Klatreplanter - Planter

<p><strong>Fjærilsranke av den selvbestøvende sorten 'Sadova nr. 1': nåværende høyde 40-80 cm</strong></p> <p><strong>Vanlig navn: </strong><span>Fjærilsranke, Schisandrabær, Sitronranke, Magnoliabær, Wu Wei Zi</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Schisandra chinensis<br></em><strong>Familie:</strong> Schisandraceae</p> <p><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p><span>'Sadova nr. 1' er en selvbestøvende sort - kun én plante trengs for fruktsetting.</span></p> <p><span>Schisandrabærene - 'De fem smakers bær', med sitt opphav i områdene rundt nordøstlige Kina, Korea, østlige deler av Russland og nordlige Japan,</span><span> </span><span>har vært brukt i tradisjonell kinesisk medisin i over 2000 år. I nyere tid har bæret også fått oppmerksomhet i vesten. Navnet kommer av oppfatningen om at bærene inneholder alle følgende smaker: <em>sødme</em>, <em>syrlighet</em>, <em>salt</em>, <em>bitterness</em> og <em>krydder</em>. </span><span>Smaken beskrives som god, om enn spesiell. </span></p> <p><span>De orangerøde bærene vokser i drueaktige klaser og blir ofte soltørket etter innhøsting.</span></p> <p><span></span><span>Schisandrabærene har, likt gojibær, et svært høyt næringsinnhold i forhold til vekten. Bæret inneholder antioksidanten glutation som blant annet fremmer kroppens restitusjon etter fysisk anstrengelse. Glutation er også nødvendig for at andre antioksidanter i kroppen skal fungere. Schisandrabæret omtales ofte som et "superbær", likt gojibær med flere. </span></p> <p><span>Schisandrabæret regnes til adaptogener, og har dermed evnen til å hjelpe kroppen å tilpasse seg under ulike påkjenninger som for eksempel varme, kulde, fysisk anstrengelse og mental stress. Studier har også vist at inntak av bærene har ført til forbedret finmotorikk samt økt konsentrasjon, utholdenhet og bedre fungerende reflekser. Av disse grunner er Schisandrabær et populært tilskudd blant idrettsutøvere, bruken er særlig utbredt i Russland og Asia. </span></p> <p><span>Schisandrabærene skal også ha en positiv virkning på synet. <meta charset="utf-8">De anses også å kunne styrke motstandskraften mot virusinfeksjoner som forkjølelse og influensa.</span></p> <p><span>Som med de fleste "superbær" virker fordelene nesten 'uendelige' - likevel finnes det studier som støtter disse påstandene, mens noen få andre studier ikke har oppnådd samme resultater. Det bør være opp til hver enkelt å prøve, for å virkelig kunne avgjøre hvordan det påvirker eller ikke påvirker. Det finnes mye å lese om disse påståtte fordelene for den interesserte.</span></p> <p><span><meta charset="utf-8">I øst brukes bærene både som medisin, i vinproduksjon og til safter og teer.</span></p> <p><span>Man kan bruke Schisandrabær på lignende måte som tørkede tranebær: for eksempel som topping på overnattingsgrøt, i grøt, i råkuler, lage juice, smoothies med mer.</span></p> <p>Har sett spredte bruksområder for Schisandrabær: som ingrediens i kombuchabrygging og i punch, Schisandrasirup og kaker bakt med Schisandrapulver. <meta charset="utf-8">Gelé kokt på bærene skal være en interessant delikatesse. </p> <p>Schisandrabærene er svært egnet (og stadig mer kjent) å ta med på turer da bærene både er næringstette, energirike og har en prestasjonsfremmende evne. </p> <p><meta charset="utf-8"><span>Behagelig duftende kremhvite</span> blomster tidlig på sommeren. <meta charset="utf-8">De <meta charset="utf-8">glødende orangerøde bærene foran det gulnende bladverket gir et vakkert inntrykk <meta charset="utf-8">i hagen om høsten. Bærene henger til og med igjen etter at ranken har mistet bladene.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>En klatreplante som passer godt å dyrke mot espalier, pergola eller for eksempel en trestamme i skogshager.</p> <p>Tåler skygge - klarer å vokse <meta charset="utf-8">mot nordvegg og fortsatt produsere godt med bær. For optimal vekst er muligens et sted i halvskygge best.</p> <p>Tåler ikke overdreven varme, for mye direkte sollys eller tørke. </p> <p>Bruk en veldrenert, fuktighetsbevarende jord.</p> <p>Bærene modnes i september.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: halvskygge / skygge<br>Høyde: opptil 8 meter<br>Vekstsone: 1-4</p>

<p><strong>Minikiwi av den selvbestøvende sorten 'Issai': nåværende høyde 60-80 cm</strong></p> <p><strong>Vanlig navn: </strong>Minikiwi, Stikkelsbæraktinidia, Herdig Kiwi<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Actinidia arguta x <span>polygama</span></em><em><br></em><strong>Familie: </strong>Actinidiaceae</p> <p><strong><span>Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></p> <p>Minikiwi er en flerårig klatreplante som har sitt opphav i Japan, Korea og nordlige Kina. Det er en hardfør Kiwi-variant som tåler å vokse og gi god frukt ute i vårt klima. Fruktene blir små og hårløse, og spises med skallet på, i motsetning til de hårete kiwifruktene vi er vant til å kjøpe i butikk.</p> <p>Sorten 'Issai' er en japansk hybrid mellom en Minikiwi fra Russland/Kina (Actinidia arguta) og Klatreaktinidia (Actinidia polygama). Kombinasjonen ga en smakfull, svært hardfør og kraftig Kiwi-sort som passer utmerket til dyrking i vårt nordiske klima.</p> <p>'Issai' er selvbestøvende og får små grønne, glatte frukter som blir cirka 3 cm i diameter.</p> <p>Fruktene modnes i september og har et grønt fruktkjøtt med en frisk og søtsyrlig smak, som ligner den "vanlige" Kiwi.</p> <p class="p1"><span class="s1">Fruktene er en rik kilde til C-vitamin (opptil 5 ganger mer enn for eksempel solbær) og kan spises direkte fra planten uten å skrelles. Fruktene kan også brukes til å lage syltetøy.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">I Korea brukes unge blader i en grønnsaksrett som kalles namul.</span></p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwi 'Issai' er en hardfør sort som tåler temperaturer ned til -30<span class="s2">℃</span>. Den har en slyngende vekstform og <meta charset="utf-8">kan bli opptil 3-4 meter høy. En form for klatrestøtte er nødvendig, for eksempel et espalier, vegg eller en pergola.<span class="Apple-converted-space"> <meta charset="utf-8"> <span>Hvis du vil dyrke i en matskog fungerer det utmerket å la Minikiwien vokse mot en trestamme - <meta charset="utf-8">bare prøv å sørge for at det er rimelig godt lys ned mot planten.</span></span></p> <p class="p1"><span class="Apple-converted-space">I juni blomstrer 'Issai' med små, velduftende hvite blomster som deretter går over til smakfulle, glatte små frukter. <meta charset="utf-8">De sommergrønne bladene får på høsten en vakker gul høstfarge.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwien trives best i solrikt, varmt og beskyttet sted. Optimal vekstplass er i drivhus, mot en vegg eller et espalier. Den klarer seg likevel også godt utenfor drivhus og i mer skyggefulle miljøer – men for best fruktproduksjon bør planten i det minste få god tilgang på lys og være beskyttet mot vind.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Plant Minikiwien i en næringsrik, veldrenert og fuktighetsbevarende jord. Hvis du vil gjødsle, bør det gjøres med for eksempel blåbærgjødsel, da Minikiwien trives best i svakt sur jord. Naturgjødsel og kompost fungerer også godt.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Selv om 'Issai' er selvbestøvende, er det fordelaktig å plante den sammen med en hannplante (innen samme slekt: <em>Actinidia spp.</em>) for å fremme fruktproduksjonen. Det kan ta et par år før planten begynner å gi frukt. En etablert plante kan produsere store mengder </span><span class="s1">frukt per år, cirka 25 kg per plante og i noen tilfeller mer.</span></p> <p class="p1"><meta charset="utf-8">Det er fordelaktig å dyrke mot espalier for å få god luftgjennomstrømning og mer sollys til fruktene.</p> <p class="p1">Beskjæring ved espaliering:</p> <ul> <li>Første planteår er det lurt å la planten begynne å ta form i 1-3 hovedstammer. Topp din/dine hovedstammer ved slutten av sesongen for å la dem bli kraftigere neste år.</li> <li>Andre året topper du hovedskuddene som går ut fra hovedstammene igjen. Sidegrenene, eller langskuddene, begynner da å utvikle seg. Man bør holde seg til maks 4 langskudd per hovedstamme.</li> <li>Tredje året bør også langskuddene kortes ned til 1-1,5 meter. På dette tidspunktet begynner det ofte å dannes blomster rundt de første centimeterne av sidegrenene som deretter går over til fine frukter.</li> <li>De påfølgende årene velger du år for år ut de beste sidegrenene/langskuddene på planten din. Klipp bort øvrige nye grener. På denne måten har du dannet et stjerneformet grenfeste, en krage, som bærer opp resten av planten med frukter.</li> <li>Ikke la for mange sidegrener bli sittende igjen da det gir en tett plante med færre frukter. Ved å toppe nye urteaktige grener om sommeren slipper du inn mer sollys og luft til fruktene, noe som fremmer deres vekst.</li> <li>Eventuell beskjæring av vedaktige plantedeler gjøres på senhøst/tidlig vinter for å unngå blødning.</li> </ul> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Årgang: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 3-4 m<br>Vekstsone: 1-5</p>

