Planteavdeling

<p><strong>Kinesisk blomsterkornell i ulike størrelser:</strong></p> <ul> <li style="font-weight: bold;"><strong>Høyde 60-80 cm</strong></li> <li style="font-weight: bold;"><strong>Høyde 100-125 cm</strong></li> </ul> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Kinesisk blomsterkornell<strong><br>Vitenskapelig navn:</strong><em> Cornus kousa<br></em><strong>Familie:</strong> Cornaceae</p> <p><strong>Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p>Blomsterkornell er et tettvokst lite busktrær som stammer fra Nordøst-Asia. Om våren danner den tallrike klare hvite blomster som lyser opp skyggefulle partier i hagen. På slutten av sommeren danner treet særegne rosarøde spiselige frukter på 2-3 cm i diameter.</p> <p>Disse fruktene kan man lage syltetøy eller bake pai av. I Asia lager man juice av dem og fermenterer til vin.</p> <p>Barken på grovere stammer flasser og skaper et vakkert mønster av varierte farger.</p> <p>Også bladene på treet får en vakker klar rød/oransje farge om høsten.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Blomsterkornell er et løvfellende tre som trives godt i det meste av Norge. Treet er relativt langtlevende (50-150 år) og er hardført mot kjølige klima.</p> <p>I motsetning til mange planter trives blomsterkornell godt i skyggefulle steder. Det bør også gjerne være vindbeskyttet. Står treet i direkte sol, har det en tendens til å produsere flere frukter, men av mindre størrelse.</p> <p>En optimal vekstplass for blomsterkornell er under ett eller flere høyere løvfellende trær – som gir skygge og tilfører organisk materiale til jorden – omgitt av ytterligere vegetasjon i ulike lag. Dette bidrar til det fuktige, vindbeskyttede og halvskyggefulle miljøet som blomsterkornell trives best i. Treet sin klare blomstring kan dessuten lyse opp en ellers skyggefull "lyng". Blomsterkornell har lave stellkrav og gir store gjentakende høster hvert år.</p> <p>Av nevnte grunner er blomsterkornell et utmerket tre å ha i en matskog. Har du ikke et slikt sted på dyrkingsarealet ditt, fungerer en vekstplass med morgensol og ettermiddagsskygge også godt.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Flere år gammel: Flerårig<br>Vekststed: skygge/halvskygge<br>Høyde: 2-3 m<br>Vekstsone: 1-3</p>

<p><meta charset="utf-8"><strong>[KUN FOR HENTING]</strong></p> <p>Amerikansk judastre av sorten 'The Rising Sun®'</p> <p>Nåværende høyde: 80-90 cm i C12 potte</p> <p><strong>Vanlig navn: </strong>Amerikansk judastre, Kanadisk judastre, Eastern Redbud<strong><br>Vitenskapelig navn: </strong><em>Cercis canadensis<br></em><strong>Familie:</strong> Erteblomstfamilien</p> <h4><strong>Veksthistorie og bruk:</strong></h4> <p>Sorten <meta charset="utf-8">'The Rising Sun®' har et bladverk som nesten gir en 3D-effekt – dette skapes fordi de yngste bladene på denne sorten er røde, og går fra rødt til gult til grønt etter hvert som bladene blir eldre. Det er et iøynefallende tre å ha i hagen.</p> <p>De øvrige egenskapene er de samme som hovedarten (<em>C. canadensis</em>) – det vil si spiselige frø, belger, blomsterknopper med mer. Blomstrer på bar kvist, og til og med på stammen.</p> <p><em>Cercis canadensis</em> stammer fra Nord-Amerika. Da det amerikanske judastreet ble oppdaget av spanjolene i andre halvdel av 1500-tallet, ble det sammenlignet med judastreet fra middelhavsregionen (<em>Cercis siliquastrum</em>) som de allerede kjente til – det er også det treet vi vanligvis refererer til når vi sier judastre her i Europa. De største forskjellene er at det amerikanske judastreet har spisse blader og er noe mindre i voksen størrelse, samt er mer kuldeherdig – sammenlign <em>C. canadensis</em> USDA-sone 4-9 med <em>C.</em> <em>siliquastrum</em> sin USDA-sone 6-10. <em>C. canadensis</em> skal også være mer egnet for fuktige miljøer/jordarter enn mange andre arter i slekten.</p> <p>Blomstrer i mars-april med klart rosa blomster på bar stamme, også på treets hovedstamme, noe som ofte er svært iøynefallende. Blomstringen sies å være sterkt styrt av den foregående vinterens omfang. Etter harde vintre blomstrer judastreet mer overflødig, etter mildere vintre mindre.</p> <p>Blomstene kan spises rå eller syltes. De har en frisk syrlig smak og er rike på C-vitamin. Et spennende tilskudd i en salat.</p> <p>Uåpnede blomsterknopper kan også syltes eller legges inn på samme måte som <a rel="noopener noreferrer" href="https://tradgardsdags.nu/products/kapris-capparis-spinosa" title="Kapris (Capparis spinosa)" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>kapris</strong></span></a>.</p> <p>Indianske stammer i Nord-Amerika dekket de modne frøbelgene med glødende kull for deretter å skrelle og spise de ristede frøene. Jeg antar at en moderne måte å gjøre dette på er å ganske enkelt skille frøene fra belgen og riste frøene over komfyr eller i ovn for å gjøre dem klare til å spises. Noen kilder oppgir at de har bløtlagt og kokt frøene som linser, som også er en erteplante.</p> <p>Fruktene er proteinrike som andre planter i erteblomstfamilien (Fabaceae). Tørre frø inneholder ca. 25 % protein, 8 % fett og 3 % mineraler av ulike slag. For å være en uforedlet (og vill i Nord-Amerika) næringskilde er dette ganske bra, næringsmessig konkurrerer den med både pekannøtt og valnøtt. Frøbelgene sitter på treet lenge – de er tilgjengelige fra sensommeren og helt inn i vinteren – og anses som akseptable for konsum i denne perioden. Frøbelgene kan imidlertid noen ganger finnes hengende helt til våren året etter, om de da er egnet til konsum er ikke oppgitt. Av nevnte grunner anses frøene fra C. canadensis som en nyttig kilde til overlevelsesmat.</p> <p>De unge, grønne og sprø frøbelgene kan spises som sukkererter – dampes, kokes eller wokes. De passer godt i en wok med for eksempel løk, hvitløk, paprika og bladgrønnsaker. Bladene kan også spises – yngre, sprø blader anbefales.</p> <p>Te laget på innerbarken har blitt brukt for å senke feber med mer. Kaldtrekk av røtter og indre bark har i gammel folkemedisin blitt brukt til å behandle blant annet kikhoste.</p> <p>Flittig til å tiltrekke pollinatorer med sin rikelige blomstring. Anses som et godt tre for honningbier.</p> <p>Treet har også mange andre bruksområder innen den nordamerikanske indianerkulturen. En historie om Judas og hvordan han ga treet sitt internasjonale navn er lett å finne for den som er interessert i å lese.</p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Selv om det amerikanske judastreet anses som bedre egnet for fuktige jordarter enn andre arter i slekten, vokser det helst ikke i overdrevent våte jordarter med høyt leirinnhold. Det trives best i noe sandholdig leirjord.</p> <p>Vokser gjerne i solrikt leie, klarer seg også godt i lett skygge.</p> <p>Det amerikanske judastreet er et hurtigvoksende tre som ofte blir opp til 80 år gammelt.</p> <p>Blomster kommer i mars-april på forrige års vekst.</p> <p>Det amerikanske judastreet er en av de få artene i erteblomstfamilien som <span style="text-decoration: underline;"><em>ikke</em></span> fikserer nitrogen via røttene fra luftporer i jorden.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekstforhold: sol / lett skygge<br>Høyde: 6-10 m<br>Vekstsone: 1-4</p>

