Planteavdeling

<p><strong>Lavandin av sorten 'Grosso': nåværende høyde 20–30 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Lavandin<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Lavandula × intermedia</em><br><strong>Plantefamilie:</strong> Lamiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Lavandin 'Grosso' er en av de mest dyrkede lavandinsortene i kommersiell produksjon – særlig i Frankrike hvor den dyrkes i stor skala for sitt høye innhold av eterisk olje og tydelige, klassiske lavendelduft. Det er en robust og kraftigvoksende sort som passer like godt i urtehagen som i større beplantninger. Lavandin er høyere enn ekte lavendel og egner seg derfor bedre til formål som lav hekk.</p> <p>Blomstene brukes til tørking, lavendelposer, teblandinger, urtesalt og naturlig kroppspleie. Lavandin har tradisjonelt blitt brukt for å skape ro, lindre hodepine og støtte søvn – ofte i form av duftposer eller avkok.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt, veldrenert og gjerne kalkrikt sted. 'Grosso' er kraftigere enn vanlig lavendel og danner raskt store, tette planter. Passer utmerket som lav hekk eller som solitær i større urtebed. Klippes ned etter blomstring for å bevare formen og fremme ny vekst. Tåler varme og tørke godt, men krever drenering for å klare vinteren.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flere år:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 60–80 cm<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–5 (med god drenering)<br><strong>Blomstring:</strong> Juli–august<br></p>

<p><strong>Yaupon: nåværende høyde 20–40 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> <meta charset="utf-8"><span>Yaupon, Yaupon Kristtorn, Cassina, Svart Drikketre</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Ilex vomitoria</em><br><strong>Familie:</strong> Aquifoliaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Yaupon er en nordamerikansk plante med lang tradisjon som koffeinhaltig drikk hos urfolk i sørøstlige USA. Bladene ristes eller tørkes og brukes til te som har en mild oppkvikkende virkning. Drikken minner om yerba mate, men er mildere i smaken.<meta charset="utf-8"></p> <h4>Dyrking</h4> <p>Yaupon er en hardfør plante som tåler temperaturer ned til cirka –18 °C (USDA sone 6–9) og kan dermed dyrkes ute i landets mildeste områder, for eksempel i Skåne, på Gotland og langs vestkysten. Trives i sol til halvskygge i veldrenert jord. Tåler både tørke og vind godt når den er etablert. Egnet også i potte.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter (på sikt)<br><strong>Vekstsone:</strong> 1 (ute i mildeste områder, ellers i potte)<br><strong>USDA-sone</strong>: 6-9<br></p>

