Planteavdeling

<p>Tebær / Tuvvaktelbær av sorten 'Big Berry' i mindre potte</p> <p>Tebær er selvbestøvende, kun én plante trengs for fruktdannelse.</p> <p><strong>Vanlige navn: </strong>Tebær, Tuvvaktelbær, Wintergreen, Checkerberry, Eastern teaberry, Teaberry, Krypende vintergrønn, Canada-te<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Gaultheria procumbens<br></em><strong>Familie:</strong> <span>Erteblomstfamilien</span><span></span></p> <h4><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></h4> <p>Tebær, eller Tuvvaktelbær, er en særdeles spesiell plante som stammer fra Nord-Amerika. Busken har fått sitt navn etter bladene som ble brukt av nordamerikanske indianerstammer til å lage en helbredende te. Den dag i dag utvinnes <meta charset="utf-8"><span>metylsalisylat</span><span> fra planten til bruk i legemidler som lindrer smerte og betennelse.</span></p> <p>For noen er det likevel bærene som er mest interessante på denne busken; de har en smak som er identisk med Jenka tyggegummi. Smaken er frisk, og bærene etterlater en mild og frisk, lett mintaktig ettersmak i munnen. Smaken fra blant annet Jenka, ulike typer tannkrem og munnvann kommer nettopp fra <em>Gaultheria procumbens</em> - tebæret. Bærene kan bli opptil 15 mm i diameter.</p> <p>Bladene inneholder <meta charset="utf-8"><span>metylsalisylat, et stoff som fortsatt brukes i salver mot muskelsmerter både for sin behagelige duft og lindrende virkning. Metylsalisylat er nært beslektet med acetylsalisylsyre, som er virkestoffet i de fleste av våre smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende legemidler.</span></p> <p><span>Metylsalisylat brukes også til å gi smak til tyggegummi og godteri. I tillegg brukes <meta charset="utf-8">metylsalisylat i munnvann på grunn av dets antiseptiske effekt, og igjen: den behagelige duften. Noen av de vanligste munnvannene som finnes i butikk i dag har en smak som kommer fra nettopp <em>G. procumbens</em>.</span></p> <p>Det lages også en essensiell olje av blader og bær. Oljen kan brukes til smaksetting av desserter og drikker.</p> <p>Brukes til å lage amerikansk <em>root beer</em>.</p> <p>For å lage en kopp te av bladene: Hell kokende vann over bladene og la trekke i 20 minutter. Det anbefales å ikke drikke mer enn totalt 2 spiseskjeer om gangen, og maks én kopp per dag. Mål for en kopp te er 2-3 dl vann til 1 teskje blader.</p> <p>Tebær er en vintergrønn plante, og også bærene sitter igjen klare til å plukkes gjennom hele vinteren.</p> <p>Effektiv bunndekker som med tiden lett dekker ønsket område. Regnes som en effektiv samler av næringsstoffer i jorden, næringen samles i bladene, derfor kan den også brukes som en effektiv flerårig grøngjødslingsplante.</p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Surtjordsplante. Herdig ned til -35ºC. Produserer mest bær i overveiende solrikt leie. Er likevel tilpasset til å klare seg svært godt i skyggefullt til halvskyggefullt leie, da den ofte vokser som bunndekker i eike-, bøk- og barskoger. Velluftet, fuktighetsbevarende og lett grusete jord med lav pH er optimalt. Tåler tørre jordarter godt når den er etablert.</p> <p>Sprer seg med underjordiske utløpere og kan danne et fint bunndekkende teppe på riktig sted. Om den ønskes dyrket som bunndekker, plant planter med ca. 50 cm mellomrom.</p> <p>Kan formeres med stiklinger fra årsskudd.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Livslengde: Flerårig<br>Vekststed: halvskygge / skygge<br>Høyde: 10-20 cm<br>Vekstsone: 1-4</p>

<p><strong>Fiken av sorten 'Bornholm' - nåværende høyde 20-30 cm.</strong></p> <p>Selvbestøvende sort = trenger kun én plante for fruktsetting.</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Fiken, Bornholmsfiken<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Ficus carica</em><br><strong>Familie:</strong> Moraceae</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>'Bornholm' er en dansk fikenvariant som har vært dyrket på Bornholm siden 1930-tallet, hvor det milde ø-klimaet gjør det mulig for denne hardføre sorten å trives også utendørs. Den har blitt populær i Norge takket være sin hardførhet og evne til å gi avling også i kaldere områder. Fruktene er middels store med lyst brunt skall og søtt, lysrosa fruktkjøtt. Spises ferske, tørkes eller brukes i matlaging.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt, beskyttet sted – gjerne mot en sørvegg eller i kaldt drivhus. Sorten er en av de mest kuldetålende fikenene og tåler kortere frostperioder, særlig når den er etablert. Plantes i veldrenert jord og beskyttes gjerne med løv eller dekke om vinteren i kaldere deler av landet. Beskjæres sparsomt for å bevare form og stimulere fruktsetting.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flere år gammel:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 2–3 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–3, i beskyttet leie opptil sone 4<br><strong>Høstemoden:</strong> Etter 2–3 år<br></p>