<p><strong>Fiken av sorten 'Little Miss Figgy': nåværende høyde 20–30 cm</strong></p> <p><strong></strong>Selvbestøvende sort = trenger kun én plante for frukting.<br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Fiken<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Ficus carica</em><br><strong>Familie:</strong> Moraceae</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>'Little Miss Figgy' er en moderne, dvergvoksende fikenbusk med kompakte blader og rik frukting. Sorten stammer fra foredling av frilandsharde fiken og er utviklet for å passe i små hager, potter og drivhus. Fruktene er middels store til store, dypt purpurrøde med søt og aromatisk smak, perfekt å spise ferske, tørke eller bruke i syltetøy, desserter og bakverk.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Plant på solrikt og varmt sted i veldrenert, moldrik jord. 'Little Miss Figgy' er naturlig kompakt, cirka 80–120 cm høy og 60–90 cm bred, noe som gjør den lett å plassere på uteplass, balkong eller i drivhus. Vann jevnlig i tørre perioder og gjødsle om våren og forsommeren for best frukting. Sorten er selvbestøvende og trenger ingen annen fikenplante for å bære frukt.</p> <p>Hardfør ned til cirka –15 °C (USDA-sone 7). I Skåne og andre milde sone 1–2-områder kan den overvintre på friland med god drenering og vinterdekking. På kaldere steder anbefales dyrking i potte som tas inn for frostfri vinteroppbevaring.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 80–120 cm (kompakt vekstform)<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–2<br></p>

<strong>Sommerfuglbusk av sorten 'Black Knight': nåværende størrelse C2</strong><br><br> <strong>Vanlig navn:</strong> Sommerfuglbusk<br> <strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Buddleja davidii</em><br> <strong>Familie:</strong> Scrophulariaceae <h4>Plantehistorie og bruk</h4> 'Black Knight' har mørklilla blomsterstander og tiltrekker sommerfugler og bier. En populær prydbusk. <h4>Dyrking</h4> Trives i sol og veldrenert jord. Beskjæres for kompakt form. Dekkes ved sterk kulde. <h4>Egenskaper</h4> <strong>Livslengde:</strong> Flerårig<br> <strong>Vekststed:</strong> Sol<br> <strong>Høyde:</strong> 2–3 meter<br> <strong>Vekstsone:</strong> 1–2

<strong>Sommerfuglbusk av sorten 'Pink Delight': nåværende størrelse C2</strong><br><br> <strong>Vanlig navn:</strong> Sommerfuglbusk<br> <strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Buddleja davidii</em><br> <strong>Familie:</strong> Maskeblomstfamilien <h4>Plantehistorie og bruk</h4> 'Pink Delight' har store rosa blomsterklaser og tiltrekker pollinatorer. Dyrkes som prydplante. <h4>Dyrking</h4> Solrikt sted i veldrenert jord. Beskjæres årlig. Vinterdekking på kalde steder. <h4>Egenskaper</h4> <strong>Livslengde:</strong> Flerårig<br> <strong>Vekststed:</strong> Sol<br> <strong>Høyde:</strong> 2–3 meter<br> <strong>Vekstsone:</strong> 1–2

<p><strong>Mandeltre av sorten 'Ferragnes': nåværende høyde 70–90 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Mandeltre<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Prunus dulcis</em><br><strong>Familie:</strong> Rosefamilien</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Mandeltreet har en lang dyrkingstradisjon i varme og tørre områder rundt Middelhavet. Sorten 'Ferragnes' er en fransk høykvalitets mandelsort som gir store og velsmakende nøtter med middels hardt skall. <meta charset="utf-8">For god avling trenger sorten krysspollinering med en annen mandelsort.</p> <p>Mandelene brukes både ferske, ristede og i matlaging og bakverk. Alternativt for å lage sin egen mandelolje.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt, varmt og beskyttet sted i veldrenert, kalkrik jord. Tåler tørke når den er etablert, men bør vannes jevnlig ved etablering. Herdig for dyrking på friland i sone 1–2. <meta charset="utf-8">Det finnes også de som med hell dyrker mandeltre i sone 3 og 4 på gunstige steder.</p> <p><meta charset="utf-8">Ellers egnet for dyrking i større potte som vinterlagres frostfritt.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 5–10 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–2 (3-4)</p>

