Virksomhet og Utvikling

Teterrassen - en svensk etterligning av tradisjonell asiatisk te-dyrking Teterrassen – en skråning i sørvestlig retning på gården i Marieholm – begynte å anlegges i mars i år, men selve te-dyrkingen har pågått siden 2023 da vi plantet ut våre første eksemplarer i Kävlinge. Der har vi fortsatt igjen dyrkingen, og med etableringen i Marieholm tar vi nå neste steg mot en klassisk teterrasse.  Her dyrker vi ekte te, Camellia sinensis, av flere forskjellige sorter som stammer fra kaldere klima. Det er sorter som har blitt lagt merke til og utviklet for sin spesielt gode hardførhet, opprinnelig fra fjellområder i blant annet Kina, Georgia og Sveits. Vi har valgt ut de sorter som skal være mest hardføre mot både kulde og tørke, og som samtidig gir smakfullt te av høy kvalitet. Vi selger planter til kunder som vil dyrke hjemme – og flere og flere oppdager muligheten til faktisk å dyrke sitt eget te i Sverige. For oss er te-dyrking en viktig del av virksomheten, og i år ser vi spesielt frem til å lage vår første ordentlige høst. Akkurat nå dyrker vi blant annet: 'Georgian Classic' – robust og lettdyrket, med smak som passer svart, grønt og hvitt te 'Kolkhida' – lav og hardfør, med små aromatiske blader som egner seg til svart, grønt og hvitt te, småbladede sorter er ofte mer hardføre 'Kymin' – en georgisk sort knyttet til Keemun-tradisjonen: en velkjent kinesisk svart te 'Longjing 43' – klassisk grønn te-sort fra Zhejiang 'Tieguanyin' – passer utmerket til oolong eller svart te 'Tearoma' – en sveitsisk sort som er utviklet nettopp med tanke på dyrking i Europas kaldere regioner Vi har dyrket 'Tearoma' siden i fjor, og denne sorten har vist gode tegn på hardførhet over vinteren. Også en nederlandsk sort, 'Tea By Me', har vi dyrket siden i fjor, og også de overlevde vinteren, men viste større følsomhet, spesielt mot vind. Da leverandøren av sistnevnte i tillegg fortalte at de skulle gå over fra salg av planter til fullt fokus på å produsere sine egne teer nede i Nederland, var det lett for oss å lete videre.  Det var da vi fant de øverste 5 ovennevnte sorter som dyrkes i nordvestlige Frankrike. De dyrkes av en etablert teplantasje – mer utviklet enn noe av våre svenske tedyrkingsprosjekter. De har mange forskjellige sorter som de dyrker og formerer på deres plantasje siden 2006. I løpet av juli måned utvidet vi teterassen med ytterligere fire planteringsrader av disse sortene. T.v: Kolkhida, Kymin og Tearoma i stigende rekkefølge. T.h: Longjing 43, Georgian Classic og Tearoma i stigende rekkefølge. Vi har valgt å la et par rader stå ubebygde for øyeblikket. Reservert for nye typer tebusker som vi planlegger å ta inn fremover. Det finnes mange spennende sorter som er under evaluering for dyrking under nordiske forhold. Teterassen er ikke bare et dyrkingssted, men også en levende del av vår inspirasjon, vår læring og et sted for våre samtaler med kunder og andre interessenter. Formen på en teterrasse er valgt for å imitere måten man tradisjonelt dyrker te på i store deler av Asia. Visjonen er at teterassen skal kunne bli litt av en ikon for hva som er mulig å gjøre med tedyrking også i Sverige. Her følger vi tebuskenes utvikling, tester, observerer – og etter hvert vil vi også kunne by på egne høster. Varmt velkommen til å besøke oss i Marieholm hvis du vil se teterassen på stedet – eller ta en titt i nettbutikken for å se våre aktuelle teplanter. Hvorfor dyrke i terrasse? Det finnes mange grunner til at man dyrker i terrasse. Opprinnelig kommer ideen sannsynligvis fra det faktum at i de regionene hvor blant annet te dyrkes, består en stor del av dyrkbar mark av skråninger. For å kunne utnytte arealet anlegger man derfor rader i fjellskrenten for å skape et dyrkingsareal som både holder på vann bedre, beskytter mot erosjon og blir lettere å vedlikeholde. Tebuskenes røtter hjelper deretter til med å holde jorden på plass og motvirke erosjon på lang sikt.    Bildene ovenfor viser det bølgende fjellklimaet som te ofte dyrkes i. T. v.: Cameron Highlands i Malaysia. T. h.: Te-dyrkerprovinsen Phongsali i nordligste Laos.  I tillegg til disse grunnleggende årsakene finnes det også spesifikke grunner til hvorfor nettopp tebusker trives i terrasser. Nummer én er at tebuskene liker å ha jevn tilgang på vann, men også at det renner raskt av. Ved å dyrke i terrasse forhindrer man at tebusken "står" i vann, da tyngdekraften fører vannet videre. Grunn nummer to er vindbeskyttelse. I en skråning er tebuskene naturlig beskyttet mot vind fra flere retninger enn de ville vært på flat mark. Den største trusselen for tebusker er nettopp sterke vinder, spesielt om vinteren.  