Det andre laget - Planter

<p>Silkentre i ulike størrelser:</p> <ul> <li>Høyde 80-100 cm</li> <li>Høyde 140-160 cm <meta charset="utf-8">[KUN FOR HENTING] </li> <li>Høyde 175-200 cm [KUN FOR HENTING] </li> </ul> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Silkentre, Persian Silk Tree, Pink Silk Tree, Tree of Happiness, Mimosa<strong><br>Vitenskapelig navn:</strong><em> Albizia julibrissin<br></em><strong>Familie:</strong> Erteblomstfamilien (Fabaceae)</p> <p><strong>Plantehistorie og bruk:</strong></p> <p>Silkentre er et iøynefallende tre som har sitt opphav i området rundt Iran og Aserbajdsjan, gjennom Kina til Korea. Treet kjennetegnes av sine myke, lyserosa blomster som ligner en silkeaktig fjærkrone. Dets skjønnhet har gjort det til et verdsatt tre over hele verden.</p> <p>Silkentre har også vært brukt i århundrer for sine spiselige og medisinske egenskaper. Unge blader spises som grønnsak – kokt eller dampet. De beskrives å ha en aromatisk smak. Også blomster kokes for å spises. En historisk kjent kjøkkenplante i sine hjemtrakter.</p> <p><meta charset="utf-8">Plantens bark, blader, blomster og blomsterknopper brukes til å lage te og ekstrakter med anerkjente helsefordeler. Blomstene høstes ved utspring, og barken høstes om våren eller sensommeren for tørking til senere bruk.</p> <p>Te laget på blomster sies å ha en delikat, søt smak og lindre stress, spenning og til og med mild depresjon. Dette er trolig en av grunnene til at treet også kalles "The Tree of Happiness". Vennligst vurder selv om dette stemmer for deg.</p> <p>Man kan også lage gelé av nylig utsprungne blomster.</p> <p>Innen tradisjonell asiatisk medisin har det blant annet vært brukt for å roe nerver og som et mildt beroligende middel ved søvnproblemer.</p> <p>Blomster har vist seg å være effektive til å tiltrekke bier og sommerfugler (samt kolibrier i Amerika).<br><meta charset="utf-8"></p> <p>Dette treet har, som andre planter i erteblomstfamilien (Fabaceae), et samarbeid med jordbakterier som binder nitrogen fra luften og fester det til treets røtter. På denne måten tilføres området rundt planten nitrogen som ellers ville vært utilgjengelig for plantene – derfor kaller vi planter med et slikt samarbeid for <em>jordforbedrere</em>.</p> <p>Treet brukes også til å lage møbler.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Silkentre kan dyrkes utendørs på de gunstigste stedene i Norge (omtrent fra Oslo og sørover etter klimasoner). <meta charset="utf-8">Treet skal likevel være hardført ned til -25<meta charset="utf-8"><span>°C, så geografisk plassering er ofte usikker, og suksess avhenger i stor grad av det faktiske voksestedet.</span><span> </span>Trives best på varme og solrike steder – et godt sted er i le for vind mot en sørvendt vegg.</p> <p>Unge skudd kan være følsomme for kulde og frost. Beskytt gjerne treet om vinteren hvis du dyrker det utendørs, for eksempel med halm rundt foten og vindskjerming i form av fiberduk festet på pinner rundt treet hvis det står utsatt til. Dette bør normalt bare gjøres første vinter etter kjøp av disse 2-årige trærne.</p> <p><meta charset="utf-8"><span>Silkentre kan ellers</span> dyrkes i potte som overvintres beskyttet.</p> <p><meta charset="utf-8">Silkentre er et hurtigvoksende tre med relativt lavt vannbehov som tåler å stå i direkte sol. Treet foretrekker veldrenert jord og moderat vanning. Nærmere bestemt: vann mye og sjelden, for å oppmuntre til raskere vekst. Ganske tørketålende.</p> <p>Tåler beskjæring. Kan formes til å vokse inntil en husvegg for eksempel. Beskjæring gjøres sent på vinteren eller tidlig på våren.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 5-7 m<br>Vekstsone: 1-4</p>

<p><strong>Yuzutre: nåværende høyde 10-20 cm</strong><span data-mce-fragment="1"></span></p> <p>Yuzu er selvbestøvende = kun 1 tre trengs for fruktdannelse</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Yuzu<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Citrus × junos</em><br><strong>Familie:</strong> Rutaceae</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>Yuzu er en sitrusfrukt med opprinnelse i Kina og Japan, kjent for sin unike smak og aroma som minner om en blanding av lime, sitron og mandarin. Skall og saft brukes i matlaging, desserter og drikker. Frukten er et must i japansk og koreansk matkunst og er verdsatt både fersk og som ingrediens i sauser og marinader.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Yuzu er en av de mest kuldetålende sitrusplantene og tåler temperaturer ned til cirka –10 til –15 °C. Kan dyrkes ute i de mildeste delene av landet, for eksempel Skåne, hvis planten vinterdekkes med jutevev eller lignende beskyttelse. I kaldere områder dyrkes den best i stor potte og overvintres frostfritt. Trives i solrikt, varmt leie i veldrenert, næringsrik jord.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter (på sikt)<br><strong>Vekstsone:</strong> 1 (ute i mildeste leier med vinterdekking) / dyrkes i potte og frostfritt om vinteren i øvrige områder</p>

