Planteavdeling

<p><strong>Rød Temynte av sorten 'Cambridge Scarlet': nåværende høyde 20-30 cm</strong></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Rød Temynte<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Monarda didyma</em><br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <p><strong>Plantehistorie og bruk:</strong></p> <p>Rød Temynte er til tross for navnet ikke en ekte mynte. Den har en smak som minner om bergamott, noe som trolig har gitt den navnet <em>temynte</em>, etter en av de mest kjente teblandingene Earl Grey, som inneholder bergamott. Bladene inneholder også tymol, som er det aktive stoffet i mange munnskyll vi har i dag.</p> <p>Rød temynte har lenge vært dyrket som krydder- og medisinplante samt som prydplante for sine intenst røde blomster. Bladene har en frisk smak med toner av bergamott og brukes til te, salater og som krydder i matretter. Blomstene er spiselige og kan brukes til pynt.</p> <p>For øvrig danner planten store vakre røde blomster som flittig tiltrekker seg pollinatorer.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i fuktighetsbevarende, men veldrenert jord. Kan spre seg med utløpere, beskjæres om høsten.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flere år:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 30–60 cm<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–7</p>

<p><strong>Fersken av sorten 'Melred': nåværende høyde 50–60 cm i C4 potte</strong><br><br> Disse trærne er i moden alder og noen bærer allerede frukt.</p> <p>Ferskensorten 'Melred' er selvbestøvende = kun 1 tre trengs for fruktsetting</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Fersken<br> <strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Prunus persica</em><br> <strong>Familie:</strong> Rosefamilien</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>'Melred' er en robust og rikbærende ferskensort med store, saftige frukter og søt smak. Frukten er god fersk eller til konservering og baking.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt, varmt og skjermet sted i næringsrik, veldrenert jord. Selvbestøvende, men drar nytte av god pollinering. Beskytt mot vårfrost i blomstring.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br> <strong>Vekststed:</strong> Sol<br> <strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br> <strong>Vekstområde:</strong> 1–2</p>

<p><strong>Kinesisk Judastre: nåværende høyde 40–50 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Kinesisk Judastre, Chinese Redbud<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Cercis chinensis</em><br><strong>Familie:</strong> Fabaceae</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>Kinesisk Judastre er et prydløvtre med opprinnelse i det østlige Kina, hvor det i århundrer har blitt dyrket både for sin verdi som prydtre og for sine spiselige bønnebelger. Arten blomstrer på bar kvist – også direkte på stammen – tidlig om våren, vanligvis i april, med tette klaser av lilla-rosa blomster som sitter rett på stamme og greiner. Dette fenomenet kalles kauliflori og er spesielt effektfullt tidlig på våren.</p> <p>Blomstene er spiselige og har en frisk, lett syrlig smak. De kan brukes ferske i salater eller legges i eddik. Også de unge frøbelgene er spiselige og kan tilberedes som sukkererter. Frøene er spiselige. Det finnes også noe bruk av de unge bladene i matlaging i opprinnelsesområdet.</p> <h4>Sammenligning med Amerikansk Judastre (<em>Cercis canadensis</em>)</h4> <p>Kinesisk Judastre (<em>C. chinensis</em>) og Amerikansk Judastre (<em>C. canadensis</em>) er nært beslektet, men skiller seg på flere viktige punkter:</p> <ul> <li> <strong>Vekstform:</strong> <em>C. chinensis</em> har ofte en buskete vekstform, mens <em>C. canadensis</em> gjerne blir et tre med tydelig hovedstamme. Man kan likevel stamme opp <em>C. chinensis</em> til et enkeltstammet tre ved å klippe bort lavtvoksende greiner på stammen.</li> <li> <strong>Blader:</strong> <em>C. chinensis</em> har ofte tykkere blader enn <em>C. canadensis</em>. Bladene er store og tydelig hjerteformede på begge, men tykkelsen på <em>C. chinensis</em>-bladene gjør at hjerteformen blir enda mer markant.</li> <li> <strong>Blomster &amp; frukt:</strong> Blomstringen har en mer intenst rosa nyanse og er ofte enda rikere hos <em>C. chinensis</em>, derav dens høye verdi som prydtre, men også dens evne til å gi enda flere spiselige bønnebelger.</li> <li> <strong>Hardførhet:</strong> <em>C. chinensis</em> er hardfør til sone 3, mens <em>C. canadensis</em> tåler sone 4.<meta charset="utf-8"> </li> <li> <strong>Bruk i hage:</strong> <em>C. chinensis</em> egner seg meget godt som mindre tre eller busk i skjermede steder, mens <em>C. canadensis</em> ofte brukes som solitærtre med noe større omfang enn den foregående.</li> </ul> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i veldrenert, men fuktighetsbevarende jord, gjerne noe sandblandet med moldholdig jord. Plant gjerne på et skjermet sted, særlig i kaldere deler av landet.</p> <p><em>C. chinensis</em> er følsom for vinterfukt og har godt av noe vinterdekking. Har du en ikke fuktighetsbevarende jord med høy sandandel, bør dette likevel ikke være et problem.</p> <p>Passer også godt til oppstamming i større potte takket være sin lavere høyde enn andre arter av Judastre.</p> <p>Beskjæres forsiktig ved behov – helst sensommer eller tidlig høst – da vårbeskjæring kan føre til savtap.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flere år:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–3<br><strong>Bruk:</strong> Prydnad, spiselige blomster og belger, pollinatorplante</p>