<p><strong>Svartaronia av sorten 'Hugin': nåværende høyde 60–80 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Svartaronia<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Aronia melanocarpa</em><br><strong>Familie:</strong> Rosefamilien</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Svartaronia er en hardfør og lettdyrket bærbusk med opprinnelse i Nord-Amerika. Sorten 'Hugin' er en svensk sort med kompakt vekstform og god hardførhet, utviklet for å fungere godt både i hager og offentlige beplantninger.</p> <p>De blanke svarte bærene modnes mot slutten av sommeren og kan brukes til saft, syltetøy, gelé, vin eller tørkes. Bærene er rike på antioksidanter, særlig antocyaniner, og har et høyt innhold av C-vitamin. Smaken er syrlig og bitter rå, men utvikler seg fint ved tilberedning. I folkemedisin har aroniabær blitt brukt som styrkende plante for hjerte og blodårer.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge og tåler de fleste jordtyper, også fuktige eller noe sure steder. Egnet som bærbusk, frittvoksende hekk eller innslag i spiselige hager. Sorten 'Hugin' er lav og bredvoksende med vakre høstfarger og rik blomstring om våren. Trenger sjelden beskjæring utover foryngelse av eldre greiner.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 1–1,5 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–6<br><strong>Blomstring:</strong> Mai-juni<br><strong>Frukt:</strong> Spiselige svarte bær, modnes august–september<br></p>

<p>Teduftbusk av arten <em>Osmanthus yunnanensis</em> - nåværende høyde: 60-80 cm</p> <p>For den mer kjente søsterarten <a title="Teduftbusk (Osmanthus fragrans) 20-80 cm" href="https://tradgardsdags.nu/products/tedoftbuske-osmanthus-fragrans-15-30-cm"><strong><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><em>Osmanthus fragrans</em> se her</span></strong></a>.</p> <p>Hovedgrunnen til at vi har tatt inn denne <em> </em>søsterarten <meta charset="utf-8">(<em>O. yunnanensis</em>)<em> </em>i sortimentet er at vi tester forskjell i hardførhet/vitalitet i vårt klima.</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong><span> Teduftbusk, Yunnan teoliven</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Osmanthus yunnanensis</span><br></em><strong>Familie:</strong> Oleaceae</p> <p><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Teduftbusk, eller enkelt kalt Osmanthus, er en svært attraktiv busk med asiatisk opphav som er i slekt med syrin og har mange ulike bruksområder. Dels dufter blomstene herlig aprikosaktig og har omfattende bruk som smakssetter av te i Kina. Busken får også spiselige frukter som ligner oliven både i form og tilberedningsmåte. Busken er også vintergrønn med et kraftig og fint bladverk og passer godt som innsynsskjermende hekk i skjermede steder.</p> <p>Dufter av aprikos sprer seg ofte langt i hagen når busken blomstrer. Disse blomstene brukes ikke bare til smakssetting av såkalte <em>Osmanthus-teer</em>, men også til smakssetting av blant annet desserter, bakverk, viner, andre alkoholholdige drikker og til og med matretter. En eterisk olje kan også utvinnes fra blomstene.</p> <p>Fruktene ligner oliven og tilberedes på samme måte ved å legges i saltlake. Overraskende likt innlagte oliven.</p> <p>Blomster tilsettes også i ulike moderne medisiner for å skjule ubehagelige smaker. I tradisjonell medisin brukes blomstene blant annet som hostestillende. Andre deler av planten har en rekke helsebringende egenskaper som den interesserte kan lese mer om.</p> <p>Stammer fra de kinesiske provinsene Sichuan og Yunnan.</p> <p>Kort sagt, en aprikosduftende kinesisk syrin med spiselige olivenlignende frukter.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Hardfør ned til USDA-sone 7, en omtrentlig oversettelse til norske soner er sone 1-2 i skjermede steder. Arten <em>O. yunnanensis</em> sies å tåle temperaturer ned til -15ºC, det finnes en plante som vokser og trives i St Andrews botaniske hage i sørøstlige Skottland.</p> <p>Passer godt som innsynsskjermende hekk i skjermede steder takket være <meta charset="utf-8">dens tette vekst og vintergrønne bladverk. Bør imidlertid ikke plasseres som hekk i steder hvor den er direkte utsatt for kraftige kalde vintervinder.</p> <p>Tåler mange ulike jordtyper. <meta charset="utf-8">Vokser helst i overveiende solrike steder med litt lett skygge her i vårt klima. Halvskygge fungerer også. <meta charset="utf-8">Trives svært godt mot en varm vegg i sørvendt retning. <meta charset="utf-8">Veldig tørketolerant. Blomstene blir mer fargerike i solrike steder.</p> <p>Vokser noe langsommere i starten. Når den først har etablert seg kan den vokse så mye som 50 cm i løpet av en sesong. Blomstrer i de kaldere månedene av året, altså fra høst til vår.</p> <p>Kan bli opptil hele 12 meter høy. I Norge sannsynligvis mye lavere. Kan formes til et fint oppvokst tre.</p> <p>Tåler beskjæring, beskjæres helst i april. Blomstring skjer på fjorårsskudd.</p> <p>Kan gjødsles med naturgjødsel tidlig vår.</p> <p>Verdsatt for sin sterke sykdomsresistens.</p> <p>Blomstene kan variere fra gyllengule til oransje til rødaktige.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol/halvskygge<br>Høyde: 2-12 meter<br>USDA-sone: 7-11<br>Vekstsoner: omtrentlig oversettelse 1-2</p>

