Produkter

<p data-mce-fragment="1">Morbærtre av den rasktvoksende og hardføre sorten 'Mulle' (svarte bær) - nåværende høyde: 60-80 cm</p> <p data-mce-fragment="1">Bilde tatt om høsten, derfor gulnende blader</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Morbær 'Mulle' Svart Morbær, Svart Morbærtre<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Morus acidosa<br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Moraceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Generell informasjon om morbær:</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"></span><span data-mce-fragment="1">Morbærtrær er en av våre eldste kulturplanter. Det svarte morbærtreet stammer, som den hvite varianten, </span><a href="https://tradgardsdags.nu/products/vitt-mullbar-morus-alba" title="Vitt mullbär (Morus alba)" target="_blank" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/products/vitt-mullbar-morus-alba"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1" style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;">Morus alba</span></strong></a><span data-mce-fragment="1">, fra Vest-Asia - men det svarte morbærtreet kom til Europa noen hundre år før det hvite. De første funnene av kjennskap til det svarte morbærtreet var allerede ca. 300 f.Kr. Muligens kan det være slik at Morus nigra stammer noe lenger mot sørvest (nærmere Europa) i Vest-Asia enn slektningen Morus alba, og at det er derfor Morus nigra også har litt dårligere hardførhet i kalde klima enn slektningen.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Tradisjonelt ble det svarte morbæret brukt til å lage vin og sminke - takket være dets høye innhold av antocyaniner som gir bæret sin dype mørke farge. Men bærene ble også dyrket for fersk konsum.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">I motsetning til det hvite morbærtreets frukter som kan variere i farge, er det svarte morbærtreets frukter alltid svarte når de er modne. Det svarte morbæret er også mer syrlig.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Bærene er rike på antioksidanter og anses, som te laget på morbærblader, å kunne bidra til å balansere blodsukkernivået. Dette skyldes<span> </span><span data-mce-fragment="1">innholdet av stoffet MFE som stabiliserer blodsukkernivået og dermed demper kroppens søtsug. Derfor er morbær et vanlig alternativ for dem som ønsker å bli kvitt søtsuget.</span></p> <p data-mce-fragment="1">På grunn av bærenes uvanlig høye næringsinnhold anses morbær, som <a data-mce-fragment="1" href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/gojibar-bocktorne-lycium-barbarum" title="Goji (Lycium barbarum)" target="_blank" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/gojibar-bocktorne-lycium-barbarum"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1" style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;">gojibær</span></strong></a>, å være en såkalt "supermat".</p> <p data-mce-fragment="1">I tillegg til morbærvin kan man også lage saft og syltetøy av bærene.</p> <p data-mce-fragment="1">På bladene kan man brygge sunt te som historisk har blitt drukket i Kina og som i senere tid har begynt å bli populært i Asia igjen.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Tåler temperaturer ned til -25<span data-mce-fragment="1">°</span><span data-mce-fragment="1">C</span>. Treet tåler å vokse i de fleste jordtyper, men trives best i løs, næringsrik jord. Tåler vindfulle kystklima, men optimal vekst oppnås i varme, vindskjermede steder.</p> <p data-mce-fragment="1">Passer godt som espalier-tre da grenene er lettbøyelige.</p> <p data-mce-fragment="1">Morbærtrær passer også godt i skogshager da det er en populær vertsplante for mange organismer og gir gjentatte høster uten mye stell, samt beskytter planter i de nedre lagene.</p> <p data-mce-fragment="1">Morbær er selvbestøvende, noe som betyr at det kun trengs ett tre for å gi frukt.</p> <p data-mce-fragment="1">Beskjær om vinteren når treet er i dvale for å unngå at treet "blør" for mye, noe som ellers er en vanlig egenskap hos morbærplanter.</p> <p data-mce-fragment="1">Bærene modnes kontinuerlig fra midten av sommeren til tidlig høst.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"></strong>Bærene høstes når fargen har gått fra rødt til kullsvart. Et tips er å plukke bærene med nål for å unngå at de klemmes i stykker mellom fingrene.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 5-10 m<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-4</p>

<p><strong>Svart morbærtre i ulike størrelser:</strong></p> <ul> <li style="font-weight: bold;"><strong>Høyde: 60-80 cm i C2 potte </strong></li> <li style="font-weight: bold;"><strong>Høyde: 175-200 cm <span style="text-decoration: underline;">&lt;- KUN HENTING I BUTIKK</span></strong></li> </ul> <p><span style="color: #4e991d;"><em><a rel="noopener noreferrer" title="Dverg-morbær Mojo Berry® 'Matsunaga' 40-60 cm (Morus rotundiloba)" href="https://tradgardsdags.nu/products/dvarg-mullbar-mojo-berry-%C2%AE-matsunaga-morus-rotundiloba" style="color: #4e991d;" target="_blank"><strong>For dverg-morbær Mojo Berry® 'Matsunaga' følg denne lenken.</strong></a></em></span></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Svart morbær, Svart morbærtre<strong><br>Vitenskapelig navn:</strong><em> Morus nigra<br></em><strong>Familie:</strong> Moraceae</p> <h4><strong>Veksthistorie og bruk:</strong></h4> <p><span></span><span>Morbærtrær er en av våre eldste kulturplanter. Det svarte morbærtreet stammer, lik den hvite varianten, </span><a rel="noopener noreferrer" title="Hvitt morbær (Morus alba)" href="https://tradgardsdags.nu/products/vitt-mullbar-morus-alba" target="_blank"><strong><span style="color: #4e991d;">Morus alba</span></strong></a><span>, fra Vest-Asia - men det svarte morbærtreet kom til Europa noen hundre år før det hvite. De første funnene som viser kjennskap til det svarte morbærtreet var allerede ca. 300 f.Kr. Muligens kan det være slik at Morus nigra stammer noe lenger mot sørvest (nærmere Europa) i Vest-Asia enn slektningen Morus alba, og at det er derfor Morus nigra også har litt dårligere hardførhet i kalde klima enn slektningen.</span></p> <p><span>Tradisjonelt ble det svarte morbæret brukt til å lage vin og sminke - takket være dets høye innhold av antocyaniner som gir bæret sin dype mørke farge. Men bærene ble også dyrket for fersk konsum. </span></p> <p><span>I motsetning til det hvite morbærtreets frukter som kan variere i farge, er det svarte morbærtreets frukter alltid svarte når de er modne. Det svarte morbæret er også mer syrlig.</span></p> <p>Bærene er rike på antioksidanter og anses, likt te laget på morbærblader, å kunne bidra til å balansere blodsukkernivået. Dette skyldes<span> </span><span>innholdet av stoffet MFE som stabiliserer blodsukkernivået og dermed demper kroppens søtsug. Derfor er morbær et vanlig alternativ for dem som ønsker å bli kvitt søtsuget. </span></p> <p>På grunn av bærenes uvanlig høye næringsinnhold anses morbær, likt <a rel="noopener noreferrer" title="Goji (Lycium barbarum)" href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/gojibar-bocktorne-lycium-barbarum" target="_blank"><strong><span style="color: #4e991d;">gojibær</span></strong></a>, å være en såkalt "supermat".</p> <p>Utover morbærvin kan man også lage saft og syltetøy av bærene.</p> <p>På bladene kan man brygge sunt te som historisk har blitt drukket i Kina og som i senere tid har begynt å bli populært i Asia igjen. </p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Tåler temperaturer ned til -25<span>°</span><span>C</span>. Treet klarer å vokse i de fleste jordtyper, men trives best i løs, næringsrik jord. Tåler vindfulle kystklima men optimal vekst oppnås i varme, vindskjermede steder.</p> <p>Passer godt som espalier tre da grenene er<span> </span>lettbøyelige.</p> <p>Morbærtrær passer også godt i skogshager da det er en populær vertsplante for mange organismer og gir gjentatte høster uten mye stell samt beskytter planter i lavere lag.</p> <p>Morbær er selvbestøvende, noe som betyr at det kun trengs ett tre for å gi frukt.</p> <p>Beskjær om vinteren når treet er i dvale for å unngå at treet "blør" for mye, noe som ellers er en vanlig egenskap hos<span> </span>morbærplanter. </p> <p>Bærene modnes kontinuerlig fra midten av sommeren til tidlig høst.</p> <p><strong></strong>Bærene høstes når fargen har gått fra rødt til kullsvart. Et tips er å plukke bærene med nål for å unngå at de klemmes i stykker mellom fingrene.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 5-10 m<br>Vekstsone: 1-4</p>

<p><strong>Svartaronia av sorten 'Hugin': nåværende høyde 60–80 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Svartaronia<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Aronia melanocarpa</em><br><strong>Familie:</strong> Rosefamilien</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Svartaronia er en hardfør og lettdyrket bærbusk med opprinnelse i Nord-Amerika. Sorten 'Hugin' er en svensk sort med kompakt vekstform og god hardførhet, utviklet for å fungere godt både i hager og offentlige beplantninger.</p> <p>De blanke svarte bærene modnes mot slutten av sommeren og kan brukes til saft, syltetøy, gelé, vin eller tørkes. Bærene er rike på antioksidanter, særlig antocyaniner, og har et høyt innhold av C-vitamin. Smaken er syrlig og bitter rå, men utvikler seg fint ved tilberedning. I folkemedisin har aroniabær blitt brukt som styrkende plante for hjerte og blodårer.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge og tåler de fleste jordtyper, også fuktige eller noe sure steder. Egnet som bærbusk, frittvoksende hekk eller innslag i spiselige hager. Sorten 'Hugin' er lav og bredvoksende med vakre høstfarger og rik blomstring om våren. Trenger sjelden beskjæring utover foryngelse av eldre greiner.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 1–1,5 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–6<br><strong>Blomstring:</strong> Mai-juni<br><strong>Frukt:</strong> Spiselige svarte bær, modnes august–september<br></p>

<p data-mce-fragment="1"><strong>Hanplante Tasmansk Bergpepper: nåværende høyde 20-40 cm</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><a rel="noopener noreferrer" title="Tasmansk Bergpepper Hunplante 20-40 cm (Tasmannia lanceolata)" href="https://tradgardsdags.nu/products/tasmansk-peppar-bergspeppar-20-40-cm-tasmannia-lanceolata" target="_blank"><strong><span style="color: #4e991d;">Følg denne lenken for hunplanter</span></strong></a>.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Vanlige navn:</strong><span> Tasmansk Pepper, Bergpepper, Tasmanpepper, Tasmanian Pepperberry, Mountain Pepper, Peppertre</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Tasmannia lanceolata </span></em>(syn. <em><span>Drimys aromatica</span></em>)<em><br></em><strong>Familie:</strong> Winteraceae</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>Tasmansk Bergpepper er en busk fra de kjølige fjellområdene i sørøstlige Australia og Tasmania. Den har vært brukt av urfolk og senere europeiske nybyggere for sine aromatiske blader og bær. Hanplanten trengs som pollinator for at hunplanten skal bære bær. Både blader og bær brukes som krydder – smaken er pepperaktig, frisk og noe søtlig, med en stikkende varme som minner om rosepepper eller en mild chili. En urteblanding med en tydelig pepperundertone beskriver smaken kort og godt.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i halvskygge til skygge i fuktbevarende, veldrenert og sur jord. Beskyttes mot sterke vinder og vintertørke. Kan dyrkes i større potte eller på friland i skjermede steder i mildere klima. Hanplante kreves for at hunplanter skal gi bær.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Halvskygge til skygge<br><strong>Høyde:</strong> 2–3 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–3 (skjermet sted)</p>

<p><strong>Tasmansk bergpepper nåværende høyde 20-40 cm</strong></p> <p><strong><span style="color: #4e991d;"><a rel="noopener noreferrer" title="Tasmansk bergpepper hannplante 20-40 cm (Tasmannia lanceolata)" href="https://tradgardsdags.nu/products/tasmansk-bergspeppar-hanplanta-20-40-cm-tasmannia-lanceolata" style="color: #4e991d;" target="_blank">Følg denne lenken for hannplanter</a></span>.</strong></p> <p><strong>Vanlige navn:</strong><span> Tasmansk pepper, bergpepper, tasmanpepper, Tasmanian Pepperberry, Mountain Pepper, Pepper Tree</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Tasmannia lanceolata </span></em>(syn. <em><span>Drimys aromatica</span></em>)<em><br></em><strong>Familie:</strong> Winteraceae</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>Tasmansk bergpepper er en krydderplante hjemmehørende i fjellområdene i sørøstlige Australia og Tasmania. Hunnplanten produserer de dekorative og smakfulle bærene – dypt blåfiolette, sterkt krydrede og med en karakteristisk varme. Både bær og blader brukes ferske eller tørkede i matlaging, for eksempel i gryteretter, sauser eller som erstatning for pepper. For bærplukking trengs en hannplante i nærheten for pollinering. <meta charset="utf-8">En urteblanding med en tydelig pepperundertone beskriver smaken kort og godt.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i halvskygge til skygge i fuktbevarende, veldrenert og sur jord. Trenger beskyttelse mot sterke vinder og uttørkende vintersol. Passer i større potte eller på beskyttet sted i hagen i mildere deler av landet.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Halvskygge til skygge<br><strong>Høyde:</strong> 2–3 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–3 (beskyttet sted)</p>

<p>Taybær av den taggfrie sorten 'Buckingham Tayberry': nåværende høyde 60-80 cm<meta charset="utf-8"></p> <p><strong>Vanlig navn: </strong>Taybær, Boysenbær, Bjørnebær<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Rubus fruticosus x ideaus<br></em><strong>Familie:</strong> <span>Rosefamilien</span></p> <p><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p>'Buckingham Tayberry' er en taggfri sort med til og med myke blader som produserer rikelig med gode bær. </p> <p>Taybærbusken gir store, smakfulle og saftige vinrøde bær som passer utmerket til å spises rett fra busken – men også til å lage saft, syltetøy og til og med vin av.</p> <p>En annen god måte å bruke taybærene på er å bake en taybærpai.</p> <p>Som andre hybrider viser også Taybær god motstandskraft mot plantesykdommer. </p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Dyrk helst i en veldrenert, moldrik jord på et varmt og solrikt sted. Trives ikke særlig godt i tunge leirjorder, tørre, sandete jorder eller vannmettet mark.</p> <p>Taybærbusken har arvet sine lange og smale greiner fra bjørnebær og egner seg derfor utmerket til å dyrkes klatrende i en pergola, mot en vegg eller lignende. Buskens utvikling og helse gagner generelt av en form for støtte for greinene. </p> <p>Bærene modnes fra midten av juli til slutten av august. Bær dannes på greiner som er minst 2 år gamle.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol/halvskygge<br>Høyde: 2 m<br>Vekstområde: 1-2</p>

<p>Tebær / Tuvvaktelbær av sorten 'Big Berry' i mindre potte</p> <p>Tebær er selvbestøvende, kun én plante trengs for fruktdannelse.</p> <p><strong>Vanlige navn: </strong>Tebær, Tuvvaktelbær, Wintergreen, Checkerberry, Eastern teaberry, Teaberry, Krypende vintergrønn, Canada-te<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Gaultheria procumbens<br></em><strong>Familie:</strong> <span>Erteblomstfamilien</span><span></span></p> <h4><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></h4> <p>Tebær, eller Tuvvaktelbær, er en særdeles spesiell plante som stammer fra Nord-Amerika. Busken har fått sitt navn etter bladene som ble brukt av nordamerikanske indianerstammer til å lage en helbredende te. Den dag i dag utvinnes <meta charset="utf-8"><span>metylsalisylat</span><span> fra planten til bruk i legemidler som lindrer smerte og betennelse.</span></p> <p>For noen er det likevel bærene som er mest interessante på denne busken; de har en smak som er identisk med Jenka tyggegummi. Smaken er frisk, og bærene etterlater en mild og frisk, lett mintaktig ettersmak i munnen. Smaken fra blant annet Jenka, ulike typer tannkrem og munnvann kommer nettopp fra <em>Gaultheria procumbens</em> - tebæret. Bærene kan bli opptil 15 mm i diameter.</p> <p>Bladene inneholder <meta charset="utf-8"><span>metylsalisylat, et stoff som fortsatt brukes i salver mot muskelsmerter både for sin behagelige duft og lindrende virkning. Metylsalisylat er nært beslektet med acetylsalisylsyre, som er virkestoffet i de fleste av våre smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende legemidler.</span></p> <p><span>Metylsalisylat brukes også til å gi smak til tyggegummi og godteri. I tillegg brukes <meta charset="utf-8">metylsalisylat i munnvann på grunn av dets antiseptiske effekt, og igjen: den behagelige duften. Noen av de vanligste munnvannene som finnes i butikk i dag har en smak som kommer fra nettopp <em>G. procumbens</em>.</span></p> <p>Det lages også en essensiell olje av blader og bær. Oljen kan brukes til smaksetting av desserter og drikker.</p> <p>Brukes til å lage amerikansk <em>root beer</em>.</p> <p>For å lage en kopp te av bladene: Hell kokende vann over bladene og la trekke i 20 minutter. Det anbefales å ikke drikke mer enn totalt 2 spiseskjeer om gangen, og maks én kopp per dag. Mål for en kopp te er 2-3 dl vann til 1 teskje blader.</p> <p>Tebær er en vintergrønn plante, og også bærene sitter igjen klare til å plukkes gjennom hele vinteren.</p> <p>Effektiv bunndekker som med tiden lett dekker ønsket område. Regnes som en effektiv samler av næringsstoffer i jorden, næringen samles i bladene, derfor kan den også brukes som en effektiv flerårig grøngjødslingsplante.</p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Surtjordsplante. Herdig ned til -35ºC. Produserer mest bær i overveiende solrikt leie. Er likevel tilpasset til å klare seg svært godt i skyggefullt til halvskyggefullt leie, da den ofte vokser som bunndekker i eike-, bøk- og barskoger. Velluftet, fuktighetsbevarende og lett grusete jord med lav pH er optimalt. Tåler tørre jordarter godt når den er etablert.</p> <p>Sprer seg med underjordiske utløpere og kan danne et fint bunndekkende teppe på riktig sted. Om den ønskes dyrket som bunndekker, plant planter med ca. 50 cm mellomrom.</p> <p>Kan formeres med stiklinger fra årsskudd.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Livslengde: Flerårig<br>Vekststed: halvskygge / skygge<br>Høyde: 10-20 cm<br>Vekstsone: 1-4</p>