<p>Koreansk blomsterkornell i ulike størrelser:</p> <ul> <li>Høyde: 30-40 cm (C2 potte)</li> <li>Høyde: 50-70 cm (C2 potte)</li> <li>Høyde: 80-125 cm (eldre trær i C5 potte)</li> <li>Høyde 100-125 cm (C2 potte som på bildet)</li> </ul> <p><span style="text-decoration: underline;"><strong>Bildet er kun et eksempel og viser ikke den nøyaktige størrelsen på de ulike variantene</strong></span></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Koreansk blomsterkornell<strong><br>Vitenskapelig navn:</strong><em> Cornus kousa<br></em><strong>Familie:</strong> Cornaceae</p> <p><strong>Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p>Blomsterkornell er et tettvokst lite busktrær som stammer fra Nordøst-Asia. Om våren danner den mange klare hvite blomster som lyser opp skyggefulle partier i hagen. Mot slutten av sommeren danner treet særegne rosarøde spiselige frukter på 2-3 cm i diameter.</p> <p>Disse fruktene kan man lage syltetøy eller bake pai av. I Asia lager man juice av dem og fermenterer til vin.</p> <p>Barken på grovere stammer flasser og skaper et vakkert mønster av varierte farger.</p> <p>Også bladene på treet får en vakker klar rød/oransje farge om høsten.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Blomsterkornell er et løvfellende tre som trives godt i det meste av Norge. Treet er relativt langtlevende (50-150 år) og er hardført mot kjølige klima.</p> <p>I motsetning til mange planter trives blomsterkornell godt i skyggefulle steder. Det bør også gjerne være vindbeskyttet. Står treet i direkte sol, har det en tendens til å produsere flere frukter, men av mindre størrelse.</p> <p>En optimal vekstplass for blomsterkornell er under ett eller flere høyere løvfellende trær – som gir skygge og tilfører organisk materiale til jorden – omgitt av ytterligere vegetasjon i ulike lag. Dette bidrar til det fuktige, vindbeskyttede og halvskyggefulle miljøet som blomsterkornell trives best i. Treets klare blomstring kan dessuten lyse opp en ellers skyggefull "lindring". Blomsterkornell har lave stellkrav og gir store gjentakende høster hvert år.</p> <p>Av nevnte grunner er blomsterkornell et utmerket tre å ha i en matskog. Har du ikke et slikt sted på dyrkingsarealet ditt, fungerer en vekstplass med morgensol og ettermiddagsskygge også godt.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: skygge/halvskygge<br>Høyde: 2-3 m<br>Vekstsone: 1-3</p>

<p><meta charset="utf-8"><strong>Ananasguava / Feijoa tre i ulike størrelser</strong></p> <p><strong>Høyde:</strong></p> <ul> <li><strong> 20–40 cm</strong></li> <li><strong>125-150 cm [KUN HENTING]</strong></li> </ul> <p><span>Ananasguava har hermafrodittiske blomster, men er ikke selvbestøvende, så <span style="text-decoration: underline;">to individer</span> trengs for fruktsetting - <span style="text-decoration: underline;">ikke nødvendigvis to forskjellige sorter,</span> selv om det anses å kunne forbedre fruktsettingen. </span><br><strong></strong></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Ananasguava, Feijoa<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <meta charset="utf-8"><em>Feijoa / </em><em>Acca sellowiana</em><br><strong>Familie:</strong> Myrtaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Ananasguava stammer fra Sør-Amerika og dyrkes for sine aromatiske, grønne frukter med søt smak som minner om ananas og jordbær. Fruktene spises ferske eller brukes til syltetøy, chutney og desserter. Også blomstene er spiselige og brukes til pynt eller som ingrediens i salater. Planten er verdsatt både for sine frukter og sitt dekorative sølvgrå bladverk.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Ananasguava trives i solrikt, beskyttet sted i veldrenert, næringsrik jord.</p> <p>I landets mildeste deler, som i sone 1, kan planten dyrkes på friland hele året om den vinterdekkes med for eksempel jutevev eller saueskinnsmatte. <meta charset="utf-8">Hos oss i Marieholm, sone 1, har vi overvintret en liten 40 cm ananasguava utendørs med hjelp av vinterdekking i form av jutesekk rundt planten. Den mistet noen blader, men overlevde og fortsatte å vokse frodig til våren med nye blader. </p> <p>Planten ble også overvintret i potte, innpakket med saueskinnsmatte - bedre resultat bør oppnås om man planter den rett i bakken og lar den overvintre slik.</p> <p><meta charset="utf-8">Store trær klarer seg sannsynligvis enda bedre.</p> <p>I uoppvarmet drivhus klarer de seg uten problemer og beholder bladene året rundt, også når det i perioder har vært innendørstemperaturer ned til -15<meta charset="utf-8">ºC.</p> <p>I kaldere deler av landet dyrkes den best i potte og vinterlagres frostfritt.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1 (friland med vinterdekking i mildeste deler) / dyrkes i potte i resten av landet</p>

<p>Amerikansk Judastre: nåværende høyde 40-60 cm</p> <p><strong>Vanlig navn: </strong>Amerikansk Judastre, Kanadisk Judastre, Eastern Redbud<strong><br>Vitenskapelig navn: </strong><em>Cercis canadensis<br></em><strong>Familie:</strong> Erteblomstfamilien (Fabaceae)</p> <h4><strong>Veksthistorie &amp; bruk:</strong></h4> <p>Denne varianten av Judastre stammer fra Nord-Amerika. Da det amerikanske Judastreet ble oppdaget av spanjolene i andre halvdel av 1500-tallet, ble det sammenlignet med Judastreet fra middelhavsregionen (<em>Cercis siliquastrum</em>) som de allerede kjente til – det er også det treet vi vanligvis refererer til når vi sier Judastre her i Europa. De største forskjellene er at det amerikanske Judastreet har spisse blader og er noe mindre i voksen størrelse, samt er mer kuldeherdig – sammenlign <em>C. canadensis</em><em>'</em> USDA-sone 4-9 med <em>C.</em> <em>siliquastrum</em>'s USDA-sone 6-10. <em>C. canadensis</em> skal også være mer egnet for fuktige miljøer/jordarter enn mange andre arter i slekten.</p> <p>Blomstrer i mars-april med klart rosa blomster på bar stamme, også på treets hovedstamme, noe som ofte er svært iøynefallende. Blomstringen sies å være sterkt styrt av forrige vinters omfang. Etter harde vintre blomstrer Judastreet mer overflødig, etter mildere vintre mindre.</p> <p>Blomstene kan spises rå eller legges i eddik. De har en frisk syrlig smak og er rike på C-vitamin. Et spennende tilskudd til en salat.</p> <p>Uåpnede blomsterknopper kan også legges i eddik eller syltes på samme måte som <a rel="noopener noreferrer" href="https://tradgardsdags.nu/products/kapris-capparis-spinosa" title="Kapris (Capparis spinosa)" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>Kapris</strong></span></a>.</p> <p>Indianske stammer i Nord-Amerika dekket de modne frøkapslene med glødende kull for deretter å skrelle og spise de ristede frøene. Jeg antar at en moderne måte å gjøre dette på er å ganske enkelt skille frøene fra frøkapselen og riste frøene over komfyr eller i ovn for å gjøre dem klare til å spises. Noen kilder oppgir at de har bløtlagt og kokt frøene som linser, som også er en erteplante.</p> <p>Fruktene er proteinrike som andre planter i erteblomstfamilien (Fabaceae). Tørre frø inneholder ca. 25 % protein, 8 % fett og 3 % mineraler av ulike slag. For å være en uforedlet</p> <p> </p> <p>(og vill i Nord-Amerika) kilde til næring er dette ganske bra, næringsmessig konkurrerer den med både pekannøtt og valnøtt. Frøkapslene sitter igjen på treet lenge – de er tilgjengelige fra sensommeren og helt inn i vinteren – og anses som akseptable for konsum i denne perioden. Frøkapslene kan imidlertid noen ganger</p> <p> </p> <p>henge igjen helt til våren året etter, om de da er egnet til konsum eller ikke, oppgis ikke. Av nevnte grunner anses frøene fra <em>C. canadensis</em> som en nyttig kilde til overlevelsesmat.</p> <p>De unge, grønne og sprø frøkapslene kan spises som sukkererter – dampes, kokes eller wokes. De passer godt i en wok med for eksempel løk, hvitløk, paprika og bladgrønnsaker. Bladene kan også spises – yngre, sprø blader anbefales.</p> <p>Te laget på innerbarken har blitt brukt for å senke feber med mer. Kaldtrekking av røtter og indre bark har i gammel folkemedisin blitt brukt til å behandle blant annet kikhoste.</p> <p>Flittig til å tiltrekke pollinatorer med sin rikelige blomstring. Anses som et godt tre for honningbier.</p> <p>Treet har også mange andre bruksområder innen den nordamerikanske indianerkulturen. En historie om Judas og hvordan han ga treet sitt internasjonale navn er lett å finne for den som er interessert i lesning.</p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Selv om det amerikanske Judastreet anses som bedre egnet for fuktige marker enn andre arter i slekten, vokser det helst ikke i overdrevent våte jordarter med høyt leirinnhold. Det trives best i noe sandete leirjord.</p> <p>Vokser gjerne i solrikt leie, klarer seg også godt i lett skygge.</p> <p>Det amerikanske Judastreet er et hurtigvoksende tre som ofte blir opp til 80 år gammelt.</p> <p>Blomster kommer i mars-april på forrige års vekst.</p> <p>Det amerikanske Judastreet er en av de få artene i erteblomstfamilien som <span style="text-decoration: underline;"><em>ikke</em></span> fikserer nitrogen via røttene fra luftporer i jorden.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekstforhold: sol / lett skygge<br>Høyde: 6-10 m<br>Vekstsone: 1-4</p>