<p><strong>Minikiwi 'Jumbo': nåværende høyde 60-80 cm</strong></p> <p>Ikke selvbestøvende hunnplante = trenger en hannplante som <meta charset="utf-8"><a rel="noopener" title="Minikiwi 'Weiki' Hannplante 50-60 cm (Actinidia arguta)" href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-weiki-hanplanta-50-60-cm-actinidia-arguta" target="_blank"><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>'Weiki'</strong></span></a> eller en tokjønnet selvbestøvende sort som <span style="color: #4e991d;"><a href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-planta-30-60-cm-actinidia-arguta-issai" title="Minikiwi 'Issai' Plante 30-60 cm (Actinidia arguta x polygama)" style="color: #4e991d;" target="_blank"><strong>'Issai'</strong></a></span> for å bære frukt. En ren hannplante anbefales for best fruktsetting.</p> <p><strong>Vanlig navn: </strong>Minikiwi, Stikkelsbæraktinidia, Hardfør Kiwi<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Actinidia arguta</em><em><br></em><strong>Familie: </strong>Actinidiaceae</p> <p><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Minikiwien er en flerårig klatreplante som har sitt opphav i Japan, Korea og Nord-Kina. Det er en hardfør kiwi-variant som tåler å vokse og gi god frukt ute i vårt klima. Fruktene blir små og hårløse, og spises med skallet på, i motsetning til de hårete kiwifruktene vi er vant til å kjøpe i butikk.</p> <p>Sorten 'Jumbo' er en italiensk sort kjent for sine store frukter. Fruktene er søte og smakfulle og minner om vanlig kiwi i smaken. Sorten er svært hardfør i vårt nordiske klima og har en kompakt vekstform som gjør den egnet til å dekke et område – for eksempel en vegg eller espalier.</p> <p>'Jumbo' får gulgrønne frukter med fast fruktkjøtt som har god holdbarhet etter høsting.</p> <p>Fruktene modnes i september-oktober.</p> <p class="p1"><span class="s1">Fruktene er en rik kilde til C-vitamin (opptil 5 ganger mer enn for eksempel solbær) og kan spises direkte fra planten uten å skrelles. Fruktene kan også brukes til å lage syltetøy.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">I Korea brukes unge blader i en grønnsaksrett som kalles namul.</span></p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwi 'Jumbo' er en hardfør sort som tåler temperaturer ned til -25<span class="s2">℃</span>. Den har en slyngende vekstform og <meta charset="utf-8">kan bli opptil 3-4 meter høy. En form for klatrestøtte er nødvendig, for eksempel espalier, vegg eller pergola.<span class="Apple-converted-space"> Hvis du vil dyrke i en matskog fungerer det utmerket å la minikiwien vokse mot en trestamme – prøv å sørge for at det er rimelig godt lys ned mot planten.</span></p> <p class="p1"><span class="Apple-converted-space">I juni blomstrer 'Jumbo' med små, velduftende hvite blomster som deretter går over til smakfulle, glatte små frukter. <meta charset="utf-8">De sommergrønne bladene får på høsten en vakker gul høstfarge.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwien trives best i solrikt, varmt og beskyttet leie. Optimal vekstplass er i drivhus, mot en vegg eller et espalier. Den klarer seg også godt utenfor drivhus og i mer skyggefulle miljøer – men for best fruktproduksjon bør planten i det minste få god tilgang på lys og være beskyttet mot vind.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Plant minikiwien i næringsrik, veldrenert og fuktighetsbevarende jord. Hvis du vil gjødsle, bør det gjøres med for eksempel blåbærgjødsel, da minikiwien trives best i svakt sur jord. Naturgjødsel og kompost fungerer også godt.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">'Jumbo' må plantes sammen med en hannplante (innen samme slekt: <em>Actinidia spp.</em>) for å bære frukt. Det kan ta et par år før planten begynner å gi frukt. En etablert plante kan produsere store mengder </span><span class="s1">frukt per år, cirka 25 kg per plante og i noen tilfeller mer.</span></p> <p class="p1"><meta charset="utf-8">Det er fordelaktig å dyrke mot espalier for å få god luftgjennomstrømning og mer sollys til fruktene.</p> <p class="p1">Beskjæring:</p> <ul> <li>Første planteår er det lurt å la planten begynne å forme seg med 1-3 hovedstammer. Topp dine hovedstammer ved sesongslutt for å få kraftigere vekst neste år.</li> <li>Andre året topper du hovedskuddene som går ut fra hovedstammene igjen. Sidegrenene, eller langskuddene, begynner da å utvikle seg. Man bør holde seg til maks 4 langskudd per hovedstamme.</li> <li>Tredje året bør også langskuddene kortes ned til 1-1,5 meter. På dette tidspunktet begynner det ofte å dannes blomster rundt de første centimeterne av sidegrenene som deretter går over til fine frukter.</li> <li>De påfølgende årene velger du år for år ut de beste sidegrenene/langskuddene på planten. Klipp bort øvrige nye greiner. På denne måten har du dannet et stjerneformet greinfeste, en krage, som bærer resten av planten med frukter.</li> <li>Ikke la for mange sidegrener bli sittende igjen da det gir en tett plante med færre frukter. Ved å toppe nye urteaktige greiner om sommeren slipper du inn mer sollys og luft til fruktene, noe som fremmer deres vekst.</li> <li>Eventuell beskjæring av vedaktige plantedeler gjøres på senhøst/tidlig vinter for å unngå blødning.</li> </ul> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Årsvokst: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 3-4 m<br>Vekstsone: 1-5</p>

<p><strong>Tranebærroselle / Blodhibiskus i ulike størrelser</strong></p> <p><strong>Høyde: </strong></p> <ul> <li style="font-weight: bold;"><strong>60–90 cm</strong></li> <li style="font-weight: bold;"><strong>100-30 cm</strong></li> </ul> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Tranebærroselle, Blodhibiskus, Cranberry Hibiscus, rødbladet hibiskus, afrikansk rosemallow<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Hibiscus acetosella</em><br><strong>Familie:</strong> Malvaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Tranebærroselle er en nær slektning av den mer kjente rosellen <em>Hibiscus sabdariffa</em>, men med bedre kuldetoleranse og et unikt mørkrødt bladverk som gjør den like vakker som den er nyttig. Den dyrkes både som prydplante og for sine spiselige deler – både frukt og blader har en lang tradisjon i mat og drikke.</p> <p>Bladene har en frisk, syrlig smak som minner om tranebær og kan brukes ferske i salater, som smakfull fargeklatt i wok eller lettkokte som spinat.</p> <p>Fruktene brukes på samme måte som hos <em>H. sabdariffa</em> til å lage en utsøkt kjølende saft, men også til gelé og syltetøy. De er rike på antioksidanter og C-vitamin og gir en intens farge til drikker og desserter.</p> <h4>Slik lager du saft av rosellefruktene</h4> <p>Høst fruktene når de er røde og fyldige. Kok dem opp i en kjele med vann og tilsett sukker eller naturlig søtningsmiddel, f.eks. blader fra 'Sweetleaf'. La småkoke noen minutter. Sil av saften fra fruktene og tilsett ferskpresset sitron til ønsket smak oppnås. Avkjøl og server med is.</p> <h4>Hardførhet og dyrkingsforsøk i Norge</h4> <p>Til forskjell fra <em>H. sabdariffa</em>, som er helt frostfølsom, ligger <em>H. acetosella</em> akkurat på grensen til å kunne dyrkes utendørs i landets mildeste områder. Den tilhører USDA-sone 8. Her i Marieholm (sone 1) har vi tidligere klart å overvintre andre sone 8-planter utendørs, så det er ikke umulig at Tranebærroselle kan klare seg i skjermet le. Vi vil teste for første gang vinteren 2025. For den som vil være på den sikre siden kan planten overvintres innendørs i lyst og kjølig rom, eller i uoppvarmet drivhus hvor den beskyttes mot frost. Den kan også tas inn i potte før vinteren.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Plant på solrikt til halvskyggefullt sted i næringsrik, veldrenert jord. Regelmessig vanning og næring gir kraftig vekst og rikelig høsting av blader og frøkapsler. For å maksimere avlingen bør man begynne å høste blader tidlig på sommeren og la frøkapslene utvikle seg på sensommeren og høsten. Tåler ikke stående fuktighet om vinteren.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Livslengde:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 1–1,5 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> USDA sone 8 (muligens Norges sone 1 i skjermet le)<br><strong>Bruk:</strong> Spiselige blader, frukter til te og drikke, prydplante</p>

