Planteavdeling

<p data-mce-fragment="1">Gul Goji: klar til å blomstre = bære frukt</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Gul Goji, Gult Gojibær, Gul Bukkespore<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Lycium barbarum</em><em data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Slekt:</strong> Natskyggefamilien</p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Gult Gojibær hører til samme slekt som det<span> </span><span style="color: #4e991d;"><a style="color: #4e991d;" title="Goji (Lycium chinense)" href="https://tradgardsdags.nu/products/gojibar-bocktorne-lycium-chinense" target="_blank" rel="noopener noreferrer"><strong>røde</strong></a></span><span> </span>og det<span> </span><span style="color: #4e991d;"><a style="color: #4e991d;" title="Svart Goji (Lycium ruthenicum)" href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-goji-lycium-ruthenicum" target="_blank" rel="noopener noreferrer"><strong>svarte gojibær</strong></a></span><span> </span>og er lik sine slektninger et næringsrikt bær, særlig rikt på vitaminer og proteiner. I motsetning til det røde gojibæret inneholder gule gojibær ingen bitre stoffer og har også et lavere sukkerinnhold.</p> <p data-mce-fragment="1">Gule gojibær kan spises rå som de er, brukes i salater eller tørkes for å tilsettes i müsli eller bakverk. Man kan også enkelt lage en drikk av dem, likt svarte gojibær.</p> <p data-mce-fragment="1">Både gule og svarte gojibær er foreløpig relativt sjeldne i Norge, så her er sjansen til å ha noe særegent og nyttig i dyrkingen!</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Gul Goji er en hardfør busk som tåler mange minusgrader og er derfor egnet for utendørs dyrking i Norge, enten i potte eller på friland. Busken vokser godt i både sand-, leirjord og alt imellom, så lenge jorden er veldrenert. Den trives i solrike steder og er relativt lite følsom for tørke, vind og salter.</p> <p data-mce-fragment="1">Busken har også et kraftig rotsystem som binder jorden godt. Dens robuste egenskaper gjør den til en effektiv plante i maritime kystklima med mye vind.</p> <p data-mce-fragment="1">Gul Goji er en takknemlig plante som ikke krever mye stell.</p> <p data-mce-fragment="1">Busken blir 1-3 meter høy. Buskens vekstform gjør den egnet til å bindes opp på snorer langs en vegg for å vokse som veggdekker. Uansett om den vokser mot vegg eller ikke, gi den noe å klatre på / vokse mot så vokser busken raskere.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 1-3 m<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-4</p>

<p data-mce-fragment="1"><strong>Turkisk trehasel: nåværende høyde 50-70 cm</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Turkisk hasel, Trehasel, Turhasel, Turkisk trehasel<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Corylus colurna<br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Bjørkefamilien</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Turkisk hasel er en treformet hasel med tykk stamme og pyramideformet krone. Den stammer fra Sørøst-Europa og Sørvest-Asia – treet vokser vilt i området fra Balkan, til nordlige Tyrkia, til nordlige Iran.</p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Det er et hurtigvoksende tre som tåler utsatte miljøer, for eksempel bymiljø. Turhaselen blir cirka 20-30 meter høy og får ofte en rett, gjennomgående stamme med mer eller mindre horisontale greiner.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Turkisk hasel får spiselige hasselnøtter som sitter inne i lodne kuler. Nøttene er mindre enn de på den vanligere haselen – <em>Corylus avellana –</em> men de har et tykkere skall, noe som gjør turhaselnøtten mer motstandsdyktig mot sultne skadedyr av ulike slag – for eksempel nøttevevere, fugler og ekorn – som ellers er et stort problem ved dyrking av vanlig hasel, <em>C. avellana</em>.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Turkisk hasel kan leve i over 200 år.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Turkisk hasel er et hurtigvoksende tre som tåler tørke, vind, varme og kulde når det har slått rot. Optimal plassering er likevel et sted med full sol og en fuktig, veldrenert jord. Den vokser også godt i tunge leirjorder og sandholdige jorder.</p> <p data-mce-fragment="1">Treet tåler vintertemperaturer ned til -25ºC.</p> <p data-mce-fragment="1">Nøttene modnes i oktober-november.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 20-30 m<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-5</p>

<p>Dverg-Mullbær Mojo Berry® 'Matsunaga': nåværende høyde 40-50 cm</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Dverg-Mullbær, Mojo Berry® <strong><br>Vitenskapelig navn:</strong><em> Morus rotundiloba<br></em><strong>Familie:</strong> Moraceae</p> <h4><strong>Plantehistorie og bruk:</strong></h4> <p class="p1">Mojo Berry® er en kortvokst mullbærsort som gir frukt både på eldre og nye greiner, noe som betyr at du kan plukke mullbær allerede det første året, i motsetning til de vanlige 5 eller 6 årene det tar for de fleste andre mullbær.</p> <p class="p1">Denne dvergformede, kompakte sorten når bare en høyde på cirka 1,5 m (sammenlignet med vanlige mullbær som kan bli opptil 6-8 m høye), noe som gjør den egnet for alle hager.</p> <p class="p1">I motsetning til andre sorter som kun produserer frukt i en 3-ukers periode mot slutten av sommeren, produserer Mojo Berry® bær over en svært lang periode, fra mai helt fram til september.</p> <p class="p1">Fruktene egner seg utmerket til syltetøy, kake eller andre retter.</p> <p>Mojo Berry® er vakker som solitærtre i potte på terrassen/uteplassen eller i en potte sammen med andre planter, og er også fin som hekkplante eller avgrensning.</p> <p><strong>Generelt om Mullbær:</strong></p> <p><span></span><span>Mullbærtrær er en av våre eldste kulturplanter. Det svarte mullbærtreet stammer, lik den hvite varianten, </span><a rel="noopener noreferrer" title="Hvitt mullbær (Morus alba)" href="https://tradgardsdags.nu/products/vitt-mullbar-morus-alba" target="_blank"><strong><span style="color: #4e991d;">Morus alba</span></strong></a><span>, fra Vest-Asia - men det svarte mullbærtreet kom til Europa noen hundre år før det hvite. De første funnene av kjennskap til det svarte mullbærtreet var allerede ca. 300 f.Kr. Muligens kan det være slik at Morus nigra stammer noe lenger mot sørvest (nærmere Europa) i Vest-Asia enn slektningen Morus alba, og at det er derfor Morus nigra også har litt dårligere hardførhet i kalde klima enn slektningen.</span></p> <p><span>Tradisjonelt ble det svarte mullbæret brukt til å lage vin og sminke - takket være sin høye konsentrasjon av antocyaniner som gir bæret sin dype mørke farge. Men bærene ble også dyrket for fersk konsum.</span></p> <p><span>I motsetning til det hvite mullbærtreets frukter som kan variere i farge, er det svarte mullbærtreets frukter alltid svarte ved modning. Det svarte mullbæret er også mer syrlig.</span></p> <p>Bærene er rike på antioksidanter og anses, likt te på mullbærblader, å kunne bidra til å balansere blodsukkernivået. Dette er takket være<span> </span><span>innholdet av stoffet MFE som stabiliserer blodsukkernivået og dermed demper kroppens søtsug. Derfor er mullbær et vanlig alternativ for de som ønsker å bli kvitt søtsuget.</span></p> <p>På grunn av bærenes uvanlig høye næringsinnhold anses mullbær, likt <a rel="noopener noreferrer" title="Goji (Lycium barbarum)" href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/gojibar-bocktorne-lycium-barbarum" target="_blank"><strong><span style="color: #4e991d;">gojibær</span></strong></a>, å være en såkalt "supermat".</p> <p>Utover mullbærvin kan man også lage saft og syltetøy av bærene.</p> <p>På bladene kan man brygge sunt te som historisk har blitt drukket i Kina og som på senere tid har begynt å bli populært i Asia igjen.</p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Mojo Berry® er hardfør ned til -10<span>°</span><span>C = dyrking på friland sone 1-2</span>. Om man vinterdekker treet med sauull eller lignende kan det klare seg ute på friland helt opp til sone 5. Alternativt dyrk i potte og sett i drivhus/bod over vinteren.</p> <p>Treet tåler å vokse i de fleste jordtyper, men trives best i løs, næringsrik jord. Tåler vindfulle kystklima, men optimal vekst oppnås i varme, vindskjermede steder.</p> <p>Passer godt som espalier-tre da greinene er lettbøyelige.</p> <p>Mullbærtrær passer også godt i skogshager da det er en populær vertsplante for mange organismer og gir gjentatte høster uten mye stell samt beskytter planter i nedre lag.</p> <p>Mullbær er selvbestøvende, noe som betyr at det kun trengs ett tre for å gi frukt.</p> <p>Beskjær om vinteren når treet er i dvale for å unngå at treet "blør" overdrevent, noe som ellers er en vanlig egenskap hos<span> </span>mullbærplanter.</p> <p>Bærene modnes kontinuerlig fra mai til september.</p> <p><strong></strong>Bærene høstes når fargen har gått fra rødt til kullsvart. Et tips er å plukke bærene med nål for å unngå at de klemmes i stykker mellom fingrene.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: rundt 150 cm<br>Vekstsone: 1-2 på friland, 1-5 med vinterdekking eller i drivhus</p>