<p><meta charset="utf-8"><strong>Rød Goumi / Koreansk Sølvbusk Pointilla® 'Amoroso': nåværende høyde 80–120 cm</strong></p> <p>2 stk planter anbefales for god pollinering</p> <p><strong></strong><strong>Vanlig navn:</strong> Rød Goumi, Koreansk Sølvbusk<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Elaeagnus umbellata</em><br><strong>Familie:</strong> Elaeagnaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>'Amoroso' er en dyrkingsverdig sort av rød goumi fra Øst-Asia. Den gir rikelig med små, røde bær som er både søte og syrlige med en frisk smak. Bærene er rike på C-vitamin og antioksidanter og kan spises ferske eller brukes til syltetøy, gelé, saft og vin. Rød goumi har vært dyrket lenge i Asia både som nytteplante og for sitt prydverdige utseende.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i veldrenert jord. Tørketålende og lettdyrket busk som også forbedrer jorden ved å binde nitrogen. Kan brukes som vindskjerm eller frittvoksende hekk.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–4</p>

<p>Bigarråtre av den prisvinnende sorten 'Lapins'</p> <ul> <li>Høyde: 80-100 cm</li> <li>Høyde: 125-150 cm [KUN FOR HENTING]</li> </ul> <p>'Lapins' er en selvbestøvende sort = kun ett tre trengs. Fruktsetting fremmes likevel av å ha en annen sort i nærheten.</p> <p><meta charset="utf-8"><em>Bilde tatt i januar, derfor finnes det ingen blader på treet.</em></p> <p class="p1"><span class="s1"><b>Vanlig navn</b>: Bigarrå, Bigarreau, Lapins Sweet Cherry, Cherokee Cherry<br><b>Vitenskapelig navn</b>: <em>Prunus tomentosa</em><br><b>Familie</b>: Rosefamilien</span></p> <p><strong>Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p class="p1"><meta charset="utf-8">'Lapins' er en bigarråsort med store mørke bær. Lik de bigarråene man vanligvis kan kjøpe i butikk og på marked i både farge og størrelse. Bærene kan bli opptil 3,3 cm i diameter og veier 8-10 gram. Frukten har fast, saftig fruktkjøtt og en sprø konsistens. Smaken er søt, med en lett syrlighet og svært aromatisk. Bærene tåler regnperioder godt og sprekker ikke lett.</p> <p class="p1">'Lapins' er en kanadisk sort som ble utviklet av Karl O. Lapins i 1965 ved å krysse sortene 'Van' og 'Stella'. Sorten vant prisen <em>Award of Garden Merit</em> i 2014.</p> <p class="p1">Halv-lavtvoksende sort som ikke blir høyere enn 3,5 til 5,5 meter.</p> <p class="p1">Blomstrer vakkert om våren. Frukten modnes fra slutten av juli til begynnelsen av august.</p> <p class="p1">God pollinator for nesten alle andre kirsebærsorter.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p class="p1">Vokser helst i solrike steder med fuktig, næringsrik og veldrenert jord.</p> <p class="p1">Beskjæring fremmer fruktsetting. Disse plantene er beskjært i 2024.</p> <p class="p1">Pollineres av sorter som <span>'Merton Glory', 'Stella' m.fl.</span></p> <p class="p1"><span class="s1"><b>Egenskaper</b>:<br><br>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 3,5-5,5 m<br>Vekstsone: 1-4</span></p>

<p>Parkjordbær av sorten 'Schöne Wienerin' i P9 potte</p> <p>Sorten 'Schöne Wienerin' er selvbestøvende, så bare én plante trengs for fruktdannelse.</p> <p><strong>Vanlige navn:</strong> Musk jordbær, Hautbois jordbær<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Fragaria moschata<br></em><strong>Familie:</strong> <span>Rosaceae</span></p> <h4><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></h4> <p><span>Vår forgjenger til jordbæret. Ble dyrket i Sverige på 1600-tallet under navnet <em>jordbær</em>. Siden begynnelsen av 1900-tallet har planten imidlertid blitt helt erstattet av det moderne jordbæret, som også overtok navnet. Opprinnelse fra Kaukasusfjellene.</span></p> <p><span>Parkjordbærets bær er større enn det vanlige skogjordbæret (<em>F. vesca</em>) men mindre enn jordbæret. Bærene har en intens aroma og smak, liknes ved en blanding av jordbær, bringebær og ananas. Saftig fruktkjøtt. Bærene er røde bare på den delen som solen treffer. </span></p> <p><span>Blomstrer mer rikt og vakrere enn det vanlige skogjordbæret. </span></p> <p><span>Best å spise rett fra planten, men kan også brukes til blant annet saft og gelé. </span></p> <p><span>Som mange andre bunndekkere er parkjordbær effektivt for å forebygge erosjon: for eksempel på nakne sletter hvor vann ofte skyller bort jord. </span><span> </span></p> <p data-start="0" data-end="192">'Schöne Wienerin' er en gammel sort som var særlig populær på slutten av 1800-tallet. Den ble oppdaget og bevart i forbindelse med at en hage i Dresden, Tyskland, skulle graves opp.</p> <p data-start="194" data-end="508" data-is-only-node="" data-is-last-node="">Forbedreren Gottlieb Goeschke beskrev sorten slik:<br data-start="245" data-end="248"><em>"et nytt parkjordbær som setter alle andre i full skygge.</em><br data-start="315" data-end="318"><em>Fruktenes størrelse er betydelig og formen er ekstra langstrakt.</em><br data-start="392" data-end="395"><em>Fargen er blank mørkbrunrød, fruktkjøttet kremfarget og smeltende, honningsøtt og med en vidunderlig aroma […]”</em></p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Parkjordbær sprer seg flittig med sine lange forgrenede utløpere og blir en utmerket bunndekker på riktig sted.</p> <p>Trives best i sol-halvskygge. Produserer rikelig med store bær i solrike steder. Modner i juli-august.</p> <p>Dyrk i næringsrik, veldrenert og fuktighetsbevarende jord på solrik plass. De trives aller best i lett sandholdig jord rik på humus. For å gi planten en humusrik jord kan du blande ned plantemateriale (for eksempel gressklipp) i det øverste jordlaget eller dekke jorden med et lag plantemateriale. Vokser godt både i sure og kalkrike jordarter.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol-halvskygge<br>Høyde: 10-30 cm<br>Vekstsone: 1-4</p>