<p><strong>Nektarintre: nåværende høyde 80-90 cm</strong></p> <p>Disse trærne er i moden alder og noen bærer allerede frukt.</p> <p>Nektariner er selvbestøvende = kun 1 tre trengs for fruktsetting</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Nektarin, Nektarintre<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Prunus persica var. nucipersica</em><br><strong>Familie:</strong> Rosefamilien</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>Nektarinen er en underart av fersken med glatt skall, opprinnelig fra Asia. Frukten er saftig og søt med tydelig aroma. Spises fersk eller brukes til syltetøy, kompotter, bakverk og desserter.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i varmt, solrikt og beskyttet sted. Plantes i veldrenert, næringsrik jord. Vinterdekking anbefales i kaldere områder. Selvbestøvende.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–2, i drivhus til sone 5</p>

<p><strong>Saskatoon / Bærheggmispel av sorten 'Smoky': nåværende høyde 50-60 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Saskatoon, Bærheggmispel<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Amelanchier alnifolia</em><br><strong>Familie:</strong> Rosefamilien</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>'Smoky' er en kanadisk sort kjent for sine store, søte og saftige bær. Bærene brukes til syltetøy, saft, bakverk og vin. Bærheggmispel har en lang historie som mat- og nytteplante hos urfolk i Nord-Amerika.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i næringsrik, veldrenert jord. Tøff busk som gir rikelige avlinger.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 3–4 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–6</p>

<p data-mce-fragment="1">Natalplomme: nåværende høyde 20-40 cm</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong><span data-mce-fragment="1"> Natalplomme, Amathungulu, Stor Num-Num</span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"> Carissa macrocarpa</span></em> (syn.<span> </span><em>C. </em><i data-mce-fragment="1">grandiflora</i>)<br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong><span data-mce-fragment="1"> Apocynaceae</span><span data-mce-fragment="1"> </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</span></strong> </p> <p>Natalplomme er en fascinerende busk med røtter i subtropiske områder. Det er en busk som fenger med sine vakre hvite blomster og lokker med sine røde, saftige bær. Treet har fått sitt norske vanlig navn "Natalplomme" på grunn av sitt opphav i Natal-regionen i Sør-Afrika.</p> <p><meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">Natalplomme</span><span> </span>er ikke bare en vakker busk, men tilbyr også mange bruksområder. Dens røde bær er spiselige og har en søt og saftig smak. Disse bærene kan spises direkte eller brukes i syltetøy, marmelade og andre deilige desserter. I tillegg brukes de i tradisjonell medisin for sine mulige helsefordeler.</p> <p>Den interessante busken har også evnen til å bidra til omgivelsene. Dens dype røtter hjelper til med å forbedre jordstrukturen og kan bidra til å holde erosjonsutsatte områder i sjakk. Blomstringen er velduftende og tiltrekker seg også pollinerende insekter – et velkomment innslag for mangfoldet i naturen.</p> <p>Natalplomme blomstrer og bærer frukt store deler av sesongen. Bærene er fulle av C-vitamin.</p> <p>Passer godt til å dyrkes som spiselig hekk på solrike og gunstige steder.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p>Natalplomme trives best i et varmt og solrikt miljø med god drenering. Den tåler også halvskygge og skyggefulle steder. Det er et relativt hardført tre og kan overleve kortvarige tørkeperioder. Den tåler også noen minusgrader, så dyrking<span> </span><meta charset="utf-8">i bakken med vinterdekke på varmere steder i landet kan fungere. Alternativt, ta den inn om vinteren.</p> <p>For dyrking i potte er det viktig å bruke en veldrenert jord for å unngå vannstagnasjon som kan skade røttene. </p> <p>Natalplomme er innenfor sine naturlige klimasoner en vintergrønn busk. </p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper: </strong><br data-mce-fragment="1"></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig <br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol / halvskygge / skygge<br data-mce-fragment="1">Høyde: 1-2 m <br></p>

<p><meta charset="utf-8"><strong>Amerikansk Tranebær av sorten 'Early Black': nåværende størrelse C2 potte</strong></p> <p><meta charset="utf-8">Selvbestøvende, kun én plante trengs for fruktsetting.</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Amerikansk Tranebær, Myrbær<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Vaccinium macrocarpon</em><br><strong>Familie:</strong> Lyngfamilien</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>'Early Black' er en klassisk tranebærsort fra Nord-Amerika kjent for tidlig modning og mørkrøde, syrlige bær. Bærene brukes til syltetøy, sauser og bakverk. Tranebær har lang tradisjon som mat og medisinplante hos Nord-Amerikas urfolk.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i sur, fuktig jord – for eksempel torvblandinger. Krever jevn fuktighet gjennom sesongen.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 10–20 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–5</p>

<p><meta charset="utf-8"><strong>Kiwi av den selvbestøvende sorten 'Jenny': nåværende høyde 80-100 cm</strong></p> <p>En selvbestøvende sort. Uansett kan en ekstra plante øke fruktsettingen og fører som regel også til større frukter. Se andre selvbestøvende sorter som <span style="color: #4e991d;"><a style="color: #4e991d;" title="Minikiwi 'Issai' Plante 30-60 cm (Actinidia arguta x polygama)" href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-planta-30-60-cm-actinidia-arguta-issai" target="_blank"><strong>'Issai'</strong></a></span> eller vurder en ren hannplante.</p> <p><strong></strong><strong>Vanlig navn:</strong> Kiwi<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Actinidia deliciosa</em><br><strong>Familie:</strong> Actinidiaceae</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>'Jenny' er en selvbestøvende kiwisort som er utviklet for å gi frukt uten behov for pollinerende hannplante. Det er også en av de få sortene vanlig storfruktig kiwi som er hardfør nok til å dyrkes utendørs året rundt i vårt klima.</p> <p>Fruktene er søte, saftige og aromatiske. Kiwi har sitt opphav i Kina, men er nå en velkjent frukt over hele verden.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt, varmt og skjermet sted i veldrenert, næringsrik jord. Kan dyrkes mot vegg eller espalier. Vinterdekking anbefales i kaldere områder.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 3–5 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–3 (skjermet sted), <meta charset="utf-8">i drivhus opptil sone 5.</p>

