterdekkes med f.eks. kvister, blader eller halm.

Røttene, som er den delen som brukes til konsum, blir meter lange, derfor anbefales en stor potte til pottedyrking. Det tar ca 3 år før lakrisroten blir høstbar og i løpet av den tiden klarer den å bli en ganske stor busk.

Lakrisrot trives best i veldrenert jord og steder med full sol.

Såing:

Frøene kan sås utendørs direkte i åpen mark når jordtemperaturen er over 15 ºC. Du kan også forkultivere innendørs hele året. Plasser i et lyst vindu.

Bløtlegg frøene i 1 dag før såing. Dekk frøene med et tynt lag jord og hold frøet fuktig.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol
Høyde: 1-2 m
Spiretid: 1-3 måneder
Vekstsone: 1-3

FRØ (5 stk/pose)

Trivialnavn: Koreansk Ginseng, Asian (Korean, Chinese, Japanese) Ginseng, Rénshēn, Insam, Ninjin
Vitenskapelig navn: Panax ginseng
Familie: Araliaceae

Plantehistorie og bruk:

Panax ginseng , også kjent som Koreansk Ginseng, har en lang og rik historie som en viktig urt i tradisjonell asiatisk medisin. Dens medisinske egenskaper og adaptogene evner har gjort den populær over hele verden for dens potensielle helsemessige fordeler.

Denne planten regnes som et adaptogen, noe som betyr at den kan hjelpe kroppen med å tilpasse seg stress og fremme balansert og sunn fysisk og mental helse. Koreansk ginseng brukes ofte for å forbedre utholdenhet, redusere tretthet og øke kognitive funksjoner.

Koreansk ginseng brukes ofte i ulike kosttilskudd. Røttene har lenge vært ettertraktet for sine helsefremmende evner og brukes også tørket i form av te, ekstrakt og pulver. Ginseng-te anses som beroligende og kan bidra til å redusere stress og forbedre søvnkvaliteten.

Kultur:

Koreansk Ginseng er en flerårig plante som trives best i skyggefulle og fuktige omgivelser. For å etterligne dens naturlige habitat, bør den dyrkes i en godt drenert, fuktig jord med et pH-nivå på rundt 5,5 til 6,5. Den foretrekker også å vokse i et kjøligere miljø og kan derfor trives i skyggefulle områder, for eksempel under trær og busker. For å visualisere det optimale miljøet, tenk: bakkevegetasjon i en skoglund.

Koreansk Ginseng er svært kuldebestandig og kan overleve vinteren i vårt nordiske klima.

Planter vokser generelt sakte, men de kan bli over 100 år gamle.

Høsting av røtter gjøres vanligvis etter år 4, som også er året plantene vanligvis blomstrer og setter frø. Du kan selvfølgelig også vente med å høste enda lenger.

Såing:

Legg frø i sand/såjord. Start med å holde frøet varmt og fuktig på rundt +18 til +22°C i 2-4 uker. Så gir du frøet til en kald periode (kjøleskapet fungerer bra) i ytterligere 4-6 uker.

Du kan også vurdere å så utendørs i utmark, i kalde benker eller kalde drivhus. Dette har vist seg vellykket selv så sent som i mars, april og mai.

Spiring kan ta alt fra 3 til 18 måneder. Det må være en lang og uregelmessig prosess, men også en spennende.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Plantesituasjon: Skyggefull og fuktig
Høyde: 30-60 cm
Spiretid: 3-18 måneder
Vekstsone: 1-6

FRØ (20 stk/pose)

Trivialnavn: Gresk fjellte, Mursalski-te, jernurt, gjeterte, gresk fjellte, Mursalski Trigradski te
Vitenskapelig navn: Sideritis scardica
Familie: Lamiaceae

Plantehistorie og bruk:

Gresk Mountain Tea, også kjent som Mursalski-te, har en fascinerende historie innen tradisjonell medisin og kultur i Balkan-regionen. Planten kommer fra området under Mursalitsa-fjellet i Rodopi-fjellene, Bulgaria. I lang tid har denne aromatiske urten blitt brukt av folket i Rhodopefjellene for sine medisinske egenskaper og for å gi smak til ulike drinker. I århundrer har gjetere drukket teen for å holde varmen og stimuleres under turer. Plantens popularitet har spredt seg utover opprinnelseslandene takket være dens unike egenskaper og fordeler.