<p><meta charset="utf-8"><strong>Ananasguava / Feijoa tre i ulike størrelser</strong></p> <p><strong>Høyde:</strong></p> <ul> <li><strong> 20–40 cm</strong></li> <li><strong>125-150 cm [KUN HENTING]</strong></li> </ul> <p><span>Ananasguava har hermafrodittiske blomster, men er ikke selvbestøvende, så <span style="text-decoration: underline;">to individer</span> trengs for fruktsetting - <span style="text-decoration: underline;">ikke nødvendigvis to forskjellige sorter,</span> selv om det anses å kunne forbedre fruktsettingen. </span><br><strong></strong></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Ananasguava, Feijoa<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <meta charset="utf-8"><em>Feijoa / </em><em>Acca sellowiana</em><br><strong>Familie:</strong> Myrtaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Ananasguava stammer fra Sør-Amerika og dyrkes for sine aromatiske, grønne frukter med søt smak som minner om ananas og jordbær. Fruktene spises ferske eller brukes til syltetøy, chutney og desserter. Også blomstene er spiselige og brukes til pynt eller som ingrediens i salater. Planten er verdsatt både for sine frukter og sitt dekorative sølvgrå bladverk.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Ananasguava trives i solrikt, beskyttet sted i veldrenert, næringsrik jord.</p> <p>I landets mildeste deler, som i sone 1, kan planten dyrkes på friland hele året om den vinterdekkes med for eksempel jutevev eller saueskinnsmatte. <meta charset="utf-8">Hos oss i Marieholm, sone 1, har vi overvintret en liten 40 cm ananasguava utendørs med hjelp av vinterdekking i form av jutesekk rundt planten. Den mistet noen blader, men overlevde og fortsatte å vokse frodig til våren med nye blader. </p> <p>Planten ble også overvintret i potte, innpakket med saueskinnsmatte - bedre resultat bør oppnås om man planter den rett i bakken og lar den overvintre slik.</p> <p><meta charset="utf-8">Store trær klarer seg sannsynligvis enda bedre.</p> <p>I uoppvarmet drivhus klarer de seg uten problemer og beholder bladene året rundt, også når det i perioder har vært innendørstemperaturer ned til -15<meta charset="utf-8">ºC.</p> <p>I kaldere deler av landet dyrkes den best i potte og vinterlagres frostfritt.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1 (friland med vinterdekking i mildeste deler) / dyrkes i potte i resten av landet</p>

<p><strong>Tasmansk bergpepper nåværende høyde 20-40 cm</strong></p> <p><strong><span style="color: #4e991d;"><a rel="noopener noreferrer" title="Tasmansk bergpepper hannplante 20-40 cm (Tasmannia lanceolata)" href="https://tradgardsdags.nu/products/tasmansk-bergspeppar-hanplanta-20-40-cm-tasmannia-lanceolata" style="color: #4e991d;" target="_blank">Følg denne lenken for hannplanter</a></span>.</strong></p> <p><strong>Vanlige navn:</strong><span> Tasmansk pepper, bergpepper, tasmanpepper, Tasmanian Pepperberry, Mountain Pepper, Pepper Tree</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Tasmannia lanceolata </span></em>(syn. <em><span>Drimys aromatica</span></em>)<em><br></em><strong>Familie:</strong> Winteraceae</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>Tasmansk bergpepper er en krydderplante hjemmehørende i fjellområdene i sørøstlige Australia og Tasmania. Hunnplanten produserer de dekorative og smakfulle bærene – dypt blåfiolette, sterkt krydrede og med en karakteristisk varme. Både bær og blader brukes ferske eller tørkede i matlaging, for eksempel i gryteretter, sauser eller som erstatning for pepper. For bærplukking trengs en hannplante i nærheten for pollinering. <meta charset="utf-8">En urteblanding med en tydelig pepperundertone beskriver smaken kort og godt.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i halvskygge til skygge i fuktbevarende, veldrenert og sur jord. Trenger beskyttelse mot sterke vinder og uttørkende vintersol. Passer i større potte eller på beskyttet sted i hagen i mildere deler av landet.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Halvskygge til skygge<br><strong>Høyde:</strong> 2–3 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–3 (beskyttet sted)</p>

<p data-mce-fragment="1">Kirsebærkornell: nåværende høyde 40-80 cm</p> <p class="p1"><span class="s1"><b>Vanlig navn</b>: Kirsebærkornell, Cornelian Cherry<br><b>Vitenskapelig navn</b>: <i>Cornus mas </i><br><b>Familie</b>: Kornellfamilien </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p class="p1"><span class="s1">Vi omtaler gjerne kirsebærkornellen som Europas (gulfargede) motstykke til Sakura – de japanske kirsebærtrærne, som også blomstrer på bar kvist. Som kirsebærtrærne får også kirsebærkornellen interessante, spiselige bær som kan brukes til mye.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Den naturlige utbredelsen av kirsebærkornell strekker seg fra sentrale og sørøstlige Europa til vestlige Asia rundt Kaukasus, men den har også med hell blitt plantet blant annet i Norge og Nord-Amerika.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Kirsebærkornellen brukes vanligvis for sin prydverdi tidlig på året. Med sin rikelige blomstring på bar kvist i mars-april er den et oppkvikkende syn før mye annet har sprunget ut. Dermed utgjør den også en verdifull tidlig kilde til nektar og pollen for pollinatorer. Blomstene er små og gule og sitter i klaser.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Av blomstene blir det </span></p> <p> </p> <p class="p1"><span class="s1">deretter olivformede røde bær som er spiselige. Disse modnes sent på sommeren eller tidlig på høsten. Frukten er hard, sur og bitter før den er moden, men mykner etter hvert som den blir søtere. En annen ledetråd for når frukten er spiseklar får man ved å se på bakken – når frukten begynner å falle har den søtnet. For enklere innhøsting kan man da riste grenene og plukke opp bærene som faller, siden ikke alle modnes samtidig.<span class="Apple-converted-space"> </span></span></p> <p class="p1"><span class="s1">Bærene, som beskrives å smake som tranebær/surkirsebær/plomme, kan brukes til å lage gelé, syltetøy, saft, fruktvin og som cocktailbær. Kärnene kan ristes, males og brukes som kaffesubstitutt, og umodne frukter kan legges inn og spises som erstatning for oliven. Kirsebærkornellen har lenge vært brukt i middelhavslandene og vestlige Asia nettopp for sine frukter og de medisinske egenskapene de sies å ha. Bærene inneholder mye C-vitamin og antioksidanten antocyanin som gir frukten dens farge.<span class="Apple-converted-space"> </span></span></p> <p class="p1"><span class="s1">Kirsebærkornellen er selvbestøvende, men avlingen kan bli rikere hvis flere planter settes sammen.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Det harde treverket fra kirsebærkornellen var høyt verdsatt hos de gamle romerne og grekerne til blant annet spyd og buer.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p class="p1"><span class="s1">Kirsebærkornellen trives best i full sol til halvskygge, men fungerer også godt på skyggefulle steder, selv om den da gir færre bær.<span class="Apple-converted-space"> </span></span></p> <p class="p1"><span class="s1">Hvis den får vokse fritt, blir den en bred og frodig busk. Det går også utmerket å stamme den opp til et lite tre, og kronen kan bli like bred som treet blir høyt. Fritt voksende blir den flerstammet, men det går like godt å velge å beholde og stamme opp en av stammene. Kirsebærkornell kan dessuten brukes som hekkplante da den tåler beskjæring godt.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Den har en opprett vekstform, men hvis grenene blir lange, kan spissene begynne å peke nedover.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Kirsebærkornellen foretrekker veldrenert, næringsrik jord og er ikke kresen på pH-verdi, selv om kalkholdig jord er særlig gunstig. Den <i> </i>er varmeelskende og tåler tørke når den har etablert seg.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Stammen er gråbrun, og barken på noe eldre planter flasser fint. Kirsebærkornellen er løvfellende, og høstfargen er vakkert brun-gul til rødbrun.</span></p> <p class="p1"><span class="s1"><b>Egenskaper</b>:<br><br>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol/halvskygge<br>Høyde: 3-6 m<br>Vekstsone: 1-4</span></p>