Den tredje grunnen er spesielt viktig for oss som dyrker i kaldere klima, og det er tjeltørke. Hvis du klarer å finne en skråning som beskytter mot morgensol, altså skråner mot vest og beskytter mot øst, vil plantene dine i stor grad være beskyttet mot tjeltørke. Risikoen for tjeltørke er størst nettopp om morgenen sent på vinteren / tidlig vår når solen er sterk nok til å vekke bladene og la dem fordampe væske samtidig at bakken er frossen - noe som hindrer planten i å suge opp væske og fører til uttørking. Ved å hindre tidlig morgensol i å nå planten før bakken er blitt oppvarmet, reduserer man risikoen for plutselig uttørking. Tjeltørke kan imidlertid forebygges på andre måter, for eksempel ved dekking ovenfra med for eksempel jutevev tidlig vår samt dekking av bakken med flis, granbar, halm eller lignende. Vi utfører begge disse stegene allerede i november for å beskytte mot den verste vinden og kulden om vinteren. Dekningen sitter deretter igjen helt til våren for også å beskytte mot tjeltørke. Bildet ovenfor viser dekking av vår første teplantasje ved Kävlingeån. Marken er dekket med granbar og halm, plantene er dekket med jutesekker. Hvordan anlegger man en terrassedyrking? Finn en passende skråning. Alt fra 1 meter og oppover - det trenger ikke være storslått! Er den høy nok til å beskytte mot vind og i tillegg vendt slik at den beskytter mot sol i øst, er det topp. Rydd området om nødvendig. Ha spett og øks lett tilgjengelig hvis du møter på sta overflødige røtter fra uønsket plante. Begynn å hakke. Bruk en bred hakke for å lage radene ut av skråningen. Hvis jorden din er porøs og erosjonsutsatt - slå ned pinner og lag voller som holder jorden på plass. Dette gjorde jeg enkelt med greiner fra nærliggende piletrær som nettopp var beskjært. Av greinene laget jeg pinner som jeg slo ned langs kanten av raden. Deretter prøvde jeg å finne og pare sammen greiner som hadde en bøy som passet radens bøy, og la dem deretter horisontalt mot de nedslåtte pinnene for å danne en voll som holder jorden på plass. Dette trinnet er ikke nødvendig hvis du har en jord med god bæreevne. Grav ut radene. Etter at radene er anlagt kan du bruke enten en spiss hakke eller en spade for å grave ut jorden i radene. Dette gjøres for å kunne fylle radene med riktig jord som for tebuskene er en jord med lavere pH - som for eksempel rhododendron- og blåbærjord. Fyll radene med rhododendron-/blåbærjord. Denne typen jord passer tebuskens krav til en sur og løs jord.  Vi har en jord av profesjonell dyrkerkvalitet i butikken hvis du stikker innom. Plant og gjødsle tebuskene dine. Plant tebuskene med alt fra 30 til 100 cm mellomrom avhengig av hvor tette du vil at radene dine skal være og hvor store du vil holde tebuskene. Tebuskene (var. sinensis) kan bli rundt 2 meter høye, men man kan også holde dem lavere enn det. Vil du ha en teterrasse med 2 meter høye busker anbefales 100 cm planteavstand da det er omtrent den bredden en enkelt tebusk får med alderen. Vi har plantet buskene våre veldig tett, rundt 30 cm, delvis av ren utålmodighet for å skape en tett og estetisk terrasse, men også med tanke på at tebuskene kanskje vokser noe langsommere i vårt klima og at det er en mulighet for at de ikke blir helt så store. I forbindelse med planting blander vi ned ca en halv dl Rhodogödsel per plante for å gi plantene en skikkelig god start. En terrasseplanting kan selvfølgelig anlegges for andre typer planter enn tebusker. Bytt bare ut jord og gjødsel i trinn 5 og 6 slik at det passer ditt plantevalg. :) Nedenfor følger noen bilder som viser prosessen fra start til den ferdige terrassen:       Lyst til å lage din egen teterrasse? Ta kontakt hvis du har noen spørsmål om prosessen eller valg av tebusker. :) Takk for at du har lest så langt! Vi sees i neste innlegg...

Navn & taksonomi Trivialnavn: Te, Tebusk, TetreVitenskapelig navn: Camellia sinensisFamilie: Theaceae Veksthistorie & bruk Te konsumeres over hele verden og er den nest vanligste drikken etter vann. Tebushen inneholder koffein (også kalt tein) som stimulerer energinivået samt teanin (L-teanin) som gir en beroligende, lett euforisk, fokuserende effekt - i motsetning til kaffebusken som er mer fokusert bare på koffeinets oppkvikkende egenskaper. En kopp te kan altså være både oppkvikkende og sinnsroende på samme tid - det er en slags balanse mellom dem som kan beskrives som å gi et veldig klart fokus. Det er først og fremst bladknopper og blader som plukkes for å brygge te på, noen ganger brukes også blomstene. Tebushen stammer fra regionen mellom Kinas sørlige provins Yunnan og de nordlige delene av Myanmar (Burma), Thailand, Laos og Vietnam. For mer enn 2000 år siden begynte tekulturen og teproduksjonen å migrere til nordligere provinser i Kina hvor nye varianter utviklet seg.  I sitt naturlige miljø vokser tebusken, eller tetræret, på høye høyder hvor det kan bli veldig kaldt om nettene, og hvor det også kan være kaldt om dagene, med årstider og perioder med snø akkurat som vi har her. Selv om vi i gjennomsnitt har det kaldere her hos oss i Norden, har tebusken allerede en naturlig hardførhet mot tøffe miljøforhold og frostende temperaturer over lengre perioder. Takket være noen prosjekter i Europa har det dessuten blitt utviklet sorter med spesielt god hardførhet for å passe til dyrking i vårt klima. Sammenligning mellom te og kaffe - konsumering Te er en veldig passende drikk å konsumere mens man utfører mentalt krevende arbeid takket være dens fokusfremmende egenskaper, i motsetning til kaffe som kan gi en litt mer rastløs følelse. Te gir et mer langvarig energinivå uten merkbar nedgang – kaffe gir mye energi for så å falle. Teen er ikke like belastende for nervesystemet som kaffe, ikke bare på grunn av det lavere koffeininnholdet, men også på grunn av samspillet mellom de andre helsefremmende stoffene som theaflaviner, katekin og selvfølgelig L-teanin med flere. Man kunne sagt at te passer godt til stillesittende oppgaver og kaffe til mer fysisk arbeid, men jo mer te man drikker, jo mer merker man at energien er mer enn nok og at energien dessuten varer lenger. At kaffe er veldig godt kommer man imidlertid ikke unna, og som en nødløsning når kroppen virkelig trenger et skikkelig energiløft er kaffe veldig nyttig. Te er likevel en utrolig god drikk også, og fremfor alt mangfoldig når det kommer til smak: alt fra umamismakende Sencha-teer, til aromatiske og fyldige Oolong-teer, til intense og smakfulle Pu'erh-teer.  