Kronskiktet - Planter

<p><strong>Asiminatrær i ulike størrelser: </strong></p> <p><strong>Høyde:</strong></p> <ul> <li><span data-mce-fragment="1">Frøsådde trær 2024</span></li> <li><span data-mce-fragment="1">15-30 cm </span></li> <li>60-90 cm</li> <li>175-200 cm <strong><span style="text-decoration: underline;">KUN HENTING I BUTIKK</span></strong> </li> </ul> <p>Frøsådd asiminaplante med kraftig rotsystem.</p> <p>Disse trærne kommer fra en hardfør moderplante og er sådd fra de frøene vi også selger. Disse trærne overvintres utendørs allerede første året, plantet ned i jorden med vinterdekke (fiberduk i dette tilfellet). Moderplanten er av sorten Sunflower.</p> <p><span>Trærne er lett selvbestøvende, men 2 trær anbefales for god pollinering.</span><span></span></p> <p><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn</strong><span data-mce-fragment="1">: Asimina, Paw paw</span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn</strong><span data-mce-fragment="1">: <em>Asimina triloba</em></span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Familie</strong><span data-mce-fragment="1">: Annonaceae</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Asimina er en av de mest tropiskliknende fruktene som kan vokse i vårt nordiske klima. Smaken minner om en blanding av banan og mango, og konsistensen er lik papayaens eller en perfekt moden avokado. Frukten ser ut som en liten grønn mango med gyllengult fruktkjøtt.</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Fruktene spises som regel som de er, men kan også brukes til å berike forfriskende drikker, bakverk og drinker med sin milde tropiske smak. Fruktene er rike på vitaminer som riboflavin og B-6. Man kan også bruke fruktene til å lage iskrem.</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Asimina stammer fra og vokser naturlig i Nord-Amerika, ofte som undervegetasjon under større trær.</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">De trives i humusrike, næringsrike og noe fuktige, veldrenert jord.</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Asimina trives i skjermede steder og vokser derfor gjerne under større trær og står også gjerne tett inntil hverandre (ca. 1 m mellom) i fullvoksen størrelse. Dette beskytter mot vind og direkte sollys samt letter pollineringen. Østvendt plass er et egnet sted å plante Asimina. Planter som vokser på utsatte steder klarer seg betydelig dårligere enn planter som vokser i skjermede steder.</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Vann rikelig eller plant på sted med god vanntilgang.</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Asimina legger mye energi i å utvikle et kraftig rotsystem i starten – roten kan ofte være tykkere enn stammen de første månedene. Ved pottevekst er et tips å plante i dype potter med en gang, dette gir mulighet for mer effektiv rotutvikling og man unngår å forstyrre planten før den har vokst til seg.</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">På friland vokser Asimina til tette busker gjennom spredning via rotskudd.</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Vekststed: halvskygge</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Høyde: 2-12 m</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-5<br>Moden for høsting:</span></p> <p> </p> <p><span data-mce-fragment="1">år 4-8 </span></p>

<p><strong>Hvitt morbærtre i ulike størrelser:</strong></p> <ul> <li style="font-weight: bold;"><strong>Høyde: 80-120 cm i P9 potte</strong></li> <li style="font-weight: bold;"><strong>Høyde: 80-100 cm i C5 potte</strong></li> <li style="font-weight: bold;"><strong>Høyde: 130-160 cm i C10 potte &lt;- KUN FOR HENTING</strong></li> </ul> <p><span style="color: #4e991d;"><em><a style="color: #4e991d;" href="https://tradgardsdags.nu/products/dvarg-mullbar-mojo-berry-%C2%AE-matsunaga-morus-rotundiloba" title="Dverg-Morbær Mojo Berry® 'Matsunaga' 40-60 cm (Morus rotundiloba)" rel="noopener noreferrer" target="_blank"><strong>For Dverg-Morbær Mojo Berry® 'Matsunaga' følg denne lenken.</strong></a></em></span></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Hvitt morbær, Hvitt morbærtre<strong><br>Vitenskapelig navn:</strong><em> Morus alba<br></em><strong>Familie:</strong> Moraceae</p> <p><strong>Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p>Morbærtrær er en av verdens eldste kulturplanter - trolig mest kjent for å være vert for silkeormer hvis tråder brukes til å lage silkestoff, siden morbærblader er silkeormens nærmest eneste matkilde. Spesielt bladene fra det hvite morbærtreet er populære blant silkeormene. Det hvite morbærtreet stammer fra Vest-Asia.</p> <p>Bærene på det hvite morbærtreet varierer i farge - fra hvite, til rosa, til røde, til nesten svarte. De hvite morbærene har en søtere smak enn sin svartfruktede slektning<span> </span><a href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-mullbar-morus-nigra" title="Svart morbær (Morus nigra)" rel="noopener noreferrer" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>Morus nigra</strong></span></a>. Bærene er rike på antioksidanter og regnes, som te laget på morbærblader, å kunne bidra til å balansere blodsukkernivået. Takket være sitt uvanlig høye næringsinnhold regnes morbær som en såkalt "supermat", lik<span> </span><a href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/gojibar-bocktorne-lycium-barbarum" title="Goji (Lycium barbarum)" rel="noopener noreferrer" target="_blank"><strong><span style="color: #4e991d;">gojibær</span></strong></a>.</p> <p>Tørkede bær har en smak som minner om smørkaramell. I tillegg inneholder morbær stoffet MFE som stabiliserer blodsukkernivået og dermed demper kroppens søtsug. Derfor er morbær et vanlig alternativ for dem som ønsker å bli kvitt søtsuget.</p> <p>Man kan også lage saft og syltetøy av bærene.</p> <p> </p> <p><span>På bladene kan man </span><span>lage</span><span> sunt te som historisk har blitt drukket i Kina og som på senere tid har begynt å bli populært i Asia igjen. </span></p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Det hvite morbærtreet er noe hardførere enn slektningen<span> </span><a href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-mullbar-morus-nigra" title="Svart morbær (Morus nigra)" rel="noopener noreferrer" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>Morus nigra</strong></span></a> og tåler temperaturer ned til -30<span>°</span><span>C</span>. Det klarer å vokse i de fleste jordtyper, men trives best i løs, næringsrik jord. Tåler vindfulle kystklima, men optimal vekst oppnås i varme, vindskjermede steder.</p> <p>Passer godt som espalier-tre da grenene er lettbøyelige.</p> <p>Morbærtrær passer også godt i skogshager da det er en populær vertsplante for mange organismer og gir gjentatte høster uten mye stell samt beskytter planter i de nedre lagene.</p> <p>Morbær er selvbestøvende, noe som betyr at det kun trengs ett tre for å gi frukt.</p> <p>Beskjær om vinteren når treet er i dvale for å unngå at treet "blør" for mye, noe som ellers er en vanlig egenskap hos morbærplanter.</p> <p>Bærene modnes kontinuerlig fra midten av sommeren til tidlig høst.</p> <p><strong></strong>Når det er tid for høsting er et tips å plukke bærene med nål for å unngå at de klemmes i stykker mellom fingrene.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 5-10 m<br>Spiretid: 1-12 måneder<br>Vekstsone: 1-4</p>

