Perenner (flerårige planter)

<p><strong>Tranebærroselle / Blodhibiskus i ulike størrelser</strong></p> <p><strong>Høyde: </strong></p> <ul> <li style="font-weight: bold;"><strong>60–90 cm</strong></li> <li style="font-weight: bold;"><strong>100-30 cm</strong></li> </ul> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Tranebærroselle, Blodhibiskus, Cranberry Hibiscus, rødbladet hibiskus, afrikansk rosemallow<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Hibiscus acetosella</em><br><strong>Familie:</strong> Malvaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Tranebærroselle er en nær slektning av den mer kjente rosellen <em>Hibiscus sabdariffa</em>, men med bedre kuldetoleranse og et unikt mørkrødt bladverk som gjør den like vakker som den er nyttig. Den dyrkes både som prydplante og for sine spiselige deler – både frukt og blader har en lang tradisjon i mat og drikke.</p> <p>Bladene har en frisk, syrlig smak som minner om tranebær og kan brukes ferske i salater, som smakfull fargeklatt i wok eller lettkokte som spinat.</p> <p>Fruktene brukes på samme måte som hos <em>H. sabdariffa</em> til å lage en utsøkt kjølende saft, men også til gelé og syltetøy. De er rike på antioksidanter og C-vitamin og gir en intens farge til drikker og desserter.</p> <h4>Slik lager du saft av rosellefruktene</h4> <p>Høst fruktene når de er røde og fyldige. Kok dem opp i en kjele med vann og tilsett sukker eller naturlig søtningsmiddel, f.eks. blader fra 'Sweetleaf'. La småkoke noen minutter. Sil av saften fra fruktene og tilsett ferskpresset sitron til ønsket smak oppnås. Avkjøl og server med is.</p> <h4>Hardførhet og dyrkingsforsøk i Norge</h4> <p>Til forskjell fra <em>H. sabdariffa</em>, som er helt frostfølsom, ligger <em>H. acetosella</em> akkurat på grensen til å kunne dyrkes utendørs i landets mildeste områder. Den tilhører USDA-sone 8. Her i Marieholm (sone 1) har vi tidligere klart å overvintre andre sone 8-planter utendørs, så det er ikke umulig at Tranebærroselle kan klare seg i skjermet le. Vi vil teste for første gang vinteren 2025. For den som vil være på den sikre siden kan planten overvintres innendørs i lyst og kjølig rom, eller i uoppvarmet drivhus hvor den beskyttes mot frost. Den kan også tas inn i potte før vinteren.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Plant på solrikt til halvskyggefullt sted i næringsrik, veldrenert jord. Regelmessig vanning og næring gir kraftig vekst og rikelig høsting av blader og frøkapsler. For å maksimere avlingen bør man begynne å høste blader tidlig på sommeren og la frøkapslene utvikle seg på sensommeren og høsten. Tåler ikke stående fuktighet om vinteren.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Livslengde:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 1–1,5 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> USDA sone 8 (muligens Norges sone 1 i skjermet le)<br><strong>Bruk:</strong> Spiselige blader, frukter til te og drikke, prydplante</p>

<p><strong>Luktpion av sorten 'Sorbet': nåværende høyde 20–30 cm i C2 potte</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Luktpion<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Paeonia lactiflora</em><br><strong>Familie:</strong> Paeoniaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Luktpionen har vært dyrket i Norge siden 1800-tallet og er verdsatt for sin duft, sin holdbarhet som snittblomst og sitt stabile vekstform. Sorten ’Sorbet’ har et unikt fargespill med tettfylte blomster i lag av lys rosa og kremhvitt, nesten som en skje iskrem – derav navnet. Duften er mild men behagelig, og vekstformen er robust med god blomstring.</p> <p>Utover sin prydverdi har pioner vært brukt både i mat og tradisjonell urtemedisin, særlig i Asia. Røttene har blitt kokt og spist i supper, unge stilker har vært brukt som kokegresskar, og frøene har blitt tørket, malt til pulver og blandet i te.</p> <p>Røttene fra <em>P. lactiflora</em> har vært brukt i over 1 500 år i kinesisk medisin og inngår som en av hovedingrediensene i den velkjente urte-suppen 'Four Things Soup', som tradisjonelt brukes som styrkende tonic for kvinner (<strong>Chevallier. A.</strong> <em>The Encyclopedia of Medicinal Plants</em>).</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til lett halvskygge i veldrenert, næringsrik jord. Pioner vil stå urørt – plant på fast plass og unngå å flytte dem unødig. Knollene plantes grunt; for dypt plantede pioner blomstrer dårlig. ’Sorbet’ er hardfør og langlivet, og blomstrer år etter år med litt enkel stell. Klipp ned visne stilker om høsten og dekk gjerne med løv på kaldere steder. Gjødsel lett om våren.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til lett halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 70–90 cm<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–5<br><strong>Blomstring:</strong> Juni</p>

<p><strong>Luktpion av sorten 'Shirley Temple': nåværende høyde 20–30 cm i C2 potte</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Luktpion<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Paeonia lactiflora</em><br><strong>Familie:</strong> Paeoniaceae</p> <h4>Plantehistorie &amp; bruk</h4> <p>Luktpionen har vært dyrket i Sverige siden 1800-tallet og er verdsatt for sin duft, sin holdbarhet som snittblomst og sitt stabile vekstform. Sorten ’Shirley Temple’ får store, tett fylte blomster som springer ut i lys rosa og blekner til nesten rent hvitt. Blomstene er svakt duftende og elegante, med en noe lavere og mer kompakt vekstform enn mange andre sorter.</p> <p>Utover sin prydverdi har pioner vært brukt både i mat og tradisjonell urtemedisin, særlig i Asia. Røttene har blitt kokt og spist i supper, unge stilker har vært brukt som kokegress, og frøene har blitt tørket, malt til pulver og blandet i te.</p> <p>Røttene fra <em>P. lactiflora</em> har vært brukt i over 1 500 år i kinesisk medisin og inngår der som en av hovedingrediensene i den velkjente urtesuppen 'Four Things Soup', som tradisjonelt brukes som styrkende tonic for kvinner (<strong>Chevallier. A.</strong> <em>The Encyclopedia of Medicinal Plants</em>).</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til lett skygge i veldrenert, næringsrik jord. Pioner vil stå urørt – plant på fast plass og unngå å flytte dem unødig. Knollene plantes grunt; for dypt plantede pioner blomstrer dårlig. ’Shirley Temple’ er hardfør og langlivet, og blomstrer år etter år med lite grunnstell. Klipp ned visne stilker om høsten og dekk gjerne med løv på kaldere steder. Gjødsel lett om våren.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til lett skygge<br><strong>Høyde:</strong> 60–80 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–5<br><strong>Blomstring:</strong> Juni</p>