<p>Teduftbusk i ulike størrelser:</p> <ul> <li><span>Høyde: 20-30 cm</span></li> <li>Høyde: 60-80 cm</li> </ul> <p><strong>Vanlige navn:</strong><span> Teduftbusk, Fragrant Tea Olive, Sweet Olive, Sweet Osmanthus</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Osmanthus fragrans</span><br></em><strong>Familie:</strong> Oleaceae</p> <p><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Teduftbusk, eller enkelt kalt Osmanthus, er en svært tiltalende busk med asiatisk opphav som er i slekt med syrin og har mange ulike bruksområder. Blomstene dufter herlig aprikosaktig og brukes mye som smakstilsetning i teer i Kina. Busken gir også spiselige frukter som ligner oliven både i form og tilberedningsmåte. Busken er vintergrønn med kraftig og fint bladverk, og egner seg godt som innsynsskjermende hekk på beskyttede steder.</p> <p>Duften av aprikoser sprer seg ofte langt i hagen når busken blomstrer. Disse blomstene brukes ikke bare til smakstilsetning i såkalte <em>Osmanthus-teer</em>, men også til smak i blant annet desserter, bakverk, viner, andre alkoholholdige drikker og til og med matretter. En eterisk olje kan også utvinnes fra blomstene.</p> <p>Fruktene ligner oliven og tilberedes på samme måte ved å legges i saltlake. Overraskende likt som syltede oliven.</p> <p>Blomstene tilsettes også i ulike moderne medisiner for å skjule ubehagelige smaker. I tradisjonell medisin brukes blomstene blant annet som hostestillende. Andre deler av planten har en rekke helsebringende egenskaper som den interesserte kan lese mer om.</p> <p>En busk med et vidt utbredelsesområde som strekker seg fra Himalaya gjennom de kinesiske provinsene Guizhou, Sichuan og Yunnan, til Taiwan, Japan og til og med deler av Sørøst-Asia.</p> <p>Kort sagt, en aprikosduftende kinesisk syrin med spiselige olivenlignende frukter.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Hardfør ned til USDA-sone 7, en omtrentlig oversettelse til norske soner er sone 1-2 på beskyttede steder. Egner seg godt som innsynsskjermende hekk på beskyttede steder takket være</p> <meta charset="utf-8"> <p>dens tette vekst og vintergrønne bladverk. Bør likevel ikke plasseres som hekk på steder som er direkte utsatt for kraftige kalde vintervinder.</p> <p>Tåler mange ulike jordtyper.</p> <meta charset="utf-8"> <p>Vokser helst i overveiende solrike steder med litt lett skygge her i vårt klima. Halvskygge går også bra.</p> <meta charset="utf-8"> <p>Trives svært godt mot en varm vegg med sørlig retning.</p> <meta charset="utf-8"> <p>Meget tørketålende. Blomstene blir mer fargerike i solrike steder.</p> <p>Vokser noe langsommere i starten. Når den først har etablert seg kan den vokse opptil 50 cm i løpet av en sesong. Blomstrer i de kaldere månedene av året, altså fra høst til vår.</p> <p>Kan bli opptil 6 meter høy. Kan formes til et svært fint oppvokst lite tre.</p> <p>Tåler beskjæring godt, beskjæres helst i april. Blomstring skjer på fjorårsskudd.</p> <p>Kan gjødsles med naturgjødsel tidlig vår.</p> <p>Verdsatt for sin sterke sykdomsresistens.</p> <p>Blomstene kan variere fra gyllengule til oransje til rødaktige.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol/halvskygge<br>Høyde: 2-6 meter<br>USDA-sone: 7-11<br>Vekstsone: omtrentlig oversettelse 1-2</p>

<p data-mce-fragment="1">Steviaplante 30-40 cm</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Trivialnavn:</strong> Stevia, Søtflokk, Sukkerplante<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Stevia rebaudiana<br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Asteraceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie &amp; bruk:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Stevia har vært brukt i århundrer for sine søtende egenskaper, blant annet i Sør-Amerika for å søte teer. Plantens sødme kommer fra stoffene steviosid og rebaudiosid og er omtrent 200 ganger søtere enn vanlig sukker.</p> <p data-mce-fragment="1">Bladene brukes enten ferske eller tørkede, pulveriserte eller i flytende form.</p> <p data-mce-fragment="1">Passer godt til å søte teer og bakverk. Eller som snacks.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Stevia er en flerårig, varmeelskende urt som blir rundt 60 cm høy. Foretrekker å vokse lyst og fuktig i veldrenert jord. For å høste året rundt overvintrer planten frostfritt.</p> <p data-mce-fragment="1">Det sies at man bør høste bladene tidlig om morgenen for å oppnå høyest mulig glykosidinnhold i bladene.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Varighet: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekstforhold: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 60 cm<br data-mce-fragment="1">Spiringstid: 10-30 dager</p>

<p>Parakrasse<span data-mce-fragment="1"> - nåværende høyde: 15-30 cm</span></p> <p>Frøsådde planter oppvokst i norsk klima</p> <meta charset="utf-8"> <p><strong>Vanlig navn</strong><span>: Parakrasse, Tannverkplante, Jambu</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: </span><em>Acmella oleracea</em><br><strong>Plantefamilie</strong><span>: Asteraceae</span><br><br><strong>Plantehistorie og bruk</strong><span>:</span><br><br><span>Denne unike planten har elektriske og bedøvende egenskaper. Gourmetkokker verden over smuldrer ned noen av blomsternes pollenbærere i maten for å gi gjesten en spesiell opplevelse. Det begynner med en svak elektrisk «berøring» som går over i en lett bedøvende følelse. Følelsen kan sammenlignes med den som Sichuanpepper fremkaller. Derfor kalles blomsterknoppene noen ganger for «Sichuan-knapper».</span><br><br><span>Friske blader brukes både i dag og historisk for å lindre tannverk ved å tygge på dem. Dette takket være bladets bedøvende og bakteriedrepende egenskaper. Å tygge på bladene gir også en oppfriskende følelse og motvirker tørr munn.</span><br><br><span>Historisk har bladene blitt tygget for å lindre hals- og tannkjøttinfeksjoner.</span><br><br><span>Takket være parakrassens muskelavslappende egenskaper brukes planten også i naturlige midler mot rynker og kalles noen ganger «naturens botoks».</span><br><br><span>Hele planten er spiselig.</span><br><br><span>Blomsterknoppene kan brukes som pynt på alt fra drikker til pasta- og fiskeretter – bare fantasien setter grenser. Bladene brukes i salater og gryteretter.</span><br><br><span>Parakrasse er effektiv til å tiltrekke seg pollinatorer.</span><br><br><strong>Dyrking</strong><span>:</span><br><br><span>I naturen vokser parakrasse i noe varmere klima, ofte på fuktige steder. Planten tåler likevel tørkeperioder.</span><br><br><span>I Norge dyrkes den best i potte, enten innendørs eller utendørs. Overvintrer frostfritt. Plasseres i sol eller halvskygge.</span><br><br><span>Trives best i veldrenert, moldrik jord. Plantejord fungerer utmerket.</span><br><br><span>Vokser raskt til en slyngende busk. Ved såing i mars blomstrer planten allerede i slutten av juni.</span><br><br><strong>Egenskaper</strong><span>:</span><br><br><span>Levetid: Flerårig</span><br><span>Vekststed: sol/halvskygge</span><br><span>Høyde: 30 cm</span></p>

