Baljväxter

FRØ (15 stk/pose)

Trivialnavn : Blå Himmelsärt Utstoppet Blomst 
Vitenskapelig navn: Clitoria ternatea
Familie: Fabaceae 

Plantehistorie og bruk:

Blå Himmelsärt med utstoppede blomster.

Stor klatreplante hvis blomster har en intens blå farge som lett frigjøres når varmt vann tilsettes.

Brukes til å fargelegge mat, godteri og drikke.

I Asia drikkes te laget direkte av blomstene. Noen ganger blandes den med sitrongress, honning og lime.

Himmelsärt brukes også i tradisjonell medisin som et avslappende middel og minneforsterker.

Den normalt blåfargede drikken endres til lilla hvis du tilsetter noe surt, for eksempel sitron. Dette skyldes pH-endringer i sammensetningen. På samme måte brukes blomstene til himmelerten noen ganger til å lage blå gin, som blir lilla når tonic tilsettes.

Til sammenligning kan man tenke at te laget i Himmelsart brukes i Asia på samme måte som vi i Sverige bruker kamillete.

I likhet med Goabønnen er Himmelsärten regenerativ for jorda ved å fikse nitrogen fra luftporene i jorda og fungerer godt som bunndekkevekst. På den annen side er Himmelsärten generelt ikke hardfør i Sverige, i motsetning til Goabønne.

Kultur:

Skyerten er en solelskende, hurtigvoksende plante som raskt etablerer seg hvis den har noe å klatre på.

Dyrking i potte anbefales dersom du ønsker å la den bli flerårig i Sverige. Overvintrer frostfritt.

Kan vokse i både fuktig og tørr jord. Trives overraskende godt i tung leirjord. Til dyrking i potte bør det brukes leirjord med god drenering.

Toppgrener for en buskete vekstmåte.

Såing:

Forkultivert innendørs tidlig på året, alternativt sådd ute i april-mai.

Bløtlegg frøene 1 dag i forveien. Så i fuktig jord og dekk gjerne til med plast med små luftehull for å opprettholde god fuktighet.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol
Høyde: 150-300 cm
Spiretid: 10-20 dager

FRØ (15 stk/pose)

Trivialnavn: Lakrisrot, spansk lakris
Vitenskapelig navn: Glycyrrhiza glabra
Familie: Fabaceae

Plantehistorie og bruk:

Dette kjennetegner det vi vanligvis kaller lakrisrot, også kalt spansk lakris, i forhold til andre lakrisarter i slekten Glycyrrhiza:

• Det er en av de vanligste lakrisartene for kommersiell dyrking og produksjon av lakris.
• Har også en rolle i tradisjonell medisin.
• Denne arten har en bred utbredelse i hele Middelhavsregionen, Sentral-Asia og deler av Sørøst-Asia.
• Hardfør ned til -20 ºC.
• Når vanligvis en høyde på 1-2 meter.

Lakrisrot har en lang historie både som medisinplante og som søt. Allerede i 4000 f.Kr. ble den brukt av assyrerne og siden har lakrisrot blitt brukt som bl.a. nervelindrende, kuldelindrende og ved bekjempelse av andre virusinfeksjoner. Lakrisrot ble solgt på apotek som medisin så sent som på 1970-tallet.

En av våre forfedres mest fremtredende bruk av lakrisrot var å tygge roten for å holde tennene rene og sunne. Dette ble gjort pga stoffet glycyrrhizin som finnes i røttene har antibakterielle egenskaper. Det er også stoffet som bidrar til den søte smaken. Imidlertid metaboliseres ikke glycyrrhizin i kroppen vår og kan derfor, i likhet med Stevia ( Stevia rebaudiana ) , brukes som en GI-vennlig erstatning for sukker.

Roten kan rives og lages til te. Du kan også lage en forfriskende drink servert med is. I Mongolia brukes bladene fra lakrisrot som erstatning for vanlig te ( Camellia sinensis ) .

Roten kan også males/knuses for å lage din egen lakris. Bland med sukker/sirup, mel og anis i en kjele og kok opp.

Lakrisrot brukes også ofte sammen med anis når man smaksetter alkoholholdige drikker.

Kultur:

Lakrisrot vokser naturlig i Sør-Europa og deler av Asia.

Lakrisrot er hardfør ned til -20 ºC. I det meste av Sverige kan den dyrkes utendørs hele året. For å beskytte planten om vinteren, dekk basen med kvister, blader, halm eller lignende. Ved å vinterdekke planten din, er det mulig å skape et sted hvor den trives selv om vekstområdet ditt er utenfor den angitte vekstsonen.

Lakrisrot kan også dyrkes i en bred potte, plassert ute i de varmere månedene og innendørs i de kalde månedene.

I Sverige kan den dyrkes både i potte og på utmark, men må i sistnevnte tilfelle vinterdekkes med f.eks. kvister, blader eller halm.

Røttene, som er den delen som brukes til konsum, blir meter lange, derfor anbefales en stor potte til pottedyrking. Det tar ca 3 år før lakrisroten blir høstbar og i løpet av den tiden klarer den å bli en ganske stor busk.

Lakrisrot trives best i veldrenert jord og steder med full sol.

Såing:

Frøene kan sås utendørs direkte i åpen mark når jordtemperaturen er over 15 ºC. Du kan også forkultivere innendørs hele året. Plasser i et lyst vindu.

Bløtlegg frøene i 1 dag før såing. Dekk frøene med et tynt lag jord og hold frøet fuktig.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol
Høyde: 1-2 m
Spiretid: 1-3 måneder
Vekstsone: 1-3

FRØ (10 stk/pose)

Trivialnavn : Blå Himmelsärt Doble Kronblad
Vitenskapelig navn: Clitoria ternatea
Familie: Fabaceae 

Plantehistorie og bruk:

Stor klatreplante hvis blomster har en intens blå farge som lett frigjøres når varmt vann tilsettes.

Brukes til å fargelegge mat, godteri og drikke.

I Asia drikkes te laget direkte av blomstene. Noen ganger blandes den med sitrongress, honning og lime.

Himmelsärt brukes også i tradisjonell medisin som et avslappende middel og minneforsterker.

Den normalt blåfargede drikken endres til lilla hvis du tilsetter noe surt, for eksempel sitron. Dette skyldes pH-endringer i sammensetningen. På samme måte brukes blomstene til himmelerten noen ganger til å lage blå gin, som blir lilla når tonic tilsettes.

Til sammenligning kan man tenke at te laget i Himmelsart brukes i Asia på samme måte som vi i Sverige bruker kamillete.

Som Goabønnen Himmelsärten er regenererende for jorda ved at den fikserer nitrogen fra luftporer i jorda og fungerer godt som bunndekkevekst. På den annen side er Himmelsärten generelt ikke hardfør i Sverige, i motsetning til Goabønne.