<p><strong>Luktpion av sorten 'Sarah Bernhardt': nåværende høyde 10–20 cm i C2 potte</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Luktpion<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Paeonia lactiflora</em><br><strong>Familie:</strong> Paeoniaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Luktpionen har vært dyrket i Norge siden 1800-tallet og er verdsatt for sin duft, sin holdbarhet som snittblomst og sitt stabile vekstform. Sorten ’Sarah Bernhardt’ er en av de mest kjente og dyrkingsverdige pionene, elsket for sine store, lysrosa, tettfylte blomster med svak duft. Den blomstrer noe senere enn mange andre sorter og har utmerket holdbarhet som snittblomst. Det er også en av de eldste sortene – i Norge finnes det mange eksempler på planter av ’Sarah Bernhardt’ som har vokst på samme sted i 30–50 år eller mer.</p> <p>Utover sin prydverdi har pioner blitt brukt både i mat og tradisjonell urtemedisin, særlig i Asia. Røttene har blitt kokt og spist i supper, unge stilker har blitt brukt som kokegress, og frøene har blitt tørket, malt til pulver og blandet i te.</p> <p>Røttene fra <em>P. lactiflora</em> har vært brukt i over 1 500 år i kinesisk medisin og inngår der som en av hovedingrediensene i den velkjente urte-suppen 'Four Things Soup', som tradisjonelt brukes som styrkende tonic for kvinner (<strong>Chevallier. A.</strong> <em>The Encyclopedia of Medicinal Plants</em>).</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til lett skygge i veldrenert, næringsrik jord. Pioner vil stå urørt – plant på fast plass og unngå å flytte dem unødig. Knollene plantes grunt; for dypt plantede pioner blomstrer dårlig. ’Sarah Bernhardt’ er hardfør og langlivet, og blomstrer år etter år med lite stell. Klipp ned visne stilker om høsten og dekk gjerne med løv på kaldere steder. Gjødsel lett om våren.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til lett skygge<br><strong>Høyde:</strong> 80–100 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–5<br><strong>Blomstring:</strong> Juni–juli</p>

<p><strong>Luktpion av sorten 'Alexander Fleming': nåværende høyde 20–30 cm i C2 potte</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Luktpion<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Paeonia lactiflora</em><br><strong>Familie:</strong> Paeoniaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Luktpionen har vært dyrket i Sverige siden 1800-tallet og er verdsatt for sin duft, sin holdbarhet som snittblomst og sitt stabile vekstform. Sorten ’Alexander Fleming’ får store, tettfylte lysrosa blomster med kraftig duft – klassisk pionfølelse i både uttrykk og lukt.</p> <p>Utover sin prydverdi har pioner blitt brukt både i mat og tradisjonell urtemedisin, særlig i Asia. Røttene har blitt kokt og spist i supper, unge stilker har blitt brukt som kokegresskar, og frøene har blitt tørket, malt til pulver og blandet i te.</p> <p>Røttene fra <em>P. lactiflora</em> har vært brukt i over 1 500 år i kinesisk medisin og inngår der som en av hovedingrediensene i den velkjente urtesuppen 'Four Things Soup', som tradisjonelt brukes som styrkende tonic for kvinner (<strong>Chevallier. A.</strong> <em>The Encyclopedia of Medicinal Plants</em>).</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til lett halvskygge i veldrenert, næringsrik jord. Pioner vil stå urørt – plant på fast plass og unngå å flytte dem unødig. Knollene plantes grunt; for dypt plantede pioner blomstrer dårlig. ’Alexander Fleming’ er hardfør og langlivet, og blomstrer år etter år med lite grunnstell. Klipp ned visne stilker om høsten og dekk gjerne med løv på kaldere steder. Gjødsel lett om våren.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til lett halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 60–90 cm<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–5<br><strong>Blomstring:</strong> Juni<br></p>

<p><strong>Lavandin av sorten 'Phenomenal': nåværende høyde 5–10 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Lavandin<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Lavandula × intermedia</em><br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Lavandin er en krysning mellom ekte lavendel (<em>Lavandula angustifolia</em>) og spikklavendel (<em>Lavandula latifolia</em>), utviklet for å kombinere den førstnevntes duft med den sistnevntes vekstkraft og hardførhet. Sorten 'Phenomenal' er særlig kjent for sin hardførhet, tette form og evne til å tåle både fukt og kulde bedre enn mange andre lavendelsorter. Lavandin blir også høyere enn vanlig lavendel – passer derfor godt som en lav hekk.</p> <p>Blomstene har høyt innhold av eterisk olje og brukes på samme måte som vanlig lavendel til tørking, duftposer, teblandinger, urteblandinger og naturlig hudpleie. Lavandin brukes også kommersielt til utvinning av lavendelolje, takket være sin rike duft.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i full sol i veldrenert, gjerne kalkrik jord. Tåler både varme og tørke, men også norsk vinter bedre enn de fleste lavendelsorter – forutsatt god drenering. Beskjæres etter blomstring for å holde planten kompakt. Utmerket i blomsterbed, urtehage, skråninger eller som kantplante.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 50–70 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–5 (god drenering kreves)<br><strong>Blomstring:</strong> juli–august</p>