<p data-mce-fragment="1">Kirsebærkornell: nåværende høyde 40-80 cm</p> <p class="p1"><span class="s1"><b>Vanlig navn</b>: Kirsebærkornell, Cornelian Cherry<br><b>Vitenskapelig navn</b>: <i>Cornus mas </i><br><b>Familie</b>: Kornellfamilien </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p class="p1"><span class="s1">Vi omtaler gjerne kirsebærkornellen som Europas (gulfargede) motstykke til Sakura – de japanske kirsebærtrærne, som også blomstrer på bar kvist. Som kirsebærtrærne får også kirsebærkornellen interessante, spiselige bær som kan brukes til mye.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Den naturlige utbredelsen av kirsebærkornell strekker seg fra sentrale og sørøstlige Europa til vestlige Asia rundt Kaukasus, men den har også med hell blitt plantet blant annet i Norge og Nord-Amerika.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Kirsebærkornellen brukes vanligvis for sin prydverdi tidlig på året. Med sin rikelige blomstring på bar kvist i mars-april er den et oppkvikkende syn før mye annet har sprunget ut. Dermed utgjør den også en verdifull tidlig kilde til nektar og pollen for pollinatorer. Blomstene er små og gule og sitter i klaser.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Av blomstene blir det </span></p> <p> </p> <p class="p1"><span class="s1">deretter olivformede røde bær som er spiselige. Disse modnes sent på sommeren eller tidlig på høsten. Frukten er hard, sur og bitter før den er moden, men mykner etter hvert som den blir søtere. En annen ledetråd for når frukten er spiseklar får man ved å se på bakken – når frukten begynner å falle har den søtnet. For enklere innhøsting kan man da riste grenene og plukke opp bærene som faller, siden ikke alle modnes samtidig.<span class="Apple-converted-space"> </span></span></p> <p class="p1"><span class="s1">Bærene, som beskrives å smake som tranebær/surkirsebær/plomme, kan brukes til å lage gelé, syltetøy, saft, fruktvin og som cocktailbær. Kärnene kan ristes, males og brukes som kaffesubstitutt, og umodne frukter kan legges inn og spises som erstatning for oliven. Kirsebærkornellen har lenge vært brukt i middelhavslandene og vestlige Asia nettopp for sine frukter og de medisinske egenskapene de sies å ha. Bærene inneholder mye C-vitamin og antioksidanten antocyanin som gir frukten dens farge.<span class="Apple-converted-space"> </span></span></p> <p class="p1"><span class="s1">Kirsebærkornellen er selvbestøvende, men avlingen kan bli rikere hvis flere planter settes sammen.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Det harde treverket fra kirsebærkornellen var høyt verdsatt hos de gamle romerne og grekerne til blant annet spyd og buer.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p class="p1"><span class="s1">Kirsebærkornellen trives best i full sol til halvskygge, men fungerer også godt på skyggefulle steder, selv om den da gir færre bær.<span class="Apple-converted-space"> </span></span></p> <p class="p1"><span class="s1">Hvis den får vokse fritt, blir den en bred og frodig busk. Det går også utmerket å stamme den opp til et lite tre, og kronen kan bli like bred som treet blir høyt. Fritt voksende blir den flerstammet, men det går like godt å velge å beholde og stamme opp en av stammene. Kirsebærkornell kan dessuten brukes som hekkplante da den tåler beskjæring godt.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Den har en opprett vekstform, men hvis grenene blir lange, kan spissene begynne å peke nedover.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Kirsebærkornellen foretrekker veldrenert, næringsrik jord og er ikke kresen på pH-verdi, selv om kalkholdig jord er særlig gunstig. Den <i> </i>er varmeelskende og tåler tørke når den har etablert seg.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Stammen er gråbrun, og barken på noe eldre planter flasser fint. Kirsebærkornellen er løvfellende, og høstfargen er vakkert brun-gul til rødbrun.</span></p> <p class="p1"><span class="s1"><b>Egenskaper</b>:<br><br>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol/halvskygge<br>Høyde: 3-6 m<br>Vekstsone: 1-4</span></p>