<p><strong>Parfymejasmin i ulike størrelser: </strong></p> <ul> <li><strong>Høyde: 20–40 cm i P9 potte</strong></li> <li><strong>Høyde: 60-70 cm i C2 potte</strong></li> </ul> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Parfymejasmin<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Jasminum officinale</em><br><strong>Familie:</strong> Oleaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Parfymejasmin er en sterkt duftende klatreplante med opprinnelse i Midtøsten og Asia. Den har vært dyrket i tusenvis av år for sine vakre hvite blomster og intense kveldsduft, og brukes fortsatt i parfymeindustrien. Blomstene kan også brukes i duftposer, teblandinger (i svært små mengder) eller som pynt.</p> <p>I tradisjonell urtemedisin sies jasmin å kunne virke beroligende, både som duft og som mild teingrediens. I flere kulturer brukes den til å smakssette grønn te.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Parfymejasmin oppgis å være hardfør ned til -15ºC <meta charset="utf-8">(<strong>Phillips. R. &amp; Rix. M.</strong> <em>Shrubs</em>., <strong>Davis. B.</strong> <em>Climbers and Wall Shrubs</em>.) og tilhøre USDA dyrkingssone 6-7, det vil si -23ºC respektive -17ºC. Det er i høyeste grad en temperert plante, selv om den hører til den mildere enden av det tempererte klimaskalaen. Den dyrkes mye i Storbritannia: i de nordlige delene av landet mot vegg i sør-/vestvendt retning, i de sørlige delene av landet er den fullt hardfør. Det finnes ikke mange kilder på dyrking i Norge ennå, men vi vil selv prøve å dyrke denne mot en steinmur i sørvestlig retning i år (2025).</p> <p><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">I de kaldere delene av landet dyrkes den helst i potte – gjerne i drivhus, vinterhage eller lyst innemiljø. Om sommeren kan den stå ute på et beskyttet sted. <meta charset="utf-8">Overvintrer frostfritt i de kaldere delene av landet.</span></p> <p><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;"><meta charset="utf-8">Trives best i full sol til lett halvskygge. Krever klatrestøtte. Beskjæres lett etter blomstring for å holde formen og fremme ny vekst.</span></p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Livslengde:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 2–12 meter (med støtte)<br><strong>Vekstsone:</strong> (1)<br><strong>Blomstring:</strong> Juni–september<br></p>

<p><meta charset="utf-8">Kryphallon i C2 potte<meta charset="utf-8"></p> <p><strong>Vanlig navn: </strong>Kryphallon, Krypende bringebær, Kinesisk bringebær, Bunndekkende bringebær<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Rubus tricolor<br></em><strong>Familie:</strong> <span>Rosaceae</span></p> <h4><strong><span>Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></h4> <p>Vintergrønn bunndekkende bringebærart med spiselige bær. Brukes ofte i dyrking for sin effektive evne til å holde ugress unna. Bær på ca. 2 cm i diameter modnes fra <meta charset="utf-8">sommer til tidlig høst når de blir dyp røde. Stammer fra det sørvestlige Kina.</p> <p>Kryphallon er en svært attraktiv bunndekker nettopp fordi den er lavtvoksende, effektiv til å konkurrere ut ugress og vintergrønn. Dette er hovedformålet med planten, men i tillegg gir den spiselige bær. Denne planten kan bli en favoritt for dem som søker effektive og nyttige bunndekkere med mål om å lette ugresshåndtering, for eksempel i en matskog.</p> <p>Et tett og <meta charset="utf-8">vakkert mørkegrønt bladverk som dekker de krypende horisontale stammene. Blomstrer med hvite blomster fra sen vår til sommer. Stammene er dekket med myke kjertelhår, det er ikke torner.</p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Trives i halvskygge til skygge, men klarer seg også godt i direkte sol. Trives best i veldrenert leirjord. Den er likevel hardfør i nesten alle jordtyper: kalkrike, sandete og sure jordarter for eksempel. Herdig til ca. -15ºC.</p> <p><meta charset="utf-8">Modne bær blir dyp røde fra sen sommer til tidlig høst. Det er lurt å høste jevnlig for å la planten produsere nye bær.</p> <p>Sprer seg via horisontale skudd som slår rot. Når kryphallon er etablert kan den spre seg 2 m per år. Kan beskjæres for å holdes innen bestemte grenser. Det anbefales å plante sammen med trær som allerede er rimelig godt etablert, da kryphallon er svært ivrig etter å ta til seg vann og næring til egen vekst.</p> <p>Meget tørketolerant når den først er etablert.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekstforhold: skygge-halvskygge-sol<br>Høyde: 10-30 cm (1,5-2,5 m bred)<br>Vekstsone: 1-4</p>

<p data-mce-fragment="1"><strong>Lilla bringebær 'Glen Coe': nåværende høyde 40-50 cm</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Vanlig navn: </strong>Lilla bringebær '<meta charset="utf-8">Glen Coe'<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Rubus occidentalis x idaeus (ssp. strigosus) / Rubus neglectus<br></em><strong>Familie:</strong> <span data-mce-fragment="1">Rosefamilien</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">'<meta charset="utf-8">Glen Coe' er lik <a href="https://tradgardsdags.nu/products/hallon-brandywine-planta-20-40-cm-rubus-occidentalis-x-idaeus" title="Lila Hallon 'Brandywine' Planta 20-40 cm (Rubus occidentalis x idaeus)" rel="noopener" target="_blank"><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>'Brandywine'</strong></span></a> er et ekte lilla bringebær - da det er en hybridkrysning mellom det <a href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-hallon-planta-30-60-cm-rubus-occidentalis" title="Svart Hallon 'Black Jewel' Planta 50-80 cm (Rubus occidentalis)" rel="noopener" target="_blank"><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>svart</strong></span></a> og det røde bringebæret - <meta charset="utf-8"> <em data-mce-fragment="1">R. occidentalis </em>og<em data-mce-fragment="1"> R. idaeus</em>. Sorten kommer fra Skottland og er en krysning mellom den taggløse røde bringebærsorten 'Glen Prosen' og det svarte bringebæret 'Munger'. Utviklet av D.L. Jennings og R.J. McNicol i år <meta charset="utf-8">1989 og verdsettes for sin sykdomsresistens og taggfrie greiner. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1>Bærene fra 'Glen Coe' har en meget søt og <meta charset="utf-8">aromatisk smak. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">God sort til å lage vin av, konservere i krukke eller fryse ned. Egner seg også godt til syltetøy.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Dyrk i en veldrenert jord på solrik plass. De trives aller best i en sandholdig jord rik på mold. For å gi planten en moldrik jord kan du blande ned plantemateriale (f.eks. gressklipp) i det øverste jordlaget eller dekke jorden med et lag plantemateriale.</p> <p data-mce-fragment="1">Bærene modnes fra juli til september.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 1,5 meter<br data-mce-fragment="1">Vekstområde: 1-4</p>