<p data-mce-fragment="1">Jiaogulan: nåværende høyde 20-40 cm<br></p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Vanlige navn:</strong><span> Jiaogulan, Gynnostemma, <meta charset="utf-8">Søt te-vin, Sørlig ginseng, Mirakelplante, Amachazuru</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Gynostemma pentaphyllum</span><br></em><strong>Familie:</strong> Cucurbitaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Jiaogulan, også kalt "udødelighetens urt", er en av de mindre kjente tradisjonelle kinesiske urtene. I århundrer ble den nesten utelukkende brukt av folket i en fjellregion i det sørlige Kina hvor urten vokser vilt. </p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Tradisjonell kinesisk medisin (TCM) slik vi kjenner den i dag har sitt utspring i midtre deler av landet, <meta charset="utf-8">langt fra denne regionen. Av denne grunn inngår ikke Jiaogulan i TCMs standardiserte oversikt over legemidler og brukes derfor ikke i like stor grad som andre kinesiske medisinurter. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">På 1970-tallet gjennomførte Kina en grundig folketelling. Man oppdaget da at innbyggerne i bestemte områder, hovedsakelig Guizhou-provinsen, levde lenger enn gjennomsnittet – ofte mer enn 100 år. Det viste seg at de eldste innbyggerne regelmessig hadde drukket Jiaogulan-te gjennom livet. Delvis stammer kallenavnet "udødelighetens urt" fra denne hendelsen, men også fra flere vitenskapelige studier som er gjort om den mystiske urten.</p> <p data-mce-fragment="1">Moderne anerkjennelse for Jiaogulan utenfor Kina har sitt utspring i forskning på sukkererstatninger. Da man undersøkte det søtende stoffet i Jiaogulan, fant man saponiner som er identiske med saponinene som finnes i <span style="color: #4e991d;"><a href="https://tradgardsdags.nu/products/koreansk-ginseng-panax-ginseng" title="Koreansk Ginseng (Panax ginseng)" style="color: #4e991d;" target="_blank"><strong>Koreansk ginseng (<em>Panax ginseng</em>)</strong></a></span>. Videre forskning oppdaget flere andre saponiner som var sammenlignbare eller identiske med de som finnes i P. ginseng. Saponinene i P. ginseng kalles ginsenosider, mens de som finnes i Jiaogulan kalles gypenosider. Sammenlignet med koreansk ginseng har Jiaogulan fordelen at den er betydelig mye lettere å dyrke og kan høstes mye tidligere.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">I dag er Jiaogulan mye brukt i Kina og konsumeres i stor grad av de som er interessert i dens anerkjente foryngende egenskaper. </p> <p data-mce-fragment="1">Bladene smaker søtt og brukes til å lage te. Kan også tilberedes – for eksempel i wok.</p> <p data-mce-fragment="1">Urten brukes i dag ved behandling av diabetes og en rekke andre lidelser. Det finnes mye å lese om denne urten for den interesserte.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Jiaogulan har i naturen et vidt utbredelsesområde: det strekker seg hele veien fra Kina til Korea og Japan, ned til Sørøst-Asia og til og med til Ny-Guinea. Det er en plante som trives i mange ulike klima. Det er en klatrende plante som kan bli opptil 8 meter høy. Du kan enten dyrke den mot noe den kan slynges rundt, eller la den krype fram i lavtvoksende buskas langs bakken.</p> <p data-mce-fragment="1">Jiaogulan skal kunne vokse i de fleste av Sveriges sone 1-2, omtrent tåler den temperaturer ned til -10°C. Den vil gjerne vokse i en moldrik, veldrenert men fuktbevarende jord (typisk humuskarakter) – plantejord fungerer godt. Plasser solrikt.</p> <p data-mce-fragment="1">Plant i potte og overvintre i veksthus det første året for å gi planten noe mildere forhold. Du kan også overvintre den i bod, kjeller osv. hvis det er nok lys. Klarer planten første året med beskyttet overvinting, kan man prøve å plante den ut i bakken neste vår for å gi den et forsøk på å overvintre uten beskyttelse den kommende vinteren. Man kan alltid sette opp vindskjerming av fiberduk og pinner rundt planten samt dekke basen med halm for å skape mildere forhold ved dyrking direkte på friland.</p> <p data-mce-fragment="1">Alternativt kan du flytte planten innendørs om vinteren og sette den ut om sommeren. Har planten vokst seg godt etter sommeren, så topp den og lag te på bladene for å tilpasse den til sitt nye vekststed innendørs. Med denne metoden er det mulig å dyrke Jiaogulan i hele Norge.</p> <p data-mce-fragment="1">Passer godt som bunndekke i tillatende klima.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: opptil 8 meter<br>Vekstsone: 1-2</p>

<p><strong>Fembladet Akebia i ulike størrelser</strong></p> <p><strong>Høyde:</strong></p> <ul> <li><strong>100-120 cm</strong></li> <li><strong>180-200 cm [KUN FOR HENTING]</strong></li> </ul> <p><span data-mce-fragment="1">Alle plantene er i blomstrende alder</span></p> <p><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><a href="https://tradgardsdags.nu/products/akebia-quinata-alba-c2" title="Fembladet Akebia 'Alba' 100-120 cm (Akebia quinata) | Trädgårdsdags" style="color: rgb(78, 153, 29);"><em><strong>For den hvitblomstrede sorten, se her.</strong></em></a></span></p> <p><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn</strong><span data-mce-fragment="1">: Fembladet Akebia, Sjokoladevin</span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn</strong><span data-mce-fragment="1">: <em>Akebia quinata</em></span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Familie</strong><span data-mce-fragment="1">: Lardizabalaceae</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"></span></p> <p><span data-mce-fragment="1">Den fembladete Akebia stammer fra Japan, Kina og Korea hvor den ofte finnes <meta charset="utf-8">voksende naturlig <meta charset="utf-8">i fjellsider og på <meta charset="utf-8">koller mot hekker, trestammer, langs skogkanter og vassdrag.</span></p> <p><span data-mce-fragment="1">Høydepunktet med denne akebiaen er dens avlange spiselige, lilla frukter som dannes inne i belger som åpner seg av seg selv når frukten er moden. Frøene er omgitt av et saftig fruktkjøtt som er søtt på smak – det sies å minne om kjøttet i dragefrukten. I Japan spises den hovedsakelig som en sesongbasert delikatesse. Frukten spises noen ganger sammen med sitron for å forsterke smaken.</span></p> <p><span data-mce-fragment="1">Skallet på belgen brukes i matlaging hvor det blant annet fylles med kjøttdeig for så å friteres.</span></p> <p><span data-mce-fragment="1">Frøene er bitre og bør ikke tygges på, men kan svelges hele eller spyttes ut for å unngå den bitre smaken.</span></p> <p><span data-mce-fragment="1">Fruktene kan lages til syltetøy, gelé, saft eller smoothies, og til og med iskrem kan lages av fruktkjøttet.</span></p> <p><span data-mce-fragment="1">Unge skudd kan tilsettes i salater. Blad kan tørkes og brukes til te.</span></p> <p><span data-mce-fragment="1">Brukes ofte som en dekkvekst: både langs vegger, gjerder, marker og andre mindre pene områder.</span></p> <p><span data-mce-fragment="1">Akebiaen brukes også ofte som en markbinder i skråninger for å forebygge jorderosjon.</span></p> <p><span>Den fembladete Akebiaen gir hagen et østlig preg.</span></p> <p><span><meta charset="utf-8">Blomstene sies å dufte alt fra vanilje til honning og sjokolade. Blomstene er visuelt tydelig delt i hann- og hunnblomster.</span></p> <p>Det har blitt gjort <a title="Bioconverted Fruit Extract of Akebia Quinata Exhibits Anti-Obesity Effects in High-Fat Diet-Induced Obese Rats" href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC9656223/" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>studier</strong></span></a> som viser at inntak av <em>Akebia quinata</em> reduserer fettansamling i kroppen samt senker kolesterolnivået i blodet, og på den måten kan være effektiv for å bekjempe fedme. Dette er et relativt nytt funn (2022) og teorier om at denne frukten kan bli mer kjent i nær fremtid er uttalt.</p> <p>Samme undersøkelse har også vist at <em>A. quinata</em> virker rensende for både lever, nyrer og hjerte- og karsystemet. Regelmessig inntak kunne føre til bedre helse. <em>A. quinata</em> er vanndrivende.</p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">Ved inntak av planten skal den også være hemmende mot bakterie- og soppinfeksjoner. Røttene virker febernedsettende.</p> <p><span>Innen tradisjonell kinesisk medisin brukes akebiaen for å behandle urinveisinfeksjoner, utilstrekkelig melkeproduksjon og revmatoid artritt.</span></p> <p><span>Rankene brukes også til å flette kurver.</span></p> <p><span>Fra frøene utvinnes en olje som brukes ved tradisjonell kinesisk såpeproduksjon.</span></p> <p><strong data-mce-fragment="1">Dyrking</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"></span></p> <p><span data-mce-fragment="1">Vokser helst på solrik plass, selv om den tåler skyggefulle steder. Foretrekker noe sandholdig jord med god drenering og god fuktighetsevne. En humusrik, lett sandholdig jord er best – for eksempel plantejord blandet med sand. Tåler å vokse i jord med både høyere og lavere pH-verdi.</span></p> <p><span data-mce-fragment="1">Setter pris på jevnlig vanning. Den er likevel relativt tørketålende. Også svært kuldetolerant – tåler lave temperaturer mellom -20ºC og <meta charset="utf-8">-30ºC.</span></p> <p><span data-mce-fragment="1">Generelt hurtigvoksende. Kan beskjæres tidlig vår ved behov.</span></p> <p><span data-mce-fragment="1">Akebiaer er ikke selvbestøvende, noe som betyr at alle planter i slekten trenger en annen plante som er genetisk ulik for å bli bestøvet og produsere frukt – det trenger ikke være en annen art eller sort, bare en annen plante.</span></p> <p><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Vekststed: sol / halvskygge</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Høyde: opptil 4 m</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-3<br></span></p>