<p>Sitrontorn tre i ulike størrelser:</p> <ul> <li>Høyde: 20-30 cm </li> <li>Høyde: 80-100 cm </li> </ul> <p>Sitrontorn er selvbestøvende = kun 1 tre trengs for fruktsetting</p> <p><strong>Vanlige navn:</strong><span> Sitrontorn, Bitterappelsin, Hardfør appelsin, Trefingret appelsin, Japansk bitterappelsin, Karatachi</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Citrus trifoliata / Poncirus trifoliata<span><br></span></em><strong>Familie: </strong>Rutaceae<span> </span></p> <div class="column"> <h4><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></h4> <meta charset="utf-8"> <p>En av de få sitrusplantene som virkelig er hardføre i vårt klima. En uvanlig løvfellende sitrussort med trefingrede blader og lett dunete frukter. Stammer fra Nord-Kina.</p> <meta charset="utf-8"> <p>Enklest å bruke i hverdagen ved å presse saft fra fruktene - og eventuelt blande med vann for å lage en forfriskende drikk som skal være svært velsmakende. <em>Tips</em>: <em>riv av skallet på fruktene og kok i vann sammen med <a title="'Sweetleaf®' / Sweetleaf 30-50 cm (Rubus chingii var. suavissimus)" href="https://tradgardsdags.nu/en/collections/plantor/products/sweetleaf%C2%AE-hallon-30-50-cm-rubus-chingii-var-suavissimus"><strong><span style="color: #4e991d;">'Sweetleaf'</span></strong></a>-blader for å fjerne bitterheten, men samtidig ikke gå glipp av skallets rike smak, og tilsette litt sødme til drikken.</em></p> <p>Man kan også koke marmelade og gelé av fruktene - deres rike innhold av pektin gjør dette til et passende bruksområde. Smaken skal ligge et sted mellom lime og grapefrukt. </p> <p>Nysankede frukter inneholder ikke mye saft, men hvis man lar dem ligge ca. 2 uker etter høsting øker andelen saft til ca. 20%. Fruktene er rike på vitamin C. </p> <p>Fruktskall brukes som smakstilsetning, tørket eller ferskt. Også hele frukten kan skjæres i biter og tørkes for å brukes som smakstilsetning. Yngre blader er spiselige.</p> <p>Tornene og barken har historisk blitt brukt for å lindre tannverk (Duke. J. A. and Ayensu. E. S.). Bark fra stammen brukes mot mageplager som oppblåsthet med mer. </p> <p>Et tre/en busk kan gi opptil 14 kg frukt.</p> <p>Hele planten, men særlig blomstene, er svært aromatiske. Blomstrer velduftende i april-mai. Vakkert løvverk om høsten. Iøynefallende vakker om vinteren med sine gule frukter på bar stamme.</p> <p>Brukes som rotstokk for andre sitrusarter - tilfører ekstra 3ºC i hardførhet til den podede planten (Natural Food Institute).</p> <p>Sitrontorn krysses flittig med andre sitrusarter, derfor er den en god foreldreplante i foredlingsarbeid hvis man ønsker å utvikle nye hardføre sitrussorter. <em>Citrange</em> er for eksempel en type hardfør appelsin som er utviklet ved å krysse Sitrontorn med en "vanlig" appelsin.</p> <p>Utover å bidra med hardførhet i foredlingsprogram kan Sitrontorn brukes til å overføre blant annet: god sykdomsresistens, toleranse for mer næringsfattige jordarter og lavtvoksende egenskaper.  </p> <p>De skarpe tornene og den buskete vekstformen gjør den meget egnet som avgrensende hekk.</p> <div class="page" title="Side 2"> <div class="section"> <div class="layoutArea"> <div class="column"> <h4> <strong>Dyrking:</strong> </h4> <p>Lett å dyrke. Tolererer mange ulike jordtyper. Best trives Sitrontorn i en veldrenert, næringsrik, fuktig og lett sandholdig jord.</p> <p>Plasser i sol til halvskygge. Sitrontorn er en sitrusplante som vokser og produserer godt med frukt også som undervegetasjon som er skyggelagt deler av dagen.</p> <p>Hardfør ned til -15ºC. Planter har blitt rapportert å tåle kortere perioder med temperaturer ned til -30ºC uten skade. </p> <p>Sitrontorn har ofte en levetid på ca. 25 år. Ganske kortlivet med andre ord - med fordelen at den begynner å bære frukt tidligere enn andre sorter samt at den produserer rikelig med fruktbare frø for å drive opp neste generasjons planter i tide.</p> <p>Begynner å sette frukt i løpet av 3-5 år.</p> <h4>Egenskaper:</h4> <p>Livslengde: Flerårig<br>Vekststed: sol/halvskygge<br>Høyde: 2-5 meter<br>Vekstsone: 1-2, opp til sone 5 i veksthus</p> </div> </div> </div> </div> </div>

<p><strong>Sichuanpepper i ulike størrelser:</strong></p> <ul> <li>Høyde: 35-40 cm</li> <li>Høyde: 60-90 cm</li> </ul> <p><strong>Vanlige navn:</strong> <meta charset="utf-8"><span>Sichuanpepper, Szechuanpepper, Kinesisk pepper, Kinesisk peppertre</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Zanthoxylum simulans</em><br><strong>Familie:</strong> Rutaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Sichuanpepper har vært dyrket i Asia i århundrer og er et viktig krydder i kinesisk matlaging. De røde frøkapslene gir en karakteristisk sitrusduft og en pirrende følelse på tungen. Også bladene kan brukes som krydder.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i veldrenert jord. Herdig i mildere deler av landet, ellers dyrkes den i potte og vinterlagres frostfritt. Tåler noe tørke når den er etablert.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 3–7 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–3</p>