<p><strong>Kaprisplante - nåværende høyde: 20-40 cm</strong></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Kapris<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Capparis spinosa</em><br><strong>Familie:</strong> Capparaceae</p> <p><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Kapris er en middelhavsplante som lenge har blitt dyrket for sine spiselige, uåpnede blomsterknopper. Etter plukking legges de i salt for å fjerne bitre stoffer og fremheve den syrlige smaken. Man kan også la blomstene sitte til frukt har dannet seg, og i stedet legge inn de litt større fruktene på samme måte.</p> <p>Å legge inn kapris er veldig enkelt. Det kan deles opp i 4 trinn:<br></p> <ul> <li>Legg de ferske blomsterknoppene/fruktene i en bolle med salt</li> <li>La blomsterknoppene/fruktene ligge i bollen sammen med salt i 3-7 dager (eller lenger om ønskelig).</li> <ul> <li>Hell av vannet som samler seg i bollen og tilsett litt ekstra salt hver dag.</li> </ul> <li>Når innleggingen er ferdig, skyll av saltet fra blomsterknoppene/fruktene og legg dem i bløt i vann. Bløtleggingstiden er etter egen smak, men korteste anbefalte tid er 15 minutter. Du kan bløtlegge i flere timer om ønskelig. Ta en skje og smak av med jevne mellomrom for å finne den smaken som passer deg.</li> </ul> <p>Man kan også legge inn yngre skudd og blader fra kaprisbusken. Hvis du vil bruke litt eldre blader og skudd, er et tips å blanchere dem i kokende vann i 2-3 minutter før innlegging. Bland kaprisplukket ditt med salt og eddik, la det stå i kjøleskap i ca. 1 måned. Klar til å spises.</p> <p>Dyrking av kapris kan spores så langt tilbake som for 7000 år siden i dagens Tyrkia, Jordan og Syria. Der antas den å ha blitt brukt både til mat og medisin. I medisinsk bruk ble alle deler av planten brukt, hovedsakelig som hjelp til fordøyelsen.</p> <p>I tropiske og subtropiske skogshager (agroforestry) brukes den effektivt i det nederste laget som markdekke.</p> <p><strong>Dyrking</strong>:</p> <p><meta charset="utf-8">I Norge dyrkes kapris best i potte på lyse steder og overvintres frostfritt - men... vi eksperimenterer med kaprisdyrking på en steinmur i sørvendt retning. Plantene er satt i sprekkene mellom steinene, akkurat som den ofte vokser naturlig på gamle borgmurer nede i middelhavet. De trenger ikke mye jord for å bre seg og bli fine. Steinmuren lagrer varme når det er varmt og avgir varme når temperaturen synker, dette skaper et noe mer gunstig klima. Kapris tåler kulde ned til -8°C, så med litt vinterdekking i form av jutevev er dette ikke umulig i gunstige steder i landets mildeste deler.</p> <p>Kapris kjennetegnes ved først å vokse opprett for så å sende ut lange horisontale sideskudd som breier seg langs bakken eller henger ned når den vokser i skråninger og på murer/vegger.</p> <p>I sitt opprinnelige miljø vokser kapris ofte i høye temperaturer og på steder med dårlig tilgang på vann og næring. En typisk tilpasning til et næringsfattig miljø er et svært utbredt rotsystem som gjør den egnet som markbinder ved for eksempel strandkanter eller erosjonsutsatte jordområder. Kapris er i sitt naturlige miljø ofte utbredt på steinete klipper og skråninger. Den vokser på veggene til mange gamle festninger i middelhavet.</p> <p>Busken er produktiv, og under optimale forhold kan det bli gode høster på opptil 3000 knopper per busk og sesong. I Norge kan man ikke helt forvente samme resultat, men man kan gjøre sitt beste for å etterligne plantens opprinnelige miljø ved å:</p> <ul> <li>la den stå i direkte sollys hele sommerhalvåret,</li> <li>la den vokse i veldrenert middelhavsjord, og</li> <li>la jorden tørke ut mellom vanningene.</li> </ul> <p>Bruk gjerne en stor potte når planten har vokst til.</p> <p>Som beskrevet tidligere høster man enten de uåpnede blomsterknoppene eller de ferdig utviklede fruktene. Hvis man lar blomsterknoppen slå ut, får busken søtaktig duftende, praktfulle blomster. Kaprisbusken blomstrer allerede første året etter såing av frø.</p> <p><meta charset="utf-8">Blomsterknoppene plukkes tradisjonelt om morgenen, da de synes å ha sitt høyeste aromatiske verdi da.</p> <p>Kaprisbusken kan formeres ved stiklinger.<strong></strong></p> <p><strong>Egenskaper</strong>:</p> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 50 cm<br></p>

<p>Fiken av sorten <meta charset="utf-8">'Brown Turkey' i C2-potten - nåværende høyde 60-70 cm.</p> <p>Selvbestøvende sort = trenger kun én plante for frukting.</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Fiken<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Ficus carica</em><br><strong>Familie:</strong> Moraceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>'Brown Turkey' er en klassisk fikensort som dyrkes mye i Europa på grunn av sin pålitelighet, hardførhet og gode frukting. Sorten gir middels store til store fiken med brunlilla skall og saftig, søtt fruktkjøtt i ravfarge. Fikene kan spises ferske, tørkes eller brukes i matlaging og bakverk. Under gunstige forhold kan man få to høster per sesong – en mindre i juli og en større i september.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives best i varmt og skjermet sted med full sol. Dyrkes i veldrenert, moldrik jord – gjerne i opphøyde bed eller store potter. I kaldere deler av landet trives planten best i drivhus, vinterhage eller mot en varm sørvegg. Beskjæres lett for å beholde kompakt form og stimulere frukting.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–2, i drivhus 1–5<br><strong>Høstemoden:</strong> Etter 2–3 år</p>

<p data-mce-fragment="1"><strong>Grapefruktmynte 'Grapefruit': nåværende høyde 40-50 cm</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Vanlig navn:</strong> Grapefruktmynte<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Mentha piperita</em><br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Grapefruktmynte er en aromatisk mynte med frisk smak som minner om grapefrukt og Earl Grey-te. Bladene brukes til te, desserter, drikker og salater. Passer utmerket i sommerlige drikker eller som smakstilsetning i fruktsalater. Også brukt i teblandinger.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i næringsrik, fuktighetsbevarende jord. Kan spre seg raskt – dyrkes gjerne i potte eller avgrenset område.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Livslengde:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 30–60 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–7</p>