Kultur:

Skyerten er en solelskende, hurtigvoksende plante som raskt etablerer seg hvis den har noe å klatre på.

Dyrking i potte anbefales dersom du ønsker å la den bli flerårig i Sverige. Overvintrer frostfritt.

Kan vokse i både fuktig og tørr jord. Trives overraskende godt i tung leirjord. Til dyrking i potte bør det brukes leirjord med god drenering.

Toppgrener for en buskete vekstmåte.

Såing:

Forkultivert innendørs tidlig på året, alternativt sådd ute i april-mai.

Bløtlegg frøene 1 dag i forveien. Så i fuktig jord og dekk gjerne til med plast med små luftehull for å opprettholde god fuktighet.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol
Høyde: 150-300 cm
Spiretid: 10-20 dager

FRØ (10 stk/pose)

Trivialnavn : Goabønne, Vingebønne, Firkantbønne, Cigarillas, Manila-bønne, Kecipir
Vitenskapelig navn : Psophocarpus tetragonolobus
Familie : Fabaceae

Plantehistorie og bruk :

Goabønnen er en flerårig bønneplante med flere bruksområder i matlaging som også ofte favoriseres i dyrking for sin sterke sykdomsresistens.

Noen ganger feilaktig forvekslet med asparges ( T etragonolobus purpureus ) som imidlertid er en annen art. Aspargeserten har mindre belgfrukter enn Goabønnen, røde blomster og mindre, ertlignende blader.

Goabønnen har større blader på 10-15 cm og lyseblå blomster og firkantede bønner som vanligvis er 15-20 cm.

Goabønnen er en næringsrik plante og alle deler av planten kan spises:

• Blader kan spises som spinat,
• Blomster kan legges til salater,
• Knoller kan spises rå eller kokt som poteter - har en nøtteaktig smak
• Frø (tørre bønner) kan brukes på samme måte som soyabønner. Du kan lage både mel og melk av tørkede, malte goabønner som mangler den særegne "bønnesmaken"
• De umodne grønne bønnebelgene kan spises som en rå grønnsak eller tilberedes i en røre. Smaken minner om asparges.

Alle plantedelene i Goabønnen har et høyt proteininnhold. De modne frøene (tørre bønner) inneholder 40 %, knollene 20 % – som er høyere enn mange rotgrønnsaker – og bladene og blomstene inneholder 10-15 %.

Goabønnen er for tiden en relativt ukjent avling, men øker kontinuerlig i kommersiell bruk.

Goabønnen er en effektiv bunndekker og god til å utkonkurrere ugress. Planter du Goabønnen uten noe å klatre på, vil den i stedet spre seg på bakkenivå og gjøre det vanskelig for ugresset å klatre opp.

Goabønnen fikserer også nitrogen til jorda via rhizobakterier og kan bidra til å gjenoppbygge næringsfattig jord.

Goabønnen kan også gis som fôr til både drøvtyggere, fjørfe og fisk.

Kultur:

Goabønnen er en flerårig plante med klatrevane (lik langbønnen ). Stor vokst i sitt naturlige miljø - kan nå lengder på 3-4 meter.

Hardfør for dyrking i de varmeste delene av Skåne, Blekinge, Öland og Gotland. Om vinteren, dekk basen med halm eller lignende når du dyrker utendørs.

Vennligst start dyrkingen så tidlig på året som mulig, siden Goabønnen trenger en lang vekstsesong for å produsere bønner samme år. Dette er mest sannsynlig på grunn av det faktum at det er en flerårig bønnesort, stauder vokser vanligvis saktere enn ettårige da de er "programmert" til å vokse kontinuerlig i flere år (- heller enn raskt som ettårige må gjøre for å reprodusere seg i løpet av deres korte levetid).

Vil gjerne ha noe å klatre på, f.eks husvegg, større tre, søyle, pinner eller bundet wire.

Trives i godt drenert jord. Dra nytte av varme og fuktighet. Optimal temperatur for vekst og fruktsetting er rundt 25

°C. Lavere temperaturer favoriserer rotknollvekst mens høyere temperaturer favoriserer bladvekst.

Selvbestøvende.

Fikserer nitrogen på egen hånd via rhizobakterier på røttene, gjødsling er ikke en nødvendighet.

De grønne bønnebelgene er klare til høsting etter 3-4 måneder fra såing.

Såing :

Bløtlegg frøene i lunkent vann 1 dag før såing.

Så frø innendørs tidlig på året (januar-feb). Planting utendørs eller i drivhus mars-mai. Sådybde 2 cm. Hold frø fuktig.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol
Høyde: 2-4 m
Spiretid: 1-2 uker
Vekstsone: 1

FRØ (15 stk/pose)

Trivialnavn: Carob, også kalt Carob
Vitenskapelig navn: Ceratonia siliqua
Familie: Fabaceae

Plantehistorie og bruk:

Carob er en eviggrønn kulturplante med en lang historie med ulike bruksområder. Allerede for tusenvis av år siden ble johannesbrød – som de tørkede bønnebelgene kalles – brukt som motvekt ved veiing av gull og edelstener. Kjernene (frøene) inne i poden veide alltid 0,2 gram og det er der karatmålet kommer fra.

Carob har også blitt brukt som hostemedisin og solgt som godteri på apotek tidligere. Belgene har et naturlig sukkerinnhold på 30-50 % og dette antas å være en av grunnene til at de ble spist som snacks i Romerriket.

Et kjent bruksområde i dag er som erstatning for kakao, i stekt og malt form. I motsetning til kakao er johannesbrød fri for bl.a. koffein og teobromin.

Et annet vanlig bruksområde i dag er det såkalte fruktkjernemelet , som utvinnes fra frøene. Fruktkjøtt er et fortykningsmiddel som brukes i ulike matvarer, inkludert: iskrem og crème fraîche.

Carob inneholder mange forskjellige vitaminer, f.eks. vitamin A og B2 og har en smak som minner om karamell.

Kultur:

I sitt naturlige miljø rundt Middelhavet vokser treet til 10–15 meter og produserer belger på opptil 25 cm. I Sverige dyrkes den best i potter som flyttes ute om sommeren og overvintres kjølig. Ettersom treet tåler kuldegrader ned til ca -8 ºC før treet skades, er det teoretisk mulig å ha det som utetre på gunstige steder i Sverige. Men det er et eksperiment i seg selv og anbefales testet når treet har vokst noe.

I tillegg er johannesurt tørketolerant og trives i veldrenert/steinete jord på solrike steder. Unngå fuktige omgivelser og tung leirjord. Vann når jorda har tørket ut og tilsett næringsstoffer i sommermånedene om ønskelig.