<p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlige navn:</strong> Såpnejlika, Såpurt, Såperot<br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong> <em>Saponaria officinalis</em><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Caryophyllaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Såpnejlika brukes, som navnet antyder, som såpe, sjampo og vaskemiddel. Såpnejlika er en innfødt nytteplante som i tradisjonelle Norge ofte ble brukt både til å vaske tekstiler og til personlig hygiene. I dag brukes den i behandlinger mot akne.</p> <p data-mce-fragment="1">Hele planten er nyttig, dvs. blomster, blader, røtter og stengel. Såpnejlika inneholder fettløselige stoffer som skummer sammen med vann. Høyest konsentrasjon av fettløselige stoffer finnes i roten. Den skummende væsken kan brukes til vask, som sjampo & såpe eller som generelt rengjøringsmiddel.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"><span>Til tross for sin giftighet brukes Saponaria officinalis i matlaging. Den fungerer som et emulgeringsmiddel i kommersiell tahini-produksjon og bidrar til å skape et luftig skum i ølbrygging. I Midtøsten brukes roten som tilsetning i produksjon av halva for å stabilisere oljene og gi den unike teksturen som halva har. <meta charset="utf-8">kjennetegnes ved.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Blomstene dufter søtt om kvelden og er flittige til å tiltrekke pollinatorer.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking</strong>:</p> <p data-mce-fragment="1">Siden Såpnejlika er tilpasset norsk klima, er det ingen problemer å dyrke den ute her. Den trives i de fleste jordtyper, helst litt leirholdig jord. Sol/halvskygge er gode voksesteder. Blir 30-100 cm høy avhengig av voksested.</p> <p data-mce-fragment="1">Såpnejlika kan spre seg godt via underjordiske utløpere. Velg derfor nøye hvor du planter den. Gjerne inngjerdet og for seg selv hvis du ikke vil at den skal ta over hagen.<strong data-mce-fragment="1"></strong></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper</strong>:</p> <p data-mce-fragment="1">Varighet: Flerårig <br data-mce-fragment="1">Vekstforhold: sol/delvis skygge<br data-mce-fragment="1">Høyde: 30-100 cm<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 1-3 mnd<br data-mce-fragment="1">Vekstsoner: 1-5</p>

<p><strong>Minikiwi 'Geneva': nåværende høyde 60-80 cm</strong></p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">Ikke selvbestøvende hunnplante = trenger en hannplante som <meta charset="utf-8"><a rel="noopener" title="Minikiwi 'Weiki' Hannplante 50-60 cm (Actinidia arguta)" href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-weiki-hanplanta-50-60-cm-actinidia-arguta" target="_blank"><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>'Weiki'</strong></span></a> eller en tokjønnet selvbestøvende sort som <span style="color: #4e991d;"><a href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-planta-30-60-cm-actinidia-arguta-issai" title="Minikiwi 'Issai' Plante 30-60 cm (Actinidia arguta x polygama)" style="color: #4e991d;" target="_blank"><strong>'Issai'</strong></a></span> for å bære frukt. En ren hannplante anbefales for best fruktsetting.<br></p> <p><strong>Vanlig navn: </strong>Minikiwi, Stikkelsbæraktinidia, Herdig Kiwi<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Actinidia arguta</em><em><br></em><strong>Familie: </strong>Actinidiaceae</p> <p><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Minikiwi er en flerårig klatreplante som har sitt opphav i Japan, Korea og Nord-Kina. Det er en hardfør kiwi-variant som tåler å vokse og gi god frukt ute i vårt klima. Fruktene blir små og hårløse, og spises med skallet på, i motsetning til de hårete kiwifruktene vi er vant til å kjøpe i butikk.</p> <p>Sorten 'Geneva' er en amerikansk sort som ble funnet voksende nær Hedrick Hall ved Cornell Experiment Station i Geneva, New York. Sorten er hardfør ned til minst -25℃ og produserer glatte, svært søte frukter med rødlig skall.</p> <p>Sorten 'Geneva' er hunnplanter og trenger enten en hannplante eller en hermafrodittplante, som <a href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-planta-30-60-cm-actinidia-arguta-issai" title="Minikiwi 'Issai' Plante 50-60 cm (Actinidia arguta x polygama)" rel="noopener" target="_blank"><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>sorten 'Issai'</strong></span></a>, i nærheten for å bli pollinert.</p> <p class="p1"><span class="s1">Fruktene er en rik kilde til C-vitamin (opptil 5 ganger mer enn for eksempel solbær) og kan spises direkte fra planten uten å skrelles. Fruktene kan også brukes til å lage syltetøy.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">I Korea brukes unge blader i en grønnsaksrett som kalles namul.</span></p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwi 'Geneva' er en hardfør sort som tåler temperaturer ned til -25<span class="s2">℃</span>. Den har</span> et slyngende vekstmønster og <meta charset="utf-8">kan bli opptil 3-4 meter høy. Noe slags klatrestøtte er nødvendig, for eksempel en espalier, vegg eller en pergola.<span class="Apple-converted-space"> <meta charset="utf-8"> <span data-mce-fragment="1">Hvis du vil dyrke i en matskog fungerer det utmerket å la minikiwien vokse mot en trestamme – prøv bare å sørge for at det er rimelig godt lys ned mot planten.</span></span></p> <p class="p1"><span class="Apple-converted-space">I juni-juli blomstrer 'Geneva' med små, velduftende hvite blomster som deretter går over til smakfulle, glatte små frukter. <meta charset="utf-8">De sommergrønne bladene får på høsten en vakker gul høstfarge.</span></p> <p class="p1"><span class="Apple-converted-space"><meta charset="utf-8"> <span class="s1">Sorten 'Geneva' gir vanligvis frukt allerede andre året etter planting. En etablert plante kan produsere store mengder</span><span class="s1"> frukt per år, cirka 25 kg per plante og i noen tilfeller mer.</span></span></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwien trives best i solrikt, varmt og beskyttet leie. Optimal vekstplass er i drivhus, mot en vegg eller en espalier. Den klarer seg imidlertid også godt utenfor drivhus og i mer skyggefulle miljøer – men for best fruktproduksjon bør planten i det minste ha god tilgang på lys og vindbeskyttelse.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Plant minikiwien i næringsrik, veldrenert og fuktighetsbevarende jord. Hvis du vil gjødsle, bør det gjøres med for eksempel blåbærgjødsel, da minikiwien trives best i svakt sur jord. Naturgjødsel og kompost fungerer også godt.</span></p> <p class="p1"><meta charset="utf-8">Det er fordelaktig å dyrke mot espalier for å få god luftgjennomstrømning og mer sollys til fruktene.</p> <p class="p1>Beskjæring ved espaliering:</p> <ul> <li>Første planteår er det lurt å la planten begynne å forme seg med 1-3 hovedstammer. Topp din/dine hovedstammer mot slutten av sesongen for å la dem bli kraftigere neste år.</li> <li>Andre året topper du hovedskuddene som går ut fra hovedstammene igjen. Sidegrenene, eller langskuddene, begynner da å utvikle seg. Man bør holde seg til maks 4 langskudd per hovedstamme.</li> <li>Tredje året bør også langskuddene kortes ned til 1-1,5 meter. På dette tidspunktet begynner det ofte å dannes blomster rundt de første centimeterne av sidegrenene som deretter går over til fine frukter.</li> <li>De påfølgende årene velger du år for år ut de beste sidegrenene/langskuddene på planten din. Klipp bort øvrige oppkomne grener. På denne måten har du dannet et stjerneformet grenfeste, en krage, som bærer opp resten av planten med frukter.</li> <li>Ikke la for mange sidegrener bli sittende igjen da det gir en tett plante med færre frukter. Ved å toppe oppkomne urteaktige grener om sommeren slipper du inn mer sollys og luft til fruktene, noe som fremmer deres vekst.</li> <li>Eventuell beskjæring av vedaktige planteledd gjøres på senhøst/tidlig vinter for å unngå blødning.</li> </ul> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Årighet: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 3-4 m<br>Vekstsone: 1-5</p>