<p><strong>Minikiwi 'Ken's Red': nåværende høyde 60-80 cm</strong></p> <p><meta charset="utf-8">Ikke selvbestøvende hunnplante = trenger en hannplante som <meta charset="utf-8"><a rel="noopener" title="Minikiwi 'Weiki' Hannplante 50-60 cm (Actinidia arguta)" href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-weiki-hanplanta-50-60-cm-actinidia-arguta" target="_blank"><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>'Weiki'</strong></span></a> eller en tokjønnet selvbestøvende sort som <span style="color: #4e991d;"><a href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-planta-30-60-cm-actinidia-arguta-issai" title="Minikiwi 'Issai' Plante 30-60 cm (Actinidia arguta x polygama)" style="color: #4e991d;" target="_blank"><strong>'Issai'</strong></a></span> for å bære frukt. En ren hannplante anbefales for best fruktsetting.</p> <p><strong>Vanlig navn: </strong>Minikiwi, Stikkelsbæraktinidia, Hardfør Kiwi<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Actinidia arguta x melanandra</em><em><br></em><strong>Familie: </strong>Actinidiaceae</p> <p><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Minikiwi er en flerårig klatreplante som har sitt opphav i Japan, Korea og nordlige Kina. Det er en hardfør kiwi-variant som tåler å vokse og gi god frukt ute i vårt klima. Fruktene blir små og hårløse, og spises med skallet på, i motsetning til de hårete kiwifruktene vi er vant til å kjøpe i butikk.</p> <p>Sorten 'Ken's Red' er en nyzealandsk kryssning mellom Actinidia arguta og Actinidia melanandra. Ken's Red er muligens den minikiwien som har størst frukter – fruktene er søte og smakfulle og minner om vanlig kiwi i smaken. Sorten er svært hardfør i vårt nordiske klima og har en kompakt vekstform som gjør den egnet til å dekke et område – for eksempel en vegg eller espalier.</p> <p>'Ken's Red' får vinrøde frukter med fast fruktkjøtt som har god holdbarhet etter høsting.</p> <p>Fruktene modnes i september-oktober.</p> <p class="p1"><span class="s1">Fruktene er en rik kilde til C-vitamin (opptil 5 ganger mer enn for eksempel solbær) og kan spises direkte fra planten uten å skrelles. Fruktene kan også brukes til å lage syltetøy.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">I Korea brukes unge blader i en grønnsaksrett som kalles namul.</span></p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwi 'Ken's Red' er en hardfør sort som tåler temperaturer ned til -25<span class="s2">℃</span>. Den har en slyngende vekstform og <meta charset="utf-8">kan bli opptil 3-4 meter høy. En form for klatrestøtte er nødvendig, for eksempel et espalier, vegg eller pergola.<span class="Apple-converted-space"> Hvis du vil dyrke i en matskog fungerer det utmerket å la minikiwien vokse mot en trestamme – prøv bare å sørge for at det er rimelig godt lys ned mot planten.</span></p> <p class="p1"><span class="Apple-converted-space">I juni blomstrer 'Ken's Red' med små, velduftende hvite blomster som deretter går over til smakfulle, glatte små frukter. <meta charset="utf-8">De sommergrønne bladene får på høsten en vakker gul høstfarge.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwien trives best i solrikt, varmt og beskyttet sted. Optimal vekstplass er i drivhus, mot en vegg eller et espalier. Den klarer seg likevel godt også utenfor drivhus og i mer skyggefulle miljøer – men for best fruktproduksjon bør planten i det minste ha god tilgang på lys og være beskyttet mot vind.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Plant minikiwien i næringsrik, veldrenert og fuktighetsbevarende jord. Hvis du vil gjødsle, bør det gjøres med for eksempel blåbærgjødsel, da minikiwien trives best i svakt sur jord. Naturgjødsel og kompost fungerer også godt.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">'Ken's Red' må plantes sammen med en hannplante (innen samme slekt: <em>Actinidia spp.</em>) for å bære frukt. Det kan ta et par år før planten begynner å produsere frukt. En etablert plante kan produsere store mengder </span><span class="s1">frukt per år, cirka 25 kg per plante og i noen tilfeller mer.</span></p> <p class="p1"><meta charset="utf-8">Det er fordelaktig å dyrke mot espalier for å få god luftgjennomstrømning og mer sollys til fruktene.</p> <p class="p1">Beskjæring:</p> <ul> <li>Første planteår er det lurt å la planten begynne å forme seg med 1-3 hovedstammer. Topp din/dine hovedstammer ved slutten av sesongen for å la dem bli kraftigere neste år.</li> <li>Andre året topper du hovedskuddene som går ut fra hovedstammene igjen. Sidegrenene, eller langskuddene, begynner da å utvikle seg. Man bør holde seg til maks 4 langskudd per hovedstamme.</li> <li>Tredje året bør også langskuddene kortes ned til 1-1,5 meter. På dette tidspunktet begynner det ofte å dannes blomster rundt de første centimeterne av sidegrenene som deretter går over til fine frukter.</li> <li>De påfølgende årene velger du år for år ut de beste sidegrenene/langskuddene på planten. Klipp bort øvrige nye greiner. På denne måten har du dannet et stjerneformet greinfest, en krage, som bærer resten av planten med frukter.</li> <li>Ikke la for mange sidegrener bli igjen da det gir en tett plante med færre frukter. Ved å toppe nye urteaktige greiner om sommeren slipper du inn mer sollys og luft til fruktene, noe som fremmer deres vekst.</li> <li>Eventuell beskjæring av vedaktige plantedeler gjøres på senhøst/tidlig vinter for å unngå blødning.</li> </ul> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Årighet: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 3-4 m<br>Vekstsone: 1-5</p>