Blant de mest verdifulle egenskapene til gresk fjellte finner vi dens medisinske verdi. Det har tradisjonelt blitt brukt til å lindre fordøyelsesbesvær og har anti-inflammatoriske egenskaper som kan bidra til å redusere betennelse og smerte. De aromatiske bladene brukes til å lage te og drinker som gir en forfriskende og krydret smaksopplevelse.

Det meste av slekten Sårmynte ( Sideritis ) kalles "Bergste", hvorav flertallet av variantene spesifikt kalles gresk Bergste, selv om ikke alle varianter stammer fra Hellas. Som beskrevet ovenfor er disse frøene fra den unike varianten som vokser like under Mursalitsa-fjellet i Bulgaria og har blitt drukket av Rhodopian-folket i århundrer.

Teen har forskjellig smak og effekt avhengig av hvor den er dyrket – selv om det er samme art. Dette skyldes delvis jordsmonn og høyde over havet. Te fra Sideritis scardica kan dermed skilles ut og for eksempel kalles "Olympus Mountain Tea" hvis den har blitt dyrket på Mt. Olympus i Hellas, "Titan Mountain Tea" hvis den dyrkes på Mt. Othrys (Titan Mountain) og "Mursalski Mountain Tea" hvis de dyrkes på Mt. Mursalitsa.

Kultur:

Grekiskt Bergste trives best på solrike steder og godt drenert jord. Denne flerårige urten elsker varme og er veldig tørketolerant når den først er etablert. For best resultat overvintrer planten frostfritt. Men den kan overleve vinteren utendørs under gunstige forhold sone 1-2.

For å få høyest mulig innhold av bioaktive forbindelser i bladene, anbefales høsting tidlig om morgenen.

Såing:

Så frøene i fuktig jord og dekk kun med et tynt lag jord. Dekk frøet med plast med små lufthull. Hold frøet fuktig. Spiring skjer vanligvis innen 10 dager.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol
Høyde: 40 cm
Spiretid: 5-14 dager
Vekstsone: 1-2

FRØ (10 stk/pose)

Trivialnavn: White Dwarf Bauhinia, White Orchid Tree, Snowy Orchid Tree
Vitenskapelig navn: Bauhinia acuminata
Familie: Fabaceae

Plantehistorie og bruk:

White Dwarf Bauhinia er en småvokst art i samme slekt som Orchid Tree og Purple Bauhinia med opprinnelse et sted rundt den malaysiske skjærgården.

Blomstene lukter søtt og deilig. En vanlig hekk- og parkplante i tropene.

I Java brukes røttene til å behandle hoste og forkjølelse. Røttene legges i en kald blanding av alkohol og vann og drikkes deretter. I India lages et avkok av bladene og barken for å behandle astma.

Denne planten jobber i symbiose med bakterier i jorda for å fikse nitrogen fra luften (luftporer i jord).

Kultur:

Denne arten har trolig noe lavere hardførhet enn orkidétreet og purpurbauhinian , men er samtidig den arten som er best egnet til å vokse i potte på grunn av størrelsen. La deg stå ute i de varmere månedene og flytt for frostfri overvintring. Den tåler imidlertid noen minusgrader (ca. -6ºC) i kortere perioder.

Dyrkes i veldrenert og leirholdig jord. Plasser i full sol til delvis skygge.

Trives godt i drivhus.

Såing:

Bløtlegg frøene i 1-2 dager før såing.