<p>1 stk Asiminatre av sorten 'Susquehanna®' i C5-potte - nåværende høyde 100-130 cm.</p> <p>'Susquehanna®' er ikke selvbestøvende og trenger en annen sort for fruktsetting. <span style="color: #4e991d;"><a style="color: #4e991d;" title="Søk: asimina | Hageglede" href="https://tradgardsdags.nu/search?q=asimina&amp;options%5Bprefix%5D=last"><strong>Se alle våre Asimina-varianter her.</strong></a></span></p> <p><strong>Vanlig navn</strong><span>: Asimina, Paw paw</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: <em>Asimina triloba</em></span><br><strong>Familie</strong><span>: Annonaceae</span><br><br><strong>Veksthistorie og bruk:</strong><br><span></span></p> <p>'Susquehanna®' er en <em>Peterson Pawpaws</em>-sort. Modner i september i Kentucky, USA. Beskrives å ha få frø, ca. 4 % av fruktvekten, og skal ha et fast, kjøttfullt og mykt fruktkjøtt. Storfruktet, ca. 185 g/frukt og 40 frukter per tre ved Kentucky State University. Smaken beskrives som veldig søt og smakfull. Ifølge oppdretteren Neal Peterson selv, er</p> <meta charset="utf-8"> <p>'Susquehanna®' hans favoritt blant alle sorter de har utviklet. </p> <meta charset="utf-8"> <p><strong>Generelt om Asimina:</strong></p> <p><span>Asimina er en av de mest tropiskliknende fruktene som kan vokse i vårt nordiske klima. Smaken minner om en blanding av banan og mango, og konsistensen er lik papayaens eller en perfekt moden avokado. Frukten ser ut som en liten grønn mango med gyllengult fruktkjøtt.</span><br><br><span>Fruktene spises som regel som de er, men kan også brukes til å berike forfriskende drikker, bakverk og drinker med sin milde tropiske smak. Fruktene er rike på vitaminer som riboflavin og B6. Man kan også bruke fruktene til å lage iskrem.</span></p> <h4> <strong>Dyrking</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Asimina stammer fra og vokser naturlig i Nord-Amerika, ofte som undervegetasjon under større trær.</span><br><br><span>De trives i humusrike, næringsrike og lett fuktige, veldrenert jord.</span><br><br><span>Asimina trives i skjermede steder og vokser derfor gjerne under større trær og står også gjerne tett inntil hverandre (ca. 1 m mellom) i fullvoksen størrelse. Dette beskytter mot vind og direkte sollys samt letter pollinering. Østvendt plass er et egnet sted å plante Asimina. Planter som vokser på utsatte steder klarer seg betydelig dårligere enn planter som vokser i skjermede områder.</span><br><br><span>Vann rikelig eller plant på sted med god vanntilgang.</span><br><br><span>Asimina legger mye energi i å utvikle et kraftig rotsystem i starten – roten kan ofte være tykkere enn stammen de første månedene. Ved pottevekst er et tips å plante i dype potter med en gang, dette gir mulighet for mer effektiv rotutvikling og man unngår å forstyrre planten før den har vokst til seg.</span><br><br><span>På friland vokser Asimina til tette busker gjennom spredning via rotskudd.</span></p> <h4> <strong>Egenskaper</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Levetid: Flerårig</span><br><span>Vekststed: halvskygge</span><br><span>Høyde: 2-12 m</span><br><span>Vekstsone: 1-5<br>Høstemoden:</span></p> <meta charset="utf-8"> <p><span>år 4-8 </span></p>

<p>1 stk Asiminatre av sorten 'Mango' i C5 potte - nåværende høyde 80-100 cm</p> <p>'Mango' er ikke selvbestøvende og trenger en annen sort for fruktdannelse. <span style="color: rgb(78, 153, 29);"><a href="https://tradgardsdags.nu/search?q=asimina&amp;options%5Bprefix%5D=last" title="Søk: asimina | Trädgårdsdags" style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>Se alle våre Asimina-varianter her.</strong></a></span></p> <p><strong>Vanlig navn</strong><span>: Asimina, Paw paw</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: <em>Asimina triloba</em></span><br><strong>Familie</strong><span>: Annonaceae</span><br><br><strong>Veksthistorie og bruk:</strong><br><span></span></p> <p>'Mango' er en tidlig til middels tidlig modnende sort som har fått navnet sitt fra sine store frukter som sies å smake som mango. <meta charset="utf-8">En av de søteste sortene. Sorten oppgis å være rasktvoksende og storvokst samt ha frukter med liten andel frø i forhold til fruktkjøttet.</p> <p><meta charset="utf-8"><strong>Generelt om Asimina:</strong></p> <p><span>Asimina er en av de mest tropiskliknende fruktene som kan vokse i vårt nordiske klima. Smaken minner om en blanding av banan og mango, og konsistensen er lik papayaens eller en perfekt moden avokado. Frukten ser ut som en liten grønn mango med gyllengult fruktkjøtt.</span><br><br><span>Fruktene spises som regel som de er, men kan også brukes til å berike forfriskende drikker, bakverk og drinker med sin milde tropiske smak. Fruktene er rike på vitaminer som riboflavin og B-6. Man kan også bruke fruktene til å lage iskrem.</span></p> <h4> <strong>Dyrking</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Asimina stammer fra og vokser naturlig i Nord-Amerika, ofte som undervegetasjon under større trær.</span><br><br><span>De trives i humusrike, næringsrike og noe fuktige, veldrenert jord.</span><br><br><span>Asimina trives i skjermede steder og vokser derfor gjerne under større trær og står også gjerne tett inntil hverandre (ca. 1 m mellom) i fullvoksen størrelse. Dette beskytter mot vind og direkte sollys samt letter pollinering. Østvendt plass er et egnet sted å plante Asimina. Planter som vokser på utsatte steder klarer seg betydelig dårligere enn planter som vokser i skjermede steder.</span><br><br><span>Vann rikelig eller plant på sted med god vanntilgang.</span><br><br><span>Asimina legger mye energi i å utvikle et kraftig rotsystem i starten – roten kan ofte være tykkere enn stammen de første månedene. Ved pottevekst er et tips å plante i dype potter med en gang, dette gir mulighet for mer effektiv rotutvikling og man unngår å forstyrre planten før den har vokst til seg.</span><br><br><span>På friland vokser Asimina til tette busker gjennom spredning via rotskudd.</span></p> <h4> <strong>Egenskaper</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Levetid: Flerårig</span><br><span>Vekststed: halvskygge</span><br><span>Høyde: 2-12 m</span><br><span>Vekstområde: 1-5<br>Høstemoden: <meta charset="utf-8">år 4-8 </span></p>