<p data-mce-fragment="1"><strong>Røkelsebambus av den velduftende sorten 'Green Perfume': spiselige skudd &amp; hardfør.</strong></p> <p data-mce-fragment="1">2 størrelser:</p> <ul> <li data-mce-fragment="1">Høyde 80-120 cm C2 potte</li> <li data-mce-fragment="1">Høyde: 100-120 cm C15 potte <span style="text-decoration: underline;">KUN FOR HENTING</span> </li> </ul> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn: </strong><span data-mce-fragment="1">Røkelsebambus, Bambus, Kinabambus, Incense Bamboo<br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Phyllostachys atrovaginata</em><em data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Poaceae</span><strong><span></span></strong></p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>Røkelsebambus er en hardfør bambusart fra Kina kjent for sine spiselige skudd, som brukes i mange asiatiske retter. Den er også verdsatt for sin unike duft av sandeltre som den avgir når solen skinner og det blåser lett – også når den nylig er kuttet eller knust. Skuddene høstes unge og tilberedes kokt, stekt eller syltet. Stammen kan også brukes til bygging og håndverk.</p> <p>De fremvoksende yngste skuddene høstes og skrelles for å spises som vanlig bambus. Vanlig å skjære i skiver og blanchere eller koke i ulike gryteretter.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i fuktig, næringsrik jord. Sprer seg med jordstengler, plant gjerne med rotbarriere for å begrense utbredelsen. Meget hardfør og tåler kulde godt.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: halvskygge - sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 4-10 meter (sannsynligvis maks 6 meter i nordisk klima)<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-4</p>

<p><strong>Saskatoon / Bærhagtorn av sorten 'Martin': nåværende høyde 50-60 cm</strong><br><br><strong>Vanlige navn:</strong> <meta charset="utf-8">Saskatoon, Saskatoonbær, Bærhagtorn, Sen hagtorn, Servicebær<br><strong></strong><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Amelanchier alnifolia</em><br><strong>Familie:</strong> Rosefamilien</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>'Martin' er en kanadisk sort som gir svært store, saftige bær med søt smak og lett syrlighet. Bærene brukes ferske, til syltetøy, saft, pai og vin. Bærhagtorn har tradisjonelt blitt dyrket av urfolk i Nord-Amerika som mat- og nytteplante.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i veldrenert, næringsrik jord. Robust busk som gir rikelig avling og er lett å dyrke.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flere år:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–6</p>

<p data-mce-fragment="1">1 stk plante Orange Goji: 2 år gammel - klar til å blomstre = bære frukt</p> <meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1">Nåværende høyde 20-40 cm</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Orange Goji, Orange Gojibær, Orange Bukkespirea<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Lycium barbarum </em>'Princess Tao'<em data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Solanaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Orange Gojibær hører til samme slekt som det<span> </span><span style="color: #4e991d;"><a style="color: #4e991d;" title="Goji (Lycium chinense)" href="https://tradgardsdags.nu/products/gojibar-bocktorne-lycium-chinense" target="_blank" rel="noopener noreferrer"><strong>røde</strong></a></span><span> </span>og det<span> </span><span style="color: #4e991d;"><a style="color: #4e991d;" title="Svart Goji (Lycium ruthenicum)" href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-goji-lycium-ruthenicum" target="_blank" rel="noopener noreferrer"><strong>svarte gojibær</strong></a></span><span> </span>og er lik sine slektninger et næringsrikt bær, særlig rikt på vitaminer og proteiner.</p> <p data-mce-fragment="1">Orange Gojibær kan spises rå som de er, brukes i salater eller tørkes for å tilsettes i müsli eller bakverk. Man kan også enkelt lage en drikk av dem, likt svarte gojibær.</p> <p data-mce-fragment="1">Både orange, gule og svarte gojibær er fortsatt relativt sjeldne i Norge, så her er sjansen til å ha noe særegent og sunt i dyrkingen!</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Orange Goji er en hardfør busk som tåler mange minusgrader og er derfor egnet for utendørs dyrking i Norge, enten i potte eller på friland. Busken vokser godt i både sand-, leirjord og alt imellom, så lenge jorden er veldrenert. Den trives i solrike steder og er relativt lite følsom for tørke, vind og salter.</p> <p data-mce-fragment="1">Busken har også et kraftig rotsystem som binder jorden godt. Dens robuste egenskaper gjør den til en effektiv plante i maritime kystklima med mye vind.</p> <p data-mce-fragment="1">Orange Goji er en takknemlig plante som ikke krever mye stell.</p> <p data-mce-fragment="1">Busken blir 1-3 meter høy. Buskens vekstform gjør den egnet til å bindes opp på snorer langs en vegg for å vokse som veggdekker. Uansett om den vokser mot vegg eller ikke, gi den noe å klatre på / vokse mot så vokser busken raskere.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 1-3 m<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-6</p>