<p><strong>Tebusk av den hardføre sorten 'Georgian Classic': nåværende høyde ca 30–40 cm <meta charset="utf-8">- 2 år gamle</strong><meta charset="utf-8"></p> <p>'Georgian Classic' er en tradisjonell og robust sort fra en av de eldste teplantasjene i Kaukasusfjellene i vestlige Georgia. Regionen har en lang historie med teproduksjon, og denne sorten har blitt dyrket og foredlet i generasjoner for å tåle både kulde og tørke. <meta charset="utf-8">'Georgian Classic' egner seg spesielt godt til å produsere grønn, svart og hvit te. Håndplukkede og forsiktig bearbeidede gir bladene en smakfull og fyldig te med tydelig karakter.</p> <p><strong>Trivialnavn:</strong><span> Te, Tebusk, Tetre, Teplante</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Camellia sinensis var. sinensis</span><br></em><strong>Familie:</strong> <span>Theaceae</span></p> <h4><strong><span>Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></h4> <p><meta charset="utf-8">Te konsumeres over hele verden og er den nest vanligste drikken etter vann. Tebusken inneholder koffein (også kalt tein) som stimulerer energinivået samt <em>teanin</em> (L-teanin) som gir en beroligende, lett euforisk, fokuserende effekt - i motsetning til kaffebusken som er mer fokusert. <meta charset="utf-8">bare på koffeinets oppkvikkende egenskaper. En kopp te kan altså være både oppkvikkende og sinnsroende samtidig - det er en slags balanse mellom dem som kan beskrives som å gi et veldig klart fokus.</p> <p><meta charset="utf-8">Det er først og fremst bladknopper og blader som plukkes for å brygge te på, noen ganger brukes også blomstene.</p> <p>Tebusken stammer fra regionen mellom Kinas sørlige provins Yunnan og de nordlige delene av Myanmar (Burma), Thailand, Laos og Vietnam. For mer enn 2000 år siden begynte tekulturen og teproduksjonen å migrere til nordligere provinser i Kina hvor nye varianter utviklet seg. </p> <p><meta charset="utf-8">I sitt naturlige miljø vokser tebusken, eller tetræret, i høye høyder hvor det kan bli veldig kaldt om nettene, og hvor det også kan være kaldt om dagene, med årstider og perioder med snø akkurat som vi har her. Selv om vi i gjennomsnitt har kaldere klima her i Norden, har tebusken allerede en naturlig hardførhet mot tøffe miljøforhold og frostende temperaturer over lengre perioder. Takket være noen prosjekter i Europa har det dessuten blitt utviklet sorter med spesielt god hardførhet som egner seg for dyrking i vårt klima.<meta charset="utf-8"></p> <p><strong>Sammenligning mellom te og kaffe - konsum:</strong></p> <p>Te er en veldig passende drikk å konsumere mens man utfører mentalt krevende arbeid takket være dens fokuserende egenskaper, i motsetning til kaffe som kan gi en litt mer rastløs følelse. Te gir et mer langvarig energinivå uten merkbar nedgang - kaffe gir mye energi for så å falle. Teen er ikke like belastende på nervesystemet som kaffe, ikke bare på grunn av det lavere koffeininnholdet, men også på grunn av samspillet mellom de andre sunne stoffene som theaflaviner, katekin og selvfølgelig L-teanin m.fl. Man kunne sagt at te passer godt til stillesittende oppgaver og kaffe til mer fysisk arbeid, men jo mer te man drikker, jo mer merker man at energien holder godt og lenge. At kaffe er veldig godt kommer man imidlertid ikke unna, og som en nødløsning når kroppen virkelig trenger et skikkelig energiløft er kaffe veldig nyttig. Te er likevel en utrolig god drikk også, og fremfor alt mangfoldig når det kommer til smak: alt fra umamismakende Sencha-teer, til aromatiske og fyldige Oolong-teer, til intense og smakfulle Pu'erh-teer. </p> <p><strong>De 6 ulike tesortene:</strong></p> <p>Alle ekte tesorter kommer fra arten Camellia sinensis. Fra denne busken (eller treet) kan du lage: grønt, hvitt, gult, oolong, svart og "mørkt" (også kalt <em>Pu'ehr</em>) te. Forskjellen mellom dem utgjøres av deres ulike fermenterings- og oksideringsgrad. <meta charset="utf-8">Nedenfor beskrives prosessen for de ulike tesortene kortfattet:</p> <p><strong>Grønt te - den friskeste &amp; grønneste sorten:</strong> bladene varmes opp ved 220<meta charset="utf-8">ºC rett etter høsting for å stoppe oksideringsprosessen og dermed "låse inn" smaken og fargen man har oppnådd i dyrkingsprosessen. Deretter rulles bladene for å bryte bladstrukturen slik at næring og smak frigjøres enklere ved brygging. Bryggetemp: 80-85ºC.</p> <p><strong>Hvitt te - den minst bearbeidede sorten:</strong> bladene får visne i solen i 2-3 dager rett etter høsting. Dette setter i gang en rekke ulike stressresponser i bladene som resulterer i at smaker som sødme og fruktighet utvikles. Etter dette tørkes bladene på lav varme. Siden hvitt te aldri varmes opp til høy temperatur stopper ikke den enzymatiske oksideringsprosessen helt (som den gjør for grønt te), derfor er hvitt te en av de to tesortene som utvikler smak og farge jo lenger det lagres. Litt som vin. Ingen bryting av bladstruktur skjer. Derfor er en høyere bryggetemperatur på 95ºC nødvendig for å få en full ekstraksjon av teets smaksstoffer.</p> <p><strong>Gult te - friskt &amp; grønt med en rund smak:</strong> etterbehandlingsprosessen er lik grønn te. Bladene varmes opp rett etter høsting, men på en noe lavere temperatur på 200<meta charset="utf-8">ºC for å beholde viss enzymatisk aktivitet. Bladene rulles for å bryte bladstrukturen <meta charset="utf-8">slik at næring og smak frigjøres enklere ved brygging. Etter dette samles bladene i en haug for å "gulne", i dette momentet oksiderer bladene dels uten enzymatisk aktivitet gjennom luftutveksling, dels med den lille enzymatiske aktiviteten som har blitt holdt i live i bladene, og dels med mikrobiell aktivitet. Dette øker teets fyldige egenskaper og reduserer bitterheten. Dette momentet pågår i 6-8 timer. Etter dette tørkes bladene for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Oolong te - den mest aromatiske sorten:</strong> ettermodningsprosessen av oolong te er sannsynligvis den mest komplekse og mest varierende avhengig av hvilken karakter man ønsker at oolong teen skal ha. Først får bladene visne i solen i 15-20 minutter, deretter flyttes de inn for å fortsette visningen på bambusbrett i 5-8 timer innendørs - annenhver time rører man om bladene for en jevn visnings- og oksideringsgrad. I neste steg rister man bladene i for eksempel en bambuskurv eller roterende bambussylinder - dette bryter cellestrukturen som øker oksideringsgraden samt trekker ut smaken og aromaen fra bladene. Disse to momentene med bryting og visning av bladene gjentas til man anser at ønsket oksideringsgrad er nådd. Når den er nådd varmer man opp bladene for å "låse inn" den smak og aroma man har oppnådd i behandlingsprosessen. Oksideringsgraden hos ulike oolong teer varierer fra 5 til 85%. Etter dette knas og rulles tebladene for å danne <meta charset="utf-8">små kompakte "perler" med intensifisert smak og aroma. Dette gjør også at smaken frigjøres langsomt ved brygging. Til slutt tørkes bladene ved ca. 100ºC for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Svart te - mildt og rundt med lav bitterhet:</strong> bladene får visne i 6-8 timer, deretter rulles bladene mer intensivt og over lengre perioder enn sammenlignet med andre tesorter - dette er for å virkelig bryte ned bladstrukturen og muliggjøre høyest mulig grad av oksidering. I oksideringsprosessen omdannes blant annet de bitre katekinene til mildere rødbrunfargede theaflaviner og thearubiginer. Etter rullingen legges tebladene i en haug i et fuktig miljø, gjerne over 90% luftfuktighet - man kan bruke en luftfukter eller rett og slett en sprayflaske ved mindre batcher. Noen ganger legger man til og med et vått håndkle over bladene for å virkelig skape et fuktig miljø. Det fuktige miljøet fremmer den enzymatiske aktiviteten som omdanner bitre stoffer til mildere rødbrunfargede stoffer. Det er imidlertid viktig at bladene beholder kontakten med oksygen, for dette kan man med jevne mellomrom lufte bladene ved å vende dem i haugen. Når man har nådd ønsket oksideringsgrad tørker man bladene ved ca. 100<meta charset="utf-8">ºC.</p> <p><strong>Mørk te, vanligvis kalt Pu'erh te – en tradisjonell &amp; smakfull ettergjæret te som lagres som vin:</strong> bladene får visne i et par timer før de varmes opp tradisjonelt i en stor vedfyrt wokpanne – temperaturen må ikke være for høy fordi man i denne tesorten ønsker å bevare en viss enzymatisk aktivitet, maks 200<meta charset="utf-8">ºC. I dette steget vendes bladene i pannen i en uavbrutt rytme for å oppnå en jevn "kill-green"-grad. I dette steget bruker man sansene sine for å avgjøre når ønsket grense er nådd, man baserer seg blant annet på konsistens, farge og aroma hos tebladene. Etter dette rulles bladene for å bryte cellestrukturen og frigjøre smak og aroma. Neste steg er å la bladene tørke ute i solen i ca. 1 dag. Å tørke i solen har to formål: dels at temperaturen aldri blir så høy at den stopper den enzymatiske aktiviteten, men også at fuktighetsgraden i bladene aldri blir så lav som når man varmer opp i ovn - noe som fremmer videre etterfermentering av teen. Det siste steget er å presse tebladene til kompakte tekaker - dette igjen for å beholde en jevn men lav fuktighet i bladene som fremmer etterfermenteringen. Disse teene kan lagres i over 50 år og de utvikler smak samt øker i verdi jo eldre de blir. Prosessen som beskrives ovenfor er den tradisjonelle metoden for å produsere mørke teer, disse teene kalles <em><strong>Sheng</strong> <strong>Pu'ehr</strong></em>. Det finnes også en mer moderne metode hvor man <meta charset="utf-8">påskynder etterfermenteringsprosessen ved å legge tebladene i en haug i opptil 2 måneder i et varmt og fuktig miljø, disse teene kalles da <em>Shou Pu'ehr.</em></p> <p>Alle te-typer har sine helsefordeler, noen ganger forskjellige. Forskning har vist at konsum av flere forskjellige tetyper gir større helsefordeler enn konsum av bare én type. </p> <p>Det vi i Sverige kaller rødt te (rooibos) kommer fra en annen planteart, Rooibosbusken<span> </span><em>Aspalathus linearis</em><em>.</em></p> <p>Tebladene brukes også til matlaging i Asia - for eksempel <em>Tea Leaf Salad</em> (fermenterte blader) i Burma og (ferske blader) i Thailand.</p> <p>Man kan også utvinne en nyttig olje fra tefrøene ved pressing. </p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Å dyrke te i Sverige er fortsatt et nytt og relativt uetablert fenomen. Vi har begynt å anlegge en teplantasje ved Kävlingeån og også en i Marieholm. Plantene har overvintret fint utendørs med halm og jutevev. Det som har vist seg å være viktigst for oss, er å beskytte mot direkte kraftig vind i vinterhalvåret. Dette gjøres ved å <meta charset="utf-8">enten sette en jutesekk rundt planten eller ved å sette opp en slags vindbeskyttende barriere. Hvis du planter teplantene dine i et veldig vindbeskyttet område, er dette sannsynligvis ikke nødvendig, da kan det holde å dekke bakken med halm. Begge våre teplantasjer ligger i vindfulle deler av Skåne, sone 1.</p> <p>Om våren bør man imidlertid beskytte plantene mot direkte sol, som de fleste andre vintergrønne planter - dette fordi det er en risiko for at planten tørker ut når vannet i jorden er frosset og den sterke vårsolen fordamper plantens væske i bladene. Har røttene nådd et dybde der jorden ikke er frosset, er dette ikke nødvendig, men det kan være lurt å tenke på i de første årene avhengig av hvor i landet man bor. På grunn av nødvendigheten av å dekke plantene for beskyttelse mot tidlig vårsol, synes jeg det er like greit å dekke plantene allerede om vinteren, så får man en dobbel beskyttelse ut fra ett og samme tiltak. Man kan enten dekke hver plante med hver sin jutesekk eller spenne jutevev på et par stolper over flere planter. </p> <p>Det finnes en teplantasje i Gränna, se <span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong><a href="https://gretaste.se/" title="Gretas Te ~ unika teer" rel="noopener" style="color: rgb(78, 153, 29);" target="_blank"><span style="color: rgb(0, 0, 0);"><span style="color: rgb(64, 64, 64);">Gretas Te</span></span></a></strong></span>, som har begynt å bruke våre busker for å utvide deres teplantasje. Gränna ligger i vekstområde 2, med et jevnt og gunstig klima takket være den tilstøtende Vättern.</p> <p>Det finnes også en teplantasje på Gotland, men det er uklart om de fortsatt dyrker ute.</p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">På bildene ovenfor ser dere starten på vår teplantasje ved Kävlingeån - <span class="s1">bildene er tatt etter deres første overvintring i mars måned 2025. Den første vinteren har vi dekket både med halm, individuelle jutesekker samt en beskyttende gardin av jutevev for å beskytte mot de verste skånske vindene - som kan blåse kraftig her i vårt åpne jordbrukslandskap. De ble imidlertid dekket så sent som i midten av januar, så de har stått helt ubeskyttet i rusker ned til -10ºC og perioder med intense skånske vintervinder. For dere som ikke vet, har vi ikke mye som bremser vinden her, så kulden fra trykket blir ganske intens. Neste vinter vil jeg eksperimentere med å fjerne ett lag av beskyttelsen på nye planter, enten forsvinner de individuelle sekkene eller det ytre vindskjermet. Poenget er jo å gjøre dyrkingen så enkel som mulig, men samtidig få dem til å trives.</span><br></p> <p><meta charset="utf-8"><span>Enda en liten teplantasje er i ferd med å etableres i Marieholm på vår nye Ågården. Det er en terrasseplanting på en liten skråning for å imitere måten man ofte dyrker te på i Asia.</span></p> <p><meta charset="utf-8">Tebusken kan altså dyrkes og overvintres ute i Sverige, avhengig av sted og forhold kan plantene trenge vinterdekking: for eksempel med halm og jutevev/-sekk.</p> <p>Det er også viktig å huske at te trives best i sur jord, bruk Rhododendron- eller Blåbærjord når du planter i bakken eller i ny potte.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Varighet: Flerårig<br>Vekstforhold: Sol til halvskygge<br>Høyde: 1-3 meter<br><meta charset="utf-8">Vekstområde: 1-4, hardfør ned til -15<meta charset="utf-8">ºC</p>