Omplanting til større potte gjøres helst før påleroten (den tykkeste hovedroten) har vokst ned til bunnen. Som med alle planter, tilsvarer en begrenset plass for vekst av pælerot en betydelig reduksjon i veksten av hele planten.

Johannesbrødtrær som vokser i sitt naturlige miljø rundt Middelhavet er svært produktive trær som kan produsere så mye som 400 kg bønnebelger hvert år.

Såing:

Bløtlegg frøene i lunkent vann i 3 dager før såing. Så i frøjord. Dekk til med 2 cm jord. Hold frøet fuktig. Spiretiden er ca. 2-5 uker og optimal spiretemperatur er 22-26 ºC.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol
Høyde: opptil 15 m
Spiretid: 2-5 uker

FRØ (20 stk/pose)

Trivialnamn: Langbønne, Aspargesbønne, Meterbønne, Slangebønne, Bodi
Vitenskapelig navn : Vigna unguiculata subsp. sesquipedalis
Familie : Fabaceae

Plantehistorie og bruk :

Vokst for sine spiselige lange bønner. Bønnene er sprø, strengefrie og har en litt nøtteaktig smak. Navnet kommer av lengden på bønnene, som ofte er rundt 40-75 cm.

Vanligvis brukt og tilberedt på lignende måte som grønne bønner - det vil si at bønnebelgene høstes i et umodent stadium for å tilberedes eller spises rå. Lange bønner er veldig gode å spise rå, i motsetning til mange andre brede bønner, takket være deres sprø tekstur og rike, nøtteaktige smak.

Du kan også la bønnebelgene stå på planten til de har nådd full modenhet og koke de tørre bønnene inne i belgen på samme måte som for eksempel kidneybønner.

Lange bønner bør spises rå sammen med andre retter, tilberedes i wok, gryter eller lages til salat. Et populært eksempel er i papayasalat (Som Tam) hvor de rå bønnene kuttes i 2-3 cm lange biter og blandes med revet papaya og andre ingredienser.

Kultur:

Trives i varme og direkte sol, foretrekker høy luftfuktighet, men det er ikke et krav. Relativt tørketolerant når planten først er etablert. Kan dyrkes både utendørs og i drivhus.

Bruk en luftig og godt drenert jord. Kan du gi den en jord med litt sur pH-verdi (5,5-7,5) er det en fordel.

Som erteplante fikserer langbønnen sitt eget nitrogen i jorda og trenger ikke nødvendigvis å gis noe ekstra gjødsling.

Den lange bønnen er en såkalt stør og har en klatrevane. Gi den gjerne litt plass og noe å klatre på for kraftig vekst og frukting. Når voksenstadiet er nådd og temperaturen er rundt 27-32 °C vokser den lange bønnen kraftig og produserer rikelig.

Beskjær gjerne topper av sideskudd for en rikelig høsting.

Høstes 2-3 måneder etter spiring.

Blomster varierer fra rosa til lavendel.

Såing :

Kan sås direkte utendørs / i drivhus når jordtemperaturen har nådd over 15 °C. Alternativt kan du forkultivere innendørs for utplanting sent på våren. Hold frøet fuktig.

Egenskaper:

Varighet: Ett år
Planteposisjon: sol
Høyde: 125-200 cm
Spiretid: 1-2 uker

FRØ (5 stk/pose)

Trivialnavn: Purple Goa Bean, Purple Wing Bean, Square Bean, Cigarillas, Manila Bean, Kecipir
Vitenskapelig navn : Psophocarpus tetragonolobus
Familie : Fabaceae

Plantehistorie og bruk :

Den lilla Goa-bønnen er akkurat som den grønnfargede Goabønnen er en flerårig bønneplante med flere bruksområder i matlaging som også ofte favoriseres i dyrking for sin sterke sykdomsresistens.

Noen ganger feilaktig forvekslet med asparges (

Tetragonolobus purpureus ) som imidlertid er en annen art. Aspargeserten har mindre belgfrukter enn Goabønnen, røde blomster og mindre, ertlignende blader.

Lilla Goabønnen har større blader på 10-15 cm og litt lilla blomster og firkantede bønner som vanligvis er 15-20 cm.

Lilla Goabønne er en næringsrik plante og alle deler av planten kan spises:

• Blader kan spises som spinat,
• Blomster kan legges til salater,
• Knoller kan spises rå eller kokt som poteter - har en nøtteaktig smak
• Frø (tørre bønner) kan brukes på samme måte som soyabønner. Du kan lage både mel og melk av tørkede, malte goabønner som mangler den særegne "bønnesmaken"
• De umodne bønnebelgene kan spises som en rå grønnsak eller tilberedes i røre. Smaken minner om asparges.

Alle plantedelene i Goabønnen har et høyt proteininnhold. De modne frøene (tørre bønner) inneholder 40 %, knollene 20 % – som er høyere enn mange rotgrønnsaker – og bladene og blomstene inneholder 10-15 %.

Den lilla Goabønnen er foreløpig en relativt ukjent avling, men sammen med den grønnfargede Goabønnen øker kontinuerlig i kommersiell bruk.

Lilla Goabønne er en effektiv bunndekker og god til å utkonkurrere ugress. Planter du bønnen uten noe å klatre på, vil den i stedet spre seg på bakkenivå og gjøre det vanskelig for ugresset å klatre opp.

Den lilla Goa-bønnen fikserer også nitrogen til jorda via rhizobakterier og kan bidra til å gjenoppbygge næringsfattig jord.

Lila Goa bønne kan også gis som fôr til både drøvtyggere, fjærfe og fisk.

Kultur:

Lila Goa-bønnen er en flerårig plante med en klatrevane (som Den lange bønnen ). Stor vokst i sitt naturlige miljø - kan nå lengder på 3-4 meter.

Hardfør for dyrking i de varmeste delene av Skåne, Blekinge, Öland og Gotland. Om vinteren, dekk basen med halm eller lignende når du dyrker utendørs.

Vennligst start dyrkingen så tidlig på året som mulig, siden Goabønnen trenger en lang vekstsesong for å produsere bønner samme år. Dette er mest sannsynlig på grunn av det faktum at det er en flerårig bønnesort, stauder vokser vanligvis saktere enn ettårige da de er "programmert" til å vokse kontinuerlig i flere år (- heller enn raskt som ettårige må gjøre for å reprodusere seg i løpet av deres korte levetid).

Vil gjerne ha noe å klatre på, f.eks husvegg, større tre, søyle, pinner eller bundet wire.

Trives i godt drenert jord. Dra nytte av varme og fuktighet. Optimal temperatur for vekst og fruktsetting er rundt 25

°C. Lavere temperaturer favoriserer rotknollvekst mens høyere temperaturer favoriserer bladvekst.

