Nøttetre

<p>Pekannøttetre i ulike størrelser:</p> <ul> <li>Høyde: 30-50 cm</li> <li>Høyde: 100-120 cm</li> </ul> <p>2 trær anbefales for god pollinering.</p> <p><em>Bilde tatt i januar, derfor vises ingen blader på treet.</em></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Pekannøttetre, Pekanhickory, Pekannøtt, Pekan<strong><br>Vitenskapelig navn:</strong><em> Carya illinoinensis<br></em><strong>Familie:</strong> Juglandaceae</p> <p><strong>Veksthistorie og bruk</strong><span>:</span></p> <p><span>Pekannøtten, med et innhold av antioksidanter høyere enn noen annen såkalt "tre-nøtt", er en av de mest populære nøttene på markedet. Pekannøttreet stammer fra Nord-Amerika, hvor USA og Mexico sammen står for over 90 % av den globale pekannøttproduksjonen. Nøtten ligner kontinentets valnøtt, men er mer avlang og har et glatt skall samt en helt annen aroma.</span></p> <p>Pekannøtten inneholder rikelige mengder mineraler som sink, magnesium, kalsium og jern samt omega-6-fettsyrer.</p> <p>Nøttene inneholder enumettede fettsyrer, og deres omtalte fordeler for god helse er mange.</p> <p>Pekannøtter kan for eksempel brukes til å lage et sprøtt lag på ovnsstekte fileter, fylle ovnsbakt paprika med, krydre en salat, strø over iskrem eller rett og slett spises som de er. En håndfull nøtter per dag anbefales som daglig inntak.</p> <h4> <strong>Dyrking</strong><span>:</span> </h4> <p>Pekannøttreet vokser i sitt naturlige miljø langs elve- og bekkekanter, hvor treet kan strekke røttene dypt ned i jorden. I sitt naturlige vekstområde blir pekannøtttrærne ofte etter hvert de høyeste og mest storvokste trærne i området. De kan bli opptil hele 300 år gamle.</p> <p>Trives best i solrike steder i lett sandholdig jord med god drenering. Plantes i dyp potte de første årene eller direkte i jorden. God plass for røttene til å strekke seg dypt er viktig for å skape et sterkt og friskt tre.</p> <p>Bland inn kompost eller stallgjødsel i det øverste jordlaget. Dekk basen av stammen med et slags dekke, for eksempel flis eller gressklipp, for å hindre ugress og dermed konkurranse for det nyplantede treet.</p> <p>Plant trær med minst 15 meters avstand for å gi plass til deres naturlige storvoksthet.</p> <p><span>Vann rikelig de første årene etter planting.</span></p> <p><span>Treet er høsteklar etter 3-8 år.</span></p> <p>Nøttene modnes sent på høsten. Høst når treet selv har latt nøttene falle til bakken.</p> <h4> <strong>Egenskaper</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Levetid: Flerårig</span><br><span>Vekststed: sol</span><br><span>Høyde: 20-40 m</span><br><span>Vekstområde: 1-6<br>Høsteklar: 3-8 år</span></p>

<p>Amerikansk Judastre: nåværende høyde 40-60 cm</p> <p><strong>Vanlig navn: </strong>Amerikansk Judastre, Kanadisk Judastre, Eastern Redbud<strong><br>Vitenskapelig navn: </strong><em>Cercis canadensis<br></em><strong>Familie:</strong> Erteblomstfamilien (Fabaceae)</p> <h4><strong>Veksthistorie &amp; bruk:</strong></h4> <p>Denne varianten av Judastre stammer fra Nord-Amerika. Da det amerikanske Judastreet ble oppdaget av spanjolene i andre halvdel av 1500-tallet, ble det sammenlignet med Judastreet fra middelhavsregionen (<em>Cercis siliquastrum</em>) som de allerede kjente til – det er også det treet vi vanligvis refererer til når vi sier Judastre her i Europa. De største forskjellene er at det amerikanske Judastreet har spisse blader og er noe mindre i voksen størrelse, samt er mer kuldeherdig – sammenlign <em>C. canadensis</em><em>'</em> USDA-sone 4-9 med <em>C.</em> <em>siliquastrum</em>'s USDA-sone 6-10. <em>C. canadensis</em> skal også være mer egnet for fuktige miljøer/jordarter enn mange andre arter i slekten.</p> <p>Blomstrer i mars-april med klart rosa blomster på bar stamme, også på treets hovedstamme, noe som ofte er svært iøynefallende. Blomstringen sies å være sterkt styrt av forrige vinters omfang. Etter harde vintre blomstrer Judastreet mer overflødig, etter mildere vintre mindre.</p> <p>Blomstene kan spises rå eller legges i eddik. De har en frisk syrlig smak og er rike på C-vitamin. Et spennende tilskudd til en salat.</p> <p>Uåpnede blomsterknopper kan også legges i eddik eller syltes på samme måte som <a rel="noopener noreferrer" href="https://tradgardsdags.nu/products/kapris-capparis-spinosa" title="Kapris (Capparis spinosa)" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>Kapris</strong></span></a>.</p> <p>Indianske stammer i Nord-Amerika dekket de modne frøkapslene med glødende kull for deretter å skrelle og spise de ristede frøene. Jeg antar at en moderne måte å gjøre dette på er å ganske enkelt skille frøene fra frøkapselen og riste frøene over komfyr eller i ovn for å gjøre dem klare til å spises. Noen kilder oppgir at de har bløtlagt og kokt frøene som linser, som også er en erteplante.</p> <p>Fruktene er proteinrike som andre planter i erteblomstfamilien (Fabaceae). Tørre frø inneholder ca. 25 % protein, 8 % fett og 3 % mineraler av ulike slag. For å være en uforedlet</p> <p> </p> <p>(og vill i Nord-Amerika) kilde til næring er dette ganske bra, næringsmessig konkurrerer den med både pekannøtt og valnøtt. Frøkapslene sitter igjen på treet lenge – de er tilgjengelige fra sensommeren og helt inn i vinteren – og anses som akseptable for konsum i denne perioden. Frøkapslene kan imidlertid noen ganger</p> <p> </p> <p>henge igjen helt til våren året etter, om de da er egnet til konsum eller ikke, oppgis ikke. Av nevnte grunner anses frøene fra <em>C. canadensis</em> som en nyttig kilde til overlevelsesmat.</p> <p>De unge, grønne og sprø frøkapslene kan spises som sukkererter – dampes, kokes eller wokes. De passer godt i en wok med for eksempel løk, hvitløk, paprika og bladgrønnsaker. Bladene kan også spises – yngre, sprø blader anbefales.</p> <p>Te laget på innerbarken har blitt brukt for å senke feber med mer. Kaldtrekking av røtter og indre bark har i gammel folkemedisin blitt brukt til å behandle blant annet kikhoste.</p> <p>Flittig til å tiltrekke pollinatorer med sin rikelige blomstring. Anses som et godt tre for honningbier.</p> <p>Treet har også mange andre bruksområder innen den nordamerikanske indianerkulturen. En historie om Judas og hvordan han ga treet sitt internasjonale navn er lett å finne for den som er interessert i lesning.</p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Selv om det amerikanske Judastreet anses som bedre egnet for fuktige marker enn andre arter i slekten, vokser det helst ikke i overdrevent våte jordarter med høyt leirinnhold. Det trives best i noe sandete leirjord.</p> <p>Vokser gjerne i solrikt leie, klarer seg også godt i lett skygge.</p> <p>Det amerikanske Judastreet er et hurtigvoksende tre som ofte blir opp til 80 år gammelt.</p> <p>Blomster kommer i mars-april på forrige års vekst.</p> <p>Det amerikanske Judastreet er en av de få artene i erteblomstfamilien som <span style="text-decoration: underline;"><em>ikke</em></span> fikserer nitrogen via røttene fra luftporer i jorden.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekstforhold: sol / lett skygge<br>Høyde: 6-10 m<br>Vekstsone: 1-4</p>