<p><strong>Tebusk av den hardføre sorten 'Kymin': nåværende høyde ca. 30–40 cm - 2 år gamle</strong><br><br>'Kymin' er en georgisk sort utviklet i samarbeid med kinesiske teforbedrere, med mål om å dyrke sorter som passer for Keemun-lignende teer under kaldere forhold. Den kombinerer kinesisk smakprofil med den georgiske tebuskens hardførhet mot kulde og tørke. Vekstformen er opprett, og bladene er middels store – en allsidig sort som egner seg for svart og hvit te.</p> <p><strong>Vanlige navn:</strong><span> Te, Tebusk, Tetre, Teplante</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Camellia sinensis var. sinensis</span><br></em><strong>Familie:</strong> <span>Theaceae</span></p> <h4><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></h4> <p><meta charset="utf-8">Te drikkes over hele verden og er den nest mest vanlige drikken etter vann. Tebusken inneholder koffein (også kalt tein) som stimulerer energinivået samt <em>teanin</em> (L-teanin) som gir en beroligende, lett euforisk, fokuserende effekt – i motsetning til kaffebusken som er mer rettet <meta charset="utf-8">mot koffeinets oppkvikkende egenskaper. En kopp te kan altså være både oppkvikkende og sinnslindrende samtidig – det er en slags balanse mellom dem som kan beskrives som å gi et veldig klart fokus.</p> <p><meta charset="utf-8">Det er først og fremst bladknopper og blader som plukkes for å brygge te på, noen ganger brukes også blomstene.</p> <p>Tebusken stammer fra området mellom Kinas sørlige provins Yunnan og de nordlige delene av Myanmar (Burma), Thailand, Laos og Vietnam. For mer enn 2000 år siden begynte tekulturen og teplantingen å spre seg til nordligere provinser i Kina, hvor nye varianter utviklet seg.</p> <p><meta charset="utf-8">I sitt naturlige miljø vokser tebusken, eller tetræret, på høye høyder hvor det kan bli svært kaldt om nettene, og hvor det også kan være kaldt om dagene, med årstider og perioder med snø akkurat som vi har her. Selv om vi i gjennomsnitt har kaldere klima her i Norden, har tebusken allerede en naturlig hardførhet mot tøffe miljøforhold og frostende temperaturer over lengre perioder. Takket være noen prosjekter i Europa er det også utviklet sorter med særlig god hardførhet som egner seg for dyrking i vårt klima.<meta charset="utf-8"></p> <p><strong>Sammenligning mellom te og kaffe – forbruk:</strong></p> <p>Te er en svært passende drikk å innta mens man utfører mentalt krevende arbeid takket være dens evne til å fremme fokus, i motsetning til kaffe som kan gi en litt mer rastløs følelse. Te gir et mer langvarig energinivå uten merkbar nedgang – kaffe gir mye energi for så å falle. Teen er ikke like slitsom for nervesystemet som kaffe, ikke bare på grunn av det lavere koffeininnholdet, men også på grunn av samspillet mellom de andre helsefremmende stoffene som teaflaviner, katekiner og selvsagt L-teanin med flere. Man kunne si at te passer godt til stillesittende oppgaver og kaffe til mer fysisk arbeid, men jo mer te man drikker, jo mer merker man at energien varer godt og lenge. At kaffe er veldig godt, kommer man likevel ikke unna, og som en nødløsning når kroppen virkelig trenger et kraftig energiløft, er kaffe svært nyttig. Te er imidlertid også en utrolig god drikk, og særlig mangfoldig når det gjelder smak: alt fra umamismakende Sencha-teer, til aromatiske og fyldige Oolong-teer, til intense og smakfulle Pu'erh-teer.</p> <p><strong>De 6 ulike tesortene:</strong></p> <p>Alle ekte tesorter kommer fra arten Camellia sinensis. Fra denne busken (eller treet) kan du lage: grønn, hvit, gul, oolong, svart og ”mørk” (også kalt <em>Pu'erh</em>) te. Forskjellen ligger i deres ulike fermenterings- og oksideringsgrad. <meta charset="utf-8">Nedenfor beskrives prosessen for de ulike tesortene kort:</p> <p><strong>Grønn te – den friskeste og grønneste sorten:</strong> bladene varmes opp til 220<meta charset="utf-8">ºC rett etter plukking for å stoppe oksideringsprosessen og dermed "låse inn" smaken og fargen som er oppnådd i vekstprosessen. Deretter rulles bladene for å bryte bladstrukturen slik at næring og smak frigjøres lettere ved brygging. Bryggetemperatur: 80-85ºC.</p> <p><strong>Hvit te – den minst bearbeidede sorten:</strong> bladene får visne i solen 2-3 dager rett etter plukking. Dette setter i gang en rekke stressresponser i bladene som resulterer i at smaker som sødme og fruktighet utvikles. Etter dette tørkes bladene på lav varme. Siden hvit te aldri varmes opp til høy temperatur, stopper ikke den enzymatiske oksideringsprosessen helt (slik den gjør for grønn te), derfor er hvit te en av de to tesortene som utvikler smak og farge jo lenger den lagres. Litt som vin. Ingen bryting av bladstruktur skjer. Derfor er en høyere bryggetemperatur på 95ºC nødvendig for å få full uttrekk av tes smakstoffer.</p> <p><strong>Gul te – frisk og grønn med en rund smak:</strong> etterplukkingsprosessen er lik grønn te. Bladene varmes opp rett etter plukking, men på en noe lavere temperatur på 200<meta charset="utf-8">ºC for å bevare noe enzymatisk aktivitet. Bladene rulles for å bryte bladstrukturen <meta charset="utf-8">slik at næring og smak frigjøres lettere ved brygging. Etter dette samles bladene i en haug for å "gulne", i dette momentet oksiderer bladene dels uten enzymatisk aktivitet gjennom luftutveksling, dels med den lille enzymatiske aktiviteten som er bevart i bladene, og dels med mikrobiell aktivitet. Dette øker tes fyldige egenskaper og reduserer bitterheten. Dette pågår i 6-8 timer. Etter dette tørkes bladene for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Oolong-te – den mest aromatiske sorten:</strong> etterplukkingsprosessen for oolong-te er trolig den mest komplekse og mest varierende avhengig av hvilken karakter man ønsker at oolong-teen skal ha. Først får bladene visne i solen i 15-20 minutter, deretter flyttes de inn for å fortsette visningen på bambusbrett i 5-8 timer innendørs – hvert annet time rører man om bladene for jevn visning og oksideringsgrad. I neste steg ristes bladene i for eksempel en bambuskurv eller roterende bambussylinder – dette bryter cellestrukturen, noe som øker oksideringsgraden og trekker ut smak og aroma fra bladene. Disse to momentene med bryting og visning av bladene gjentas til ønsket oksideringsgrad er nådd. Når den er nådd, varmes bladene opp for å "låse inn" den smak og aroma som er oppnådd i behandlingsprosessen. Oksideringsgraden hos ulike oolong-teer varierer fra 5 til 85 %. Etter dette knas og rulles tebladene for å danne <meta charset="utf-8">små kompakte "perler" med intens smak og aroma. Dette gjør også at smaken frigjøres langsomt ved brygging. Til slutt tørkes bladene ved ca. 100ºC for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Svart te – mild og rund med lav bitterhet:</strong> bladene får visne i 6-8 timer, deretter rulles bladene mer intenst og over lengre tid enn sammenlignet med andre tesorter – dette for å virkelig bryte bladstrukturen og muliggjøre høyest mulig oksidering. I oksideringsprosessen omdannes blant annet de bitre katekiner til mildere rødbrune theaflaviner og thearubiginer. Etter rulling legges tebladene i en haug i et fuktig miljø, gjerne over 90 % luftfuktighet – man kan bruke en luftfukter eller rett og slett en sprayflaske ved mindre partier. Noen ganger legges til og med et vått håndkle over bladene for å virkelig skape et fuktig miljø. Det fuktige miljøet fremmer den enzymatiske aktiviteten som omdanner bitre stoffer til mildere rødbrune stoffer. Det er imidlertid viktig at bladene beholder kontakten med oksygen, derfor kan man med jevne mellomrom lufte bladene ved å vende dem i haugen. Når ønsket oksideringsgrad er nådd, tørkes bladene ved ca. 100<meta charset="utf-8">ºC.