Trädgårdsdags: Bakgrunn, valg av retning og formål - etnobotanikk, te og hardføre eksotiske planter

Bakgrunn og valg av retning

En uendelig pendling mellom fruktbare elvedaler og dyktige fjellbønder i det kuperte Laos.

Trädgårdsdags har siden starten hatt et etnobotanisk fokus, det vil si på menneskets bruk av planter til ulike formål i urgamle kulturer, men også hvordan vi kan bruke dem til vår nytte i dag. De første frøene i sortimentet kom fra en egendyrket Ashwagandha-plante (Indisk Ginseng), som har omtalte egenskaper både for kroppen og kognitive ferdigheter.

Dette valget av retning stammer fra min tidlige interesse for nettopp urgamle kulturer og deres samfunn: livsstil, tradisjoner og kunnskap – mye av det som i vårt moderne samfunn kan være glemt.

Denne interessen har ført til mange reiser og lengre opphold i områder hvor folk fortsatt lever mer i ett med naturen, der kunnskapen om hva som kan brukes rundt dem er like selvfølgelige som vår kunnskap om hva antibiotika og ipren brukes mot. Det finnes mye inspirasjon å hente fra disse samfunnene, både rent praktisk, men også fra deres holdning til livet. Det er noe veldig avslappende ved å se en gruppe mennesker som er så fornøyde, omsorgsfulle mot nær familie og som på en så harmonisk måte er en naturlig del av omgivelsene de lever i. Det skaper en kontrast til våre liv her i "vesten" hvor både holdning og tempo kan være annerledes – på godt og vondt.

De stedene hvor jeg har opplevd dette ligger først og fremst i Asia – jeg har både bodd og reist rundt i blant annet Burma, Laos og Thailand. Oppholdene i Asia startet lenge før Trädgårdsdags ble etablert. Man kan med sikkerhet si at en stor inspirasjon til de plantene og deres nyttige egenskaper som tas inn i butikken kommer nettopp fra Asia. Det er verdt å nevne at alle planter på lager kjøpes inn fra veletablerte EU-dyrkere eller dyrkes opp av oss selv, selve inspirasjonen til planteutvalget hentes fra hele verden.

Sonson og bestemor i en Akha-familie som blant annet dyrker te i området rundt Phongsali, Laos.

Teer

Og slik fortsetter det å være. Under min tid der nede har jeg også støtt på og blitt så fint innhyllet i tekulturen som finnes oppe i fjellene i regionen. Tekulturen finnes noen ganger mer beskjedent skjult og noen ganger tydelig til stede i fjellområdene i de fleste landene i Øst-/Sørøst-Asia. Det skyldes at fjellmiljøene der ofte skaper det perfekte klimaet for te-dyrking.

Til venstre: Et lite innslag av den klassiske tekulturen man kan finne oppe i fjellene i nordlige Thailand. Til høyre: Jeg og det te-dyrkende Yao-folket fra den nærliggende Yao-bygda i fjelldalen, nordlige Laos. (foto: Teun Sengkham).

I Thailand er den klassiske tekulturen mer subtil, men det finnes noen virkelige perler oppe i nordlige Thailand nær grensen til Burma som produserer svært gode teer. I Laos er tekulturen også ganske subtil blant den lokale befolkningen, men det er stor etterspørsel etter te fra Laos fra blant annet Kina, derfor finnes det mange ulike produsenter i landet. Som de som har reist rundt i Laos vet, er landet 75 % fjell, noe som forklarer den gode tilgangen på teplantasjer. Laos er dessuten et av de landene hvor tebusken, eller rettere sagt tetræret, (Camellia sinensis) stammer fra og vokser naturlig i vill tilstand. Befolkningen i Laos består også til nær halvparten av ulike folkegrupper med enklere livsstiler, noe som gjør te-dyrking til en attraktiv sysselsetting for mange. Laos produserer hovedsakelig originale teer for eksport til Kina. Klimaet i disse fjellområdene varierer fra tropisk til subtropisk til temperert takket være høyden over havet.

Til venstre: En liten te-dyrkerby i nordlige Thailand med historisk kinesisk innflytelse. Til høyre: Phongsali i nordlige Laos kjent for sine grønne teer fra de urgamle tetrærene.