<p data-mce-fragment="1"><strong>Turkisk trehasel: nåværende høyde 50-70 cm</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Turkisk hasel, Trehasel, Turhasel, Turkisk trehasel<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Corylus colurna<br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Bjørkefamilien</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Turkisk hasel er en treformet hasel med tykk stamme og pyramideformet krone. Den stammer fra Sørøst-Europa og Sørvest-Asia – treet vokser vilt i området fra Balkan, til nordlige Tyrkia, til nordlige Iran.</p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Det er et hurtigvoksende tre som tåler utsatte miljøer, for eksempel bymiljø. Turhaselen blir cirka 20-30 meter høy og får ofte en rett, gjennomgående stamme med mer eller mindre horisontale greiner.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Turkisk hasel får spiselige hasselnøtter som sitter inne i lodne kuler. Nøttene er mindre enn de på den vanligere haselen – <em>Corylus avellana –</em> men de har et tykkere skall, noe som gjør turhaselnøtten mer motstandsdyktig mot sultne skadedyr av ulike slag – for eksempel nøttevevere, fugler og ekorn – som ellers er et stort problem ved dyrking av vanlig hasel, <em>C. avellana</em>.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Turkisk hasel kan leve i over 200 år.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Turkisk hasel er et hurtigvoksende tre som tåler tørke, vind, varme og kulde når det har slått rot. Optimal plassering er likevel et sted med full sol og en fuktig, veldrenert jord. Den vokser også godt i tunge leirjorder og sandholdige jorder.</p> <p data-mce-fragment="1">Treet tåler vintertemperaturer ned til -25ºC.</p> <p data-mce-fragment="1">Nøttene modnes i oktober-november.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 20-30 m<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-5</p>

<meta charset="utf-8"> <p><strong>Ekte Valnøtttre i ulike størrelser</strong></p> <p><strong>Høyde:</strong></p> <ul> <li><strong>30-50 cm</strong></li> <li><strong>100–160 cm &lt;- KUN FOR HENTING</strong></li> </ul> <p>Disse trærne er gravd opp fra en valnøttplantasje i Småland, sone 4. De var godt vokst opp med trær rundt for beskyttelse mot vind, men vi vil ut fra dette si at de bør være herdige i sone 3, i stedet for sone 2 som vanlig ekte valnøtt ofte oppgis som.</p> <p><strong></strong><strong>Vanlig navn:</strong> Ekte Valnøtt<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Juglans regia</em><br><strong>Familie:</strong> Juglandaceae</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>Valnøtt har vært dyrket i Europa siden oldtiden for sine næringsrike nøtter. Nøttene spises ferske, tørkede eller brukes i baking og matlaging.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol i veldrenert, næringsrik jord. Beskyttet plass i kaldere soner. Herdigere eksemplarer egnet for norsk klima.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 8–12 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1-3 (4 i beskyttet plass)</p>