<p><strong>Plommetre av sorten 'Victoria': nåværende høyde 80–100 cm</strong><br></p> <p>Sorten 'Victoria' er selvbestøvende = kun 1 tre trengs for frukting</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Plommetre, Victoriaplommer<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Prunus domestica</em><br><strong>Familie:</strong> Rosefamilien</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>'Victoria' er en av de mest elskede plommesortene i Norden. Frukten er stor, saftig og søt med fast, guloransje fruktkjøtt og rødfiolett skall. Brukes fersk, til syltetøy, saft og baking.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt leie i næringsrik, veldrenert jord. Selvbestøvende, men gir bedre avling med en annen plommesort i nærheten. Gir rikholdig avling pålitelig også i kaldere strøk.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 3–4 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–4</p>

<p data-mce-fragment="1">1. Water Tupelo-tre: 3 år gammelt - nåværende høyde 100-120 cm</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Water Tupelo, Cottongum, Villoliven, Stor Tupelo, Tupelo-Gum, Water-Gum<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Nyssa aquatica<br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Nyssaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Water Tupelo er et iøynefallende tre med opprinnelse fra Nord-Amerika. Treet vokser ofte i myrer, sumpområder og våtmarker ved elver – ikke minst langs Mississippi-elven og områdene rundt. Water Tupelo har ingen problemer med å vokse i stående vann. Treet danner ofte en "svulmet" bunn nederst på stammen, for deretter å smalne av oppover langs stammen. Dette klassiske "sump-treutseendet" gir på en måte et storslått inntrykk for den som ser på – kanskje gjør selve størrelsen på treet også sitt. Det er et syn langt utenom det vanlige i våre nordiske trakter.</p> <p data-mce-fragment="1">Det har fortsatt ikke noe etablert norsk navn da det er en nærmest fraværende plante i våre områder, vi har derfor valgt å la det beholde sitt amerikanske navn. Navnet <em>Tupelo</em> kommer fra et nordamerikansk urfolksspråk og er en sammensetning av to ord som betyr nettopp "sump/myr" &amp; "tre".</p> <p data-mce-fragment="1">Danner spiselige mørklilla frukter som modnes om høsten. Fruktene kan spises rå, men brukes oftere til å lage syltetøy. Fruktene er omtrent 4 cm lange, har et syrlig fruktkjøtt og en forholdsvis stor kjerne.</p> <p data-mce-fragment="1">Water Tupeloen, liksom den mer kjente skogsvoksende Tupeloen (Nyssa sylvatica), blomstrer normalt i mai, deres beskjedne blomster produserer mye nektar. Tupelohonning har en meget rik smak, takket være sitt høye fruktoseinnhold krystalliserer den sjelden og er på grunn av dette en av de mest populære nordamerikanske honningtypene.</p> <p data-mce-fragment="1">De små mørklilla fruktene gjør også treet til et populært <span data-mce-fragment="1">mat-tre for fugler. Interessant fra et økosystemperspektiv, om man av en eller annen grunn skulle trenge å lokke fugler til sin skogshage eller lignende.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Ved fra røttene brukes noen ganger til å lage fløter i stedet for den vanligere veden fra korkeik. Treet brukes også til annet snekring og håndverk.</p> <p data-mce-fragment="1">Bladene er blanke og blir vakkert gul-oransje om høsten.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Dyrkes best direkte i jorden på tenkt plass, da treet blir både veldig stort og gammelt.</p> <p data-mce-fragment="1">Kaldtålig, skal tåle temperaturer ned til -25ºC.</p> <p data-mce-fragment="1">Trives best i solrike steder eller lett skygge.</p> <p data-mce-fragment="1">Tåler jord med dårlig drenering og kan som nevnt vokse i stående vann. Meget motstandsdyktig mot oversvømmelser – rapporter viser at treet når det er nedsenket til så mye som ¾ av sin høyde kan overleve i opptil 10 måneder. Denne evnen er mulig takket være den spesielle strukturen i vevet som kan transportere oksygen fra luften til luftige korkaktige røtter.</p> <p data-mce-fragment="1">Bruk en moldrik jord når du planter ut din Water Tupelo for å gi den en god start. Plantemuld fungerer godt.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Blir ofte 15-25 meter høye og får en 6-15 meter bred krone i sitt naturlige miljø. <meta charset="utf-8">Water Tupeloen danner ofte en jevn, tett, rund krone.</p> <p data-mce-fragment="1">Water Tupelo-trær er langlivede og bærer ikke frukt før de er ca. 30 år gamle. Når fruktbar alder er nådd produserer treet imidlertid frukter i store mengder.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Passer perfekt å plante i kanten langs en dam, en innsjø eller et vassdrag.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol / lett skygge<br data-mce-fragment="1">Høyde: 15-25 m<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-4</p>