<p><strong>Tebusk av den hardføre sorten 'Kolkhida': nåværende høyde ca. 30–40 cm - 2 år gamle</strong><br><br>'Kolkhida' er en georgisk sort utviklet på 1970-tallet i regionen Samegrelo nær Svartehavet – et sted med lange tradisjoner for teproduksjon under kjølige og fuktige forhold. Sorten er utviklet for å være spesielt motstandsdyktig mot både kulde og tørke. Den har en bred, horisontal vekstform og små, kompakte blader som gjør den særlig egnet for høsting av unge toppskudd til finere sorter av grønn, hvit og svart te.</p> <p><strong>Vanlige navn:</strong><span> Te, Tebusk, Tetre, Teplante</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Camellia sinensis var. sinensis</span><br></em><strong>Familie:</strong> <span>Theaceae</span></p> <h4><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></h4> <p><meta charset="utf-8">Te drikkes over hele verden og er den nest mest vanlige drikken etter vann. Tebusken inneholder koffein (også kalt tein) som stimulerer energinivået, samt <em>teanin</em> (L-teanin) som gir en beroligende, lett euforisk og konsentrasjonsfremmende effekt – i motsetning til kaffebusken som er mer fokusert <meta charset="utf-8">bare på koffeinets oppkvikkende egenskaper. En kopp te kan altså være både oppkvikkende og sinnslindrende samtidig – det er en slags balanse mellom disse som kan beskrives som å gi et veldig klart fokus.</p> <p><meta charset="utf-8">Det er først og fremst bladknopper og blader som plukkes for å brygge te, noen ganger brukes også blomstene.</p> <p>Tebusken stammer fra området mellom Kinas sørlige provins Yunnan og de nordlige delene av Myanmar (Burma), Thailand, Laos og Vietnam. For mer enn 2000 år siden begynte tekulturen og teproduksjonen å spre seg til nordligere provinser i Kina, hvor nye varianter utviklet seg.</p> <p><meta charset="utf-8">I sitt naturlige miljø vokser tebusken, eller tetræret, i høye høyder hvor det kan bli svært kaldt om nettene, og hvor det også kan være kaldt om dagene, med årstider og perioder med snø akkurat som vi har her. Selv om vi i gjennomsnitt har kaldere klima her i Norden, har tebusken allerede en naturlig hardførhet mot tøffe miljøforhold og frostgrader over lengre perioder. Takket være noen prosjekter i Europa er det også utviklet sorter med særlig god hardførhet som egner seg for dyrking i vårt klima.<meta charset="utf-8"></p> <p><strong>Sammenligning mellom te og kaffe – forbruk:</strong></p> <p>Te er en svært passende drikk å innta mens man utfører mentalt krevende arbeid, takket være dens evne til å fremme fokus, i motsetning til kaffe som kan gi en litt mer rastløs følelse. Te gir et mer langvarig energinivå uten merkbar nedgang – kaffe gir mye energi for så å falle. Te er ikke like slitsomt for nervesystemet som kaffe, ikke bare på grunn av det lavere koffeininnholdet, men også på grunn av samspillet mellom de andre helsefremmende stoffene som theaflaviner, katekiner og selvfølgelig L-teanin med flere. Man kunne si at te passer godt til stillesittende oppgaver og kaffe til mer fysisk arbeid, men jo mer te man drikker, jo mer merker man at energien varer godt og lenge. At kaffe er veldig godt, kan man likevel ikke komme utenom, og som en nødløsning når kroppen virkelig trenger et kraftig energiløft, er kaffe svært nyttig. Te er imidlertid også en utrolig god drikk, og særlig mangfoldig når det gjelder smak: alt fra umamismakende Sencha-teer, til aromatiske og fyldige Oolong-teer, til intense og smakfulle Pu'erh-teer.</p> <p><strong>De 6 ulike tesortene:</strong></p> <p>Alle ekte tesorter kommer fra arten Camellia sinensis. Fra denne busken (eller treet) kan du lage: grønn, hvit, gul, oolong, svart og ”mørk” (også kalt <em>Pu'erh</em>) te. Forskjellen ligger i deres ulike fermenterings- og oksideringsgrader. <meta charset="utf-8">Nedenfor beskrives prosessen for de ulike tesortene kortfattet:</p> <p><strong>Grønn te – den friskeste og grønneste sorten:</strong> bladene varmes opp til 220<meta charset="utf-8">ºC rett etter høsting for å stoppe oksideringsprosessen og dermed "låse inn" smaken og fargen som er oppnådd i vekstprosessen. Deretter rulles bladene for å bryte bladstrukturen slik at næring og smak frigjøres lettere ved brygging. Bryggetemperatur: 80-85ºC.</p> <p><strong>Hvit te – den minst bearbeidede sorten:</strong> bladene får visne i solen 2-3 dager rett etter høsting. Dette setter i gang en rekke stressresponser i bladene som resulterer i utvikling av smaker som sødme og fruktighet. Etter dette tørkes bladene på lav varme. Siden hvit te aldri varmes opp til høy temperatur, stopper ikke den enzymatiske oksideringsprosessen helt (slik den gjør for grønn te), derfor er hvit te en av de to tesortene som utvikler smak og farge jo lenger den lagres. Litt som vin. Det skjer ingen bryting av bladstrukturen. Derfor er en høyere bryggetemperatur på 95ºC nødvendig for å få full uttrekk av teets smaksstoffer.</p> <p><strong>Gul te – frisk og grønn med en rund smak:</strong> etterhøstingsprosessen ligner på grønn te. Bladene varmes opp rett etter høsting, men på en noe lavere temperatur på 200<meta charset="utf-8">ºC for å bevare noe enzymatisk aktivitet. Bladene rulles for å bryte bladstrukturen <meta charset="utf-8">slik at næring og smak frigjøres lettere ved brygging. Deretter samles bladene i en haug for å "gulne"; i dette trinnet oksiderer bladene dels uten enzymatisk aktivitet gjennom luftutveksling, dels med den lille enzymatiske aktiviteten som er bevart i bladene, og dels med mikrobiell aktivitet. Dette øker teets fyldige egenskaper og reduserer bitterheten. Dette trinnet varer i 6-8 timer. Etterpå tørkes bladene for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Oolong-te – den mest aromatiske sorten:</strong> etterhøstingsprosessen for oolong-te er trolig den mest komplekse og varierende, avhengig av hvilken karakter man ønsker at oolong-teet skal ha. Først får bladene visne i solen i 15-20 minutter, deretter flyttes de inn for å fortsette visningen på bambusbrett i 5-8 timer innendørs – hvert annet time rører man om bladene for jevn visning og oksideringsgrad. I neste trinn ristes bladene i for eksempel en bambuskurv eller roterende bambussylinder – dette bryter cellestrukturen, noe som øker oksideringsgraden og trekker ut smak og aroma fra bladene. Disse to trinnene med bryting og visning av bladene gjentas til ønsket oksideringsgrad er nådd. Når den er nådd, varmes bladene opp for å "låse inn" den smak og aroma som er oppnådd i behandlingsprosessen. Oksideringsgraden hos ulike oolong-teer varierer fra 5 til 85 %. Etter dette knas og rulles tebladene for å danne <meta charset="utf-8">små kompakte "perler" med intens smak og aroma. Dette gjør også at smaken frigjøres langsomt ved brygging. Til slutt tørkes bladene ved ca. 100ºC for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Svart te – mild og rund med lav bitterhet:</strong> bladene får visne i 6-8 timer, deretter rulles bladene mer intenst og over lengre tid enn ved andre tesorter – dette for å virkelig bryte bladstrukturen og muliggjøre høy oksideringsgrad. Under oksideringsprosessen omdannes blant annet de bitre katekiner til mildere rødbrune theaflaviner og thearubiginer. Etter rulling legges tebladene i en haug i et fuktig miljø, gjerne over 90 % luftfuktighet – man kan bruke en luftfukter eller rett og slett en sprayflaske ved mindre partier. Noen ganger legges til og med et vått håndkle over bladene for å virkelig skape et fuktig miljø. Det fuktige miljøet fremmer enzymatisk aktivitet som omdanner bitre stoffer til mildere rødbrune stoffer. Det er imidlertid viktig at bladene beholder kontakt med oksygen, og derfor luftes bladene jevnlig ved å vende dem i haugen. Når ønsket oksideringsgrad er nådd, tørkes bladene ved ca. 100<meta charset="utf-8">ºC.</p> <p><strong>Mørk te, vanligvis kalt Pu'erh-te – en tradisjonell og smakfull etterfermentert te som lagres som vin:</strong> bladene får visne i noen timer før de varmes opp tradisjonelt i en stor vedfyrt wokpanne – temperaturen må ikke være for høy fordi man i denne tesorten ønsker å bevare en viss enzymatisk aktivitet, maks 200<meta charset="utf-8">ºC. I dette trinnet vendes bladene kontinuerlig i pannen for å oppnå jevn "kill-green"-grad. Her bruker man sansene for å avgjøre når ønsket grense er nådd, basert blant annet på konsistens, farge og aroma hos tebladene. Etter dette rulles bladene for å bryte cellestrukturen og frigjøre smak og aroma. Neste trinn er å la bladene tørke ute i solen i ca. 1 dag. Soltørking har to formål: dels at temperaturen aldri blir så høy at den stopper den enzymatiske aktiviteten, og dels at fuktighetsgraden i bladene aldri blir så lav som ved oppvarming i ovn – noe som fremmer videre etterfermentering av teen. Det siste trinnet er å presse tebladene sammen til kompakte tekaker – dette igjen for å bevare jevn, men lav fuktighet i bladene som fremmer etterfermenteringen. Disse teene kan lagres i over 50 år og utvikler smak samt øker i verdi jo eldre de blir. Prosessen som er beskrevet ovenfor er den tradisjonelle metoden for å produsere mørke teer, disse teene kalles <em><strong>Sheng</strong> <strong>Pu'erh</strong></em>. Det finnes også en nyere metode hvor man <meta charset="utf-8">fremskynder etterfermenteringsprosessen ved å legge tebladene i en haug i opptil 2 måneder i et varmt og fuktig miljø, disse teene kalles da <em>Shou Pu'erh.</em></p> <p>Alle tesorter har sine helsefordeler, noen ganger ulike. Forskning har vist at inntak av flere ulike tesorter gir større helsefordeler enn inntak av bare én type.</p> <p>Det vi i Norge kaller rødt te (rooibos) kommer fra en annen planteart, Rooibosbusken<span> </span><em>Aspalathus linearis</em><em>.</em></p> <p>Tebladene brukes også til matlaging i Asia – for eksempel <em>Tea Leaf Salad</em> (fermenterte blader) i Burma og (ferske blader) i Thailand.</p> <p>Man kan også utvinne en nyttig olje fra tesemnene ved pressing.</p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Å dyrke te i Norge er fortsatt et nytt og relativt uetablert fenomen. Vi har begynt å anlegge en teplantasje ved Kävlingeån og også en i Marieholm. Plantene har overvintret fint utendørs med halm og jutevev. Det som har vist seg å være viktigst hos oss, er å beskytte mot direkte sterk vind i vinterhalvåret. Dette gjøres <meta charset="utf-8">enten ved å sette en jutesekk rundt planten eller ved å sette opp en slags vindskjerm. Hvis du planter teplantene dine i et svært vindbeskyttet sted, er dette sannsynligvis ikke nødvendig, da kan det holde å dekke bakken med halm. Begge våre teplantasjer ligger i vindfulle deler av Skåne, sone 1.</p> <p>Om våren bør man likevel beskytte plantene mot direkte sol, som de fleste andre vintergrønne planter – dette fordi det er en risiko for at planten tørker ut når vannet i jorden er frosset og den sterke vårsola fordamper væsken i bladene. Har røttene nådd et dyp hvor jorden ikke er frossen, er dette ikke nødvendig, men det kan være lurt å tenke på de første årene avhengig av hvor i landet man bor. På grunn av behovet for å dekke plantene for å beskytte mot tidlig vårsol, mener jeg det er like greit å dekke plantene allerede om vinteren, så får man dobbel beskyttelse med ett tiltak. Man kan enten dekke hver plante med en jutesekk eller spenne jutevev på noen stolper over flere planter.</p> <p>Det finnes en teplantasje i Gränna, se <span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong><a style="color: rgb(78, 153, 29);" rel="noopener" title="Gretas Te ~ unike teer" href="https://gretaste.se/" target="_blank"><span style="color: rgb(0, 0, 0);"><span style="color: rgb(64, 64, 64);">Gretas Te</span></span></a></strong></span>, som har begynt å bruke våre busker for å utvide sin teplantasje. Gränna ligger i dyrkingssone 2, med et jevnt og gunstig klima takket være den nærliggende innsjøen Vättern.</p> <p>Det finnes også en teplantasje på Gotland, men det er uklart om de fortsatt dyrker på friland.</p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">På bildene ovenfor ser du starten på vår teplantasje ved Kävlingeån – <span class="s1">bildene er tatt etter deres første overvintring i mars 2025. Første vinter dekket vi både med halm, individuelle jutesekker og en beskyttende skjerm av jutevev for å skjerme mot de verste skånske vindene – som kan blåse kraftig her i vårt åpne jordbrukslandskap. De ble imidlertid dekket så sent som midt i januar, så de har stått helt nakne i kuldegrader ned til -10ºC og perioder med intense skånske vintervinder. For de som ikke vet, har vi ikke mye som bremser vinden her, så kulden fra trykket blir ganske intens. Neste vinter vil jeg eksperimentere med å fjerne ett lag av beskyttelsen med nye planter, enten de individuelle sekkene eller den ytre vindskjermen. Poenget er å gjøre dyrkingen så enkel som mulig, men samtidig få plantene til å trives.</span><br></p> <p><meta charset="utf-8"><span>En liten teplantasje er også under etablering i Marieholm på vårt nye Ågården. Det er en terrasseplantasje på en liten skråning for å etterligne måten te ofte dyrkes på i Asia.</span></p> <p><meta charset="utf-8">Tebusken kan altså dyrkes og overvintres på friland i Norge, avhengig av sted og forhold kan plantene trenge vinterdekking: for eksempel med halm og jutevev/-sekk.</p> <p>Det er også viktig å huske at te trives best i sur jord, bruk Rhododendron- eller Blåbærjord når du planter i bakken eller i ny potte.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: Sol til halvskygge<br>Høyde: 1-3 meter<br><meta charset="utf-8">Vekstsone: 1-4, hardfør ned til -15<meta charset="utf-8">ºC</p>

<p><strong>Tebusk av den hardføre sorten 'Kymin': nåværende høyde ca. 30–40 cm - 2 år gamle</strong><br><br>'Kymin' er en georgisk sort utviklet i samarbeid med kinesiske teforbedrere, med mål om å dyrke sorter som passer for Keemun-lignende teer under kaldere forhold. Den kombinerer kinesisk smakprofil med den georgiske tebuskens hardførhet mot kulde og tørke. Vekstformen er opprett, og bladene er middels store – en allsidig sort som egner seg for svart og hvit te.</p> <p><strong>Vanlige navn:</strong><span> Te, Tebusk, Tetre, Teplante</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Camellia sinensis var. sinensis</span><br></em><strong>Familie:</strong> <span>Theaceae</span></p> <h4><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></h4> <p><meta charset="utf-8">Te drikkes over hele verden og er den nest mest vanlige drikken etter vann. Tebusken inneholder koffein (også kalt tein) som stimulerer energinivået samt <em>teanin</em> (L-teanin) som gir en beroligende, lett euforisk, fokuserende effekt – i motsetning til kaffebusken som er mer rettet <meta charset="utf-8">mot koffeinets oppkvikkende egenskaper. En kopp te kan altså være både oppkvikkende og sinnslindrende samtidig – det er en slags balanse mellom dem som kan beskrives som å gi et veldig klart fokus.</p> <p><meta charset="utf-8">Det er først og fremst bladknopper og blader som plukkes for å brygge te på, noen ganger brukes også blomstene.</p> <p>Tebusken stammer fra området mellom Kinas sørlige provins Yunnan og de nordlige delene av Myanmar (Burma), Thailand, Laos og Vietnam. For mer enn 2000 år siden begynte tekulturen og teplantingen å spre seg til nordligere provinser i Kina, hvor nye varianter utviklet seg.</p> <p><meta charset="utf-8">I sitt naturlige miljø vokser tebusken, eller tetræret, på høye høyder hvor det kan bli svært kaldt om nettene, og hvor det også kan være kaldt om dagene, med årstider og perioder med snø akkurat som vi har her. Selv om vi i gjennomsnitt har kaldere klima her i Norden, har tebusken allerede en naturlig hardførhet mot tøffe miljøforhold og frostende temperaturer over lengre perioder. Takket være noen prosjekter i Europa er det også utviklet sorter med særlig god hardførhet som egner seg for dyrking i vårt klima.<meta charset="utf-8"></p> <p><strong>Sammenligning mellom te og kaffe – forbruk:</strong></p> <p>Te er en svært passende drikk å innta mens man utfører mentalt krevende arbeid takket være dens evne til å fremme fokus, i motsetning til kaffe som kan gi en litt mer rastløs følelse. Te gir et mer langvarig energinivå uten merkbar nedgang – kaffe gir mye energi for så å falle. Teen er ikke like slitsom for nervesystemet som kaffe, ikke bare på grunn av det lavere koffeininnholdet, men også på grunn av samspillet mellom de andre helsefremmende stoffene som teaflaviner, katekiner og selvsagt L-teanin med flere. Man kunne si at te passer godt til stillesittende oppgaver og kaffe til mer fysisk arbeid, men jo mer te man drikker, jo mer merker man at energien varer godt og lenge. At kaffe er veldig godt, kommer man likevel ikke unna, og som en nødløsning når kroppen virkelig trenger et kraftig energiløft, er kaffe svært nyttig. Te er imidlertid også en utrolig god drikk, og særlig mangfoldig når det gjelder smak: alt fra umamismakende Sencha-teer, til aromatiske og fyldige Oolong-teer, til intense og smakfulle Pu'erh-teer.</p> <p><strong>De 6 ulike tesortene:</strong></p> <p>Alle ekte tesorter kommer fra arten Camellia sinensis. Fra denne busken (eller treet) kan du lage: grønn, hvit, gul, oolong, svart og ”mørk” (også kalt <em>Pu'erh</em>) te. Forskjellen ligger i deres ulike fermenterings- og oksideringsgrad. <meta charset="utf-8">Nedenfor beskrives prosessen for de ulike tesortene kort:</p> <p><strong>Grønn te – den friskeste og grønneste sorten:</strong> bladene varmes opp til 220<meta charset="utf-8">ºC rett etter plukking for å stoppe oksideringsprosessen og dermed "låse inn" smaken og fargen som er oppnådd i vekstprosessen. Deretter rulles bladene for å bryte bladstrukturen slik at næring og smak frigjøres lettere ved brygging. Bryggetemperatur: 80-85ºC.</p> <p><strong>Hvit te – den minst bearbeidede sorten:</strong> bladene får visne i solen 2-3 dager rett etter plukking. Dette setter i gang en rekke stressresponser i bladene som resulterer i at smaker som sødme og fruktighet utvikles. Etter dette tørkes bladene på lav varme. Siden hvit te aldri varmes opp til høy temperatur, stopper ikke den enzymatiske oksideringsprosessen helt (slik den gjør for grønn te), derfor er hvit te en av de to tesortene som utvikler smak og farge jo lenger den lagres. Litt som vin. Ingen bryting av bladstruktur skjer. Derfor er en høyere bryggetemperatur på 95ºC nødvendig for å få full uttrekk av tes smakstoffer.</p> <p><strong>Gul te – frisk og grønn med en rund smak:</strong> etterplukkingsprosessen er lik grønn te. Bladene varmes opp rett etter plukking, men på en noe lavere temperatur på 200<meta charset="utf-8">ºC for å bevare noe enzymatisk aktivitet. Bladene rulles for å bryte bladstrukturen <meta charset="utf-8">slik at næring og smak frigjøres lettere ved brygging. Etter dette samles bladene i en haug for å "gulne", i dette momentet oksiderer bladene dels uten enzymatisk aktivitet gjennom luftutveksling, dels med den lille enzymatiske aktiviteten som er bevart i bladene, og dels med mikrobiell aktivitet. Dette øker tes fyldige egenskaper og reduserer bitterheten. Dette pågår i 6-8 timer. Etter dette tørkes bladene for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Oolong-te – den mest aromatiske sorten:</strong> etterplukkingsprosessen for oolong-te er trolig den mest komplekse og mest varierende avhengig av hvilken karakter man ønsker at oolong-teen skal ha. Først får bladene visne i solen i 15-20 minutter, deretter flyttes de inn for å fortsette visningen på bambusbrett i 5-8 timer innendørs – hvert annet time rører man om bladene for jevn visning og oksideringsgrad. I neste steg ristes bladene i for eksempel en bambuskurv eller roterende bambussylinder – dette bryter cellestrukturen, noe som øker oksideringsgraden og trekker ut smak og aroma fra bladene. Disse to momentene med bryting og visning av bladene gjentas til ønsket oksideringsgrad er nådd. Når den er nådd, varmes bladene opp for å "låse inn" den smak og aroma som er oppnådd i behandlingsprosessen. Oksideringsgraden hos ulike oolong-teer varierer fra 5 til 85 %. Etter dette knas og rulles tebladene for å danne <meta charset="utf-8">små kompakte "perler" med intens smak og aroma. Dette gjør også at smaken frigjøres langsomt ved brygging. Til slutt tørkes bladene ved ca. 100ºC for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Svart te – mild og rund med lav bitterhet:</strong> bladene får visne i 6-8 timer, deretter rulles bladene mer intenst og over lengre tid enn sammenlignet med andre tesorter – dette for å virkelig bryte bladstrukturen og muliggjøre høyest mulig oksidering. I oksideringsprosessen omdannes blant annet de bitre katekiner til mildere rødbrune theaflaviner og thearubiginer. Etter rulling legges tebladene i en haug i et fuktig miljø, gjerne over 90 % luftfuktighet – man kan bruke en luftfukter eller rett og slett en sprayflaske ved mindre partier. Noen ganger legges til og med et vått håndkle over bladene for å virkelig skape et fuktig miljø. Det fuktige miljøet fremmer den enzymatiske aktiviteten som omdanner bitre stoffer til mildere rødbrune stoffer. Det er imidlertid viktig at bladene beholder kontakten med oksygen, derfor kan man med jevne mellomrom lufte bladene ved å vende dem i haugen. Når ønsket oksideringsgrad er nådd, tørkes bladene ved ca. 100<meta charset="utf-8">ºC.</p> <p><strong>Mørk te, vanligvis kalt Pu'erh-te – en tradisjonell og smakfull etterfermentert te som lagres som vin:</strong> bladene får visne i et par timer før de varmes opp tradisjonelt i en stor vedfyrt wokpanne – temperaturen må ikke være for høy fordi man i denne tesorten ønsker å bevare en viss enzymatisk aktivitet, maks 200<meta charset="utf-8">ºC. I dette steget vendes bladene i pannen i en uavbrutt rytme for å oppnå en jevn "kill-green"-grad. I dette steget bruker man sansene for å avgjøre når ønsket grense er nådd, man baserer seg blant annet på konsistens, farge og aroma hos tebladene. Etter dette rulles bladene for å bryte cellestrukturen og frigjøre smak og aroma. Neste steg er å la bladene tørke ute i solen i ca. 1 dag. Å tørke i solen har to formål: dels at temperaturen aldri blir så høy at den stopper den enzymatiske aktiviteten, men også at fuktighetsgraden i bladene aldri blir så lav som når man varmer opp i ovn – noe som fremmer videre etterfermentering av teen. Det siste steget er å presse tebladene sammen til kompakte tekaker – dette igjen for å bevare en jevn, men lav fuktighet i bladene som fremmer etterfermenteringen. Disse teene kan lagres i over 50 år og utvikler smak samt øker i verdi jo eldre de blir. Prosessen som er beskrevet ovenfor er den tradisjonelle metoden for å produsere mørke teer, disse teene kalles <em><strong>Sheng</strong> <strong>Pu'erh</strong></em>. Det finnes også en nyere metode hvor man <meta charset="utf-8">fremskynder etterfermenteringsprosessen ved å legge tebladene i en haug i opptil 2 måneder i et varmt og fuktig miljø, disse teene kalles da <em>Shou Pu'erh.</em></p> <p>Alle tetypene har sine helsefordeler, noen ganger ulike. Forskning har vist at inntak av flere ulike tetypene gir større helsefordeler enn inntak av bare én type.</p> <p>Det vi i Sverige kaller rødt te (rooibos) kommer fra en annen planteart, Rooibosbusken<span> </span><em>Aspalathus linearis</em><em>.</em></p> <p>Tebladene brukes også til matlaging i Asia – for eksempel <em>Tea Leaf Salad</em> (fermenterte blader) i Burma og (ferske blader) i Thailand.</p> <p>Man kan også utvinne en nyttig olje fra tesfrøene ved pressing.</p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Å dyrke te i Norge er fortsatt et nytt og relativt uetablert fenomen. Vi har begynt å anlegge en teplantasje ved Kävlingeån og også en i Marieholm. Plantene har overvintret fint utendørs med halm og jutevev. Det som har vist seg å være viktigst hos oss, er å beskytte mot direkte sterk vind i vinterhalvåret. Dette gjøres <meta charset="utf-8">enten ved å sette en jutesekk rundt planten eller ved å sette opp en slags vindbeskyttende barriere. Planter du teplantene dine i et svært vindbeskyttet sted, er dette trolig ikke nødvendig, da kan det holde å dekke bakken med halm. Begge våre teplantasjer ligger i vindfulle deler av Skåne, sone 1.</p> <p>Om våren bør man likevel beskytte plantene mot direkte sol, som de fleste andre vintergrønne planter – dette fordi det er en risiko for at planten tørker ut når vannet i jorden er frosset og den sterke vårsola fordamper plantens væske i bladene. Har røttene nådd et dyp hvor jorden ikke er frossen, er dette ikke nødvendig, men det kan være lurt å tenke på de første årene avhengig av hvor i landet man bor. På grunn av nødvendigheten av å dekke plantene for beskyttelse mot tidlig vårsol, mener jeg det er like greit å dekke plantene allerede om vinteren, så får man dobbel beskyttelse ut fra ett og samme tiltak. Man kan enten dekke hver plante med hver sin jutesekk eller spenne jutevev på noen stolper over flere planter.</p> <p>Det finnes en teplantasje i Gränna, se <span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong><a style="color: rgb(78, 153, 29);" rel="noopener" title="Gretas Te ~ unike teer" href="https://gretaste.se/" target="_blank"><span style="color: rgb(0, 0, 0);"><span style="color: rgb(64, 64, 64);">Gretas Te</span></span></a></strong></span>, som har begynt å bruke våre busker for å utvide sin teplantasje. Gränna ligger i dyrkingssone 2, med et jevnt og gunstig klima takket være den nærliggende Vättern.</p> <p>Det finnes også en teplantasje på Gotland, men det er uklart om de fortsatt dyrker på friland.</p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">På bildene ovenfor ser du starten på vår teplantasje ved Kävlingeån – <span class="s1">bildene er tatt etter deres første overvintring i mars måned 2025. Første vinter dekket vi både med halm, individuelle jutesekker samt en beskyttende skjerm av jutevev for å beskytte mot de verste skånske vindene – som kan blåse kraftig her i vårt åpne jordbrukslandskap. De ble imidlertid dekket så sent som i midten av januar, så de har stått helt nakne i kulde ned til -10ºC og perioder med intense skånske vintervinder, for dere som ikke vet har vi ikke mye som bremser vinden her, så kulden fra trykket blir ganske intens. Neste vinter vil jeg eksperimentere med å fjerne ett lag av beskyttelsen med nye planter, enten fjernes de individuelle sekkene eller det ytre vindskjermet. Poenget er å gjøre dyrkingen så enkel som mulig, men samtidig få dem til å trives.</span><br></p> <p><meta charset="utf-8"><span>En liten teplantasje er også under etablering i Marieholm på vårt nye Ågården. Det er en terrasseplanting på en liten skråning for å etterligne måten man ofte dyrker te på i Asia.</span></p> <p><meta charset="utf-8">Tebusken kan altså dyrkes og overvintres på friland i Norge, avhengig av sted og forhold kan plantene trenge vinterdekking: for eksempel med halm og jutevev/-sekk.</p> <p>Det er også viktig å huske at te trives best i sur jord, bruk Rhododendron- eller Blåbærjord når du planter i bakken eller i ny potte.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: Sol til halvskygge<br>Høyde: 1-3 meter<br><meta charset="utf-8">Vekstområde: 1-4, hardfør ned til -15<meta charset="utf-8">ºC</p>