<p>1. plante Ekte Beinfrø</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Ekte Beinfrø<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Symphytum officinale<br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Boraginaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Ekte Beinfrø har historisk sett vært en mye brukt plante i behandling av ulike plager. Men først og fremst er den en svært effektiv næringsoppsamler, altså en god jordforbedrer. Beinfrø vokser raskt, og røttene går dypt, noe som gir planten tilgang til næring fra dypere jordlag som ellers er utilgjengelige for de fleste planter. Det er hovedsakelig mineraler som kalium og kalsium som lagres i bladene, men også magnesium, jern, fosfor, mangan med flere.</p> <p data-mce-fragment="1">Bladene fra beinfrøet kan klippes ned gjennom året og brukes som dekke, eller graves ned i jorden for å gjøre næringsstoffene tilgjengelige for andre planter. Beinfrøbladene passer godt som gjødsel til frukttrær og bærbusker takket være innholdet av kalium og fosfor.</p> <p data-mce-fragment="1">Beinfrøet har en lang vekstsesong, fra tidlig vinter til sen høst.</p> <p data-mce-fragment="1">Hvis bladene ikke klippes ned før vinteren, visner de og tilfører på samme måte næring til jorden de vokser på. Nye blader begynner å vokse på planten rett etter snøsmeltingen.</p> <p data-mce-fragment="1">Man kan også lage egen gjødselvann av beinfrø ved å fylle en beholder med bladene og deretter fylle på med vann opp til kanten. La det stå i et par dager, og bland deretter gjødselvannet med 10 deler vann for å vanne plantene med.</p> <p data-mce-fragment="1">Effektiv som kantplante ved gjødselhauger for å forhindre næringslekkasje, men også som kantplante rundt dyrkingsområder og andre steder man ikke ønsker at rotugress skal spre seg. Beinfrøets tette rotsystem blir som en underjordisk vegg som gjør det vanskelig for andre røtter å trenge gjennom.</p> <p data-mce-fragment="1">Beinfrøet skaper et attraktivt miljø for andre planter i dyrkingen – enten det er for å tiltrekke pollinatorer eller for å fungere som en naturlig gjødsel.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Beinfrø er en urteaktig flerårig plante. Den blir altså stående på stedet også etter at bladene har visnet om vinteren.</p> <p data-mce-fragment="1">Det er en svært lettstelt plante, og den er tolerant med hensyn til voksested. Den tåler å vokse i skygge samt våte områder, og er derfor en effektiv komponent i oversvømte og vannmetta jordområder.</p> <p data-mce-fragment="1">Den trives også godt i tørrere jord på solrike steder, selv om den foretrekker et noe fuktig miljø.<strong data-mce-fragment="1"></strong></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: skygge/delvis skygge/sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 50-100 cm<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-6</p>

<p data-mce-fragment="1">1 stk plante Lilla Bringebær 'Brandywine': 2 år gammel</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Nåværende høyde 20-40 cm</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Vanlig navn: </strong>Lilla Bringebær 'Brandywine'<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Rubus occidentalis x idaeus (ssp. strigosus) / Rubus neglectus<br></em><strong>Familie:</strong> <span data-mce-fragment="1">Rosaceae</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1" mce-data-marked="1">'Brandywine' er et ekte lilla bringebær - da det er en hybridkrysning mellom det svarte og det røde bringebæret - <meta charset="utf-8"> <em data-mce-fragment="1">R. occidentalis </em>og<em data-mce-fragment="1"> R. idaeus</em>. Sorten er utviklet av Cornell University i N.Y. for å være hardfør og først og fremst <meta charset="utf-8">Tilpasningsdyktig i ulike miljøer. Som det svarte bringebæret setter 'Brandywine' ingen rotskudd. Bærene er store, gjennomgående runde i formen og har en fast konsistens. Bærene har en lett syrlig, komplett smak. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1" mce-data-marked="1">'Brandywine' regnes som en av de beste lilla bringebærsortene, eller ifølge noen kilder til og med "den beste".</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1" mce-data-marked="1"><meta charset="utf-8">Sorten skal også være motstandsdyktig mot insektangrep.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1" mce-data-marked="1">God sort til vinproduksjon, hermetisering eller frysing. Egner seg også godt til syltetøy.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Dyrk i en veldrenert jord på en solrik plass. De trives best i en sandholdig jord rik på humus. For å gi planten en humusrik jord kan du blande inn planteavfall (f.eks. gressklipp) i det øverste jordlaget eller dekke jorden med et lag planteavfall.</p> <p data-mce-fragment="1">Skuddene på 'Brandywine' er kraftige, ganske opprette og tunge.</p> <p data-mce-fragment="1">Bærene modnes fra juli til september.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Varighet: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekstforhold: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 1,5-2 m<br data-mce-fragment="1">Vekstområde: 1-4</p>