<p><strong>Hanplante Minikiwi 'Weiki': nåværende høyde 60-80 cm</strong></p> <p><meta charset="utf-8">Dette er en hanplante som brukes til å pollinere de ulike hunnsortene minikiwi vi har i butikk. <meta charset="utf-8"><span style="color: #4e991d;"><a style="color: #4e991d;" title="Minikiwi 'Issai' Plante 30-60 cm (Actinidia arguta x polygama)" href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-planta-30-60-cm-actinidia-arguta-issai" target="_blank"><strong>'Issai'</strong></a></span> som er hermafroditt kan også brukes som pollinator, men for best fruktsetting anbefales en ren hanplante.</p> <p>Sorten 'Weiki' regnes som en av de vakrest voksende hanplantene og er også effektivt pollinerende.</p> <p>Anbefales 1 hanplante per 6-8 hunnplanter.</p> <p><strong>Vanlig navn: </strong>Minikiwi, Stikkelsbæraktinidia, Hardfør Kiwi<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Actinidia arguta</em><em><br></em><strong>Familie: </strong>Actinidiaceae</p> <p><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Minikiwi er en flerårig klatreplante som har sitt opphav i Japan, Korea og Nord-Kina. Det er en hardfør kiwi-variant som tåler å vokse og gi god frukt ute i vårt klima. Fruktene blir små og hårløse, og spises med skallet på, i motsetning til de hårete kiwifruktene vi er vant til å kjøpe i butikk.</p> <p>Hunnvarianten av sorten 'Weiki' er en tysk sort som, likt 'Jumbo', er kjent for sine store frukter. Fruktene er søte og smakfulle og minner om vanlig kiwi i smaken. Sorten er svært hardfør i vårt nordiske klima og har en kompakt vekstform som gjør den egnet til å dekke et område – for eksempel en vegg eller espalier.</p> <p>Hunnplanten 'Weiki' får kirsebærrøde frukter med fast fruktkjøtt som har god holdbarhet etter høsting.</p> <p>Fruktene modnes i september-oktober.</p> <p class="p1"><span class="s1">Fruktene er en rik kilde til C-vitamin (opptil 5 ganger mer enn for eksempel solbær) og kan spises direkte fra planten uten å skrelles. Fruktene kan også brukes til å lage syltetøy.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">I Korea brukes unge blader i en grønnsaksrett som kalles namul.</span></p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwi 'Weiki' er en hardfør sort som tåler temperaturer ned til -25<span class="s2">℃</span>. Den har en slyngende vekstform og <meta charset="utf-8">kan bli opptil 3-4 meter høy. En form for klatrestøtte er nødvendig, for eksempel et espalier, vegg eller pergola.<span class="Apple-converted-space"> Hvis du vil dyrke i en matskog fungerer det utmerket å la minikiwien vokse mot en trestamme – prøv å sørge for at det er rimelig godt lys ned mot planten.</span></p> <p class="p1"><span class="Apple-converted-space">I juni blomstrer 'Weiki' med små, velduftende hvite blomster som hos hunnplantene senere blir til smakfulle, glatte små frukter. <meta charset="utf-8">De sommergrønne bladene får om høsten en vakker gul høstfarge.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwien trives best i solrikt, varmt og beskyttet leie. Optimal vekstplass er i drivhus, mot en vegg eller et espalier. Den klarer seg også godt utenfor drivhus og i mer skyggefulle miljøer – men for best fruktproduksjon bør planten i det minste få god tilgang på lys og være beskyttet mot vind.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Plant minikiwien i næringsrik, veldrenert og fuktighetsbevarende jord. Hvis du vil gjødsle, bør det gjøres med for eksempel blåbærgjødsel, da minikiwien trives best i svakt sur jord. Naturgjødsel og kompost fungerer også godt.</span></p> <p class="p1"><meta charset="utf-8">Det er fordelaktig å dyrke mot espalier for å få god luftgjennomstrømning og mer sollys til fruktene.</p> <p class="p1">Beskjæring:</p> <ul> <li>Første planteår er det lurt å la planten begynne å forme seg med 1-3 hovedstammer. Topp dine hovedstammer mot slutten av sesongen for å få kraftigere vekst neste år.</li> <li>Andre året topper du hovedskuddene som går ut fra hovedstammene igjen. Sidegrenene, eller langskuddene, begynner da å utvikle seg. Man bør holde seg til maks 4 langskudd per hovedstamme.</li> <li>Tredje året bør også langskuddene kortes ned til 1-1,5 meter. På dette tidspunktet begynner det ofte å dannes blomster rundt de første centimeterne av sidegrenene som senere blir til fine frukter.</li> <li>De påfølgende årene velger du år for år ut de beste sidegrenene/langskuddene på planten. Klipp bort øvrige nye grener. På denne måten har du dannet et stjerneformet grenfeste, en krage, som bærer resten av planten med frukter.</li> <li>Ikke la for mange sidegrener bli sittende, da det gir en tett plante med færre frukter. Ved å toppe nye urteaktige grener om sommeren slipper du inn mer sollys og luft til fruktene, noe som fremmer deres vekst.</li> <li>Eventuell beskjæring av vedaktige deler gjøres på senhøst/tidlig vinter for å unngå blødning.</li> </ul> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Årighet: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 3-4 m<br>Vekstsone: 1-5</p>

<p><strong>Spiselig pasjonsfrukt av sorten 'Eia Popeia®': nåværende høyde 80–100 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Spiselig pasjonsfrukt, pasjonsblomst<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Passiflora incarnata</em><br><strong>Familie:</strong> Passifloraceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>'Eia Popeia®' er den første sorten i Cooltropics®-serien – en ny generasjon pasjonsfrukt som forener eksotisk frukt og blomstring med uvanlig vinterherdighet. Sorten blomstrer rikelig med vakre blåfiolette blomster fra juni til september. Fra blomstene utvikles eggstore, ovale frukter som modnes fram til høsten og får en gul farge når de er klare til høsting. Fruktkjøttet har en søt-syrlig smak med klassisk pasjonsfruktkarakter og kan spises ferskt eller brukes i desserter, smoothies, juice, saft og syltetøy. Også blomstene er spiselige og dekorative.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Plant på solrikt, varmt og vindbeskyttet sted i næringsrik, veldrenert jord. 'Eia Popeia®' er hardfør ned til cirka –15 °C (USDA-sone 6) og tåler noen ganger noe lavere temperaturer hvis den er godt etablert. Om vinteren visner de overjordiske delene, og planten skyter nye, kraftige skudd fra rotstokken i slutten av mai. Den trenger støtte eller espalier å klatre på og kan raskt bli et stort og frodig innslag i hagen. Lett vinterdekking, for eksempel med ris eller løv, anbefales for best overvintring. Beskjær de visne skuddene om høsten til ca. 10 cm.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flere år:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 3–5 meter i løpet av en sesong<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–3 (beskyttet sted, hardfør til ca. –15 °C)<br><strong>Bruk:</strong> Ferske frukter, dessert, juice, saft, syltetøy, spiselige blomster</p>

<p><strong>Spiselig pasjonsfrukt av sorten 'Snowstar®': nåværende høyde 80–100 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Spiselig pasjonsfrukt, pasjonsblomst<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Passiflora incarnata</em><br><strong>Familie:</strong> Passifloraceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>'Snowstar®' tilhører den unike Cooltropics®-serien – utviklet for å forene eksotisk frukt og blomstring med uvanlig vinterherdighet. Sorten danner vakre, helhvite blomster fra juni og gir aromatiske pasjonsfrukter fra sensommer til høst. Fruktene kan spises ferske, brukes i desserter, smoothies, saft og syltetøy, og har en frisk, tropisk smak. Blomstene er også spiselige og kan brukes som pynt.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>I motsetning til vanlige pasjonsfrukter (<em>Passiflora edulis</em>) er 'Snowstar®' uvanlig kuldetolerant. Den tilhører arten <em>Passiflora incarnata</em> og er hardfør ned til cirka –15 °C (USDA-sone 6). Om høsten visner de overjordiske delene, og planten overvintres i jorden som en flerårig plante eller humleplante for å skyte nye skudd om våren. Sorten skyter sent på sesongen, ofte først i slutten av mai eller begynnelsen av juni, noe som beskytter mot sene frostskader. Plantes solrikt og varmt i næringsrik, veldrenert jord. Krever jevn fuktighet om sommeren. 'Snowstar®' vokser raskt og kan danne en tett, eksotisk skjerm eller klatrevegg om sommeren. For best fruktsetting anbefales samplanting med en annen sort for krysspollinering.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 3–5 meter i løpet av en sesong<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–3 (i beskyttet leie, hardfør til ca. –15 °C)<br><strong>Bruk:</strong> Ferske frukter, desserter, juice, saft, syltetøy, spiselige blomster</p>