<p><strong>Lavandin av sorten 'Grosso': nåværende høyde 20–30 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Lavandin<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Lavandula × intermedia</em><br><strong>Plantefamilie:</strong> Lamiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Lavandin 'Grosso' er en av de mest dyrkede lavandinsortene i kommersiell produksjon – særlig i Frankrike hvor den dyrkes i stor skala for sitt høye innhold av eterisk olje og tydelige, klassiske lavendelduft. Det er en robust og kraftigvoksende sort som passer like godt i urtehagen som i større beplantninger. Lavandin er høyere enn ekte lavendel og egner seg derfor bedre til formål som lav hekk.</p> <p>Blomstene brukes til tørking, lavendelposer, teblandinger, urtesalt og naturlig kroppspleie. Lavandin har tradisjonelt blitt brukt for å skape ro, lindre hodepine og støtte søvn – ofte i form av duftposer eller avkok.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt, veldrenert og gjerne kalkrikt sted. 'Grosso' er kraftigere enn vanlig lavendel og danner raskt store, tette planter. Passer utmerket som lav hekk eller som solitær i større urtebed. Klippes ned etter blomstring for å bevare formen og fremme ny vekst. Tåler varme og tørke godt, men krever drenering for å klare vinteren.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flere år:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 60–80 cm<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–5 (med god drenering)<br><strong>Blomstring:</strong> Juli–august<br></p>

<p>Kvitlevendel av sorten 'Alba': nåværende høyde 20-30 cm</p> <p><strong>Vanleg namn:</strong> Kvitlevendel<br><strong>Vitskapleg namn:</strong> <em>Lavandula angustifolia</em><br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Kvitlevendel er ein mindre vanleg fargevariant av den klassiske ekte levendelen – ein fleirårig krydder- og medisinplante med lang tradisjon i både heim, hage og naturmedisin. Sorten 'Alba' har reine kvite blomsterstandar og sølvgrått bladverk, og blir brukt på same måte som den blå levendelen til lukt, mat og medisin.</p> <p>Blomstene kan tørkast og brukast i teblandingar, bakst eller som pynt i til dømes levendelsukker. Levendel har tradisjonelt vore brukt for å fremje avslapping, støtte søvn og lindre fordøyinga.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Veks best i solrikt, tørt og varmt leie med veldrenert jord – gjerne sand- eller grusblanda. Kalkrik jord er eit pluss. 'Alba' blir noko lågare enn blå levendel og passar fint i kantar, urtehagar, potter eller steinbed. Klippast tilbake etter blomstring for å halde forma og stimulere ny vekst.</p> <h4>Eigenskapar</h4> <p><strong>Årlegheit:</strong> Fleirårig<br><strong>Vekststad:</strong> Sol<br><strong>Høgd:</strong> 30–50 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–5 (veldrenert leie)<br><meta charset="utf-8"><strong>Blomstring:</strong> juni–juli<br></p>

<p><strong>Lavendel: nåværende høyde 20–30 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Lavendel<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Lavandula angustifolia</em><br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Lavendel er en klassisk flerårig krydderplante med røtter i Middelhavsområdet og lang tradisjon både i hushold, urtehager og naturmedisin. Blomstene har en tydelig, aromatisk duft og tiltrekker mange pollinatorer. Lavendel brukes både fersk og tørket – til teblandinger, i bakst, til lavendelsukker, urteblandinger, hjemmelagde salver eller som pynt. Innen tradisjonell urtebruk sies lavendel å fremme ro, fordøyelse og søvn.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Plantes på solrikt, varmt og veldrenert sted – gjerne med innslag av sand eller grus i jorden. Lavendel trives best i kalkrik jord og krever god drenering for å tåle vinteren. Beskjæres lett etter blomstring for å holde en tett og fin form. Passer godt i urtehager, steinbed, som kantplante eller i potte.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 40–60 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> <meta charset="utf-8">1–5 (veldrenert sted)<br><strong>Blomstring:</strong> Juni–juli<br></p>

<p><strong>Druvlilje i P9-potte</strong></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Druvlilje, Mørk Druvlilje, Blå Druvlilje, Liljegras, Apegress<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Liriope muscari</em><br><strong>Familie:</strong> Asparagaceae</p> <h4><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></h4> <p><meta charset="utf-8">Vakre og effektivt bunndekke som danner spiselige knoller på røttene. Disse knollene er en høyt verdsatt medisinsk delikatesse i Kina. Druvliljen blomstrer vakkert i opprette aks <meta charset="utf-8">fra sommeren og helt inn i høsten. Det gresslignende bladverket er dessuten vintergrønt.</p> <p>Stammer fra Kina, Japan og Korea i skyggefulle skoger i høyere strøk.</p> <p>De spiselige knollene kandiseres ofte og spises som en slags medisinsk snack. De brukes også i en koreansk drikk for å øke fysisk utholdenhet og som slimløsende middel.</p> <p>Under blomstring skaper Druvliljen en iøynefallende fargekontrast i hagen.</p> <p>Velegnet til planting i bratte skråninger for å hindre jorderosjon.</p> <h4> <strong>Dyrking</strong>:</h4> <p>Trives best i sol-halvskygge. Vokser også godt i dyp skygge. Foretrekker fuktig og næringsrik jord. Druvliljen tåler imidlertid mange ulike miljøforhold, så tørrere jord og varme går også bra.</p> <p>Hardfør ned til ca. -15ºC.</p> <p>Enkel å stelle. Sprer seg horisontalt med korte utløpere, men ikke aggressivt.</p> <h4> <strong>Egenskaper</strong>:</h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol-halvskygge-skygge<br>Høyde: ca. 30 cm<br>Vekstområde: 1-3</p>

<p><strong>Rød Temynte av sorten 'Cambridge Scarlet': nåværende høyde 20-30 cm</strong></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Rød Temynte<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Monarda didyma</em><br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <p><strong>Plantehistorie og bruk:</strong></p> <p>Rød Temynte er til tross for navnet ikke en ekte mynte. Den har en smak som minner om bergamott, noe som trolig har gitt den navnet <em>temynte</em>, etter en av de mest kjente teblandingene Earl Grey, som inneholder bergamott. Bladene inneholder også tymol, som er det aktive stoffet i mange munnskyll vi har i dag.</p> <p>Rød temynte har lenge vært dyrket som krydder- og medisinplante samt som prydplante for sine intenst røde blomster. Bladene har en frisk smak med toner av bergamott og brukes til te, salater og som krydder i matretter. Blomstene er spiselige og kan brukes til pynt.</p> <p>For øvrig danner planten store vakre røde blomster som flittig tiltrekker seg pollinatorer.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i fuktighetsbevarende, men veldrenert jord. Kan spre seg med utløpere, beskjæres om høsten.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flere år:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 30–60 cm<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–7</p>