<p><strong>Fembladet Akebia av den hvitblomstrede sorten 'Alba': nåværende høyde 100-120 cm</strong></p> <p><span>Alle plantene er i blomstrende alder</span></p> <p><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><a href="https://tradgardsdags.nu/products/fembladig-akebia-planta-20-40-cm-akebia-quinata" title="Fembladet Akebia i ulike størrelser 100-200 cm (Akebia quinata)" style="color: rgb(78, 153, 29);"><em><strong>For den vanlige lilla blomstrende sorten, se her.</strong></em> </a></span></p> <p><strong>Vanlig navn</strong><span>: Fembladet Akebia, Sjokolinetre</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: <em>Akebia quinata</em></span><br><strong>Familie</strong><span>: Lardizabalaceae</span><br><br><strong>Veksthistorie og bruk</strong><span>:</span><span></span></p> <p><span>Den fembladete Akebia stammer fra Japan, Kina og Korea hvor den ofte finnes <meta charset="utf-8">voksende naturlig <meta charset="utf-8">i fjellsider og på åser mot hekker, trestammer, langs skogkanter og vassdrag. <meta charset="utf-8">Sorten 'Alba' har hvite blomster med mild duft.</span></p> <p><span>Høydepunktet med denne akebiaen er dens <em>avlange spiselige, lilla frukter som dannes inne i belger <em>som åpner seg av seg selv når frukten er moden. Frøene er omgitt av et saftig fruktkjøtt som er søtt på smak – det sies å minne om kjøttet i dragefrukten. I Japan spises den hovedsakelig som en sesongbasert delikatesse. Frukten spises <em>noen ganger sammen med sitron for å forsterke smaken.</em></span></p> <p><span>Skallet på belgen brukes i matlaging hvor det blant annet fylles med kjøttdeig for så å friteres.</span></p> <p><span>Frøene er bitre og bør ikke tygges på, men kan svelges hele eller spyttes ut for å unngå den bitre smaken.</span></p> <p><span>Fruktene kan lages til syltetøy, gelé, saft eller smoothies, og til og med iskrem kan lages av fruktkjøttet.</span></p> <p><span>Unge skudd kan tilsettes i salater. Blader kan tørkes og brukes til te.</span></p> <p><span>Brukes ofte som bunndekke: både langs vegger, gjerder, marker og andre mindre pene områder.</span></p> <p><span>Akebiaen brukes også ofte som jorddekke i skråninger for å forebygge erosjon.</span></p> <p><span>Den fembladete Akebiaen gir hagen et østlig preg.</span></p> <p><span><meta charset="utf-8">Blomstene sies å dufte alt fra vanilje til honning og sjokolade. Blomstene er visuelt tydelig delt i hann- og hunnblomster.</span></p> <p>Det har blitt gjort <a title="Bioconverted Fruit Extract of Akebia Quinata Exhibits Anti-Obesity Effects in High-Fat Diet-Induced Obese Rats" href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC9656223/" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>studier</strong></span></a> som viser at inntak av <em>Akebia quinata</em> reduserer fettansamling i kroppen samt senker kolesterolnivået i blodet, og på den måten kan være effektiv for å bekjempe fedme. Dette er et relativt nytt funn (2022) og teorier om at denne frukten kan bli mer kjent i nær framtid er uttalte.</p> <p>Samme undersøkelse har også vist at <em>A. quinata</em> virker rensende for både lever, nyrer og hjerte- og karsystemet. Regelmessig inntak kunne føre til bedre helse. <em>A. quinata</em> er vanndrivende.</p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">Ved inntak av planten skal den også være hemmende mot bakterie- og soppinfeksjoner. Røttene virker febernedsettende.</p> <p><span>Innen tradisjonell kinesisk medisin brukes akebiaen til å behandle urinveisinfeksjoner, utilstrekkelig melkeproduksjon og revmatoid artritt.</span></p> <p><span>Rankene brukes også til å flette kurver.</span></p> <p><span>Fra frøene utvinnes en olje som brukes ved tradisjonell kinesisk såpeproduksjon.</span></p> <p><strong>Dyrking</strong><span>:</span><br><span></span></p> <p><span>Vokser helst på solrik plass, selv om den tåler skyggefulle steder. Foretrekker noe sandholdig jord med god drenering og god fuktighetsevne. En humusrik, lett sandholdig jord er best – for eksempel plantejord blandet med sand. Tåler å vokse i jord med både høyere og lavere pH-verdi.</span></p> <p><span>Setter pris på jevnlig vanning. Den er likevel relativt tørketålende. Også svært kuldetolerant – tåler lave temperaturer mellom -20ºC og <meta charset="utf-8">-30ºC.</span></p> <p><span>Generelt rasktvoksende. Kan beskjæres tidlig vår ved behov.</span></p> <p><span>Akebiaer er ikke selvbestøvende, noe som betyr at alle planter i slekten trenger en annen plante som er genetisk ulik for å bli bestøvet og produsere frukt – det trenger ikke være en annen art eller sort, bare en annen plante.</span></p> <p><strong>Egenskaper</strong><span>:</span><br><br><span>Levetid: Flerårig</span><br><span>Vekststed: <meta charset="utf-8">Sol til halvskygge</span><br><span>Høyde: 4-6 m</span><br><span>Vekstområde: 1-3</span><strong></strong></p>