<p><strong>Minikiwi 'Jumbo': nåværende høyde 60-80 cm</strong></p> <p>Ikke selvbestøvende hunnplante = trenger en hannplante som <meta charset="utf-8"><a rel="noopener" title="Minikiwi 'Weiki' Hannplante 50-60 cm (Actinidia arguta)" href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-weiki-hanplanta-50-60-cm-actinidia-arguta" target="_blank"><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>'Weiki'</strong></span></a> eller en tokjønnet selvbestøvende sort som <span style="color: #4e991d;"><a href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-planta-30-60-cm-actinidia-arguta-issai" title="Minikiwi 'Issai' Plante 30-60 cm (Actinidia arguta x polygama)" style="color: #4e991d;" target="_blank"><strong>'Issai'</strong></a></span> for å bære frukt. En ren hannplante anbefales for best fruktsetting.</p> <p><strong>Vanlig navn: </strong>Minikiwi, Stikkelsbæraktinidia, Hardfør Kiwi<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Actinidia arguta</em><em><br></em><strong>Familie: </strong>Actinidiaceae</p> <p><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Minikiwien er en flerårig klatreplante som har sitt opphav i Japan, Korea og Nord-Kina. Det er en hardfør kiwi-variant som tåler å vokse og gi god frukt ute i vårt klima. Fruktene blir små og hårløse, og spises med skallet på, i motsetning til de hårete kiwifruktene vi er vant til å kjøpe i butikk.</p> <p>Sorten 'Jumbo' er en italiensk sort kjent for sine store frukter. Fruktene er søte og smakfulle og minner om vanlig kiwi i smaken. Sorten er svært hardfør i vårt nordiske klima og har en kompakt vekstform som gjør den egnet til å dekke et område – for eksempel en vegg eller espalier.</p> <p>'Jumbo' får gulgrønne frukter med fast fruktkjøtt som har god holdbarhet etter høsting.</p> <p>Fruktene modnes i september-oktober.</p> <p class="p1"><span class="s1">Fruktene er en rik kilde til C-vitamin (opptil 5 ganger mer enn for eksempel solbær) og kan spises direkte fra planten uten å skrelles. Fruktene kan også brukes til å lage syltetøy.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">I Korea brukes unge blader i en grønnsaksrett som kalles namul.</span></p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwi 'Jumbo' er en hardfør sort som tåler temperaturer ned til -25<span class="s2">℃</span>. Den har en slyngende vekstform og <meta charset="utf-8">kan bli opptil 3-4 meter høy. En form for klatrestøtte er nødvendig, for eksempel espalier, vegg eller pergola.<span class="Apple-converted-space"> Hvis du vil dyrke i en matskog fungerer det utmerket å la minikiwien vokse mot en trestamme – prøv å sørge for at det er rimelig godt lys ned mot planten.</span></p> <p class="p1"><span class="Apple-converted-space">I juni blomstrer 'Jumbo' med små, velduftende hvite blomster som deretter går over til smakfulle, glatte små frukter. <meta charset="utf-8">De sommergrønne bladene får på høsten en vakker gul høstfarge.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwien trives best i solrikt, varmt og beskyttet leie. Optimal vekstplass er i drivhus, mot en vegg eller et espalier. Den klarer seg også godt utenfor drivhus og i mer skyggefulle miljøer – men for best fruktproduksjon bør planten i det minste få god tilgang på lys og være beskyttet mot vind.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Plant minikiwien i næringsrik, veldrenert og fuktighetsbevarende jord. Hvis du vil gjødsle, bør det gjøres med for eksempel blåbærgjødsel, da minikiwien trives best i svakt sur jord. Naturgjødsel og kompost fungerer også godt.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">'Jumbo' må plantes sammen med en hannplante (innen samme slekt: <em>Actinidia spp.</em>) for å bære frukt. Det kan ta et par år før planten begynner å gi frukt. En etablert plante kan produsere store mengder </span><span class="s1">frukt per år, cirka 25 kg per plante og i noen tilfeller mer.</span></p> <p class="p1"><meta charset="utf-8">Det er fordelaktig å dyrke mot espalier for å få god luftgjennomstrømning og mer sollys til fruktene.</p> <p class="p1">Beskjæring:</p> <ul> <li>Første planteår er det lurt å la planten begynne å forme seg med 1-3 hovedstammer. Topp dine hovedstammer ved sesongslutt for å få kraftigere vekst neste år.</li> <li>Andre året topper du hovedskuddene som går ut fra hovedstammene igjen. Sidegrenene, eller langskuddene, begynner da å utvikle seg. Man bør holde seg til maks 4 langskudd per hovedstamme.</li> <li>Tredje året bør også langskuddene kortes ned til 1-1,5 meter. På dette tidspunktet begynner det ofte å dannes blomster rundt de første centimeterne av sidegrenene som deretter går over til fine frukter.</li> <li>De påfølgende årene velger du år for år ut de beste sidegrenene/langskuddene på planten. Klipp bort øvrige nye greiner. På denne måten har du dannet et stjerneformet greinfeste, en krage, som bærer resten av planten med frukter.</li> <li>Ikke la for mange sidegrener bli sittende igjen da det gir en tett plante med færre frukter. Ved å toppe nye urteaktige greiner om sommeren slipper du inn mer sollys og luft til fruktene, noe som fremmer deres vekst.</li> <li>Eventuell beskjæring av vedaktige plantedeler gjøres på senhøst/tidlig vinter for å unngå blødning.</li> </ul> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Årsvokst: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 3-4 m<br>Vekstsone: 1-5</p>

<p><meta charset="utf-8"><strong>Kiwi av den selvbestøvende sorten 'Jenny': nåværende høyde 80-100 cm</strong></p> <p>En selvbestøvende sort. Uansett kan en ekstra plante øke fruktsettingen og fører som regel også til større frukter. Se andre selvbestøvende sorter som <span style="color: #4e991d;"><a style="color: #4e991d;" title="Minikiwi 'Issai' Plante 30-60 cm (Actinidia arguta x polygama)" href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-planta-30-60-cm-actinidia-arguta-issai" target="_blank"><strong>'Issai'</strong></a></span> eller vurder en ren hannplante.</p> <p><strong></strong><strong>Vanlig navn:</strong> Kiwi<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Actinidia deliciosa</em><br><strong>Familie:</strong> Actinidiaceae</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>'Jenny' er en selvbestøvende kiwisort som er utviklet for å gi frukt uten behov for pollinerende hannplante. Det er også en av de få sortene vanlig storfruktig kiwi som er hardfør nok til å dyrkes utendørs året rundt i vårt klima.</p> <p>Fruktene er søte, saftige og aromatiske. Kiwi har sitt opphav i Kina, men er nå en velkjent frukt over hele verden.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt, varmt og skjermet sted i veldrenert, næringsrik jord. Kan dyrkes mot vegg eller espalier. Vinterdekking anbefales i kaldere områder.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 3–5 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–3 (skjermet sted), <meta charset="utf-8">i drivhus opptil sone 5.</p>

<p><strong>Parfymejasmin i ulike størrelser: </strong></p> <ul> <li><strong>Høyde: 20–40 cm i P9 potte</strong></li> <li><strong>Høyde: 60-70 cm i C2 potte</strong></li> </ul> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Parfymejasmin<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Jasminum officinale</em><br><strong>Familie:</strong> Oleaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Parfymejasmin er en sterkt duftende klatreplante med opprinnelse i Midtøsten og Asia. Den har vært dyrket i tusenvis av år for sine vakre hvite blomster og intense kveldsduft, og brukes fortsatt i parfymeindustrien. Blomstene kan også brukes i duftposer, teblandinger (i svært små mengder) eller som pynt.</p> <p>I tradisjonell urtemedisin sies jasmin å kunne virke beroligende, både som duft og som mild teingrediens. I flere kulturer brukes den til å smakssette grønn te.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Parfymejasmin oppgis å være hardfør ned til -15ºC <meta charset="utf-8">(<strong>Phillips. R. &amp; Rix. M.</strong> <em>Shrubs</em>., <strong>Davis. B.</strong> <em>Climbers and Wall Shrubs</em>.) og tilhøre USDA dyrkingssone 6-7, det vil si -23ºC respektive -17ºC. Det er i høyeste grad en temperert plante, selv om den hører til den mildere enden av det tempererte klimaskalaen. Den dyrkes mye i Storbritannia: i de nordlige delene av landet mot vegg i sør-/vestvendt retning, i de sørlige delene av landet er den fullt hardfør. Det finnes ikke mange kilder på dyrking i Norge ennå, men vi vil selv prøve å dyrke denne mot en steinmur i sørvestlig retning i år (2025).</p> <p><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">I de kaldere delene av landet dyrkes den helst i potte – gjerne i drivhus, vinterhage eller lyst innemiljø. Om sommeren kan den stå ute på et beskyttet sted. <meta charset="utf-8">Overvintrer frostfritt i de kaldere delene av landet.</span></p> <p><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;"><meta charset="utf-8">Trives best i full sol til lett halvskygge. Krever klatrestøtte. Beskjæres lett etter blomstring for å holde formen og fremme ny vekst.</span></p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Livslengde:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 2–12 meter (med støtte)<br><strong>Vekstsone:</strong> (1)<br><strong>Blomstring:</strong> Juni–september<br></p>