<p data-mce-fragment="1"><strong>Hanplante Tasmansk Bergpepper: nåværende høyde 20-40 cm</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><a rel="noopener noreferrer" title="Tasmansk Bergpepper Hunplante 20-40 cm (Tasmannia lanceolata)" href="https://tradgardsdags.nu/products/tasmansk-peppar-bergspeppar-20-40-cm-tasmannia-lanceolata" target="_blank"><strong><span style="color: #4e991d;">Følg denne lenken for hunplanter</span></strong></a>.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Vanlige navn:</strong><span> Tasmansk Pepper, Bergpepper, Tasmanpepper, Tasmanian Pepperberry, Mountain Pepper, Peppertre</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Tasmannia lanceolata </span></em>(syn. <em><span>Drimys aromatica</span></em>)<em><br></em><strong>Familie:</strong> Winteraceae</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>Tasmansk Bergpepper er en busk fra de kjølige fjellområdene i sørøstlige Australia og Tasmania. Den har vært brukt av urfolk og senere europeiske nybyggere for sine aromatiske blader og bær. Hanplanten trengs som pollinator for at hunplanten skal bære bær. Både blader og bær brukes som krydder – smaken er pepperaktig, frisk og noe søtlig, med en stikkende varme som minner om rosepepper eller en mild chili. En urteblanding med en tydelig pepperundertone beskriver smaken kort og godt.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i halvskygge til skygge i fuktbevarende, veldrenert og sur jord. Beskyttes mot sterke vinder og vintertørke. Kan dyrkes i større potte eller på friland i skjermede steder i mildere klima. Hanplante kreves for at hunplanter skal gi bær.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Halvskygge til skygge<br><strong>Høyde:</strong> 2–3 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–3 (skjermet sted)</p>

<p><strong>Fembladet Akebia i ulike størrelser</strong></p> <p><strong>Høyde:</strong></p> <ul> <li><strong>100-120 cm</strong></li> <li><strong>180-200 cm [KUN FOR HENTING]</strong></li> </ul> <p><span data-mce-fragment="1">Alle plantene er i blomstrende alder</span></p> <p><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><a href="https://tradgardsdags.nu/products/akebia-quinata-alba-c2" title="Fembladet Akebia 'Alba' 100-120 cm (Akebia quinata) | Trädgårdsdags" style="color: rgb(78, 153, 29);"><em><strong>For den hvitblomstrede sorten, se her.</strong></em></a></span></p> <p><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn</strong><span data-mce-fragment="1">: Fembladet Akebia, Sjokoladevin</span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn</strong><span data-mce-fragment="1">: <em>Akebia quinata</em></span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Familie</strong><span data-mce-fragment="1">: Lardizabalaceae</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"></span></p> <p><span data-mce-fragment="1">Den fembladete Akebia stammer fra Japan, Kina og Korea hvor den ofte finnes <meta charset="utf-8">voksende naturlig <meta charset="utf-8">i fjellsider og på <meta charset="utf-8">koller mot hekker, trestammer, langs skogkanter og vassdrag.</span></p> <p><span data-mce-fragment="1">Høydepunktet med denne akebiaen er dens avlange spiselige, lilla frukter som dannes inne i belger som åpner seg av seg selv når frukten er moden. Frøene er omgitt av et saftig fruktkjøtt som er søtt på smak – det sies å minne om kjøttet i dragefrukten. I Japan spises den hovedsakelig som en sesongbasert delikatesse. Frukten spises noen ganger sammen med sitron for å forsterke smaken.</span></p> <p><span data-mce-fragment="1">Skallet på belgen brukes i matlaging hvor det blant annet fylles med kjøttdeig for så å friteres.</span></p> <p><span data-mce-fragment="1">Frøene er bitre og bør ikke tygges på, men kan svelges hele eller spyttes ut for å unngå den bitre smaken.</span></p> <p><span data-mce-fragment="1">Fruktene kan lages til syltetøy, gelé, saft eller smoothies, og til og med iskrem kan lages av fruktkjøttet.</span></p> <p><span data-mce-fragment="1">Unge skudd kan tilsettes i salater. Blad kan tørkes og brukes til te.</span></p> <p><span data-mce-fragment="1">Brukes ofte som en dekkvekst: både langs vegger, gjerder, marker og andre mindre pene områder.</span></p> <p><span data-mce-fragment="1">Akebiaen brukes også ofte som en markbinder i skråninger for å forebygge jorderosjon.</span></p> <p><span>Den fembladete Akebiaen gir hagen et østlig preg.</span></p> <p><span><meta charset="utf-8">Blomstene sies å dufte alt fra vanilje til honning og sjokolade. Blomstene er visuelt tydelig delt i hann- og hunnblomster.</span></p> <p>Det har blitt gjort <a title="Bioconverted Fruit Extract of Akebia Quinata Exhibits Anti-Obesity Effects in High-Fat Diet-Induced Obese Rats" href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC9656223/" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>studier</strong></span></a> som viser at inntak av <em>Akebia quinata</em> reduserer fettansamling i kroppen samt senker kolesterolnivået i blodet, og på den måten kan være effektiv for å bekjempe fedme. Dette er et relativt nytt funn (2022) og teorier om at denne frukten kan bli mer kjent i nær fremtid er uttalt.</p> <p>Samme undersøkelse har også vist at <em>A. quinata</em> virker rensende for både lever, nyrer og hjerte- og karsystemet. Regelmessig inntak kunne føre til bedre helse. <em>A. quinata</em> er vanndrivende.</p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">Ved inntak av planten skal den også være hemmende mot bakterie- og soppinfeksjoner. Røttene virker febernedsettende.</p> <p><span>Innen tradisjonell kinesisk medisin brukes akebiaen for å behandle urinveisinfeksjoner, utilstrekkelig melkeproduksjon og revmatoid artritt.</span></p> <p><span>Rankene brukes også til å flette kurver.</span></p> <p><span>Fra frøene utvinnes en olje som brukes ved tradisjonell kinesisk såpeproduksjon.</span></p> <p><strong data-mce-fragment="1">Dyrking</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"></span></p> <p><span data-mce-fragment="1">Vokser helst på solrik plass, selv om den tåler skyggefulle steder. Foretrekker noe sandholdig jord med god drenering og god fuktighetsevne. En humusrik, lett sandholdig jord er best – for eksempel plantejord blandet med sand. Tåler å vokse i jord med både høyere og lavere pH-verdi.</span></p> <p><span data-mce-fragment="1">Setter pris på jevnlig vanning. Den er likevel relativt tørketålende. Også svært kuldetolerant – tåler lave temperaturer mellom -20ºC og <meta charset="utf-8">-30ºC.</span></p> <p><span data-mce-fragment="1">Generelt hurtigvoksende. Kan beskjæres tidlig vår ved behov.</span></p> <p><span data-mce-fragment="1">Akebiaer er ikke selvbestøvende, noe som betyr at alle planter i slekten trenger en annen plante som er genetisk ulik for å bli bestøvet og produsere frukt – det trenger ikke være en annen art eller sort, bare en annen plante.</span></p> <p><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Vekststed: sol / halvskygge</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Høyde: opptil 4 m</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-3<br></span></p>