<p>Ekte Kastanje:</p> <ul> <li>Høyde: 40-50 cm </li> <li>Høyde: 110-150 cm</li> <li>Høyde: 150-180 cm [KUN FOR HENTING]</li> </ul> <p>Ekte Kastanje er selvbestøvende - bare 1 tre trengs for fruktsetting.</p> <p class="p1"><b>Vanlig navn</b>: Ekte Kastanje, Spiselig Kastanje, Matkastanje<br><b style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Vitenskapelig navn</b><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">: </span><i style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Castanea sativa<br></i><b style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Familie</b><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">: Fagaceae</span></p> <p><strong>Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p>Ekte Kastanje har vært en del av Europas historie i flere tusen år. Fra romertiden begynte den å spre seg til de nordligere delene av Europa - ofte dyrket av munker i klosterhager.</p> <p>Det er de kastanjebrune, blanke nøttene som spises. Nøttene er næringsrike og har historisk sett til og med konkurrert med dagens vanligste kornslag. Det var da et mel laget av kastanjenøttene som ble brukt mye - mulig takket være nøttenes rike innhold av stivelse, noe som ellers er uvanlig blant nøtter.</p> <p>En mer moderne og utbredt måte å nyte nøttene på er å riste dem sammen med smør og salt, dette er vanlig både rundt Middelhavsområdet og i England (med eller uten smør). Ristede nøtter har en smak som minner om søtpotet.</p> <p>Treet har en vakker og majestetisk vekstform lik eik. Den ekte kastanjen vokser imidlertid raskere enn eik.</p> <p>I sitt naturlige miljø, nede i Sør-Europa, kan trærne leve i over 2000 år.</p> <h4> <strong>Dyrking</strong><span>:</span> </h4> <p>Trives best i varmt og vindbeskyttet le på solrik plass. La det vokse i veldrenert, moldrik jord. Bland gjerne inn gressklipp, kompost eller stallgjødsel i det øverste jordlaget.</p> <p>Trives i lett sur jord - optimalt pH-nivå er mellom 4,5-6.</p> <p>Trives ikke godt i særlig våte jorder.</p> <p><span>Vann rikelig de første årene etter planting.</span></p> <p><span>Treet gir vanligvis avling etter 3-5 år. Nøttene er vanligvis klare til innhøsting rundt september-oktober.</span></p> <h4> <strong>Egenskaper</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Flerårig</span><br><span>Vekststed: sol</span><br><span>Høyde: 20-35 m</span><br><span>Vekstområde: 1-2<br>Høstmoden: 3-5 år</span></p>

<p><strong>Brødgran i ulike størrelser:</strong></p> <ul> <li>Høyde: 25-30 cm i C3 potte</li> <li>Høyde: 70-80 cm i C10 potte <strong>&lt;- KUN HENTING I BUTIKK</strong> </li> </ul> <p><strong>Vanlig navn</strong><span>: Brødgran, Apetre</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: <em>Araucaria araucana</em></span><br><strong>Familie</strong><span>: <meta charset="utf-8"> <span>Araucariaceae</span></span><br><br><strong> </strong></p> <h4><strong>Veksthistorie og bruk</strong></h4> <p>Brødgranen, også kalt Apetre, er et hardført bartre fra Andesfjellenes skråninger i Chile og Argentina, og er kjent for sine karakteristiske taggete greiner. Den dyrkes som oftest som prydtre, men er også verdsatt for sine store, spiselige pinjekjerner.</p> <p>Pinjekjernene blir så store som 2-4 cm og har tradisjonelt blitt ristet eller kokt. De er <meta charset="utf-8">utmerkede til baking, matretter og som mettende mellommåltid.</p> <p>Brødgranen når nøtteproduserende alder etter 40-50 år, og som regel trenger man et hann- og et hunn-tre, men enkelte eksemplarer er tvekjønnede: har både hann- og hunnblomster.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt, skjermet sted med veldrenert jord. Tåler kalde vintre, men er følsom for vårfrost i unge år. Vokser sakte.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong><strong>Levetid:</strong> </strong>Flerårig<strong><br><strong>Vekststed:</strong> </strong>Sol<strong><br><strong>Høyde:</strong> </strong>10–40 meter<strong><br><strong>Vekstsone:</strong> </strong>1–2</p>

<p><strong>Ginkgo / Kinesisk tempeltre: nåværende høyde 80-100 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Ginkgo, Kinesisk tempeltre, <span>Jomfruhårstre</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Ginkgo biloba</em><br><strong>Familie:</strong> Ginkgoaceae</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>Ginkgo er en urgammel tresort fra Kina, dyrket i tusenvis av år som pryd- og tempeltre. Bladene brukes i tradisjonell kinesisk medisin. Treet verdsettes for sine vakre flikete blader og sterke høstfarger.</p> <p><span>Det er den siste levende arten i sin orden: Ginkgoales, som først oppsto for over 290 millioner år siden.</span></p> <p><span>Treet ligner sterkt på de urgamle trærne det stammer fra.</span> Dets nærmeste slektninger i dag er konglepalmer og bartrær.</p> <p>Treet ble tidlig dyrket i menneskehetens historie og plantes fortsatt mye. Det regnes som et levende fossil. Trærne lever svært lenge, noen eksemplarer anslås å være rundt 1500 år gamle.</p> <p>Både frø og blader er spiselige. Ginkgoblader har lenge vært ansett for sin påståtte positive virkning på kognitive funksjoner, som minne og konsentrasjon.</p> <p>Frøene brukes både malt i asiatiske risgrøter (<em>congee</em>), samt ristet og saltet som et sunt mellommåltid til andre retter og drikker.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i veldrenert, næringsrik jord. Tåler bymiljø og vind godt. Vokser sakte.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 10–35 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–3</p>