<p>Pinjetre i ulike størrelser:</p> <ul> <li>Høyde: 30-50 cm</li> <li>Høyde: 125-150 cm<meta charset="utf-8"> </li> </ul> <p>Pinjetreet er en såkalt enbygger<em>, </em>det har hann- og hunnblomster på samme individ. Derimot er det ikke <em>selvbestøvende, </em>men trenger pollinering fra et annet individ. Så for fruktdannelse trengs 2 individer.</p> <p><strong>Vanlige navn</strong><span>: Pinje, Pinjetre, Italiensk steintall, Paraplyfuru</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: <em>Pinus pinea</em></span><br><strong>Familie</strong><span>: <meta charset="utf-8">Furufamilien (Pinaceae)</span></p> <h4> <strong>Veksthistorie og bruk</strong><span>:</span> </h4> <p>Pinjetreet er et vintergrønt bartre som i årtusener har blitt dyrket for sine spiselige nøtter som finnes inne i konglene. I motsetning til hva man kanskje tror, er disse trærne hardføre ned til -18ºC. Utenfor deres opprinnelige miljø rundt Middelhavet vokser de også blant annet i Nederland, Tyskland og Storbritannia.</p> <p>Pinjenøtter har i minst 6000 år vært brukt i byttehandel og er fortsatt en viktig økonomisk avling. Det som egentlig er frøene inne i treets kongler, brukes mye i både matlaging, brødbaking og desserter. Nøttene er veldig myke og gir en følelse av at de nesten smelter i munnen når man spiser dem naturlig. De har en typisk nøtteaktig og lett smøraktig smak med en svak, delikat bismak av harpiks.</p> <p>Et vaniljelignende smakstoff kan utvinnes fra trevirket.</p> <p<Umodne pinjekongler kan males ned og brukes som krydder.</p> <p>Treet produserer rikelig med terpentin som virker blant annet bakteriedempende, smertestillende ved muskelsmerter og driver ut mark (Grieve. A). Virker effektivt ved plager i luftveiene under for eksempel forkjølelse og influensa.</p> <p><meta charset="utf-8"><span>Trevirket kan brukes til møbelproduksjon og lignende snekring.</span></p> <p><span>Et grønt fargestoff utvinnes fra nålene.</span></p> <p><span><meta charset="utf-8">I voksen alder utvikler treet en iøynefallende paraplylignende krone, et typisk middelhavstrekk.</span></p> <h4> <strong>Dyrking</strong><span>:</span> </h4> <p>Trives best i lyst leie i en veldrenert, sandete/grusete jord. En lett, veldrenert jord er viktig da fuktige jordarter lettere skader røttene når bakken fryser i kaldere måneder. Tåler jord fra lett sur til nøytral pH. <meta charset="utf-8">Vil ikke vokse i skyggefullt leie.</p> <p><meta charset="utf-8">Hardfør ned til -18<meta charset="utf-8">ºC. Om man ønsker kan man vinterdekke med for eksempel halm og jutevev første vinter for å være på den sikre siden.</p> <p>Etablerte planter er tørketålende.</p> <p>Trærne blir normalt opptil 100 år gamle og rundt 12-20 meter høye.</p> <p>Konglene modnes først det tredje året etter at de har dannet seg på treet. Frø modnes i april. Normal fruktbar alder ligger mellom 7-15 år fra frøsådd plante. Trenger hann- og hunnplanter for å sette frukt.</p> <h4> <strong>Egenskaper</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Levetid: Flerårig</span><br><span>Vekststed: sol</span><br><span>Høyde: 12-25 m</span><br><span>Vekstområde: 1-2<br></span></p>

<p><strong>Sjokolademynte av sorten 'Chocolate': nåværende høyde 20–40 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Sjokolademynte<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Mentha piperita</em><br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Sjokolademynte er en variant av peppermynte med et hint av sjokolade i duft og smak. Brukes til te, desserter, iskrem, sjokoladebakst og som pynt. En favoritt både på kjøkkenet og i hagen.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i fuktig, veldrenert jord. Kan spre seg – dyrkes gjerne i potte eller avgrenset område.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Livslengde:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 30–60 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–6</p>

