Frøavdeling

<p>FRØ (10 stk/pakke)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlige navn:</strong><span data-mce-fragment="1"> Hvit Roselle, Hvit Rosellhibiskus, White Sorrel </span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"> Hibiscus sabdariffa </span><br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong><span data-mce-fragment="1"> </span><span data-mce-fragment="1">Malvaceae </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">I motsetning til den mer allment kjente røde rosellhibiskusen, har den hvite rosellhibiskusen <meta charset="utf-8">grønn-hvite begerblad (det man vanligvis kaller "frukten" hos rosellhibiskus) mer dypt gule blomster og grønn stengel. Fruktene er også mindre hos hvit roselle, men den samlede avlingen er likevel høyere enn fra vanlig rød roselle.</p> <p data-mce-fragment="1">Fruktene og bladene brukes på samme måte som frukt og blader fra vanlig roselle - saften blir imidlertid gjennomsiktig / ravfarget i stedet for den vanlige rosellens dype røde farge. </p> <p data-mce-fragment="1"><em>Hibiscus sabdariffa</em> stammer fra Afrika og spredte seg derfra til Asia og Karibia.</p> <p data-mce-fragment="1">Brukes mest populært til å lage saft (Agua de Jamaica) av de ferske begerbladene, men man kan også la dem tørke for å lage hibiskuste.<span data-mce-fragment="1"> </span><meta charset="utf-8">Tørkede begerblad brukes også som smakstilsetning i gin. De ferske bladene kan også brukes som et syrlig tilskudd i salater eller i supper av asiatisk type.</p> <p data-mce-fragment="1">I Asia blir bladene ofte fritert, brukt til suppe eller tilberedt sammen med for eksempel fisk, kylling og storfekjøtt.</p> <p data-mce-fragment="1">Roselle brukes også ofte for sine helsefordelaktige egenskaper.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Roselle trives i lyse steder. Dyrk innendørs i lyst vindu og flytt gjerne ut om sommeren. Alternativt, så frøene direkte på friland når faren for frost er over.<br data-mce-fragment="1"></p> <p data-mce-fragment="1">Roselle dyrkes kommersielt som ettårig plante. I naturen er planten flerårig, og det kan den også bli ved hjemme-dyrking. Overvintring på et lyst sted er en forutsetning for flerårighet i Norge. Den vokser til et lite tre / høy busk.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Bløtlegg frøene 1 døgn på forhånd. Så i fuktig jord og dekk gjerne med plast med små hull for å bevare fuktigheten. Optimal temperatur for rask spiring er mellom 25-30<span data-mce-fragment="1"> </span><span data-mce-fragment="1">ºC</span>, men frøene spirer også ved 20+<span data-mce-fragment="1"> </span><span data-mce-fragment="1">ºC</span>. Bruk eventuelt en v<span data-mce-fragment="1" style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><span style="color: #000000;">armematte</span><strong data-mce-fragment="1"> </strong></span><span data-mce-fragment="1" style="color: #000000;" data-mce-style="color: #000000;">for bedre spireforhold.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong><br data-mce-fragment="1"></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: opptil 2 meter<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 7-30 dager</p>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (20 stk/pakke)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Trivialnavn:</strong> Japansk Rosintre, Orientalsk Rosintre, Raisin Tree, Chi-Chao Li<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Hovenia dulcis</em><em data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Rhamnaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span>Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1"><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Det japanske rosin-treet er et hardført tre som finnes i Asia, fra det østlige Kina og Korea til Himalaya hvor det vokser i høyder opptil 2 000 m.o.h.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">De kjøttfulle, søte og velduftende fruktene spises rå eller tilberedt. Når fruktene tørkes får de både en smak og et utseende som minner om rosiner.  </span><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;"></span></p> <p data-mce-fragment="1"><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Et ekstrakt laget av frø, grener og unge blader kan spises som honning og brukes også til å lage vin og godteri (Facciola, S.).</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Frøene inneholder ca. 15 % protein og 7,8 % fett (Duke. J. A. &amp; Ayensu. E. S.).</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Russintreet har lenge vært brukt i tradisjonell kinesisk, koreansk og japansk medisin for å behandle en rekke plager, inkludert bakrus (Hyun TK et al.). Fruktene fra Russintreet nevnes allerede i <em>materia medica</em> fra Tang-dynastiet på 600-tallet.