<p><strong>Vindrue av sorten 'Himrod': nåværende høyde 40–50 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Vindrue<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Vitis labrusca × vinifera</em><br><strong>Familie:</strong> Vitaceae</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>’Himrod’ er en kjernefri og selvbestøvende druesort som ble utviklet i USA og har blitt populær både i drivhus og ute i kaldere klima. Den gir søte, gulgrønne druer med tynn skall – utmerkede å spise ferske rett fra ranken eller bruke til rosiner, saft og syltetøy. Sorten vokser raskt, gir tidlig høsting og har god motstandskraft mot sykdommer. ’Himrod’ trenger ikke pollineringspartner og gir god avling også som enkeltplante. I tradisjonell bruk har vindruer også blitt brukt for å støtte fordøyelsen og energitilførselen.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives best i solrikt, varmt og skjermet sted – gjerne mot en sørvegg eller i drivhus. Plantes i veldrenert, næringsrik jord med god moldinnhold. Beskjæres årlig for å gi god avling og holdbar form. Ranken trenger espalier eller støtte å klatre på. Dekk gjerne basisen om vinteren i kaldere deler av landet.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter (klatrende)<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–2 <br><strong>Høsting:</strong> August–september<br><strong>Selvbestøvende:</strong> Ja<br><strong>Kjernefri:</strong> Ja</p>

<p><strong>Marokkansk Mynte av sorten 'Moroccan': nåværende høyde 20–40 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Marokkansk Mynte<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Mentha spicata</em><br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Marokkansk mynte er kjent fra Nord-Afrika hvor den brukes i den klassiske mynteteen, ofte smaksatt med sukker og servert i små glass. Bladene er aromatiske og brukes til te, salater, sauser og desserter.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i næringsrik, fuktig men veldrenert jord. Kan spre seg kraftig – dyrk gjerne i potte eller avgrenset område.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Livslengde:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 30–60 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–6</p>

<h4 data-mce-fragment="1"><span><strong>Veksthistorie og bruk:</strong></span></h4> <p data-mce-fragment="1">Wasabi er Japans versjon av pepperrot. Smaken er derimot annerledes. Wasabi-roten (jordstengelen) brukes kjent i revet form til sushi, men kan også brukes til å smaksette iskrem og godteri.</p> <p data-mce-fragment="1">Ønsker du ekte wasabi i Norge, er det best å dyrke den selv. Den ferdige wasabipastaen man kjøper er ofte en blanding av pepperrot, sennep og grønne fargestoffer.</p> <p data-mce-fragment="1">Det er ikke bare jordstengelen som kan brukes, men også bladene som passer godt til skalldyr, fisk og salater. Hele planten er spiselig.</p> <h4 data-mce-fragment="1"><strong>Dyrking:</strong></h4> <p data-mce-fragment="1">Wasabiplanten er en flerårig plante og tåler temperaturer ned til -10°C, og kan dermed overvintre i Norge. Planter kan vinterdekkes med halm, tørre blader, granbar eller lignende for å holde en høyere temperatur nær planten som ekstra beskyttelse.</p> <p data-mce-fragment="1">Wasabi trives best ved rennende vann, så har du en bekk, elv eller til og med dam tilgjengelig, gir det gode forutsetninger for god etablering. Men det går også an å dyrke på åpen mark, sørg bare for å holde jorden godt drenert og fuktig. Wasabi som dyrkes i rennende vann kalles i Japan for <em>sawa</em>, og felt-dyrket kalles for <em>oka</em>.</p> <p data-mce-fragment="1">I tillegg til god tilgang på vann ønsker wasabiplanten å vokse på et halvskyggefullt og kjølig sted.</p> <p data-mce-fragment="1">Optimal vekst skjer i perioder hvor temperaturen holdes mellom 7-21°C.</p> <p data-mce-fragment="1">Jordstengelen høstes når den har blitt kraftigere, dette kan ta ett til to år.</p> <h4 data-mce-fragment="1"><strong>Egenskaper</strong></h4> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: fuktig, halvskygge<br data-mce-fragment="1">Høyde: 20-60 cm<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 5-20 dager<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: Herdig ned til -10°C (best vekst 7-21°C)<br></p>

<p><strong>Vindrue av sorten 'Swenson Red': nåværende høyde 60-80 cm</strong><strong></strong></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Vindrue, Vinranke<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Vitis vinifera</em><br><strong>Familie:</strong> Vitaceae</p> <h4>Veksthistorie & bruk</h4> <p>'Swenson Red' er en hardfør sort som gir rosarøde druer med søt, mild smak med toner av jordbær. Kan spises fersk eller brukes til saft og vin.</p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8"><span>'Swenson Red' er en hybrid som har oppstått gjennom en kryssing mellom foreldre som selv er hybrider. Swenson Red inneholder derfor en stor genetisk variasjon fra ulike <em>Vitis</em>-arter, blant annet: <meta charset="utf-8"> <em>V. aestivalis, V. cinerea, V. labrusca, V. lincecumii, V. riparia, V. rupestris, </em>og<em> V. vinifera.</em></span></p> <h4>Dyrking</h4> <p>Solrikt sted og veldrenert jord. Gi støtte og beskjær regelmessig. Godt valg for nordlig klima.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–3</p>

