Romersk lakrisrot (Glycyrrhiza echinata)
36 SEK
Enhetspris perForventes levert til deg: 07 februar til 14 februar.
FRØ (6 stk/pakke)
Vanlig navn: Romersk lakrisrot, Russisk Lakris, Tysk lakris
Vitenskapelig navn: Glycyrrhiza echinata
Familie: Fabaceae
Veksthistorie og bruk:
Kjennetegn ved Romersk lakrisrot er:
- Opprinnelig fra Sør-Europa og deler av Asia.
- Har en lang historie som medisinplante og brukes som søtsak.
- Brukes til å lage russisk og tysk lakris.
- Tåler kulde ned til -20 ºC.
- Vokser til en høyde på 1-2 meter.
Lakrisroten har en lang historie både som medisinplante og som søtsak. Allerede i 4000 f.Kr. ble den brukt av assyrerne, og siden den gang har lakrisroten blitt brukt blant annet som beroligende middel, mot forkjølelse og ved bekjempelse av andre virusinfeksjoner. Lakrisrot ble solgt på apoteket som legemiddel så sent som på 1970-tallet.
En av de mest fremtredende bruksområdene for lakrisroten hos våre forfedre var å tygge på roten for å holde tennene rene og friske. Dette ble gjort på grunn av at stoffet glycyrrhizin som finnes i røttene har antibakterielle egenskaper. Det er også dette stoffet som gir den søte smaken. Glycyrrhizin brytes imidlertid ikke ned i kroppen vår og kan derfor, akkurat som Stevia (Stevia rebaudiana), brukes som et GI-vennlig alternativ til sukker.
Roten kan strimles og brukes til te. Du kan også lage en forfriskende drikk som serveres med is. I Mongolia brukes bladene fra lakrisrot som erstatning for vanlig Te (Camellia sinensis).
Roten kan også males/krosses for å koke din egen lakris. Bland med sukker/sirup, mel og anis i kjele og kok opp.
Lakrisrot brukes også ofte sammen med anis ved smaksetting av alkoholholdige drikker.
Dyrking:
Lakrisroten vokser naturlig i Sør-Europa og deler av Asia.
Den romerske lakrisroten tåler kulde ned til -20 ºC. I store deler av Norge kan den dyrkes ute året rundt. For å beskytte planten om vinteren, dekk basen med kvister, løv, halm eller lignende. Ved å vinterdekke planten din er det mulig å skape et sted hvor den trives selv om dyrkingsområdet ditt ligger utenfor dens angitte vekstområde.
Lakrisrot kan også dyrkes i en bred potte, settes utendørs i de varmere månedene og innendørs i de kaldere månedene.
I Norge kan den dyrkes både i potte og på friland, men må i sistnevnte tilfelle vinterdekkes med for eksempel kvister, løv eller halm.
Røttene, som er den delen som brukes til konsum, blir meterlange, så en stor potte anbefales ved potte-dyrking. Det tar ca. 3 år før lakrisroten er klar for høsting, og i løpet av den tiden blir den en ganske stor busk.
Lakrisroten trives best i veldrenert jord og steder med full sol.
Såing:
Frøene kan sås ute direkte på friland når jordtemperaturen er over 15 ºC. Du kan også forspire inne hele året. Sett i lyst vindu.
Bløtlegg frøene i 1 døgn før såing. Dekk frøene med et tynt lag jord og hold sådden fuktig.
Egenskaper:
Levetid: Flerårig
Vekststed: sol
Høyde: 1-2 m
Spiretid: 1-3 mnd
Vekstområde: 1-3
Abonner og spar 5%!
Romersk lakrisrot (Glycyrrhiza echinata)
36 SEK
Enhetspris perBestillinger som er mottatt før søndag morgen pakkes søn-mån.
Se våre leveringsvilkår.
På lager
Dele
FRØ (6 stk/pakke)
Vanlig navn: Romersk lakrisrot, Russisk Lakris, Tysk lakris
Vitenskapelig navn: Glycyrrhiza echinata
Familie: Fabaceae
Veksthistorie og bruk:
Kjennetegn ved Romersk lakrisrot er:
- Opprinnelig fra Sør-Europa og deler av Asia.
- Har en lang historie som medisinplante og brukes som søtsak.
- Brukes til å lage russisk og tysk lakris.
- Tåler kulde ned til -20 ºC.
- Vokser til en høyde på 1-2 meter.
Lakrisroten har en lang historie både som medisinplante og som søtsak. Allerede i 4000 f.Kr. ble den brukt av assyrerne, og siden den gang har lakrisroten blitt brukt blant annet som beroligende middel, mot forkjølelse og ved bekjempelse av andre virusinfeksjoner. Lakrisrot ble solgt på apoteket som legemiddel så sent som på 1970-tallet.
En av de mest fremtredende bruksområdene for lakrisroten hos våre forfedre var å tygge på roten for å holde tennene rene og friske. Dette ble gjort på grunn av at stoffet glycyrrhizin som finnes i røttene har antibakterielle egenskaper. Det er også dette stoffet som gir den søte smaken. Glycyrrhizin brytes imidlertid ikke ned i kroppen vår og kan derfor, akkurat som Stevia (Stevia rebaudiana), brukes som et GI-vennlig alternativ til sukker.
Roten kan strimles og brukes til te. Du kan også lage en forfriskende drikk som serveres med is. I Mongolia brukes bladene fra lakrisrot som erstatning for vanlig Te (Camellia sinensis).
Roten kan også males/krosses for å koke din egen lakris. Bland med sukker/sirup, mel og anis i kjele og kok opp.
Lakrisrot brukes også ofte sammen med anis ved smaksetting av alkoholholdige drikker.
Dyrking:
Lakrisroten vokser naturlig i Sør-Europa og deler av Asia.
Den romerske lakrisroten tåler kulde ned til -20 ºC. I store deler av Norge kan den dyrkes ute året rundt. For å beskytte planten om vinteren, dekk basen med kvister, løv, halm eller lignende. Ved å vinterdekke planten din er det mulig å skape et sted hvor den trives selv om dyrkingsområdet ditt ligger utenfor dens angitte vekstområde.
Lakrisrot kan også dyrkes i en bred potte, settes utendørs i de varmere månedene og innendørs i de kaldere månedene.
I Norge kan den dyrkes både i potte og på friland, men må i sistnevnte tilfelle vinterdekkes med for eksempel kvister, løv eller halm.
Røttene, som er den delen som brukes til konsum, blir meterlange, så en stor potte anbefales ved potte-dyrking. Det tar ca. 3 år før lakrisroten er klar for høsting, og i løpet av den tiden blir den en ganske stor busk.
Lakrisroten trives best i veldrenert jord og steder med full sol.
Såing:
Frøene kan sås ute direkte på friland når jordtemperaturen er over 15 ºC. Du kan også forspire inne hele året. Sett i lyst vindu.
Bløtlegg frøene i 1 døgn før såing. Dekk frøene med et tynt lag jord og hold sådden fuktig.
Egenskaper:
Levetid: Flerårig
Vekststed: sol
Høyde: 1-2 m
Spiretid: 1-3 mnd
Vekstområde: 1-3
30 dagers returrett
- Et utvalg resulterer i at siden oppdateres
- {{ rating_value }} av {{ rating_max }} stjerner