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Moderne forskning bekrefter at flavanonolen ampelopsin / dihydromyricetin (DHM), som finnes i planter i slektene <em>Ampelopsis</em> og <em>Cercidiphyllum</em>, kan redusere symptomer på alkoholforgiftning og abstinens (Reich L.). </span></p> <p data-mce-fragment="1"><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Ekstrakt av <em>Hovenia dulcis</em> er kommersielt tilgjengelig og markedsføres som en kur mot ettervirkninger av overdreven alkoholkonsum.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Treet er tradisjonelt kjent for sine helsefordeler ved konsum i teform.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;"><span>Treet fra Russintreet er hardt og egner seg godt til møbelproduksjon.</span></span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Trives godt i veldrenert, sandholdig leirjord i solrikt og varmt klima. Bør beskyttes mot frost de første årene, deretter tåler treet ned mot -15°C. Hvis treet derimot herdes langsomt mot kulde, kan vevet modnes (herdes) og treet kan da være hardført ned til -25°C (Huxley. A.).</p> <p data-mce-fragment="1">Unngå kompakte og våte jordarter.</p> <p data-mce-fragment="1">Treet regnes som rasktvoksende og blir vanligvis ikke mer enn 5-6 meter høyt i vårt klima. I andre deler av verden kan det nå høyder på opptil 30 meter.</p> <p data-mce-fragment="1">Kan toppes for å holdes som en busk eller få vokse fritt for en mer naturlig treform. </p> <p data-mce-fragment="1">Russintreet er tørketolerant, men kvaliteten på frukten kan påvirkes merkbart hvis vannforsyningen ikke er god. Vanning 2-3 ganger i uken anbefales om våren og sommeren. </p> <p data-mce-fragment="1">Fruktene modnes som regel sent i sesongen, rundt oktober. Fruktene høstes når de har tørket på treet, så det er ikke behov for manuell tørking.</p> <p data-mce-fragment="1">Russintreet er selvfertilt og produserer rikelig med frukt i moden alder.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p>OBS! Disse frøene har vært i stratifisering (kuldeperiode) og kan derfor sås direkte etter mottak.</p> <p data-mce-fragment="1">Frøene sås i fuktig såjord. Dekk med et tynt lag (ca. 1 cm) jord. Hold sådden fuktig.</p> <p data-mce-fragment="1">For noen frø kan spiring skje så sent som ett år etter, altså etter ytterligere en kuldeperiode. </p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Varighet: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekstforhold: sol / lett skygge<br data-mce-fragment="1">Høyde: 4-30 m<br data-mce-fragment="1">Spiringstid: 1-12 måned(er)<br data-mce-fragment="1">Vekstområde: 1-4<br></p>

<meta charset="utf-8"> <p>FRØ (5 stk/pakke)</p> <p><strong>Vanlige navn</strong><span>: Lilla Goa-bønne, Lilla Vingbønne, Firkantbønne, Cigarillas, Manilabønne, Kecipir</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: <em>Psophocarpus tetragonolobus</em></span><br><strong>Familie</strong><span>: Fabaceae</span><br><br><strong>Plantehistorie og bruk</strong><span>:</span><br><span></span></p> <p>Den lilla Goa-bønnen er, akkurat som <strong><a href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/goabona-vingbona-psophocarpus-tetragonolobus" title="Goabønn / Vingbønn (Psophocarpus tetragonolobus)" style="color: #4e991d;" target="_blank">den grønne<span> </span></a><a href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/goabona-vingbona-psophocarpus-tetragonolobus" title="Goabønn / Vingbønn (Psophocarpus tetragonolobus)" style="color: #4e991d;" target="_blank">Goabønnen</a></strong>, en flerårig bønneplante med flere bruksområder i matlaging, som også ofte foretrekkes i dyrking på grunn av sin sterke sykdomsresistens.</p> <p>Noen ganger feilaktig forvekslet med Aspargesert (</p> <meta charset="utf-8"> <p><em>Tetragonolobus purpureus</em>), som imidlertid er en annen art. Aspargeserten har mindre belgfrukter enn Goabønnen, røde blomster og mindre, ertelignende blader.</p> <p>Den lilla Goa-bønnen har større blader på 10-15 cm og lett purpurfargede blomster samt firkantede bønner som vanligvis blir 15-20 cm.<br><br>Lilla Goa-bønne er en næringsrik plante og alle plantedeler kan spises:</p> <ul> <li>Blader kan spises som spinat,</li> <li>Blomster kan legges i salater,</li> <li>Rotknoller kan spises rå eller tilberedes som poteter – har en nøtteaktig smak,</li> <li>Frø (tørkede bønner) kan brukes på lignende måte som soyabønner. Man kan lage både mel og melk av tørkede, malte goabønner som mangler den karakteristiske "bønnesmaken",</li> <li>De umodne bønneskålene kan spises som rå grønnsak eller tilberedes i for eksempel wok. Smaken minner om asparges.