<p><strong>Kinesisk Judastre: nåværende høyde 40–50 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Kinesisk Judastre, Chinese Redbud<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Cercis chinensis</em><br><strong>Familie:</strong> Fabaceae</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>Kinesisk Judastre er et prydløvtre med opprinnelse i det østlige Kina, hvor det i århundrer har blitt dyrket både for sin verdi som prydtre og for sine spiselige bønnebelger. Arten blomstrer på bar kvist – også direkte på stammen – tidlig om våren, vanligvis i april, med tette klaser av lilla-rosa blomster som sitter rett på stamme og greiner. Dette fenomenet kalles kauliflori og er spesielt effektfullt tidlig på våren.</p> <p>Blomstene er spiselige og har en frisk, lett syrlig smak. De kan brukes ferske i salater eller legges i eddik. Også de unge frøbelgene er spiselige og kan tilberedes som sukkererter. Frøene er spiselige. Det finnes også noe bruk av de unge bladene i matlaging i opprinnelsesområdet.</p> <h4>Sammenligning med Amerikansk Judastre (<em>Cercis canadensis</em>)</h4> <p>Kinesisk Judastre (<em>C. chinensis</em>) og Amerikansk Judastre (<em>C. canadensis</em>) er nært beslektet, men skiller seg på flere viktige punkter:</p> <ul> <li> <strong>Vekstform:</strong> <em>C. chinensis</em> har ofte en buskete vekstform, mens <em>C. canadensis</em> gjerne blir et tre med tydelig hovedstamme. Man kan likevel stamme opp <em>C. chinensis</em> til et enkeltstammet tre ved å klippe bort lavtvoksende greiner på stammen.</li> <li> <strong>Blader:</strong> <em>C. chinensis</em> har ofte tykkere blader enn <em>C. canadensis</em>. Bladene er store og tydelig hjerteformede på begge, men tykkelsen på <em>C. chinensis</em>-bladene gjør at hjerteformen blir enda mer markant.</li> <li> <strong>Blomster &amp; frukt:</strong> Blomstringen har en mer intenst rosa nyanse og er ofte enda rikere hos <em>C. chinensis</em>, derav dens høye verdi som prydtre, men også dens evne til å gi enda flere spiselige bønnebelger.</li> <li> <strong>Hardførhet:</strong> <em>C. chinensis</em> er hardfør til sone 3, mens <em>C. canadensis</em> tåler sone 4.<meta charset="utf-8"> </li> <li> <strong>Bruk i hage:</strong> <em>C. chinensis</em> egner seg meget godt som mindre tre eller busk i skjermede steder, mens <em>C. canadensis</em> ofte brukes som solitærtre med noe større omfang enn den foregående.</li> </ul> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i veldrenert, men fuktighetsbevarende jord, gjerne noe sandblandet med moldholdig jord. Plant gjerne på et skjermet sted, særlig i kaldere deler av landet.</p> <p><em>C. chinensis</em> er følsom for vinterfukt og har godt av noe vinterdekking. Har du en ikke fuktighetsbevarende jord med høy sandandel, bør dette likevel ikke være et problem.</p> <p>Passer også godt til oppstamming i større potte takket være sin lavere høyde enn andre arter av Judastre.</p> <p>Beskjæres forsiktig ved behov – helst sensommer eller tidlig høst – da vårbeskjæring kan føre til savtap.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flere år:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–3<br><strong>Bruk:</strong> Prydnad, spiselige blomster og belger, pollinatorplante</p>

<p>Pinjetre i ulike størrelser:</p> <ul> <li>Høyde: 30-50 cm</li> <li>Høyde: 125-150 cm<meta charset="utf-8"> </li> </ul> <p>Pinjetreet er en såkalt enbygger<em>, </em>det har hann- og hunnblomster på samme individ. Derimot er det ikke <em>selvbestøvende, </em>men trenger pollinering fra et annet individ. Så for fruktdannelse trengs 2 individer.</p> <p><strong>Vanlige navn</strong><span>: Pinje, Pinjetre, Italiensk steintall, Paraplyfuru</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: <em>Pinus pinea</em></span><br><strong>Familie</strong><span>: <meta charset="utf-8">Furufamilien (Pinaceae)</span></p> <h4> <strong>Veksthistorie og bruk</strong><span>:</span> </h4> <p>Pinjetreet er et vintergrønt bartre som i årtusener har blitt dyrket for sine spiselige nøtter som finnes inne i konglene. I motsetning til hva man kanskje tror, er disse trærne hardføre ned til -18ºC. Utenfor deres opprinnelige miljø rundt Middelhavet vokser de også blant annet i Nederland, Tyskland og Storbritannia.</p> <p>Pinjenøtter har i minst 6000 år vært brukt i byttehandel og er fortsatt en viktig økonomisk avling. Det som egentlig er frøene inne i treets kongler, brukes mye i både matlaging, brødbaking og desserter. Nøttene er veldig myke og gir en følelse av at de nesten smelter i munnen når man spiser dem naturlig. De har en typisk nøtteaktig og lett smøraktig smak med en svak, delikat bismak av harpiks.</p> <p>Et vaniljelignende smakstoff kan utvinnes fra trevirket.</p> <p<Umodne pinjekongler kan males ned og brukes som krydder.</p> <p>Treet produserer rikelig med terpentin som virker blant annet bakteriedempende, smertestillende ved muskelsmerter og driver ut mark (Grieve. A). Virker effektivt ved plager i luftveiene under for eksempel forkjølelse og influensa.</p> <p><meta charset="utf-8"><span>Trevirket kan brukes til møbelproduksjon og lignende snekring.</span></p> <p><span>Et grønt fargestoff utvinnes fra nålene.</span></p> <p><span><meta charset="utf-8">I voksen alder utvikler treet en iøynefallende paraplylignende krone, et typisk middelhavstrekk.</span></p> <h4> <strong>Dyrking</strong><span>:</span> </h4> <p>Trives best i lyst leie i en veldrenert, sandete/grusete jord. En lett, veldrenert jord er viktig da fuktige jordarter lettere skader røttene når bakken fryser i kaldere måneder. Tåler jord fra lett sur til nøytral pH. <meta charset="utf-8">Vil ikke vokse i skyggefullt leie.</p> <p><meta charset="utf-8">Hardfør ned til -18<meta charset="utf-8">ºC. Om man ønsker kan man vinterdekke med for eksempel halm og jutevev første vinter for å være på den sikre siden.</p> <p>Etablerte planter er tørketålende.</p> <p>Trærne blir normalt opptil 100 år gamle og rundt 12-20 meter høye.</p> <p>Konglene modnes først det tredje året etter at de har dannet seg på treet. Frø modnes i april. Normal fruktbar alder ligger mellom 7-15 år fra frøsådd plante. Trenger hann- og hunnplanter for å sette frukt.</p> <h4> <strong>Egenskaper</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Levetid: Flerårig</span><br><span>Vekststed: sol</span><br><span>Høyde: 12-25 m</span><br><span>Vekstområde: 1-2<br></span></p>