<p><strong>Svart morbærtre i ulike størrelser:</strong></p> <ul> <li style="font-weight: bold;"><strong>Høyde: 60-80 cm i C2 potte </strong></li> <li style="font-weight: bold;"><strong>Høyde: 175-200 cm <span style="text-decoration: underline;">&lt;- KUN HENTING I BUTIKK</span></strong></li> </ul> <p><span style="color: #4e991d;"><em><a rel="noopener noreferrer" title="Dverg-morbær Mojo Berry® 'Matsunaga' 40-60 cm (Morus rotundiloba)" href="https://tradgardsdags.nu/products/dvarg-mullbar-mojo-berry-%C2%AE-matsunaga-morus-rotundiloba" style="color: #4e991d;" target="_blank"><strong>For dverg-morbær Mojo Berry® 'Matsunaga' følg denne lenken.</strong></a></em></span></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Svart morbær, Svart morbærtre<strong><br>Vitenskapelig navn:</strong><em> Morus nigra<br></em><strong>Familie:</strong> Moraceae</p> <h4><strong>Veksthistorie og bruk:</strong></h4> <p><span></span><span>Morbærtrær er en av våre eldste kulturplanter. Det svarte morbærtreet stammer, lik den hvite varianten, </span><a rel="noopener noreferrer" title="Hvitt morbær (Morus alba)" href="https://tradgardsdags.nu/products/vitt-mullbar-morus-alba" target="_blank"><strong><span style="color: #4e991d;">Morus alba</span></strong></a><span>, fra Vest-Asia - men det svarte morbærtreet kom til Europa noen hundre år før det hvite. De første funnene som viser kjennskap til det svarte morbærtreet var allerede ca. 300 f.Kr. Muligens kan det være slik at Morus nigra stammer noe lenger mot sørvest (nærmere Europa) i Vest-Asia enn slektningen Morus alba, og at det er derfor Morus nigra også har litt dårligere hardførhet i kalde klima enn slektningen.</span></p> <p><span>Tradisjonelt ble det svarte morbæret brukt til å lage vin og sminke - takket være dets høye innhold av antocyaniner som gir bæret sin dype mørke farge. Men bærene ble også dyrket for fersk konsum. </span></p> <p><span>I motsetning til det hvite morbærtreets frukter som kan variere i farge, er det svarte morbærtreets frukter alltid svarte når de er modne. Det svarte morbæret er også mer syrlig.</span></p> <p>Bærene er rike på antioksidanter og anses, likt te laget på morbærblader, å kunne bidra til å balansere blodsukkernivået. Dette skyldes<span> </span><span>innholdet av stoffet MFE som stabiliserer blodsukkernivået og dermed demper kroppens søtsug. Derfor er morbær et vanlig alternativ for dem som ønsker å bli kvitt søtsuget. </span></p> <p>På grunn av bærenes uvanlig høye næringsinnhold anses morbær, likt <a rel="noopener noreferrer" title="Goji (Lycium barbarum)" href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/gojibar-bocktorne-lycium-barbarum" target="_blank"><strong><span style="color: #4e991d;">gojibær</span></strong></a>, å være en såkalt "supermat".</p> <p>Utover morbærvin kan man også lage saft og syltetøy av bærene.</p> <p>På bladene kan man brygge sunt te som historisk har blitt drukket i Kina og som i senere tid har begynt å bli populært i Asia igjen. </p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Tåler temperaturer ned til -25<span>°</span><span>C</span>. Treet klarer å vokse i de fleste jordtyper, men trives best i løs, næringsrik jord. Tåler vindfulle kystklima men optimal vekst oppnås i varme, vindskjermede steder.</p> <p>Passer godt som espalier tre da grenene er<span> </span>lettbøyelige.</p> <p>Morbærtrær passer også godt i skogshager da det er en populær vertsplante for mange organismer og gir gjentatte høster uten mye stell samt beskytter planter i lavere lag.</p> <p>Morbær er selvbestøvende, noe som betyr at det kun trengs ett tre for å gi frukt.</p> <p>Beskjær om vinteren når treet er i dvale for å unngå at treet "blør" for mye, noe som ellers er en vanlig egenskap hos<span> </span>morbærplanter. </p> <p>Bærene modnes kontinuerlig fra midten av sommeren til tidlig høst.</p> <p><strong></strong>Bærene høstes når fargen har gått fra rødt til kullsvart. Et tips er å plukke bærene med nål for å unngå at de klemmes i stykker mellom fingrene.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 5-10 m<br>Vekstsone: 1-4</p>

<p><strong>Kinesisk Grønnsakstre: nåværende høyde 15-30 cm</strong></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong><span> <meta charset="utf-8">Kinesisk Grønnsakstre, Kinesisk Toon, Toona, Sigarettkasse-tre, Chinese Mahogany, Chinese Toon, Løktre</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Toona sinensis / Cedrela sinensis</span><br></em><strong>Familie:</strong> Meliaceae</p> <p><strong><span>Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></p> <p><meta charset="utf-8">Kinesisk Grønnsakstre, eller Kinesisk Toon, er et vinterherdig tre med et iøynefallende løvverk som kommer i rosa-røde toner om våren. Om høsten får bladene en vakker gyllen farge. Utseendet er bare prikken over i-en, treet har en lang rekke ulike bruksområder. </p> <p>Unge skudd og blader brukes flittig i det kinesiske kjøkken. Bladene har en sprø konsistens og smaken beskrives som umami, nøtteaktig og løkaktig. En annen kilde beskriver smaken av de tilberedte bladene som et sammensatt måltid i seg selv - mer spesifikt: som ristede bønner med toner av løk og pepper. "Selv de som ikke liker grønnsaker kan kanskje like Toona."</p> <p>Bladene er rike på vitamin A og inneholder ca. 6 % protein, 1 % fett, 6,6 % karbohydrater og 1,5 % mineraler av ulike slag.</p> <p>Bladene tilberedes oftest som ingrediens i wok eller ved damping/koking for å spises som tilbehør. Kan også friteres på en tempura-lignende måte. </p> <p>Unge skudd og blader spises også i salater eller legges inn/surres. I Kina tørkes blader &amp; skudd for deretter å males ned og brukes som krydder.</p> <p>De vanligste bruksområdene <meta charset="utf-8">i de få norske hjem som planten dyrkes i, ser ut til å være å koke kraft på blader &amp; skudd, lage pesto eller å legge syltede blader i en hamburger.</p> <p>En te-lignende drikk lages på blader og skudd, i noen tilfeller også frukten. Blader og skudd varmes opp i en panne en kort stund og får deretter tørke langsomt.</p> <p>Røtter, bark og frukt har i tusenvis av år vært brukt i tradisjonell kinesisk medisin.</p> <p>Treet er høyt verdsatt tømmer og minner om mahogni med sin mørkrøde farge - det brukes til å lage møbler, vinduskarmer med mer.</p> <p>Treet har også en delikat duft og brennes i templer som røkelse.</p> <p>Kalles noen ganger synonymt for Sigarettkasse-tre da man historisk har brukt treet til produksjon av sigarettkasser. Det var imidlertid for det meste slektningen <em>T. odorata</em> som ble brukt til dette formålet.</p> <p>Får vakre hvite/rosa blomster i store klaser hengende fra grenene i august. Blomstene er søtduftende og flinke til å tiltrekke pollinatorer.</p> <p>I kinesisk kultur brukes ofte <em>T. sinensis</em> symbolsk for å representere farsfiguren.</p> <p>På avstand kan Kinesisk Toon noen ganger minne litt om bambus, når den later som den setter rotskudd og på den måten danner en lund. Står man under et stort tre ser løvverket nesten palmelignende ut mot himmelbakgrunnen. En iøynefallende plante på mange måter. </p> <p><span></span><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Stammer fra Øst-Asia - fra Nord-Korea, gjennom Kina hele veien ned til vestlige Indonesia.</p> <p>Enkel å stelle og hurtigvoksende. Plasseres i solrikt leie. Herdig på friland i sone 1-2. Har blitt rapportert å tåle temperaturer ned til -25ºC.</p> <p><meta charset="utf-8">Trives best i fuktige, næringsrike og veldrenert jordarter. Tåler de fleste pH-verdier i jord. Trives ikke i våte områder. </p> <p>Kan holdes lavtvoksende og toppes for kontinuerlig vekst av unge skudd og blader. </p> <p>Har god skyggetoleranse, men resultatet blir smale, langstrakte trær som søker mot lyset. </p> <p>Plassert i sol eller skygge, blir treet med tiden ca. 15-20 meter høyt. Kinesisk Toon kan bli over 100 år. </p> <p>Toppe også som større tre for rik vekst av unge blader &amp; skudd.</p> <p><i>Setter rotskudd i voksen alder.</i></p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 15-20 meter<br>Vekstsone: 1-2</p>