<p><strong>Tebusk av den hardføre sorten 'Longjing 43': nåværende høyde ca. 40–50 cm - 4 år gamle</strong><br><br>'Longjing 43' er en veletablert sort fra Zhejiang-provinsen i Kina, utviklet spesielt for å produsere høykvalitets grønn te. Den dyrkes i høyden og har god kulde- og tørketoleranse, noe som gjør den egnet for dyrking også i nordligere klima. Bladene er middels store med klassisk utseende og tydelig aromaprofil – perfekt for deg som vil lage eget Longjing-lignende grønn te hjemme.</p> <p><strong>Vanlige navn:</strong><span> Te, Tebusk, Tetre, Teplante</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Camellia sinensis var. sinensis</span><br></em><strong>Familie:</strong> <span>Theaceae</span></p> <h4><strong><span>Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></h4> <p><meta charset="utf-8">Te drikkes over hele verden og er den nest vanligste drikken etter vann. Tebusken inneholder koffein (også kalt tein) som stimulerer energinivået samt <em>teanin</em> (L-teanin) som gir en beroligende, lett euforisk, fokuserende effekt – i motsetning til kaffebusken som er mer rettet <meta charset="utf-8">mot koffeinets oppkvikkende egenskaper. En kopp te kan altså være både oppkvikkende og sinnslindrende samtidig – det er en slags balanse mellom dem som kan beskrives som å gi et veldig klart fokus.</p> <p><meta charset="utf-8">Det er først og fremst bladknopper og blader som plukkes for å brygge te, noen ganger brukes også blomstene.</p> <p>Tebusken stammer fra området mellom Kinas sørlige provins Yunnan og de nordlige delene av Myanmar (Burma), Thailand, Laos og Vietnam. For mer enn 2000 år siden begynte tekulturen og teplantingen å spre seg til nordligere provinser i Kina, hvor nye varianter utviklet seg.</p> <p><meta charset="utf-8">I sitt naturlige miljø vokser tebusken, eller tetræret, i høye høyder hvor det kan bli svært kaldt om nettene, og hvor det også kan være kaldt om dagene, med årstider og perioder med snø akkurat som vi har her. Selv om vi i gjennomsnitt har kaldere klima her i Norden, har tebusken allerede en naturlig hardførhet mot tøffe miljøforhold og frostende temperaturer over lengre perioder. Takket være noen prosjekter i Europa har det også blitt utviklet sorter med særlig god hardførhet for å passe til vårt klima.<meta charset="utf-8"></p> <p><strong>Sammenligning mellom te og kaffe – forbruk:</strong></p> <p>Te er en svært passende drikk å innta mens man gjør mentalt krevende arbeid takket være dens evne til å fremme fokus, i motsetning til kaffe som kan gi en litt mer rastløs følelse. Te gir et mer langvarig energinivå uten merkbar nedgang – kaffe gir mye energi for så å falle. Teen er ikke like slitsom for nervesystemet som kaffe, ikke bare på grunn av det lavere koffeininnholdet, men også på grunn av samspillet mellom de andre helsefremmende stoffene som teaflaviner, katekin og selvsagt L-teanin med flere. Man kunne si at te passer godt til stillesittende gjøremål og kaffe til mer fysisk arbeid, men jo mer te man drikker, merker man at energien varer godt og vel, og at den dessuten holder seg lenger. At kaffe er veldig godt, kommer man likevel ikke unna, og som en nødløsning når kroppen virkelig trenger et kraftig energiløft, er kaffe svært nyttig. Te er likevel en utrolig god drikk også, og først og fremst mangfoldig når det gjelder smak: alt fra umamismakende Sencha-teer, til aromatiske og fyldige Oolong-teer, til intense og smakfulle Pu'erh-teer.</p> <p><strong>De 6 ulike tesortene:</strong></p> <p>Alle ekte tesorter kommer fra arten Camellia sinensis. Fra denne busken (eller treet) kan du lage: grønn, hvit, gul, oolong, svart og ”mørk” (også kalt <em>Pu'erh</em>) te. Forskjellen ligger i deres ulike fermenterings- og oksideringsgrad. <meta charset="utf-8">Nedenfor beskrives prosessen for de ulike tesortene kort:</p> <p><strong>Grønn te – den friskeste &amp; grønneste sorten:</strong> bladene varmes opp til 220<meta charset="utf-8">ºC rett etter høsting for å stoppe oksideringsprosessen og dermed "låse inn" smaken og fargen man har oppnådd i dyrkingsprosessen. Deretter rulles bladene for å bryte bladstrukturen slik at næring og smak frigjøres lettere ved brygging. Bryggetemperatur: 80-85ºC.</p> <p><strong>Hvit te – den minst bearbeidede sorten:</strong> bladene får visne i solen 2-3 dager rett etter høsting. Dette setter i gang en rekke ulike stressresponser i bladene som resulterer i at smaker som sødme og fruktighet utvikles. Etter dette tørkes bladene på lav varme. Fordi hvit te aldri varmes opp til høy temperatur, stopper ikke den enzymatiske oksideringsprosessen helt (slik den gjør for grønn te), derfor er hvit te en av de to tesortene som utvikler smak og farge jo lenger den lagres. Litt som vin. Ingen bryting av bladstruktur skjer. Derfor er en høyere bryggetemperatur på 95ºC nødvendig for å få full uttrekk av teets smaksstoffer.</p> <p><strong>Gul te – frisk &amp; grønn med en rund smak:</strong> etterhøstingsprosessen er lik grønn te. Bladene varmes opp rett etter høsting, men på en noe lavere temperatur på 200<meta charset="utf-8">ºC for å bevare noe enzymatisk aktivitet. Bladene rulles for å bryte bladstrukturen <meta charset="utf-8">slik at næring og smak frigjøres lettere ved brygging. Etter dette samles bladene i en haug for å "gulne", i dette momentet oksiderer bladene dels uten enzymatisk aktivitet gjennom luftutveksling, dels med den lille enzymatiske aktiviteten som er bevart i bladene, og dels med mikrobiell aktivitet. Dette øker teets fyldige egenskaper og reduserer bitterheten. Dette pågår i 6-8 timer. Etter dette tørkes bladene for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Oolong te – den mest aromatiske sorten:</strong> etterhøstingsprosessen for oolong te er trolig den mest komplekse og mest varierende avhengig av hvilken karakter man ønsker at oolong teen skal ha. Først får bladene visne i solen i 15-20 minutter, deretter flyttes de inn for å fortsette visningen på bambusbrett i 5-8 timer innendørs – hvert annet time rører man om bladene for jevn visning og oksideringsgrad. I neste steg ristes bladene i for eksempel en bambuskurv eller roterende bambussylinder – dette bryter cellestrukturen, noe som øker oksideringsgraden og trekker ut smak og aroma fra bladene. Disse to momentene med bryting og visning av bladene gjentas til man mener ønsket oksideringsgrad er nådd. Når den er nådd, varmes bladene opp for å "låse inn" den smak og aroma man har oppnådd i behandlingsprosessen. Oksideringsgraden hos ulike oolong-teer varierer fra 5 til 85 %. Etter dette knas og rulles tebladene for å danne <meta charset="utf-8">små kompakte "perler" med intens smak og aroma. Dette gjør også at smaken frigjøres langsomt ved brygging. Til slutt tørkes bladene ved ca. 100ºC for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Svart te – mild og rund med lav bitterhet:</strong> bladene får visne i 6-8 timer, deretter rulles bladene mer intenst og over lengre tid enn sammenlignet med andre tesorter – dette for å virkelig bryte bladstrukturen og muliggjøre høyest mulig oksidering. I oksideringsprosessen omdannes blant annet de bitre katekinene til mildere rødbrune theaflaviner og thearubiginer. Etter rulling legges tebladene i en haug i et fuktig miljø, gjerne over 90 % luftfuktighet – man kan bruke en luftfukter eller rett og slett en sprayflaske ved mindre partier. Noen ganger legges det til og med et vått håndkle over bladene for å virkelig skape et fuktig miljø. Det fuktige miljøet fremmer den enzymatiske aktiviteten som omdanner bitre stoffer til mildere rødbrune stoffer. Det er likevel viktig at bladene beholder kontakten med oksygen, derfor kan man med jevne mellomrom lufte bladene ved å vende dem i haugen. Når ønsket oksideringsgrad er nådd, tørkes bladene ved ca. 100<meta charset="utf-8">ºC.</p> <p><strong>Mørk te, vanligvis kalt Pu'erh te – en tradisjonell &amp; smakfull etterfermentert te som lagres som vin:</strong> bladene får visne i et par timer før de varmes opp tradisjonelt i en stor vedfyrt wokpanne – temperaturen må ikke være for høy fordi man i denne tesorten ønsker å bevare en viss enzymatisk aktivitet, maks 200<meta charset="utf-8">ºC. I dette steget vendes bladene i pannen i en uavbrutt rytme for å oppnå en jevn "kill-green"-grad. I dette steget bruker man sansene sine for å avgjøre når ønsket grense er nådd, man tar utgangspunkt i blant annet konsistens, farge og aroma hos tebladene. Etter dette rulles bladene for å bryte cellestrukturen og frigjøre smak og aroma. Neste steg er å la bladene tørke ute i solen i ca. 1 dag. Å tørke i solen har to formål: dels at temperaturen aldri blir så høy at den stopper den enzymatiske aktiviteten, men også at fuktighetsgraden i bladene aldri blir så lav som når man varmer opp i ovn – noe som fremmer videre etterfermentering av teen. Det siste steget er å presse tebladene sammen til kompakte tekaker – dette igjen for å bevare en jevn men lav fuktighet i bladene som fremmer etterfermenteringen. Disse teene kan lagres i over 50 år og utvikler smak samt øker i verdi jo eldre de blir. Prosessen som er beskrevet ovenfor er den tradisjonelle metoden for å produsere mørke teer, disse teene kalles <em><strong>Sheng</strong> <strong>Pu'erh</strong></em>. Det finnes også en nyere metode hvor man <meta charset="utf-8">fremskynder etterfermenteringsprosessen ved å legge tebladene i en haug i opptil 2 måneder i et varmt og fuktig miljø, disse teene kalles da <em>Shou Pu'erh.</em></p> <p>Alle tetypene har sine helsefordeler, noen ganger ulike. Forskning har vist at inntak av flere ulike tetypene gir større helsefordeler enn inntak av bare én type.</p> <p>Det vi i Sverige kaller rødt te (rooibos) kommer fra en annen planteart, Rooibosbusken<span> </span><em>Aspalathus linearis</em><em>.</em></p> <p>Tebladene brukes også til matlaging i Asia – for eksempel <em>Tea Leaf Salad</em> (fermenterte blader) i Burma og (ferske blad) i Thailand.</p> <p>Man kan også utvinne en nyttig olje fra tesærene ved pressing.</p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Å dyrke te i Norge er fortsatt et nytt og relativt uetablert fenomen. Vi har begynt å anlegge en teplantasje ved Kävlingeån og også en i Marieholm. Plantene har overvintret fint utendørs med halm og jutevev. Det som har vist seg å være viktigst hos oss, er å beskytte mot direkte sterk vind i vinterhalvåret. Dette gjøres ved å <meta charset="utf-8">enten sette en jutesekk rundt planten eller ved å sette opp en slags vindskjermende barriere. Planter du teplantene dine i et veldig vindskjermet sted, er dette trolig ikke nødvendig, da kan det holde å dekke bakken med halm. Begge våre teplantasjer ligger i vindfulle deler av Skåne, sone 1.</p> <p>Om våren bør man likevel beskytte plantene mot direkte sol, som de fleste andre vintergrønne planter – dette fordi det er en risiko for at planten tørker ut når vannet i bakken er frosset og den sterke vårsola fordamper plantens væske i bladene. Har røttene nådd et dyp hvor bakken ikke er frossen, er dette ikke nødvendig, men det kan være lurt å tenke på de første årene avhengig av hvor i landet man bor. På grunn av nødvendigheten av å dekke plantene for beskyttelse mot tidlig vårsol, synes jeg det er like greit å dekke plantene allerede om vinteren, så får man dobbel beskyttelse ut fra ett og samme tiltak. Man kan enten dekke hver enkelt plante med hver sin jutesekk eller spenne jutevev på noen stolper over flere planter.</p> <p>Det finnes en teplantasje i Gränna, se <span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong><a href="https://gretaste.se/" title="Gretas Te ~ unike teer" rel="noopener" style="color: rgb(78, 153, 29);" target="_blank"><span style="color: rgb(0, 0, 0);"><span style="color: rgb(64, 64, 64);">Gretas Te</span></span></a></strong></span>, som har begynt å bruke våre busker for å utvide sin teplantasje. Gränna ligger i dyrkingssone 2, med et jevnt og gunstig klima takket være den nærliggende Vättern.</p> <p>Det finnes også en teplantasje på Gotland, men det er uklart om de fortsatt dyrker på friland.</p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">På bildene ovenfor ser du starten på vår teplantasje ved Kävlingeån – <span class="s1">bildene er tatt etter deres første overvintring i mars måned 2025. Første vinter dekket vi både med halm, individuelle jutesekker samt en beskyttende skjerm av jutevev for å beskytte mot de verste skånske vindene – som kan blåse kraftig her i vårt åpne jordbrukslandskap. De ble imidlertid dekket så sent som i midten av januar, så de har stått helt nakne i kulde ned til -10ºC og perioder med intense skånske vintervinder, for dere som ikke vet har vi ikke mye som bremser vinden her, så kulden fra trykket blir ganske intens. Neste vinter vil jeg eksperimentere med å fjerne ett lag av beskyttelsen med nye planter, enten fjernes de individuelle sekkene eller den ytre vindskjermen. Poenget er å gjøre dyrkingen så enkel som mulig, men samtidig få dem til å trives.</span><br></p> <p><meta charset="utf-8"><span>En liten teplantasje er også under etablering i Marieholm på vårt nye Ågården. Det er en terrasseplantasje på en liten skråning for å etterligne måten man ofte dyrker te på i Asia.</span></p> <p><meta charset="utf-8">Tebusken kan altså dyrkes og overvintres på friland i Norge, avhengig av sted og forhold kan plantene trenge vinterdekke: for eksempel med halm og jutevev/-sekk.</p> <p>Det er også viktig å huske at te trives best i sur jord, bruk Rhododendron- eller Blåbærjord når du planter i bakken eller i ny potte.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: Sol til halvskygge<br>Høyde: 1-3 meter<br><meta charset="utf-8">Vekstområde: 1-4, hardfør ned til -15<meta charset="utf-8">ºC</p>