<p data-mce-fragment="1"><strong>Torreyanøtt: nåværende høyde: 40-60 cm</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn</strong><span data-mce-fragment="1"><strong>:</strong> Torreyanøtt, Japansk Torreya, Kajanøtt, Kaya-nøtt, Japansk muskatbarlind</span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn</strong><span data-mce-fragment="1"><strong>:</strong> <em>Torreya nucifera</em></span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Familie</strong><span data-mce-fragment="1"><strong>:</strong> Taxaceae</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"></span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Japansk Torreya, eller Torreyanøtt, har sitt opphav i Japan hvor den brukes på samme måte som <em>T. grandis</em> brukes i Kina – nøttene ristes og spises eller presses for sin vitaminrike olje. Man bruker også treverket til spesielle formål – les nedenfor...</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Treet fra den japanske Torreya regnes som det mest verdifulle treverket til framstilling av brett og brikker til spillet <em>Go</em>. Treverket verdsettes på grunn av sin vakre gul-gylne farge, fine og jevne årringer og den særegne lyden fra klikket av en stein (brikke) mot overflaten.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Treet er vernet i Japan på grunn av mangel som følge av tidligere overhogst. Det er bare de virkelig gamle (200-800 år gamle) japanske Torreya-trærne som regnes som egnet til framstilling av de tykke Go-brettene – noe som gjør dem høyt verdsatt. De fineste brettene kan koste over 19 000 USD.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Treverket regnes også som holdbart ved kontakt med vann. Man lager vannbøtter av treverket.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Det er også en tradisjonell medisinplante i Korea hvor nøttene er høyt verdsatt for sine orme- og parasittdrepende egenskaper. Også i moderne tid har treet blitt brukt med hell i vitenskapelige undersøkelser hvor flere plantedeler som blader og nøtter har vist seg å ha hemmende effekt på virusreplikasjon. (Vennligst gjør videre egne undersøkelser ved interesse.)</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Oljen fra pressede nøtter brukes til belysning ved meditasjon innen japansk buddhisme.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Nøttene beskrives å ha en behagelig, søt og lett harpiksaktig, aromatisk smak.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">I tillegg er treet svært vakkert når det har vokst til, det får et klassisk og ærverdig utseende med alderen.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Torreyanøtten blir 15-25 meter høy og kan få en bred stamme på 1,5 meter i diameter.</p> <p data-mce-fragment="1">Trives i de fleste jordtyper, helst litt surere (pH) og fuktigere. Liker ikke å stå på steder utsatt for sterk vind, så et mer skjermet sted anbefales. Trives på steder med høy luftfuktighet, eller i fuktig jord langs en bekkekant eller lignende. La den vokse i halvskygge.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Hardfør ned til -18ºC.</p> <p data-mce-fragment="1">De fleste individer ser ut til å ha både hann- og hunnblomster – noe som trengs for å få frukt. Likevel ser det ut til at hver plante har en betydelig overvekt av enten hann- eller hunnblomster. Så det bør være nok med én plante for nøtteproduksjon, selv om produksjonen trolig ville blitt bedre med to planter.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Flerårig</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Vekststed: halvskygge</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Høyde: 15-25 m</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Vekstområde: ca. 1-3<br></span></p>

<p><strong>Mandeltre av den selvbestøvende dvergsorten 'Nut Me Avijor': nåværende høyde 50–70 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Mandeltre<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Prunus dulcis</em><br><strong>Familie:</strong> Rosefamilien</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Mandeltreet har vært dyrket i tusenvis av år i Middelhavsområdet og Midtøsten for sine næringsrike nøtter. Sorten 'Nut Me Avijor' er en moderne dvergsort utviklet for enklere innhøsting og mindre hager. Sorten er selvbestøvende og gir god avling på egen hånd. Blir ikke høyere enn 1,5–2 meter.</p> <p>Mandlene spises ferske, ristede eller som ingrediens i bakverk, konfekt og matlaging. Alternativt for å lage sin egen mandelolje.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt, varmt og beskyttet sted i veldrenert, gjerne kalkrik jord. Krever jevn vanning, men tåler ikke stående vann.</p> <p>Dyrking på friland i gunstige områder sone 1–2, for eksempel i vindbeskyttet sørvendt plass. I sone 2 anbefales det å vinterdekke kronen med en slags jutevev eller fiberduk. Det finnes også de som med hell dyrker mandeltre i sone 3 og 4 i gunstige steder.</p> <p>Denne sorten tåler kulde ned til ca. -15ºC.</p> <p>Ellers kan man dyrke i stor potte som overvintres frostfritt.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 1,5–2 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–2 (3–4)</p>

<p>Cembratall av sorten 'Glauca'</p> <p>Cembratallen er en såkalt enbygger<em>, </em>den har hann- og hunnblomster på samme individ. Den er derimot ikke <em>selvbestøvende</em>, men trenger pollinering fra et annet individ. For fruktsetting trengs derfor 2 individer.</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Cembratall, Brødtall<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Pinus cembra</em><br><strong>Familie:</strong> Pinaceae</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>'Glauca' er en blågrønn form av cembratall som deler alle de spiselige og nyttige egenskapene med arten, men med et enda mer dekorativt, sølvblått løvverk.</p> <p>Som grunnformen produserer den store kongler med spiselige frø – såkalte pinjekjerner – som kan spises rå eller ristede. Kjernene er rike på fett og protein og har vært brukt som mat i Alpene i århundrer.</p> <p>Cembratallen er kjent for å produsere kongler i ung alder - og lav høyde. Av disse plantene på 30-35 cm er det noen som allerede har kongler.</p> <p>Sorten kombinerer nytte og skjønnhet og egner seg både til selvforsyning og som langsomt voksende solitærtre i hagen.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Plantes i sol til halvskygge i veldrenert, gjerne lett sur jord. 'Glauca' vokser langsomt men stabilt og utvikler over tid en vakker, kompakt pyramideform. Meget hardfør mot kulde og snø. Egnet for dyrking i store hager, skogshager eller som innslag i naturtro beplantninger. For god nøtteproduksjon anbefales planting av flere trær.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 10–20 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–6<br></p>