<p data-mce-fragment="1">Morbærtre av den rasktvoksende og hardføre sorten 'Mulle' (svarte bær) - nåværende høyde: 60-80 cm</p> <p data-mce-fragment="1">Bilde tatt om høsten, derfor gulnende blader</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Morbær 'Mulle' Svart Morbær, Svart Morbærtre<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Morus acidosa<br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Moraceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Generell informasjon om morbær:</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"></span><span data-mce-fragment="1">Morbærtrær er en av våre eldste kulturplanter. Det svarte morbærtreet stammer, som den hvite varianten, </span><a href="https://tradgardsdags.nu/products/vitt-mullbar-morus-alba" title="Vitt mullbär (Morus alba)" target="_blank" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/products/vitt-mullbar-morus-alba"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1" style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;">Morus alba</span></strong></a><span data-mce-fragment="1">, fra Vest-Asia - men det svarte morbærtreet kom til Europa noen hundre år før det hvite. De første funnene av kjennskap til det svarte morbærtreet var allerede ca. 300 f.Kr. Muligens kan det være slik at Morus nigra stammer noe lenger mot sørvest (nærmere Europa) i Vest-Asia enn slektningen Morus alba, og at det er derfor Morus nigra også har litt dårligere hardførhet i kalde klima enn slektningen.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Tradisjonelt ble det svarte morbæret brukt til å lage vin og sminke - takket være dets høye innhold av antocyaniner som gir bæret sin dype mørke farge. Men bærene ble også dyrket for fersk konsum.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">I motsetning til det hvite morbærtreets frukter som kan variere i farge, er det svarte morbærtreets frukter alltid svarte når de er modne. Det svarte morbæret er også mer syrlig.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Bærene er rike på antioksidanter og anses, som te laget på morbærblader, å kunne bidra til å balansere blodsukkernivået. Dette skyldes<span> </span><span data-mce-fragment="1">innholdet av stoffet MFE som stabiliserer blodsukkernivået og dermed demper kroppens søtsug. Derfor er morbær et vanlig alternativ for dem som ønsker å bli kvitt søtsuget.</span></p> <p data-mce-fragment="1">På grunn av bærenes uvanlig høye næringsinnhold anses morbær, som <a data-mce-fragment="1" href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/gojibar-bocktorne-lycium-barbarum" title="Goji (Lycium barbarum)" target="_blank" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/gojibar-bocktorne-lycium-barbarum"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1" style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;">gojibær</span></strong></a>, å være en såkalt "supermat".</p> <p data-mce-fragment="1">I tillegg til morbærvin kan man også lage saft og syltetøy av bærene.</p> <p data-mce-fragment="1">På bladene kan man brygge sunt te som historisk har blitt drukket i Kina og som i senere tid har begynt å bli populært i Asia igjen.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Tåler temperaturer ned til -25<span data-mce-fragment="1">°</span><span data-mce-fragment="1">C</span>. Treet tåler å vokse i de fleste jordtyper, men trives best i løs, næringsrik jord. Tåler vindfulle kystklima, men optimal vekst oppnås i varme, vindskjermede steder.</p> <p data-mce-fragment="1">Passer godt som espalier-tre da grenene er lettbøyelige.</p> <p data-mce-fragment="1">Morbærtrær passer også godt i skogshager da det er en populær vertsplante for mange organismer og gir gjentatte høster uten mye stell, samt beskytter planter i de nedre lagene.</p> <p data-mce-fragment="1">Morbær er selvbestøvende, noe som betyr at det kun trengs ett tre for å gi frukt.</p> <p data-mce-fragment="1">Beskjær om vinteren når treet er i dvale for å unngå at treet "blør" for mye, noe som ellers er en vanlig egenskap hos morbærplanter.</p> <p data-mce-fragment="1">Bærene modnes kontinuerlig fra midten av sommeren til tidlig høst.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"></strong>Bærene høstes når fargen har gått fra rødt til kullsvart. Et tips er å plukke bærene med nål for å unngå at de klemmes i stykker mellom fingrene.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 5-10 m<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-4</p>