<p data-mce-fragment="1">1 stk tre Prakttamarisk - nåværende høyde: <br></p> <ul> <li data-mce-fragment="1">Høyde: 80-100 cm, Potte: C2</li> <li data-mce-fragment="1">Høyde: 90-110 cm, Potte: C4</li> </ul> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Prakttamarisk, Saltceder<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Tamarix tetrandra<br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Tamaricaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p>Prakttamarisken er et iøynefallende tre med lange bøyelige greiner som fylles av dusker med lysrosa blomster, på bar kvist, sent på våren. Blomstene går deretter over til olivengrønne små, skjellaktige blader. </p> <p>Prakttamarisken er kjent for sin evne til å ta opp og konsentrere salter i sine plantedeler. Dette er nyttig der man har utløp for gråvann. Gråvann er vannet som kommer ut når vi renser brukt vann fra våre kjøkken og bad – for eksempel oppvaskmaskiner, vaskemaskiner, dusjer osv. Når dette vannet renses, er det ofte igjen ulike salter som følger med ut i avløpet. Det er i disse utløpene man planter vekster som Prakttamarisken, som ser ut til å være en av de mest effektive plantene til å ta opp salt fra jorden den vokser i. Manglende evne til å ta opp overskuddssalter i jorden kan føre til problemer for omkringliggende planter, da det påvirker deres naturlige vannopptak gjennom osmose.</p> <p><meta charset="utf-8">Du kan også dyrke Prakttamarisken som en busk. Hvis du ikke former den som et tre gjennom beskjæring, oppnår den vanligvis av seg selv strukturen til en busk.</p> <p>Passer godt til å dyrkes i blandet hekk da den skaper et iøynefallende inntrykk med sine klare, lysrosa nyanser som løfter hele hekken.</p> <p>Greinene brukes til å flette kurver.</p> <p>Flittig til å tiltrekke pollinatorer.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p>Trives best i åpent, solrikt leie i en veldrenert jord. Gjerne moldrik og lett sandholdig. Tåler de fleste jordtyper. Misliker grunne og kalkrike jordarter.</p> <p><meta charset="utf-8">Tåler kystklima.</p> <p>Blomstrer på bar kvist sent på våren – blomstene erstattes deretter med små olivengrønne blader. </p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 2-4 m<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-3</p>

<p><strong>Svart bambus i ulike størrelser: <meta charset="utf-8">spiselige skudd &amp; herdig.</strong></p> <p>Høyde:<br></p> <ul> <li>30-40 cm i C1 potte</li> <li>50-80 cm i C2 potte</li> <li>120-150 cm i C3 potte</li> <li>125-150 cm i C10 potte <meta charset="utf-8"> <span style="text-decoration: underline;">&lt;- KUN FOR HENTING</span> </li> <li>250-300 cm <span style="text-decoration: underline;">&lt;- KUN FOR HENTING</span> </li> </ul> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Svart bambus, <meta charset="utf-8"><span>Bambus, Kinabambus, Black Bamboo</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Phyllostachys nigra</em><br><strong>Familie:</strong> Poaceae</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>Svart bambus er en elegant bambus med opprinnelse i Kina, dyrket i århundrer for sine mørke, nesten svarte stammer som utvikler seg med alderen. Skuddene er spiselige og brukes i asiatisk matlaging – unge skudd høstes om våren og tilberedes kokt, stekt eller syltet. Bambustreet brukes også i håndverk og hagedesign for sin form og styrke.</p> <p><meta charset="utf-8">De fremvoksende yngste skuddene høstes og skrelles. Vanligvis skjæres i skiver og forvelles eller legges i ulike gryteretter. </p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i næringsrik, veldrenert men fuktighetsbevarende jord. Kan spre seg med jordstengler – plant med rotbarriere om spredning skal kontrolleres. Herdig til cirka –18 °C.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flerårig:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 3–6 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–4 (beskyttet sted)</p>

<p data-mce-fragment="1">Morbær 'Full Seasons': nåværende høyde 70-120 cm</p> <p data-mce-fragment="1">Plantene bar frukt i juni og setter nå bær i en andre omgang (skrevet 24/9-24)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Morbær, Hvitt morbær<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Morus alba<br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Moraceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p class="p1">'Full Seasons' er en sort som gir rikelig med store, nesten oppsvulmede, saftige frukter. Bærene høstes når de er svartfarget.</p> <p class="p1">Noe mer kortvokst enn villvariantene: blir rundt 4-5 meter. Samme gode hardførhet. </p> <p data-mce-fragment="1">Info om morbær generelt:</p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"></span><span data-mce-fragment="1">Morbærtrær er en av våre eldste kulturvekster. Det svarte morbærtreet stammer, lik den hvite varianten, </span><a href="https://tradgardsdags.nu/products/vitt-mullbar-morus-alba" title="Hvitt morbær (Morus alba)" rel="noopener noreferrer" target="_blank"><strong data-mce-fragment="1"><span style="color: #4e991d;" data-mce-fragment="1">Morus alba</span></strong></a><span data-mce-fragment="1">, fra Vest-Asia - men det svarte morbærtreet kom til Europa noen hundre år før det hvite. De første funnene av kjennskap til det svarte morbærtreet var allerede ca. 300 f.Kr. Muligens kan det være slik at Morus nigra stammer noe lenger mot sørvest (nærmere Europa) i Vest-Asia enn slektningen Morus alba, og at det er derfor Morus nigra også har litt dårligere hardførhet i kalde klima enn slektningen.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Tradisjonelt ble det svarte morbæret brukt til å lage vin og sminke - takket være sin høye konsentrasjon av antocyaniner som gir bæret sin dype mørke farge. Men bærene ble også dyrket for fersk konsum. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">I motsetning til det hvite morbærtreets frukter som kan variere i farge, er det svarte morbærtreets frukter alltid svarte ved modning. Det svarte morbæret er også mer syrlig.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Bærene er rike på antioksidanter og anses, likt te på morbærblader, å kunne bidra til å balansere blodsukkernivået. Dette er takket være<span> </span><span data-mce-fragment="1">innholdet av stoffet MFE som stabiliserer blodsukkernivået og dermed demper kroppens søtsug. Derfor er morbær et vanlig alternativ for de som ønsker å bli kvitt søtsuget. </span></p> <p data-mce-fragment="1">På grunn av bærenes uvanlig høye næringsinnhold anses morbær, lik <a href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/gojibar-bocktorne-lycium-barbarum" title="Goji (Lycium barbarum)" data-mce-fragment="1" rel="noopener noreferrer" target="_blank"><strong data-mce-fragment="1"><span style="color: #4e991d;" data-mce-fragment="1">gojibæret</span></strong></a>, å være en såkalt "supermat".</p> <p data-mce-fragment="1">I tillegg til morbærvin kan man også lage saft og syltetøy av bærene.</p> <p data-mce-fragment="1">På bladene kan man brygge sunt te som historisk har blitt drukket i Kina og som i senere tid har begynt å bli populært i Asia igjen. </p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Mojo Berry® er hardfør ned til -10<span data-mce-fragment="1">°</span><span data-mce-fragment="1">C = dyrking på friland sone 1-2</span>. Om man vinterdekker treet med sauull eller lignende kan det klare seg ute på friland helt opp til sone 5. Alternativt dyrk i potte og sett i drivhus/bod over vinteren.</p> <p data-mce-fragment="1">Treet tåler å vokse i de fleste jordtyper, men trives best i løs, næringsrik jord. Tåler vindfulle kystklima, men optimal vekst oppnås i varme, vindskjermede steder.</p> <p data-mce-fragment="1">Passer godt som espalier tre da grenene er<span data-mce-fragment="1"> </span>lettbøyelige.</p> <p data-mce-fragment="1">Morbærtrær passer også godt i skogshager da det er en populær vertsplante for mange organismer og gir gjentatte høster uten mye stell samt beskytter planter i nedre lag.</p> <p data-mce-fragment="1">Morbær er selvbestøvende, noe som betyr at det kun trengs ett tre for å gi frukt.</p> <p data-mce-fragment="1">Beskjær om vinteren når treet er i dvale for å unngå at treet "blør" overdrevent, noe som ellers er en vanlig egenskap hos<span data-mce-fragment="1"> </span>morbærplanter. </p> <p data-mce-fragment="1">Bærene modnes kontinuerlig fra mai til september.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"></strong>Bærene høstes når fargen har gått fra rødt til kullsvart. Et tips er å plukke bærene med nål for å unngå at de klemmes i stykker mellom fingrene.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1>Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Årsvokst: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 4-5 m<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-4</p>