<p>Sitrontorn tre i ulike størrelser:</p> <ul> <li>Høyde: 20-30 cm </li> <li>Høyde: 80-100 cm </li> </ul> <p>Sitrontorn er selvbestøvende = kun 1 tre trengs for fruktsetting</p> <p><strong>Vanlige navn:</strong><span> Sitrontorn, Bitterappelsin, Hardfør appelsin, Trefingret appelsin, Japansk bitterappelsin, Karatachi</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Citrus trifoliata / Poncirus trifoliata<span><br></span></em><strong>Familie: </strong>Rutaceae<span> </span></p> <div class="column"> <h4><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></h4> <meta charset="utf-8"> <p>En av de få sitrusplantene som virkelig er hardføre i vårt klima. En uvanlig løvfellende sitrussort med trefingrede blader og lett dunete frukter. Stammer fra Nord-Kina.</p> <meta charset="utf-8"> <p>Enklest å bruke i hverdagen ved å presse saft fra fruktene - og eventuelt blande med vann for å lage en forfriskende drikk som skal være svært velsmakende. <em>Tips</em>: <em>riv av skallet på fruktene og kok i vann sammen med <a title="'Sweetleaf®' / Sweetleaf 30-50 cm (Rubus chingii var. suavissimus)" href="https://tradgardsdags.nu/en/collections/plantor/products/sweetleaf%C2%AE-hallon-30-50-cm-rubus-chingii-var-suavissimus"><strong><span style="color: #4e991d;">'Sweetleaf'</span></strong></a>-blader for å fjerne bitterheten, men samtidig ikke gå glipp av skallets rike smak, og tilsette litt sødme til drikken.</em></p> <p>Man kan også koke marmelade og gelé av fruktene - deres rike innhold av pektin gjør dette til et passende bruksområde. Smaken skal ligge et sted mellom lime og grapefrukt. </p> <p>Nysankede frukter inneholder ikke mye saft, men hvis man lar dem ligge ca. 2 uker etter høsting øker andelen saft til ca. 20%. Fruktene er rike på vitamin C. </p> <p>Fruktskall brukes som smakstilsetning, tørket eller ferskt. Også hele frukten kan skjæres i biter og tørkes for å brukes som smakstilsetning. Yngre blader er spiselige.</p> <p>Tornene og barken har historisk blitt brukt for å lindre tannverk (Duke. J. A. and Ayensu. E. S.). Bark fra stammen brukes mot mageplager som oppblåsthet med mer. </p> <p>Et tre/en busk kan gi opptil 14 kg frukt.</p> <p>Hele planten, men særlig blomstene, er svært aromatiske. Blomstrer velduftende i april-mai. Vakkert løvverk om høsten. Iøynefallende vakker om vinteren med sine gule frukter på bar stamme.</p> <p>Brukes som rotstokk for andre sitrusarter - tilfører ekstra 3ºC i hardførhet til den podede planten (Natural Food Institute).</p> <p>Sitrontorn krysses flittig med andre sitrusarter, derfor er den en god foreldreplante i foredlingsarbeid hvis man ønsker å utvikle nye hardføre sitrussorter. <em>Citrange</em> er for eksempel en type hardfør appelsin som er utviklet ved å krysse Sitrontorn med en "vanlig" appelsin.</p> <p>Utover å bidra med hardførhet i foredlingsprogram kan Sitrontorn brukes til å overføre blant annet: god sykdomsresistens, toleranse for mer næringsfattige jordarter og lavtvoksende egenskaper.  </p> <p>De skarpe tornene og den buskete vekstformen gjør den meget egnet som avgrensende hekk.</p> <div class="page" title="Side 2"> <div class="section"> <div class="layoutArea"> <div class="column"> <h4> <strong>Dyrking:</strong> </h4> <p>Lett å dyrke. Tolererer mange ulike jordtyper. Best trives Sitrontorn i en veldrenert, næringsrik, fuktig og lett sandholdig jord.</p> <p>Plasser i sol til halvskygge. Sitrontorn er en sitrusplante som vokser og produserer godt med frukt også som undervegetasjon som er skyggelagt deler av dagen.</p> <p>Hardfør ned til -15ºC. Planter har blitt rapportert å tåle kortere perioder med temperaturer ned til -30ºC uten skade. </p> <p>Sitrontorn har ofte en levetid på ca. 25 år. Ganske kortlivet med andre ord - med fordelen at den begynner å bære frukt tidligere enn andre sorter samt at den produserer rikelig med fruktbare frø for å drive opp neste generasjons planter i tide.</p> <p>Begynner å sette frukt i løpet av 3-5 år.</p> <h4>Egenskaper:</h4> <p>Livslengde: Flerårig<br>Vekststed: sol/halvskygge<br>Høyde: 2-5 meter<br>Vekstsone: 1-2, opp til sone 5 i veksthus</p> </div> </div> </div> </div> </div>

<p data-mce-fragment="1">1. plante Jordbærbringebær: 2 år gammel</p> <p data-mce-fragment="1">Nå i større størrelse: C2 potte og 40-60 cm høy</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Vanlig navn:</strong> Jordbærbringebær, Balloon Berry, Strawberry Raspberry<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><span data-mce-fragment="1"> <em>Rubus illecebrosus</em></span><em data-mce-fragment="1"><br></em><strong>Familie:</strong> <span data-mce-fragment="1">Rosaceae</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Jordbærbringebæret stammer fra Japan og tilhører samme slekt som vårt vanlige bringebær (<em>Rubus idaeus</em>), men har et utseende som ligner på et jordbær.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Smaken minner om morbær. Egner seg godt til syltetøy. Bærene kan også spises som de er. Det sies likevel at bærene utvikler mer smak ved tilberedning.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Lett å dyrke. Trives i solrikt sted. Vokser godt i de fleste jordtyper, men for god avling bør næringsrik jord brukes.</p> <p data-mce-fragment="1">Sprer seg lett via rotskudd og danner et markdekkende buskas.</p> <p data-mce-fragment="1">Selvpollinerende.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol/halvskygge<br data-mce-fragment="1">Høyde: 50-100 cm<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-5</p>

<meta charset="utf-8"> <p><strong>Ekte Valnøtttre i ulike størrelser</strong></p> <p><strong>Høyde:</strong></p> <ul> <li><strong>30-50 cm</strong></li> <li><strong>100–160 cm &lt;- KUN FOR HENTING</strong></li> </ul> <p>Disse trærne er gravd opp fra en valnøttplantasje i Småland, sone 4. De var godt vokst opp med trær rundt for beskyttelse mot vind, men vi vil ut fra dette si at de bør være herdige i sone 3, i stedet for sone 2 som vanlig ekte valnøtt ofte oppgis som.</p> <p><strong></strong><strong>Vanlig navn:</strong> Ekte Valnøtt<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Juglans regia</em><br><strong>Familie:</strong> Juglandaceae</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>Valnøtt har vært dyrket i Europa siden oldtiden for sine næringsrike nøtter. Nøttene spises ferske, tørkede eller brukes i baking og matlaging.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol i veldrenert, næringsrik jord. Beskyttet plass i kaldere soner. Herdigere eksemplarer egnet for norsk klima.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 8–12 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1-3 (4 i beskyttet plass)</p>