<p>Pekannøttetre i ulike størrelser:</p> <ul> <li>Høyde: 30-50 cm</li> <li>Høyde: 100-120 cm</li> </ul> <p>2 trær anbefales for god pollinering.</p> <p><em>Bilde tatt i januar, derfor vises ingen blader på treet.</em></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Pekannøttetre, Pekanhickory, Pekannøtt, Pekan<strong><br>Vitenskapelig navn:</strong><em> Carya illinoinensis<br></em><strong>Familie:</strong> Juglandaceae</p> <p><strong>Veksthistorie og bruk</strong><span>:</span></p> <p><span>Pekannøtten, med et innhold av antioksidanter høyere enn noen annen såkalt "tre-nøtt", er en av de mest populære nøttene på markedet. Pekannøttreet stammer fra Nord-Amerika, hvor USA og Mexico sammen står for over 90 % av den globale pekannøttproduksjonen. Nøtten ligner kontinentets valnøtt, men er mer avlang og har et glatt skall samt en helt annen aroma.</span></p> <p>Pekannøtten inneholder rikelige mengder mineraler som sink, magnesium, kalsium og jern samt omega-6-fettsyrer.</p> <p>Nøttene inneholder enumettede fettsyrer, og deres omtalte fordeler for god helse er mange.</p> <p>Pekannøtter kan for eksempel brukes til å lage et sprøtt lag på ovnsstekte fileter, fylle ovnsbakt paprika med, krydre en salat, strø over iskrem eller rett og slett spises som de er. En håndfull nøtter per dag anbefales som daglig inntak.</p> <h4> <strong>Dyrking</strong><span>:</span> </h4> <p>Pekannøttreet vokser i sitt naturlige miljø langs elve- og bekkekanter, hvor treet kan strekke røttene dypt ned i jorden. I sitt naturlige vekstområde blir pekannøtttrærne ofte etter hvert de høyeste og mest storvokste trærne i området. De kan bli opptil hele 300 år gamle.</p> <p>Trives best i solrike steder i lett sandholdig jord med god drenering. Plantes i dyp potte de første årene eller direkte i jorden. God plass for røttene til å strekke seg dypt er viktig for å skape et sterkt og friskt tre.</p> <p>Bland inn kompost eller stallgjødsel i det øverste jordlaget. Dekk basen av stammen med et slags dekke, for eksempel flis eller gressklipp, for å hindre ugress og dermed konkurranse for det nyplantede treet.</p> <p>Plant trær med minst 15 meters avstand for å gi plass til deres naturlige storvoksthet.</p> <p><span>Vann rikelig de første årene etter planting.</span></p> <p><span>Treet er høsteklar etter 3-8 år.</span></p> <p>Nøttene modnes sent på høsten. Høst når treet selv har latt nøttene falle til bakken.</p> <h4> <strong>Egenskaper</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Levetid: Flerårig</span><br><span>Vekststed: sol</span><br><span>Høyde: 20-40 m</span><br><span>Vekstområde: 1-6<br>Høsteklar: 3-8 år</span></p>

<p data-mce-fragment="1"><strong>Turkisk trehasel: nåværende høyde 50-70 cm</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Turkisk hasel, Trehasel, Turhasel, Turkisk trehasel<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Corylus colurna<br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Bjørkefamilien</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Turkisk hasel er en treformet hasel med tykk stamme og pyramideformet krone. Den stammer fra Sørøst-Europa og Sørvest-Asia – treet vokser vilt i området fra Balkan, til nordlige Tyrkia, til nordlige Iran.</p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Det er et hurtigvoksende tre som tåler utsatte miljøer, for eksempel bymiljø. Turhaselen blir cirka 20-30 meter høy og får ofte en rett, gjennomgående stamme med mer eller mindre horisontale greiner.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Turkisk hasel får spiselige hasselnøtter som sitter inne i lodne kuler. Nøttene er mindre enn de på den vanligere haselen – <em>Corylus avellana –</em> men de har et tykkere skall, noe som gjør turhaselnøtten mer motstandsdyktig mot sultne skadedyr av ulike slag – for eksempel nøttevevere, fugler og ekorn – som ellers er et stort problem ved dyrking av vanlig hasel, <em>C. avellana</em>.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Turkisk hasel kan leve i over 200 år.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Turkisk hasel er et hurtigvoksende tre som tåler tørke, vind, varme og kulde når det har slått rot. Optimal plassering er likevel et sted med full sol og en fuktig, veldrenert jord. Den vokser også godt i tunge leirjorder og sandholdige jorder.</p> <p data-mce-fragment="1">Treet tåler vintertemperaturer ned til -25ºC.</p> <p data-mce-fragment="1">Nøttene modnes i oktober-november.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 20-30 m<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-5</p>

<meta charset="utf-8"> <p><strong>Ekte Valnøtttre i ulike størrelser</strong></p> <p><strong>Høyde:</strong></p> <ul> <li><strong>30-50 cm</strong></li> <li><strong>100–160 cm &lt;- KUN FOR HENTING</strong></li> </ul> <p>Disse trærne er gravd opp fra en valnøttplantasje i Småland, sone 4. De var godt vokst opp med trær rundt for beskyttelse mot vind, men vi vil ut fra dette si at de bør være herdige i sone 3, i stedet for sone 2 som vanlig ekte valnøtt ofte oppgis som.</p> <p><strong></strong><strong>Vanlig navn:</strong> Ekte Valnøtt<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Juglans regia</em><br><strong>Familie:</strong> Juglandaceae</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>Valnøtt har vært dyrket i Europa siden oldtiden for sine næringsrike nøtter. Nøttene spises ferske, tørkede eller brukes i baking og matlaging.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol i veldrenert, næringsrik jord. Beskyttet plass i kaldere soner. Herdigere eksemplarer egnet for norsk klima.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 8–12 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1-3 (4 i beskyttet plass)</p>

<p>Ekte Kastanje:</p> <ul> <li>Høyde: 40-50 cm </li> <li>Høyde: 110-150 cm</li> <li>Høyde: 150-180 cm [KUN FOR HENTING]</li> </ul> <p>Ekte Kastanje er selvbestøvende - bare 1 tre trengs for fruktsetting.</p> <p class="p1"><b>Vanlig navn</b>: Ekte Kastanje, Spiselig Kastanje, Matkastanje<br><b style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Vitenskapelig navn</b><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">: </span><i style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Castanea sativa<br></i><b style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Familie</b><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">: Fagaceae</span></p> <p><strong>Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p>Ekte Kastanje har vært en del av Europas historie i flere tusen år. Fra romertiden begynte den å spre seg til de nordligere delene av Europa - ofte dyrket av munker i klosterhager.</p> <p>Det er de kastanjebrune, blanke nøttene som spises. Nøttene er næringsrike og har historisk sett til og med konkurrert med dagens vanligste kornslag. Det var da et mel laget av kastanjenøttene som ble brukt mye - mulig takket være nøttenes rike innhold av stivelse, noe som ellers er uvanlig blant nøtter.</p> <p>En mer moderne og utbredt måte å nyte nøttene på er å riste dem sammen med smør og salt, dette er vanlig både rundt Middelhavsområdet og i England (med eller uten smør). Ristede nøtter har en smak som minner om søtpotet.</p> <p>Treet har en vakker og majestetisk vekstform lik eik. Den ekte kastanjen vokser imidlertid raskere enn eik.</p> <p>I sitt naturlige miljø, nede i Sør-Europa, kan trærne leve i over 2000 år.</p> <h4> <strong>Dyrking</strong><span>:</span> </h4> <p>Trives best i varmt og vindbeskyttet le på solrik plass. La det vokse i veldrenert, moldrik jord. Bland gjerne inn gressklipp, kompost eller stallgjødsel i det øverste jordlaget.</p> <p>Trives i lett sur jord - optimalt pH-nivå er mellom 4,5-6.</p> <p>Trives ikke godt i særlig våte jorder.</p> <p><span>Vann rikelig de første årene etter planting.</span></p> <p><span>Treet gir vanligvis avling etter 3-5 år. Nøttene er vanligvis klare til innhøsting rundt september-oktober.</span></p> <h4> <strong>Egenskaper</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Flerårig</span><br><span>Vekststed: sol</span><br><span>Høyde: 20-35 m</span><br><span>Vekstområde: 1-2<br>Høstmoden: 3-5 år</span></p>