<p><strong>Tyttebær av sorten 'Fireballs': nåværende størrelse C2 potte</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Tyttebær, Tyttebærbær<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Vaccinium vitis-idaea</em><br><strong>Familie:</strong> Lyngfamilien</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>'Fireballs' er en storfruktet selvbestøvende tyttebærsort med rik høst. Bærene brukes til syltetøy, gelé, saft og baking. Tyttebær er tradisjonelt en viktig villbærressurs i Norden.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i sur, <meta charset="utf-8">mullrik og kalkfattig, veldrenert jord. Tåler mye og er lett å dyrke. Selvbestøvende, men gir større avling ved krysspollinering. <meta charset="utf-8"></p> <p>Meget hardføre mot kulde, kan tåle temperaturer ned til -40ºC – så lenge somrene er varme.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 20–30 cm<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–6</p>

<p><strong>Lagerblad i ulike størrelser: </strong></p> <ul> <li><strong>Høyde: 20–30 cm</strong></li> <li><strong>Høyde: 40-50 cm </strong></li> </ul> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Lagerblad<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Laurus nobilis</em><br><strong>Familie:</strong> Lauraceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Lagerblad har vært brukt som krydder og medisinplante i tusenvis av år, fra oldtidens middelhavskjøkken til dagens langsomme gryteretter. De aromatiske bladene brukes tørket i supper, gryteretter, sylting og kraft – og er en basis i mange kjøkken verden over. Bladene inneholder eteriske oljer og har tradisjonelt blitt brukt for å støtte fordøyelsen og lindre luftplager. Planten er eviggrønn og passer utmerket i potte. Den kan også formes til små trær eller hekker om man ønsker en mer formell stil i dyrkingen.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Lagerblad tåler langvarige vintertemperaturer ned til -5ºC og korte perioder med kulde ned til -15ºC. Noen dyrker lagerblad ute året rundt i landets mildeste områder – beskytt gjerne mot vind, enten med en jutesekk eller ved å velge en vindskjermet og lun plass i hagen.</p> <p>I kaldere deler av landet kan man dyrke i potte som står ute om sommeren og overvintres frostfritt.</p> <p>Trives i solrikt, varmt og beskyttet sted. Plantes i veldrenert, næringsrik jord – gjerne i stor potte som kan flyttes inn om vinteren. Beskjæres etter behov for å høste blader og holde formen. Vannes jevnt – ikke for vått, ikke for tørt.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 3–10 meter - sannsynligvis lavere i nordisk klima<br><strong>Vekstsone:</strong> 1 (gunstige steder)<br></p>

<p>Taggfri bjørnebærsort 'Thornless Evergreen' - nåværende høyde 60-70 cm</p> <p><strong>Vanlig navn: </strong>Bjørnebær, Flikbjørnebær<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Rubus laciniatus<br></em><strong>Familie:</strong> <span>Rosefamilien</span></p> <p><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p>'Thornless Evergreen' er en taggfri sort med vintergrønne blader som gir rikelig med store svarte bær med en søt og fyldig smak. Denne sorten har blitt svært populær i senere tid fordi fraværet av torner gjør bærene lette å plukke, og de flikete bladene gjør seg fint i hagen året rundt.</p> <p>Bærene modnes fra august til september. Bærene egner seg utmerket til å spises ferske som de er, fryses ned eller brukes til saft, syltetøy og bakverk.</p> <p>Det kan utvinnes et lilla til matt blått fargestoff fra frukten.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>La den vokse i en veldrenert, moldrik jord på et varmt og solrikt sted. Trives ikke særlig godt i tunge leirjorder, tørre, sandete jorder eller vannmettet mark.</p> <p>Veksten fremmes om den får vokse mot noe som kan støtte de lange grenene. La den gjerne vokse mot en pergola, en vegg, et tre med luftig greinværk eller lignende.</p> <p>Gir bær på fjorårsskuddene.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol/halvskygge<br>Høyde: 3-4 m<br>Vekstområde: 1-4</p>

<p><strong>Minikiwi av den selvbestøvende sorten 'Vitikiwi': nåværende høyde 60–80 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Minikiwi, <meta charset="utf-8">Stikkelsbæraktinidia, Herdig Kiwi<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Actinidia arguta</em><br><strong>Familie:</strong> Actinidiaceae</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>'Vitikiwi' er en moderne og selvbestøvende sort av minikiwi med opprinnelse i Sentral-Europa. I motsetning til de fleste andre sorter minikiwi trenger denne ikke en egen hannplante for å gi frukt, noe som gjør den ideell for mindre hager eller pottevekst – også som pollinator for andre hunnplanter.</p> <p>Sorten er utviklet for å gi rikelige avlinger – bærene er grønne, glatte og aromatiske frukter med intens, søt smak. Fruktene på 'Vitikiwi' er små og avlange med en diameter på 2-3 cm og kan spises med skallet på.</p> <p>Høsting skjer i september–oktober, og bærene er rike på C-vitamin, antioksidanter og fiber. Perfekte som snacks rett fra busken, i salater eller til syltetøy og saft.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Minikiwi trives best i solrikt, vindbeskyttet sted og bør plantes i moldrik, veldrenert jord med svakt sur reaksjon. Kuldetolerant som andre sorter minikiwi – tåler temperaturer ned til ca. -25°C – noe som gjør dyrking mulig i store deler av landet. Siden planten vokser klatrende bør den få støtte av espalier eller pergola. Vann jevnt gjennom sesongen og unngå at røttene tørker ut. Beskjæres sent på sommeren eller tidlig høst for å forme planten og begrense kraftig vekst.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 3–5 meter (med støtte)<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–4<br></p>