De 6 forskjellige tesortene Alle ekte tesorter kommer fra arten Camellia sinensis. Fra denne busken (eller treet) kan du lage: grønt, hvitt, gult, oolong, svart og "mørkt" (også kalt Pu'ehr) te. Forskjellen mellom dem består i deres ulike fermenterings- og oksideringsgrad. Nedenfor beskrives prosessen for de forskjellige tesortene kort: Grønt te - den friskeste & grønneste sorten: bladene varmes opp til 220ºC rett etter innhøsting for å stoppe oksideringsprosessen og dermed "låse inn" smaken og fargen man har oppnådd i dyrkingsprosessen. Deretter rulles bladene for å bryte bladstrukturen slik at næring og smak frigjøres lettere ved brygging. Bryggetemp: 80-85ºC. Hvitt te - den minst bearbeidede sorten: bladene får visne i solen i 2-3 dager rett etter høsting. Dette setter i gang en rekke ulike stressresponser i bladene som resulterer i at smaker som sødme og fruktighet utvikles. Etter dette tørkes bladene på lav varme. Siden hvitt te aldri varmes opp til høy temperatur stopper ikke den enzymatiske oksideringsprosessen helt (som den gjør for grønt te), derfor er hvitt te en av de to tesortene som utvikler smak og farge jo lenger det lagres. Litt som vin. Ingen bryting av bladstruktur skjer. Derfor er en høyere bryggetemperatur på 95ºC nødvendig for å få en full ekstraksjon av teets smaksstoffer. Gult te - friskt & grønt med en rund smak: etterbehandlingsprosessen er lik grønn te. Bladene varmes opp direkte etter høsting, men på en noe lavere temperatur på 200ºC for å beholde viss enzymatisk aktivitet. Bladene rulles for å bryte bladstrukturen slik at næring og smak frigjøres enklere ved brygging. Etter dette samles bladene i en haug for å "gulne", i dette momentet oksiderer bladene dels uten enzymatisk aktivitet gjennom luftutveksling, dels med den lille enzymatiske aktiviteten som har blitt holdt i live i bladene, og dels med mikrobiell aktivitet. Dette øker teets fyldige egenskaper og reduserer bitterheten. Dette momentet varer i 6-8 timer. Etter dette tørkes bladene for å redusere væskenivået. Oolong te - den mest aromatiske sorten: ettermodningsprosessen av oolong te er sannsynligvis den mest komplekse og mest varierende avhengig av hvilken karakter man ønsker at oolong teen skal ha. Først får bladene visne i solen i 15-20 minutter, deretter flyttes de inn for å fortsette visningen på bambusbrett i 5-8 timer innendørs - annenhver time rører man om bladene for en jevn visnings- og oksideringsgrad. I neste steg rister man bladene i for eksempel en bambuskurv eller roterende bambussylinder - dette bryter cellestrukturen som øker oksideringsgraden samt trekker ut smaken og aromaen fra bladene. Disse to momentene med bryting og visning av bladene gjentas til man anser at ønsket oksideringsgrad er nådd. Når den er nådd varmer man opp bladene for å "låse inn" den smak og aroma man har oppnådd i behandlingsprosessen. Oksideringsgraden hos ulike oolong teer varierer fra 5 til 85%. Etter dette knas og rulles tebladene for å danne små kompakte "perler" med intensifisert smak og aroma. Dette gjør også at smaken frigjøres langsomt ved brygging. Til slutt tørkes bladene ved ca 100ºC for å redusere væskenivået. Svart te - mildt og rundt med lav bitterhet: bladene får visne i 6-8 timer, deretter rulles bladene mer intensivt og over lengre perioder enn sammenlignet med andre tesorter - dette er for virkelig å bryte ned bladstrukturen og muliggjøre høyest mulig grad av oksidering. I oksideringsprosessen omdannes blant annet de bitre katekinene til mildere rødbrunfargede theaflaviner og thearubiginer. Etter rullingen legges tebladene i en haug i et fuktig miljø, gjerne over 90% luftfuktighet - man kan bruke en luftfukter eller rett og slett en sprayflaske ved mindre batcher. Noen ganger legger man til og med et vått håndkle over bladene for virkelig å skape et fuktig miljø. Det fuktige miljøet fremmer den enzymatiske aktiviteten som omdanner bitre stoffer til mildere rødbrunfargede stoffer. Det er imidlertid viktig at bladene beholder kontakten med oksygen, for dette kan man med jevne mellomrom lufte bladene ved å vende dem i haugen. Når man har nådd ønsket oksideringsgrad tørker man bladene ved ca. 100ºC. Mørk te, vanligvis kalt Pu'er te - en tradisjonell & smakfull etterfermentert te som lagres som vin: bladene får visne i et par timer før de varmes opp tradisjonelt i en stor vedfyrt wokpanne - temperaturen må ikke være for høy fordi man i denne tesorten ønsker å bevare en viss enzymatisk aktivitet, ofte rundt 130ºC, maks 200ºC. I dette trinnet vendes bladene i pannen i en uavbrutt rytme for å oppnå en jevn "kill-green"-grad. I dette trinnet bruker man sansene sine for å avgjøre når ønsket grense er nådd, man baserer seg blant annet på konsistens, farge og aroma hos tebladene. Etter dette rulles