<p><strong>Mandeltre av den selvbestøvende dvergsorten 'Nut Me Avijor': nåværende høyde 50–70 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Mandeltre<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Prunus dulcis</em><br><strong>Familie:</strong> Rosefamilien</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Mandeltreet har vært dyrket i tusenvis av år i Middelhavsområdet og Midtøsten for sine næringsrike nøtter. Sorten 'Nut Me Avijor' er en moderne dvergsort utviklet for enklere innhøsting og mindre hager. Sorten er selvbestøvende og gir god avling på egen hånd. Blir ikke høyere enn 1,5–2 meter.</p> <p>Mandlene spises ferske, ristede eller som ingrediens i bakverk, konfekt og matlaging. Alternativt for å lage sin egen mandelolje.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt, varmt og beskyttet sted i veldrenert, gjerne kalkrik jord. Krever jevn vanning, men tåler ikke stående vann.</p> <p>Dyrking på friland i gunstige områder sone 1–2, for eksempel i vindbeskyttet sørvendt plass. I sone 2 anbefales det å vinterdekke kronen med en slags jutevev eller fiberduk. Det finnes også de som med hell dyrker mandeltre i sone 3 og 4 i gunstige steder.</p> <p>Denne sorten tåler kulde ned til ca. -15ºC.</p> <p>Ellers kan man dyrke i stor potte som overvintres frostfritt.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 1,5–2 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–2 (3–4)</p>

<p><strong>Korogi: nåværende høyde 20–40 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Korogi, kinesisk jordskokk<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Stachys affinis</em><br><strong>Plantefamilie:</strong> Lamiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Korogi er en flerårig rotgrønnsak med opprinnelse i Kina og Japan, hvor den lenge har blitt dyrket for sine tykke, hvite jordstammer som er sprø, milde og svært anvendelige i matlaging. Den kalles noen ganger på engelsk for <em>Chinese artichoke</em>, men er ikke i slekt med verken jordskokk eller artisjokk.</p> <p>De spiselige jordstammene høstes sent på høsten eller tidlig på våren og kan spises rå, kokt, stekt eller til og med <meta charset="utf-8">syltet. Konsistensen minner om vannkastanje, og smaken er mild, nøtteaktig og søt. I Japan serveres de ofte syltet som tilbehør, mens de i Kina brukes i gryteretter og wok. De er også rike på karbohydrater og anses å ha styrkende egenskaper i tradisjonell kinesisk urtemedisin.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Korogi trives i sol til halvskygge i fuktighetsbevarende, men veldrenert jord. Den sprer seg under jorden via sine jordstammer. Dyrkes best i opphøyde bed eller potter hvis man ønsker å kontrollere spredningen.</p> <p>Jorden bør holdes jevnt fuktig gjennom vekstsesongen. Tørke bør unngås. Høstes etter de første frostnettene da smaken blir bedre. La gjerne noen knoller bli igjen i jorden for ny vekst neste sesong.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Livslengde:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 30–50 cm<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–4<br></p>

<p>Japansk Rosintre - nåværende høyde: 100-130 cm</p> <p>[Bild på träd kommer snart]</p> <p><strong>Trivialnavn:</strong> Japansk Rosintre, Orientalsk Rosintre, Raisin Tree, Chi-Chao Li<strong><br>Vitenskapelig navn:</strong><em> Hovenia dulcis</em><em><br></em><strong>Familie:</strong> Rhamnaceae</p> <h4><strong><span>Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></h4> <p><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Det japanske rosin-treet er et hardført tre som finnes i Asia, fra det østlige Kina og Korea til Himalaya hvor det vokser i høyder opptil 2 000 m.o.h.</span></p> <p><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">De kjøttfulle, søte og velduftende fruktene spises rå eller tilberedt. Når fruktene tørkes får de både en smak og et utseende som minner om rosiner.  </span><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;"></span></p> <p><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Et ekstrakt laget av frø, grener og unge blader kan spises som honning og brukes også til å lage vin og godteri (Facciola, S.).</span></p> <p><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Frøene inneholder ca. 15 % protein og 7,8 % fett (Duke. J. A. &amp; Ayensu. E. S.).</span></p> <p><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Russintreet har lenge vært brukt i tradisjonell kinesisk, koreansk og japansk medisin for å behandle en rekke plager, inkludert bakrus (Hyun TK et al.). Fruktene fra Russintreet nevnes allerede i <em>materia medica</em> fra Tang-dynastiet på 600-tallet.</span></p> <p><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Moderne forskning bekrefter at flavanonolen ampelopsin / dihydromyricetin (DHM), som finnes i planter i slektene <em>Ampelopsis</em> og <em>Cercidiphyllum</em>, kan redusere symptomer på alkoholforgiftning og abstinens (Reich L.). </span></p> <p><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Ekstrakt av <em>Hovenia dulcis</em> er kommersielt tilgjengelig og markedsføres som en kur mot ettervirkninger av overdreven alkoholkonsum.</span></p> <p><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Treet er tradisjonelt kjent for sine helsefordeler ved konsum i teform.</span></p> <p><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;"><span>Treet fra Russintreet er hardt og egner seg godt til møbelproduksjon.</span></span></p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Trives godt i veldrenert, sandholdig leirjord i solrikt og varmt klima. Bør beskyttes mot frost de første årene, deretter tåler treet ned mot -15°C. Hvis treet derimot herdes langsomt mot kulde, kan vevet modnes (herdes) og treet kan da være hardført ned til -25°C (Huxley. A.).</p> <p>Unngå kompakte og våte jordarter.</p> <p>Treet regnes som rasktvoksende og blir vanligvis ikke mer enn 5-6 meter høyt i vårt klima. I andre deler av verden kan det nå høyder på opptil 30 meter.</p> <p>Kan toppes for å holdes som en busk eller få vokse fritt for en mer naturlig treform. </p> <p>Russintreet er tørketolerant, men kvaliteten på frukten kan påvirkes merkbart hvis vannforsyningen ikke er god. Vanning 2-3 ganger i uken anbefales om våren og sommeren. </p> <p>Fruktene modnes som regel sent i sesongen, rundt oktober. Fruktene høstes når de har tørket på treet, så det er ikke behov for manuell tørking.</p> <p>Russintreet er selvfertilt og produserer rikelig med frukt i moden alder.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Varighet: Flerårig<br>Vekstforhold: sol / lett skygge<br>Høyde: 4-30 m<br>Spiringstid: 1-12 måned(er)<br>Vekstområde: 1-4<br></p>