<p><strong>Brødgran i ulike størrelser:</strong></p> <ul> <li>Høyde: 25-30 cm i C3 potte</li> <li>Høyde: 70-80 cm i C10 potte <strong>&lt;- KUN HENTING I BUTIKK</strong> </li> </ul> <p><strong>Vanlig navn</strong><span>: Brødgran, Apetre</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: <em>Araucaria araucana</em></span><br><strong>Familie</strong><span>: <meta charset="utf-8"> <span>Araucariaceae</span></span><br><br><strong> </strong></p> <h4><strong>Veksthistorie og bruk</strong></h4> <p>Brødgranen, også kalt Apetre, er et hardført bartre fra Andesfjellenes skråninger i Chile og Argentina, og er kjent for sine karakteristiske taggete greiner. Den dyrkes som oftest som prydtre, men er også verdsatt for sine store, spiselige pinjekjerner.</p> <p>Pinjekjernene blir så store som 2-4 cm og har tradisjonelt blitt ristet eller kokt. De er <meta charset="utf-8">utmerkede til baking, matretter og som mettende mellommåltid.</p> <p>Brødgranen når nøtteproduserende alder etter 40-50 år, og som regel trenger man et hann- og et hunn-tre, men enkelte eksemplarer er tvekjønnede: har både hann- og hunnblomster.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt, skjermet sted med veldrenert jord. Tåler kalde vintre, men er følsom for vårfrost i unge år. Vokser sakte.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong><strong>Levetid:</strong> </strong>Flerårig<strong><br><strong>Vekststed:</strong> </strong>Sol<strong><br><strong>Høyde:</strong> </strong>10–40 meter<strong><br><strong>Vekstsone:</strong> </strong>1–2</p>

<p><strong>Ginkgo / Kinesisk tempeltre: nåværende høyde 80-100 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Ginkgo, Kinesisk tempeltre, <span>Jomfruhårstre</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Ginkgo biloba</em><br><strong>Familie:</strong> Ginkgoaceae</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>Ginkgo er en urgammel tresort fra Kina, dyrket i tusenvis av år som pryd- og tempeltre. Bladene brukes i tradisjonell kinesisk medisin. Treet verdsettes for sine vakre flikete blader og sterke høstfarger.</p> <p><span>Det er den siste levende arten i sin orden: Ginkgoales, som først oppsto for over 290 millioner år siden.</span></p> <p><span>Treet ligner sterkt på de urgamle trærne det stammer fra.</span> Dets nærmeste slektninger i dag er konglepalmer og bartrær.</p> <p>Treet ble tidlig dyrket i menneskehetens historie og plantes fortsatt mye. Det regnes som et levende fossil. Trærne lever svært lenge, noen eksemplarer anslås å være rundt 1500 år gamle.</p> <p>Både frø og blader er spiselige. Ginkgoblader har lenge vært ansett for sin påståtte positive virkning på kognitive funksjoner, som minne og konsentrasjon.</p> <p>Frøene brukes både malt i asiatiske risgrøter (<em>congee</em>), samt ristet og saltet som et sunt mellommåltid til andre retter og drikker.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i veldrenert, næringsrik jord. Tåler bymiljø og vind godt. Vokser sakte.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 10–35 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–3</p>

<p>Pinjetre i ulike størrelser:</p> <ul> <li>Høyde: 30-50 cm</li> <li>Høyde: 125-150 cm<meta charset="utf-8"> </li> </ul> <p>Pinjetreet er en såkalt enbygger<em>, </em>det har hann- og hunnblomster på samme individ. Derimot er det ikke <em>selvbestøvende, </em>men trenger pollinering fra et annet individ. Så for fruktdannelse trengs 2 individer.</p> <p><strong>Vanlige navn</strong><span>: Pinje, Pinjetre, Italiensk steintall, Paraplyfuru</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: <em>Pinus pinea</em></span><br><strong>Familie</strong><span>: <meta charset="utf-8">Furufamilien (Pinaceae)</span></p> <h4> <strong>Veksthistorie og bruk</strong><span>:</span> </h4> <p>Pinjetreet er et vintergrønt bartre som i årtusener har blitt dyrket for sine spiselige nøtter som finnes inne i konglene. I motsetning til hva man kanskje tror, er disse trærne hardføre ned til -18ºC. Utenfor deres opprinnelige miljø rundt Middelhavet vokser de også blant annet i Nederland, Tyskland og Storbritannia.</p> <p>Pinjenøtter har i minst 6000 år vært brukt i byttehandel og er fortsatt en viktig økonomisk avling. Det som egentlig er frøene inne i treets kongler, brukes mye i både matlaging, brødbaking og desserter. Nøttene er veldig myke og gir en følelse av at de nesten smelter i munnen når man spiser dem naturlig. De har en typisk nøtteaktig og lett smøraktig smak med en svak, delikat bismak av harpiks.</p> <p>Et vaniljelignende smakstoff kan utvinnes fra trevirket.</p> <p<Umodne pinjekongler kan males ned og brukes som krydder.</p> <p>Treet produserer rikelig med terpentin som virker blant annet bakteriedempende, smertestillende ved muskelsmerter og driver ut mark (Grieve. A). Virker effektivt ved plager i luftveiene under for eksempel forkjølelse og influensa.</p> <p><meta charset="utf-8"><span>Trevirket kan brukes til møbelproduksjon og lignende snekring.</span></p> <p><span>Et grønt fargestoff utvinnes fra nålene.</span></p> <p><span><meta charset="utf-8">I voksen alder utvikler treet en iøynefallende paraplylignende krone, et typisk middelhavstrekk.</span></p> <h4> <strong>Dyrking</strong><span>:</span> </h4> <p>Trives best i lyst leie i en veldrenert, sandete/grusete jord. En lett, veldrenert jord er viktig da fuktige jordarter lettere skader røttene når bakken fryser i kaldere måneder. Tåler jord fra lett sur til nøytral pH. <meta charset="utf-8">Vil ikke vokse i skyggefullt leie.</p> <p><meta charset="utf-8">Hardfør ned til -18<meta charset="utf-8">ºC. Om man ønsker kan man vinterdekke med for eksempel halm og jutevev første vinter for å være på den sikre siden.</p> <p>Etablerte planter er tørketålende.</p> <p>Trærne blir normalt opptil 100 år gamle og rundt 12-20 meter høye.</p> <p>Konglene modnes først det tredje året etter at de har dannet seg på treet. Frø modnes i april. Normal fruktbar alder ligger mellom 7-15 år fra frøsådd plante. Trenger hann- og hunnplanter for å sette frukt.</p> <h4> <strong>Egenskaper</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Levetid: Flerårig</span><br><span>Vekststed: sol</span><br><span>Høyde: 12-25 m</span><br><span>Vekstområde: 1-2<br></span></p>