bladene for å bryte cellestrukturen og frigjøre smak og aroma. Neste steg er å la bladene tørke ute i solen i ca. 1 dag. Å tørke i solen har to formål: dels at temperaturen aldri blir så høy at den stopper den enzymatiske aktiviteten, men også at fuktighetsgraden i bladene aldri blir så lav som når man varmer opp i ovn – noe som fremmer videre etterfermentering av teen. Det siste steget er å presse tebladene til kompakte tekaker – dette igjen for å beholde en jevn men lav fuktighet i bladene som fremmer etterfermenteringen. Disse teene kan lagres i over 50 år og de utvikler smak samt øker i verdi jo eldre de blir. Prosessen som beskrives ovenfor er den tradisjonelle metoden for å produsere mørke teer, disse teene kalles Sheng Pu'ehr. Det finnes også en mer moderne metode hvor man påskynder etterfermenteringsprosessen ved å legge tebladene i en haug i opptil 2 måneder i et varmt og fuktig miljø, disse teene kalles da Shou Pu'ehr. Alle tetypene har sine helsefordeler, noen ganger forskjellige. Forskning har vist at konsum av flere forskjellige tetyper gir større helsefordeler enn konsum av bare én type.  Det vi i Sverige kaller rødt te (rooibos) kommer fra en annen planteart, Rooibosbusken Aspalathus linearis. Tebladene brukes også til matlaging i Asia – for eksempel Tea Leaf Salad (fermenterte blader) i Burma og (ferske blader) i Thailand. Man kan også utvinne en nyttig olje fra tesemnene ved pressing.  Teproduksjon i Sverige: vår lille teplantasje Å dyrke te i Sverige er fortsatt et nytt og relativt uetablert fenomen. Vi har begynt å anlegge en teplantasje ved Kävlingeån og også en i Marieholm. Plantene har overvintret fint utendørs med halm og jutevev. Det som har vist seg å være viktigst for oss er å beskytte mot direkte kraftig vind i vinterhalvåret. Dette gjøres ved å enten sette en jutesekk rundt planten eller ved å sette opp en slags vindbeskyttende barriere. Hvis du planter teplantene dine i et veldig vindbeskyttet område, er dette sannsynligvis ikke nødvendig, da kan det holde å dekke bakken med halm. Begge våre teplantasjer ligger i vindfulle deler av Skåne, sone 1. Om våren bør man imidlertid beskytte plantene mot direkte sol, som de fleste andre vintergrønne planter - dette fordi det er en risiko for at planten tørker ut når vannet i jorden er frosset og den sterke vårsolen fordamper plantens væske i bladene. Har røttene nådd et dybde der jorden ikke er frosset, er dette ikke nødvendig, men det kan være lurt å tenke på i de første årene avhengig av hvor i landet man bor. På grunn av nødvendigheten av å dekke plantene for beskyttelse mot tidlig vårsol, synes jeg det er like greit å dekke plantene allerede om vinteren, slik at man får en dobbel beskyttelse fra ett og samme tiltak. Man kan enten dekke hver plante med en jutesekk eller spenne jutevev på et par stolper over flere planter.  Det finnes en teplantasje i Gränna, se Gretas Te, som har begynt å bruke våre busker for å utvide sin teplantasje. Gränna ligger i vekstzone 2, med et jevnt og gunstig klima takket være den tilstøtende Vättern. Det finnes også en teplantasje på Gotland, men det er uklart om de fortsatt dyrker ute. Nedenfor ser dere starten på vår teplantasje ved Kävlingeån - bildene er tatt etter deres første overvintring i mars måned 2025. Første vinter har vi dekket både med halm, individuelle jutesekker samt en beskyttende gardin av jutevev for å beskytte mot de verste skånske vindene - som kan blåse kraftig her i vårt åpne jordbrukslandskap. De ble imidlertid dekket så sent som i midten av januar, så de har stått helt nakne i siv ned til -10ºC og perioder med intense skånske vintervinder, for dere som ikke vet har vi ikke mye som bremser vinden her, så kulden fra trykket blir ganske intens. Neste vinter vil jeg eksperimentere med å fjerne ett lag av beskyttelsen med nye planter, enten fjernes de individuelle sekkene eller det ytre vindskjermet. Poenget er jo å gjøre dyrkingen så enkel som mulig, men samtidig få dem til å trives. I år vil jeg etablere enda en liten teplantasje i Marieholm på vår nye Ågården. Det vil være en terrasseplanting på en liten skråning for å imitere måten man ofte dyrker te på i Asia. På bildet nedenfor ser dere starten på te-terrassen i Marieholm. Konklusjon Tebusken kan altså dyrkes og overvintres ute i Sverige, avhengig av sted og forhold kan plantene trenge vinterdekking: for eksempel med halm og jutevev/-sekk. Det man også bør tenke på er at te trives best i sur jord, bruk Rhododendron- eller Blåbærjord når du planter i bakken eller i ny potte. Egenskaper til tebushen Levetid: FlerårigVekstforhold: sol-halvskyggeHøyde: 1-2 meter - i sitt naturlige miljø opptil 20m.Vekstsoner: 1-4, hardfør ned til -15ºC