<p data-mce-fragment="1"><strong>Grapefruktmynte 'Grapefruit': nåværende høyde 40-50 cm</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Vanlig navn:</strong> Grapefruktmynte<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Mentha piperita</em><br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Grapefruktmynte er en aromatisk mynte med frisk smak som minner om grapefrukt og Earl Grey-te. Bladene brukes til te, desserter, drikker og salater. Passer utmerket i sommerlige drikker eller som smakstilsetning i fruktsalater. Også brukt i teblandinger.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i næringsrik, fuktighetsbevarende jord. Kan spre seg raskt – dyrkes gjerne i potte eller avgrenset område.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Livslengde:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 30–60 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–7</p>

<p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlige navn:</strong> Såpnejlika, Såpurt, Såperot<br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong> <em>Saponaria officinalis</em><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Caryophyllaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Såpnejlika brukes, som navnet antyder, som såpe, sjampo og vaskemiddel. Såpnejlika er en innfødt nytteplante som i tradisjonelle Norge ofte ble brukt både til å vaske tekstiler og til personlig hygiene. I dag brukes den i behandlinger mot akne.</p> <p data-mce-fragment="1">Hele planten er nyttig, dvs. blomster, blader, røtter og stengel. Såpnejlika inneholder fettløselige stoffer som skummer sammen med vann. Høyest konsentrasjon av fettløselige stoffer finnes i roten. Den skummende væsken kan brukes til vask, som sjampo & såpe eller som generelt rengjøringsmiddel.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"><span>Til tross for sin giftighet brukes Saponaria officinalis i matlaging. Den fungerer som et emulgeringsmiddel i kommersiell tahini-produksjon og bidrar til å skape et luftig skum i ølbrygging. I Midtøsten brukes roten som tilsetning i produksjon av halva for å stabilisere oljene og gi den unike teksturen som halva har. <meta charset="utf-8">kjennetegnes ved.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Blomstene dufter søtt om kvelden og er flittige til å tiltrekke pollinatorer.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking</strong>:</p> <p data-mce-fragment="1">Siden Såpnejlika er tilpasset norsk klima, er det ingen problemer å dyrke den ute her. Den trives i de fleste jordtyper, helst litt leirholdig jord. Sol/halvskygge er gode voksesteder. Blir 30-100 cm høy avhengig av voksested.</p> <p data-mce-fragment="1">Såpnejlika kan spre seg godt via underjordiske utløpere. Velg derfor nøye hvor du planter den. Gjerne inngjerdet og for seg selv hvis du ikke vil at den skal ta over hagen.<strong data-mce-fragment="1"></strong></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper</strong>:</p> <p data-mce-fragment="1">Varighet: Flerårig <br data-mce-fragment="1">Vekstforhold: sol/delvis skygge<br data-mce-fragment="1">Høyde: 30-100 cm<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 1-3 mnd<br data-mce-fragment="1">Vekstsoner: 1-5</p>

<p><strong>Marokkansk Mynte av sorten 'Moroccan': nåværende høyde 20–40 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Marokkansk Mynte<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Mentha spicata</em><br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Marokkansk mynte er kjent fra Nord-Afrika hvor den brukes i den klassiske mynteteen, ofte smaksatt med sukker og servert i små glass. Bladene er aromatiske og brukes til te, salater, sauser og desserter.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i næringsrik, fuktig men veldrenert jord. Kan spre seg kraftig – dyrk gjerne i potte eller avgrenset område.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Livslengde:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 30–60 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–6</p>

<p><strong>Sjokolademynte av sorten 'Chocolate': nåværende høyde 20–40 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Sjokolademynte<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Mentha piperita</em><br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Sjokolademynte er en variant av peppermynte med et hint av sjokolade i duft og smak. Brukes til te, desserter, iskrem, sjokoladebakst og som pynt. En favoritt både på kjøkkenet og i hagen.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i fuktig, veldrenert jord. Kan spre seg – dyrkes gjerne i potte eller avgrenset område.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Livslengde:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 30–60 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–6</p>

<meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1">FRØ (50 stk/pose)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Vanlig navn:</strong> Meksikansk basilikum,<span data-mce-fragment="1"> Kanelbasilikum, Mexican Spice Basil, Cinnamon Basil</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Ocimum basilicum</em><br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Plantehistorie og bruk:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Meksikansk basilikum, eller kanelbasilikum som den også kalles, minner bare svakt om den italienske basilikumen vi vanligvis bruker i Europa. Dens søte, varme smak er kompleks og minner særlig om kanel og anis. Regnes av noen som en av de mest velduftende basilikumplantene.</p> <p data-mce-fragment="1">Den meksikanske basilikumen har blanke, dypgrønne blader som blir rødaktige i spissene når de modnes, og får etter hvert mørke kanelfargede stilker. Dens varme, søte kanel-anissmak er særlig god i skinke- og svineretter; eplepai, gresskarpai og andre desserter; eplesaus/-mos og også kombucha.</p> <p data-mce-fragment="1">Tilsettes ofte i varme drikker og passer godt sammen med fersk frukt.</p> <p data-mce-fragment="1">Meksikansk basilikum passer godt til meksikanske, asiatiske og søte retter. For eksempel en rett med ris og krydret kylling eller krydrede grønnsaker. Du kan også hakke basilikumen og blande med agurk. Bruk agurk-basilikumblandingen som topping til for eksempel kikerterbiffer.</p> <p data-mce-fragment="1">De fiolette blomsteraksene blir en spennende pynt eller et smakfullt tilskudd i salater. <span data-mce-fragment="1">Tilsett frosne basilikumblader i supper eller sauser.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Det går fint å tilsette meksikansk basilikum i de fleste oppskrifter som inkluderer en type basilikum, det er bare å prøve seg fram!</p> <p data-mce-fragment="1">Plasseres også i samdyrking for å holde skadeinsekter borte.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Denne sorten blir omtrent 80 cm høy. Foretrekker humusrik og luftig jord på varme, solrike steder i le. Hvis disse kravene er oppfylt, er det også viktig å vanne mye – da vokser basilikumen raskt. Liker ikke vindfulle steder.</p> <p data-mce-fragment="1">Høst blader og stilker fra den øvre delen av planten og klyp av spiselige blomsterknopper når de dukker opp, da hindrer det at bladene blir bitre og signaliserer til planten at den skal forgreine seg og vokse flere blader, noe som skaper en tett og buskete plante.</p> <p data-mce-fragment="1">Frostfølsom. Flytt inn om vinteren for dyrking som flerårig basilikum. Setter du den under en vekstlampe, klarer den seg fint gjennom hele vinterhalvåret, for så å flyttes ut når varmen kommer tilbake.</p> <p data-mce-fragment="1">Den meksikanske basilikumen er flerårig i <span data-mce-fragment="1"><a data-mce-fragment="1" rel="noopener" title="Vekstsoner - Norske soner & USDA-soner i Norge og resten av verden" href="https://tradgardsdags.nu/pages/vaxtzoner-svenska-usda-europa" target="_blank" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/pages/vaxtzoner-svenska-usda-europa"><span data-mce-fragment="1" style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong data-mce-fragment="1">USDA-sone</strong></span></a> 9-11, ellers ettårig. Etter en omtrentlig oversettelse til vårt norske vekstsonesystem ser man at de absolutt varmeste delene i vårt land er USDA-sone 7-8, man kan derfor anta at den neppe trives ute året rundt i vårt klima.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Såing:</strong></p> <p><span>Såing innendørs i potte fra midten av mars eller direkte ute fra midten av mai. Basilikum er en lettspiret plante. Strø derfor bare frøene på den fuktige jorden og trykk dem forsiktig ned så de får god kontakt med jordoverflaten. Ikke dekk med jord.</span></p> <p>For å bevare fuktigheten, dekk sådden med plastfolie eller en plastpose med lufthull. Sett sådden på et varmt sted med god drenering og la den stå til frøene har spiret. Det tar vanligvis mellom 5-15 dager for frøene å spire.</p> <p><meta charset="utf-8"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig i varmere klima, ellers ettårig</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Vekststed: sol</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Høyde: 30-80 cm</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Spiretid: 5-15 dager</span></p>