<p><strong>Blåbærtry av sorten 'Docz' Velikana': nåværende størrelse C2</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Blåbærtry, Honningbær<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Lonicera caerulea var. kamtschatica</em><br><strong>Familie:</strong> Caprifoliaceae</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>'Docz' Velikana' gir store, blå bær med søt-syrlig smak. Bærene brukes ferske, til syltetøy, saft og bakst.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i veldrenert jord. Plant flere sorter for god avling.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 1,5 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–7</p>

<p><strong>Luktpion av sorten 'Sorbet': nåværende høyde 20–30 cm i C2 potte</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Luktpion<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Paeonia lactiflora</em><br><strong>Familie:</strong> Paeoniaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Luktpionen har vært dyrket i Norge siden 1800-tallet og er verdsatt for sin duft, sin holdbarhet som snittblomst og sitt stabile vekstform. Sorten ’Sorbet’ har et unikt fargespill med tettfylte blomster i lag av lys rosa og kremhvitt, nesten som en skje iskrem – derav navnet. Duften er mild men behagelig, og vekstformen er robust med god blomstring.</p> <p>Utover sin prydverdi har pioner vært brukt både i mat og tradisjonell urtemedisin, særlig i Asia. Røttene har blitt kokt og spist i supper, unge stilker har vært brukt som kokegresskar, og frøene har blitt tørket, malt til pulver og blandet i te.</p> <p>Røttene fra <em>P. lactiflora</em> har vært brukt i over 1 500 år i kinesisk medisin og inngår som en av hovedingrediensene i den velkjente urte-suppen 'Four Things Soup', som tradisjonelt brukes som styrkende tonic for kvinner (<strong>Chevallier. A.</strong> <em>The Encyclopedia of Medicinal Plants</em>).</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til lett halvskygge i veldrenert, næringsrik jord. Pioner vil stå urørt – plant på fast plass og unngå å flytte dem unødig. Knollene plantes grunt; for dypt plantede pioner blomstrer dårlig. ’Sorbet’ er hardfør og langlivet, og blomstrer år etter år med litt enkel stell. Klipp ned visne stilker om høsten og dekk gjerne med løv på kaldere steder. Gjødsel lett om våren.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til lett halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 70–90 cm<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–5<br><strong>Blomstring:</strong> Juni</p>

<p><strong>Luktpion av sorten 'Shirley Temple': nåværende høyde 20–30 cm i C2 potte</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Luktpion<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Paeonia lactiflora</em><br><strong>Familie:</strong> Paeoniaceae</p> <h4>Plantehistorie &amp; bruk</h4> <p>Luktpionen har vært dyrket i Sverige siden 1800-tallet og er verdsatt for sin duft, sin holdbarhet som snittblomst og sitt stabile vekstform. Sorten ’Shirley Temple’ får store, tett fylte blomster som springer ut i lys rosa og blekner til nesten rent hvitt. Blomstene er svakt duftende og elegante, med en noe lavere og mer kompakt vekstform enn mange andre sorter.</p> <p>Utover sin prydverdi har pioner vært brukt både i mat og tradisjonell urtemedisin, særlig i Asia. Røttene har blitt kokt og spist i supper, unge stilker har vært brukt som kokegress, og frøene har blitt tørket, malt til pulver og blandet i te.</p> <p>Røttene fra <em>P. lactiflora</em> har vært brukt i over 1 500 år i kinesisk medisin og inngår der som en av hovedingrediensene i den velkjente urtesuppen 'Four Things Soup', som tradisjonelt brukes som styrkende tonic for kvinner (<strong>Chevallier. A.</strong> <em>The Encyclopedia of Medicinal Plants</em>).</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til lett skygge i veldrenert, næringsrik jord. Pioner vil stå urørt – plant på fast plass og unngå å flytte dem unødig. Knollene plantes grunt; for dypt plantede pioner blomstrer dårlig. ’Shirley Temple’ er hardfør og langlivet, og blomstrer år etter år med lite grunnstell. Klipp ned visne stilker om høsten og dekk gjerne med løv på kaldere steder. Gjødsel lett om våren.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til lett skygge<br><strong>Høyde:</strong> 60–80 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–5<br><strong>Blomstring:</strong> Juni</p>

<p><strong>Pæretre: stammeomkrets ca. 7 cm, høyde ca. 3 meter</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Pære<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Pyrus communis</em><br><strong>Familie:</strong> Rosefamilien</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>’Conference’ er en av Europas mest dyrkede pæresorter, kjent for sin pålitelighet, store søte frukter og gode lagringsevne. Sorten ble utviklet i England på slutten av 1800-tallet og er i dag en klassiker både i yrkesdyrking og hagebruk hjemme.</p> <p>Frukten er langsmal med grøngult skall, saftig fruktkjøtt og mild, søt smak – god å spise som den er eller bruke i bakst, salater og sylting. Pærene kan lagres kjølig i flere uker etter høsting. Treets rike blomstring tiltrekker pollinatorer, og det vakre vekstmønsteret gjør det til et fint innslag også i større hager.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt og varmt leie med veldrenert, næringsrik jord. Plantes med god plass – disse eksemplarene er oppvokst på friland og har velutviklet stamme med god vekst. Selvbestøvende sort som gir god avling også alene, men enda rikere hvis den står nær en annen pæresort. Vannes jevnlig under etablering og beskjæres årlig ved behov for form og frukttre.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 3–5 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–3<br><strong>Høsting:</strong> September–oktober<br><strong>Selvbestøvende:</strong> Ja</p>