<div title="Side 2" class="page"> <div class="section"> <div class="layoutArea"> <strong>Markjordbærtre: nåværende høyde 40–50 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Markjordbærtre<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Arbutus unedo</em><br><strong>Familie:</strong> Lyngfamilien</div> <div class="layoutArea"><br></div> <h4 class="layoutArea">Veksthistorie &amp; bruk:</h4> <div class="layoutArea">Markjordbærtreet kommer fra Middelhavsområdet og Vest-Europa. Det dyrkes for sine dekorative hvite blomster og runde, røde frukter som minner om markjordbær i utseende. Fruktene er spiselige og kan brukes til syltetøy, gelé og likører.</div> <div class="layoutArea"><br></div> <h4 class="layoutArea">Dyrking:</h4> <div class="layoutArea">Trives i solrikt, varmt og beskyttet sted i veldrenert jord. Dyrkes ofte i potte hos oss og vinterlagres frostfritt, men kan overleve milde vintre ute i beskyttede områder.</div> <div class="layoutArea"><br></div> <div class="layoutArea"> <h4>Egenskaper:</h4> <strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 2–5 meter <meta charset="utf-8">(i Norge i potte 1-2 meter)<br><strong>Vekstområde:</strong> 1 (ute i svært beskyttede områder, ellers kjølig overvintret i potte)</div> </div> </div>

<p data-mce-fragment="1">1. tre Rødt Morbær 'Red No. 2': nåværende høyde 50-80 cm<strong></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Plantene bar frukt i juni og setter nå bær i en andre omgang (skrevet 24/9-24)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Rødt Morbær<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Morus rubra<br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Moraceae</p> <h4 data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></h4> <p class="p1">Sorten 'Red No. 2' gir røde til svarte bær som er forfriskende søtsyrlige. Litt mer kortvokst enn villvariantene: blir rundt 4-5 meter. Samme gode hardførhet. </p> <p data-mce-fragment="1">Generelt om Morbær:</p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"></span><span data-mce-fragment="1">Morbærtrær er en av våre eldste kulturvekster. Det svarte morbærtreet stammer, lik den hvite varianten, </span><a href="https://tradgardsdags.nu/products/vitt-mullbar-morus-alba" title="Hvitt morbær (Morus alba)" target="_blank"><strong data-mce-fragment="1"><span style="color: #4e991d;" data-mce-fragment="1">Morus alba</span></strong></a><span data-mce-fragment="1">, fra Vest-Asia - men det svarte morbærtreet kom til Europa noen hundre år før det hvite. De første funnene av kjennskap til det svarte morbærtreet var allerede ca. 300 f.Kr. Muligens kan det være slik at Morus nigra stammer noe lenger mot sørvest (nærmere Europa) i Vest-Asia enn slektningen Morus alba, og at det er derfor Morus nigra også har litt dårligere hardførhet i kalde klima enn slektningen.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Tradisjonelt ble det svarte morbæret brukt til å lage vin og sminke - takket være dets høye innhold av antocyaniner som gir bæret sin dype mørke farge. Men bærene ble også dyrket for fersk konsum. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">I motsetning til det hvite morbærtreets frukter som kan variere i farge, er det svarte morbærtreets frukter alltid svarte ved modning. Det svarte morbæret er også mer syrlig.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Bærene er rike på antioksidanter og anses, likt te på morbærblader, å kunne bidra til å balansere blodsukkernivået. Dette skyldes<span> </span><span data-mce-fragment="1">innholdet av stoffet MFE som stabiliserer blodsukkernivået og dermed demper kroppens søtsug. Derfor er morbær et vanlig alternativ for de som ønsker å bli kvitt søtsuget. </span></p> <p data-mce-fragment="1">På grunn av bærenes uvanlig høye næringsinnhold anses morbær, likt <a href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/gojibar-bocktorne-lycium-barbarum" title="Goji (Lycium barbarum)" data-mce-fragment="1" target="_blank"><strong data-mce-fragment="1"><span style="color: #4e991d;" data-mce-fragment="1">gojibær</span></strong></a>, å være en såkalt "supermat".</p> <p data-mce-fragment="1">I tillegg til morbærvin kan man også lage saft og syltetøy av bærene.</p> <p data-mce-fragment="1">På bladene kan man brygge sunt te som historisk har blitt drukket i Kina og som i senere tid har begynt å bli populært i Asia igjen. </p> <h4 data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></h4> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"><em>Fullstendig <meta charset="utf-8">sortspesifikk beskrivelse på vei...</em></p> <p data-mce-fragment="1">Treet tåler å vokse i de fleste jordtyper, men trives best i løs, næringsrik jord. Tåler vindfulle kystklima, men optimal vekst oppnås i varme, vindskjermede steder.</p> <p data-mce-fragment="1">Passer godt som espalier-tre da grenene er<span data-mce-fragment="1"> </span>lettbøyelige.</p> <p data-mce-fragment="1">Morbærtrær passer også godt i skogshager da det er en populær vertsplante for mange organismer og gir gjentatte høster uten mye stell samt beskytter planter i nedre lag.</p> <p data-mce-fragment="1">Morbær er selvbestøvende, noe som betyr at det kun trengs ett tre for å gi frukt.</p> <p data-mce-fragment="1">Beskjær om vinteren når treet er i dvale for å unngå at treet "blør" overdrevent, noe som ellers er en vanlig egenskap hos<span data-mce-fragment="1"> </span>morbærplanter. </p> <p data-mce-fragment="1">Bærene modnes kontinuerlig fra mai til september.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"></strong>Bærene høstes når fargen har gått over til rødt/svart. Et tips er å plukke bærene med nål for å unngå at de klemmes i stykker mellom fingrene.</p> <h4 data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></h4> <p data-mce-fragment="1">Årsvokst: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 4-5 m<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-4</p>