<p>Disse tebuskene er av en hardførere sort foredlet i Nederland nettopp for deres gode hardførhet og evne til å dyrkes utendørs året rundt i vårt klima. </p> <p>Tebusker/-trær 'Tea By Me':</p> <ul> <li><span>Høyde: 30-40 cm</span></li> <li>Høyde: 40-50 cm</li> </ul> <p><strong>Trivialnavn:</strong><span> Te, Tebusk, Tetre, Teplante</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Camellia sinensis</span><br></em><strong>Familie:</strong> <span>Theaceae</span></p> <h4><strong><span>Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></h4> <p><meta charset="utf-8">Te konsumeres over hele verden og er den nest vanligste drikken etter vann. Tebusken inneholder koffein (også kalt tein) som stimulerer energinivået samt <em>teanin</em> (L-teanin) som gir en beroligende, lett euforisk, fokuserende effekt - i motsetning til kaffebusken som er mer fokusert. <meta charset="utf-8">bare på koffeinets oppkvikkende egenskaper. En kopp te kan altså være både oppkvikkende og sinnsroende samtidig - det er en slags balanse mellom dem som kan beskrives som å gi et veldig klart fokus.</p> <p>Det er først og fremst bladknopper og blader som plukkes for å brygge te på, noen ganger brukes også blomstene.</p> <p>Tebusken stammer fra regionen mellom Kinas sørlige provins Yunnan og de nordlige delene av Myanmar (Burma), Thailand, Laos og Vietnam. For mer enn 2000 år siden begynte tekulturen og teproduksjonen å migrere til nordligere provinser i Kina hvor nye varianter utviklet seg. </p> <p><meta charset="utf-8">I sitt naturlige miljø vokser tebusken, eller tetræret, i høye høyder der det kan bli veldig kaldt om nettene, og der det også kan være kaldt om dagene, med årstider og perioder med snø akkurat som vi har her. Selv om vi i gjennomsnitt har det kaldere her hos oss i Norden, har tebusken allerede en naturlig hardførhet mot tøffe miljøforhold og frostende temperaturer over lengre perioder. Takket være noen prosjekter i Europa har det dessuten blitt utviklet sorter med spesielt god hardførhet for å passe til dyrking i vårt klima.</p> <p><strong>Sammenligning mellom te og kaffe - konsum:</strong></p> <p>Te er en veldig passende drikk å konsumere mens man gjør mentalt krevende arbeid takket være dens inducerende fokusgivende egenskaper, i motsetning til kaffe som kan gi en litt mer rastløs følelse. Te gir et mer langvarig energinivå uten merkbar dipp - kaffe gir mye energi for så å duppe. Teen er ikke like slitsom for nervesystemet som kaffe, ikke bare på grunn av det lavere koffeininnholdet men også på grunn av samspillet mellom de andre helsefremmende stoffene som theaflaviner, katekinene og selvfølgelig L-teanin m.fl. Man kunne sagt at te passer godt til stillesittende oppgaver og kaffe til mer fysisk arbeid, men jo mer te man drikker merker man at energien holder godt og vel samt at energien i tillegg varer lenger. At kaffe er veldig godt kommer man imidlertid ikke unna, og som en nødløsning når kroppen virkelig trenger et skikkelig energiboost er kaffe veldig nyttig. Te er likevel en utrolig god drikk også, og fremfor alt mangfoldig når det kommer til smak: alt fra umamismakende Sencha-teer, til aromatiske og fyldige Oolong teer, til intense og smakfulle Pu'ehr teer. </p> <p><strong>De 6 ulike tesortene:</strong></p> <p>Alle ekte tesorter kommer fra arten Camellia sinensis. Fra denne busken (eller treet) kan du lage: grønt, hvitt, gult, oolong, svart og ”mørkt” (også kalt P<em>u'ehr</em>) te. Forskjellen mellom dem utgjøres av deres ulike fermenterings- og oksideringsgrad. <meta charset="utf-8">Nedenfor beskrives prosessen for de ulike tesortene kortfattet:</p> <p><strong>Grønt te - den friskeste &amp; grønneste sorten:</strong> bladene varmes opp ved 220<meta charset="utf-8">ºC rett etter høsting for å stoppe oksideringsprosessen og dermed "låse inn" smaken og fargen man har oppnådd i dyrkingsprosessen. Deretter rulles bladene for å bryte bladstrukturen slik at næring og smak frigjøres enklere ved brygging. Bryggetemp: 80-85ºC.</p> <p><strong>Hvitt te - den minst bearbeidede sorten:</strong> bladene lar man visne i solen i 2-3 dager rett etter høsting. Dette setter i gang en rekke ulike stressresponser i bladene som resulterer i at smaker som sødme og fruktighet utvikles. Etter dette tørkes bladene på lav varme. Siden hvitt te aldri varmes opp til høy temperatur stopper ikke den enzymatiske oksideringsprosessen helt (som den gjør for grønt te), derfor er hvitt te en av de to tesortene som utvikler smak og farge jo lenger det lagres. Litt som vin. Ingen bryting av bladstruktur skjer. Derfor er en høyere bryggetemperatur på 95ºC nødvendig for å få en full ekstraksjon av teets smaksstoffer.</p> <p><strong>Gult te - friskt &amp; grønt med en rund smak:</strong> etterbehandlingsprosessen er lik grønn te. Bladene varmes opp rett etter høsting, men på en noe lavere temperatur på 200<meta charset="utf-8">ºC for å beholde viss enzymatisk aktivitet. Bladene rulles for å bryte bladstrukturen <meta charset="utf-8">slik at næring og smak frigjøres enklere ved brygging. Etter dette samles bladene i en haug for å "gulne", i dette momentet oksiderer bladene dels uten enzymatisk aktivitet gjennom luftutveksling, dels med den lille enzymatiske aktiviteten som har blitt holdt i live i bladene, og dels med mikrobiell aktivitet. Dette øker teets fyldige egenskaper og reduserer bitterheten. Dette momentet pågår i 6-8 timer. Etter dette tørkes bladene for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Oolong te - den mest aromatiske sorten:</strong> ettermodningsprosessen av oolong te er sannsynligvis den mest komplekse og mest varierte avhengig av hvilken karakter man ønsker at oolong teen skal ha. Først lar man bladene visne i solen i 15-20 minutter, deretter flyttes de inn for å fortsette visningen på bambusbrett i 5-8 timer innendørs - hvert annet time rører man om bladene for en jevn visnings- &amp; oksideringsgrad. I neste steg rister man bladene i for eksempel en bambuskurv eller roterende bambussylinder - dette bryter cellestrukturen som øker oksideringsgraden samt trekker ut smaken og aromaen fra bladene. Disse to momentene med bryting og visning av bladene gjentas til man anser at ønsket oksideringsgrad er nådd. Når den er nådd varmer man opp bladene for å "låse inn" den smak og aroma man har oppnådd i behandlingsprosessen. Oksideringsgraden hos ulike oolong teer varierer fra 5 til 85%. Etter dette knas og rulles tebladene for å danne <meta charset="utf-8">små kompakte "perler" med intensifisert smak og aroma. Dette gjør også at smaken frigjøres langsomt ved brygging. Til slutt tørkes bladene ved ca. 100ºC for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Svart te - mild og rund med lav bitterhet:</strong> bladene får visne i 6-8 timer, deretter rulles bladene mer intensivt og over lengre perioder sammenlignet med andre tesorter – dette er for virkelig å bryte bladstrukturen og muliggjøre høyest mulig grad av oksidering. I oksideringsprosessen omdannes blant annet de bitre katekinene til mildere rødbrunfargede theaflaviner og thearubiginer. Etter rulling legges tebladene i en haug i et fuktig miljø, gjerne over 90% luftfuktighet – man kan bruke en luftfukter eller rett og slett en sprayflaske ved mindre batcher. Noen ganger legger man til og med et vått håndkle over bladene for virkelig å skape et fuktig miljø. Det fuktige miljøet fremmer den enzymatiske aktiviteten som omdanner bitre stoffer til mildere rødbrunfargede stoffer. Det er imidlertid viktig at bladene beholder kontakten med oksygen, for dette kan man med jevne mellomrom lufte bladene ved å vende dem i haugen. Når man har nådd ønsket oksideringsgrad tørker man bladene ved ca 100<meta charset="utf-8">ºC.</p> <p><strong>Mørk te, vanligvis kalt Pu'erh te – en tradisjonell &amp; smakfull ettergjæret te som lagres som vin:</strong> bladene får visne i et par timer før de varmes opp tradisjonelt i en stor vedfyrt wokpanne – temperaturen må ikke være for høy fordi man i denne tesorten ønsker å bevare en viss enzymatisk aktivitet, maks 200<meta charset="utf-8">ºC. I dette trinnet vendes bladene om i pannen i en uavbrutt rytme for å oppnå en jevn "kill-green"-grad. I dette trinnet bruker man sansene sine for å avgjøre når ønsket grense er nådd, man baserer seg blant annet på konsistens, farge og aroma hos tebladene. Etter dette rulles bladene for å bryte cellestrukturen og frigjøre smak og aroma. Neste steg er å la bladene tørke ute i solen i ca 1 dag. Å tørke i solen har to formål: dels at temperaturen aldri blir så høy at den stopper den enzymatiske aktiviteten, men også at fuktighetsgraden i bladene aldri blir så lav som når man varmer opp i ovn – noe som fremmer videre etterfermentering av teen. Det siste steget er å presse tebladene sammen til kompakte tekaker – dette igjen for å beholde en jevn men lav fuktighet i bladene som fremmer etterfermenteringen. Disse teene kan lagres i over 50 år og de utvikler smak samt øker i verdi jo eldre de blir. Den prosessen som beskrives ovenfor er den tradisjonelle metoden for å produsere mørke teer, disse teene kalles <em><strong>Sheng</strong> P<strong>u'ehr</strong></em>. Det finnes også en mer moderne metode hvor man <meta charset="utf-8">påskynder etterfermenteringsprosessen ved å legge tebladene i en haug i opptil 2 måneder i et varmt og fuktig miljø, disse teene kalles da <em>Shou Pu'ehr.</em></p> <p>Alle te-typer har sine helsefordeler, noen ganger forskjellige. Forskning har vist at konsum av flere forskjellige tetyper gir større helsefordeler enn konsum av bare én type. </p> <p>Det vi i Sverige kaller rødt te (rooibos) kommer fra en annen planteart, Rooibosbusken<span> </span><em>Aspalathus linearis</em><em>.</em></p> <p>Tebladene brukes også til matlaging i Asia - for eksempel <em>Tea Leaf Salad</em> (fermenterte blader) i Burma og (ferske blader) i Thailand.</p> <p>Man kan også utvinne en nyttig olje fra tefrøene ved pressing. </p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Å dyrke te i Sverige er fortsatt et nytt og relativt uetablert fenomen. Vi har begynt å anlegge en teplantasje ved Kävlingeån og også en i Marieholm. Plantene har overvintret fint utendørs med halm og jutevev. Det som har vist seg å være viktigst for oss, er å beskytte mot direkte kraftig vind i vinterhalvåret. Dette gjøres ved å <meta charset="utf-8">enten sette en jutesekk rundt planten eller ved å sette opp en slags vindbeskyttende barriere. Hvis du planter teplantene dine i et veldig vindbeskyttet område, er dette sannsynligvis ikke nødvendig, da kan det holde å dekke bakken med halm. Begge våre teplantasjer ligger i vindfulle deler av Skåne, sone 1.</p> <p>Om våren bør man imidlertid beskytte plantene mot direkte sol, som de fleste andre vintergrønne planter - dette fordi det er en risiko for at planten tørker ut når vannet i jorden er frosset og den sterke vårsolen fordamper plantens væske i bladene. Har røttene nådd et dybde der jorden ikke er frosset, er dette ikke nødvendig, men det kan være lurt å tenke på i de første årene avhengig av hvor i landet man bor. På grunn av nødvendigheten av å dekke plantene for beskyttelse mot tidlig vårsol, synes jeg det er like greit å dekke plantene allerede om vinteren, så får man en dobbel beskyttelse ut fra ett og samme tiltak. Man kan enten dekke hver plante med hver sin jutesekk eller spenne jutevev på noen stolper over flere planter. </p> <p>Det finnes en teplantasje i Gränna, se <span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong><a style="color: rgb(78, 153, 29);" rel="noopener" title="Gretas Te ~ unika teer" href="https://gretaste.se/" target="_blank"><span style="color: rgb(0, 0, 0);"><span style="color: rgb(64, 64, 64);">Gretas Te</span></span></a></strong></span>, som har begynt å bruke våre busker for å utvide deres teplantasje. Gränna ligger i dyrkingssone 2, med et jevnt og gunstig klima takket være den nærliggende Vättern.</p> <p>Det finnes også en teplantasje på Gotland, men det er uklart om de fortsatt dyrker ute.</p> <p><meta charset="utf-8">På bildene ovenfor ser dere starten på vår teplantasje ved Kävlingeån - <span class="s1">bildene er tatt etter deres første overvintring i mars måned år 2025. Den første vinteren har vi dekket både med halm, individuelle jutesekker samt en beskyttende gardin av jutevev for å beskytte mot de verste skånske vindene - som kan blåse kraftig her i vårt åpne jordbrukslandskap. De ble imidlertid dekket så sent som i midten av januar, så de har stått helt ubeskyttet i kulde ned til -10ºC og perioder med intense skånske vintervinder. For dere som ikke vet, har vi ikke mye som bremser vinden her, så kulden fra trykket blir ganske intens. Neste vinter vil jeg eksperimentere med å fjerne ett lag av beskyttelsen på nye planter, enten de individuelle sekkene eller det ytre vindskjermet. Poenget er jo å gjøre dyrkingen så enkel som mulig, men samtidig få dem til å trives.</span></p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8"><span>Enda en liten teplantasje er i ferd med å etableres i Marieholm på vår nye Ågården. Det er en terrasseplanting på en liten skråning for å imitere måten man ofte dyrker te på i Asia.</span><br></p> <p><meta charset="utf-8">Tebusken kan altså dyrkes og overvintres ute i Sverige, avhengig av sted og forhold kan plantene trenge vinterdekking: for eksempel med halm og jutevev/-sekk.</p> <p>Det er også viktig å huske at te trives best i sur jord, bruk Rhododendron- eller Blåbærjord når du planter i bakken eller i ny potte.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Varighet: Flerårig<br>Vekstforhold: sol-halvskygge<br>Høyde: 1-3 meter<br>Vekstområde: 1-4, hardfør ned til -15<meta charset="utf-8">ºC</p>

<p>'Tearoma®' er en tesort foredlet i Sveits for sin gode hardførhet og evne til å dyrkes utendørs året rundt i vårt klima. Det er fortsatt et nytt fenomen at man kan dyrke te i Norge, ikke alle tesorter tåler det, men de som har best hardførhet på markedet i dag er denne sorten samt et par sorter fra Georgia - <a href="https://tradgardsdags.nu/collections/tesorter" title="Ulike sorter hardføre tebusker | Planteavdeling | Hagedags" rel="noopener" target="_blank"><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>se alle tesorter her.</strong></span></a></p> <p><strong>Vanlige navn:</strong><span> Te, Tebusk, Tetre, Teplante</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Camellia sinensis</span><br></em><strong>Familie:</strong> <span>Theaceae</span></p> <h4><strong><span>Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></h4> <p><meta charset="utf-8">Te drikkes over hele verden og er den nest mest vanlige drikken etter vann. Tebusken inneholder koffein (også kalt tein) som stimulerer energinivået samt <em>teanin </em>(L-teanin) som gir en beroligende, lett euforisk, fokuserende effekt - i motsetning til kaffebusken som er mer fokusert <meta charset="utf-8">bare på koffeinets oppkvikkende egenskaper. En kopp te kan altså være både oppkvikkende og sinnslindrende samtidig - det er en slags balanse mellom dem som kan beskrives som å gi et veldig klart fokus.</p> <p><meta charset="utf-8">Det er først og fremst bladknopper og blader som plukkes for å brygge te, noen ganger brukes også blomstene.</p> <p>Tebusken stammer fra området mellom Kinas sørlige provins Yunnan og de nordlige delene av Myanmar (Burma), Thailand, Laos og Vietnam. For mer enn 2000 år siden begynte tekulturen og teplantingen å spre seg til nordligere provinser i Kina hvor nye varianter utviklet seg. </p> <p><meta charset="utf-8">I sitt naturlige miljø vokser tebusken, eller tetræret, på høye høyder hvor det kan bli veldig kaldt om nettene, og hvor det også kan være kaldt om dagene, med årstider og perioder med snø akkurat som vi har her. Selv om vi i gjennomsnitt har det kaldere her i Norden, har tebusken allerede en naturlig hardførhet mot tøffe miljøforhold og frostende temperaturer over lengre perioder. Takket være noen prosjekter i Europa har det også blitt utviklet sorter med særlig god hardførhet for å passe til dyrking i vårt klima.<meta charset="utf-8"></p> <p><strong>Sammenligning mellom te og kaffe - forbruk:</strong></p> <p>Te er en svært passende drikk å innta mens man gjør mentalt krevende arbeid takket være dens fokuserende egenskaper, i motsetning til kaffe som kan gi en litt mer rastløs følelse. Te gir et mer langvarig energinivå uten merkbar nedgang - kaffe gir mye energi for så å falle. Teen er ikke like slitsom for nervesystemet som kaffe, ikke bare på grunn av det lavere koffeininnholdet, men også på grunn av samspillet mellom de andre helsefremmende stoffene som theaflaviner, katekiner og selvfølgelig L-teanin med flere. Man kunne si at te passer godt til stillesittende oppgaver og kaffe til mer fysisk arbeid, men jo mer te man drikker, jo mer merker man at energien varer godt og vel, og at energien dessuten holder seg lenger. At kaffe er veldig godt kommer man imidlertid ikke unna, og som en nødløsning når kroppen virkelig trenger et kraftig energiløft er kaffe svært nyttig. Te er likevel en utrolig god drikk også, og først og fremst mangfoldig når det gjelder smak: alt fra umamismakende Sencha-teer, til aromatiske og fyldige Oolong-teer, til intense og smakfulle Pu'erh-teer. </p> <p><strong>De 6 ulike tesortene:</strong></p> <p>Alle ekte tesorter kommer fra arten Camellia sinensis. Fra denne busken (eller treet) kan du lage: grønn, hvit, gul, oolong, svart og ”mørk” (også kalt <em>Pu'erh</em>) te. Forskjellen ligger i deres ulike fermenterings- og oksideringsgrad. <meta charset="utf-8">Nedenfor beskrives prosessen for de ulike tesortene kort:</p> <p><strong>Grønn te - den friskeste &amp; grønneste sorten:</strong> bladene varmes opp til 220<meta charset="utf-8">ºC rett etter innhøsting for å stoppe oksideringsprosessen og dermed "låse inn" smaken og fargen man har oppnådd i dyrkingsprosessen. Deretter rulles bladene for å bryte bladstrukturen slik at næring og smak frigjøres lettere ved brygging. Bryggetemperatur: 80-85ºC.</p> <p><strong>Hvit te - den minst bearbeidede sorten:</strong> bladene får visne i solen 2-3 dager rett etter innhøsting. Dette setter i gang en rekke ulike stressresponser i bladene som resulterer i at smaker som sødme og fruktighet utvikles. Etter dette tørkes bladene på lav varme. Siden hvit te aldri varmes opp til høy temperatur stopper ikke den enzymatiske oksideringsprosessen helt (som den gjør for grønn te), derfor er hvit te en av de to tesortene som utvikler smak og farge jo lenger den lagres. Litt som vin. Ingen bryting av bladstruktur skjer. Derfor er en høyere bryggetemperatur på 95ºC nødvendig for å få full uttrekk av tes smakstoffer.</p> <p><strong>Gul te - frisk &amp; grønn med en rund smak:</strong> etterinnhøstingsprosessen er lik grønn te. Bladene varmes opp rett etter innhøsting, men på en noe lavere temperatur på 200<meta charset="utf-8">ºC for å bevare noe enzymatisk aktivitet. Bladene rulles for å bryte bladstrukturen <meta charset="utf-8">slik at næring og smak frigjøres lettere ved brygging. Etter dette samles bladene i en haug for å "gulne", i dette momentet oksiderer bladene dels uten enzymatisk aktivitet gjennom luftutveksling, dels med den lille enzymatiske aktiviteten som er bevart i bladene, og dels med mikrobiell aktivitet. Dette øker tes fyldige egenskaper og reduserer bitterheten. Dette momentet varer i 6-8 timer. Etter dette tørkes bladene for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Oolong te - den mest aromatiske sorten:</strong> etterinnhøstingsprosessen for oolong te er trolig den mest komplekse og mest varierende avhengig av hvilken karakter man ønsker at oolong teen skal ha. Først får bladene visne i solen 15-20 minutter, deretter flyttes de inn for å fortsette visningen på bambusbrett 5-8 timer innendørs - hvert annet time rører man om bladene for jevn visning og oksideringsgrad. I neste steg rister man bladene i for eksempel en bambuskurv eller roterende bambussylinder - dette bryter cellestrukturen som øker oksideringsgraden samt trekker ut smak og aroma fra bladene. Disse to momentene med bryting og visning av bladene gjentas til man mener ønsket oksideringsgrad er nådd. Når den er nådd varmes bladene opp for å "låse inn" den smak og aroma man har oppnådd i behandlingsprosessen. Oksideringsgraden hos ulike oolong teer varierer fra 5 til 85 %. Etter dette knas og rulles tebladene for å danne <meta charset="utf-8">små kompakte "perler" med intens smak og aroma. Dette gjør også at smaken frigjøres langsomt ved brygging. Til slutt tørkes bladene ved ca. 100ºC for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Svart te - mild og rund med lav bitterhet:</strong> bladene får visne i 6-8 timer, deretter rulles bladene mer intenst og over lengre tid enn sammenlignet med andre tesorter - dette for å virkelig bryte bladstrukturen og muliggjøre høyest mulig oksidering. I oksideringsprosessen omdannes blant annet de bitre katekiner til mildere rødbrune theaflaviner og thearubiginer. Etter rulling legges tebladene i en haug i et fuktig miljø, gjerne over 90 % luftfuktighet - man kan bruke en luftfukter eller rett og slett en sprayflaske ved mindre partier. Noen ganger legger man til og med et vått håndkle over bladene for å virkelig skape et fuktig miljø. Det fuktige miljøet fremmer den enzymatiske aktiviteten som omdanner bitre stoffer til mildere rødbrune stoffer. Det er imidlertid viktig at bladene beholder kontakten med oksygen, for dette kan man med jevne mellomrom lufte bladene ved å vende dem i haugen. Når ønsket oksideringsgrad er nådd tørkes bladene ved ca. 100<meta charset="utf-8">ºC.</p> <p><strong>Mørk te, vanligvis kalt Pu'erh te - en tradisjonell &amp; smakfull etterfermentert te som lagres som vin:</strong> bladene får visne i et par timer før de varmes opp tradisjonelt i en stor vedfyrt wokpanne - temperaturen må ikke være for høy fordi man i denne tesorten ønsker å bevare en viss enzymatisk aktivitet, maks 200<meta charset="utf-8">ºC. I dette steget vendes bladene i pannen i en uavbrutt rytme for å få en jevn "kill-green"-grad. I dette steget bruker man sansene sine for å avgjøre når ønsket grense er nådd, man tar utgangspunkt i blant annet konsistens, farge og aroma hos tebladene. Etter dette rulles bladene for å bryte cellesstrukturen og frigjøre smak og aroma. Neste steg er å la bladene tørke ute i solen i ca. 1 dag. Å tørke i solen har to formål: dels at temperaturen aldri blir så høy at den stopper den enzymatiske aktiviteten, men også at fuktighetsgraden i bladene aldri blir så lav som når man varmer opp i ovn - noe som fremmer videre etterfermentering av teen. Det siste steget er å presse tebladene sammen til kompakte tekaker - dette igjen for å bevare en jevn men lav fuktighet i bladene som fremmer etterfermenteringen. Disse teene kan lagres i over 50 år og de utvikler smak samt øker i verdi jo eldre de blir. Den prosessen som er beskrevet ovenfor er den tradisjonelle metoden for å produsere mørke teer, disse teene kalles <em><strong>Sheng</strong> <strong>Pu'erh</strong></em>. Det finnes også en nyere metode hvor man <meta charset="utf-8">fremskynder etterfermenteringsprosessen ved å legge tebladene i en haug i opptil 2 måneder i et varmt og fuktig miljø, disse teene kalles da <em>Shou Pu'erh.</em></p> <p>Alle te-typer har sine helsefordeler, noen ganger ulike. Forskning har vist at inntak av flere ulike tetyper gir større helsefordeler enn inntak av bare én type. </p> <p>Det vi i Norge kaller rødt te (rooibos) kommer fra en annen planteart, Rooibosbusken<span> </span><em>Aspalathus linearis</em><em>.</em></p> <p>Tebladene brukes også til matlaging i Asia - for eksempel <em>Tea Leaf Salad</em> (fermenterte blader) i Burma og (ferske blad) i Thailand.</p> <p>Man kan også utvinne en nyttig olje fra tesfrøene ved pressing. </p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Å dyrke te i Norge er fortsatt et nytt og relativt uetablert fenomen. Vi har begynt å anlegge en teplantasje ved Kävlingeån og også en i Marieholm. Plantene har overvintret fint utendørs med halm og jutevev. Det som har vist seg å være viktigst hos oss er å beskytte mot direkte sterk vind i vinterhalvåret. Dette gjøres  ved å <meta charset="utf-8">enten sette en jutesekk rundt planten eller ved å sette opp en slags vindbeskyttende barriere. Planter du teplantene dine i et veldig vindbeskyttet sted er dette trolig ikke nødvendig, da kan det holde å dekke bakken med halm. Begge våre teplantasjer ligger i vindfulle deler av Skåne, sone 1.</p> <p>Om våren bør man likevel beskytte plantene mot direkte sol, som de fleste andre vintergrønne planter - dette fordi det er en risiko for at planten tørker ut når vannet i bakken er frosset og den sterke vårsola fordamper plantens væske i bladene. Har røttene nådd et dyp hvor bakken ikke er frossen er dette ikke nødvendig, men det kan være lurt å tenke på de første årene avhengig av hvor i landet man bor. På grunn av nødvendigheten av å dekke plantene for beskyttelse mot tidlig vårsol synes jeg det er like greit å dekke plantene allerede om vinteren, så får man dobbel beskyttelse ut fra ett og samme tiltak. Man kan enten dekke hver plante med hver sin jutesekk eller spenne jutevev på et par stolper over flere planter. </p> <p>Det finnes en teplantasje i Gränna, se <span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong><a style="color: rgb(78, 153, 29);" rel="noopener" title="Gretas Te ~ unike teer" href="https://gretaste.se/" target="_blank"><span style="color: rgb(0, 0, 0);"><span style="color: rgb(64, 64, 64);">Gretas Te</span></span></a></strong></span>, som har begynt å bruke våre busker for å utvide sin teplantasje. Gränna ligger i dyrkingssone 2, med et jevnt og gunstig klima takket være tilstøtende Vättern.</p> <p>Det finnes også en teplantasje på Gotland, men det er uklart om de fortsatt dyrker på friland.</p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">På bildene ovenfor ser dere starten på vår teplantasje ved Kävlingeån - <span class="s1">bildene er tatt etter deres første overvintring i mars måned 2025. Første vinter har vi dekket både med halm, individuelle jutesekker samt en beskyttende gardin av jutevev for å beskytte mot de verste skånske vindene - som kan blåse kraftig her i vårt åpne jordbrukslandskap. De ble imidlertid dekket så sent som i midten av januar, så de har stått helt nakne i kulde ned til -10ºC og perioder med intense skånske vintervinder, for dere som ikke vet har vi ikke mye som bremser vinden her, så kulden fra trykket blir ganske intens. Neste vinter vil jeg eksperimentere med å fjerne ett lag av beskyttelsen med nye planter, enten fjernes de individuelle sekkene eller det ytre vindskjermet. Poenget er å gjøre dyrkingen så enkel som mulig, men samtidig få dem til å trives.</span><br></p> <p><meta charset="utf-8"><span>Enda en liten teplantasje er i ferd med å etableres i Marieholm på vårt nye Ågården. Det er en terrasseplanting på en liten skråning for å etterligne måten man ofte dyrker te på i Asia.</span></p> <p><meta charset="utf-8">Tebusken kan altså dyrkes og overvintres på friland i Norge, avhengig av sted og forhold kan plantene trenge vinterdekking: for eksempel med halm og jutevev/-sekk.</p> <p>Det er også viktig å huske at te trives best i sur jord, bruk Rhododendron- eller Blåbærjord når du planter i bakken, eller i ny potte.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol-halvskygge<br>Høyde: 1-3 meter<br><meta charset="utf-8">Vekstområde: 1-4, hardfør ned til -15<meta charset="utf-8">ºC<br></p>