<p><strong>Oransje kryphallon av sorten 'Emerald Carpet': nåværende størrelse P9 potte</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Oransje kryphallon, Taiwanhallon<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Rubus rolfei </em>(Syn.<em> Rubus pentalobus</em>)<br><strong>Familie:</strong> Rosefamilien</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>Oransje kryphallon er en bunndekkende slektning av bringebær med opprinnelse i Taiwan og Sørøst-Kina. Sorten 'Emerald Carpet' er særlig verdsatt for sin tette vekst og sitt dekorative, vintergrønne bladverk som får bronserøde toner om høsten.</p> <p>Den dyrkes hovedsakelig som bunndekker i hager og skråninger, men bærene er spiselige – små, oransje og milde på smak, og kan brukes i syltetøy og desserter.</p> <p>Det oransje kryphallonet vokser ikke like kraftig som det vanligere kryphallonet (<em>R. tricolor</em>) og kan derfor være et bedre valg hvis man ønsker å ta vare på plassen man vil plante på – med tiden danner også det oransje kryphallonet et tett bunndekkende teppe, men det er noe enklere å holde etter.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i veldrenert, gjerne lett sur jord. Tåler tørke når den er etablert. Passer utmerket som bunndekker i steinbed, på murer eller i skråninger. Lavtvoksende og lettstelt, sprer seg med utløpere.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 10–20 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–2</p>

<p><strong>Frilandsfuksia: nåværende høyde 10–20 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Frilandsfuksia<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Fuchsia magellanica</em><br><strong>Familie:</strong> Onagraceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Frilandsfuksia 'Gracilis' er en gammeldags og velprøvd sort som har vært dyrket lenge i svenske hager – ofte i skjermede steder hvor den kommer igjen år etter år. Den blomstrer rikelig fra tidlig sommer til sen høst med tynne, rødrosa blomster som henger som små lykter langs grenene.</p> <p>De små bærene som noen ganger følger etter blomstringen er spiselige og har en mild, syrlig smak. Fuksiaer har også blitt brukt tradisjonelt i sine opprinnelsesland, blant annet i enkle urtepreparater for fordøyelsen. Men først og fremst dyrkes den for sin skjønnhet.</p> <p>Meget motstandsdyktig mot vind og salt, noe som gjør den godt egnet som beskyttende hekk i kystnære områder.</p> <p>Et naturlig svart fargestoff kan utvinnes fra veden.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>’Gracilis’ trives i sol til halvskygge i næringsrik, fuktig, men veldrenert jord. Den kan overvintre ute i sone 1–2, til og med sone 3 i skjermet beliggenhet hvis røttene dekkes med løv, halm eller annet dekke. Skuddene fryser ofte tilbake om vinteren, men skyter på nytt fra basis om våren. Beskjæres etter vinteren for å stimulere ny vekst.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Livslengde:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 0,6–1 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–2 (3 i skjermet beliggenhet)<br><strong>Blomstring:</strong> Juni–oktober<br></p>