<p data-mce-fragment="1"><strong>Torreyanøtt: nåværende høyde: 40-60 cm</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn</strong><span data-mce-fragment="1"><strong>:</strong> Torreyanøtt, Japansk Torreya, Kajanøtt, Kaya-nøtt, Japansk muskatbarlind</span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn</strong><span data-mce-fragment="1"><strong>:</strong> <em>Torreya nucifera</em></span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Familie</strong><span data-mce-fragment="1"><strong>:</strong> Taxaceae</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"></span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Japansk Torreya, eller Torreyanøtt, har sitt opphav i Japan hvor den brukes på samme måte som <em>T. grandis</em> brukes i Kina – nøttene ristes og spises eller presses for sin vitaminrike olje. Man bruker også treverket til spesielle formål – les nedenfor...</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Treet fra den japanske Torreya regnes som det mest verdifulle treverket til framstilling av brett og brikker til spillet <em>Go</em>. Treverket verdsettes på grunn av sin vakre gul-gylne farge, fine og jevne årringer og den særegne lyden fra klikket av en stein (brikke) mot overflaten.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Treet er vernet i Japan på grunn av mangel som følge av tidligere overhogst. Det er bare de virkelig gamle (200-800 år gamle) japanske Torreya-trærne som regnes som egnet til framstilling av de tykke Go-brettene – noe som gjør dem høyt verdsatt. De fineste brettene kan koste over 19 000 USD.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Treverket regnes også som holdbart ved kontakt med vann. Man lager vannbøtter av treverket.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Det er også en tradisjonell medisinplante i Korea hvor nøttene er høyt verdsatt for sine orme- og parasittdrepende egenskaper. Også i moderne tid har treet blitt brukt med hell i vitenskapelige undersøkelser hvor flere plantedeler som blader og nøtter har vist seg å ha hemmende effekt på virusreplikasjon. (Vennligst gjør videre egne undersøkelser ved interesse.)</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Oljen fra pressede nøtter brukes til belysning ved meditasjon innen japansk buddhisme.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Nøttene beskrives å ha en behagelig, søt og lett harpiksaktig, aromatisk smak.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">I tillegg er treet svært vakkert når det har vokst til, det får et klassisk og ærverdig utseende med alderen.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Torreyanøtten blir 15-25 meter høy og kan få en bred stamme på 1,5 meter i diameter.</p> <p data-mce-fragment="1">Trives i de fleste jordtyper, helst litt surere (pH) og fuktigere. Liker ikke å stå på steder utsatt for sterk vind, så et mer skjermet sted anbefales. Trives på steder med høy luftfuktighet, eller i fuktig jord langs en bekkekant eller lignende. La den vokse i halvskygge.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Hardfør ned til -18ºC.</p> <p data-mce-fragment="1">De fleste individer ser ut til å ha både hann- og hunnblomster – noe som trengs for å få frukt. Likevel ser det ut til at hver plante har en betydelig overvekt av enten hann- eller hunnblomster. Så det bør være nok med én plante for nøtteproduksjon, selv om produksjonen trolig ville blitt bedre med to planter.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Flerårig</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Vekststed: halvskygge</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Høyde: 15-25 m</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Vekstområde: ca. 1-3<br></span></p>

<p>Japansk Rosintre - nåværende høyde: 100-130 cm</p> <p>[Bild på träd kommer snart]</p> <p><strong>Trivialnavn:</strong> Japansk Rosintre, Orientalsk Rosintre, Raisin Tree, Chi-Chao Li<strong><br>Vitenskapelig navn:</strong><em> Hovenia dulcis</em><em><br></em><strong>Familie:</strong> Rhamnaceae</p> <h4><strong><span>Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></h4> <p><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Det japanske rosin-treet er et hardført tre som finnes i Asia, fra det østlige Kina og Korea til Himalaya hvor det vokser i høyder opptil 2 000 m.o.h.</span></p> <p><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">De kjøttfulle, søte og velduftende fruktene spises rå eller tilberedt. Når fruktene tørkes får de både en smak og et utseende som minner om rosiner.  </span><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;"></span></p> <p><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Et ekstrakt laget av frø, grener og unge blader kan spises som honning og brukes også til å lage vin og godteri (Facciola, S.).</span></p> <p><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Frøene inneholder ca. 15 % protein og 7,8 % fett (Duke. J. A. &amp; Ayensu. E. S.).</span></p> <p><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Russintreet har lenge vært brukt i tradisjonell kinesisk, koreansk og japansk medisin for å behandle en rekke plager, inkludert bakrus (Hyun TK et al.). Fruktene fra Russintreet nevnes allerede i <em>materia medica</em> fra Tang-dynastiet på 600-tallet.</span></p> <p><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Moderne forskning bekrefter at flavanonolen ampelopsin / dihydromyricetin (DHM), som finnes i planter i slektene <em>Ampelopsis</em> og <em>Cercidiphyllum</em>, kan redusere symptomer på alkoholforgiftning og abstinens (Reich L.). </span></p> <p><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Ekstrakt av <em>Hovenia dulcis</em> er kommersielt tilgjengelig og markedsføres som en kur mot ettervirkninger av overdreven alkoholkonsum.</span></p> <p><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Treet er tradisjonelt kjent for sine helsefordeler ved konsum i teform.</span></p> <p><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;"><span>Treet fra Russintreet er hardt og egner seg godt til møbelproduksjon.</span></span></p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Trives godt i veldrenert, sandholdig leirjord i solrikt og varmt klima. Bør beskyttes mot frost de første årene, deretter tåler treet ned mot -15°C. Hvis treet derimot herdes langsomt mot kulde, kan vevet modnes (herdes) og treet kan da være hardført ned til -25°C (Huxley. A.).</p> <p>Unngå kompakte og våte jordarter.</p> <p>Treet regnes som rasktvoksende og blir vanligvis ikke mer enn 5-6 meter høyt i vårt klima. I andre deler av verden kan det nå høyder på opptil 30 meter.</p> <p>Kan toppes for å holdes som en busk eller få vokse fritt for en mer naturlig treform. </p> <p>Russintreet er tørketolerant, men kvaliteten på frukten kan påvirkes merkbart hvis vannforsyningen ikke er god. Vanning 2-3 ganger i uken anbefales om våren og sommeren. </p> <p>Fruktene modnes som regel sent i sesongen, rundt oktober. Fruktene høstes når de har tørket på treet, så det er ikke behov for manuell tørking.</p> <p>Russintreet er selvfertilt og produserer rikelig med frukt i moden alder.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Varighet: Flerårig<br>Vekstforhold: sol / lett skygge<br>Høyde: 4-30 m<br>Spiringstid: 1-12 måned(er)<br>Vekstområde: 1-4<br></p>