Selvbestøvende.

Fikserer nitrogen på egen hånd via rhizobakterier på røttene, gjødsling er ikke en nødvendighet.

De lilla bønnebelgene er klare til høsting etter 3-4 måneder fra såing.

Såing :

Bløtlegg frøene i lunkent vann 1 dag før såing.

Så frø innendørs tidlig på året (januar-feb). Planting utendørs eller i drivhus mars-mai. Sådybde 2 cm. Hold frø fuktig.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol
Høyde: 2-4 m
Spiretid: 1-2 uker
Vekstsone: 1

FRØ (10 stk/pose)

Trivialnavn: Lang Bønne 'Granateple', Lilla Aspargesbønne, Lilla Meterbønne, Purple Snake Bean, Bodi
Vitenskapelig navn : Vigna unguiculata subsp. sesquipedalis
Familie : Fabaceae

Plantehistorie og bruk :

En rød/lilla variant av den lange bønnen. Som de fleste andre lilla fargede grønnsaker og frukter, kommer fargen fra stoffer som kalles antocyaniner og fungerer som antioksidanter. Navnet kommer fra lengden på bønnene, som er for Purple Long Bean 55-60 cm.

Vanligvis brukt og tilberedt på lignende måte som grønne bønner - det vil si at bønnebelgene høstes i et umodent stadium for å tilberedes eller spises rå. Lange bønner er veldig gode å spise rå, i motsetning til mange andre brede bønner, takket være deres sprø tekstur og rike, nøtteaktige smak.

Du kan også la bønnebelgene stå på planten til de har nådd full modenhet og koke de tørre bønnene inne i belgen på samme måte som for eksempel kidneybønner.

Lange bønner bør spises rå sammen med andre retter, tilberedes i wok, gryter eller lages til salat. Et populært eksempel er i papayasalat (Som Tam) hvor de rå bønnene kuttes i 2-3 cm lange biter og blandes med revet papaya og andre ingredienser.

Lila Långböna inneholder f.eks vitamin A, B, C og som sagt antocyaniner.

Kultur:

Trives i varme og direkte sol, foretrekker høy luftfuktighet, men det er ikke et krav. Relativt tørketolerant når planten først er etablert. Kan dyrkes både utendørs og i drivhus.

Bruk en luftig og godt drenert jord. Kan du gi den en jord med litt sur pH-verdi (5,5-7,5) er det en fordel.

Som erteplante fikserer langbønnen sitt eget nitrogen i jorda og trenger ikke nødvendigvis å gis noe ekstra gjødsling.

Den lange bønnen er en såkalt stør og har en klatrevane. Gi den gjerne litt plass og noe å klatre på for kraftig vekst og frukting. Når voksenstadiet er nådd og temperaturen er rundt 27-32 °C, vokser den lange bønnen kraftig og produserer rikelig.

Beskjær gjerne topper av sideskudd for en rikelig høsting.

Høstes 2-3 måneder etter spiring.

Blomster varierer fra rosa til lavendel.

Såing :

Kan sås direkte utendørs / i drivhus når jordtemperaturen har nådd over 15 °C. Alternativt kan du forkultivere innendørs for utplanting sent på våren. Hold såingen varm og fuktig.

Egenskaper :

Varighet: Ett år
Planteposisjon: sol
Høyde: 125-200 cm
Spiretid: 1-2 uker

FRØ (10 stk/pose)

Trivialnavn : Lys Lilla Himmelsärt Utstoppet Blomst
Vitenskapelig navn: Clitoria ternatea
Familie: Fabaceae 

Plantehistorie og bruk:

En lys lilla variant av den mer vanlige Blue Sky Pea . Denne sorten har utstoppede blomster.

Stor klatreplante med spiselige blomster. Kan dyrkes som dekkvekst mot gjerde eller som bunndekke.

Brukes til å fargelegge mat, godteri og drikke.

I Asia drikkes te laget direkte av blomstene. Noen ganger blandes den med sitrongress, honning og lime.

Himmelsärt brukes også i tradisjonell medisin som et avslappende middel og minneforsterker.

Til sammenligning kan man tenke at te laget i Himmelsart brukes i Asia på samme måte som vi i Sverige bruker kamillete.

Som Goabønnen Himmelsärten er regenererende for jorda ved at den fikserer nitrogen fra luftporer i jorda og fungerer godt som bunndekkevekst. På den annen side er Himmelsärten generelt ikke hardfør i Sverige, i motsetning til Goabønne.

Kultur:

Skyerten er en solelskende, hurtigvoksende plante som raskt etablerer seg hvis den har noe å klatre på.

Dyrking i potte anbefales dersom du ønsker å la den bli flerårig i Sverige. Overvintrer frostfritt.

Kan vokse i både fuktig og tørr jord. Trives overraskende godt i tung leirjord. Til dyrking i potte bør det brukes leirjord med god drenering.

Toppgrener for en buskete vekstmåte.

Såing:

Forkultivert innendørs tidlig på året, alternativt sådd ute i april-mai.

Bløtlegg frøene 1 dag i forveien. Så i fuktig jord og dekk gjerne til med plast med små luftehull for å opprettholde god fuktighet.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol
Høyde: 150-300 cm
Spiretid: 10-20 dager

FRØ (10 stk/pose)

Trivialnavn : Lys Lilla Himmelsärt Doble Kronblad
Vitenskapelig navn: Clitoria ternatea
Familie: Fabaceae 

Plantehistorie og bruk:

Magentafarget variant av den mer vanlige Blå Himmelsärt.

Stor klatreplante med spiselige blomster. Kan dyrkes som dekkvekst mot gjerde eller som bunndekke.

Brukes til å fargelegge mat, godteri og drikke.

I Asia drikkes te laget direkte av blomstene. Noen ganger blandes den med sitrongress, honning og lime.

Himmelsärt brukes også i tradisjonell medisin som et avslappende middel og minneforsterker.

Til sammenligning kan man tenke at te laget i Himmelsart brukes i Asia på samme måte som vi i Sverige bruker kamillete.

Som Goabønnen Himmelsärten er regenererende for jorda ved at den fikserer nitrogen fra luftporer i jorda og fungerer godt som bunndekkevekst. På den annen side er Himmelsärten generelt ikke hardfør i Sverige, i motsetning til Goabønne.

Kultur:

Skyerten er en solelskende, hurtigvoksende plante som raskt etablerer seg hvis den har noe å klatre på.

Dyrking i potte anbefales dersom du ønsker å la den bli flerårig i Sverige. Overvintrer frostfritt.