Bakgrunn og valg av retning En uendelig pendling mellom fruktbare elvedaler og dyktige fjellbønder i det kuperte Laos. Trädgårdsdags har siden starten hatt et etnobotanisk fokus, det vil si på menneskets bruk av planter til ulike formål i urgamle kulturer, men også hvordan vi kan bruke dem til vår nytte i dag. De første frøene i sortimentet kom fra en egendyrket Ashwagandha-plante (Indisk Ginseng), som har omtalte egenskaper både for kroppen og kognitive ferdigheter. Dette valget av retning stammer fra min tidlige interesse for nettopp urgamle kulturer og deres samfunn: livsstil, tradisjoner og kunnskap – mye av det som i vårt moderne samfunn kan være glemt. Denne interessen har ført til mange reiser og lengre opphold i områder hvor folk fortsatt lever mer i ett med naturen, der kunnskapen om hva som kan brukes rundt dem er like selvfølgelige som vår kunnskap om hva antibiotika og ipren brukes mot. Det finnes mye inspirasjon å hente fra disse samfunnene, både rent praktisk, men også fra deres holdning til livet. Det er noe veldig avslappende ved å se en gruppe mennesker som er så fornøyde, omsorgsfulle mot nær familie og som på en så harmonisk måte er en naturlig del av omgivelsene de lever i. Det skaper en kontrast til våre liv her i "vesten" hvor både holdning og tempo kan være annerledes – på godt og vondt. De stedene hvor jeg har opplevd dette ligger først og fremst i Asia – jeg har både bodd og reist rundt i blant annet Burma, Laos og Thailand. Oppholdene i Asia startet lenge før Trädgårdsdags ble etablert. Man kan med sikkerhet si at en stor inspirasjon til de plantene og deres nyttige egenskaper som tas inn i butikken kommer nettopp fra Asia. Det er verdt å nevne at alle planter på lager kjøpes inn fra veletablerte EU-dyrkere eller dyrkes opp av oss selv, selve inspirasjonen til planteutvalget hentes fra hele verden. Sonson og bestemor i en Akha-familie som blant annet dyrker te i området rundt Phongsali, Laos. Teer Og slik fortsetter det å være. Under min tid der nede har jeg også støtt på og blitt så fint innhyllet i tekulturen som finnes oppe i fjellene i regionen. Tekulturen finnes noen ganger mer beskjedent skjult og noen ganger tydelig til stede i fjellområdene i de fleste landene i Øst-/Sørøst-Asia. Det skyldes at fjellmiljøene der ofte skaper det perfekte klimaet for te-dyrking. Til venstre: Et lite innslag av den klassiske tekulturen man kan finne oppe i fjellene i nordlige Thailand. Til høyre: Jeg og det te-dyrkende Yao-folket fra den nærliggende Yao-bygda i fjelldalen, nordlige Laos. (foto: Teun Sengkham). I Thailand er den klassiske tekulturen mer subtil, men det finnes noen virkelige perler oppe i nordlige Thailand nær grensen til Burma som produserer svært gode teer. I Laos er tekulturen også ganske subtil blant den lokale befolkningen, men det er stor etterspørsel etter te fra Laos fra blant annet Kina, derfor finnes det mange ulike produsenter i landet. Som de som har reist rundt i Laos vet, er landet 75 % fjell, noe som forklarer den gode tilgangen på teplantasjer. Laos er dessuten et av de landene hvor tebusken, eller rettere sagt tetræret, (Camellia sinensis) stammer fra og vokser naturlig i vill tilstand. Befolkningen i Laos består også til nær halvparten av ulike folkegrupper med enklere livsstiler, noe som gjør te-dyrking til en attraktiv sysselsetting for mange. Laos produserer hovedsakelig originale teer for eksport til Kina. Klimaet i disse fjellområdene varierer fra tropisk til subtropisk til temperert takket være høyden over havet. Til venstre: En liten te-dyrkerby i nordlige Thailand med historisk kinesisk innflytelse. Til høyre: Phongsali i nordlige Laos kjent for sine grønne teer fra de urgamle tetrærene. I Malaysia er tekulturen langt mer merkbar, mye takket være at britene okkuperte landet i over hundre år 1824-1948. Oppe i fjellene i Malaysia finnes vidstrakte te-terrasser først anlagt av britene, som tok med seg sin egen variant av tekulturen fra Kina. Te-dyrking er mulig også her, til tross for at Malaysia under fjellene er et rent tropisk land med den mest kvelende hete man kan tenke seg. Høyden over havet gjør mye. Te-dyrkingene i Malaysia er ikke like mange som i for eksempel Laos, dessuten har dyrket areal med te i landet mer enn halvert siden 1960-tallet og bransjens vekst er langsom. Stagnasjonen skyldes i stor grad vanskeligheter med å finne arbeidskraft. Malaysia er et ganske moderne og utviklet land, sammenlignet med Laos som er et mindre utviklet samfunn hvor te-bransjens raske vekst i stedet viser tegn til vilje til å gå inn i bransjen. Det finnes likevel noen dyktige teprodusenter med en lang, interessant historie oppe i Cameron Highlands som jeg har besøkt. De vidstrakte teplantasjene oppe på Cameron Highlands i Malaysia. Også Burma, eller Myanmar som landet offisielt heter nå, har sterke innslag av britisk tekultur takket være samme okkupasjon i samme tidsrom, derfor er svart te med melk sterkt innarbeidet i deres kultur. De har derimot også en ganske tydelig innflytelse fra Kina takket være både den fysiske grensen og den betydelige andelen etniske kinesere som bor i landet. Burma har derfor også en sterk kultur for å drikke grønn te, på lignende vis som i Kina. Burma regnes sammen med sørlige Kina og Laos som regionen hvor teplanten, Camellia sinensis, stammer fra. Til venstre: Fjellene i Burma – på bildet fjellbygda Mindat. Til høyre: I Burma er det ikke uvanlig å avslutte med både grønn (klassisk kinesisk) og svart te skummet med melk (britisk inspirert), da den grønne teen med sin mer nøytrale smak ofte står klar i termoser på bordene. Teene som produseres i Thailand og Laos følger den kinesiske kulturen, hvor man hovedsakelig drikker grønn te uten melk. I Malaysia er produksjonen nesten utelukkende inspirert av britene på grunn av den tidligere okkupasjonen, derfor drikker man hovedsakelig svart te med melk. Burma har