<p>'Tearoma®' er en tesort foredlet i Sveits for sin gode hardførhet og evne til å dyrkes utendørs året rundt i vårt klima. Det er fortsatt et nytt fenomen at man kan dyrke te i Norge, ikke alle tesorter tåler det, men de som har best hardførhet på markedet i dag er denne sorten samt et par sorter fra Georgia - <a href="https://tradgardsdags.nu/collections/tesorter" title="Ulike sorter hardføre tebusker | Planteavdeling | Hagedags" rel="noopener" target="_blank"><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>se alle tesorter her.</strong></span></a></p> <p><strong>Vanlige navn:</strong><span> Te, Tebusk, Tetre, Teplante</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Camellia sinensis</span><br></em><strong>Familie:</strong> <span>Theaceae</span></p> <h4><strong><span>Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></h4> <p><meta charset="utf-8">Te drikkes over hele verden og er den nest mest vanlige drikken etter vann. Tebusken inneholder koffein (også kalt tein) som stimulerer energinivået samt <em>teanin </em>(L-teanin) som gir en beroligende, lett euforisk, fokuserende effekt - i motsetning til kaffebusken som er mer fokusert <meta charset="utf-8">bare på koffeinets oppkvikkende egenskaper. En kopp te kan altså være både oppkvikkende og sinnslindrende samtidig - det er en slags balanse mellom dem som kan beskrives som å gi et veldig klart fokus.</p> <p><meta charset="utf-8">Det er først og fremst bladknopper og blader som plukkes for å brygge te, noen ganger brukes også blomstene.</p> <p>Tebusken stammer fra området mellom Kinas sørlige provins Yunnan og de nordlige delene av Myanmar (Burma), Thailand, Laos og Vietnam. For mer enn 2000 år siden begynte tekulturen og teplantingen å spre seg til nordligere provinser i Kina hvor nye varianter utviklet seg. </p> <p><meta charset="utf-8">I sitt naturlige miljø vokser tebusken, eller tetræret, på høye høyder hvor det kan bli veldig kaldt om nettene, og hvor det også kan være kaldt om dagene, med årstider og perioder med snø akkurat som vi har her. Selv om vi i gjennomsnitt har det kaldere her i Norden, har tebusken allerede en naturlig hardførhet mot tøffe miljøforhold og frostende temperaturer over lengre perioder. Takket være noen prosjekter i Europa har det også blitt utviklet sorter med særlig god hardførhet for å passe til dyrking i vårt klima.<meta charset="utf-8"></p> <p><strong>Sammenligning mellom te og kaffe - forbruk:</strong></p> <p>Te er en svært passende drikk å innta mens man gjør mentalt krevende arbeid takket være dens fokuserende egenskaper, i motsetning til kaffe som kan gi en litt mer rastløs følelse. Te gir et mer langvarig energinivå uten merkbar nedgang - kaffe gir mye energi for så å falle. Teen er ikke like slitsom for nervesystemet som kaffe, ikke bare på grunn av det lavere koffeininnholdet, men også på grunn av samspillet mellom de andre helsefremmende stoffene som theaflaviner, katekiner og selvfølgelig L-teanin med flere. Man kunne si at te passer godt til stillesittende oppgaver og kaffe til mer fysisk arbeid, men jo mer te man drikker, jo mer merker man at energien varer godt og vel, og at energien dessuten holder seg lenger. At kaffe er veldig godt kommer man imidlertid ikke unna, og som en nødløsning når kroppen virkelig trenger et kraftig energiløft er kaffe svært nyttig. Te er likevel en utrolig god drikk også, og først og fremst mangfoldig når det gjelder smak: alt fra umamismakende Sencha-teer, til aromatiske og fyldige Oolong-teer, til intense og smakfulle Pu'erh-teer. </p> <p><strong>De 6 ulike tesortene:</strong></p> <p>Alle ekte tesorter kommer fra arten Camellia sinensis. Fra denne busken (eller treet) kan du lage: grønn, hvit, gul, oolong, svart og ”mørk” (også kalt <em>Pu'erh</em>) te. Forskjellen ligger i deres ulike fermenterings- og oksideringsgrad. <meta charset="utf-8">Nedenfor beskrives prosessen for de ulike tesortene kort:</p> <p><strong>Grønn te - den friskeste &amp; grønneste sorten:</strong> bladene varmes opp til 220<meta charset="utf-8">ºC rett etter innhøsting for å stoppe oksideringsprosessen og dermed "låse inn" smaken og fargen man har oppnådd i dyrkingsprosessen. Deretter rulles bladene for å bryte bladstrukturen slik at næring og smak frigjøres lettere ved brygging. Bryggetemperatur: 80-85ºC.</p> <p><strong>Hvit te - den minst bearbeidede sorten:</strong> bladene får visne i solen 2-3 dager rett etter innhøsting. Dette setter i gang en rekke ulike stressresponser i bladene som resulterer i at smaker som sødme og fruktighet utvikles. Etter dette tørkes bladene på lav varme. Siden hvit te aldri varmes opp til høy temperatur stopper ikke den enzymatiske oksideringsprosessen helt (som den gjør for grønn te), derfor er hvit te en av de to tesortene som utvikler smak og farge jo lenger den lagres. Litt som vin. Ingen bryting av bladstruktur skjer. Derfor er en høyere bryggetemperatur på 95ºC nødvendig for å få full uttrekk av tes smakstoffer.</p> <p><strong>Gul te - frisk &amp; grønn med en rund smak:</strong> etterinnhøstingsprosessen er lik grønn te. Bladene varmes opp rett etter innhøsting, men på en noe lavere temperatur på 200<meta charset="utf-8">ºC for å bevare noe enzymatisk aktivitet. Bladene rulles for å bryte bladstrukturen <meta charset="utf-8">slik at næring og smak frigjøres lettere ved brygging. Etter dette samles bladene i en haug for å "gulne", i dette momentet oksiderer bladene dels uten enzymatisk aktivitet gjennom luftutveksling, dels med den lille enzymatiske aktiviteten som er bevart i bladene, og dels med mikrobiell aktivitet. Dette øker tes fyldige egenskaper og reduserer bitterheten. Dette momentet varer i 6-8 timer. Etter dette tørkes bladene for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Oolong te - den mest aromatiske sorten:</strong> etterinnhøstingsprosessen for oolong te er trolig den mest komplekse og mest varierende avhengig av hvilken karakter man ønsker at oolong teen skal ha. Først får bladene visne i solen 15-20 minutter, deretter flyttes de inn for å fortsette visningen på bambusbrett 5-8 timer innendørs - hvert annet time rører man om bladene for jevn visning og oksideringsgrad. I neste steg rister man bladene i for eksempel en bambuskurv eller roterende bambussylinder - dette bryter cellestrukturen som øker oksideringsgraden samt trekker ut smak og aroma fra bladene. Disse to momentene med bryting og visning av bladene gjentas til man mener ønsket oksideringsgrad er nådd. Når den er nådd varmes bladene opp for å "låse inn" den smak og aroma man har oppnådd i behandlingsprosessen. Oksideringsgraden hos ulike oolong teer varierer fra 5 til 85 %. Etter dette knas og rulles tebladene for å danne <meta charset="utf-8">små kompakte "perler" med intens smak og aroma. Dette gjør også at smaken frigjøres langsomt ved brygging. Til slutt tørkes bladene ved ca. 100ºC for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Svart te - mild og rund med lav bitterhet:</strong> bladene får visne i 6-8 timer, deretter rulles bladene mer intenst og over lengre tid enn sammenlignet med andre tesorter - dette for å virkelig bryte bladstrukturen og muliggjøre høyest mulig oksidering. I oksideringsprosessen omdannes blant annet de bitre katekiner til mildere rødbrune theaflaviner og thearubiginer. Etter rulling legges tebladene i en haug i et fuktig miljø, gjerne over 90 % luftfuktighet - man kan bruke en luftfukter eller rett og slett en sprayflaske ved mindre partier. Noen ganger legger man til og med et vått håndkle over bladene for å virkelig skape et fuktig miljø. Det fuktige miljøet fremmer den enzymatiske aktiviteten som omdanner bitre stoffer til mildere rødbrune stoffer. Det er imidlertid viktig at bladene beholder kontakten med oksygen, for dette kan man med jevne mellomrom lufte bladene ved å vende dem i haugen. Når ønsket oksideringsgrad er nådd tørkes bladene ved ca. 100<meta charset="utf-8">ºC.</p> <p><strong>Mørk te, vanligvis kalt Pu'erh te - en tradisjonell &amp; smakfull etterfermentert te som lagres som vin:</strong> bladene får visne i et par timer før de varmes opp tradisjonelt i en stor vedfyrt wokpanne - temperaturen må ikke være for høy fordi man i denne tesorten ønsker å bevare en viss enzymatisk aktivitet, maks 200<meta charset="utf-8">ºC. I dette steget vendes bladene i pannen i en uavbrutt rytme for å få en jevn "kill-green"-grad. I dette steget bruker man sansene sine for å avgjøre når ønsket grense er nådd, man tar utgangspunkt i blant annet konsistens, farge og aroma hos tebladene. Etter dette rulles bladene for å bryte cellesstrukturen og frigjøre smak og aroma. Neste steg er å la bladene tørke ute i solen i ca. 1 dag. Å tørke i solen har to formål: dels at temperaturen aldri blir så høy at den stopper den enzymatiske aktiviteten, men også at fuktighetsgraden i bladene aldri blir så lav som når man varmer opp i ovn - noe som fremmer videre etterfermentering av teen. Det siste steget er å presse tebladene sammen til kompakte tekaker - dette igjen for å bevare en jevn men lav fuktighet i bladene som fremmer etterfermenteringen. Disse teene kan lagres i over 50 år og de utvikler smak samt øker i verdi jo eldre de blir. Den prosessen som er beskrevet ovenfor er den tradisjonelle metoden for å produsere mørke teer, disse teene kalles <em><strong>Sheng</strong> <strong>Pu'erh</strong></em>. Det finnes også en nyere metode hvor man <meta charset="utf-8">fremskynder etterfermenteringsprosessen ved å legge tebladene i en haug i opptil 2 måneder i et varmt og fuktig miljø, disse teene kalles da <em>Shou Pu'erh.</em></p> <p>Alle te-typer har sine helsefordeler, noen ganger ulike. Forskning har vist at inntak av flere ulike tetyper gir større helsefordeler enn inntak av bare én type. </p> <p>Det vi i Norge kaller rødt te (rooibos) kommer fra en annen planteart, Rooibosbusken<span> </span><em>Aspalathus linearis</em><em>.</em></p> <p>Tebladene brukes også til matlaging i Asia - for eksempel <em>Tea Leaf Salad</em> (fermenterte blader) i Burma og (ferske blad) i Thailand.</p> <p>Man kan også utvinne en nyttig olje fra tesfrøene ved pressing. </p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Å dyrke te i Norge er fortsatt et nytt og relativt uetablert fenomen. Vi har begynt å anlegge en teplantasje ved Kävlingeån og også en i Marieholm. Plantene har overvintret fint utendørs med halm og jutevev. Det som har vist seg å være viktigst hos oss er å beskytte mot direkte sterk vind i vinterhalvåret. Dette gjøres  ved å <meta charset="utf-8">enten sette en jutesekk rundt planten eller ved å sette opp en slags vindbeskyttende barriere. Planter du teplantene dine i et veldig vindbeskyttet sted er dette trolig ikke nødvendig, da kan det holde å dekke bakken med halm. Begge våre teplantasjer ligger i vindfulle deler av Skåne, sone 1.</p> <p>Om våren bør man likevel beskytte plantene mot direkte sol, som de fleste andre vintergrønne planter - dette fordi det er en risiko for at planten tørker ut når vannet i bakken er frosset og den sterke vårsola fordamper plantens væske i bladene. Har røttene nådd et dyp hvor bakken ikke er frossen er dette ikke nødvendig, men det kan være lurt å tenke på de første årene avhengig av hvor i landet man bor. På grunn av nødvendigheten av å dekke plantene for beskyttelse mot tidlig vårsol synes jeg det er like greit å dekke plantene allerede om vinteren, så får man dobbel beskyttelse ut fra ett og samme tiltak. Man kan enten dekke hver plante med hver sin jutesekk eller spenne jutevev på et par stolper over flere planter. </p> <p>Det finnes en teplantasje i Gränna, se <span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong><a style="color: rgb(78, 153, 29);" rel="noopener" title="Gretas Te ~ unike teer" href="https://gretaste.se/" target="_blank"><span style="color: rgb(0, 0, 0);"><span style="color: rgb(64, 64, 64);">Gretas Te</span></span></a></strong></span>, som har begynt å bruke våre busker for å utvide sin teplantasje. Gränna ligger i dyrkingssone 2, med et jevnt og gunstig klima takket være tilstøtende Vättern.</p> <p>Det finnes også en teplantasje på Gotland, men det er uklart om de fortsatt dyrker på friland.</p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">På bildene ovenfor ser dere starten på vår teplantasje ved Kävlingeån - <span class="s1">bildene er tatt etter deres første overvintring i mars måned 2025. Første vinter har vi dekket både med halm, individuelle jutesekker samt en beskyttende gardin av jutevev for å beskytte mot de verste skånske vindene - som kan blåse kraftig her i vårt åpne jordbrukslandskap. De ble imidlertid dekket så sent som i midten av januar, så de har stått helt nakne i kulde ned til -10ºC og perioder med intense skånske vintervinder, for dere som ikke vet har vi ikke mye som bremser vinden her, så kulden fra trykket blir ganske intens. Neste vinter vil jeg eksperimentere med å fjerne ett lag av beskyttelsen med nye planter, enten fjernes de individuelle sekkene eller det ytre vindskjermet. Poenget er å gjøre dyrkingen så enkel som mulig, men samtidig få dem til å trives.</span><br></p> <p><meta charset="utf-8"><span>Enda en liten teplantasje er i ferd med å etableres i Marieholm på vårt nye Ågården. Det er en terrasseplanting på en liten skråning for å etterligne måten man ofte dyrker te på i Asia.</span></p> <p><meta charset="utf-8">Tebusken kan altså dyrkes og overvintres på friland i Norge, avhengig av sted og forhold kan plantene trenge vinterdekking: for eksempel med halm og jutevev/-sekk.</p> <p>Det er også viktig å huske at te trives best i sur jord, bruk Rhododendron- eller Blåbærjord når du planter i bakken, eller i ny potte.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol-halvskygge<br>Høyde: 1-3 meter<br><meta charset="utf-8">Vekstområde: 1-4, hardfør ned til -15<meta charset="utf-8">ºC<br></p>