<p><strong>Tebusk av den hardføre sorten 'Tieguanyin': nåværende høyde ca. 40–50 cm - 4 år gamle</strong><br><br>'Tieguanyin' er en berømt sort fra Anxi i Fujian-provinsen i Kina, tradisjonelt brukt til å lage det klassiske oolong-teet med samme navn. Sorten har en bred, horisontal vekstform og middels store blader som egner seg godt til produksjon av både oolong og svart te. Den er bemerkelsesverdig kuldetolerant for sitt opphav og passer derfor fint til forsøk på oolong-produksjon også i nordligere dyrkingssoner.</p> <p><strong>Vanlige navn:</strong><span> Te, Tebusk, Tetre, Teplante</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Camellia sinensis var. sinensis</span><br></em><strong>Familie:</strong> <span>Theaceae</span></p> <h4><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></h4> <p><meta charset="utf-8">Te drikkes over hele verden og er den nest mest vanlige drikken etter vann. Tebusken inneholder koffein (også kalt tein) som stimulerer energinivået samt <em>teanin</em> (L-teanin) som gir en beroligende, lett euforisk, fokuserende effekt – i motsetning til kaffebusken som er mer rettet <meta charset="utf-8">bare mot koffeinets oppkvikkende egenskaper. En kopp te kan altså være både oppkvikkende og sinnslindrende på samme tid – det er en slags balanse mellom dem som kan beskrives som å gi et veldig klart fokus.</p> <p><meta charset="utf-8">Det er først og fremst bladknopper og blader som plukkes for å brygge te på, noen ganger brukes også blomstene.</p> <p>Tebusken stammer fra området mellom Kinas sørlige provins Yunnan og de nordlige delene av Myanmar (Burma), Thailand, Laos og Vietnam. For mer enn 2000 år siden begynte tekulturen og teplantingen å spre seg til nordligere provinser i Kina, hvor nye varianter utviklet seg.</p> <p><meta charset="utf-8">I sitt naturlige miljø vokser tebusken, eller tetræret, på høye høyder hvor det kan bli veldig kaldt om nettene, og hvor det også kan være kaldt om dagene, med årstider og perioder med snø akkurat som vi har her. Selv om vi i gjennomsnitt har det kaldere her i Norden, har tebusken allerede en naturlig hardførhet mot tøffe miljøforhold og frostende temperaturer over lengre perioder. Takket være noen prosjekter i Europa har det dessuten blitt utviklet sorter med særlig god hardførhet for å egne seg til dyrking i vårt klima.<meta charset="utf-8"></p> <p><strong>Sammenligning mellom te og kaffe – forbruk:</strong></p> <p>Te er en svært passende drikk å innta mens man gjør mentalt krevende arbeid takket være dens evne til å fremme fokus, i motsetning til kaffe som kan gi en litt mer rastløs følelse. Te gir et mer langvarig energinivå uten merkbar nedgang – kaffe gir mye energi for så å falle. Teen er ikke like slitsom for nervesystemet som kaffe, ikke bare på grunn av det lavere koffeininnholdet, men også på grunn av samspillet mellom de andre helsefremmende stoffene som theaflaviner, katekiner og selvsagt L-teanin med flere. Man kunne si at te passer godt til stillesittende gjøremål og kaffe til mer fysisk arbeid, men jo mer te man drikker, jo mer merker man at energien varer godt og vel, og at energien dessuten holder seg lenger. At kaffe er veldig godt, kommer man imidlertid ikke unna, og som en nødløsning når kroppen virkelig trenger et kraftig energiløft, er kaffe svært nyttig. Te er likevel en utrolig god drikk også, og først og fremst mangfoldig når det gjelder smak: alt fra umamismakende Sencha-teer, til aromatiske og fyldige Oolong-teer, til intense og smakfulle Pu'erh-teer.</p> <p><strong>De 6 ulike tesortene:</strong></p> <p>Alle ekte tesorter kommer fra arten Camellia sinensis. Fra denne busken (eller treet) kan du lage: grønt, hvitt, gult, oolong, svart og ”mørkt” (også kalt <em>Pu'erh</em>) te. Forskjellen ligger i deres ulike fermenterings- og oksideringsgrader. <meta charset="utf-8">Nedenfor beskrives prosessen for de ulike tesortene kortfattet:</p> <p><strong>Grønt te – den friskeste og grønneste sorten:</strong> bladene varmes opp til 220<meta charset="utf-8">ºC rett etter innhøsting for å stoppe oksideringsprosessen og dermed "låse inn" smaken og fargen man har oppnådd i dyrkingsprosessen. Deretter rulles bladene for å bryte bladstrukturen slik at næring og smak frigjøres lettere ved brygging. Bryggetemperatur: 80-85ºC.</p> <p><strong>Hvitt te – den minst bearbeidede sorten:</strong> bladene får visne i solen 2-3 dager rett etter innhøsting. Dette setter i gang en rekke ulike stressresponser i bladene som resulterer i at smaker som sødme og fruktighet utvikles. Etter dette tørkes bladene på lav varme. Siden hvitt te aldri varmes opp til høy temperatur, stopper ikke den enzymatiske oksideringsprosessen helt (som den gjør for grønt te), derfor er hvitt te en av de to tesortene som utvikler smak og farge jo lenger det lagres. Litt som vin. Ingen brytning av bladstruktur skjer. Derfor er en høyere bryggetemperatur på 95ºC nødvendig for å få full uttrekk av teets smakstoffer.</p> <p><strong>Gult te – friskt og grønt med en rund smak:</strong> etterinnhøstingsprosessen er lik grønt te. Bladene varmes opp rett etter innhøsting, men på en noe lavere temperatur på 200<meta charset="utf-8">ºC for å bevare noe enzymatisk aktivitet. Bladene rulles for å bryte bladstrukturen <meta charset="utf-8">slik at næring og smak frigjøres lettere ved brygging. Etter dette samles bladene i en haug for å "gulne", i dette momentet oksiderer bladene dels uten enzymatisk aktivitet gjennom luftutveksling, dels med den lille enzymatiske aktiviteten som er bevart i bladene, og dels med mikrobiell aktivitet. Dette øker teets fyldige egenskaper og reduserer bitterheten. Dette momentet varer i 6-8 timer. Etter dette tørkes bladene for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Oolong-te – den mest aromatiske sorten:</strong> etterinnhøstingsprosessen for oolong-te er trolig den mest komplekse og mest varierende avhengig av hvilken karakter man ønsker at oolong-teet skal ha. Først får bladene visne i solen i 15-20 minutter, deretter flyttes de inn for å fortsette visningen på bambusbrett i 5-8 timer innendørs – hvert annet time rører man om bladene for jevn visning og oksideringsgrad. I neste steg ristes bladene i for eksempel en bambuskurv eller roterende bambussylinder – dette bryter cellestrukturen, noe som øker oksideringsgraden og trekker ut smak og aroma fra bladene. Disse to momentene med bryting og visning av bladene gjentas til man mener ønsket oksideringsgrad er nådd. Når den er nådd, varmes bladene opp for å "låse inn" den smak og aroma man har oppnådd i behandlingsprosessen. Oksideringsgraden hos ulike oolong-teer varierer fra 5 til 85 %. Etter dette knas og rulles tebladene for å danne <meta charset="utf-8">små kompakte "perler" med intens smak og aroma. Dette gjør også at smaken frigjøres langsomt ved brygging. Til slutt tørkes bladene ved ca. 100ºC for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Svart te – mild og rund med lav bitterhet:</strong> bladene får visne i 6-8 timer, deretter rulles bladene mer intenst og over lengre tid enn sammenlignet med andre tesorter – dette for å virkelig bryte bladstrukturen og muliggjøre høyest mulig oksidering. I oksideringsprosessen omdannes blant annet de bitre katekiner til mildere rødbrune theaflaviner og thearubiginer. Etter rulling legges tebladene i en haug i et fuktig miljø, gjerne over 90 % luftfuktighet – man kan bruke en luftfukter eller rett og slett en sprayflaske ved mindre partier. Noen ganger legger man til og med et vått håndkle over bladene for å virkelig skape et fuktig miljø. Det fuktige miljøet fremmer den enzymatiske aktiviteten som omdanner bitre stoffer til mildere rødbrune stoffer. Det er imidlertid viktig at bladene beholder kontakten med oksygen, for dette kan man med jevne mellomrom lufte bladene ved å vende dem i haugen. Når ønsket oksideringsgrad er nådd, tørkes bladene ved ca. 100<meta charset="utf-8">ºC.</p> <p><strong>Mørkt te, vanligvis kalt Pu'erh-te – et tradisjonelt og smakfullt etterfermentert te som lagres som vin:</strong> bladene får visne i et par timer før de varmes opp tradisjonelt i en stor vedfyrt wokpanne – temperaturen må ikke være for høy fordi man i denne tesorten ønsker å bevare en viss enzymatisk aktivitet, maks 200<meta charset="utf-8">ºC. I dette steget vendes bladene i pannen i en uavbrutt rytme for å oppnå en jevn "kill-green"-grad. I dette steget bruker man sansene sine for å avgjøre når ønsket grense er nådd, man baserer seg blant annet på konsistens, farge og aroma hos tebladene. Etter dette rulles bladene for å bryte cellestrukturen og frigjøre smak og aroma. Neste steg er å la bladene tørke ute i solen i ca. 1 dag. Å tørke i solen har to formål: dels at temperaturen aldri blir så høy at den stopper den enzymatiske aktiviteten, men også at fuktighetsgraden i bladene aldri blir så lav som når man varmer opp i ovn – noe som fremmer videre etterfermentering av teen. Det siste steget er å presse tebladene sammen til kompakte tekaker – dette igjen for å bevare en jevn, men lav fuktighet i bladene som fremmer etterfermenteringen. Disse teene kan lagres i over 50 år og de utvikler smak og øker i verdi jo eldre de blir. Prosessen som er beskrevet ovenfor er den tradisjonelle metoden for å produsere mørke teer, disse teene kalles <em><strong>Sheng</strong> <strong>Pu'erh</strong></em>. Det finnes også en nyere metode hvor man <meta charset="utf-8">fremskynder etterfermenteringsprosessen ved å legge tebladene i en haug i opptil 2 måneder i et varmt og fuktig miljø, disse teene kalles da <em>Shou Pu'erh.</em></p> <p>Alle te-typer har sine helsefordeler, noen ganger ulike. Forskning har vist at inntak av flere ulike tetyper gir større helsefordeler enn inntak av bare én type.</p> <p>Det vi i Sverige kaller rødt te (rooibos) kommer fra en annen planteart, Rooibosbusken<span> </span><em>Aspalathus linearis</em><em>.</em></p> <p>Tebladene brukes også til matlaging i Asia – for eksempel <em>Tea Leaf Salad</em> (fermenterte blader) i Burma og (ferske blader) i Thailand.</p> <p>Man kan også utvinne en nyttig olje fra tesemnene ved pressing.</p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Å dyrke te i Norge er fortsatt et nytt og relativt uetablert fenomen. Vi har begynt å anlegge en teplantasje ved Kävlingeån og også en i Marieholm. Plantene har overvintret fint utendørs med halm og jutevev. Det som har vist seg å være viktigst hos oss, er å beskytte mot direkte sterk vind i vinterhalvåret. Dette gjøres <meta charset="utf-8">enten ved å sette en jutesekk rundt planten eller ved å sette opp en slags vindskjermende barriere. Planter du teplantene dine i et veldig vindskjermet sted, er dette trolig ikke nødvendig, da kan det holde å dekke bakken med halm. Begge våre teplantasjer ligger i vindfulle deler av Skåne, sone 1.</p> <p>Om våren bør man likevel beskytte plantene mot direkte sol, som de fleste andre vintergrønne planter – dette fordi det er en risiko for at planten tørker ut når vannet i jorden er frosset og den sterke vårsola fordamper plantens væske i bladene. Har røttene nådd et dyp hvor jorden ikke er frossen, er dette ikke nødvendig, men det kan være lurt å tenke på de første årene avhengig av hvor i landet man bor. På grunn av nødvendigheten av å dekke plantene for beskyttelse mot tidlig vårsol, mener jeg det er like greit å dekke plantene allerede om vinteren, så får man dobbel beskyttelse ut fra ett og samme tiltak. Man kan enten dekke hver plante med hver sin jutesekk eller spenne jutevev på noen stolper over flere planter.</p> <p>Det finnes en teplantasje i Gränna, se <span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong><a style="color: rgb(78, 153, 29);" rel="noopener" title="Gretas Te ~ unike teer" href="https://gretaste.se/" target="_blank"><span style="color: rgb(0, 0, 0);"><span style="color: rgb(64, 64, 64);">Gretas Te</span></span></a></strong></span>, som har begynt å bruke våre busker for å utvide sin teplantasje. Gränna ligger i dyrkingssone 2, med et jevnt og gunstig klima takket være den nærliggende Vättern.</p> <p>Det finnes også en teplantasje på Gotland, men det er uklart om de fortsatt dyrker på friland.</p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">På bildene ovenfor ser du starten på vår teplantasje ved Kävlingeån – <span class="s1">bildene er tatt etter deres første overvintring i mars måned 2025. Første vinter dekket vi både med halm, individuelle jutesekker samt en beskyttende gardin av jutevev for å skjerme mot de verste skånske vindene – som kan blåse kraftig her i vårt åpne jordbrukslandskap. De ble imidlertid dekket så sent som i midten av januar, så de har stått helt nakne i perioder med temperaturer ned til -10ºC og intense skånske vintervinder. For dere som ikke vet, har vi ikke mye som bremser vinden her, så kulden fra trykket blir ganske intens. Neste vinter vil jeg eksperimentere med å fjerne ett lag av beskyttelsen med nye planter, enten de individuelle sekkene eller den ytre vindskjermen. Poenget er å gjøre dyrkingen så enkel som mulig, men samtidig få dem til å trives.</span><br></p> <p><meta charset="utf-8"><span>En liten teplantasje er også under etablering i Marieholm på vårt nye Ågården. Det er en terrasseplanting på en liten skråning for å etterligne måten man ofte dyrker te på i Asia.</span></p> <p><meta charset="utf-8">Tebusken kan altså dyrkes og overvintres på friland i Norge, avhengig av sted og forhold kan plantene trenge vinterdekking: for eksempel med halm og jutevev/-sekk.</p> <p>Det er også viktig å huske at te trives best i sur jord, bruk Rhododendron- eller Blåbærjord når du planter i bakken eller i ny potte.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: Sol til halvskygge<br>Høyde: 1-3 meter<br><meta charset="utf-8">Dyrkingssone: 1-4, hardfør ned til -15<meta charset="utf-8">ºC</p>