<p><span data-mce-fragment="1">FRØ (30 stk/pakke) </span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlige navn</strong><span data-mce-fragment="1">: Rød Shiso, Bladmynta, Kinesisk Mynte, Veripeippi, Vill Sesam, Schwarznessel, Vill Sesam, Beefsteak-plante, Shiso Zoku, Bai Su Zi</span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn</strong><span data-mce-fragment="1">: <em>Perilla frutescens var. crispa</em></span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Familie</strong><span data-mce-fragment="1">: Lamiaceae </span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk</strong><span data-mce-fragment="1">: </span><br data-mce-fragment="1"></p> <p>Shiso, eller Bladmynta som urten kalles på norsk, stammer fra Fjernøsten: Korea, Japan, Kina med flere. Dens naturlige voksested er fra Himalaya til Øst-Asia, hvor den ofte vokser vilt i fuktig, åpen skog.</p> <p class="p1"><span class="s1">Både frø, blader og unge skudd/planter brukes som krydder. Smaken kan oppleves uvant for vestlige ganer i begynnelsen; noen oppdager kanel, andre koriander eller sitrus.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Skudd eller små planter legges i salater, mens eldre blader ofte brukes som pynt eller smakstilsetning. Bruksområdene for Shiso er imidlertid mange.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Større blader kan for eksempel brukes til å pakke inn (wrap) <i>bulgogi</i>, en koreansk kjøttrett. Blader fra lilla Shiso-varianter brukes i Japan til å farge og smakssette syltevarer, for eksempel ingefær og plommer. Eldre blader kan også saltes og brukes til smakstilsetning av tofu og som pynt til <i>tempura</i>. Siden bladene har en "karriliknende" smak, er de en ingrediens i mange supper og gryteretter. Det er også vanlig å lage retter med dampede Shisoblader, for eksempel <em>Perilla Leaf Kimchi</em>. Bladene kan også tørkes for senere bruk.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Uåpnede blomsterknopper brukes som pynt til supper og andre retter, spises ferske i salater, legges inn (likt <span style="color: #4e991d;"><a rel="noopener" style="color: #4e991d;" title="Frøer til Kapris (Capparis spinosa)" href="https://tradgardsdags.nu/products/kapris-capparis-spinosa" target="_blank"><span class="s2"><b>Kapris</b></span></a></span>) eller wokes sammen med andre grønnsaker</span><span class="s1">.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Frøene kan drysses over salater og retter. De er en av ingrediensene i de kjente krydderblandingene 'Shichimi' og 'Seven Spice'. Man lager også energibarer med nettopp Shisofrø. Det er frø fra de lilla Shiso-variantene som foretrekkes ved kulinarisk bruk.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Fra frøene kan man også utvinne såkalt <em>perillaolje</em>, som brukes i industrien – for eksempel i parfymeproduksjon og tannpleieprodukter, samt i papir- og fargeindustrien. Oljen brukes også i matlaging som smakstilsetning i godteri og ulike sauser. Fra frøene kan man også utvinne en olje som effektivt brukes til å behandle treverk, på samme måte som linolje.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Frøene inneholder cirka 21,5 % protein, 43,4 % fett, 11,3 % karbohydrat, 4,4 % mineraler av ulike slag. Frøene fra Shiso er også rike på linolensyre (ALA).</span></p> <p>Shiso er en verdsatt medisinplante innen østlig medisin, hvor den omtales som en bitende, aromatisk og varmende urt. Både blader, stilker og frø brukes. Bladene brukes ved behandling av forkjølelse, luftveisinfeksjoner, oppkast, magesmerter med mer (Yeung. Him-Che.). Frøene er astmamedisinerende, hostestillende, mykgjørende og slimløsende. Saften fra bladene påføres kutt og sår (Manandhar. N. P.). Ekstrakt fra planten brukes internt ved behandling av astma, forkjølelse og frysninger, kvalme, magesmerter, matforgiftning og allergiske reaksjoner (spesielt fra skalldyr), bronkitt og forstoppelse (Duke. J. A. and Ayensu. E. S.). Stilker er et tradisjonelt kinesisk middel mot morgenkvalme (Bown. D.).</p> <p>Ekstrakt av urten har i senere tid begynt å bli brukt også i vesten, mot visse allergier og som alternativ til antibiotika og kortison. De siste ca. 20 årene har det vært interesse for urtens virkning mot astma (Almark L. &amp; Flising L. - Svenska Örtasällskapet).</p> <p><strong data-mce-fragment="1">Dyrking</strong><span data-mce-fragment="1">:</span></p> <p>Trives best i lett, fuktighetsbevarende jord på solrik plass. Shiso tåler ikke frost, så den må overvintres frostfritt hvis man vil dyrke den flerårig. Ellers passer den godt som ettårig på grunn av sin raske vekst.</p> <p>Lett å dyrke, som de fleste andre planter i familien Lamiaceae: <span style="color: #4e991d;"><a style="color: #4e991d;" href="https://tradgardsdags.nu/search?q=Lamiaceae" title="Søkresultat for Lamiaceae - Trädgårdsdags" rel="noopener" target="_blank"><strong>Gresk Bergmynte, Hellig Basilikum, Trebasilikum, Thaibasilikum, Sitronbasilikum</strong></a></span>.</p> <p><a rel="noopener" title="Vekstsoner - norske soner &amp; USDA-soner i Norge og resten av verden" href="https://tradgardsdags.nu/pages/vaxtzoner-svenska-usda-europa" target="_blank"><strong><span style="color: #4e991d;">USDA-sone</span></strong></a> oppgis å være 7-10. Den omtrentlige oversettelsen fra USDA sone 7-8 til vårt norske system er vekstsone 1-2. Men siden systemene ikke måles på samme måte, er de ikke direkte sammenlignbare. Eksperimenter kan gjøres på eget ansvar, det er mulighet for at plantenes røtter kan overvintre i landets mildeste deler, selv om den delen over bakken fryser bort om vinteren.</p> <p><strong data-mce-fragment="1">Såing</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br></p> <p>Forspiring innendørs, eller så ute sent på våren når jorden er varm. Frøene er lysgroende – dekk derfor frøene med et svært tynt jordlag eller ikke dekk dem i det hele tatt. Hold sådden fuktig. <meta charset="utf-8">En måte å bevare god fuktighet på er å dekke sådden med plast med lufthull.</p> <p><span data-mce-fragment="1">Optimal spiretemperatur er 18-25 °C.</span></p> <p><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig i varmere klima, ellers ettårig</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Vekststed: sol</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Høyde: 60-100 cm</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Spiretid: 5-15 dager<br><a href="https://tradgardsdags.nu/pages/vaxtzoner-svenska-usda-europa" title="Vekstsoner - norske soner &amp; USDA-soner i Norge og resten av verden" rel="noopener" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/pages/vaxtzoner-svenska-usda-europa" target="_blank" data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;" data-mce-fragment="1">USDA-sone</span></strong></a>: 7-10<br></span><span data-mce-fragment="1"></span></p>