Kan vokse i både fuktig og tørr jord. Trives overraskende godt i tung leirjord. Til dyrking i potte bør det brukes leirjord med god drenering.

Toppgrener for en buskete vekstmåte.

Såing:

Forkultivert innendørs tidlig på året, alternativt sådd ute i april-mai.

Bløtlegg frøene 1 dag i forveien. Så i fuktig jord og dekk gjerne til med plast med små luftehull for å opprettholde god fuktighet.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol
Høyde: 150-300 cm
Spiretid: 10-20 dager

FRØ (10 stk/pose)

Trivialnavn: Kinesisk lakrisrot, Gan Cao, Manchurisk lakris, mongolsk lakris
Vitenskapelig navn: Glycyrrhiza uralensis (syn. G. glandulifera)
Familie: Fabaceae

Plantehistorie og bruk:

Karakteristisk for kinesisk lakrisrot er :

• Opprinnelig fra Sentral-Asia og Nord-Kina.
• Brukt i tradisjonell kinesisk medisin for sine medisinske egenskaper.
• Hardfør ned til -25 ºC.
• Kan dyrkes utendørs i kaldere klima med passende vinterbeskyttelse.
• Vokser til en høyde på 0,5-1,5 meter. Dette er en mer lavtvoksende lakrisart.

Lakrisrot har en lang historie både som medisinplante og som søt. Allerede i 4000 f.Kr. ble den brukt av assyrerne og siden har lakrisrot blitt brukt som bl.a. nervelindrende, kuldelindrende og ved bekjempelse av andre virusinfeksjoner. Lakrisrot ble solgt på apotek som medisin så sent som på 1970-tallet.

En av våre forfedres mest fremtredende bruk av lakrisrot var å tygge roten for å holde tennene rene og sunne. Dette ble gjort pga stoffet glycyrrhizin som finnes i røttene har antibakterielle egenskaper. Det er også stoffet som bidrar til den søte smaken. Imidlertid metaboliseres ikke glycyrrhizin i kroppen vår og kan derfor, i likhet med Stevia ( Stevia rebaudiana ) , brukes som en GI-vennlig erstatning for sukker.

Roten kan rives og lages til te. Du kan også lage en forfriskende drink servert med is. I Mongolia brukes bladene fra lakrisrot som erstatning for vanlig te ( Camellia sinensis ) .

Roten kan også males/knuses for å lage din egen lakris. Bland med sukker/sirup, mel og anis i en kjele og kok opp.

Lakrisrot brukes også ofte sammen med anis når man smaksetter alkoholholdige drikker.

Kultur:

Lakrisrot vokser naturlig i Sør-Europa og deler av Asia.

Den kinesiske lakrisroten er hardfør ned til -25 ºC. I det meste av Sverige kan den dyrkes utendørs hele året. For å beskytte planten om vinteren, dekk basen med kvister, blader, halm eller lignende. Ved å vinterdekke planten din, er det mulig å skape et sted hvor den trives selv om vekstområdet ditt er utenfor den angitte vekstsonen.

Lakrisrot kan også dyrkes i en bred potte, plassert ute i de varmere månedene og innendørs i de kalde månedene.

I Sverige kan den dyrkes både i potte og på utmark, men må i sistnevnte tilfelle vinterdekkes med f.eks. kvister, blader eller halm.

Røttene, som er den delen som brukes til konsum, blir meter lange, derfor anbefales en stor potte til pottedyrking. Det tar ca 3 år før lakrisroten blir høstbar og i løpet av den tiden klarer den å bli en ganske stor busk.

Lakrisrot trives best i veldrenert jord og steder med full sol.

Såing:

Frøene kan sås utendørs direkte i åpen mark når jordtemperaturen er over 15 ºC. Du kan også forkultivere innendørs hele året. Plasser i et lyst vindu.

Bløtlegg frøene i 1 dag før såing. Dekk frøene med et tynt lag jord og hold frøet fuktig.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol
Høyde: 1-2 m
Spiretid: 1-3 måneder
Vekstsone: 1-4

FRØ (5 stk/pose)

Trivialnavn : Orchid tree, Orchid bauhinia, Kamelfoot tree, Mountain Ebony, Kachnar
Vitenskapelig navn: Bauhinia variegata 'Candida' / 'Alba'
Familie: Fabaceae

Plantehistorie og bruk:

Orkidétreet, også kjent som Orkidébauhinia, er et vakkert blomstrende tre som tilhører ertefamilien. Den kommer opprinnelig fra Sør-Asia og er kjent for sine særegne og fargerike blomster. Treet har fått navnet sitt fra likheten mellom blomstene og orkideblomstene. Blomstene på orkidétreet er veldig velduftende - de har en kaprifolelignende duft. Disse frøene er fra sorten 'Candida' med hvite blomster.

Blader og blomsterknopper er spiselige. I India brukes de uåpnede blomsterknoppene, som kalles Kachnar, både til å tilberede karri og lage ulike sylteagurk. Du kan sammenligne det med at vi her i Europa bruker de uåpnede blomsterknoppene fra Caper-planten til å lage sylteagurk og konsumere.

Olje kan utvinnes fra frøene til orkidétreet.

Det er også noen medisinske bruksområder for planten. Det er da hovedsakelig sevje fra barken som brukes.

Treet trives best i subtropisk og tropisk klima, men kan også klare seg godt på lune og solrike steder i temperert klima. Les mer om dyrking nedenfor.

Kultur:

Orkidetreet har sin opprinnelse i subtropisk og tropisk klima i Sør-Asia. Den tåler imidlertid frost og temperaturer helt ned til -7 grader. Plasserer du treet på et gunstig solrikt og vindstille sted, kan du teoretisk lykkes med utendørs dyrking året rundt i de gunstigste delene av Sverige – blant annet Skåne, Öland & Gotland.. Den angitte USDA-sonen for treet er sone 8 , som tilsvarer nettopp de mest gunstige plasseringene i Sveriges sone 1. Les mer om forholdet mellom svenske plantesoner & USDA-soner her .

For ytterligere å beskytte treet i de kaldere månedene, kan trebunnen dekkes med halm eller lignende for å skape beskyttelse mot vind, hindre innstråling av grunnvarme og isolere mot ytre inntrengende kulde. Dette kan gjøres med stort sett alle trær som er på grensen til hardførhet i et forsøk på å lykkes med å overvintre utendørs.

Ellers kan du alltids dyrke i en potte som flyttes inn til vinteren.

Bruk en næringsrik, godt drenert jord for orkidétreet ditt.

Orkidétreet er litt følsomt for kalk - legg til torv eller annet pH-senkende substrat i jorda hvis det er naturlig kalkholdig (høyere del av pH-verdier - 7,5 og over) for å gi treet optimale forhold for vellykket vekst. Akseptable verdier for orkidétreet er pH 5,5-7,5.