<p><strong>Lavandin av sorten 'Phenomenal': nåværende høyde 5–10 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Lavandin<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Lavandula × intermedia</em><br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Lavandin er en krysning mellom ekte lavendel (<em>Lavandula angustifolia</em>) og spikklavendel (<em>Lavandula latifolia</em>), utviklet for å kombinere den førstnevntes duft med den sistnevntes vekstkraft og hardførhet. Sorten 'Phenomenal' er særlig kjent for sin hardførhet, tette form og evne til å tåle både fukt og kulde bedre enn mange andre lavendelsorter. Lavandin blir også høyere enn vanlig lavendel – passer derfor godt som en lav hekk.</p> <p>Blomstene har høyt innhold av eterisk olje og brukes på samme måte som vanlig lavendel til tørking, duftposer, teblandinger, urteblandinger og naturlig hudpleie. Lavandin brukes også kommersielt til utvinning av lavendelolje, takket være sin rike duft.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i full sol i veldrenert, gjerne kalkrik jord. Tåler både varme og tørke, men også norsk vinter bedre enn de fleste lavendelsorter – forutsatt god drenering. Beskjæres etter blomstring for å holde planten kompakt. Utmerket i blomsterbed, urtehage, skråninger eller som kantplante.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 50–70 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–5 (god drenering kreves)<br><strong>Blomstring:</strong> juli–august</p>

<p>Daddelplomme i 2 ulike størrelser:</p> <ul> <li>Høyde: 100-125 cm<span></span><meta charset="utf-8"> </li> <li> <meta charset="utf-8">Høyde: 140-160 cm <strong>[KUN FOR HENTING]</strong> </li> </ul> <p>Kun 1 plante trengs for å bære frukt. Fruktene inneholder i disse tilfellene ingen frø. For frøproduksjon trengs 1 til individ. </p> <p><em>Bilde tatt i januar, derfor vises ingen blader på treet. </em></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong><span> Daddelplomme, Date Plum, Caucasian Persimmon, Lilac Persimmon, <meta charset="utf-8"> Lotus Persimmon</span><br><strong>Vitenskapelig navn:<span> </span></strong><em>Diospyros lotus<span><br></span></em><strong>Familie: </strong>Ebenaceae<span> </span></p> <div class="column"> <h4><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></h4> <p><meta charset="utf-8">Dyrkes for sine spiselige frukter. Fruktene har en utsøkt, smakfull smak når de er fullt modne - nesten til det punktet de blir overmodne. Før det er frukten veldig sträv og uspiselig - litt likt umodne frukter hos slektningen Kaki (<em>Diospyrus kaki</em>) som likevel ikke holder seg sträv like lenge. Morsomt nok kan frukten utvikle denne ettertraktede smaken for tidlig hvis fruktene utsettes for frost. </p> <p>Frukten kan tørkes som dadler. Når frukten tørkes forsvinner strävheten og smaken utvikler seg til noe som ligner dadler. </p> <p>Frukten anses å være febernedsettende og frøene beroligende innen kinesisk medisin (Chopra. R. N., Nayar. S. L. &amp; Chopra. I. C.). </p> <p>Frukten inneholder cirka 1,9 % protein, 0,2 % fett, 47,7 % karbohydrat, 1 % ulike mineraler.</p> <p>Treet er holdbart, bøyelig og motstandsdyktig mot råte. Brukes til bygging og snekring. </p> <div title="Side 2" class="page"> <div class="section"> <div class="layoutArea"> <div class="column"> <h4> <strong>Dyrking:</strong> </h4> <p>Plantes på solrik, varm og vindskjermet plass. Trives godt i næringsrik, lett leirholdig jord. Misliker våt jord, trives i veldrenert jord.</p> <p>Planter som har stått ute og gått inn i vinterdvale er svært hardføre. Selv på eldre trær er imidlertid yngre nyvekst om våren følsom for frost. Plant gjerne på et sted beskyttet mot tidlig morgensol om mulig. Dekk gjerne med halm og jutevev eller lignende de første 1-2 vintrene før den har rukket å etablere seg. </p> <p>Kan bli opptil 15 meter høye. Store mørkegrønne blanke avlange blader. Skadedyrsresistent.</p> <p>Frukten modnes i okt-nov. Fargen går fra gul til mørkebrun, med en lett gjennomsiktig egenskap, når frukten modnes.</p> <h4>Egenskaper:</h4> <p>Årgang: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 3-4 meter<br>Vekstområde: 1-3, i veksthus sone 5</p> </div> </div> </div> </div> </div>