<p><strong>Amerikansk sekvoja av sorten 'Adpressa': nåværende høyde 25–30 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Amerikansk sekvoja<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Sequoia sempervirens</em><br><strong>Familie:</strong> Sypressfamilien</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>Amerikansk sekvoja er verdens høyeste treslag og har sitt opphav langs Nord-Amerikas vestkyst, hovedsakelig i California. Sorten ’Adpressa’ er en lavtvoksende form med tettere, lysere nåler og langsommere vekst enn artens standardform, noe som gjør den interessant både som prydtre og som et sjeldent innslag i samlerhager.</p> <p>Virket fra sekvoja er rettfibret, kvistfritt, lett, mykt og svært holdbart i kontakt med jord og fuktighet. Det regnes som et høykvalitets og lettbearbeidelig trevirke, tradisjonelt brukt til snekring, gjerdepåler og ulike typer konstruksjoner. Et brunt fargestoff kan utvinnes fra barken. Yngre skudd fra stammen har historisk blitt brukt til kurvfletting. Planten utvikler også et tykt lag av myk og fiberrik bark som kan høstes uten å skade treet. Denne barken har vært brukt som isolasjons- og stoppemateriale, og det fine barkstøvet som oppstår ved håndtering fungerer som jordforbedringsmiddel. Barkfibrene kan også brukes til papir: greiner fra felte trær høstes, barken skjæres i passende biter og bløtlegges i rent vann før den kokes med lut i minst seks timer. Deretter males fibrene i kvern til et brunfarget papir.</p> <p>I tradisjonell medisin hos de nordamerikanske indianerstammene har en grøtlignende omslag av oppvarmede blader blitt brukt for å behandle øresmerter. Den kålignende saften har også vært brukt som et stimulerende og styrkende middel ved tretthet og generell utmattelse.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Sekvoja trives i kjølig og fuktig klima og setter pris på høy luftfuktighet, jevn tilgang på vann og et beskyttet, halvskygget sted – gjerne i sur til nøytral jord med mye mold. Den er ikke særlig tørketålende og bør holdes jevnt fuktig, særlig i varme perioder. ’Adpressa’ er mer kompakt og langsommere enn arten for øvrig, noe som gjør den lettere å plassere også i mindre hager. Overvintrer beskyttet i det meste av landet.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Halvskygge til sol<br><strong>Høyde:</strong> 3–5 meter (langsommelig vekst)<br><strong>Vekstsone:</strong> 1 (2-3 i beskyttet le)<br><strong>Bruk:</strong> Trevirke, naturlig fargestoff, papirmateriale, jordforbedring, isolasjon, medisinplante</p>

<p><strong>Japansk lønn i ulike størrelser</strong></p> <p><strong>Høyde:</strong></p> <ul> <li><strong>80-100 cm</strong></li> <li><strong>100–120 cm [<meta charset="utf-8">KUN HENTING I BUTIKK]</strong></li> </ul> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Japansk lønn<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Acer palmatum</em><br><strong>Familie:</strong> Sapindaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Japansk lønn er et løvtre med opprinnelse i Japan, Korea og Kina, og har vært dyrket i århundrer for sin grasiøse vekstform og sterke høstfarger. Det brukes både som prydtre, i bonsaiform og i naturhager hvor man ønsker å tilføre struktur, skygge og farge.</p> <p>Unge blader er spiselige i små mengder og kan brukes som pynt. I Japan friteres bladene noen ganger som en sesongrett. Treets sevje kan tappes tidlig på våren – særlig i kaldere klima. Sevjens sukkerinnhold er lavt, men den kan drikkes som den er eller kokes til en tynn sirup, på samme måte som lønnesirup. Best sevjetapping får man på varme, solrike dager etter en natts frost.</p> <p>Bladene har også blitt brukt praktisk for å hjelpe til med å bevare rotfrukter og epler – de legges som beskyttende lag rundt avlingen for å holde den frisk lenger. Innen folkemedisin har bladene blitt brukt i kjølende omslag.</p> <p>Plantens hovedfunksjon er likevel estetisk – som formgiver i hagerom, der dens silhuett og bladfarge spiller hovedrollen.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i halvskygge til sol, gjerne i vindbeskyttet le. Godt drenert, fuktighetsbevarende jord med lett surhet er ideelt. Japansk lønn kan dyrkes i potte, særlig mindre sorter, men trives også i bakken på beskyttet sted. Beskyttes mot sterk vårsol og vind for å unngå bladskader. Tåler ikke uttørking – jevn vanning er viktig.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Halvskygge til sol<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–3 (4-5 i beskyttet, godt drenert le)</p>