<p>Cembratall av sorten 'Glauca'</p> <p>Cembratallen er en såkalt enbygger<em>, </em>den har hann- og hunnblomster på samme individ. Den er derimot ikke <em>selvbestøvende</em>, men trenger pollinering fra et annet individ. For fruktsetting trengs derfor 2 individer.</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Cembratall, Brødtall<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Pinus cembra</em><br><strong>Familie:</strong> Pinaceae</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>'Glauca' er en blågrønn form av cembratall som deler alle de spiselige og nyttige egenskapene med arten, men med et enda mer dekorativt, sølvblått løvverk.</p> <p>Som grunnformen produserer den store kongler med spiselige frø – såkalte pinjekjerner – som kan spises rå eller ristede. Kjernene er rike på fett og protein og har vært brukt som mat i Alpene i århundrer.</p> <p>Cembratallen er kjent for å produsere kongler i ung alder - og lav høyde. Av disse plantene på 30-35 cm er det noen som allerede har kongler.</p> <p>Sorten kombinerer nytte og skjønnhet og egner seg både til selvforsyning og som langsomt voksende solitærtre i hagen.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Plantes i sol til halvskygge i veldrenert, gjerne lett sur jord. 'Glauca' vokser langsomt men stabilt og utvikler over tid en vakker, kompakt pyramideform. Meget hardfør mot kulde og snø. Egnet for dyrking i store hager, skogshager eller som innslag i naturtro beplantninger. For god nøtteproduksjon anbefales planting av flere trær.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 10–20 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–6<br></p>

<p>Cembratall - nåværende høyde: 10-20 cm<br></p> <p><meta charset="utf-8">Cembratallen er en såkalt enbygger<em>, </em>den har hann- og hunnblomster på samme individ. Den er derimot ikke <em>selvbestøvende,</em> men trenger pollinering fra et annet individ. For fruktsetting trengs derfor 2 individer.</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Cembratall, Brødtall<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Pinus cembra</em><br><strong>Familie:</strong> Pinaceae</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>Cembratallen stammer fra Alpene og Karpaterne og har vært brukt i generasjoner både til landskapsplanting og nøttehøsting.</p> <p>Treet vokser sakte, er svært hardført og verdsatt for sin elegante, smale silhuett samt de dekorative konglene som produserer spiselige frø – såkalte pinjekjerner. Kjernene kan spises rå eller ristede og har en mild, nøtteaktig smak. I opprinnelsesområdene brukes de tradisjonelt i bakverk og matlaging, på samme måte som pinjekjerner fra andre tallarter.</p> <p><meta charset="utf-8">Cembratallen er kjent for å gi nøtter i ung alder - og ved lav høyde. Planter på bare 30-35 cm kan bære kongler.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Plantes i sol til lett halvskygge i veldrenert, gjerne lett sur jord. Trives godt i vindskjermede steder, men tåler også kulde og snø. Krever tålmodighet – veksten er langsom, men stabil. Kan brukes som pryd- eller skogstre, og er særlig vakker som solitær i større hager.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 10–25 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–6<br></p>

<p>1 stk Asiminatre av sorten 'Susquehanna®' i C5-potte - nåværende høyde 100-130 cm.</p> <p>'Susquehanna®' er ikke selvbestøvende og trenger en annen sort for fruktsetting. <span style="color: #4e991d;"><a style="color: #4e991d;" title="Søk: asimina | Hageglede" href="https://tradgardsdags.nu/search?q=asimina&amp;options%5Bprefix%5D=last"><strong>Se alle våre Asimina-varianter her.</strong></a></span></p> <p><strong>Vanlig navn</strong><span>: Asimina, Paw paw</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: <em>Asimina triloba</em></span><br><strong>Familie</strong><span>: Annonaceae</span><br><br><strong>Veksthistorie og bruk:</strong><br><span></span></p> <p>'Susquehanna®' er en <em>Peterson Pawpaws</em>-sort. Modner i september i Kentucky, USA. Beskrives å ha få frø, ca. 4 % av fruktvekten, og skal ha et fast, kjøttfullt og mykt fruktkjøtt. Storfruktet, ca. 185 g/frukt og 40 frukter per tre ved Kentucky State University. Smaken beskrives som veldig søt og smakfull. Ifølge oppdretteren Neal Peterson selv, er</p> <meta charset="utf-8"> <p>'Susquehanna®' hans favoritt blant alle sorter de har utviklet. </p> <meta charset="utf-8"> <p><strong>Generelt om Asimina:</strong></p> <p><span>Asimina er en av de mest tropiskliknende fruktene som kan vokse i vårt nordiske klima. Smaken minner om en blanding av banan og mango, og konsistensen er lik papayaens eller en perfekt moden avokado. Frukten ser ut som en liten grønn mango med gyllengult fruktkjøtt.</span><br><br><span>Fruktene spises som regel som de er, men kan også brukes til å berike forfriskende drikker, bakverk og drinker med sin milde tropiske smak. Fruktene er rike på vitaminer som riboflavin og B6. Man kan også bruke fruktene til å lage iskrem.</span></p> <h4> <strong>Dyrking</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Asimina stammer fra og vokser naturlig i Nord-Amerika, ofte som undervegetasjon under større trær.</span><br><br><span>De trives i humusrike, næringsrike og lett fuktige, veldrenert jord.</span><br><br><span>Asimina trives i skjermede steder og vokser derfor gjerne under større trær og står også gjerne tett inntil hverandre (ca. 1 m mellom) i fullvoksen størrelse. Dette beskytter mot vind og direkte sollys samt letter pollinering. Østvendt plass er et egnet sted å plante Asimina. Planter som vokser på utsatte steder klarer seg betydelig dårligere enn planter som vokser i skjermede områder.</span><br><br><span>Vann rikelig eller plant på sted med god vanntilgang.</span><br><br><span>Asimina legger mye energi i å utvikle et kraftig rotsystem i starten – roten kan ofte være tykkere enn stammen de første månedene. Ved pottevekst er et tips å plante i dype potter med en gang, dette gir mulighet for mer effektiv rotutvikling og man unngår å forstyrre planten før den har vokst til seg.</span><br><br><span>På friland vokser Asimina til tette busker gjennom spredning via rotskudd.</span></p> <h4> <strong>Egenskaper</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Levetid: Flerårig</span><br><span>Vekststed: halvskygge</span><br><span>Høyde: 2-12 m</span><br><span>Vekstsone: 1-5<br>Høstemoden:</span></p> <meta charset="utf-8"> <p><span>år 4-8 </span></p>