<p data-mce-fragment="1">Silketrær av sorten 'Rosea'</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Silketrær, Persisk Silketre, Rosa Silketre, Lykke-treet, Mimosa<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Albizia julibrissin<br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Erteblomstfamilien (Fabaceae)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p>Sorten 'Rosea' har en noe bedre hardførhet enn den vanlige sorten.</p> <p>Silkeltreet er et iøynefallende tre som har sitt opphav i området rundt Iran og Aserbajdsjan, gjennom Kina, til Korea. Treet kjennetegnes av sine myke, lyserosa blomster som ligner en silkeaktig fjærkrone. Dets skjønnhet har gjort det til et verdsatt tre over hele verden.</p> <p>Silkeltreet har også vært brukt for sine spiselige og medisinske egenskaper i århundrer. Unge blader spises som grønnsak – kokt eller dampet. De beskrives å ha en aromatisk smak. Også blomster kokes for å spises. En historisk kjent kjøkkenplante i sine hjemtrakter.</p> <p><meta charset="utf-8">Plantens bark, blader og blomster &amp; blomsterknopper brukes til å lage te og ekstrakter med anerkjente helsefordeler. Blomstene høstes ved utspring, og barken høstes om våren eller sensommeren for å tørkes til senere bruk.</p> <p>Te laget på blomster sies å ha en delikat, søt smak og lindre stress, spenning og til og med mild depresjon. Det er trolig en av grunnene til at treet også kalles "Lykke-treet". Vennligst vurder selv om dette stemmer for deg.</p> <p>Man kan også lage gelé av nylig utsprungne blomster.</p> <p>Innen tradisjonell asiatisk medisin har det blant annet vært brukt for å roe nerver og som et mildt beroligende middel ved søvnproblemer.</p> <p>Blomster har vist seg å være effektive til å tiltrekke bier og sommerfugler (samt kolibrier i Amerika).<br><meta charset="utf-8"></p> <p>Dette treet har, som andre planter i erteblomstfamilien (Fabaceae), et samarbeid med jordbakterier som binder nitrogen fra luften og fester det til treets røtter. På denne måten tilføres vekststedet rundt med nitrogen som ellers ville vært utilgjengelig for plantene – derfor kaller vi planter som har et slikt samarbeid for <em>jordforbedrere</em>.</p> <p data-mce-fragment="1">Treet brukes også til å lage møbler.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p>Silkeltreet kan dyrkes utendørs på de gunstigere stedene i Norge (omtrent fra Oslo og sørover etter vekstsoner). <meta charset="utf-8">Treet skal likevel være hardført ned til -25<meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">°C, så geografisk plassering er ofte tvetydig og suksess avhenger i stor grad av det faktiske vekststedet.</span><span data-mce-fragment="1">Trives best på varme og solrike steder – et godt sted er i le for vind mot en sørvendt vegg.</span></p> <p>Unge skudd kan være følsomme for kulde og frost. Beskytt gjerne treet om vinteren hvis du dyrker det utendørs, for eksempel med halm rundt foten og vindskjerming i form av fiberduk festet på pinner rundt treet hvis det står utsatt til. Dette bør normalt bare gjøres første vinter etter kjøp av disse 2-årige trærne.</p> <p><meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">Silkeltreet kan ellers</span> dyrkes i potte som overvintres beskyttet.</p> <p><meta charset="utf-8">Silkeltreet er et hurtigvoksende tre med et forholdsvis lavt vannbehov som tåler å stå i direkte sol. Treet foretrekker veldrenert jord og moderat vanning. Nærmere bestemt: vann mye og sjelden, for å oppmuntre til høyere vekst. Ganske tørketålende.</p> <p>Tåler beskjæring. Kan formes til å vokse inntil en husvegg for eksempel. Beskjæring gjøres sent på vinteren eller tidlig vår.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1>Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 5-7 m<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-4</p>

<p><strong>Saskatoon / Bærhagtorn av sorten 'Northline': nåværende høyde 50-60 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Saskatoon, Saskatoonbær, Bærhagtorn, Sen hagtorn, Servicebær<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Amelanchier alnifolia</em><br><strong>Familie:</strong> Rosaceae</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>'Northline' er en kanadisk sort som gir store, saftige bær med søt smak. Bærene brukes til fersk konsum, syltetøy, saft, pai og vin. Bærhagtorn har blitt dyrket av urfolk i Nord-Amerika som mat- og medisinplante.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i veldrenert, næringsrik jord. Herdig og hardfør busk som gir rikelig avling.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–6</p>

<p data-mce-fragment="1"><strong>Torreyanøtt: nåværende høyde: 40-60 cm</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn</strong><span data-mce-fragment="1"><strong>:</strong> Torreyanøtt, Japansk Torreya, Kajanøtt, Kaya-nøtt, Japansk muskatbarlind</span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn</strong><span data-mce-fragment="1"><strong>:</strong> <em>Torreya nucifera</em></span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Familie</strong><span data-mce-fragment="1"><strong>:</strong> Taxaceae</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"></span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Japansk Torreya, eller Torreyanøtt, har sitt opphav i Japan hvor den brukes på samme måte som <em>T. grandis</em> brukes i Kina – nøttene ristes og spises eller presses for sin vitaminrike olje. Man bruker også treverket til spesielle formål – les nedenfor...</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Treet fra den japanske Torreya regnes som det mest verdifulle treverket til framstilling av brett og brikker til spillet <em>Go</em>. Treverket verdsettes på grunn av sin vakre gul-gylne farge, fine og jevne årringer og den særegne lyden fra klikket av en stein (brikke) mot overflaten.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Treet er vernet i Japan på grunn av mangel som følge av tidligere overhogst. Det er bare de virkelig gamle (200-800 år gamle) japanske Torreya-trærne som regnes som egnet til framstilling av de tykke Go-brettene – noe som gjør dem høyt verdsatt. De fineste brettene kan koste over 19 000 USD.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Treverket regnes også som holdbart ved kontakt med vann. Man lager vannbøtter av treverket.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Det er også en tradisjonell medisinplante i Korea hvor nøttene er høyt verdsatt for sine orme- og parasittdrepende egenskaper. Også i moderne tid har treet blitt brukt med hell i vitenskapelige undersøkelser hvor flere plantedeler som blader og nøtter har vist seg å ha hemmende effekt på virusreplikasjon. (Vennligst gjør videre egne undersøkelser ved interesse.)</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Oljen fra pressede nøtter brukes til belysning ved meditasjon innen japansk buddhisme.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Nøttene beskrives å ha en behagelig, søt og lett harpiksaktig, aromatisk smak.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">I tillegg er treet svært vakkert når det har vokst til, det får et klassisk og ærverdig utseende med alderen.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Torreyanøtten blir 15-25 meter høy og kan få en bred stamme på 1,5 meter i diameter.</p> <p data-mce-fragment="1">Trives i de fleste jordtyper, helst litt surere (pH) og fuktigere. Liker ikke å stå på steder utsatt for sterk vind, så et mer skjermet sted anbefales. Trives på steder med høy luftfuktighet, eller i fuktig jord langs en bekkekant eller lignende. La den vokse i halvskygge.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Hardfør ned til -18ºC.</p> <p data-mce-fragment="1">De fleste individer ser ut til å ha både hann- og hunnblomster – noe som trengs for å få frukt. Likevel ser det ut til at hver plante har en betydelig overvekt av enten hann- eller hunnblomster. Så det bør være nok med én plante for nøtteproduksjon, selv om produksjonen trolig ville blitt bedre med to planter.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Flerårig</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Vekststed: halvskygge</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Høyde: 15-25 m</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Vekstområde: ca. 1-3<br></span></p>