Treet kan formeres med stiklinger så vel som frø.

Såing:

Bløtlegg frøene i 1-2 dager før såing.

Sås helst innendørs eller i drivhus under 1 cm jordlag. Hold frøet fuktig. Frøene kan fortsatt regnes som hurtigspirende, det tar vanligvis ikke mer enn ca 1 uke før frøene begynner å spire, noen av frøene tar lengre tid.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol / delvis skygge
Høyde: 2-10 m
Spiretid: 1-4 uker
Plantesone: 1 (gunstige beliggenheter)

FRØ (10 stk/pose)

Trivialnavn : Lyseblå Himmelsärt Doble Kronblad
Vitenskapelig navn: Clitoria ternatea
Familie: Fabaceae 

Plantehistorie og bruk:

Lyseblå variant av den mer vanlige Blå Himmelsärt. Denne sorten har doble kronblad, det er også en Lyseblå Himmelsärt med utstoppet blomst.

Stor klatreplante med spiselige blomster. Kan dyrkes som dekkvekst mot gjerde eller som bunndekke.

Brukes til å fargelegge mat, godteri og drikke.

I Asia drikkes te laget direkte av blomstene. Noen ganger blandes den med sitrongress, honning og lime.

Himmelsärt brukes også i tradisjonell medisin som et avslappende middel og minneforsterker.

Til sammenligning kan man tenke at te laget i Himmelsart brukes i Asia på samme måte som vi i Sverige bruker kamillete.

Som Goabønnen Himmelsärten er regenererende for jorda ved at den fikserer nitrogen fra luftporer i jorda og fungerer godt som bunndekkevekst. På den annen side er Himmelsärten generelt ikke hardfør i Sverige, i motsetning til Goabønne.

Kultur:

Skyerten er en solelskende, hurtigvoksende plante som raskt etablerer seg hvis den har noe å klatre på.

Dyrking i potte anbefales dersom du ønsker å la den bli flerårig i Sverige. Overvintrer frostfritt.

Kan vokse i både fuktig og tørr jord. Trives overraskende godt i tung leirjord. Til dyrking i potte bør det brukes leirjord med god drenering.

Toppgrener for en buskete vekstmåte.

Såing:

Forkultivert innendørs tidlig på året, alternativt sådd ute i april-mai.

Bløtlegg frøene 1 dag i forveien. Så i fuktig jord og dekk gjerne til med plast med små luftehull for å opprettholde god fuktighet.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol
Høyde: 150-300 cm
Spiretid: 10-20 dager

FRØ (6 stk/pose)

Trivialnavn: romersk lakrisrot, russisk Lakris, tysk lakris
Vitenskapelig navn: Glycyrrhiza echinata
Familie: Fabaceae

Plantehistorie og bruk:

Karakteristisk for romersk lakrisrot er :

• Opprinnelig fra Sør-Europa og deler av Asia.
• Har en lang historie som medisinplante og brukes som søt.
• Brukes til å produsere russisk og tysk lakris.
• Hardfør ned til -20 ºC.
• Vokser til en høyde på 1-2 meter.

Lakrisrot har en lang historie både som medisinplante og som søt. Allerede i 4000 f.Kr. ble den brukt av assyrerne og siden har lakrisrot blitt brukt som bl.a. nervelindrende, kuldelindrende og ved bekjempelse av andre virusinfeksjoner. Lakrisrot ble solgt på apotek som medisin så sent som på 1970-tallet.

En av våre forfedres mest fremtredende bruk av lakrisrot var å tygge roten for å holde tennene rene og sunne. Dette ble gjort pga stoffet glycyrrhizin som finnes i røttene har antibakterielle egenskaper. Det er også stoffet som bidrar til den søte smaken. Imidlertid metaboliseres ikke glycyrrhizin i kroppen vår og kan derfor, i likhet med Stevia ( Stevia rebaudiana ) , brukes som en GI-vennlig erstatning for sukker.

Roten kan rives og lages til te. Du kan også lage en forfriskende drink servert med is. I Mongolia brukes bladene fra lakrisrot som erstatning for vanlig te ( Camellia sinensis ) .

Roten kan også males/knuses for å lage din egen lakris. Bland med sukker/sirup, mel og anis i en kjele og kok opp.

Lakrisrot brukes også ofte sammen med anis når man smaksetter alkoholholdige drikker.

Kultur:

Lakrisrot vokser naturlig i Sør-Europa og deler av Asia.

Den romerske lakrisroten er hardfør ned til -20 ºC. I det meste av Sverige kan den dyrkes utendørs hele året. For å beskytte planten om vinteren, dekk basen med kvister, blader, halm eller lignende. Ved å vinterdekke planten din, er det mulig å skape et sted hvor den trives selv om vekstområdet ditt er utenfor den angitte vekstsonen.

Lakrisrot kan også dyrkes i en bred potte, plassert ute i de varmere månedene og innendørs i de kalde månedene.

I Sverige kan den dyrkes både i potte og på utmark, men må i sistnevnte tilfelle vinterdekkes med f.eks. kvister, blader eller halm.

Røttene, som er den delen som brukes til konsum, blir meter lange, derfor anbefales en stor potte til pottedyrking. Det tar ca 3 år før lakrisroten blir høstbar og i løpet av den tiden klarer den å bli en ganske stor busk.

Lakrisrot trives best i veldrenert jord og steder med full sol.

Såing:

Frøene kan sås utendørs direkte i åpen mark når jordtemperaturen er over 15 ºC. Du kan også forkultivere innendørs hele året. Plasser i et lyst vindu.

Bløtlegg frøene i 1 dag før såing. Dekk frøene med et tynt lag jord og hold frøet fuktig.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol
Høyde: 1-2 m
Spiretid: 1-3 måneder
Vekstsone: 1-3

FRØ (10 stk/pose)

Trivialnavn : Hvit Himmelsärt Utstoppet Blomst
Vitenskapelig navn: Clitoria ternatea
Familie: Fabaceae 

Plantehistorie og bruk:

Hvit variant av den mer vanlige Blå Himmelsärt. Denne sorten har utstoppede blomster.

Stor klatreplante med spiselige blomster. Kan dyrkes som dekkvekst mot gjerde eller som bunndekke.

I Asia drikkes te laget direkte av blomstene. Noen ganger blandes den med sitrongress, honning og lime.

Himmelsärt brukes også i tradisjonell medisin som et avslappende middel og minneforsterker.

Til sammenligning kan man tenke at te laget i Himmelsart brukes i Asia på samme måte som vi i Sverige bruker kamillete.