I Malaysia er tekulturen langt mer merkbar, mye takket være at britene okkuperte landet i over hundre år 1824-1948. Oppe i fjellene i Malaysia finnes vidstrakte te-terrasser først anlagt av britene, som tok med seg sin egen variant av tekulturen fra Kina. Te-dyrking er mulig også her, til tross for at Malaysia under fjellene er et rent tropisk land med den mest kvelende hete man kan tenke seg. Høyden over havet gjør mye. Te-dyrkingene i Malaysia er ikke like mange som i for eksempel Laos, dessuten har dyrket areal med te i landet mer enn halvert siden 1960-tallet og bransjens vekst er langsom. Stagnasjonen skyldes i stor grad vanskeligheter med å finne arbeidskraft. Malaysia er et ganske moderne og utviklet land, sammenlignet med Laos som er et mindre utviklet samfunn hvor te-bransjens raske vekst i stedet viser tegn til vilje til å gå inn i bransjen. Det finnes likevel noen dyktige teprodusenter med en lang, interessant historie oppe i Cameron Highlands som jeg har besøkt.

De vidstrakte teplantasjene oppe på Cameron Highlands i Malaysia.

Også Burma, eller Myanmar som landet offisielt heter nå, har sterke innslag av britisk tekultur takket være samme okkupasjon i samme tidsrom, derfor er svart te med melk sterkt innarbeidet i deres kultur. De har derimot også en ganske tydelig innflytelse fra Kina takket være både den fysiske grensen og den betydelige andelen etniske kinesere som bor i landet. Burma har derfor også en sterk kultur for å drikke grønn te, på lignende vis som i Kina. Burma regnes sammen med sørlige Kina og Laos som regionen hvor teplanten, Camellia sinensis, stammer fra.

Til venstre: Fjellene i Burma – på bildet fjellbygda Mindat. Til høyre: I Burma er det ikke uvanlig å avslutte med både grønn (klassisk kinesisk) og svart te skummet med melk (britisk inspirert), da den grønne teen med sin mer nøytrale smak ofte står klar i termoser på bordene.

Teene som produseres i Thailand og Laos følger den kinesiske kulturen, hvor man hovedsakelig drikker grønn te uten melk. I Malaysia er produksjonen nesten utelukkende inspirert av britene på grunn av den tidligere okkupasjonen, derfor drikker man hovedsakelig svart te med melk. Burma har som nevnt sterke innslag av begge kulturer.

Fra disse landene og områdene vil jeg i nær fremtid begynne å ta inn originale teer, som enten kommer fra tetrær som er 20 meter høye og flere hundre år gamle, eller som er dyrket av en etnisk folkegruppe i området, eller som har en annen interessant historie. Teene vil være tilgjengelige både i nettbutikken og i vår fysiske butikk her på Ågården i Marieholm.

Til venstre: 20 meter høye tetrær i nordlige Laos. Til høyre: Yao-folket fra den nærliggende Yao-bygda høster sitt gull – deres idylliske lille samfunn langs elven i fjelldalen har vokst mye siden teindustrien i Laos startet sin reise.

Hardføre eksotiske nyttige planter

[Det bør fastslås at alle planter vi tar inn i butikken enten kjøpes fra veletablerte EU-dyrkere eller dyrkes opp av oss selv her i Sverige. Selve artens opprinnelse kan imidlertid være fra resten av verden.]

Ved innkjøp av planter til sortimentet prøver jeg å holde meg innenfor en viss mal. De skal nemlig gjerne oppfylle et par ulike kriterier:

1. Planten skal produsere noe spiselig eller på annen måte være nyttig – som for eksempel medisinsk eller husholdningsverdi
2. De kan gjerne være eksotiske, det vil si stamme fra en annen kultur eller ha uvanlige, bemerkelsesverdige egenskaper med dokumenterte bruksområder
3. De skal være hardføre i vårt klima her i Sverige og deler av resten av Norden – de skal altså tåle å stå ute året rundt minst i de mildeste områdene. Les nedenfor for en av våre retningslinjer for hvordan dette kan oppnås:

Det finnes nemlig mange eksotiske planter som stammer fra utenlandske fjellmiljøer hvor klimaet ligner mer på vårt klima. Noe som ikke nødvendigvis er tilfelle i lavlandet i samme land. Selv om klimaet ikke er helt likt, er noen av disse plantene hardføre mot de samme typer miljøforhold som vi har her i Sverige. Eksempler på slike planter er Svart Goji som stammer fra det tibetanske høylandet, Jiaogulan fra en fjellregion i sørlige Kina, Tasmansk Bergpepper som vokser i høye høyder i Tasmania og sørøstlige Australia samt Brødgran fra de vulkanske slettene i Chile. Selvfølgelig også teplanten, Camellia sinensis, som dere allerede vet om fra tidligere i teksten.