<p>Cembratall - nåværende høyde: 10-20 cm<br></p> <p><meta charset="utf-8">Cembratallen er en såkalt enbygger<em>, </em>den har hann- og hunnblomster på samme individ. Den er derimot ikke <em>selvbestøvende,</em> men trenger pollinering fra et annet individ. For fruktsetting trengs derfor 2 individer.</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Cembratall, Brødtall<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Pinus cembra</em><br><strong>Familie:</strong> Pinaceae</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>Cembratallen stammer fra Alpene og Karpaterne og har vært brukt i generasjoner både til landskapsplanting og nøttehøsting.</p> <p>Treet vokser sakte, er svært hardført og verdsatt for sin elegante, smale silhuett samt de dekorative konglene som produserer spiselige frø – såkalte pinjekjerner. Kjernene kan spises rå eller ristede og har en mild, nøtteaktig smak. I opprinnelsesområdene brukes de tradisjonelt i bakverk og matlaging, på samme måte som pinjekjerner fra andre tallarter.</p> <p><meta charset="utf-8">Cembratallen er kjent for å gi nøtter i ung alder - og ved lav høyde. Planter på bare 30-35 cm kan bære kongler.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Plantes i sol til lett halvskygge i veldrenert, gjerne lett sur jord. Trives godt i vindskjermede steder, men tåler også kulde og snø. Krever tålmodighet – veksten er langsom, men stabil. Kan brukes som pryd- eller skogstre, og er særlig vakker som solitær i større hager.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 10–25 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–6<br></p>

<p><strong>Mandeltre av sorten 'Ferragnes': nåværende høyde 70–90 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Mandeltre<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Prunus dulcis</em><br><strong>Familie:</strong> Rosefamilien</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Mandeltreet har en lang dyrkingstradisjon i varme og tørre områder rundt Middelhavet. Sorten 'Ferragnes' er en fransk høykvalitets mandelsort som gir store og velsmakende nøtter med middels hardt skall. <meta charset="utf-8">For god avling trenger sorten krysspollinering med en annen mandelsort.</p> <p>Mandelene brukes både ferske, ristede og i matlaging og bakverk. Alternativt for å lage sin egen mandelolje.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt, varmt og beskyttet sted i veldrenert, kalkrik jord. Tåler tørke når den er etablert, men bør vannes jevnlig ved etablering. Herdig for dyrking på friland i sone 1–2. <meta charset="utf-8">Det finnes også de som med hell dyrker mandeltre i sone 3 og 4 på gunstige steder.</p> <p><meta charset="utf-8">Ellers egnet for dyrking i større potte som vinterlagres frostfritt.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 5–10 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–2 (3-4)</p>

<p><meta charset="utf-8"><strong>[KUN FOR HENTING]</strong></p> <p>Amerikansk judastre av sorten 'The Rising Sun®'</p> <p>Nåværende høyde: 80-90 cm i C12 potte</p> <p><strong>Vanlig navn: </strong>Amerikansk judastre, Kanadisk judastre, Eastern Redbud<strong><br>Vitenskapelig navn: </strong><em>Cercis canadensis<br></em><strong>Familie:</strong> Erteblomstfamilien</p> <h4><strong>Veksthistorie og bruk:</strong></h4> <p>Sorten <meta charset="utf-8">'The Rising Sun®' har et bladverk som nesten gir en 3D-effekt – dette skapes fordi de yngste bladene på denne sorten er røde, og går fra rødt til gult til grønt etter hvert som bladene blir eldre. Det er et iøynefallende tre å ha i hagen.</p> <p>De øvrige egenskapene er de samme som hovedarten (<em>C. canadensis</em>) – det vil si spiselige frø, belger, blomsterknopper med mer. Blomstrer på bar kvist, og til og med på stammen.</p> <p><em>Cercis canadensis</em> stammer fra Nord-Amerika. Da det amerikanske judastreet ble oppdaget av spanjolene i andre halvdel av 1500-tallet, ble det sammenlignet med judastreet fra middelhavsregionen (<em>Cercis siliquastrum</em>) som de allerede kjente til – det er også det treet vi vanligvis refererer til når vi sier judastre her i Europa. De største forskjellene er at det amerikanske judastreet har spisse blader og er noe mindre i voksen størrelse, samt er mer kuldeherdig – sammenlign <em>C. canadensis</em> USDA-sone 4-9 med <em>C.</em> <em>siliquastrum</em> sin USDA-sone 6-10. <em>C. canadensis</em> skal også være mer egnet for fuktige miljøer/jordarter enn mange andre arter i slekten.</p> <p>Blomstrer i mars-april med klart rosa blomster på bar stamme, også på treets hovedstamme, noe som ofte er svært iøynefallende. Blomstringen sies å være sterkt styrt av den foregående vinterens omfang. Etter harde vintre blomstrer judastreet mer overflødig, etter mildere vintre mindre.</p> <p>Blomstene kan spises rå eller syltes. De har en frisk syrlig smak og er rike på C-vitamin. Et spennende tilskudd i en salat.</p> <p>Uåpnede blomsterknopper kan også syltes eller legges inn på samme måte som <a rel="noopener noreferrer" href="https://tradgardsdags.nu/products/kapris-capparis-spinosa" title="Kapris (Capparis spinosa)" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>kapris</strong></span></a>.</p> <p>Indianske stammer i Nord-Amerika dekket de modne frøbelgene med glødende kull for deretter å skrelle og spise de ristede frøene. Jeg antar at en moderne måte å gjøre dette på er å ganske enkelt skille frøene fra belgen og riste frøene over komfyr eller i ovn for å gjøre dem klare til å spises. Noen kilder oppgir at de har bløtlagt og kokt frøene som linser, som også er en erteplante.</p> <p>Fruktene er proteinrike som andre planter i erteblomstfamilien (Fabaceae). Tørre frø inneholder ca. 25 % protein, 8 % fett og 3 % mineraler av ulike slag. For å være en uforedlet (og vill i Nord-Amerika) næringskilde er dette ganske bra, næringsmessig konkurrerer den med både pekannøtt og valnøtt. Frøbelgene sitter på treet lenge – de er tilgjengelige fra sensommeren og helt inn i vinteren – og anses som akseptable for konsum i denne perioden. Frøbelgene kan imidlertid noen ganger finnes hengende helt til våren året etter, om de da er egnet til konsum er ikke oppgitt. Av nevnte grunner anses frøene fra C. canadensis som en nyttig kilde til overlevelsesmat.</p> <p>De unge, grønne og sprø frøbelgene kan spises som sukkererter – dampes, kokes eller wokes. De passer godt i en wok med for eksempel løk, hvitløk, paprika og bladgrønnsaker. Bladene kan også spises – yngre, sprø blader anbefales.</p> <p>Te laget på innerbarken har blitt brukt for å senke feber med mer. Kaldtrekk av røtter og indre bark har i gammel folkemedisin blitt brukt til å behandle blant annet kikhoste.</p> <p>Flittig til å tiltrekke pollinatorer med sin rikelige blomstring. Anses som et godt tre for honningbier.</p> <p>Treet har også mange andre bruksområder innen den nordamerikanske indianerkulturen. En historie om Judas og hvordan han ga treet sitt internasjonale navn er lett å finne for den som er interessert i å lese.</p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Selv om det amerikanske judastreet anses som bedre egnet for fuktige jordarter enn andre arter i slekten, vokser det helst ikke i overdrevent våte jordarter med høyt leirinnhold. Det trives best i noe sandholdig leirjord.</p> <p>Vokser gjerne i solrikt leie, klarer seg også godt i lett skygge.</p> <p>Det amerikanske judastreet er et hurtigvoksende tre som ofte blir opp til 80 år gammelt.</p> <p>Blomster kommer i mars-april på forrige års vekst.</p> <p>Det amerikanske judastreet er en av de få artene i erteblomstfamilien som <span style="text-decoration: underline;"><em>ikke</em></span> fikserer nitrogen via røttene fra luftporer i jorden.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekstforhold: sol / lett skygge<br>Høyde: 6-10 m<br>Vekstsone: 1-4</p>