<p><strong>Sichuanpepper i ulike størrelser:</strong></p> <ul> <li>Høyde: 35-40 cm</li> <li>Høyde: 60-90 cm</li> </ul> <p><strong>Vanlige navn:</strong> <meta charset="utf-8"><span>Sichuanpepper, Szechuanpepper, Kinesisk pepper, Kinesisk peppertre</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Zanthoxylum simulans</em><br><strong>Familie:</strong> Rutaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Sichuanpepper har vært dyrket i Asia i århundrer og er et viktig krydder i kinesisk matlaging. De røde frøkapslene gir en karakteristisk sitrusduft og en pirrende følelse på tungen. Også bladene kan brukes som krydder.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i veldrenert jord. Herdig i mildere deler av landet, ellers dyrkes den i potte og vinterlagres frostfritt. Tåler noe tørke når den er etablert.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 3–7 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–3</p>

<p>Ekte Kastanje:</p> <ul> <li>Høyde: 40-50 cm </li> <li>Høyde: 110-150 cm</li> <li>Høyde: 150-180 cm [KUN FOR HENTING]</li> </ul> <p>Ekte Kastanje er selvbestøvende - bare 1 tre trengs for fruktsetting.</p> <p class="p1"><b>Vanlig navn</b>: Ekte Kastanje, Spiselig Kastanje, Matkastanje<br><b style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Vitenskapelig navn</b><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">: </span><i style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Castanea sativa<br></i><b style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Familie</b><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">: Fagaceae</span></p> <p><strong>Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p>Ekte Kastanje har vært en del av Europas historie i flere tusen år. Fra romertiden begynte den å spre seg til de nordligere delene av Europa - ofte dyrket av munker i klosterhager.</p> <p>Det er de kastanjebrune, blanke nøttene som spises. Nøttene er næringsrike og har historisk sett til og med konkurrert med dagens vanligste kornslag. Det var da et mel laget av kastanjenøttene som ble brukt mye - mulig takket være nøttenes rike innhold av stivelse, noe som ellers er uvanlig blant nøtter.</p> <p>En mer moderne og utbredt måte å nyte nøttene på er å riste dem sammen med smør og salt, dette er vanlig både rundt Middelhavsområdet og i England (med eller uten smør). Ristede nøtter har en smak som minner om søtpotet.</p> <p>Treet har en vakker og majestetisk vekstform lik eik. Den ekte kastanjen vokser imidlertid raskere enn eik.</p> <p>I sitt naturlige miljø, nede i Sør-Europa, kan trærne leve i over 2000 år.</p> <h4> <strong>Dyrking</strong><span>:</span> </h4> <p>Trives best i varmt og vindbeskyttet le på solrik plass. La det vokse i veldrenert, moldrik jord. Bland gjerne inn gressklipp, kompost eller stallgjødsel i det øverste jordlaget.</p> <p>Trives i lett sur jord - optimalt pH-nivå er mellom 4,5-6.</p> <p>Trives ikke godt i særlig våte jorder.</p> <p><span>Vann rikelig de første årene etter planting.</span></p> <p><span>Treet gir vanligvis avling etter 3-5 år. Nøttene er vanligvis klare til innhøsting rundt september-oktober.</span></p> <h4> <strong>Egenskaper</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Flerårig</span><br><span>Vekststed: sol</span><br><span>Høyde: 20-35 m</span><br><span>Vekstområde: 1-2<br>Høstmoden: 3-5 år</span></p>

<p><strong>Hanplante Minikiwi 'Weiki': nåværende høyde 60-80 cm</strong></p> <p><meta charset="utf-8">Dette er en hanplante som brukes til å pollinere de ulike hunnsortene minikiwi vi har i butikk. <meta charset="utf-8"><span style="color: #4e991d;"><a style="color: #4e991d;" title="Minikiwi 'Issai' Plante 30-60 cm (Actinidia arguta x polygama)" href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-planta-30-60-cm-actinidia-arguta-issai" target="_blank"><strong>'Issai'</strong></a></span> som er hermafroditt kan også brukes som pollinator, men for best fruktsetting anbefales en ren hanplante.</p> <p>Sorten 'Weiki' regnes som en av de vakrest voksende hanplantene og er også effektivt pollinerende.</p> <p>Anbefales 1 hanplante per 6-8 hunnplanter.</p> <p><strong>Vanlig navn: </strong>Minikiwi, Stikkelsbæraktinidia, Hardfør Kiwi<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Actinidia arguta</em><em><br></em><strong>Familie: </strong>Actinidiaceae</p> <p><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Minikiwi er en flerårig klatreplante som har sitt opphav i Japan, Korea og Nord-Kina. Det er en hardfør kiwi-variant som tåler å vokse og gi god frukt ute i vårt klima. Fruktene blir små og hårløse, og spises med skallet på, i motsetning til de hårete kiwifruktene vi er vant til å kjøpe i butikk.</p> <p>Hunnvarianten av sorten 'Weiki' er en tysk sort som, likt 'Jumbo', er kjent for sine store frukter. Fruktene er søte og smakfulle og minner om vanlig kiwi i smaken. Sorten er svært hardfør i vårt nordiske klima og har en kompakt vekstform som gjør den egnet til å dekke et område – for eksempel en vegg eller espalier.</p> <p>Hunnplanten 'Weiki' får kirsebærrøde frukter med fast fruktkjøtt som har god holdbarhet etter høsting.</p> <p>Fruktene modnes i september-oktober.</p> <p class="p1"><span class="s1">Fruktene er en rik kilde til C-vitamin (opptil 5 ganger mer enn for eksempel solbær) og kan spises direkte fra planten uten å skrelles. Fruktene kan også brukes til å lage syltetøy.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">I Korea brukes unge blader i en grønnsaksrett som kalles namul.</span></p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwi 'Weiki' er en hardfør sort som tåler temperaturer ned til -25<span class="s2">℃</span>. Den har en slyngende vekstform og <meta charset="utf-8">kan bli opptil 3-4 meter høy. En form for klatrestøtte er nødvendig, for eksempel et espalier, vegg eller pergola.<span class="Apple-converted-space"> Hvis du vil dyrke i en matskog fungerer det utmerket å la minikiwien vokse mot en trestamme – prøv å sørge for at det er rimelig godt lys ned mot planten.</span></p> <p class="p1"><span class="Apple-converted-space">I juni blomstrer 'Weiki' med små, velduftende hvite blomster som hos hunnplantene senere blir til smakfulle, glatte små frukter. <meta charset="utf-8">De sommergrønne bladene får om høsten en vakker gul høstfarge.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwien trives best i solrikt, varmt og beskyttet leie. Optimal vekstplass er i drivhus, mot en vegg eller et espalier. Den klarer seg også godt utenfor drivhus og i mer skyggefulle miljøer – men for best fruktproduksjon bør planten i det minste få god tilgang på lys og være beskyttet mot vind.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Plant minikiwien i næringsrik, veldrenert og fuktighetsbevarende jord. Hvis du vil gjødsle, bør det gjøres med for eksempel blåbærgjødsel, da minikiwien trives best i svakt sur jord. Naturgjødsel og kompost fungerer også godt.</span></p> <p class="p1"><meta charset="utf-8">Det er fordelaktig å dyrke mot espalier for å få god luftgjennomstrømning og mer sollys til fruktene.</p> <p class="p1">Beskjæring:</p> <ul> <li>Første planteår er det lurt å la planten begynne å forme seg med 1-3 hovedstammer. Topp dine hovedstammer mot slutten av sesongen for å få kraftigere vekst neste år.</li> <li>Andre året topper du hovedskuddene som går ut fra hovedstammene igjen. Sidegrenene, eller langskuddene, begynner da å utvikle seg. Man bør holde seg til maks 4 langskudd per hovedstamme.</li> <li>Tredje året bør også langskuddene kortes ned til 1-1,5 meter. På dette tidspunktet begynner det ofte å dannes blomster rundt de første centimeterne av sidegrenene som senere blir til fine frukter.</li> <li>De påfølgende årene velger du år for år ut de beste sidegrenene/langskuddene på planten. Klipp bort øvrige nye grener. På denne måten har du dannet et stjerneformet grenfeste, en krage, som bærer resten av planten med frukter.</li> <li>Ikke la for mange sidegrener bli sittende, da det gir en tett plante med færre frukter. Ved å toppe nye urteaktige grener om sommeren slipper du inn mer sollys og luft til fruktene, noe som fremmer deres vekst.</li> <li>Eventuell beskjæring av vedaktige deler gjøres på senhøst/tidlig vinter for å unngå blødning.</li> </ul> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Årighet: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 3-4 m<br>Vekstsone: 1-5</p>