<p>FRØ (NÅ: 6 stk/pakke)</p> <p><strong>Trivialnavn:</strong><span> Te, Tebusk, Teplante</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Camellia sinensis</span><br></em><strong>Familie:</strong> <span>Theaceae</span></p> <h4><strong><span>Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></h4> <p><meta charset="utf-8">Te konsumeres over hele verden og er den nest vanligste drikken etter vann. Tebusken inneholder koffein (også kalt tein) som stimulerer energinivået samt <em>teanin</em> (L-teanin) som gir en beroligende, lett euforisk, fokuserende effekt - i motsetning til kaffebusken som er mer fokusert. <meta charset="utf-8">bare på koffeinets oppkvikkende egenskaper. En kopp te kan altså være både oppkvikkende og sinnsroende samtidig - det er en slags balanse mellom dem som kan beskrives som å gi et veldig klart fokus.</p> <p>Det er først og fremst bladknopper og blader som plukkes for å brygge te på, noen ganger brukes også blomstene.</p> <p>Tebusken stammer fra regionen mellom Kinas sørlige provins Yunnan og de nordlige delene av Myanmar (Burma), Thailand, Laos og Vietnam. For mer enn 2000 år siden begynte tekulturen og teproduksjonen å migrere til nordligere provinser i Kina hvor nye varianter utviklet seg. </p> <p><meta charset="utf-8">I sitt naturlige miljø vokser tebusken, eller tetræret, i høye høyder hvor det kan bli veldig kaldt om nettene, og hvor det også kan være kaldt om dagene, med årstider og perioder med snø akkurat som vi har her. Selv om vi i gjennomsnitt har kaldere klima her i Norden, har tebusken allerede en naturlig hardførhet mot tøffe miljøforhold og frostende temperaturer over lengre perioder. Takket være noen prosjekter i Europa har det også blitt utviklet sorter med spesielt god hardførhet for å passe til dyrking i vårt klima.</p> <p><strong>Sammenligning mellom te og kaffe - konsum:</strong></p> <p>Te er en veldig passende drikk å konsumere mens man utfører mentalt krevende arbeid takket være dens fokuserende egenskaper, i motsetning til kaffe som kan gi en litt mer rastløs følelse. Te gir et mer langvarig energinivå uten merkbar nedgang - kaffe gir mye energi for så å falle. Teen er ikke like slitsom for nervesystemet som kaffe, ikke bare på grunn av det lavere koffeininnholdet, men også på grunn av samspillet mellom de andre sunne stoffene som theaflaviner, katekin og selvfølgelig L-teanin m.fl. Man kunne sagt at te passer godt til stillesittende oppgaver og kaffe til mer fysisk arbeid, men jo mer te man drikker, jo mer merker man at energien holder godt og lenge. At kaffe er veldig godt kommer man imidlertid ikke unna, og som en nødløsning når kroppen virkelig trenger et skikkelig energiløft er kaffe veldig nyttig. Te er likevel en utrolig god drikk også, og fremfor alt mangfoldig når det gjelder smak: alt fra umamismakende Sencha-teer, til aromatiske og fyldige Oolong-teer, til intense og smakfulle Pu'erh-teer. </p> <p><strong>De 6 ulike tesortene:</strong></p> <p>Alle ekte tesorter kommer fra arten Camellia sinensis. Fra denne busken (eller treet) kan du lage: grønt, hvitt, gult, oolong, svart og "mørkt" (også kalt <em>Pu'ehr</em>) te. Forskjellen mellom dem utgjøres av deres ulike fermenterings- og oksideringsgrad. <meta charset="utf-8">Nedenfor beskrives prosessen for de ulike tesortene kortfattet:</p> <p><strong>Grønt te - den friskeste &amp; grønneste sorten:</strong> bladene varmes opp ved 220<meta charset="utf-8">ºC rett etter høsting for å stoppe oksideringsprosessen og dermed "låse inn" smaken og fargen man har oppnådd i dyrkingsprosessen. Deretter rulles bladene for å bryte bladstrukturen slik at næring og smak frigjøres enklere ved brygging. Bryggetemp: 80-85ºC.</p> <p><strong>Hvitt te - den minst bearbeidede sorten:</strong> bladene lar visne i solen 2-3 dager rett etter høsting. Dette setter i gang en rekke ulike stressresponser i bladene som resulterer i at smaker som sødme og fruktighet utvikles. Etter dette tørkes bladene på lav varme. Siden hvitt te aldri varmes opp til høy temperatur stopper ikke den enzymatiske oksideringsprosessen helt (som den gjør for grønt te), derfor er hvitt te en av de to tesortene som utvikler smak og farge jo lenger det lagres. Litt som vin. Ingen bryting av bladstruktur skjer. Derfor er en høyere bryggetemperatur på 95ºC nødvendig for å få en full ekstraksjon av teets smakstoffer.</p> <p><strong>Gult te - friskt &amp; grønt med en rund smak:</strong> ettermodningsprosessen er lik grønt te. Bladene varmes opp direkte etter høsting, men på en noe lavere temperatur på 200<meta charset="utf-8">ºC for å beholde viss enzymatisk aktivitet. Bladene rulles for å bryte bladstrukturen <meta charset="utf-8">slik at næring og smak frigjøres enklere ved brygging. Etter dette samles bladene i en haug for å "gulne", i dette momentet oksiderer bladene dels uten enzymatisk aktivitet gjennom luftutveksling, dels med den lille enzymatiske aktiviteten som har blitt holdt i live i bladene, og dels med mikrobiell aktivitet. Dette øker teets fyldige egenskaper og reduserer bitterheten. Dette momentet pågår i 6-8 timer. Etter dette tørkes bladene for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Oolong te - den mest aromatiske sorten:</strong> ettermodningsprosessen av oolong te er sannsynligvis den mest komplekse og mest varierte avhengig av hvilken karakter man ønsker at oolong teen skal ha. Først lar man bladene visne i solen i 15-20 minutter, deretter flyttes de inn for å fortsette visningen på bambusbrett i 5-8 timer innendørs - hvert annet time rører man om bladene for en jevn visnings- &amp; oksideringsgrad. I neste steg rister man bladene i for eksempel en bambuskurv eller roterende bambussylinder - dette bryter cellestrukturen som øker oksideringsgraden samt trekker ut smaken og aromaen fra bladene. Disse to momentene med bryting og visning av bladene gjentas til man anser at ønsket oksideringsgrad er nådd. Når den er nådd varmes bladene opp for å "låse inn" den smak og aroma man har oppnådd i behandlingsprosessen. Oksideringsgraden hos ulike oolong teer varierer fra 5 til 85%. Etter dette knas og rulles tebladene for å danne <meta charset="utf-8">små kompakte "perler" med intensifisert smak og aroma. Dette gjør også at smaken frigjøres langsomt ved brygging. Til slutt tørkes bladene ved ca. 100ºC for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Svart te – mild og rund med lav bitterhet:</strong> bladene får visne i 6-8 timer, deretter rulles bladene mer intensivt og over lengre tid enn sammenlignet med andre tesorter – dette er for virkelig å bryte bladstrukturen og muliggjøre høyest mulig grad av oksidering. I oksideringsprosessen omdannes blant annet de bitre katekinene til mildere rødbrunfargede theaflaviner og thearubiginer. Etter rulling legges tebladene i en haug i et fuktig miljø, gjerne over 90 % luftfuktighet – man kan bruke en luftfukter eller rett og slett en sprayflaske ved mindre batcher. Noen ganger legger man til og med et vått håndkle over bladene for virkelig å skape et fuktig miljø. Det fuktige miljøet fremmer den enzymatiske aktiviteten som omdanner bitre stoffer til mildere rødbrune stoffer. Det er imidlertid viktig at bladene beholder kontakten med oksygen, for dette kan man med jevne mellomrom lufte bladene ved å vende dem i haugen. Når man har nådd ønsket oksideringsgrad tørker man bladene ved ca. 100<meta charset="utf-8">ºC.</p> <p><strong>Mørk te, vanligvis kalt Pu'erh te – en tradisjonell &amp; smakfull ettergjæret te som lagres som vin:</strong> bladene får visne i et par timer før de varmes opp tradisjonelt i en stor vedfyrt wokpanne – temperaturen må ikke være for høy fordi man i denne tesorten ønsker å bevare en viss enzymatisk aktivitet, maks 200<meta charset="utf-8">ºC. I dette trinnet vendes bladene om i pannen i en uavbrutt rytme for å oppnå en jevn "kill-green"-grad. I dette trinnet bruker man sansene sine for å avgjøre når ønsket grense er nådd, man baserer seg blant annet på konsistens, farge og aroma hos tebladene. Etter dette rulles bladene for å bryte cellestrukturen og frigjøre smak og aroma. Neste trinn er å la bladene tørke ute i solen i ca. 1 dag. Å tørke i solen har to formål: dels at temperaturen aldri blir så høy at den stopper den enzymatiske aktiviteten, men også at fuktighetsgraden i bladene aldri blir så lav som når man varmer opp i ovn – noe som fremmer videre ettergjæring av teen. Det siste trinnet er å presse tebladene sammen til kompakte tekaker – dette igjen for å beholde en jevn men lav fuktighet i bladene som fremmer ettergjæringen. Disse teene kan lagres i over 50 år og de utvikler smak samt øker i verdi jo eldre de blir. Prosessen som beskrives ovenfor er den tradisjonelle metoden for å produsere mørke teer, disse teene kalles <em><strong>Sheng</strong> <strong>Pu'erh</strong></em>. Det finnes også en mer moderne metode hvor man <meta charset="utf-8">påskynder etterfermenteringsprosessen ved å legge tebladene i en haug i opptil 2 måneder i et varmt og fuktig miljø, disse teene kalles da <em>Shou Pu'ehr.</em></p> <p>Alle te-typer har sine helsefordeler, noen ganger forskjellige. Forskning har vist at konsum av flere forskjellige tetyper gir større helsefordeler enn konsum av bare én type. </p> <p>Det vi i Sverige kaller rødt te (rooibos) kommer fra en annen planteart, Rooibosbusken<span> </span><em>Aspalathus linearis</em><em>.</em></p> <p>Tebladene brukes også til matlaging i Asia - for eksempel <em>Tea Leaf Salad</em> (fermenterte blader) i Burma og (ferske blader) i Thailand.</p> <p>Man kan også utvinne en nyttig olje fra tefrøene ved pressing. </p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Å dyrke te i Sverige er fortsatt et nytt og relativt uetablert fenomen. Vi har begynt å anlegge en teplantasje ved Kävlingeån og også en i Marieholm. Plantene har overvintret fint utendørs med halm og jutevev. Det som har vist seg å være viktigst for oss, er å beskytte mot direkte kraftig vind i vinterhalvåret. Dette gjøres ved å <meta charset="utf-8">enten sette en jutesekk rundt planten eller ved å sette opp en slags vindbeskyttende barriere. Hvis du planter teplantene dine i et veldig vindbeskyttet område, er dette sannsynligvis ikke nødvendig, da kan det holde å dekke bakken med halm. Begge våre teplantasjer ligger i vindfulle deler av Skåne, sone 1.</p> <p>Om våren bør man imidlertid beskytte plantene mot direkte sol, som de fleste andre vintergrønne planter - dette fordi det er en risiko for at planten tørker ut når vannet i jorden er frosset og den sterke vårsolen fordamper plantens væske i bladene. Har røttene nådd et dybde der jorden ikke er frosset, er dette ikke nødvendig, men det kan være lurt å tenke på de første årene avhengig av hvor i landet man bor. Siden det er nødvendig å dekke plantene for beskyttelse mot tidlig vårsol, synes jeg det er like greit å dekke plantene allerede om vinteren, så får man en dobbel beskyttelse fra ett og samme tiltak. Man kan enten dekke hver plante med en jutesekk eller spenne jutevev på noen stolper over flere planter. </p> <p>Det finnes en teplantasje i Gränna, se <span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong><a href="https://gretaste.se/" title="Gretas Te ~ unika teer" rel="noopener" style="color: rgb(78, 153, 29);" target="_blank"><span style="color: rgb(0, 0, 0);"><span style="color: rgb(64, 64, 64);">Gretas Te</span></span></a></strong></span>, som har begynt å bruke våre busker for å utvide deres teplantasje. Gränna ligger i vekstområde 2, med et jevnt og gunstig klima takket være den tilstøtende Vättern.</p> <p>Det finnes også en teplantasje på Gotland, men det er uklart om de fortsatt dyrker ute.</p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">På bildene ovenfor ser dere starten på vår teplantasje ved Kävlingeån - <span class="s1">bildene er tatt etter deres første overvintring i mars måned år 2025. Første vinter har vi dekket både med halm, individuelle jutesekker samt en beskyttende gardin av jutevev for å beskytte mot de verste skånske vindene - som kan blåse kraftig her i vårt åpne jordbrukslandskap. De ble imidlertid dekket så sent som midten av januar, så de har stått helt nakne i rusker ned til -10ºC og perioder med intense skånske vintervinder, for dere som ikke vet har vi ikke mye som bremser vinden her, så kulden fra trykket blir ganske intens. Neste vinter vil jeg eksperimentere med å fjerne ett lag av beskyttelsen med nye planter, enten fjernes de individuelle sekkene eller det ytre vindskjermet. Poenget er jo å gjøre dyrkingen så enkel som mulig, men samtidig få dem til å trives.</span><br></p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8"><span>Enda en liten teplantasje er i ferd med å etableres i Marieholm på vår nye Ågården. Det er en terrasseplanting på en liten skråning for å imitere måten man ofte dyrker te på i Asia.</span><br></p> <p><meta charset="utf-8">Tebusken kan altså dyrkes og overvintres ute i Sverige, avhengig av sted og forhold kan plantene trenge vinterdekking: for eksempel med halm og jutevev/-sekk.</p> <p>Det er også viktig å huske at te trives best i sur jord, bruk Rhododendron- eller Blåbærjord når du planter i bakken eller i ny potte.</p> <h4> <strong>Såing:</strong><strong></strong> </h4> <p>Før du sår frøene, bløtlegg dem i vann i 1 døgn (legg noe over som presser frøene ned hvis de flyter). Legg deretter frøene på et fuktig papir, legg papiret med frøene i en plastpose i ett døgn. Så i potte og dekk med 1-2 cm jord. Hvis spiring ikke skjer innen en måned, plasseres sådden i kjøleskapet i ca. 1 måned. Ta ut sådden fra kjøleskapet og la den spire. </p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Varighet: Flerårig<br>Vekstforhold: sol-halvskygge<br>Høyde: 1-2 meter<br><meta charset="utf-8">Vekstområde: 1-4, hardfør ned til -15<meta charset="utf-8">ºC<br></p>