<p><strong>Minikiwi 'Geneva': nåværende høyde 60-80 cm</strong></p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">Ikke selvbestøvende hunnplante = trenger en hannplante som <meta charset="utf-8"><a rel="noopener" title="Minikiwi 'Weiki' Hannplante 50-60 cm (Actinidia arguta)" href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-weiki-hanplanta-50-60-cm-actinidia-arguta" target="_blank"><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>'Weiki'</strong></span></a> eller en tokjønnet selvbestøvende sort som <span style="color: #4e991d;"><a href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-planta-30-60-cm-actinidia-arguta-issai" title="Minikiwi 'Issai' Plante 30-60 cm (Actinidia arguta x polygama)" style="color: #4e991d;" target="_blank"><strong>'Issai'</strong></a></span> for å bære frukt. En ren hannplante anbefales for best fruktsetting.<br></p> <p><strong>Vanlig navn: </strong>Minikiwi, Stikkelsbæraktinidia, Herdig Kiwi<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Actinidia arguta</em><em><br></em><strong>Familie: </strong>Actinidiaceae</p> <p><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Minikiwi er en flerårig klatreplante som har sitt opphav i Japan, Korea og Nord-Kina. Det er en hardfør kiwi-variant som tåler å vokse og gi god frukt ute i vårt klima. Fruktene blir små og hårløse, og spises med skallet på, i motsetning til de hårete kiwifruktene vi er vant til å kjøpe i butikk.</p> <p>Sorten 'Geneva' er en amerikansk sort som ble funnet voksende nær Hedrick Hall ved Cornell Experiment Station i Geneva, New York. Sorten er hardfør ned til minst -25℃ og produserer glatte, svært søte frukter med rødlig skall.</p> <p>Sorten 'Geneva' er hunnplanter og trenger enten en hannplante eller en hermafrodittplante, som <a href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-planta-30-60-cm-actinidia-arguta-issai" title="Minikiwi 'Issai' Plante 50-60 cm (Actinidia arguta x polygama)" rel="noopener" target="_blank"><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>sorten 'Issai'</strong></span></a>, i nærheten for å bli pollinert.</p> <p class="p1"><span class="s1">Fruktene er en rik kilde til C-vitamin (opptil 5 ganger mer enn for eksempel solbær) og kan spises direkte fra planten uten å skrelles. Fruktene kan også brukes til å lage syltetøy.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">I Korea brukes unge blader i en grønnsaksrett som kalles namul.</span></p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwi 'Geneva' er en hardfør sort som tåler temperaturer ned til -25<span class="s2">℃</span>. Den har</span> et slyngende vekstmønster og <meta charset="utf-8">kan bli opptil 3-4 meter høy. Noe slags klatrestøtte er nødvendig, for eksempel en espalier, vegg eller en pergola.<span class="Apple-converted-space"> <meta charset="utf-8"> <span data-mce-fragment="1">Hvis du vil dyrke i en matskog fungerer det utmerket å la minikiwien vokse mot en trestamme – prøv bare å sørge for at det er rimelig godt lys ned mot planten.</span></span></p> <p class="p1"><span class="Apple-converted-space">I juni-juli blomstrer 'Geneva' med små, velduftende hvite blomster som deretter går over til smakfulle, glatte små frukter. <meta charset="utf-8">De sommergrønne bladene får på høsten en vakker gul høstfarge.</span></p> <p class="p1"><span class="Apple-converted-space"><meta charset="utf-8"> <span class="s1">Sorten 'Geneva' gir vanligvis frukt allerede andre året etter planting. En etablert plante kan produsere store mengder</span><span class="s1"> frukt per år, cirka 25 kg per plante og i noen tilfeller mer.</span></span></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwien trives best i solrikt, varmt og beskyttet leie. Optimal vekstplass er i drivhus, mot en vegg eller en espalier. Den klarer seg imidlertid også godt utenfor drivhus og i mer skyggefulle miljøer – men for best fruktproduksjon bør planten i det minste ha god tilgang på lys og vindbeskyttelse.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Plant minikiwien i næringsrik, veldrenert og fuktighetsbevarende jord. Hvis du vil gjødsle, bør det gjøres med for eksempel blåbærgjødsel, da minikiwien trives best i svakt sur jord. Naturgjødsel og kompost fungerer også godt.</span></p> <p class="p1"><meta charset="utf-8">Det er fordelaktig å dyrke mot espalier for å få god luftgjennomstrømning og mer sollys til fruktene.</p> <p class="p1>Beskjæring ved espaliering:</p> <ul> <li>Første planteår er det lurt å la planten begynne å forme seg med 1-3 hovedstammer. Topp din/dine hovedstammer mot slutten av sesongen for å la dem bli kraftigere neste år.</li> <li>Andre året topper du hovedskuddene som går ut fra hovedstammene igjen. Sidegrenene, eller langskuddene, begynner da å utvikle seg. Man bør holde seg til maks 4 langskudd per hovedstamme.</li> <li>Tredje året bør også langskuddene kortes ned til 1-1,5 meter. På dette tidspunktet begynner det ofte å dannes blomster rundt de første centimeterne av sidegrenene som deretter går over til fine frukter.</li> <li>De påfølgende årene velger du år for år ut de beste sidegrenene/langskuddene på planten din. Klipp bort øvrige oppkomne grener. På denne måten har du dannet et stjerneformet grenfeste, en krage, som bærer opp resten av planten med frukter.</li> <li>Ikke la for mange sidegrener bli sittende igjen da det gir en tett plante med færre frukter. Ved å toppe oppkomne urteaktige grener om sommeren slipper du inn mer sollys og luft til fruktene, noe som fremmer deres vekst.</li> <li>Eventuell beskjæring av vedaktige planteledd gjøres på senhøst/tidlig vinter for å unngå blødning.</li> </ul> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Årighet: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 3-4 m<br>Vekstsone: 1-5</p>

<p><strong>Minikiwi av den selvbestøvende sorten 'Vitikiwi': nåværende høyde 60–80 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Minikiwi, <meta charset="utf-8">Stikkelsbæraktinidia, Herdig Kiwi<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Actinidia arguta</em><br><strong>Familie:</strong> Actinidiaceae</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>'Vitikiwi' er en moderne og selvbestøvende sort av minikiwi med opprinnelse i Sentral-Europa. I motsetning til de fleste andre sorter minikiwi trenger denne ikke en egen hannplante for å gi frukt, noe som gjør den ideell for mindre hager eller pottevekst – også som pollinator for andre hunnplanter.</p> <p>Sorten er utviklet for å gi rikelige avlinger – bærene er grønne, glatte og aromatiske frukter med intens, søt smak. Fruktene på 'Vitikiwi' er små og avlange med en diameter på 2-3 cm og kan spises med skallet på.</p> <p>Høsting skjer i september–oktober, og bærene er rike på C-vitamin, antioksidanter og fiber. Perfekte som snacks rett fra busken, i salater eller til syltetøy og saft.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Minikiwi trives best i solrikt, vindbeskyttet sted og bør plantes i moldrik, veldrenert jord med svakt sur reaksjon. Kuldetolerant som andre sorter minikiwi – tåler temperaturer ned til ca. -25°C – noe som gjør dyrking mulig i store deler av landet. Siden planten vokser klatrende bør den få støtte av espalier eller pergola. Vann jevnt gjennom sesongen og unngå at røttene tørker ut. Beskjæres sent på sommeren eller tidlig høst for å forme planten og begrense kraftig vekst.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 3–5 meter (med støtte)<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–4<br></p>