som nevnt sterke innslag av begge kulturer. Fra disse landene og områdene vil jeg i nær fremtid begynne å ta inn originale teer, som enten kommer fra tetrær som er 20 meter høye og flere hundre år gamle, eller som er dyrket av en etnisk folkegruppe i området, eller som har en annen interessant historie. Teene vil være tilgjengelige både i nettbutikken og i vår fysiske butikk her på Ågården i Marieholm. Til venstre: 20 meter høye tetrær i nordlige Laos. Til høyre: Yao-folket fra den nærliggende Yao-bygda høster sitt gull – deres idylliske lille samfunn langs elven i fjelldalen har vokst mye siden teindustrien i Laos startet sin reise. Hardføre eksotiske nyttige planter [Det bør fastslås at alle planter vi tar inn i butikken enten kjøpes fra veletablerte EU-dyrkere eller dyrkes opp av oss selv her i Sverige. Selve artens opprinnelse kan imidlertid være fra resten av verden.] Ved innkjøp av planter til sortimentet prøver jeg å holde meg innenfor en viss mal. De skal nemlig gjerne oppfylle et par ulike kriterier: Planten skal produsere noe spiselig eller på annen måte være nyttig – som for eksempel medisinsk eller husholdningsverdi De kan gjerne være eksotiske, det vil si stamme fra en annen kultur eller ha uvanlige, bemerkelsesverdige egenskaper med dokumenterte bruksområder De skal være hardføre i vårt klima her i Sverige og deler av resten av Norden – de skal altså tåle å stå ute året rundt minst i de mildeste områdene. Les nedenfor for en av våre retningslinjer for hvordan dette kan oppnås: Det finnes nemlig mange eksotiske planter som stammer fra utenlandske fjellmiljøer hvor klimaet ligner mer på vårt klima. Noe som ikke nødvendigvis er tilfelle i lavlandet i samme land. Selv om klimaet ikke er helt likt, er noen av disse plantene hardføre mot de samme typer miljøforhold som vi har her i Sverige. Eksempler på slike planter er Svart Goji som stammer fra det tibetanske høylandet, Jiaogulan fra en fjellregion i sørlige Kina, Tasmansk Bergpepper som vokser i høye høyder i Tasmania og sørøstlige Australia samt Brødgran fra de vulkanske slettene i Chile. Selvfølgelig også teplanten, Camellia sinensis, som dere allerede vet om fra tidligere i teksten. Oppe til venstre: Et uvanlig syn – furutrær og risterrasser som vokser sammen i Phonsavan, Laos. Dette forklares med den høye fjellplatåen Phonsavan ligger på, som gir et kaldere klima i en ellers tropisk region. Oppe til høyre: Jiaogulan funnet voksende på et tre i vill tilstand oppe i fjellene i Yot Ou, Laos. Nede til venstre: Svart Goji som vokser blant våre frilandsgårder utenfor Lund, Skåne. Nede til høyre: Tebusk av den hardføre sorten 'Tea by Me' i snøen utenfor vårt veksthus på Ågården i Marieholm, Skåne. Det finnes også andre land med eksotisk flora hvor man kan lete etter inspirasjon under høylandet som man kanskje ikke umiddelbart tenker har et klima likt Sveriges. Eksempler på slike land og områder er blant annet Kina, Japan og Nord-Amerika. Eksempler på planter som kommer fra lavlandet i disse regionene er Asimina, Yaupon & Water Tupelo (Nord-Amerika), Japansk Torreyanøtt & Jordbærbringebær (Japan) samt Kinesisk Toon, Sommerfuglranke & Fembladet Akebia (Kina). Det tredje kravet bruker vi nesten alltid ved innkjøp av planter. Når det gjelder frø tar vi noen ganger inn ting som ligger utenfor hardførhetsgrensen i vårt klima. Mange av disse plantene er enkle å flytte inn om vinteren. Fortsett jakt på spennende flora Fremtidige reiser til både Afrika og Sør-Amerika i jakt på inspirasjon til ytterligere nyttig flora med attraktive egenskaper vil finne sted. Jeg planlegger også en reise til Himalaya for blant annet å undersøke dyrking av Svart Goji i dens naturlige miljø nærmere. Hva som kommer først vil bli oppdatert her når det nærmer seg. Formålet med Trädgårdsdags Formålet med virksomheten er å fremme en dyrking som er langsiktig nyttig, spennende og enkel, å føre oss nærmere det naturlige som gjør oss godt igjen samt å gjeninnføre og spre nytt lys over glemt kunnskap som sammenvevd med vår moderne tekniske kapasitet skaper nye muligheter med det beste fra to verdener. En av våre strategier i streben etter å gjøre dyrkingen enklere er å bruke dyrkingsmetoder som såkalt matskog. Navnet kan være misvisende for noen som får bildet av at man må ha en hel skog i hagen, noe mange ikke ønsker. Begrepet kommer snarere av at man henter inspirasjon fra naturens egne økosystemer med deres ulike lag og interne samarbeid, noe som er tydeligst avbildet i en skog. Man kan bygge opp en fin og velstelt park ut fra prinsippene fra en matskog. Poenget er at man skaper en mangfoldighet av ulike planter som beriker både jorden og omkringliggende organismer mer jo lenger de får vokse uforstyrret på stedet. For å skape et så friskt og dyrkingsmessig effektivt miljø som mulig ønsker man gjerne å kombinere ulike lag som ikke har direkte konkurranse med hverandre (snarere tvert imot). Man kan for eksempel ha: et nøttetre i kronelaget som gir skygge de varmeste dagene, en bærbusk som fikserer nitrogen til jorden i busklaget, både spiselige urter og en nyttig bunndekker som sørger for at ikke ugress tar over plassen samt en form for vern i det såkalte "andre laget" i form av hekkplanter som for eksempel bambus, bærhagtorn eller kirsebærkornell. Vil man kan man også ha for eksempel en fruktbærende klatreplante som klatrer på stammen til et av de større trærne. Formålet er å etablere planter med de attraktive egenskapene du ønsker, på et sted hvor du kanskje ellers måtte bruke tid på å luke uønsket ugress. Et slikt system skaper et sunt økosystem med nyttige organismer som gagner plantene i omgivelsene og sparer deg tid i form av stell på lang sikt. Utover dette bruker vi ulike typer praktiske redskaper og løsninger for å gjøre dyrkingen så praktisk som mulig. ... Takk for denne gangen. Hvis du har lest så langt håper jeg at lesingen ga noe! Tekst og foto av Johannes Billsten