<p>Disse tebuskene er av en ikke-sort, men de har vist virkelig god hardførhet og fin vekst etter deres første overvintring på vår lille teplantasje ved Kävlingeån.</p> <p>Tebusker/-trær i ulike størrelser: </p> <ul> <li><span>Høyde: 30-50 cm</span></li> <li>Høyde: 50-70 cm</li> </ul> <p><a href="https://tradgardsdags.nu/products/tebuske-tetrad-tea-by-me-camellia-sinensis-2-3-ar-30-50-cm" title="Tebuske 'Tea By Me': Härdig sort (Camellia sinensis) 2 &amp; 3 år 30-50 cm" rel="noopener" target="_blank"><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>Leter du etter den hardføre sorten 'Tea By Me'? - Følg denne lenken.</strong></span></a></p> <p><strong>Trivialnavn:</strong><span> Te, Tebusk, Tetre, Teplante</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Camellia sinensis</span><br></em><strong>Familie:</strong> <span>Theaceae</span></p> <h4><strong><span>Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></h4> <p><meta charset="utf-8">Te konsumeres over hele verden og er den nest vanligste drikken etter vann. Tebusken inneholder koffein (også kalt tein) som stimulerer energinivået samt <em>teanin</em> (L-teanin) som gir en beroligende, lett euforisk, fokuserende effekt - i motsetning til kaffebusken som er mer fokusert. <meta charset="utf-8">bare på koffeinets oppkvikkende egenskaper. En kopp te kan altså være både oppkvikkende og sinnsroende samtidig - det er en slags balanse mellom dem som kan beskrives som å gi et veldig klart fokus.</p> <p>Det er først og fremst bladknopper og blader som plukkes for å brygge te på, noen ganger brukes også blomstene.</p> <p>Tebusken stammer fra regionen mellom Kinas sørlige provins Yunnan og de nordlige delene av Myanmar (Burma), Thailand, Laos og Vietnam. For mer enn 2000 år siden begynte tekulturen og teproduksjonen å migrere til nordligere provinser i Kina hvor nye varianter utviklet seg. </p> <p><meta charset="utf-8">I sitt naturlige miljø vokser tebusken, eller tetræret, på høye høyder hvor det kan bli veldig kaldt om nettene, og hvor det også kan være kaldt om dagene, med årstider og perioder med snø akkurat som vi har her. Selv om vi i gjennomsnitt har det kaldere her hos oss i Norden, har tebusken allerede en naturlig hardførhet mot tøffe miljøforhold og frostende temperaturer over lengre perioder. Takket være noen prosjekter i Europa har det dessuten blitt utviklet sorter med spesielt god hardførhet for å passe til dyrking i vårt klima.</p> <p><strong>Sammenligning mellom te og kaffe - konsum:</strong></p> <p>Te er en veldig passende drikk å konsumere mens man gjør mentalt krevende arbeid takket være dens induksjon av fokusgivende egenskaper, i motsetning til kaffe som kan gi en litt mer rastløs følelse. Te gir et mer langvarig energinivå uten merkbar nedgang – kaffe gir mye energi for så å falle. Teen er ikke like slitsom for nervesystemet som kaffe, ikke bare på grunn av det lavere koffeininnholdet, men også på grunn av samspillet mellom de andre sunne stoffene som theaflaviner, katekinene og selvfølgelig L-teanin m.fl. Man kunne sagt at te passer godt til stillesittende oppgaver og kaffe til mer fysisk arbeid, men jo mer te man drikker, merker man at energien holder godt og lenge. At kaffe er veldig godt kommer man imidlertid ikke unna, og som en nødløsning når kroppen virkelig trenger et skikkelig energiboost er kaffe veldig nyttig. Te er likevel en utrolig god drikk også, og fremfor alt mangfoldig når det kommer til smak: alt fra umamismakende Sencha-teer, til aromatiske og fyldige Oolong-teer, til intense og smakfulle Pu'ehr-teer. </p> <p><strong>De 6 ulike tesortene:</strong></p> <p>Alle ekte tesorter kommer fra arten Camellia sinensis. Fra denne busken (eller treet) kan du lage: grønn, hvit, gul, oolong, svart og «mørk» (også kalt <em>Pu'ehr</em>) te. Forskjellen mellom dem består i deres ulike fermenterings- og oksideringsgrad. <meta charset="utf-8">Nedenfor beskrives prosessen for de ulike tesortene kortfattet:</p> <p><strong>Grønt te - den friskeste &amp; grønneste sorten:</strong> bladene varmes opp ved 220<meta charset="utf-8">ºC rett etter høsting for å stoppe oksideringsprosessen og dermed "låse inn" smaken og fargen man har oppnådd i dyrkingsprosessen. Deretter rulles bladene for å bryte bladstrukturen slik at næring og smak frigjøres enklere ved brygging. Bryggetemp: 80-85ºC.</p> <p><strong>Hvitt te - den minst bearbeidede sorten:</strong> bladene får visne i solen i 2-3 dager rett etter høsting. Dette setter i gang en rekke ulike stressresponser i bladene som resulterer i at smaker som sødme og fruktighet utvikles. Etter dette tørkes bladene på lav varme. Siden hvitt te aldri varmes opp til høy temperatur stopper ikke den enzymatiske oksideringsprosessen helt (som den gjør for grønn te), derfor er hvitt te en av de to tesortene som utvikler smak og farge jo lenger det lagres. Litt som vin. Ingen bryting av bladstruktur skjer. Derfor er en høyere bryggetemperatur på 95ºC nødvendig for å få en full ekstraksjon av teets smaksstoffer.</p> <p><strong>Gult te - friskt &amp; grønt med en rund smak:</strong> etterbehandlingsprosessen er lik grønn te. Bladene varmes opp rett etter høsting, men på en noe lavere temperatur på 200<meta charset="utf-8">ºC for å beholde viss enzymatisk aktivitet. Bladene rulles for å bryte bladstrukturen <meta charset="utf-8">slik at næring og smak frigjøres enklere ved brygging. Etter dette samles bladene i en haug for å "gulne", i dette momentet oksiderer bladene dels uten enzymatisk aktivitet gjennom luftutveksling, dels med den lille enzymatiske aktiviteten som har blitt holdt i live i bladene, og dels med mikrobiell aktivitet. Dette øker teets fyldige egenskaper og reduserer bitterheten. Dette momentet pågår i 6-8 timer. Etter dette tørkes bladene for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Oolong te - den mest aromatiske sorten:</strong> etterbehandlingsprosessen av oolong te er sannsynligvis den mest komplekse og mest varierende avhengig av hvilken karakter man ønsker at oolong teen skal ha. Først får bladene visne i solen i 15-20 minutter, deretter flyttes de inn for å fortsette visningen på bambusbrett i 5-8 timer innendørs - annenhver time rører man om bladene for en jevn visnings- og oksideringsgrad. I neste steg rister man bladene i for eksempel en bambuskurv eller roterende bambussylinder - dette bryter cellestrukturen som øker oksideringsgraden samt trekker ut smak og aroma fra bladene. Disse to momentene med bryting og visning av bladene gjentas til man anser at ønsket oksideringsgrad er nådd. Når den er nådd varmer man opp bladene for å "låse inn" den smak og aroma man har oppnådd i behandlingsprosessen. Oksideringsgraden hos ulike oolong teer varierer fra 5 til 85%. Etter dette knas og rulles tebladene for å danne <meta charset="utf-8">små kompakte "perler" med intensifisert smak og aroma. Dette gjør også at smaken frigjøres langsomt ved brygging. Til slutt tørkes bladene ved ca. 100ºC for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Svart te - mildt og rundt med lav bitterhet:</strong> bladene får visne i 6-8 timer, deretter rulles bladene mer intensivt og over lengre perioder sammenlignet med andre tesorter - dette er for virkelig å bryte ned bladstrukturen og muliggjøre høyest mulig grad av oksidering. I oksideringsprosessen omdannes blant annet de bitre katekinene til mildere rødbrune theaflaviner og thearubiginer. Etter rullingen legges tebladene i en haug i et fuktig miljø, gjerne over 90% luftfuktighet - man kan bruke en luftfukter eller rett og slett en sprayflaske ved mindre batcher. Noen ganger legger man til og med et vått håndkle over bladene for virkelig å skape et fuktig miljø. Det fuktige miljøet fremmer den enzymatiske aktiviteten som omdanner bitre stoffer til mildere rødbrune stoffer. Det er imidlertid viktig at bladene beholder kontakten med oksygen, derfor kan man med jevne mellomrom lufte bladene ved å vende dem i haugen. Når man har nådd ønsket oksideringsgrad tørker man bladene ved ca 100<meta charset="utf-8">ºC.</p> <p><strong>Mørk te, vanligvis kalt Pu'erh te – en tradisjonell &amp; smakfull ettergjæret te som lagres som vin:</strong> bladene får visne i et par timer før de varmes opp tradisjonelt i en stor vedfyrt wokpanne – temperaturen må ikke være for høy fordi man i denne tesorten ønsker å bevare en viss enzymatisk aktivitet, maks 200<meta charset="utf-8">ºC. I dette steget vendes bladene i pannen i en uavbrutt rytme for å oppnå en jevn "kill-green"-grad. I dette steget bruker man sansene sine for å avgjøre når ønsket grense er nådd, man baserer seg blant annet på konsistens, farge og aroma hos tebladene. Etter dette rulles bladene for å bryte cellestrukturen og frigjøre smak og aroma. Neste steg er å la bladene tørke ute i solen i ca. 1 dag. Å tørke i solen har to formål: dels at temperaturen aldri blir så høy at den stopper den enzymatiske aktiviteten, men også at fuktighetsgraden i bladene aldri blir så lav som når man varmer opp i ovn - noe som fremmer videre etterfermentering av teen. Det siste steget er å presse tebladene til kompakte tekaker - dette igjen for å beholde en jevn men lav fuktighet i bladene som fremmer etterfermenteringen. Disse teene kan lagres i over 50 år og de utvikler smak samt øker i verdi jo eldre de blir. Prosessen som beskrives ovenfor er den tradisjonelle metoden for å produsere mørke teer, disse teene kalles <em><strong>Sheng</strong> <strong>Pu'ehr</strong></em>. Det finnes også en mer moderne metode hvor man <meta charset="utf-8">påskynder etterfermenteringsprosessen ved å legge tebladene i en haug i opptil 2 måneder i et varmt og fuktig miljø, disse teene kalles da <em>Shou Pu'ehr.</em></p> <p>Alle te-typer har sine helsefordeler, noen ganger forskjellige. Forskning har vist at konsum av flere forskjellige tetyper gir større helsefordeler enn konsum av bare én type. </p> <p>Det vi i Sverige kaller rødt te (rooibos) kommer fra en annen planteart, Rooibosbusken<span> </span><em>Aspalathus linearis</em><em>.</em></p> <p>Tebladene brukes også til matlaging i Asia - for eksempel <em>Tea Leaf Salad</em> (fermenterte blader) i Burma og (ferske blader) i Thailand.</p> <p>Man kan også utvinne en nyttig olje fra tefrøene ved pressing. </p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Å dyrke te i Sverige er fortsatt et nytt og relativt uetablert fenomen. Vi har begynt å anlegge en teplantasje ved Kävlingeån og også en i Marieholm. Plantene har overvintret fint utendørs med halm og jutevev. Det som har vist seg å være viktigst for oss, er å beskytte mot direkte kraftig vind i vinterhalvåret. Dette gjøres ved å <meta charset="utf-8">enten sette en jutesekk rundt planten eller ved å sette opp en slags vindbeskyttende barriere. Hvis du planter teplantene dine i et veldig vindbeskyttet område, er dette sannsynligvis ikke nødvendig, da kan det holde å dekke bakken med halm. Begge våre teplantasjer ligger i vindfulle deler av Skåne, sone 1.</p> <p>Om våren bør man imidlertid beskytte plantene mot direkte sol, som de fleste andre vintergrønne planter - dette fordi det er en risiko for at planten tørker ut når vannet i jorden er frosset og den sterke vårsolen fordamper plantens væske i bladene. Har røttene nådd et dybde der jorden ikke er frosset, er dette ikke nødvendig, men det kan være lurt å tenke på i de første årene avhengig av hvor i landet man bor. På grunn av nødvendigheten av å dekke plantene for beskyttelse mot tidlig vårsol, synes jeg det er like greit å dekke plantene allerede om vinteren, så får man en dobbel beskyttelse ut fra ett og samme tiltak. Man kan enten dekke hver plante med hver sin jutesekk eller spenne jutevev på noen stolper over flere planter. </p> <p>Det finnes en teplantasje i Gränna, se <span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong><a href="https://gretaste.se/" title="Gretas Te ~ unika teer" rel="noopener" style="color: rgb(78, 153, 29);" target="_blank"><span style="color: rgb(0, 0, 0);"><span style="color: rgb(64, 64, 64);">Gretas Te</span></span></a></strong></span>, som har begynt å bruke våre busker for å utvide deres teplantasje. Gränna ligger i vekstområde 2, med et jevnt og gunstig klima takket være den tilstøtende Vättern.</p> <p>Det finnes også en teplantasje på Gotland, men det er uklart om de fortsatt dyrker ute.</p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">På bildene ovenfor ser dere starten på vår teplantasje ved Kävlingeån - <span class="s1">bildene er tatt etter deres første overvintring i mars måned 2025. Første vinter har vi dekket både med halm, individuelle jutesekker samt en beskyttende gardin av jutevev for å beskytte mot de verste skånske vindene - som kan blåse kraftig her i vårt åpne jordbrukslandskap. De ble imidlertid dekket så sent som i midten av januar, så de har stått helt ubeskyttet i kulde ned til -10ºC og perioder med intense skånske vintervinder. For dere som ikke vet, har vi ikke mye som bremser vinden her, så kulden fra trykket blir ganske intens. Neste vinter vil jeg eksperimentere med å fjerne ett lag av beskyttelsen på nye planter, enten forsvinner de individuelle sekkene eller det ytre vindskjermet. Poenget er jo å gjøre dyrkingen så enkel som mulig, men samtidig få dem til å trives.</span><br></p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8"><span>Enda en liten teplantasje er i ferd med å etableres i Marieholm på vår nye Ågården. Det er en terrasseplanting på en liten skråning for å imitere måten man ofte dyrker te på i Asia.</span><br></p> <p><meta charset="utf-8">Tebusken kan altså dyrkes og overvintres ute i Sverige, avhengig av sted og forhold kan plantene trenge vinterdekking: for eksempel med halm og jutevev/-sekk.</p> <p>Det er også viktig å huske at te trives best i sur jord, bruk Rhododendron- eller Blåbærjord når du planter i bakken eller i ny potte.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Varighet: Flerårig<br>Vekstforhold: sol-halvskygge<br>Høyde: 1-2 meter<br><meta charset="utf-8">Vekstområde: 1-4, hardfør ned til -15<meta charset="utf-8">ºC<br></p>

<p>Teduftbusk av arten <em>Osmanthus yunnanensis</em> - nåværende høyde: 60-80 cm</p> <p>For den mer kjente søsterarten <a title="Teduftbusk (Osmanthus fragrans) 20-80 cm" href="https://tradgardsdags.nu/products/tedoftbuske-osmanthus-fragrans-15-30-cm"><strong><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><em>Osmanthus fragrans</em> se her</span></strong></a>.</p> <p>Hovedgrunnen til at vi har tatt inn denne <em> </em>søsterarten <meta charset="utf-8">(<em>O. yunnanensis</em>)<em> </em>i sortimentet er at vi tester forskjell i hardførhet/vitalitet i vårt klima.</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong><span> Teduftbusk, Yunnan teoliven</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Osmanthus yunnanensis</span><br></em><strong>Familie:</strong> Oleaceae</p> <p><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Teduftbusk, eller enkelt kalt Osmanthus, er en svært attraktiv busk med asiatisk opphav som er i slekt med syrin og har mange ulike bruksområder. Dels dufter blomstene herlig aprikosaktig og har omfattende bruk som smakssetter av te i Kina. Busken får også spiselige frukter som ligner oliven både i form og tilberedningsmåte. Busken er også vintergrønn med et kraftig og fint bladverk og passer godt som innsynsskjermende hekk i skjermede steder.</p> <p>Dufter av aprikos sprer seg ofte langt i hagen når busken blomstrer. Disse blomstene brukes ikke bare til smakssetting av såkalte <em>Osmanthus-teer</em>, men også til smakssetting av blant annet desserter, bakverk, viner, andre alkoholholdige drikker og til og med matretter. En eterisk olje kan også utvinnes fra blomstene.</p> <p>Fruktene ligner oliven og tilberedes på samme måte ved å legges i saltlake. Overraskende likt innlagte oliven.</p> <p>Blomster tilsettes også i ulike moderne medisiner for å skjule ubehagelige smaker. I tradisjonell medisin brukes blomstene blant annet som hostestillende. Andre deler av planten har en rekke helsebringende egenskaper som den interesserte kan lese mer om.</p> <p>Stammer fra de kinesiske provinsene Sichuan og Yunnan.</p> <p>Kort sagt, en aprikosduftende kinesisk syrin med spiselige olivenlignende frukter.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Hardfør ned til USDA-sone 7, en omtrentlig oversettelse til norske soner er sone 1-2 i skjermede steder. Arten <em>O. yunnanensis</em> sies å tåle temperaturer ned til -15ºC, det finnes en plante som vokser og trives i St Andrews botaniske hage i sørøstlige Skottland.</p> <p>Passer godt som innsynsskjermende hekk i skjermede steder takket være <meta charset="utf-8">dens tette vekst og vintergrønne bladverk. Bør imidlertid ikke plasseres som hekk i steder hvor den er direkte utsatt for kraftige kalde vintervinder.</p> <p>Tåler mange ulike jordtyper. <meta charset="utf-8">Vokser helst i overveiende solrike steder med litt lett skygge her i vårt klima. Halvskygge fungerer også. <meta charset="utf-8">Trives svært godt mot en varm vegg i sørvendt retning. <meta charset="utf-8">Veldig tørketolerant. Blomstene blir mer fargerike i solrike steder.</p> <p>Vokser noe langsommere i starten. Når den først har etablert seg kan den vokse så mye som 50 cm i løpet av en sesong. Blomstrer i de kaldere månedene av året, altså fra høst til vår.</p> <p>Kan bli opptil hele 12 meter høy. I Norge sannsynligvis mye lavere. Kan formes til et fint oppvokst tre.</p> <p>Tåler beskjæring, beskjæres helst i april. Blomstring skjer på fjorårsskudd.</p> <p>Kan gjødsles med naturgjødsel tidlig vår.</p> <p>Verdsatt for sin sterke sykdomsresistens.</p> <p>Blomstene kan variere fra gyllengule til oransje til rødaktige.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol/halvskygge<br>Høyde: 2-12 meter<br>USDA-sone: 7-11<br>Vekstsoner: omtrentlig oversettelse 1-2</p>

<p>Teduftbusk i ulike størrelser:</p> <ul> <li><span>Høyde: 20-30 cm</span></li> <li>Høyde: 60-80 cm</li> </ul> <p><strong>Vanlige navn:</strong><span> Teduftbusk, Fragrant Tea Olive, Sweet Olive, Sweet Osmanthus</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Osmanthus fragrans</span><br></em><strong>Familie:</strong> Oleaceae</p> <p><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Teduftbusk, eller enkelt kalt Osmanthus, er en svært tiltalende busk med asiatisk opphav som er i slekt med syrin og har mange ulike bruksområder. Blomstene dufter herlig aprikosaktig og brukes mye som smakstilsetning i teer i Kina. Busken gir også spiselige frukter som ligner oliven både i form og tilberedningsmåte. Busken er vintergrønn med kraftig og fint bladverk, og egner seg godt som innsynsskjermende hekk på beskyttede steder.</p> <p>Duften av aprikoser sprer seg ofte langt i hagen når busken blomstrer. Disse blomstene brukes ikke bare til smakstilsetning i såkalte <em>Osmanthus-teer</em>, men også til smak i blant annet desserter, bakverk, viner, andre alkoholholdige drikker og til og med matretter. En eterisk olje kan også utvinnes fra blomstene.</p> <p>Fruktene ligner oliven og tilberedes på samme måte ved å legges i saltlake. Overraskende likt som syltede oliven.</p> <p>Blomstene tilsettes også i ulike moderne medisiner for å skjule ubehagelige smaker. I tradisjonell medisin brukes blomstene blant annet som hostestillende. Andre deler av planten har en rekke helsebringende egenskaper som den interesserte kan lese mer om.</p> <p>En busk med et vidt utbredelsesområde som strekker seg fra Himalaya gjennom de kinesiske provinsene Guizhou, Sichuan og Yunnan, til Taiwan, Japan og til og med deler av Sørøst-Asia.</p> <p>Kort sagt, en aprikosduftende kinesisk syrin med spiselige olivenlignende frukter.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Hardfør ned til USDA-sone 7, en omtrentlig oversettelse til norske soner er sone 1-2 på beskyttede steder. Egner seg godt som innsynsskjermende hekk på beskyttede steder takket være</p> <meta charset="utf-8"> <p>dens tette vekst og vintergrønne bladverk. Bør likevel ikke plasseres som hekk på steder som er direkte utsatt for kraftige kalde vintervinder.</p> <p>Tåler mange ulike jordtyper.</p> <meta charset="utf-8"> <p>Vokser helst i overveiende solrike steder med litt lett skygge her i vårt klima. Halvskygge går også bra.</p> <meta charset="utf-8"> <p>Trives svært godt mot en varm vegg med sørlig retning.</p> <meta charset="utf-8"> <p>Meget tørketålende. Blomstene blir mer fargerike i solrike steder.</p> <p>Vokser noe langsommere i starten. Når den først har etablert seg kan den vokse opptil 50 cm i løpet av en sesong. Blomstrer i de kaldere månedene av året, altså fra høst til vår.</p> <p>Kan bli opptil 6 meter høy. Kan formes til et svært fint oppvokst lite tre.</p> <p>Tåler beskjæring godt, beskjæres helst i april. Blomstring skjer på fjorårsskudd.</p> <p>Kan gjødsles med naturgjødsel tidlig vår.</p> <p>Verdsatt for sin sterke sykdomsresistens.</p> <p>Blomstene kan variere fra gyllengule til oransje til rødaktige.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol/halvskygge<br>Høyde: 2-6 meter<br>USDA-sone: 7-11<br>Vekstsone: omtrentlig oversettelse 1-2</p>

<meta charset="UTF-8"> <p><meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">FRØ (50 stk./pose)</span></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Thaibasilikum, Østlig basilikum, Kanelbasilikum<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Ocimum basilicum var. thyrsiflora</em> <br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <p><strong>Plantehistorie og bruk:</strong></p> <p>Thaibasilikum er en variant av basilikum som er vanlig i det asiatiske kjøkkenet. Den har en sterk smak og lukt av lakris og nellik, og brukes ofte i karri-retter og supper. Den er også utmerket å bruke fersk i salater og vårruller.</p> <p>Blader og blomster kan fint brukes til å lage fersk urte-te. Alle deler av planten er spiselige.</p> <p>Historisk har thaibasilikum blitt brukt i tradisjonell medisin for sine antibakterielle og betennelsesdempende egenskaper. Den har også vært brukt for å lindre symptomer på kvalme og fordøyelsesproblemer.</p> <p>Thaibasilikum er også kjent for å tiltrekke seg sommerfugler og bier, noe som kan gjøre den til et viktig innslag i hagen.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Thaibasilikum er en lettdyrket plante som trives i varme og fuktige klima. Den er vanlig i Sørøst-Asia hvor den trives i næringsrik jord og full sol.</p> <p>For å etterligne disse forholdene i Norge dyrkes thaibasilikum best i drivhus, eller ute i sommerhalvåret og tas inn om vinteren for å beskytte mot frost.</p> <p>Thaibasilikum er flerårig, og hvis du ikke har drivhus med dyrkingsbed dyrkes den best i potte slik at den kan tas inn om vinteren, for etter noen år å kunne vokse til et lite tre.</p> <p>Vann plantene jevnlig og sørg for at de ikke tørker ut. Det er også viktig å plukke bort blomstene når de dukker opp for å oppmuntre bladvekst.</p> <p><strong>Såing:</strong></p> <p>Så frøene i fuktig såjord. Dekk gjerne med plast med lufthull for å holde sådden fuktig. Hold sådden jevnt fuktig, ikke våt.</p> <p>Hvis du vil dyrke thaibasilikum som ettårig, kan du så frøene direkte i jorden når faren for frost er over.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Livslengde: Flerårig <br>Vekststed: Full sol <br>Høyde: Opptil 160 cm <br>Spiretid: 7-14 dager</p>

<meta charset="UTF-8"> <p data-mce-fragment="1">FRØ (20 stk/pakke)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Thailandsk aubergine, Thai aubergine, Thai grønn aubergine <strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:<i> </i></strong><em>Solanum melongena</em><em data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Nattlysfamilien</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p>Den typiske thailandske, runde grønne auberginen. Brukes mye i ulike typer karri og gryteretter. Kan også spises rå som grønnsak ved siden av hovedretten.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Thailandsk aubergine er flerårig, men må vanligvis overvintres frostfritt for å klare seg til neste år. Den kan overleve vinteren ute under de mest gunstige norske forholdene. Ved forsøk på overvinting ute bør bunnen av planten vinterdekkes med halm eller lignende for å beskytte mot kulde. Finnes tilgang til drivhus er det et utmerket sted for den thailandske auberginen.</p> <p data-mce-fragment="1">Alternativt dyrkes den som ettårig i Norge. Blomstring skjer omtrent 6 uker etter spiring, og høsting kan begynne etter 2-3 måneder.</p> <p data-mce-fragment="1">Vokser godt i de fleste jordtyper, men trives i en veldrenert og næringsrik jord. Plasseres i sol/halvskygge. Tåler rikelig vanning.</p> <p><meta charset="utf-8">Planter plasseres med en avstand på omtrent 60 cm fra hverandre.</p> <p>Gjødsle gjerne regelmessig 1 gang i måneden i sommerhalvåret. Første gjødsling omtrent en måned etter spiring.</p> <p>Selvpollinerende.</p> <p>Når fruktsetting begynner anbefales det å holde antall frukter per plante rundt 4-5 stk.</p> <p>Fruktene høstes når de er grønn-hvite. Venter man til fruktene blir gule, blir de mer bitre, men fortsatt spiselige.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Forkultiveres innendørs i februar-mars, eller sås ute på friland i april-mai. Frøene dekkes med et 1 cm lag jord. Hold sådden fuktig.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Årighet: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol / halvskygge<br data-mce-fragment="1">Høyde: 50-100 cm<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 3-10 dager<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1 (gunstige steder)</p>