<p><strong>Asiminatre av sorten 'Sunflower': nåværende høyde 150-175 cm.</strong></p> <p>Selvbestøvende sort = trenger kun 1 plante for fruktdannelse. Fruktdannelsen fremmes likevel av å ha andre sorter plantet i nærheten. <meta charset="utf-8"><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><a href="https://tradgardsdags.nu/search?q=asimina&amp;options%5Bprefix%5D=last" title="Søk: asimina | Hagetid" style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>Se alle våre Asiminasorter her.</strong></a></span></p> <p><strong>Vanlig navn</strong><span>: Asimina, Paw paw</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: <em>Asimina triloba</em></span><br><strong>Familie</strong><span>: Annonaceae</span><br><meta charset="utf-8"></p> <h4> <strong>Veksthistorie og bruk:</strong><span></span> </h4> <p><span>Asimina er en av de mest tropiskliknende fruktene som kan vokse i vårt nordiske klima. Smaken minner om en blanding av banan og mango, og konsistensen er lik papayaens eller en perfekt moden avokado. Frukten ser ut som en liten grønn mango med gyllengult fruktkjøtt.</span><br><br><span>Fruktene spises som regel som de er, men kan også brukes til å berike forfriskende drikker, bakverk og drinker med sin milde tropiske smak. Fruktene er rike på vitaminer som riboflavin og B-6. Man kan også bruke fruktene til å lage iskrem.</span></p> <h4> <strong>Dyrking</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Asimina stammer fra og vokser naturlig i Nord-Amerika, ofte som undervegetasjon under større trær.</span><br><br><span>De trives i humusrike, næringsrike og noe fuktige, veldrenert jord.</span><br><br><span>Asimina trives i skjermede steder og vokser derfor gjerne under større trær og står også gjerne tett inntil hverandre (ca. 1 m mellom) i fullvoksen størrelse. Dette beskytter mot vind og direkte sollys samt letter pollinering. Østvendt plass er et egnet sted å plante Asimina. Planter som vokser på utsatte steder klarer seg betydelig dårligere enn planter som vokser i skjermede steder.</span><br><br><span>Vann rikelig eller plant på sted med god vanntilgang.</span><br><br><span>Asimina legger mye energi i å utvikle et kraftig rotsystem i starten – roten kan ofte være tykkere enn stammen de første månedene. Ved pottevekst er et tips å plante i dype potter med en gang, dette gir mulighet for mer effektiv rotutvikling og man unngår å forstyrre planten før den har vokst til seg.</span><br><br><span>På friland vokser Asimina til tette busker gjennom spredning via rotskudd.</span></p> <h4> <strong>Egenskaper</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Levetid: Flerårig</span><br><span>Vekststed: halvskygge</span><br><span>Høyde: 2-12 m</span><br><span>Vekstområde: 1-5<br>Høstemoden: <meta charset="utf-8">år 4-8 </span></p>

<p>1 stk Asiminatre av sorten 'Mango' i C5 potte - nåværende høyde 80-100 cm</p> <p>'Mango' er ikke selvbestøvende og trenger en annen sort for fruktdannelse. <span style="color: rgb(78, 153, 29);"><a href="https://tradgardsdags.nu/search?q=asimina&amp;options%5Bprefix%5D=last" title="Søk: asimina | Trädgårdsdags" style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>Se alle våre Asimina-varianter her.</strong></a></span></p> <p><strong>Vanlig navn</strong><span>: Asimina, Paw paw</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: <em>Asimina triloba</em></span><br><strong>Familie</strong><span>: Annonaceae</span><br><br><strong>Veksthistorie og bruk:</strong><br><span></span></p> <p>'Mango' er en tidlig til middels tidlig modnende sort som har fått navnet sitt fra sine store frukter som sies å smake som mango. <meta charset="utf-8">En av de søteste sortene. Sorten oppgis å være rasktvoksende og storvokst samt ha frukter med liten andel frø i forhold til fruktkjøttet.</p> <p><meta charset="utf-8"><strong>Generelt om Asimina:</strong></p> <p><span>Asimina er en av de mest tropiskliknende fruktene som kan vokse i vårt nordiske klima. Smaken minner om en blanding av banan og mango, og konsistensen er lik papayaens eller en perfekt moden avokado. Frukten ser ut som en liten grønn mango med gyllengult fruktkjøtt.</span><br><br><span>Fruktene spises som regel som de er, men kan også brukes til å berike forfriskende drikker, bakverk og drinker med sin milde tropiske smak. Fruktene er rike på vitaminer som riboflavin og B-6. Man kan også bruke fruktene til å lage iskrem.</span></p> <h4> <strong>Dyrking</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Asimina stammer fra og vokser naturlig i Nord-Amerika, ofte som undervegetasjon under større trær.</span><br><br><span>De trives i humusrike, næringsrike og noe fuktige, veldrenert jord.</span><br><br><span>Asimina trives i skjermede steder og vokser derfor gjerne under større trær og står også gjerne tett inntil hverandre (ca. 1 m mellom) i fullvoksen størrelse. Dette beskytter mot vind og direkte sollys samt letter pollinering. Østvendt plass er et egnet sted å plante Asimina. Planter som vokser på utsatte steder klarer seg betydelig dårligere enn planter som vokser i skjermede steder.</span><br><br><span>Vann rikelig eller plant på sted med god vanntilgang.</span><br><br><span>Asimina legger mye energi i å utvikle et kraftig rotsystem i starten – roten kan ofte være tykkere enn stammen de første månedene. Ved pottevekst er et tips å plante i dype potter med en gang, dette gir mulighet for mer effektiv rotutvikling og man unngår å forstyrre planten før den har vokst til seg.</span><br><br><span>På friland vokser Asimina til tette busker gjennom spredning via rotskudd.</span></p> <h4> <strong>Egenskaper</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Levetid: Flerårig</span><br><span>Vekststed: halvskygge</span><br><span>Høyde: 2-12 m</span><br><span>Vekstområde: 1-5<br>Høstemoden: <meta charset="utf-8">år 4-8 </span></p>

<p><strong>Japansk lønn i ulike størrelser</strong></p> <p><strong>Høyde:</strong></p> <ul> <li><strong>80-100 cm</strong></li> <li><strong>100–120 cm [<meta charset="utf-8">KUN HENTING I BUTIKK]</strong></li> </ul> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Japansk lønn<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Acer palmatum</em><br><strong>Familie:</strong> Sapindaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Japansk lønn er et løvtre med opprinnelse i Japan, Korea og Kina, og har vært dyrket i århundrer for sin grasiøse vekstform og sterke høstfarger. Det brukes både som prydtre, i bonsaiform og i naturhager hvor man ønsker å tilføre struktur, skygge og farge.</p> <p>Unge blader er spiselige i små mengder og kan brukes som pynt. I Japan friteres bladene noen ganger som en sesongrett. Treets sevje kan tappes tidlig på våren – særlig i kaldere klima. Sevjens sukkerinnhold er lavt, men den kan drikkes som den er eller kokes til en tynn sirup, på samme måte som lønnesirup. Best sevjetapping får man på varme, solrike dager etter en natts frost.</p> <p>Bladene har også blitt brukt praktisk for å hjelpe til med å bevare rotfrukter og epler – de legges som beskyttende lag rundt avlingen for å holde den frisk lenger. Innen folkemedisin har bladene blitt brukt i kjølende omslag.</p> <p>Plantens hovedfunksjon er likevel estetisk – som formgiver i hagerom, der dens silhuett og bladfarge spiller hovedrollen.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i halvskygge til sol, gjerne i vindbeskyttet le. Godt drenert, fuktighetsbevarende jord med lett surhet er ideelt. Japansk lønn kan dyrkes i potte, særlig mindre sorter, men trives også i bakken på beskyttet sted. Beskyttes mot sterk vårsol og vind for å unngå bladskader. Tåler ikke uttørking – jevn vanning er viktig.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Halvskygge til sol<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–3 (4-5 i beskyttet, godt drenert le)</p>