Som Goabønnen Himmelsärten er regenererende for jorda ved at den fikserer nitrogen fra luftporer i jorda og fungerer godt som bunndekkevekst. På den annen side er Himmelsärten generelt ikke hardfør i Sverige, i motsetning til Goabønne.

Kultur:

Skyerten er en solelskende, hurtigvoksende plante som raskt etablerer seg hvis den har noe å klatre på.

Dyrking i potte anbefales dersom du ønsker å la den bli flerårig i Sverige. Overvintrer frostfritt.

Kan vokse i både fuktig og tørr jord. Trives overraskende godt i tung leirjord. Til dyrking i potte bør det brukes leirjord med god drenering.

Toppgrener for en buskete vekstmåte.

Såing:

Forkultivert innendørs tidlig på året, alternativt sådd ute i april-mai.

Bløtlegg frøene 1 dag i forveien. Så i fuktig jord og dekk gjerne til med plast med små luftehull for å opprettholde god fuktighet.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol
Høyde: 150-300 cm
Spiretid: 10-20 dager

FRØ (5 stk/pose)

Trivialnavn: Purpurbauhinia, Kamelfoottree, Purple Bauhinia, Butterfly Tree, Hawaiian Orchid Tree
Vitenskapelig navn: Bauhinia purpurea
Familie: Fabaceae

Plantehistorie og bruk:

Purpurbauhinian er et vakkert tre med rikelige lilla blomster. Blomstene lukter kaprifol. Treet har sin opprinnelse i området rundt India og Myanmar.

Som Orkidétreet (Bauhinia variegata) er blomsterknopper, blomster, unge blader og unge belger av Purpurbauhinian spiselig.

Du kan sette inn uåpnede blomsterknopper på en måte som ligner på hvordan vi setter Kapers i Europa. De kan også legges i gryter og lages forskjellige typer salsa på. Blomsterknoppene heter Kachnar på indisk – det er også søkebegrepet du bruker hvis du vil finne oppskrifter på bruk av de uåpnede blomsterknoppene.

Bønnebelger kokes og spises som en grønnsak ved siden av.

Frø kan stekes/stekes i stekepanne for konsum.

I Sørøst-Asia brukes Purpurbauhinian også til å lindre hevelse, blåmerker og helbrede sår. I India brukes bladene til å lage en type hostemedisin.

Kultur:

Purpurbauhinian har sin opprinnelse fra subtropiske og tropiske klimaer i Sør-Asia. Purpurbauhinian er ikke så kaldhard som Orkidetreet tåler imidlertid frost. På yngre trær kan bladene bli skadet av frosten og falle av, men treet kommer seg i løpet av vekstsesongen igjen.

I Sverige anbefales dyrking i potter som overvintrer over null. Har du flere trær, bor i de varmere delene av landet og ønsker å eksperimentere med grensene, bør du velge et sted i ly for vind og sol og dekke trefoten med halm eller lignende over vinteren. Dette isolerer treet mot den verste kulden. Uansett kan du la helst treet overvintre første året over null for å kunne vokse så kraftig som mulig før utplanting neste år.

Purpurbauhinian liker å vokse inn næringsrik, godt drenert jord med mye organisk materiale og nøytral til lett basisk pH: 6,5-7,5. Vanlig pottejord fungerer bra.

Treet kan formeres med stiklinger så vel som frø.

Såing:

Bløtlegg frøene i 1-2 dager før såing.

Sås helst innendørs eller i drivhus under 1 cm jordlag. Hold frøet fuktig. Frøene kan fortsatt regnes som hurtigspirende, det tar vanligvis ikke mer enn ca 1 uke før frøene begynner å spire, noen av frøene tar lengre tid.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol / delvis skygge
Høyde: 2-10 m
Spiretid: 1-4 uker

FRØ (10 stk/pose)

Trivialnavn : Lyse Blå Himmelsärt 'Blue Sky'
Vitenskapelig navn: Clitoria ternatea
Familie: Fabaceae 

Plantehistorie og bruk:

Lyseblå himmelaktig med blomster med fylt blomsterstand.

Stor klatreplante hvis blomster har en intens blå farge som lett frigjøres når varmt vann tilsettes.

Brukes til å fargelegge mat, godteri og drikke.

I Asia drikkes te laget direkte av blomstene. Noen ganger blandes den med sitrongress, honning og lime.

Himmelsärt brukes også i tradisjonell medisin som et avslappende middel og minneforsterker.

Den normalt blåfargede drikken endres til lilla hvis du tilsetter noe surt, for eksempel sitron. Dette skyldes pH-endringer i sammensetningen. På samme måte brukes blomstene til himmelerten noen ganger til å lage blå gin, som blir lilla når tonic tilsettes.

Til sammenligning kan man tenke at te laget i Himmelsart brukes i Asia på samme måte som vi i Sverige bruker kamillete.

I likhet med Goabønnen er Himmelsärten regenerativ for jorda ved å fikse nitrogen fra luftporene i jorda og fungerer godt som bunndekkevekst. På den annen side er Himmelsärten generelt ikke hardfør i Sverige, i motsetning til Goabønne.

Kultur:

Skyerten er en solelskende, hurtigvoksende plante som raskt etablerer seg hvis den har noe å klatre på.

Dyrking i potte anbefales dersom du ønsker å la den bli flerårig i Sverige. Overvintrer frostfritt.

Kan vokse i både fuktig og tørr jord. Trives overraskende godt i tung leirjord. Til dyrking i potte bør det brukes leirjord med god drenering.

Toppgrener for en buskete vekstmåte.

Såing:

Forkultivert innendørs tidlig på året, alternativt sådd ute i april-mai.

Bløtlegg frøene 1 dag i forveien. Så i fuktig jord og dekk gjerne til med plast med små luftehull for å opprettholde god fuktighet.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol
Høyde: 150-300 cm
Spiretid: 10-20 dager

FRØ (6 stk/pose)

Trivialnavn: Yunnan Lakris
Vitenskapelig navn: Glycyrrhiza yunnanensis
Familie: Fabaceae

Plantehistorie og bruk:

Dette kjennetegner Yunnan Lakris i forhold til andre lakrisarter i slekten Glycyrrhiza:

• Opprinnelig fra Yunnan-provinsen i Kina.
• Har medisinsk bruk i tradisjonell kinesisk medisin.
• Hardfør ned til -20 ºC. Litt mindre kuldebestandig enn våre andre lakrisrotvarianter.
• Trives i fuktige og skyggefulle områder.
• Vokser til en høyde på 1-2 meter.

Lakrisrot har en lang historie både som medisinplante og som søt. Allerede i 4000 f.Kr. ble den brukt av assyrerne og siden har lakrisrot blitt brukt som bl.a. nervelindrende, kuldelindrende og ved bekjempelse av andre virusinfeksjoner. Lakrisrot ble solgt på apotek som medisin så sent som på 1970-tallet.