<p>1 stk plante Minikiwi 'Weiki': 2 år gammel - nåværende høyde 50-60 cm<strong></strong></p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">Ikke selvbestøvende hunnplante = trenger en hannplante som <meta charset="utf-8"><a href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-weiki-hanplanta-50-60-cm-actinidia-arguta" title="Minikiwi 'Weiki' Hannplante 50-60 cm (Actinidia arguta)" rel="noopener" target="_blank"><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>'Weiki'</strong></span></a> eller en tvekjønnet selvbestøvende sort som <span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><a style="color: #4e991d;" title="Minikiwi 'Issai' Plante 30-60 cm (Actinidia arguta x polygama)" href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-planta-30-60-cm-actinidia-arguta-issai" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-planta-30-60-cm-actinidia-arguta-issai" data-mce-style="color: #4e991d;" target="_blank"><strong>'Issai'</strong></a></span> for å bære frukt. En ren hannplante anbefales for best fruktsetting.<br></p> <p><strong>Vanlig navn: </strong>Minikiwi, Stikkelsbæraktinidia, Hardfør Kiwi<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Actinidia arguta</em><em><br></em><strong>Familie: </strong>Actinidiaceae</p> <p><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Minikiwien er en flerårig klatreplante som har sitt opphav i Japan, Korea og nordlige Kina. Det er en hardfør kiwi-variant som tåler å vokse og gi god frukt ute i vårt klima. Fruktene blir små og hårløse, og spises med skallet på, i motsetning til de hårete kiwifruktene vi er vant til å kjøpe i butikk.</p> <p>Sorten 'Weiki' er en tysk sort som, lik 'Jumbo', er kjent for sine store frukter. Fruktene er søte og smakfulle og minner om vanlig kiwi i smaken. Sorten er svært hardfør i vårt nordiske klima og har en kompakt vekstform som gjør den egnet til å dekke et område - for eksempel en vegg eller espalier.</p> <p>'Weiki' får kirsebærrøde frukter med fast fruktkjøtt som har god holdbarhet etter høsting.</p> <p>Fruktene modnes i september-oktober.</p> <p class="p1"><span class="s1">Fruktene er en rik kilde til C-vitamin (opptil 5 ganger mer enn for eksempel solbær) og kan spises direkte fra planten uten å skrelles. Fruktene kan også brukes til å lage syltetøy.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">I Korea brukes unge blader i en grønnsaksrett som kalles namul.</span></p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwi 'Weiki' er en hardfør sort som tåler temperaturer ned til -25<span class="s2">℃</span>. Den har en slyngende vekstform og <meta charset="utf-8">kan bli opptil 3-4 meter høy. Noe slags klatrestøtte er nødvendig, for eksempel et espalier, vegg eller pergola.<span class="Apple-converted-space"> Hvis du vil dyrke i en matskog fungerer det utmerket å la minikiwien vokse mot en trestamme - prøv å sørge for at det er rimelig godt lys ned mot planten.</span></p> <p class="p1"><span class="Apple-converted-space">I juni blomstrer 'Weiki' med små, velduftende hvite blomster som deretter går over til smakfulle, glatte små frukter. <meta charset="utf-8">De sommergrønne bladene får på høsten en vakker gul høstfarge.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwien trives best i solrikt, varmt og beskyttet leie. Optimal vekstplass er i drivhus, mot en vegg eller et espalier. Den klarer seg likevel godt også utenfor drivhus og i mer skyggefulle miljøer - men for best fruktproduksjon bør planten i det minste få god tilgang på lys og være beskyttet mot vind.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Plant minikiwien i næringsrik, veldrenert og fuktighetsbevarende jord. Om du vil gjødsle bør det gjøres med for eksempel blåbærgjødsel, da minikiwien trives best i svakt sur jord. Naturgjødsel og kompost fungerer også godt.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Denne 'Weiki' er en hunnplante og må plantes sammen med en hannplante (innen samme slekt: <em>Actinidia spp.</em>) for å bære frukt. Det kan ta et par år før planten begynner å gi frukt. En etablert plante kan produsere store mengder </span><span class="s1">frukt per år, cirka 25 kg per plante og i noen tilfeller mer.</span></p> <p class="p1"><meta charset="utf-8">Det er fordelaktig å dyrke mot espalier for å få god luftgjennomstrømning og mer sollys til fruktene.</p> <p class="p1">Beskjæring:</p> <ul> <li>Første planteår er det lurt å la planten begynne å forme seg med 1-3 hovedstammer. Topp dine hovedstammer ved sesongslutt for å få kraftigere vekst neste år.</li> <li>Andre året topper du hovedskuddene som går ut fra hovedstammene igjen. Sidegrenene, eller langskuddene, begynner da å utvikle seg. Man bør holde seg til maks 4 langskudd per hovedstamme.</li> <li>Tredje året bør også langskuddene kortes ned til 1-1,5 meter. På dette tidspunktet begynner det ofte å dannes blomster rundt de første centimeterne av sidegrenene som deretter går over til fine frukter.</li> <li>De påfølgende årene velger du år for år ut de beste sidegrenene/langskuddene på planten din. Klipp bort øvrige nye greiner. På denne måten har du dannet et stjerneformet greinfest, en krage, som bærer resten av planten med frukter.</li> <li>Ikke la for mange sidegrener bli sittende igjen da det gir en tett plante med færre frukter. Ved å toppe nye urteaktige greiner om sommeren slipper du inn mer sollys og luft til fruktene, noe som fremmer deres vekst.</li> <li>Eventuell beskjæring av vedaktige plantedeler gjøres på senhøst/tidlig vinter for å unngå blødning.</li> </ul> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Årighet: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 3-4 m<br>Vekstsone: 1-5</p>