<p><meta charset="utf-8"><strong>Gul Goumi / Koreansk Sølvbusk 'Amber': nåværende høyde 50-60 cm</strong></p> <p>2 stk planter anbefales for god pollinering</p> <p><strong></strong><span><strong>Vanlig navn:</strong> Gul Goumi, Koreansk Sølvbusk<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Elaeagnus umbellata</em><br><strong>Familie:</strong> Elaeagnaceae</span></p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>'Amber' er en variant av goumi med dekorative, guloransje bær som har en frisk, søt-syrlig smak. Bærene brukes ferske eller til syltetøy, gelé, saft og vin. Planten har vært dyrket i Øst-Asia både som nytteplante og som jordforbedrer takket være sin evne til å binde nitrogen.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i veldrenert jord. Lettdyrket, tørketålende og kan brukes som vindskjerm eller frittvoksende hekk.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Livslengde:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–4</p>

<p><strong>Minikiwi av den overveiende hunnkjønnede, men lett selvbestøvende sorten 'Lucy': nåværende høyde 60–80 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Minikiwi, <meta charset="utf-8">Stikkelsbæraktinidia, Herdig Kiwi<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Actinidia arguta x purpurea</em><br><strong>Familie:</strong> Actinidiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>'Lucy' er en sort av minikiwi som gir små, glatte, grønne frukter med søt smak. Fruktene kan spises direkte uten å skrelles og er rike på C-vitamin.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i næringsrik, veldrenert jord. Plantes ved espalier eller støtte. Trenger hann- og hunnplanter for fruktsetting.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 3–5 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–3 (beskyttet plass)</p> <p><strong>Minikiwi 'Lucy' Hunnplante: nåværende høyde 60–80 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Minikiwi<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Actinidia arguta</em><br><strong>Familie:</strong> Actinidiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>En ny favoritt blant minikiwis ulike hunnsorter! <meta charset="utf-8">'Lucy' er overveiende hunnkjønn, men viser også i mindre grad hermafrodittiske egenskaper og er dessuten selvbestøvende. Dette betyr at 'Lucy' kan bære frukt på egen hånd, men fruktsettingen styrkes ved nærhet til andre pollinatorer som rene hannplanter - <a title="Minikiwi 'Weiki' Hannplante 60-80 cm (Actinidia arguta)" href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-weiki-hanplanta-50-60-cm-actinidia-arguta"><strong><span style="color: rgb(78, 153, 29);">'Weiki'</span></strong></a> - eller andre hermafrodittiske sorter - <a title="Minikiwi 'Issai' Selvbestøvende Sort 60-80 cm (Actinidia arguta x polygama)" href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-planta-30-60-cm-actinidia-arguta-issai"><strong><span style="color: rgb(78, 153, 29);">'Issai'</span></strong></a>.</p> <p>'Lucy' gir rikelig med søte og glatte minikiwibær med grønt skall og lett rødt fruktkjøtt. Fruktene er forholdsvis store sammenlignet med andre minikiwisorter. Også bladene på denne sorten er større enn vanlig.</p> <p>Fruktene er fulle av vitamin C, antioksidanter og smak. De modnes i september–oktober og er utmerkede som snacks, til desserter, i smoothies eller til tørking.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Plantes på solrik, vindbeskyttet plass med veldrenert og moldrik jord, gjerne med lett sur reaksjon. Minikiwi trives best med espalier, pergola eller annen støtte og vokser raskt under gode forhold. Sorten tåler kulde ned til ca. -30°C og kan dyrkes i store deler av landet. Viktig med jevnlig vanning – særlig under etablering og tørre perioder. Beskjæres lett sent på sommeren for å forme planten.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 3–5 meter (med støtte)<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–4<br></p>

<p><strong>Vindrue av sorten 'Rondo': nåværende høyde 60-80 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Vindrue<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Vitis vinifera × amurensis</em><br><strong>Familie:</strong> Vitaceae</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>'Rondo' er en svært kuldetolerant vindruesort utviklet for å trives i Nord-Europas klima. Den er resultatet av en kryssing mellom europeisk vinranke (<em>Vitis vinifera</em>) og den svært hardføre østasiatiske arten <em>Vitis amurensis</em>. Sorten ble utviklet i Tsjekkia på 1960-tallet og har blitt populær for vinproduksjon i kaldere klima, ikke minst i Danmark, Tyskland og Sverige. Druene er små til middels store, blåfiolette og modner tidlig – ofte allerede i august–september i Sør-Sverige. De har en søt og aromatisk smak, perfekt både for fersk konsum og til framstilling av kraftige røde viner med dyp farge og fruktig karakter. Skallet er tynt og druen har høy fargeintensitet, noe som gjør den særlig verdsatt av vinmakere.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>'Rondo' er en av de mest hardføre sortene som tåler ned til ca. -25°C. Den trives best i solrikt og beskyttet leie med veldrenert, gjerne kalkrik jord. Rankene vokser kraftig og trenger støtte i form av espalier eller pergola. Beskjæres tidlig på våren etter tradisjonell espalier- eller guyot-metode for å fremme fruktsetting. For best avling bør man tynne ut klasene lett om sommeren. Motstandsdyktig mot mange vanlige sykdommer. Unngå altfor fuktige voksesteder.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Solrikt og varmt leie<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter med oppbinding<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–3 <br></p>