<p>1 stk plante Minikiwi 'Weiki': 2 år gammel - nåværende høyde 50-60 cm<strong></strong></p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">Ikke selvbestøvende hunnplante = trenger en hannplante som <meta charset="utf-8"><a href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-weiki-hanplanta-50-60-cm-actinidia-arguta" title="Minikiwi 'Weiki' Hannplante 50-60 cm (Actinidia arguta)" rel="noopener" target="_blank"><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>'Weiki'</strong></span></a> eller en tvekjønnet selvbestøvende sort som <span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><a style="color: #4e991d;" title="Minikiwi 'Issai' Plante 30-60 cm (Actinidia arguta x polygama)" href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-planta-30-60-cm-actinidia-arguta-issai" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-planta-30-60-cm-actinidia-arguta-issai" data-mce-style="color: #4e991d;" target="_blank"><strong>'Issai'</strong></a></span> for å bære frukt. En ren hannplante anbefales for best fruktsetting.<br></p> <p><strong>Vanlig navn: </strong>Minikiwi, Stikkelsbæraktinidia, Hardfør Kiwi<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Actinidia arguta</em><em><br></em><strong>Familie: </strong>Actinidiaceae</p> <p><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Minikiwien er en flerårig klatreplante som har sitt opphav i Japan, Korea og nordlige Kina. Det er en hardfør kiwi-variant som tåler å vokse og gi god frukt ute i vårt klima. Fruktene blir små og hårløse, og spises med skallet på, i motsetning til de hårete kiwifruktene vi er vant til å kjøpe i butikk.</p> <p>Sorten 'Weiki' er en tysk sort som, lik 'Jumbo', er kjent for sine store frukter. Fruktene er søte og smakfulle og minner om vanlig kiwi i smaken. Sorten er svært hardfør i vårt nordiske klima og har en kompakt vekstform som gjør den egnet til å dekke et område - for eksempel en vegg eller espalier.</p> <p>'Weiki' får kirsebærrøde frukter med fast fruktkjøtt som har god holdbarhet etter høsting.</p> <p>Fruktene modnes i september-oktober.</p> <p class="p1"><span class="s1">Fruktene er en rik kilde til C-vitamin (opptil 5 ganger mer enn for eksempel solbær) og kan spises direkte fra planten uten å skrelles. Fruktene kan også brukes til å lage syltetøy.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">I Korea brukes unge blader i en grønnsaksrett som kalles namul.</span></p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwi 'Weiki' er en hardfør sort som tåler temperaturer ned til -25<span class="s2">℃</span>. Den har en slyngende vekstform og <meta charset="utf-8">kan bli opptil 3-4 meter høy. Noe slags klatrestøtte er nødvendig, for eksempel et espalier, vegg eller pergola.<span class="Apple-converted-space"> Hvis du vil dyrke i en matskog fungerer det utmerket å la minikiwien vokse mot en trestamme - prøv å sørge for at det er rimelig godt lys ned mot planten.</span></p> <p class="p1"><span class="Apple-converted-space">I juni blomstrer 'Weiki' med små, velduftende hvite blomster som deretter går over til smakfulle, glatte små frukter. <meta charset="utf-8">De sommergrønne bladene får på høsten en vakker gul høstfarge.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwien trives best i solrikt, varmt og beskyttet leie. Optimal vekstplass er i drivhus, mot en vegg eller et espalier. Den klarer seg likevel godt også utenfor drivhus og i mer skyggefulle miljøer - men for best fruktproduksjon bør planten i det minste få god tilgang på lys og være beskyttet mot vind.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Plant minikiwien i næringsrik, veldrenert og fuktighetsbevarende jord. Om du vil gjødsle bør det gjøres med for eksempel blåbærgjødsel, da minikiwien trives best i svakt sur jord. Naturgjødsel og kompost fungerer også godt.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Denne 'Weiki' er en hunnplante og må plantes sammen med en hannplante (innen samme slekt: <em>Actinidia spp.</em>) for å bære frukt. Det kan ta et par år før planten begynner å gi frukt. En etablert plante kan produsere store mengder </span><span class="s1">frukt per år, cirka 25 kg per plante og i noen tilfeller mer.</span></p> <p class="p1"><meta charset="utf-8">Det er fordelaktig å dyrke mot espalier for å få god luftgjennomstrømning og mer sollys til fruktene.</p> <p class="p1">Beskjæring:</p> <ul> <li>Første planteår er det lurt å la planten begynne å forme seg med 1-3 hovedstammer. Topp dine hovedstammer ved sesongslutt for å få kraftigere vekst neste år.</li> <li>Andre året topper du hovedskuddene som går ut fra hovedstammene igjen. Sidegrenene, eller langskuddene, begynner da å utvikle seg. Man bør holde seg til maks 4 langskudd per hovedstamme.</li> <li>Tredje året bør også langskuddene kortes ned til 1-1,5 meter. På dette tidspunktet begynner det ofte å dannes blomster rundt de første centimeterne av sidegrenene som deretter går over til fine frukter.</li> <li>De påfølgende årene velger du år for år ut de beste sidegrenene/langskuddene på planten din. Klipp bort øvrige nye greiner. På denne måten har du dannet et stjerneformet greinfest, en krage, som bærer resten av planten med frukter.</li> <li>Ikke la for mange sidegrener bli sittende igjen da det gir en tett plante med færre frukter. Ved å toppe nye urteaktige greiner om sommeren slipper du inn mer sollys og luft til fruktene, noe som fremmer deres vekst.</li> <li>Eventuell beskjæring av vedaktige plantedeler gjøres på senhøst/tidlig vinter for å unngå blødning.</li> </ul> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Årighet: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 3-4 m<br>Vekstsone: 1-5</p>

<p><strong>Fembladet Akebia av den hvitblomstrede sorten 'Alba': nåværende høyde 100-120 cm</strong></p> <p><span>Alle plantene er i blomstrende alder</span></p> <p><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><a href="https://tradgardsdags.nu/products/fembladig-akebia-planta-20-40-cm-akebia-quinata" title="Fembladet Akebia i ulike størrelser 100-200 cm (Akebia quinata)" style="color: rgb(78, 153, 29);"><em><strong>For den vanlige lilla blomstrende sorten, se her.</strong></em> </a></span></p> <p><strong>Vanlig navn</strong><span>: Fembladet Akebia, Sjokolinetre</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: <em>Akebia quinata</em></span><br><strong>Familie</strong><span>: Lardizabalaceae</span><br><br><strong>Veksthistorie og bruk</strong><span>:</span><span></span></p> <p><span>Den fembladete Akebia stammer fra Japan, Kina og Korea hvor den ofte finnes <meta charset="utf-8">voksende naturlig <meta charset="utf-8">i fjellsider og på åser mot hekker, trestammer, langs skogkanter og vassdrag. <meta charset="utf-8">Sorten 'Alba' har hvite blomster med mild duft.</span></p> <p><span>Høydepunktet med denne akebiaen er dens <em>avlange spiselige, lilla frukter som dannes inne i belger <em>som åpner seg av seg selv når frukten er moden. Frøene er omgitt av et saftig fruktkjøtt som er søtt på smak – det sies å minne om kjøttet i dragefrukten. I Japan spises den hovedsakelig som en sesongbasert delikatesse. Frukten spises <em>noen ganger sammen med sitron for å forsterke smaken.</em></span></p> <p><span>Skallet på belgen brukes i matlaging hvor det blant annet fylles med kjøttdeig for så å friteres.</span></p> <p><span>Frøene er bitre og bør ikke tygges på, men kan svelges hele eller spyttes ut for å unngå den bitre smaken.</span></p> <p><span>Fruktene kan lages til syltetøy, gelé, saft eller smoothies, og til og med iskrem kan lages av fruktkjøttet.</span></p> <p><span>Unge skudd kan tilsettes i salater. Blader kan tørkes og brukes til te.</span></p> <p><span>Brukes ofte som bunndekke: både langs vegger, gjerder, marker og andre mindre pene områder.</span></p> <p><span>Akebiaen brukes også ofte som jorddekke i skråninger for å forebygge erosjon.</span></p> <p><span>Den fembladete Akebiaen gir hagen et østlig preg.</span></p> <p><span><meta charset="utf-8">Blomstene sies å dufte alt fra vanilje til honning og sjokolade. Blomstene er visuelt tydelig delt i hann- og hunnblomster.</span></p> <p>Det har blitt gjort <a title="Bioconverted Fruit Extract of Akebia Quinata Exhibits Anti-Obesity Effects in High-Fat Diet-Induced Obese Rats" href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC9656223/" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>studier</strong></span></a> som viser at inntak av <em>Akebia quinata</em> reduserer fettansamling i kroppen samt senker kolesterolnivået i blodet, og på den måten kan være effektiv for å bekjempe fedme. Dette er et relativt nytt funn (2022) og teorier om at denne frukten kan bli mer kjent i nær framtid er uttalte.</p> <p>Samme undersøkelse har også vist at <em>A. quinata</em> virker rensende for både lever, nyrer og hjerte- og karsystemet. Regelmessig inntak kunne føre til bedre helse. <em>A. quinata</em> er vanndrivende.</p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">Ved inntak av planten skal den også være hemmende mot bakterie- og soppinfeksjoner. Røttene virker febernedsettende.</p> <p><span>Innen tradisjonell kinesisk medisin brukes akebiaen til å behandle urinveisinfeksjoner, utilstrekkelig melkeproduksjon og revmatoid artritt.</span></p> <p><span>Rankene brukes også til å flette kurver.</span></p> <p><span>Fra frøene utvinnes en olje som brukes ved tradisjonell kinesisk såpeproduksjon.</span></p> <p><strong>Dyrking</strong><span>:</span><br><span></span></p> <p><span>Vokser helst på solrik plass, selv om den tåler skyggefulle steder. Foretrekker noe sandholdig jord med god drenering og god fuktighetsevne. En humusrik, lett sandholdig jord er best – for eksempel plantejord blandet med sand. Tåler å vokse i jord med både høyere og lavere pH-verdi.</span></p> <p><span>Setter pris på jevnlig vanning. Den er likevel relativt tørketålende. Også svært kuldetolerant – tåler lave temperaturer mellom -20ºC og <meta charset="utf-8">-30ºC.</span></p> <p><span>Generelt rasktvoksende. Kan beskjæres tidlig vår ved behov.</span></p> <p><span>Akebiaer er ikke selvbestøvende, noe som betyr at alle planter i slekten trenger en annen plante som er genetisk ulik for å bli bestøvet og produsere frukt – det trenger ikke være en annen art eller sort, bare en annen plante.</span></p> <p><strong>Egenskaper</strong><span>:</span><br><br><span>Levetid: Flerårig</span><br><span>Vekststed: <meta charset="utf-8">Sol til halvskygge</span><br><span>Høyde: 4-6 m</span><br><span>Vekstområde: 1-3</span><strong></strong></p>