<p><strong>Minikiwi 'Ken's Red': nåværende høyde 60-80 cm</strong></p> <p><meta charset="utf-8">Ikke selvbestøvende hunnplante = trenger en hannplante som <meta charset="utf-8"><a rel="noopener" title="Minikiwi 'Weiki' Hannplante 50-60 cm (Actinidia arguta)" href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-weiki-hanplanta-50-60-cm-actinidia-arguta" target="_blank"><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>'Weiki'</strong></span></a> eller en tokjønnet selvbestøvende sort som <span style="color: #4e991d;"><a href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-planta-30-60-cm-actinidia-arguta-issai" title="Minikiwi 'Issai' Plante 30-60 cm (Actinidia arguta x polygama)" style="color: #4e991d;" target="_blank"><strong>'Issai'</strong></a></span> for å bære frukt. En ren hannplante anbefales for best fruktsetting.</p> <p><strong>Vanlig navn: </strong>Minikiwi, Stikkelsbæraktinidia, Hardfør Kiwi<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Actinidia arguta x melanandra</em><em><br></em><strong>Familie: </strong>Actinidiaceae</p> <p><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Minikiwi er en flerårig klatreplante som har sitt opphav i Japan, Korea og nordlige Kina. Det er en hardfør kiwi-variant som tåler å vokse og gi god frukt ute i vårt klima. Fruktene blir små og hårløse, og spises med skallet på, i motsetning til de hårete kiwifruktene vi er vant til å kjøpe i butikk.</p> <p>Sorten 'Ken's Red' er en nyzealandsk kryssning mellom Actinidia arguta og Actinidia melanandra. Ken's Red er muligens den minikiwien som har størst frukter – fruktene er søte og smakfulle og minner om vanlig kiwi i smaken. Sorten er svært hardfør i vårt nordiske klima og har en kompakt vekstform som gjør den egnet til å dekke et område – for eksempel en vegg eller espalier.</p> <p>'Ken's Red' får vinrøde frukter med fast fruktkjøtt som har god holdbarhet etter høsting.</p> <p>Fruktene modnes i september-oktober.</p> <p class="p1"><span class="s1">Fruktene er en rik kilde til C-vitamin (opptil 5 ganger mer enn for eksempel solbær) og kan spises direkte fra planten uten å skrelles. Fruktene kan også brukes til å lage syltetøy.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">I Korea brukes unge blader i en grønnsaksrett som kalles namul.</span></p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwi 'Ken's Red' er en hardfør sort som tåler temperaturer ned til -25<span class="s2">℃</span>. Den har en slyngende vekstform og <meta charset="utf-8">kan bli opptil 3-4 meter høy. En form for klatrestøtte er nødvendig, for eksempel et espalier, vegg eller pergola.<span class="Apple-converted-space"> Hvis du vil dyrke i en matskog fungerer det utmerket å la minikiwien vokse mot en trestamme – prøv bare å sørge for at det er rimelig godt lys ned mot planten.</span></p> <p class="p1"><span class="Apple-converted-space">I juni blomstrer 'Ken's Red' med små, velduftende hvite blomster som deretter går over til smakfulle, glatte små frukter. <meta charset="utf-8">De sommergrønne bladene får på høsten en vakker gul høstfarge.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwien trives best i solrikt, varmt og beskyttet sted. Optimal vekstplass er i drivhus, mot en vegg eller et espalier. Den klarer seg likevel godt også utenfor drivhus og i mer skyggefulle miljøer – men for best fruktproduksjon bør planten i det minste ha god tilgang på lys og være beskyttet mot vind.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Plant minikiwien i næringsrik, veldrenert og fuktighetsbevarende jord. Hvis du vil gjødsle, bør det gjøres med for eksempel blåbærgjødsel, da minikiwien trives best i svakt sur jord. Naturgjødsel og kompost fungerer også godt.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">'Ken's Red' må plantes sammen med en hannplante (innen samme slekt: <em>Actinidia spp.</em>) for å bære frukt. Det kan ta et par år før planten begynner å produsere frukt. En etablert plante kan produsere store mengder </span><span class="s1">frukt per år, cirka 25 kg per plante og i noen tilfeller mer.</span></p> <p class="p1"><meta charset="utf-8">Det er fordelaktig å dyrke mot espalier for å få god luftgjennomstrømning og mer sollys til fruktene.</p> <p class="p1">Beskjæring:</p> <ul> <li>Første planteår er det lurt å la planten begynne å forme seg med 1-3 hovedstammer. Topp din/dine hovedstammer ved slutten av sesongen for å la dem bli kraftigere neste år.</li> <li>Andre året topper du hovedskuddene som går ut fra hovedstammene igjen. Sidegrenene, eller langskuddene, begynner da å utvikle seg. Man bør holde seg til maks 4 langskudd per hovedstamme.</li> <li>Tredje året bør også langskuddene kortes ned til 1-1,5 meter. På dette tidspunktet begynner det ofte å dannes blomster rundt de første centimeterne av sidegrenene som deretter går over til fine frukter.</li> <li>De påfølgende årene velger du år for år ut de beste sidegrenene/langskuddene på planten. Klipp bort øvrige nye greiner. På denne måten har du dannet et stjerneformet greinfest, en krage, som bærer resten av planten med frukter.</li> <li>Ikke la for mange sidegrener bli igjen da det gir en tett plante med færre frukter. Ved å toppe nye urteaktige greiner om sommeren slipper du inn mer sollys og luft til fruktene, noe som fremmer deres vekst.</li> <li>Eventuell beskjæring av vedaktige plantedeler gjøres på senhøst/tidlig vinter for å unngå blødning.</li> </ul> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Årighet: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 3-4 m<br>Vekstsone: 1-5</p>

<p data-mce-fragment="1"><strong>Svart bringebær av sorten 'Black Jewel' - nåværende høyde 60-80 cm</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Vanlig navn: </strong>Svart bringebær 'Black Jewel'<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Rubus occidentalis<br></em><strong>Familie:</strong> <span data-mce-fragment="1">Rosefamilien</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Det svarte bringebæret, <em>Rubus occidentalis, </em>er en svartfarget variant av det vanligere røde bringebæret, <em>Rubus idaeus.</em> Som nevnt ovenfor er det imidlertid to helt forskjellige arter. Det svarte bringebæret beskrives som svært sykdomsresistent, lettdyrket og tidligbærende. Det svarte bringebæret er også mer tålig mot varme og tørke. Bærene beholder formen flere dager i kjøleskap etter høsting.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Det svarte bringebæret har også blitt kalt "Bærenes konge" på grunn av dets anerkjente helsefordeler. Bærene inneholder høye nivåer av antioksidanter og også antocyaniner (den gruppen stoffer som gir frukt og grønnsaker deres mørke farge - blå/lilla/svart) som virker betennelsesdempende og også knyttes til prosesser i kroppen som blant annet forbedret hukommelse og økt synsevne.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Sorten 'Black Jewel' har bær med høy sødme og en behagelig ettersmak som blir værende etter at bærene er spist. Bærene har et blankt utseende og gir et iøynefallende innslag i dyrkingen.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Bærene kan både tørkes og fryses ned for senere bruk. De er gode i smoothies. Man kan også lage syltetøy og saft av svarte bringebær. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Dyrk i en veldrenert jord på solrik plass. De trives aller best i en sandholdig jord rik på humus. For å gi planten en humusrik jord kan du da vende ned plantemateriale (for eksempel gressklipp) i det øverste jordlaget eller dekke jorden med et lag plantemateriale.</p> <p data-mce-fragment="1">Svart bringebær er en rasktvoksende art. Det kan også være greit å merke seg at det svarte bringebæret er en høytvoksende bringebærart, busken blir normalt 2-3 meter høy. </p> <p data-mce-fragment="1">Svart bringebær (<em>R. occidentalis</em>) setter ikke rotskudd som det vanligere røde bringebæret (<em>R. idaeus</em>). </p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Årgang: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 2-3 m<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-4</p>