<p><strong>Nektarintre: nåværende høyde 80-90 cm</strong></p> <p>Disse trærne er i moden alder og noen bærer allerede frukt.</p> <p>Nektariner er selvbestøvende = kun 1 tre trengs for fruktsetting</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Nektarin, Nektarintre<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Prunus persica var. nucipersica</em><br><strong>Familie:</strong> Rosefamilien</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>Nektarinen er en underart av fersken med glatt skall, opprinnelig fra Asia. Frukten er saftig og søt med tydelig aroma. Spises fersk eller brukes til syltetøy, kompotter, bakverk og desserter.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i varmt, solrikt og beskyttet sted. Plantes i veldrenert, næringsrik jord. Vinterdekking anbefales i kaldere områder. Selvbestøvende.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–2, i drivhus til sone 5</p>

<p><strong>Saskatoon / Bærheggmispel av sorten 'Smoky': nåværende høyde 50-60 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Saskatoon, Bærheggmispel<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Amelanchier alnifolia</em><br><strong>Familie:</strong> Rosefamilien</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>'Smoky' er en kanadisk sort kjent for sine store, søte og saftige bær. Bærene brukes til syltetøy, saft, bakverk og vin. Bærheggmispel har en lang historie som mat- og nytteplante hos urfolk i Nord-Amerika.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i næringsrik, veldrenert jord. Tøff busk som gir rikelige avlinger.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 3–4 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–6</p>

<p>Teduftbusk i ulike størrelser:</p> <ul> <li><span>Høyde: 20-30 cm</span></li> <li>Høyde: 60-80 cm</li> </ul> <p><strong>Vanlige navn:</strong><span> Teduftbusk, Fragrant Tea Olive, Sweet Olive, Sweet Osmanthus</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Osmanthus fragrans</span><br></em><strong>Familie:</strong> Oleaceae</p> <p><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Teduftbusk, eller enkelt kalt Osmanthus, er en svært tiltalende busk med asiatisk opphav som er i slekt med syrin og har mange ulike bruksområder. Blomstene dufter herlig aprikosaktig og brukes mye som smakstilsetning i teer i Kina. Busken gir også spiselige frukter som ligner oliven både i form og tilberedningsmåte. Busken er vintergrønn med kraftig og fint bladverk, og egner seg godt som innsynsskjermende hekk på beskyttede steder.</p> <p>Duften av aprikoser sprer seg ofte langt i hagen når busken blomstrer. Disse blomstene brukes ikke bare til smakstilsetning i såkalte <em>Osmanthus-teer</em>, men også til smak i blant annet desserter, bakverk, viner, andre alkoholholdige drikker og til og med matretter. En eterisk olje kan også utvinnes fra blomstene.</p> <p>Fruktene ligner oliven og tilberedes på samme måte ved å legges i saltlake. Overraskende likt som syltede oliven.</p> <p>Blomstene tilsettes også i ulike moderne medisiner for å skjule ubehagelige smaker. I tradisjonell medisin brukes blomstene blant annet som hostestillende. Andre deler av planten har en rekke helsebringende egenskaper som den interesserte kan lese mer om.</p> <p>En busk med et vidt utbredelsesområde som strekker seg fra Himalaya gjennom de kinesiske provinsene Guizhou, Sichuan og Yunnan, til Taiwan, Japan og til og med deler av Sørøst-Asia.</p> <p>Kort sagt, en aprikosduftende kinesisk syrin med spiselige olivenlignende frukter.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Hardfør ned til USDA-sone 7, en omtrentlig oversettelse til norske soner er sone 1-2 på beskyttede steder. Egner seg godt som innsynsskjermende hekk på beskyttede steder takket være</p> <meta charset="utf-8"> <p>dens tette vekst og vintergrønne bladverk. Bør likevel ikke plasseres som hekk på steder som er direkte utsatt for kraftige kalde vintervinder.</p> <p>Tåler mange ulike jordtyper.</p> <meta charset="utf-8"> <p>Vokser helst i overveiende solrike steder med litt lett skygge her i vårt klima. Halvskygge går også bra.</p> <meta charset="utf-8"> <p>Trives svært godt mot en varm vegg med sørlig retning.</p> <meta charset="utf-8"> <p>Meget tørketålende. Blomstene blir mer fargerike i solrike steder.</p> <p>Vokser noe langsommere i starten. Når den først har etablert seg kan den vokse opptil 50 cm i løpet av en sesong. Blomstrer i de kaldere månedene av året, altså fra høst til vår.</p> <p>Kan bli opptil 6 meter høy. Kan formes til et svært fint oppvokst lite tre.</p> <p>Tåler beskjæring godt, beskjæres helst i april. Blomstring skjer på fjorårsskudd.</p> <p>Kan gjødsles med naturgjødsel tidlig vår.</p> <p>Verdsatt for sin sterke sykdomsresistens.</p> <p>Blomstene kan variere fra gyllengule til oransje til rødaktige.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol/halvskygge<br>Høyde: 2-6 meter<br>USDA-sone: 7-11<br>Vekstsone: omtrentlig oversettelse 1-2</p>