<p><strong>Vindrue av sorten 'Himrod': nåværende høyde 40–50 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Vindrue<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Vitis labrusca × vinifera</em><br><strong>Familie:</strong> Vitaceae</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>’Himrod’ er en kjernefri og selvbestøvende druesort som ble utviklet i USA og har blitt populær både i drivhus og ute i kaldere klima. Den gir søte, gulgrønne druer med tynn skall – utmerkede å spise ferske rett fra ranken eller bruke til rosiner, saft og syltetøy. Sorten vokser raskt, gir tidlig høsting og har god motstandskraft mot sykdommer. ’Himrod’ trenger ikke pollineringspartner og gir god avling også som enkeltplante. I tradisjonell bruk har vindruer også blitt brukt for å støtte fordøyelsen og energitilførselen.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives best i solrikt, varmt og skjermet sted – gjerne mot en sørvegg eller i drivhus. Plantes i veldrenert, næringsrik jord med god moldinnhold. Beskjæres årlig for å gi god avling og holdbar form. Ranken trenger espalier eller støtte å klatre på. Dekk gjerne basisen om vinteren i kaldere deler av landet.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter (klatrende)<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–2 <br><strong>Høsting:</strong> August–september<br><strong>Selvbestøvende:</strong> Ja<br><strong>Kjernefri:</strong> Ja</p>

<p><strong>Vindrue av sorten 'Swenson Red': nåværende høyde 60-80 cm</strong><strong></strong></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Vindrue, Vinranke<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Vitis vinifera</em><br><strong>Familie:</strong> Vitaceae</p> <h4>Veksthistorie & bruk</h4> <p>'Swenson Red' er en hardfør sort som gir rosarøde druer med søt, mild smak med toner av jordbær. Kan spises fersk eller brukes til saft og vin.</p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8"><span>'Swenson Red' er en hybrid som har oppstått gjennom en kryssing mellom foreldre som selv er hybrider. Swenson Red inneholder derfor en stor genetisk variasjon fra ulike <em>Vitis</em>-arter, blant annet: <meta charset="utf-8"> <em>V. aestivalis, V. cinerea, V. labrusca, V. lincecumii, V. riparia, V. rupestris, </em>og<em> V. vinifera.</em></span></p> <h4>Dyrking</h4> <p>Solrikt sted og veldrenert jord. Gi støtte og beskjær regelmessig. Godt valg for nordlig klima.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–3</p>

<p><strong>Minikiwi av den overveiende hunnkjønnede, men lett selvbestøvende sorten 'Lucy': nåværende høyde 60–80 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Minikiwi, <meta charset="utf-8">Stikkelsbæraktinidia, Herdig Kiwi<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Actinidia arguta x purpurea</em><br><strong>Familie:</strong> Actinidiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>'Lucy' er en sort av minikiwi som gir små, glatte, grønne frukter med søt smak. Fruktene kan spises direkte uten å skrelles og er rike på C-vitamin.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i næringsrik, veldrenert jord. Plantes ved espalier eller støtte. Trenger hann- og hunnplanter for fruktsetting.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 3–5 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–3 (beskyttet plass)</p> <p><strong>Minikiwi 'Lucy' Hunnplante: nåværende høyde 60–80 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Minikiwi<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Actinidia arguta</em><br><strong>Familie:</strong> Actinidiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>En ny favoritt blant minikiwis ulike hunnsorter! <meta charset="utf-8">'Lucy' er overveiende hunnkjønn, men viser også i mindre grad hermafrodittiske egenskaper og er dessuten selvbestøvende. Dette betyr at 'Lucy' kan bære frukt på egen hånd, men fruktsettingen styrkes ved nærhet til andre pollinatorer som rene hannplanter - <a title="Minikiwi 'Weiki' Hannplante 60-80 cm (Actinidia arguta)" href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-weiki-hanplanta-50-60-cm-actinidia-arguta"><strong><span style="color: rgb(78, 153, 29);">'Weiki'</span></strong></a> - eller andre hermafrodittiske sorter - <a title="Minikiwi 'Issai' Selvbestøvende Sort 60-80 cm (Actinidia arguta x polygama)" href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-planta-30-60-cm-actinidia-arguta-issai"><strong><span style="color: rgb(78, 153, 29);">'Issai'</span></strong></a>.</p> <p>'Lucy' gir rikelig med søte og glatte minikiwibær med grønt skall og lett rødt fruktkjøtt. Fruktene er forholdsvis store sammenlignet med andre minikiwisorter. Også bladene på denne sorten er større enn vanlig.</p> <p>Fruktene er fulle av vitamin C, antioksidanter og smak. De modnes i september–oktober og er utmerkede som snacks, til desserter, i smoothies eller til tørking.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Plantes på solrik, vindbeskyttet plass med veldrenert og moldrik jord, gjerne med lett sur reaksjon. Minikiwi trives best med espalier, pergola eller annen støtte og vokser raskt under gode forhold. Sorten tåler kulde ned til ca. -30°C og kan dyrkes i store deler av landet. Viktig med jevnlig vanning – særlig under etablering og tørre perioder. Beskjæres lett sent på sommeren for å forme planten.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 3–5 meter (med støtte)<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–4<br></p>

<p><strong>Amurvin - en virkelig hardfør fruktbærende vinranke: nåværende høyde 60-80 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Amurvin, Vindrue, Vinranke<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Vitis amurensis</em><br><strong>Familie:</strong> Vitaceae</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>Amurvin er en svært hardfør vinart fra Øst-Asia. Arten er oppkalt etter elven som renner gjennom Sibir og Mandsjuria. Vintrene i dette området er betydelig kaldere enn de vi opplever her. Amurvin skal tåle temperaturer under -40ºC. <meta charset="utf-8">Amurvin er selvbestøvende.</p> <p>Gir små, mørke druer med frisk smak. <meta charset="utf-8">Druene brukes til vin og saft. Druene skal gi en vin av god kvalitet med innslag av markjordbær.</p> <p>Bildene viser ekte amurvindruer på et såkalt <em>bondemarked</em> i Champagne, Frankrike.</p> <p>Bladverket får en svært dekorativ, dyp rød farge om høsten.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol på veldrenert jord. Krever støtte og beskjæring for best avling.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 3–5 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–3(4)</p>

<p><strong>Vindrue av sorten 'Rondo': nåværende høyde 60-80 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Vindrue<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Vitis vinifera × amurensis</em><br><strong>Familie:</strong> Vitaceae</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>'Rondo' er en svært kuldetolerant vindruesort utviklet for å trives i Nord-Europas klima. Den er resultatet av en kryssing mellom europeisk vinranke (<em>Vitis vinifera</em>) og den svært hardføre østasiatiske arten <em>Vitis amurensis</em>. Sorten ble utviklet i Tsjekkia på 1960-tallet og har blitt populær for vinproduksjon i kaldere klima, ikke minst i Danmark, Tyskland og Sverige. Druene er små til middels store, blåfiolette og modner tidlig – ofte allerede i august–september i Sør-Sverige. De har en søt og aromatisk smak, perfekt både for fersk konsum og til framstilling av kraftige røde viner med dyp farge og fruktig karakter. Skallet er tynt og druen har høy fargeintensitet, noe som gjør den særlig verdsatt av vinmakere.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>'Rondo' er en av de mest hardføre sortene som tåler ned til ca. -25°C. Den trives best i solrikt og beskyttet leie med veldrenert, gjerne kalkrik jord. Rankene vokser kraftig og trenger støtte i form av espalier eller pergola. Beskjæres tidlig på våren etter tradisjonell espalier- eller guyot-metode for å fremme fruktsetting. For best avling bør man tynne ut klasene lett om sommeren. Motstandsdyktig mot mange vanlige sykdommer. Unngå altfor fuktige voksesteder.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Solrikt og varmt leie<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter med oppbinding<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–3 <br></p>