<p><strong>Amerikansk sekvoja av sorten 'Adpressa': nåværende høyde 25–30 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Amerikansk sekvoja<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Sequoia sempervirens</em><br><strong>Familie:</strong> Sypressfamilien</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>Amerikansk sekvoja er verdens høyeste treslag og har sitt opphav langs Nord-Amerikas vestkyst, hovedsakelig i California. Sorten ’Adpressa’ er en lavtvoksende form med tettere, lysere nåler og langsommere vekst enn artens standardform, noe som gjør den interessant både som prydtre og som et sjeldent innslag i samlerhager.</p> <p>Virket fra sekvoja er rettfibret, kvistfritt, lett, mykt og svært holdbart i kontakt med jord og fuktighet. Det regnes som et høykvalitets og lettbearbeidelig trevirke, tradisjonelt brukt til snekring, gjerdepåler og ulike typer konstruksjoner. Et brunt fargestoff kan utvinnes fra barken. Yngre skudd fra stammen har historisk blitt brukt til kurvfletting. Planten utvikler også et tykt lag av myk og fiberrik bark som kan høstes uten å skade treet. Denne barken har vært brukt som isolasjons- og stoppemateriale, og det fine barkstøvet som oppstår ved håndtering fungerer som jordforbedringsmiddel. Barkfibrene kan også brukes til papir: greiner fra felte trær høstes, barken skjæres i passende biter og bløtlegges i rent vann før den kokes med lut i minst seks timer. Deretter males fibrene i kvern til et brunfarget papir.</p> <p>I tradisjonell medisin hos de nordamerikanske indianerstammene har en grøtlignende omslag av oppvarmede blader blitt brukt for å behandle øresmerter. Den kålignende saften har også vært brukt som et stimulerende og styrkende middel ved tretthet og generell utmattelse.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Sekvoja trives i kjølig og fuktig klima og setter pris på høy luftfuktighet, jevn tilgang på vann og et beskyttet, halvskygget sted – gjerne i sur til nøytral jord med mye mold. Den er ikke særlig tørketålende og bør holdes jevnt fuktig, særlig i varme perioder. ’Adpressa’ er mer kompakt og langsommere enn arten for øvrig, noe som gjør den lettere å plassere også i mindre hager. Overvintrer beskyttet i det meste av landet.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Halvskygge til sol<br><strong>Høyde:</strong> 3–5 meter (langsommelig vekst)<br><strong>Vekstsone:</strong> 1 (2-3 i beskyttet le)<br><strong>Bruk:</strong> Trevirke, naturlig fargestoff, papirmateriale, jordforbedring, isolasjon, medisinplante</p>

<p>Ekte Valnøtt: store trær på 2-4 meter, 17 cm i stammeomkrets</p> <p>For virkelig hardføre ekte valnøtttrær som er dyrket i Småland sone 4, <a href="https://tradgardsdags.nu/products/akta-valnot-trad-60-80-cm-juglans-regia" title="Ekte Valnøtttrær: Hardføre eksemplarer 80-120 cm (Juglans regia)"><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>se her.</strong></span></a></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Ekte Valnøtt<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Juglans regia</em><br><strong>Familie:</strong> Juglandaceae</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>Valnøtt har vært dyrket i Europa siden oldtiden for sine næringsrike nøtter. Nøttene spises ferske, tørkede eller brukes i baking og matlaging.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol på veldrenert, næringsrik jord. Beskyttet plass i kaldere soner. Hardføre eksemplarer egnet for norsk klima.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 8–12 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> <meta charset="utf-8">1-2 (3 i beskyttet plass)</p>