<p><meta charset="utf-8"><strong>Gul Goumi / Koreansk Sølvbusk Pointilla® 'Fortunella': nåværende høyde 80–120 cm</strong></p> <p>2 stk planter anbefales for god pollinering</p> <p><strong></strong><strong>Vanlig navn:</strong> Gul Goumi, Koreansk Sølvbusk<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Elaeagnus umbellata</em><br><strong>Familie:</strong> Elaeagnaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>'Fortunella' er en sjelden variant av goumi med dekorative, guloransje bær som har en frisk, søt-syrlig smak. Bærene brukes ferske eller til syltetøy, gelé, saft og vin. Planten har vært dyrket i Øst-Asia både som nytteplante og som jordforbedrer takket være sin evne til å binde nitrogen.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i veldrenert jord. Lettdyrket, tørketålende og kan brukes som vindskjerm eller frittvoksende hekk.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–4</p>

<p data-mce-fragment="1">1 stk tre Prakttamarisk - nåværende høyde: <br></p> <ul> <li data-mce-fragment="1">Høyde: 80-100 cm, Potte: C2</li> <li data-mce-fragment="1">Høyde: 90-110 cm, Potte: C4</li> </ul> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Prakttamarisk, Saltceder<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Tamarix tetrandra<br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Tamaricaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p>Prakttamarisken er et iøynefallende tre med lange bøyelige greiner som fylles av dusker med lysrosa blomster, på bar kvist, sent på våren. Blomstene går deretter over til olivengrønne små, skjellaktige blader. </p> <p>Prakttamarisken er kjent for sin evne til å ta opp og konsentrere salter i sine plantedeler. Dette er nyttig der man har utløp for gråvann. Gråvann er vannet som kommer ut når vi renser brukt vann fra våre kjøkken og bad – for eksempel oppvaskmaskiner, vaskemaskiner, dusjer osv. Når dette vannet renses, er det ofte igjen ulike salter som følger med ut i avløpet. Det er i disse utløpene man planter vekster som Prakttamarisken, som ser ut til å være en av de mest effektive plantene til å ta opp salt fra jorden den vokser i. Manglende evne til å ta opp overskuddssalter i jorden kan føre til problemer for omkringliggende planter, da det påvirker deres naturlige vannopptak gjennom osmose.</p> <p><meta charset="utf-8">Du kan også dyrke Prakttamarisken som en busk. Hvis du ikke former den som et tre gjennom beskjæring, oppnår den vanligvis av seg selv strukturen til en busk.</p> <p>Passer godt til å dyrkes i blandet hekk da den skaper et iøynefallende inntrykk med sine klare, lysrosa nyanser som løfter hele hekken.</p> <p>Greinene brukes til å flette kurver.</p> <p>Flittig til å tiltrekke pollinatorer.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p>Trives best i åpent, solrikt leie i en veldrenert jord. Gjerne moldrik og lett sandholdig. Tåler de fleste jordtyper. Misliker grunne og kalkrike jordarter.</p> <p><meta charset="utf-8">Tåler kystklima.</p> <p>Blomstrer på bar kvist sent på våren – blomstene erstattes deretter med små olivengrønne blader. </p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 2-4 m<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-3</p>

<p data-mce-fragment="1">Morbær 'Full Seasons': nåværende høyde 70-120 cm</p> <p data-mce-fragment="1">Plantene bar frukt i juni og setter nå bær i en andre omgang (skrevet 24/9-24)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Morbær, Hvitt morbær<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Morus alba<br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Moraceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p class="p1">'Full Seasons' er en sort som gir rikelig med store, nesten oppsvulmede, saftige frukter. Bærene høstes når de er svartfarget.</p> <p class="p1">Noe mer kortvokst enn villvariantene: blir rundt 4-5 meter. Samme gode hardførhet. </p> <p data-mce-fragment="1">Info om morbær generelt:</p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"></span><span data-mce-fragment="1">Morbærtrær er en av våre eldste kulturvekster. Det svarte morbærtreet stammer, lik den hvite varianten, </span><a href="https://tradgardsdags.nu/products/vitt-mullbar-morus-alba" title="Hvitt morbær (Morus alba)" rel="noopener noreferrer" target="_blank"><strong data-mce-fragment="1"><span style="color: #4e991d;" data-mce-fragment="1">Morus alba</span></strong></a><span data-mce-fragment="1">, fra Vest-Asia - men det svarte morbærtreet kom til Europa noen hundre år før det hvite. De første funnene av kjennskap til det svarte morbærtreet var allerede ca. 300 f.Kr. Muligens kan det være slik at Morus nigra stammer noe lenger mot sørvest (nærmere Europa) i Vest-Asia enn slektningen Morus alba, og at det er derfor Morus nigra også har litt dårligere hardførhet i kalde klima enn slektningen.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Tradisjonelt ble det svarte morbæret brukt til å lage vin og sminke - takket være sin høye konsentrasjon av antocyaniner som gir bæret sin dype mørke farge. Men bærene ble også dyrket for fersk konsum. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">I motsetning til det hvite morbærtreets frukter som kan variere i farge, er det svarte morbærtreets frukter alltid svarte ved modning. Det svarte morbæret er også mer syrlig.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Bærene er rike på antioksidanter og anses, likt te på morbærblader, å kunne bidra til å balansere blodsukkernivået. Dette er takket være<span> </span><span data-mce-fragment="1">innholdet av stoffet MFE som stabiliserer blodsukkernivået og dermed demper kroppens søtsug. Derfor er morbær et vanlig alternativ for de som ønsker å bli kvitt søtsuget. </span></p> <p data-mce-fragment="1">På grunn av bærenes uvanlig høye næringsinnhold anses morbær, lik <a href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/gojibar-bocktorne-lycium-barbarum" title="Goji (Lycium barbarum)" data-mce-fragment="1" rel="noopener noreferrer" target="_blank"><strong data-mce-fragment="1"><span style="color: #4e991d;" data-mce-fragment="1">gojibæret</span></strong></a>, å være en såkalt "supermat".</p> <p data-mce-fragment="1">I tillegg til morbærvin kan man også lage saft og syltetøy av bærene.</p> <p data-mce-fragment="1">På bladene kan man brygge sunt te som historisk har blitt drukket i Kina og som i senere tid har begynt å bli populært i Asia igjen. </p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Mojo Berry® er hardfør ned til -10<span data-mce-fragment="1">°</span><span data-mce-fragment="1">C = dyrking på friland sone 1-2</span>. Om man vinterdekker treet med sauull eller lignende kan det klare seg ute på friland helt opp til sone 5. Alternativt dyrk i potte og sett i drivhus/bod over vinteren.</p> <p data-mce-fragment="1">Treet tåler å vokse i de fleste jordtyper, men trives best i løs, næringsrik jord. Tåler vindfulle kystklima, men optimal vekst oppnås i varme, vindskjermede steder.</p> <p data-mce-fragment="1">Passer godt som espalier tre da grenene er<span data-mce-fragment="1"> </span>lettbøyelige.</p> <p data-mce-fragment="1">Morbærtrær passer også godt i skogshager da det er en populær vertsplante for mange organismer og gir gjentatte høster uten mye stell samt beskytter planter i nedre lag.</p> <p data-mce-fragment="1">Morbær er selvbestøvende, noe som betyr at det kun trengs ett tre for å gi frukt.</p> <p data-mce-fragment="1">Beskjær om vinteren når treet er i dvale for å unngå at treet "blør" overdrevent, noe som ellers er en vanlig egenskap hos<span data-mce-fragment="1"> </span>morbærplanter. </p> <p data-mce-fragment="1">Bærene modnes kontinuerlig fra mai til september.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"></strong>Bærene høstes når fargen har gått fra rødt til kullsvart. Et tips er å plukke bærene med nål for å unngå at de klemmes i stykker mellom fingrene.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1>Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Årsvokst: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 4-5 m<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-4</p>