<p><span data-mce-fragment="1">FRØ (30 stk/pakke) </span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlige navn</strong><span data-mce-fragment="1">: Grønn Shiso, Bladmynte, Kinesisk Mynte, Veripeippi, Vill Sesam, Svartnesle, Vill Sesam, Beefsteak-plante, Shiso Zoku, Bai Su Zi</span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn</strong><span data-mce-fragment="1">: <em>Perilla frutescens</em></span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Familie</strong><span data-mce-fragment="1">: Lamiaceae </span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk</strong><span data-mce-fragment="1">: </span><br data-mce-fragment="1"></p> <p>Shiso, eller Bladmynte som urten kalles på norsk, stammer fra Fjernøsten: Korea, Japan, Kina med flere. Dens naturlige voksested er fra Himalaya til Øst-Asia, hvor den ofte vokser vilt i fuktig, åpen skog.</p> <p class="p1"><span class="s1">Både frø, blader og unge skudd/planter brukes som krydder. Smaken kan oppleves uvant for vestlige ganer i begynnelsen; noen oppdager kanel, andre koriander eller sitrus.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Skudd eller små planter legges i salater, mens eldre blader ofte brukes som pynt eller smakstilsetning. Bruksområdene for Shiso er imidlertid mange.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Større blader kan for eksempel brukes til å pakke inn <i>bulgogi</i>, en koreansk kjøttrett. Blader fra lilla Shiso-varianter brukes i Japan til å farge og smakssette sylting, for eksempel ingefær og plomme. Eldre blader kan også saltes og brukes til smakstilsetning av tofu og som pynt til <i>tempura</i>. Siden bladene har en "karriliknende" smak, er de en ingrediens i mange supper og gryteretter. Det er også vanlig å lage retter med dampede Shisoblader, for eksempel <em>Perilla Leaf Kimchi</em>. Bladene kan også tørkes for senere bruk.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Uåpnede blomsterknopper brukes som pynt til supper og andre retter, spises ferske i salater, legges inn (likt <span style="color: #4e991d;"><a href="https://tradgardsdags.nu/products/kapris-capparis-spinosa" title="Frø til Kapris (Capparis spinosa)" style="color: #4e991d;" rel="noopener" target="_blank"><span class="s2"><b>Kapris</b></span></a></span>) eller wokes sammen med andre grønnsaker</span><span class="s1">.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Frøene kan drysses over salater og retter. De er en av ingrediensene i de kjente krydderblandingene 'Shichimi' og 'Seven Spice'. Man lager også energibarer med nettopp Shisofrø. Det er frø fra de <span style="color: #4e991d;"><a rel="noopener" style="color: #4e991d;" title="Frø til Rød Shiso / Bladmynte (Perilla frutescens var. crispa)" href="https://tradgardsdags.nu/products/rod-shiso-bladmynta-perilla-frutescens" target="_blank"><strong>rødfargede Shiso-variantene</strong></a></span> som foretrekkes ved kulinarisk bruk.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Fra frøene kan man også utvinne såkalt <em>perillaolje</em>, som brukes i industrien – for eksempel i parfymeproduksjon og tannpleieprodukter samt i papir- og fargeindustrien. <span class="s1">Oljen brukes også i matlaging som smakstilsetning i godteri og ulike sauser. Fra frøene kan man også utvinne en olje som effektivt brukes til å behandle treverk, lik linolje.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Frøene inneholder cirka 21,5 % protein, 43,4 % fett, 11,3 % karbohydrat, 4,4 % mineraler av ulike slag. Frøene fra Shiso er også rike på linolensyre (ALA).</span></p> <p>Shiso er en verdsatt medisinplante innen østlig medisin, hvor den omtales som<span data-mce-fragment="1"> en bitende, aromatisk og varmende urt. </span>Både b<span data-mce-fragment="1">lader, stilker og frø brukes</span>. Bladene brukes ved behandling av forkjølelse, luftveisinfeksjoner, oppkast, magesmerter med mer (Yeung. Him-Che.). Frøene er astmamedisinerende, hostestillende, mykgjørende og slimløsende. Saften fra bladene påføres kutt og sår (Manandhar. N. P.). Ekstrakt fra planten brukes innvortes ved behandling av astma, forkjølelse og frysninger, kvalme, magesmerter, matforgiftning og allergiske reaksjoner (spesielt fra skalldyr), bronkitt og forstoppelse (Duke. J. A. and Ayensu. E. S.). Stilker er et tradisjonelt kinesisk middel mot morgenkvalme (Bown. D.).</p> <p>Ekstrakt av urten har i senere tid begynt å bli brukt også i vesten, mot enkelte allergier og som alternativ til antibiotika og kortison. De siste ca. 20 årene har det vært interesse for urtens virkning mot astma (Almark L. &amp; Flising L. - Svenska Örtasällskapet).</p> <p><strong data-mce-fragment="1">Dyrking</strong><span data-mce-fragment="1">:</span></p> <p>Trives best i lett, fuktighetsbevarende jord på solrik plass. Shiso tåler ikke frost, så den må overvintres frostfritt hvis man vil dyrke den flerårig. Ellers passer den godt som ettårig på grunn av sin raske vekst.</p> <p>Lett å dyrke, som de fleste andre planter i familien Lamiaceae: <span style="color: #4e991d;"><a style="color: #4e991d;" href="https://tradgardsdags.nu/search?q=Lamiaceae" title="Søkresultat for Lamiaceae - Trädgårdsdags" rel="noopener" target="_blank"><strong>Gresk Bergmynte, Hellig Basilikum, Trebasilikum, Thaibasilikum, Sitronbasilikum</strong></a></span>.</p> <p><a href="https://tradgardsdags.nu/pages/vaxtzoner-svenska-usda-europa" title="Vekstsoner - norske soner &amp; USDA-soner i Norge og resten av verden" rel="noopener" target="_blank"><strong><span style="color: #4e991d;">USDA-sone</span></strong></a> oppgis å være 7-10. Den omtrentlige oversettelsen fra USDA sone 7-8 til vårt norske system er vekstsone 1-2. Men siden systemene ikke måles på samme måte, er de ikke direkte oversettbare. Eksperimenter kan gjøres på eget ansvar, det er mulighet for at plantenes røtter kan overvintre i landets mildeste deler, selv om den delen over bakken fryser bort om vinteren.</p> <p><strong data-mce-fragment="1">Såing</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br></p> <p>Forspiring innendørs, eller så ute sent på våren når jorden er varm. Frøene er lysgroende – dekk derfor frøene med et svært tynt jordlag eller ikke dekk dem i det hele tatt. Hold sådden fuktig. <meta charset="utf-8">En måte å bevare god fuktighet på er å dekke sådden med plast med lufthull.</p> <p><span data-mce-fragment="1">Optimal spiretemperatur er 18-25 °C.</span></p> <p><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig i varmere klima, ellers ettårig</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Vekststed: sol</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Høyde: 60-100 cm</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Spiretid: 5-15 dager<br><a data-mce-fragment="1" rel="noopener" title="Vekstsoner - norske soner &amp; USDA-soner i Norge og resten av verden" href="https://tradgardsdags.nu/pages/vaxtzoner-svenska-usda-europa" target="_blank"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1" style="color: #4e991d;">USDA-sone</span></strong></a>: 7-10<br></span><span data-mce-fragment="1"></span></p>