Sår helst innendørs eller i drivhus under 1 cm jordlag. Hold frøet fuktig. Frøene kan regnes som hurtigvoksende, det tar vanligvis ikke mer enn ca 1 uke før frøene begynner å spire, noen av frøene tar lengre tid.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: skygge/halvskygge/sol
Høyde: 2-3 m
Spiretid: 1-3 uker

FRØ (5 stk/pose)

Trivialnavn : Orchid tree, Orchid bauhinia, Kamelfoot tree, Mountain Ebony, Kachnar
Vitenskapelig navn: Bauhinia variegata 'Candida' / 'Alba'
Familie: Fabaceae

Plantehistorie og bruk:

Orkidétreet, også kjent som Orkidébauhinia, er et vakkert blomstrende tre som tilhører ertefamilien. Den kommer opprinnelig fra Sør-Asia og er kjent for sine særegne og fargerike blomster. Treet har fått navnet sitt fra likheten mellom blomstene og orkideblomstene. Blomstene på orkidétreet er veldig velduftende - de har en kaprifolelignende duft. Disse frøene er fra sorten 'Candida' med hvite blomster.

Blader og blomsterknopper er spiselige. I India brukes de uåpnede blomsterknoppene, som kalles Kachnar, både til å tilberede karri og lage ulike sylteagurk. Du kan sammenligne det med at vi her i Europa bruker de uåpnede blomsterknoppene fra Caper-planten til å lage sylteagurk og konsumere.

Olje kan utvinnes fra frøene til orkidétreet.

Det er også noen medisinske bruksområder for planten. Det er da hovedsakelig sevje fra barken som brukes.

Treet trives best i subtropisk og tropisk klima, men kan også klare seg godt på lune og solrike steder i temperert klima. Les mer om dyrking nedenfor.

Kultur:

Orkidetreet har sin opprinnelse i subtropisk og tropisk klima i Sør-Asia. Den tåler imidlertid frost og temperaturer helt ned til -7 grader. Plasserer du treet på et gunstig solrikt og vindstille sted, kan du teoretisk lykkes med utendørs dyrking året rundt i de gunstigste delene av Sverige – blant annet Skåne, Öland & Gotland.. Den angitte USDA-sonen for treet er sone 8 , som tilsvarer nettopp de mest gunstige plasseringene i Sveriges sone 1. Les mer om forholdet mellom svenske plantesoner & USDA-soner her .

For ytterligere å beskytte treet i de kaldere månedene, kan trebunnen dekkes med halm eller lignende for å skape beskyttelse mot vind, hindre innstråling av grunnvarme og isolere mot ytre inntrengende kulde. Dette kan gjøres med stort sett alle trær som er på grensen til hardførhet i et forsøk på å lykkes med å overvintre utendørs.

Ellers kan du alltids dyrke i en potte som flyttes inn til vinteren.

Bruk en næringsrik, godt drenert jord for orkidétreet ditt.

Orkidétreet er litt følsomt for kalk - legg til torv eller annet pH-senkende substrat i jorda hvis det er naturlig kalkholdig (høyere del av pH-verdier - 7,5 og over) for å gi treet optimale forhold for vellykket vekst. Akseptable verdier for orkidétreet er pH 5,5-7,5.

Treet kan formeres med stiklinger så vel som frø.

Såing:

Bløtlegg frøene i 1-2 dager før såing.

Sås helst innendørs eller i drivhus under 1 cm jordlag. Hold frøet fuktig. Frøene kan fortsatt regnes som hurtigspirende, det tar vanligvis ikke mer enn ca 1 uke før frøene begynner å spire, noen av frøene tar lengre tid.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol / delvis skygge
Høyde: 2-10 m
Spiretid: 1-4 uker
Plantesone: 1 (gunstige beliggenheter)

FRØ (5 stk/pose)

Trivialnavn: Purpurbauhinia, Kamelfoottree, Purple Bauhinia, Butterfly Tree, Hawaiian Orchid Tree
Vitenskapelig navn: Bauhinia purpurea
Familie: Fabaceae

Plantehistorie og bruk:

Purpurbauhinian er et vakkert tre med rikelige lilla blomster. Blomstene lukter kaprifol. Treet har sin opprinnelse i området rundt India og Myanmar.

Som Orkidétreet (Bauhinia variegata) er blomsterknopper, blomster, unge blader og unge belger av Purpurbauhinian spiselig.