En av våre forfedres mest fremtredende bruk av lakrisrot var å tygge roten for å holde tennene rene og sunne. Dette ble gjort pga stoffet glycyrrhizin som finnes i røttene har antibakterielle egenskaper. Det er også stoffet som bidrar til den søte smaken. Imidlertid metaboliseres ikke glycyrrhizin i kroppen vår og kan derfor, i likhet med Stevia ( Stevia rebaudiana ), brukes som en GI-vennlig erstatning for sukker.

Roten kan rives og lages til te. Du kan også lage en forfriskende drink servert med is. I Mongolia brukes bladene fra lakrisrot som erstatning for vanlig te ( Camellia sinensis ) .

Roten kan også males/knuses for å lage din egen lakris. Bland med sukker/sirup, mel og anis i en kjele og kok opp.

Lakrisrot brukes også ofte sammen med anis når man smaksetter alkoholholdige drikker.

Kultur:

Lakrisrot vokser naturlig i Sør-Europa og deler av Asia.

Lakrisrot er hardfør ned til -20 ºC. I det meste av Sverige kan den dyrkes utendørs hele året. For å beskytte planten om vinteren, dekk basen med kvister, blader, halm eller lignende. Ved å vinterdekke planten din, er det mulig å skape et sted hvor den trives selv om vekstområdet ditt er utenfor den angitte vekstsonen.

Lakrisrot kan også dyrkes i en bred potte, plassert ute i de varmere månedene og innendørs i de kalde månedene.

I Sverige kan den dyrkes både i potte og på utmark, men må i sistnevnte tilfelle vinterdekkes med f.eks. kvister, blader eller halm.

Røttene, som er den delen som brukes til konsum, blir meter lange, derfor anbefales en stor potte til pottedyrking. Det tar ca 3 år før lakrisroten blir høstbar og i løpet av den tiden klarer den å bli en ganske stor busk.

Lakrisrot trives best i veldrenert jord og steder med full sol.

Såing:

Frøene kan sås utendørs direkte i åpen mark når jordtemperaturen er over 15 ºC. Du kan også forkultivere innendørs hele året. Plasser i et lyst vindu.

Bløtlegg frøene i 1 dag før såing. Dekk frøene med et tynt lag jord og hold frøet fuktig.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol
Høyde: 1-2 m
Spiretid: 1-3 måneder
Vekstsone: 1-3

FRØ (10 stk/pose)

Trivialnavn: Lang Bønne 'Bicolor', Aspargesbønne, Meterbønne, Snake Bean, Bodi
Vitenskapelig navn: Vigna unguiculata subsp. sesquipedalis
Familie: Fabaceae

Plantehistorie og bruk:

En sortflekket/kamuflasjevariant av den lange bønnen.

Vanligvis brukt og tilberedt på lignende måte som grønne bønner - det vil si at bønnebelgene høstes i et umodent stadium for å tilberedes eller spises rå. Lange bønner er veldig gode å spise rå, i motsetning til mange andre brede bønner, takket være deres sprø tekstur og rike, nøtteaktige smak.

Du kan også la bønnebelgene stå på planten til de har nådd full modenhet og koke de tørre bønnene inne i belgen på samme måte som for eksempel kidneybønner.

Lange bønner bør spises rå sammen med andre retter, tilberedes i wok, gryter eller lages til salat. Et populært eksempel er i papayasalat (Som Tam) hvor de rå bønnene kuttes i 2-3 cm lange biter og blandes med revet papaya og andre ingredienser.

Lila Långböna inneholder f.eks vitamin A, B, C og som sagt antocyaniner.

Kultur:

Trives i varme og direkte sol, foretrekker høy luftfuktighet, men det er ikke et krav. Relativt tørketolerant når planten først er etablert. Kan dyrkes både utendørs og i drivhus.

Bruk en luftig og godt drenert jord. Kan du gi den en jord med litt sur pH-verdi (5,5-7,5) er det en fordel.

Som erteplante fikserer langbønnen sitt eget nitrogen i jorda og trenger ikke nødvendigvis å gis noe ekstra gjødsling.

Den lange bønnen er en såkalt stør og har en klatrevane. Gi den gjerne litt plass og noe å klatre på for kraftig vekst og frukting. Når voksenstadiet er nådd og temperaturen er rundt 27-32 °C, vokser den lange bønnen kraftig og produserer rikelig.

Beskjær gjerne topper av sideskudd for en rikelig høsting.

Høstes 2-3 måneder etter spiring.

Blomster varierer fra rosa til lavendel.

Såing:

Kan sås direkte utendørs / i drivhus når jordtemperaturen har nådd over 15 °C. Alternativt kan du forkultivere innendørs for utplanting sent på våren. Hold såingen varm og fuktig.

Egenskaper:

Varighet: Ett år
Planteposisjon: sol
Høyde: 125-200 cm
Spiretid: 1-2 uker

FRØ (10 stk/pose)

Trivialnavn: White Dwarf Bauhinia, White Orchid Tree, Snowy Orchid Tree
Vitenskapelig navn: Bauhinia acuminata
Familie: Fabaceae

Plantehistorie og bruk:

White Dwarf Bauhinia er en småvokst art i samme slekt som Orchid Tree og Purple Bauhinia med opprinnelse et sted rundt den malaysiske skjærgården.

Blomstene lukter søtt og deilig. En vanlig hekk- og parkplante i tropene.

I Java brukes røttene til å behandle hoste og forkjølelse. Røttene legges i en kald blanding av alkohol og vann og drikkes deretter. I India lages et avkok av bladene og barken for å behandle astma.

Denne planten jobber i symbiose med bakterier i jorda for å fikse nitrogen fra luften (luftporer i jord).

Kultur:

Denne arten har trolig noe lavere hardførhet enn orkidétreet og purpurbauhinian , men er samtidig den arten som er best egnet til å vokse i potte på grunn av størrelsen. La deg stå ute i de varmere månedene og flytt for frostfri overvintring. Den tåler imidlertid noen minusgrader (ca. -6ºC) i kortere perioder.

Dyrkes i veldrenert og leirholdig jord. Plasser i full sol til delvis skygge.

Trives godt i drivhus.

Såing:

Bløtlegg frøene i 1-2 dager før såing.

Sår helst innendørs eller i drivhus under 1 cm jordlag. Hold frøet fuktig. Frøene kan regnes som hurtigvoksende, det tar vanligvis ikke mer enn ca 1 uke før frøene begynner å spire, noen av frøene tar lengre tid.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: skygge/halvskygge/sol
Høyde: 2-3 m
Spiretid: 1-3 uker