Nå har vi satt opp skilt ved inngangen fra vei 108 (Teckomatorpsvägen) slik at man enkelt finner oss. Det er enkelt å komme hit enten med tog til Marieholms stasjon som ligger bare 1 km herfra, eller med bil. Vi har parkering her. Hvis dere kommer fra Marieholms stasjon går dere ut på Storgatan og følger den vestover til den går over i Kävlingevägen og deretter Teckomatorpsvägen, etter 100 m gange på Teckomatorpsvägen ser dere oss på venstre side. Når dere er fremme ved inngangen følger dere lindalléen inn til gården, der har dere drivhuset med planter på venstre side og butikken med sko, frø og dyrkingsutstyr (også kaffe ved anledninger) på høyre side. Vi har også satt opp skilt i drivhuset som tydelig viser inndelingen i de ulike lagene for hvordan man kan kombinere plantene i et system lik skogshagebruk, samt skilt for hver plante med en kort oppsummering, plantesone, høyde og foreslått lag. Alt for at det skal være enkelt! Vi finnes på adressen: Åkarp 301 241 72 Marieholm Alternativt skriv inn Trädgårdsdags Skogsträdgårdshandel i Google Maps. Ring 0722809312 ved spørsmål Velkommen!

Vi er glade for å informere dere om at vi har flyttet virksomheten vår til en ny gård hvor vi vil åpne butikk med blant annet frø, hagesko, redskaper og andre dyrkingsutstyr. Vi har også satt opp drivhus hvor dere finner vårt utvalg av uvanlige og nyttige planter for å komme dem litt nærmere før dere tar dem med hjem! Vi har åpningsfest på lørdag 14. september, da byr vi på kaffe, ulike teer og kake! Les mer nedenfor.   I forbindelse med denne flyttingen har vi styrket vår satsing på matskogdyrking – det vil si dyrking av planter i et slags system som etterligner naturens naturlige økosystem, men med nøye utvalgte planter med særlig ønskede egenskaper – det kan være av enten spiselig, medisinsk eller husholdningsverdi. En matskogdyrking bygges opp for å med tiden bli et system som stort sett tar vare på seg selv. For eksempel: utvalgte bunndekkere og klatreplanter sprer seg og holder uønsket ugress borte; mangfoldet av planter i en matskog blir hjem for ulike nyttedyr som på egen hånd holder uønskede skadedyr i sjakk for deg; planter med ulik evne til næringsopptak gir næring til alle planter i området når de visner ned, med flere planter med ulik næringsopptaksevne blir den samlede næringstilgangen rikere for alle planter i systemet. Vi har derfor også delt inn plantene i drivhuset vårt i de ulike lagene som man følger innen matskogdyrking, det vil si: Kronelag Andre lag Busklag Urte- og graslag Bunndekkerlag Rotlag Klatreplanter Vi har satt opp potter med ulike kombinasjoner av planter for å gi inspirasjon til hvordan man kan sette sammen plantene sine! Selv om lageret ikke er helt påfyllt og alt ikke er helt på plass ennå, velger vi å åpne nå fordi det er det beste tidspunktet for planting av flerårige planter, busker og trær på denne tiden av året. Dere er hjertelig velkomne innom. 😊🎋🍃 Adresse: Åkarp 301241 72 Marieholm  Telefon: 0722809312

Å forstå det man konsumerer Etter hvert som mye tid er brukt sammen med ulike planter – i forbindelse med lesing og skriving – som vi daglig konsumerer, kommer man på en måte nærmere hva det egentlig er vi konsumerer. Litt som man gjør om man jakter sin egen føde, antar jeg. Det er en annen levende organisme som lever sitt liv med egne målsettinger, før noen kommer og spiser den. Vi mennesker identifiserer og tester planten, med tiden blir den så vanlig at vi nesten har glemt hvor det vi konsumerer faktisk kommer fra. Det kan være viktig å forstå det man spiser, for å som resultat få en forståelse for hvordan det påvirker en. For eksempel hvordan tebusken som inneholder både koffein (også kalt tein) og teanin, hvor den sistnevnte bidrar til den beroligende følelsen som etter min mening gir et veldig balansert fokus i samspill med koffeinet. En ren koffeinkick kan noen ganger være overveldende ved feil anledning, særlig om du sitter stille og utfører mer mentalt krevende oppgaver. Derfor først og fremst te ved stillesittende arbeid, og kaffe før mer fysiske aktiviteter, for min del. Når man prøver å se hva man konsumerer mer ut fra naturens perspektiv, blir det lettere å se sammenhenger mellom planter – noe som kan åpne opp dører til en hel rekke nye kostalternativer og i forbindelse med det føre til en stillingtagen til den matvaremarkedet vi har i dag. Alternativer til te og kaffe som inneholder koffein er blant annet flere planter i Ilex-slekten, andre arter i slekten Camellia samt Guarana. Om man åpner øynene for stimulerende effekt uten innhold av koffein, finnes det dessuten plutselig et helt annet utvalg. På denne fronten tror jeg at nye drikker laget på ulike typer