</p> <p><strong>Mørk te, vanligvis kalt Pu'erh-te – en tradisjonell og smakfull etterfermentert te som lagres som vin:</strong> bladene får visne i et par timer før de varmes opp tradisjonelt i en stor vedfyrt wokpanne – temperaturen må ikke være for høy fordi man i denne tesorten ønsker å bevare en viss enzymatisk aktivitet, maks 200<meta charset="utf-8">ºC. I dette steget vendes bladene i pannen i en uavbrutt rytme for å oppnå en jevn "kill-green"-grad. I dette steget bruker man sansene for å avgjøre når ønsket grense er nådd, man baserer seg blant annet på konsistens, farge og aroma hos tebladene. Etter dette rulles bladene for å bryte cellestrukturen og frigjøre smak og aroma. Neste steg er å la bladene tørke ute i solen i ca. 1 dag. Å tørke i solen har to formål: dels at temperaturen aldri blir så høy at den stopper den enzymatiske aktiviteten, men også at fuktighetsgraden i bladene aldri blir så lav som når man varmer opp i ovn – noe som fremmer videre etterfermentering av teen. Det siste steget er å presse tebladene sammen til kompakte tekaker – dette igjen for å bevare en jevn, men lav fuktighet i bladene som fremmer etterfermenteringen. Disse teene kan lagres i over 50 år og utvikler smak samt øker i verdi jo eldre de blir. Prosessen som er beskrevet ovenfor er den tradisjonelle metoden for å produsere mørke teer, disse teene kalles <em><strong>Sheng</strong> <strong>Pu'erh</strong></em>. Det finnes også en nyere metode hvor man <meta charset="utf-8">fremskynder etterfermenteringsprosessen ved å legge tebladene i en haug i opptil 2 måneder i et varmt og fuktig miljø, disse teene kalles da <em>Shou Pu'erh.</em></p> <p>Alle tetypene har sine helsefordeler, noen ganger ulike. Forskning har vist at inntak av flere ulike tetypene gir større helsefordeler enn inntak av bare én type.</p> <p>Det vi i Sverige kaller rødt te (rooibos) kommer fra en annen planteart, Rooibosbusken<span> </span><em>Aspalathus linearis</em><em>.</em></p> <p>Tebladene brukes også til matlaging i Asia – for eksempel <em>Tea Leaf Salad</em> (fermenterte blader) i Burma og (ferske blader) i Thailand.</p> <p>Man kan også utvinne en nyttig olje fra tesfrøene ved pressing.</p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Å dyrke te i Norge er fortsatt et nytt og relativt uetablert fenomen. Vi har begynt å anlegge en teplantasje ved Kävlingeån og også en i Marieholm. Plantene har overvintret fint utendørs med halm og jutevev. Det som har vist seg å være viktigst hos oss, er å beskytte mot direkte sterk vind i vinterhalvåret. Dette gjøres <meta charset="utf-8">enten ved å sette en jutesekk rundt planten eller ved å sette opp en slags vindbeskyttende barriere. Planter du teplantene dine i et svært vindbeskyttet sted, er dette trolig ikke nødvendig, da kan det holde å dekke bakken med halm. Begge våre teplantasjer ligger i vindfulle deler av Skåne, sone 1.</p> <p>Om våren bør man likevel beskytte plantene mot direkte sol, som de fleste andre vintergrønne planter – dette fordi det er en risiko for at planten tørker ut når vannet i jorden er frosset og den sterke vårsola fordamper plantens væske i bladene. Har røttene nådd et dyp hvor jorden ikke er frossen, er dette ikke nødvendig, men det kan være lurt å tenke på de første årene avhengig av hvor i landet man bor. På grunn av nødvendigheten av å dekke plantene for beskyttelse mot tidlig vårsol, mener jeg det er like greit å dekke plantene allerede om vinteren, så får man dobbel beskyttelse ut fra ett og samme tiltak. Man kan enten dekke hver plante med hver sin jutesekk eller spenne jutevev på noen stolper over flere planter.</p> <p>Det finnes en teplantasje i Gränna, se <span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong><a style="color: rgb(78, 153, 29);" rel="noopener" title="Gretas Te ~ unike teer" href="https://gretaste.se/" target="_blank"><span style="color: rgb(0, 0, 0);"><span style="color: rgb(64, 64, 64);">Gretas Te</span></span></a></strong></span>, som har begynt å bruke våre busker for å utvide sin teplantasje. Gränna ligger i dyrkingssone 2, med et jevnt og gunstig klima takket være den nærliggende Vättern.</p> <p>Det finnes også en teplantasje på Gotland, men det er uklart om de fortsatt dyrker på friland.</p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">På bildene ovenfor ser du starten på vår teplantasje ved Kävlingeån – <span class="s1">bildene er tatt etter deres første overvintring i mars måned 2025. Første vinter dekket vi både med halm, individuelle jutesekker samt en beskyttende skjerm av jutevev for å beskytte mot de verste skånske vindene – som kan blåse kraftig her i vårt åpne jordbrukslandskap. De ble imidlertid dekket så sent som i midten av januar, så de har stått helt nakne i kulde ned til -10ºC og perioder med intense skånske vintervinder, for dere som ikke vet har vi ikke mye som bremser vinden her, så kulden fra trykket blir ganske intens. Neste vinter vil jeg eksperimentere med å fjerne ett lag av beskyttelsen med nye planter, enten fjernes de individuelle sekkene eller det ytre vindskjermet. Poenget er å gjøre dyrkingen så enkel som mulig, men samtidig få dem til å trives.</span><br></p> <p><meta charset="utf-8"><span>En liten teplantasje er også under etablering i Marieholm på vårt nye Ågården. Det er en terrasseplanting på en liten skråning for å etterligne måten man ofte dyrker te på i Asia.</span></p> <p><meta charset="utf-8">Tebusken kan altså dyrkes og overvintres på friland i Norge, avhengig av sted og forhold kan plantene trenge vinterdekking: for eksempel med halm og jutevev/-sekk.</p> <p>Det er også viktig å huske at te trives best i sur jord, bruk Rhododendron- eller Blåbærjord når du planter i bakken eller i ny potte.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: Sol til halvskygge<br>Høyde: 1-3 meter<br><meta charset="utf-8">Vekstområde: 1-4, hardfør ned til -15<meta charset="utf-8">ºC</p>

<p><meta charset="utf-8"><strong>Rød Goumi / Koreansk Sølvbusk Pointilla® 'Amoroso': nåværende høyde 80–120 cm</strong></p> <p>2 stk planter anbefales for god pollinering</p> <p><strong></strong><strong>Vanlig navn:</strong> Rød Goumi, Koreansk Sølvbusk<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Elaeagnus umbellata</em><br><strong>Familie:</strong> Elaeagnaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>'Amoroso' er en dyrkingsverdig sort av rød goumi fra Øst-Asia. Den gir rikelig med små, røde bær som er både søte og syrlige med en frisk smak. Bærene er rike på C-vitamin og antioksidanter og kan spises ferske eller brukes til syltetøy, gelé, saft og vin. Rød goumi har vært dyrket lenge i Asia både som nytteplante og for sitt prydverdige utseende.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i veldrenert jord. Tørketålende og lettdyrket busk som også forbedrer jorden ved å binde nitrogen. Kan brukes som vindskjerm eller frittvoksende hekk.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–4</p>