Du kan sette inn uåpnede blomsterknopper på en måte som ligner på hvordan vi setter Kapers i Europa. De kan også legges i gryter og lages forskjellige typer salsa på. Blomsterknoppene heter Kachnar på indisk – det er også søkebegrepet du bruker hvis du vil finne oppskrifter på bruk av de uåpnede blomsterknoppene.

Bønnebelger kokes og spises som en grønnsak ved siden av.

Frø kan stekes/stekes i stekepanne for konsum.

I Sørøst-Asia brukes Purpurbauhinian også til å lindre hevelse, blåmerker og helbrede sår. I India brukes bladene til å lage en type hostemedisin.

Kultur:

Purpurbauhinian har sin opprinnelse fra subtropiske og tropiske klimaer i Sør-Asia. Purpurbauhinian er ikke så kaldhard som Orkidetreet tåler imidlertid frost. På yngre trær kan bladene bli skadet av frosten og falle av, men treet kommer seg i løpet av vekstsesongen igjen.

I Sverige anbefales dyrking i potter som overvintrer over null. Har du flere trær, bor i de varmere delene av landet og ønsker å eksperimentere med grensene, bør du velge et sted i ly for vind og sol og dekke trefoten med halm eller lignende over vinteren. Dette isolerer treet mot den verste kulden. Uansett kan du la helst treet overvintre første året over null for å kunne vokse så kraftig som mulig før utplanting neste år.

Purpurbauhinian liker å vokse inn næringsrik, godt drenert jord med mye organisk materiale og nøytral til lett basisk pH: 6,5-7,5. Vanlig pottejord fungerer bra.

Treet kan formeres med stiklinger så vel som frø.

Såing:

Bløtlegg frøene i 1-2 dager før såing.

Sås helst innendørs eller i drivhus under 1 cm jordlag. Hold frøet fuktig. Frøene kan fortsatt regnes som hurtigspirende, det tar vanligvis ikke mer enn ca 1 uke før frøene begynner å spire, noen av frøene tar lengre tid.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol / delvis skygge
Høyde: 2-10 m
Spiretid: 1-4 uker

FRØ (10 stk/pose)

Trivialnavn : Hvit Himmelsärt Doble Kronblad
Vitenskapelig navn: Clitoria ternatea
Familie: Fabaceae 

Plantehistorie og bruk:

Hvit variant av den mer vanlige Blå Himmelsärt. Denne varianten har doble kronblad.

Stor klatreplante med spiselige blomster. Kan dyrkes som dekkvekst mot gjerde eller som bunndekke.

I Asia drikkes te laget direkte av blomstene. Noen ganger blandes den med sitrongress, honning og lime.

Himmelsärt brukes også i tradisjonell medisin som et avslappende middel og minneforsterker.

Til sammenligning kan man tenke at te laget i Himmelsart brukes i Asia på samme måte som vi i Sverige bruker kamillete.

Som Goabønnen Himmelsärten er regenererende for jorda ved at den fikserer nitrogen fra luftporer i jorda og fungerer godt som bunndekkevekst. På den annen side er Himmelsärten generelt ikke hardfør i Sverige, i motsetning til Goabønne.

Kultur:

Skyerten er en solelskende, hurtigvoksende plante som raskt etablerer seg hvis den får noe å klatre på.

Dyrking i potte anbefales dersom du ønsker å la himmellærken bli en staude i Sverige. Overvintrer frostfritt.

Kan vokse i både fuktig og tørr jord. Trives overraskende godt i tung leirjord. Til dyrking i potte bør det brukes leirjord med god drenering.

Toppgrener for en buskete vekstmåte.

Såing:

Forkultivert innendørs tidlig på året, alternativt sådd ute i april-mai.

Bløtlegg frøene 1 dag i forveien. Så i fuktig jord og dekk gjerne til med plast med små luftehull for å opprettholde god fuktighet.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol
Høyde: 150-300 cm
Spiretid: 10-20 dager

FRØ (10 stk/pose)

Trivialnavn: Chilipepper 'Salvo'
Vitenskapelig navn: Capsicum annuum
Familie: Solanaceae 

Plantehistorie og bruk:

'Salvo' er en oransje farget chilipepper med en middels hette. Det er mellom 50 000 og 100 000 Scoville Heat Units.