<p>Ekte Kastanje: store trær på 3-4 meter, 15 cm i stammediameter, 50 liters potte</p> <p>Ekte Kastanje er selvbestøvende - kun 1 tre trengs for fruktdannelse.</p> <p><meta charset="utf-8"><b>Vanlig navn</b>: Ekte Kastanje, Spiselig Kastanje, Matkastanje<br><b style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Vitenskapelig navn</b><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">: </span><i style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Castanea sativa<br></i><b style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Familie</b><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">: Fagaceae</span></p> <p><strong>Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p>Ekte Kastanje har vært en del av Europas historie i flere tusen år. Fra romertiden begynte den å spre seg til de nordligere delene av Europa - ofte dyrket av munker i klosterhager.</p> <p>Det er de kastanjebrune, blanke nøttene som spises. Nøttene er næringsrike og har historisk sett til og med konkurrert med dagens vanligste kornslag. Det var da et mel laget av kastanjenøttene som ble brukt mye - mulig takket være nøttenes rike innhold av stivelse, noe som ellers er uvanlig blant nøtter.</p> <p>En mer moderne og utbredt måte å nyte nøttene på er å riste dem sammen med smør og salt, dette er vanlig både rundt Middelhavet og i England (med eller uten smør). Ristede nøtter har en smak som minner om søtpotet.</p> <p>Treet har en vakker og majestetisk vekstform lik eik. Den ekte kastanjen vokser imidlertid raskere enn eik.</p> <p>I sitt naturlige miljø, nede i Sør-Europa, kan trærne leve i over 2000 år.</p> <h4> <strong>Dyrking</strong><span>:</span> </h4> <p>Trives best i varmt og vindbeskyttet le på solrik plass. La det vokse i veldrenert, moldrik jord. Bland gjerne inn gressklipp, kompost eller stallgjødsel i det øverste jordlaget.</p> <p>Trives i lett sur jord - optimalt pH-nivå er mellom 4,5-6.</p> <p>Trives ikke godt i særlig våte jordarter.</p> <p><span>Vann rikelig de første årene etter planting.</span></p> <p><span>Treet gir vanligvis avling etter 3-5 år. Nøttene er vanligvis klare til innhøsting rundt september-oktober.</span></p> <h4> <strong>Egenskaper</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Levetid: Flerårig</span><br><span>Vekststed: sol</span><br><span>Høyde: 20-35 m</span><br><span>Vekstområde: 1-2<br>Høstmoden: 3-5 år</span></p>

<p>Store pinjetrær på 3-4 m med en stammeomkrets på ca 17 cm.</p> <p>Pinjetrær er såkalte enbygger<em>, </em>de har hann- og hunnblomster på samme individ. De er derimot ikke <em>selvbestøvende, </em>men trenger pollinering fra et annet individ. For fruktsetting trengs derfor 2 individer.</p> <p><strong>Vanlige navn</strong><span>: Pinje, Pinjetrær, Pinjetre, Italiensk steinpinje, Paraplypinje</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: <em>Pinus pinea</em></span><br><strong>Familie</strong><span>: <meta charset="utf-8">Pinaceae</span></p> <h4> <strong>Veksthistorie og bruk</strong><span>:</span> </h4> <p>Pinjetreet er et vintergrønt bartre som i årtusener har blitt dyrket for sine spiselige nøtter som finnes inne i konglene. I motsetning til hva man kanskje tror, er disse trærne hardføre ned til -18ºC. Utenfor deres opprinnelige miljø rundt Middelhavet vokser de også blant annet i Nederland, Tyskland og Storbritannia.</p> <p>Pinjenøtter har i minst 6000 år vært brukt i byttehandel og er fortsatt en viktig økonomisk avling. Det som egentlig er frøene inne i treets kongler, brukes mye i både matlaging, brødbaking og desserter. Nøttene er veldig myke og gir en følelse av at de nesten smelter i munnen når man spiser dem naturlig. De har en typisk nøtteaktig og lett smøraktig smak med en svak delikat bismak av harpiks.</p> <p>En vaniljelignende smak kan utvinnes fra trevirket.</p> <p<Umodne pinjekongler kan males ned og brukes som krydder.</p> <p>Treet produserer rikelig med terpentin som virker blant annet bakteriedempende, smertestillende ved muskelsmerter og driver ut mark (Grieve. A). Virker effektivt ved plager i luftveiene under for eksempel forkjølelse og influensa.</p> <p><meta charset="utf-8"><span>Trevirket kan brukes til møbelproduksjon og lignende snekring.</span></p> <p><span>Et grønt fargestoff utvinnes fra nålene.</span></p> <p><span><meta charset="utf-8">I voksen alder utvikler treet en iøynefallende paraplylignende krone, et typisk middelhavstrekk.</span></p> <h4> <strong>Dyrking</strong><span>:</span> </h4> <p>Trives best i lyst leie i en veldrenert, sandete/grusete jord. En lett, veldrenert jord er viktig da fuktige jorder lettere skader røttene når bakken fryser i kalde måneder. Tåler jord fra lett sur til nøytral pH. <meta charset="utf-8">Vil ikke vokse i skyggefullt leie.</p> <p><meta charset="utf-8">Hardfør ned til -18<meta charset="utf-8">ºC. Om man ønsker kan man vinterdekke med for eksempel halm og jutevev første vinter for å være på den sikre siden.</p> <p>Etablerte planter er tørketålende.</p> <p>Trærne blir normalt opptil 100 år gamle og rundt 12-20 meter høye.</p> <p>Konglene modnes først det tredje året etter at de har dannet seg på treet. Frø modnes i april. Normal fruktbar alder ligger mellom 7-15 år fra frøsådd plante. Trenger hann- og hunnplanter for å sette frukt.</p> <h4> <strong>Egenskaper</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Levetid: Flerårig</span><br><span>Vekststed: sol</span><br><span>Høyde: 12-25 m</span><br><span>Vekstområde: 1-2<br></span></p>