Oppe til venstre: Et uvanlig syn – furutrær og risterrasser som vokser sammen i Phonsavan, Laos. Dette forklares med den høye fjellplatåen Phonsavan ligger på, som gir et kaldere klima i en ellers tropisk region. Oppe til høyre: Jiaogulan funnet voksende på et tre i vill tilstand oppe i fjellene i Yot Ou, Laos. Nede til venstre: Svart Goji som vokser blant våre frilandsgårder utenfor Lund, Skåne. Nede til høyre: Tebusk av den hardføre sorten 'Tea by Me' i snøen utenfor vårt veksthus på Ågården i Marieholm, Skåne.

Det finnes også andre land med eksotisk flora hvor man kan lete etter inspirasjon under høylandet som man kanskje ikke umiddelbart tenker har et klima likt Sveriges. Eksempler på slike land og områder er blant annet Kina, Japan og Nord-Amerika. Eksempler på planter som kommer fra lavlandet i disse regionene er Asimina, Yaupon & Water Tupelo (Nord-Amerika), Japansk Torreyanøtt & Jordbærbringebær (Japan) samt Kinesisk Toon, Sommerfuglranke & Fembladet Akebia (Kina).

Det tredje kravet bruker vi nesten alltid ved innkjøp av planter. Når det gjelder frø tar vi noen ganger inn ting som ligger utenfor hardførhetsgrensen i vårt klima. Mange av disse plantene er enkle å flytte inn om vinteren.

Fortsett jakt på spennende flora

Fremtidige reiser til både Afrika og Sør-Amerika i jakt på inspirasjon til ytterligere nyttig flora med attraktive egenskaper vil finne sted. Jeg planlegger også en reise til Himalaya for blant annet å undersøke dyrking av Svart Goji i dens naturlige miljø nærmere. Hva som kommer først vil bli oppdatert her når det nærmer seg.

Formålet med Trädgårdsdags

Formålet med virksomheten er å fremme en dyrking som er langsiktig nyttig, spennende og enkel, å føre oss nærmere det naturlige som gjør oss godt igjen samt å gjeninnføre og spre nytt lys over glemt kunnskap som sammenvevd med vår moderne tekniske kapasitet skaper nye muligheter med det beste fra to verdener.

En av våre strategier i streben etter å gjøre dyrkingen enklere er å bruke dyrkingsmetoder som såkalt matskog. Navnet kan være misvisende for noen som får bildet av at man må ha en hel skog i hagen, noe mange ikke ønsker. Begrepet kommer snarere av at man henter inspirasjon fra naturens egne økosystemer med deres ulike lag og interne samarbeid, noe som er tydeligst avbildet i en skog. Man kan bygge opp en fin og velstelt park ut fra prinsippene fra en matskog. Poenget er at man skaper en mangfoldighet av ulike planter som beriker både jorden og omkringliggende organismer mer jo lenger de får vokse uforstyrret på stedet. For å skape et så friskt og dyrkingsmessig effektivt miljø som mulig ønsker man gjerne å kombinere ulike lag som ikke har direkte konkurranse med hverandre (snarere tvert imot). Man kan for eksempel ha: et nøttetre i kronelaget som gir skygge de varmeste dagene, en bærbusk som fikserer nitrogen til jorden i busklaget, både spiselige urter og en nyttig bunndekker som sørger for at ikke ugress tar over plassen samt en form for vern i det såkalte "andre laget" i form av hekkplanter som for eksempel bambus, bærhagtorn eller kirsebærkornell. Vil man kan man også ha for eksempel en fruktbærende klatreplante som klatrer på stammen til et av de større trærne.

Formålet er å etablere planter med de attraktive egenskapene du ønsker, på et sted hvor du kanskje ellers måtte bruke tid på å luke uønsket ugress. Et slikt system skaper et sunt økosystem med nyttige organismer som gagner plantene i omgivelsene og sparer deg tid i form av stell på lang sikt.

Utover dette bruker vi ulike typer praktiske redskaper og løsninger for å gjøre dyrkingen så praktisk som mulig.

...

Takk for denne gangen. Hvis du har lest så langt håper jeg at lesingen ga noe!

Tekst og foto av Johannes Billsten