sopp med forskjellige stimulerende og helsegivende egenskaper har en sterk vei fremover. Selv om nettopp te og kaffe ikke er det mest opplagte å finne alternativer til, finnes det et helt økosystem av andre planter å erstatte våre vanligste belgvekster, bladgrønnsaker, frukter og bær for eksempel. Vi streber etter å belyse alternative planter og deres nyttige egenskaper nettopp for å oppmuntre til et variert kosthold, valgmuligheter og en viss grad av selvforsyning – særlig om enkelte matvarekjeder svikter fremover og priser stiger, noe vi allerede har opplevd til en viss grad de siste årene. Dominansen av et fåtall planter som vi mennesker har brakt til global gjenkjennelse gjør meg nysgjerrig på spørsmålet: Hva finnes det flere planter med lignende nyttige egenskaper som vi egentlig kunne brukt i vår hverdag? Jeg synes det er viktig at vi ikke mister forbindelsen til naturen og all dens mangfold i takt med at vi utvikler stadig mer bekvemme livsstiler. Jeg mener absolutt ikke at det er noe galt med bekvemmelighet, men kunnskapen bør være tilgjengelig. Spørsmålet ovenfor gir liv til en helt ny verden av smaker og opplevelser, samtidig som det bringer oss nærmere det vi putter i kroppen vår, som etter hvert blir oss selv (det er jo faktisk slik det fungerer) og videre gir spørsmålet også inngang til en friskere produksjonskjede hvor et helt økosystem kan få plass på et frokostbord, snarere enn bare 1 eller 2 planter som dyrkes i et slags unaturlig monopol: på den måten mener jeg at dette spørsmålet er et av de mest spennende og viktige spørsmålene vi kan stille oss i vår tid. Teknikker: klassiske og moderne Det er nok viktig å påpeke at jeg ikke har noe imot klassisk jordbruk, snarere har jeg respekt for alle som fortsatt jobber i bransjer med en tydelig forbindelse til naturen. Den modellen for jordbruk vi har i dag har egnet seg veldig godt for å forsørge en globalt raskt voksende befolkning de siste århundrene, hvor fokus hos befolkningen har kunnet ligge på annet enn jordbruk. Dette har tillatt oss å utvikle en ufattelig mengde nye tekniske løsninger som, om enn ikke alle, gjør livene våre bedre i dag. Jeg tror likevel at det nå er på tide at vi begynner å bruke disse tekniske løsningene til vår fordel, for å utvikle jordbruket til en modell som er bedre egnet for den tiden vi lever i: en tid med en avtagende ekspanderende befolkning og et klima som tar mer og mer skade jo mer mark vi bruker på en unaturlig måte. Eksempler på hvordan vi kan bruke vår moderne teknologi er for eksempel å utvikle jordbruksmaskiner som er tilpasset å høste avlinger i dyrkingsfelt med avlinger i ulike lag: for eksempel en kombinasjon av trær, busker og markvekster. Våre klassiske jordbruksmaskiner er godt egnet til håndtering av avlinger i monokulturelle felt. De er ikke utviklet for å ta seg frem blant en blanding av ulike avlinger og identifisere hvilken type avling den har foran seg. Det er her den moderne teknikken kan komme til nytte i sin evne til å lære seg å identifisere et felt slik et menneske kan, og samtidig høste med en effektivitet som passer for en dyrking større enn i selvforsyningsøyemed. Det finnes allerede forskning innen dette emnet og teknikker som har begynt å implementeres i form av blant annet flygende droner som kan lese av når frukter er klare til å høstes osv. På denne måten kan man ha en dyrking som forsørger en større del mennesker og samtidig er gunstig for økosystemet. En vakker kombinasjon av menneskets skaperevne og naturens verdifulle symbiose. Et viktig mål med utviklingen av denne teknikken er å gjøre den så tilgjengelig for allmennheten som mulig, slik at den kan brukes av andre dyrkere enn de mest storskala. Med dette sagt antyder jeg ikke at vi skal avvikle det nåværende jordbruket – men at vi sakte men sikkert ved siden av begynner å implementere disse nye* typene dyrkinger. (*Egentlig har mennesket dyrket ulike kombinasjoner av planter i symbiose siden urtiden, men ikke med hjelp av vår nåværende teknologi.) Konklusjon Jeg tror på at en variert dyrking av planter er bra for klimaet, akkurat som jeg tror at et variert kosthold er bra for helsen. At det helsemessig beste måten å oppnå dette på er at flere begynner å prøve å dyrke både for seg selv og for sin omgivelse, selv om det er i liten skala, føles opplagt. Med "helsemessig beste" menes: både de sunne vanene som oppstår når man oppholder seg ute blant planter og jord, den naturlige konsekvensen som er en større forståelse for kosthold og helse, samt klimaets helse – som gagner det rikere økosystemet som oppstår når det dyrkes flere arter på flere steder snarere enn én art på et veldig stort område. Alle kan ikke være selvforsynte med alt, men de fleste kan være selvforsynte med noe. Det har man hørt et par ganger. Det ligger noe i det. Så hvilke alternative planter kunne du dyrket for konsum og bruk? Det var med dette spørsmålet i bakhodet at Trädgårdsdags ble grunnlagt, og med samme spørsmål fortsetter å utvide til nye planter, til nye geografiske områder og til ny kunnskap om naturens rikdom av egenskaper. Det vil bli fylt på med flere innlegg her angående dyrking og bruk av ulike planter, interessant fakta og historie om planter samt tanker om ønsket samfunnsutvikling. Vi sees i et senere innlegg 👋 / Johannes Billsten