<p><strong>Fiken av sorten 'Bornholm' - nåværende høyde 20-30 cm.</strong></p> <p>Selvbestøvende sort = trenger kun én plante for fruktsetting.</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Fiken, Bornholmsfiken<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Ficus carica</em><br><strong>Familie:</strong> Moraceae</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>'Bornholm' er en dansk fikenvariant som har vært dyrket på Bornholm siden 1930-tallet, hvor det milde ø-klimaet gjør det mulig for denne hardføre sorten å trives også utendørs. Den har blitt populær i Norge takket være sin hardførhet og evne til å gi avling også i kaldere områder. Fruktene er middels store med lyst brunt skall og søtt, lysrosa fruktkjøtt. Spises ferske, tørkes eller brukes i matlaging.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt, beskyttet sted – gjerne mot en sørvegg eller i kaldt drivhus. Sorten er en av de mest kuldetålende fikenene og tåler kortere frostperioder, særlig når den er etablert. Plantes i veldrenert jord og beskyttes gjerne med løv eller dekke om vinteren i kaldere deler av landet. Beskjæres sparsomt for å bevare form og stimulere fruktsetting.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flere år gammel:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 2–3 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–3, i beskyttet leie opptil sone 4<br><strong>Høstemoden:</strong> Etter 2–3 år<br></p>

<p><strong>Kinesisk Judastre: nåværende høyde 40–50 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Kinesisk Judastre, Chinese Redbud<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Cercis chinensis</em><br><strong>Familie:</strong> Fabaceae</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>Kinesisk Judastre er et prydløvtre med opprinnelse i det østlige Kina, hvor det i århundrer har blitt dyrket både for sin verdi som prydtre og for sine spiselige bønnebelger. Arten blomstrer på bar kvist – også direkte på stammen – tidlig om våren, vanligvis i april, med tette klaser av lilla-rosa blomster som sitter rett på stamme og greiner. Dette fenomenet kalles kauliflori og er spesielt effektfullt tidlig på våren.</p> <p>Blomstene er spiselige og har en frisk, lett syrlig smak. De kan brukes ferske i salater eller legges i eddik. Også de unge frøbelgene er spiselige og kan tilberedes som sukkererter. Frøene er spiselige. Det finnes også noe bruk av de unge bladene i matlaging i opprinnelsesområdet.</p> <h4>Sammenligning med Amerikansk Judastre (<em>Cercis canadensis</em>)</h4> <p>Kinesisk Judastre (<em>C. chinensis</em>) og Amerikansk Judastre (<em>C. canadensis</em>) er nært beslektet, men skiller seg på flere viktige punkter:</p> <ul> <li> <strong>Vekstform:</strong> <em>C. chinensis</em> har ofte en buskete vekstform, mens <em>C. canadensis</em> gjerne blir et tre med tydelig hovedstamme. Man kan likevel stamme opp <em>C. chinensis</em> til et enkeltstammet tre ved å klippe bort lavtvoksende greiner på stammen.</li> <li> <strong>Blader:</strong> <em>C. chinensis</em> har ofte tykkere blader enn <em>C. canadensis</em>. Bladene er store og tydelig hjerteformede på begge, men tykkelsen på <em>C. chinensis</em>-bladene gjør at hjerteformen blir enda mer markant.</li> <li> <strong>Blomster &amp; frukt:</strong> Blomstringen har en mer intenst rosa nyanse og er ofte enda rikere hos <em>C. chinensis</em>, derav dens høye verdi som prydtre, men også dens evne til å gi enda flere spiselige bønnebelger.</li> <li> <strong>Hardførhet:</strong> <em>C. chinensis</em> er hardfør til sone 3, mens <em>C. canadensis</em> tåler sone 4.<meta charset="utf-8"> </li> <li> <strong>Bruk i hage:</strong> <em>C. chinensis</em> egner seg meget godt som mindre tre eller busk i skjermede steder, mens <em>C. canadensis</em> ofte brukes som solitærtre med noe større omfang enn den foregående.</li> </ul> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i veldrenert, men fuktighetsbevarende jord, gjerne noe sandblandet med moldholdig jord. Plant gjerne på et skjermet sted, særlig i kaldere deler av landet.</p> <p><em>C. chinensis</em> er følsom for vinterfukt og har godt av noe vinterdekking. Har du en ikke fuktighetsbevarende jord med høy sandandel, bør dette likevel ikke være et problem.</p> <p>Passer også godt til oppstamming i større potte takket være sin lavere høyde enn andre arter av Judastre.</p> <p>Beskjæres forsiktig ved behov – helst sensommer eller tidlig høst – da vårbeskjæring kan føre til savtap.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flere år:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–3<br><strong>Bruk:</strong> Prydnad, spiselige blomster og belger, pollinatorplante</p>

<p><strong>Saskatoon / Bærhagtorn av sorten 'Martin': nåværende høyde 50-60 cm</strong><br><br><strong>Vanlige navn:</strong> <meta charset="utf-8">Saskatoon, Saskatoonbær, Bærhagtorn, Sen hagtorn, Servicebær<br><strong></strong><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Amelanchier alnifolia</em><br><strong>Familie:</strong> Rosefamilien</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>'Martin' er en kanadisk sort som gir svært store, saftige bær med søt smak og lett syrlighet. Bærene brukes ferske, til syltetøy, saft, pai og vin. Bærhagtorn har tradisjonelt blitt dyrket av urfolk i Nord-Amerika som mat- og nytteplante.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i veldrenert, næringsrik jord. Robust busk som gir rikelig avling og er lett å dyrke.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flere år:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–6</p>

<p>Fiken av sorten <meta charset="utf-8">'Brown Turkey' i C2-potten - nåværende høyde 60-70 cm.</p> <p>Selvbestøvende sort = trenger kun én plante for frukting.</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Fiken<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Ficus carica</em><br><strong>Familie:</strong> Moraceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>'Brown Turkey' er en klassisk fikensort som dyrkes mye i Europa på grunn av sin pålitelighet, hardførhet og gode frukting. Sorten gir middels store til store fiken med brunlilla skall og saftig, søtt fruktkjøtt i ravfarge. Fikene kan spises ferske, tørkes eller brukes i matlaging og bakverk. Under gunstige forhold kan man få to høster per sesong – en mindre i juli og en større i september.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives best i varmt og skjermet sted med full sol. Dyrkes i veldrenert, moldrik jord – gjerne i opphøyde bed eller store potter. I kaldere deler av landet trives planten best i drivhus, vinterhage eller mot en varm sørvegg. Beskjæres lett for å beholde kompakt form og stimulere frukting.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–2, i drivhus 1–5<br><strong>Høstemoden:</strong> Etter 2–3 år</p>