<p data-mce-fragment="1"><span>FRØ (20 stk./pose) </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Vanlig navn:</strong><span> Annattotre, Achiote, Bijol, Leppestift-tre, Aploppas, Urucu, Colorados</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Bixa orellana</span><br></em><strong>Familie:</strong> Bixaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Annattotreet har sin opprinnelse i Sør- og Mellom-Amerika, hvor tidlige indianerstammer brukte den røde fargen fra de voksholdige frøene til kroppsmaling og som leppestift. Det vanlige navnet Achiote kommer fra det aztekiske ordet for busken, <em>āchiotl</em>.</p> <p data-mce-fragment="1">I dagens verden er det fortsatt frøene som verdsettes høyest hos denne planten, som takket være sin klare rødfarge og vokslignende tekstur egner seg godt til farging av alle slags ting.</p> <p data-mce-fragment="1">Annattofrøene brukes blant annet til å farge en lang rekke ulike matvarer, for eksempel: smør, ost og sjokolade.</p> <p data-mce-fragment="1">Frøene brukes også mye i krydderblandinger for å fremheve smaken og tilføre farge i både det latinamerikanske, karibiske og filippinske kjøkkenet.</p> <p data-mce-fragment="1">Annatto vokser i popularitet som et naturlig alternativ til syntetiske fargestoffer. Det kan også brukes som fargestoff og krydder til ris i stedet for det mye dyrere safran, da fargestoffet er kjemisk likt, og dermed fargen (Universität Graz).</p> <p data-mce-fragment="1">Ikke minst brukes Annatto både historisk og i nåtidige sammenhenger til naturlig farging av ulike tekstiler. For eksempel er planten en populær fargegiver ved produksjon av silkestoffer, som lages på tradisjonelt vis av ulike folkegrupper i Laos.</p> <p data-mce-fragment="1">Et krydder som kalles <em>sazón</em> brukes ofte i det spanske, latinamerikanske og karibiske kjøkkenet til kjøtt og fisk. Det spanske ordet sazón betyr "sesong" eller "krydder" og er laget med malte Annattofrø. I spansktalende karibiske øyer brukes annattopigmentet til å lage gult ris og tilsettes noen ganger i sofrito. I Fransk Karibia tilsettes det i en fisk- eller svinegryte som kalles <em>blaff</em>.</p> <p data-mce-fragment="1">I Brasil lages et pulver som kalles <em>colorau</em> eller <em>colorífico</em> av de malte frøene i kombinasjon med fyllfrø som mais. Dette pulveret ligner på og erstatter noen ganger paprikapulver. I Nicaragua er den vanligste måten å bruke achiote på i form av en pasta. Den brukes i mange nasjonale retter, som <em>chancho con yuca</em>, <em>nacatamal</em> og <em>fritanga</em>. Den yucatanske krydderblandingen som kalles <em>recado rojo</em>, eller "achiote-pasta", er laget av malte Annattofrø i kombinasjon med andre krydder og har stor betydning i meksikanske og beliziske kjøkken.</p> <p data-mce-fragment="1">Fargestoffet fra frøene har også historisk blitt brukt som hårfarge av ulike indianerstammer i Ecuador.</p> <p data-mce-fragment="1">Ulike deler av Annattotreet brukes også til en rekke medisinske formål.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Annattotreet trives i varme og sol. God vanning fremmer veksten, men egentlig er det en ganske tørketålende plante. Må overvintres frostfritt, så potteplante er mest egnet i Norge.</p> <p data-mce-fragment="1">Bruk en veldrenert jord med høyt moldinnhold, plantejord fungerer godt.</p> <p data-mce-fragment="1"><span>Trærne kan begynne å gi frukt (frø) allerede ved 2 års alder, veldig tidlig sammenlignet med andre trær og busker. Frøproduksjonen når sitt toppunkt når trærne er ca. 4 - 5 år gamle.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Bløtlegg frøene 1 døgn på forhånd. Så inne tidlig på året eller ute fra mai måned. Så i fuktig såjord og dekk gjerne med plast med små hull for å bevare fuktigheten, alternativt så i minidrivhus.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Egenskaper:</strong><br></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 6-10 m (2,5 meter i potte i Norge)<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 7-30 dager<br></p>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (6 stk/pakke)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Romersk lakrisrot, <meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">Russisk <meta charset="utf-8">Lakris, </span><span data-mce-fragment="1">Tysk lakris</span><strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"> Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> </em><em data-mce-fragment="1">Glycyrrhiza echinata</em><em data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"> </em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Fabaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Kjennetegn ved Romersk lakrisrot er<em data-mce-fragment="1">:</em></span></p> <ul> <li> <meta charset="utf-8">Opprinnelig fra Sør-Europa og deler av Asia.