<p>Hvitt morbær 'White Berry' tre - nåværende høyde: 175-200 cm</p> <p>[Bilde av tre kommer snart]</p> <p>KUN FOR HENTING</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Hvitt morbær, Hvitt morbærtre<strong><br>Vitenskapelig navn:</strong><em> Morus alba<br></em><strong>Familie:</strong> Moraceae</p> <h4><strong>Veksthistorie &amp; bruk:</strong></h4> <p>Sorten 'White Berry' er en sort som garantert gir hvite bær. Morbær er en slekt som nesten blir mer forvirrende jo mer man setter seg inn i emnet, det finnes et mylder av ulike arter og sorter, og plantens utbredelsesområde synes nesten å være globalt – de trives overalt. Uansett er det med fargen på bærene ikke alltid ensartet selv innen samme art: langt fra alle trær innen arten <em>Morus alba, </em>også kalt Hvitt morbær, danner hvite bær. De fleste individer innen arten får svarte bær, akkurat som <em>Morus nigra</em> – det er heller bladene og vekstformen som skiller artene mest. <em>M. nigra</em> kan derimot ikke ha hvite bær, men har alltid svarte bær.</p> <p>Av ovennevnte grunn oppstår behovet for navnesorter med ensartede egenskaper. En av disse er 'White Berry' som kun har hvite bær. De er ikke særlig lette å få tak i – vi vil ha 1 eksemplar til salgs nå i januar 2025. Målet er å ta inn flere senere på våren.</p> <p><meta charset="utf-8"><strong>Generelt om morbær:</strong></p> <p>Morbærtrær er en av verdens eldste kulturplanter – trolig mest kjent for å være vert for silkeormer hvis tråder brukes til silkevev, siden morbærblader er silkeormens nærmest eneste matkilde. Spesielt bladene fra det hvite morbærtreet er populære blant silkeormene. Det hvite morbæret stammer fra Vest-Asia.</p> <p>Bærene på det hvite morbærtreet varierer i farge – fra hvite, til rosa, til røde, til nesten svarte. De hvite morbærene har en søtere smak enn sin svartfruktede slektning<span> </span><a title="Svart morbær (Morus nigra)" href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-mullbar-morus-nigra" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>Morus nigra</strong></span></a>. Bærene er rike på antioksidanter og anses, likt te på morbærblader, å kunne bidra til å balansere blodsukkernivået. Takket være sitt uvanlig høye næringsinnhold anses morbær som en såkalt "supermat", likt<span> </span><a title="Goji (Lycium barbarum)" href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/gojibar-bocktorne-lycium-barbarum" target="_blank"><strong><span style="color: #4e991d;">gojibær</span></strong></a>.</p> <p>Tørkede bær har en smak som minner om smørkaramell. I tillegg inneholder morbær stoffet MFE som stabiliserer blodsukkernivået og dermed demper kroppens søtsug. Derfor er morbær et vanlig alternativ for dem som ønsker å bli kvitt søtsuget.</p> <p>Man kan også lage saft og syltetøy av bærene.</p> <p><meta charset="utf-8"><span>Av bladene kan man </span><span>brygge</span><span> sunt te som historisk har blitt drukket i Kina og som på senere tid har begynt å bli populært i Asia igjen. </span></p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Det hvite morbærtreet er noe hardførere enn slektningen<span> </span><a title="Svart morbær (Morus nigra)" href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-mullbar-morus-nigra" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>Morus nigra</strong></span></a> og tåler temperaturer ned til -30<span>°</span><span>C</span>. Det klarer å vokse i de fleste jordtyper, men trives best i løs, næringsrik jord. Tåler vindfulle kystklima, men optimal vekst oppnås i varme, vindskjermede steder.</p> <p>Passer godt som espalier-tre da grenene er lettbøyelige.</p> <p>Morbærtrær passer også godt i skogshager da det er en populær vertsplante for mange organismer og gir gjentatte høster uten mye stell samt beskytter planter i lavere lag.</p> <p>Morbær er selvbestøvende, noe som betyr at det kun trengs ett tre for å gi frukt.</p> <p>Beskjær om vinteren når treet er i dvale for å unngå at treet "blør" overdrevent, noe som ellers er en vanlig egenskap hos morbærplanter.</p> <p>Bærene modnes kontinuerlig fra midten av sommeren til tidlig høst.</p> <p><strong></strong>Når det er tid for høsting er et tips å plukke bærene med nål for å unngå at de klemmes i stykker mellom fingrene.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 5-10 m<br>Spiretid: 1-12 måneder<br>Vekstsone: 1-4</p>

<p>1 stk Asiminatre av sorten 'Prima 1216' i C3-potter - nåværende høyde 30-40 cm.</p> <p>Selvbestøvende sort = trenger kun 1 individ for fruktsetting. <meta charset="utf-8">Fruktsetting fremmes likevel av å ha andre sorter plantet i nærheten. <meta charset="utf-8"><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><a href="https://tradgardsdags.nu/search?q=asimina&amp;options%5Bprefix%5D=last" title="Søk: asimina | Trädgårdsdags" style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>Se alle våre Asiminasorter her.</strong></a></span></p> <p><strong>Vanlig navn</strong><span>: Asimina, Paw paw</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: <em>Asimina triloba</em></span><br><strong>Familie</strong><span>: Annonaceae</span><br><meta charset="utf-8"></p> <h4> <strong>Veksthistorie og bruk:</strong><span></span> </h4> <p><span>Asimina er en av de mest tropiskliknende fruktene som kan vokse i vårt nordiske klima. Smaken minner om en blanding av banan og mango, og konsistensen er lik papayaens eller en perfekt moden avokado. Frukten ser ut som en liten grønn mango med gyllengult fruktkjøtt.</span><br><br><span>Fruktene spises som regel som de er, men kan også brukes til å berike forfriskende drikker, bakverk og drinker med sin milde tropiske smak. Fruktene er rike på vitaminer som riboflavin og B-6. Man kan også bruke fruktene til å lage iskrem.</span></p> <h4> <strong>Dyrking</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Asimina stammer fra og vokser naturlig i Nord-Amerika, ofte som undervegetasjon under større trær.</span><br><br><span>De trives i humusrike, næringsrike og noe fuktige, veldrenert jord.</span><br><br><span>Asimina trives i skjermede steder og vokser derfor gjerne under større trær og står også gjerne tett inntil hverandre (ca. 1 m mellom) i fullvoksen størrelse. Dette beskytter mot vind og direkte sollys samt letter pollinering. Østvendt plass er et egnet sted å plante Asimina. Planter som vokser på utsatte steder klarer seg betydelig dårligere enn planter som vokser i skjermede steder.</span><br><br><span>Vann rikelig eller plant på sted med god vanntilgang.</span><br><br><span>Asimina legger mye energi i å utvikle et kraftig rotsystem i starten – roten kan ofte være tykkere enn stammen de første månedene. Ved pottevekst er et tips å plante i dype potter med en gang, dette gir mulighet for mer effektiv rotutvikling og man unngår å forstyrre planten før den har vokst til.</span><br><br><span>På friland vokser Asimina til tette busker gjennom spredning via rotskudd.</span></p> <h4> <strong>Egenskaper</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Levetid: Flerårig</span><br><span>Vekststed: halvskygge</span><br><span>Høyde: 2-12 m</span><br><span>Vekstområde: 1-5<br>Høstemoden: <meta charset="utf-8">år 4-8 </span></p>