Legg til salater, wok og gryteretter.

Kultur:

All chilipepper stammer fra Mellom- og Sør-Amerika. Slekten har siden blitt spredt ved hjelp av kolonister, misjonærer og handelsmenn over hele verden og nye arter har dukket opp gjennom tilpasning til miljøet.

Chilipepper er generelt lett å dyrke. De trives på solrike og varme steder. Kan dyrkes innendørs i et vindu.

All chilipepper er flerårig og kan gi frukt hele året hvis de får de rette forholdene. Varme, lys, lett næring og fuktighet bidrar til en kontinuerlig vekst og produksjon av planten. Hvis du vil at planten skal produsere frukt også i vintermånedene, bruk en plantelampe for å supplere sollyset, eventuelt vokse kun under en plantelampe.

Hold jorden jevnt fuktig og la jorden tørke litt ut mellom vanningene. Gjødsle med fordel 2-3 ganger i uken for å gi rikelig fruktproduksjon.

Fruktene varierer fra grønn (gul-oransje) til rød. Fruktene kan spises på ethvert stadium av modenhet. 2-6 cm.

Såing:

Vokst innendørs i begynnelsen av året.

Sett frøene i varmt vann 1 dag før såing. Fukt frøjorda og press frøene lett ned mot overflaten. Dekk til med 1 cm jord. Plasser lyst og hold frøet fuktig.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol
Høyde: 50-150 cm
Spiretid: 5-15 dager

FRØ (10 stk/pose)

Trivialnavn : Thai Chili 'Bird's Eye', Prik Ki Noo
Vitenskapelig navn: Capsicum annuum
Familie: Solanaceae 

Plantehistorie og bruk:

En "True Thai" chilipepper med høy varme som har en veletablert bruk nede i Sørøst-Asia. Chilien spises ofte rå sammen med blant annet retten Khao Kha Moo eller som mellommåltid med nordthailandske grillspyd. Det er også mye tilberedt i wok, gryteretter og supper.

Thai Bird's Eye chili brukes også til å lage forskjellige typer Nam Prik - Thai chilipasta. Chilien stekes sammen med blant annet løk, hvitløk og males deretter ned og blandes med olje og smakstilsetninger som sitrongress, tamarind osv. Chilipastaen brukes så til å dyppe grønnsaker i eller spises til risretter.

En annen enkel måte å inkludere chili i måltidene dine er å skjære den i tynne skiver sammen med hvitløk og deretter blande med lime og fiskesaus for å ha som en ekstra smakstilsetning å helle over maten. I tillegg.

Scoville styrke 100 000 – 140 000.

Kultur:

All chilipepper stammer fra Mellom- og Sør-Amerika. Slekten har siden blitt spredt ved hjelp av kolonister, misjonærer og handelsmenn over hele verden og nye arter har dukket opp gjennom tilpasning til miljøet.

Chilipepper er generelt lett å dyrke. De trives på solrike og varme steder. Kan dyrkes innendørs i et vindu.

All chilipepper er flerårig og kan gi frukt hele året hvis de får de rette forholdene. Varme, lys, lett næring og fuktighet bidrar til en kontinuerlig vekst og produksjon av planten. Hvis du vil at planten skal produsere frukt også i vintermånedene, bruk en plantelampe for å supplere sollyset, eventuelt vokse kun under en plantelampe.

Hold jorden jevnt fuktig og la jorden tørke litt ut mellom vanningene. Gjødsle med fordel 2-3 ganger i uken for å gi rikelig fruktproduksjon.

Fruktene varierer fra grønn (gul-oransje) til rød. Fruktene kan spises på ethvert stadium av modenhet. 2-6 cm.

Såing:

Vokst innendørs i begynnelsen av året.

Sett frøene i varmt vann 1 dag før såing. Fukt frøjorda og press frøene lett ned mot overflaten. Dekk til med 1 cm jord. Plasser lyst og hold frøet fuktig.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol
Høyde: 50-150 cm
Spiretid: 5-15 dager