</li> <li>Har en lang historie som medisinplante og brukes som søtsak.</li> <li>Brukes til å lage russisk og tysk lakris.</li> <li>Tåler kulde ned til -20 ºC.</li> <li>Vokser til en høyde på 1-2 meter.</li> </ul> <ul></ul> <p data-mce-fragment="1">Lakrisroten har en lang historie både som medisinplante og som søtsak. Allerede i 4000 f.Kr. ble den brukt av assyrerne, og siden den gang har lakrisroten blitt brukt blant annet som beroligende middel, mot forkjølelse og ved bekjempelse av andre virusinfeksjoner. Lakrisrot ble solgt på apoteket som legemiddel så sent som på 1970-tallet.<br></p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">En av de mest fremtredende bruksområdene for lakrisroten hos våre forfedre var å tygge på roten for å holde tennene rene og friske. Dette ble gjort på grunn av at <meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">stoffet <em>glycyrrhizin</em></span> som finnes i røttene <span data-mce-fragment="1">har</span> antibakterielle egenskaper. Det er også dette stoffet som gir den søte smaken. Glycyrrhizin brytes imidlertid ikke ned i kroppen vår og kan derfor, akkurat som <span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong><a href="https://tradgardsdags.nu/products/stevia-sotflockel-stevia-rebaudiana" title="Stevia (Stevia rebaudiana)" style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/products/stevia-sotflockel-stevia-rebaudiana" target="_blank">Stevia (<em>Stevia rebaudiana</em>)</a></strong></span>, brukes som et GI-vennlig alternativ til sukker.</p> <p data-mce-fragment="1">Roten kan strimles og brukes til te. Du kan også lage <span data-mce-fragment="1">en forfriskende drikk som serveres med is. <meta charset="utf-8">I Mongolia brukes bladene fra lakrisrot som erstatning for vanlig <a title="Te (Camellia sinensis)" href="https://tradgardsdags.nu/products/te-camellia-sinensis" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/products/te-camellia-sinensis" target="_blank"><span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong>Te (<em>Camellia sinensis</em>)</strong></span></a>.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Roten kan også males/krosses for å koke din egen lakris. Bland med sukker/sirup, mel og anis i kjele og kok opp.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Lakrisrot brukes også ofte sammen med anis ved smaksetting av alkoholholdige drikker.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Lakrisroten vokser naturlig i Sør-Europa og deler av Asia.</p> <p data-mce-fragment="1">Den romerske lakrisroten tåler kulde ned til -20 ºC. I store deler av Norge kan den dyrkes ute året rundt. For å beskytte planten om vinteren, dekk basen med kvister, løv, halm eller lignende. Ved å vinterdekke planten din er det mulig å skape et sted hvor den trives selv om dyrkingsområdet ditt ligger utenfor dens angitte vekstområde.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Lakrisrot kan også dyrkes i en bred potte, settes utendørs i de varmere månedene og innendørs i de kaldere månedene.</p> <p data-mce-fragment="1">I Norge kan den dyrkes både i potte og på friland, men må i sistnevnte tilfelle vinterdekkes med for eksempel kvister, løv eller halm.</p> <p data-mce-fragment="1">Røttene, som er den delen som brukes til konsum, blir meterlange, så en stor potte anbefales ved potte-dyrking. Det tar ca. 3 år før lakrisroten er klar for høsting, og i løpet av den tiden blir den en ganske stor busk.</p> <p data-mce-fragment="1">Lakrisroten trives best i veldrenert jord og steder med full sol.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Frøene kan sås ute <meta charset="utf-8">direkte på friland når jordtemperaturen er over 15 ºC. Du kan også forspire inne hele året. Sett i lyst vindu.<br></p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Bløtlegg frøene i 1 døgn før såing. Dekk frøene med et tynt lag jord og hold sådden fuktig.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1"> Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1"> Høyde: 1-2 m<br data-mce-fragment="1"> Spiretid: 1-3 mnd<br data-mce-fragment="1"> Vekstområde: 1-3<br></p>