</li> </ul> <p>Alle plantedeler av Goabønnen har et høyt proteininnhold. De modne frøene (tørkede bønner) inneholder 40 %, rotknollene 20 % – noe som er høyere enn mange rotgrønnsaker – samt blader og blomster som inneholder 10-15 %.</p> <p>Den lilla Goa-bønnen er for øyeblikket en relativt ukjent avling, men øker sammen med <span style="color: #4e991d;"><strong><a href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/goabona-vingbona-psophocarpus-tetragonolobus" title="Goabønn / Vingbønn (Psophocarpus tetragonolobus)" style="color: #4e991d;" target="_blank">den grønne </a><a href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/goabona-vingbona-psophocarpus-tetragonolobus" title="Goabønn / Vingbønn (Psophocarpus tetragonolobus)" style="color: #4e991d;" target="_blank">Goabønnen</a> </strong></span>stadig i kommersiell bruk.</p> <p>Lilla Goa-bønne er en effektiv bunndekker og god til å konkurrere ut ugress. Hvis du planter bønnene uten noe å klatre på, vil den i stedet spre seg på bakkenivå og gjøre det vanskelig for ugress å vokse opp.</p> <p>Den lilla Goa-bønnen fikserer også nitrogen til jorden via rotsymbiose med bakterier og kan hjelpe til med å bygge opp næringsfattige jordarter.</p> <p>Lilla Goa-bønne kan også brukes som fôr til både drøvtyggere, fjærfe og fisk.</p> <p><strong>Dyrking</strong><span>:</span></p> <p>Den lilla Goa-bønnen er en flerårig plante med klatrende vekst (lik<span> </span><span style="color: #4e991d;"><strong><a title="Langbønne 'Yard Long' / Aspargesbønne (Vigna sesquipedalis)" href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/langbona-yard-long-sparrisbona-vigna-sesquipedalis" style="color: #4e991d;" target="_blank">Langbønnen</a></strong></span>). Storvokst i sitt naturlige miljø – kan nå lengder på 3-4 meter.</p> <p>Hardfør for dyrking i de varmeste delene av Skåne, Blekinge, Öland og Gotland. Dekk gjerne basen med halm eller lignende om vinteren ved dyrking på friland.</p> <p>Start gjerne dyrkingen så tidlig som mulig på året, da Goabønnen trenger en lang vekstsesong for å gi bønner samme år. Dette skyldes sannsynligvis at det er en flerårig bønnetype; flerårige planter vokser vanligvis langsommere enn ettårige, da de er "programmert" til å vokse kontinuerlig over flere år (i stedet for raskt som ettårige må gjøre for å rekke å formere seg i løpet av sin korte levetid).</p> <p>Foretrekker noe å klatre på, for eksempel husvegg, større trær, stolper, pinner eller oppbundet tråd.</p> <p>Trives i veldrenert jord. Foretrekker varme og fuktighet. Optimal temperatur for vekst og fruktsetting er rundt 25</p> <meta charset="UTF-8"> <p><span>°C. </span>Lavere temperaturer fremmer rotknollvekst, mens høyere temperaturer fremmer bladvekst.</p> <p>Selvpollinerende.</p> <p>Fikserer nitrogen på egen hånd via bakterier på røttene, gjødsling er ikke nødvendig.</p> <p>De lilla bønnebelgene er klare for høsting etter 3-4 måneder fra såing.</p> <p><strong>Såing</strong><span>:</span></p> <meta charset="utf-8"> <p>Bløtlegg frøene i lunkent vann 1 døgn før såing.</p> <meta charset="utf-8"><meta charset="UTF-8"> <p>Så frøene innendørs tidlig på året (jan-feb). Utplanting på friland eller i veksthus mars-mai. Sådybde 2 cm. Hold sådden fuktig. <strong><br></strong></p> <p><strong>Egenskaper</strong>:</p> <p><span>Årsvokst: Flerårig</span><br><span>Vekststed: sol</span><br><span>Høyde: 2-4 m</span><br><span>Spiretid: 1-2 uker<br>Vekstsone: 1</span></p>

<p> </p> <p>FRØ (10 stk/pakke)</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong><span> Lys lilla himmelert,</span> Seilert, <meta charset="utf-8"><span>K</span>litoria, Lyslilla sommerfuglert <br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Clitoria <meta charset="utf-8">ternatea </span><br></em><strong>Familie:</strong><span> Erteblomstfamilien</span><span> </span></p> <p><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p>En lys lilla variant av den vanligere<span> </span><span style="color: #4e991d;"><strong><a title="Blå Himmelert (Clitoria ternatea)" href="https://tradgardsdags.nu/products/bla-himmelsart-clitoria-ternatea" style="color: #4e991d;" target="_blank">Blå Himmelerten</a></strong></span>. Denne varianten har fylte blomster. </p> <p>Storvokst klatreplante med spiselige blomster. Kan dyrkes som dekkevekst mot gjerde eller som bunndekke.</p> <p>Brukes til å farge mat, søtsaker og drikker. </p> <p>I Asia drikkes te laget direkte på blomstene. Noen ganger blandes det med sitrongress, honning og lime. </p> <p>Himmelert brukes også i tradisjonell medisin som avslappende og hukommelsesforbedrende.</p> <p>Som sammenligning kan man tenke at te laget på himmelert brukes i Asia på samme måte som vi i Norge bruker kamillete. </p> <p>Likt<span> </span><span style="color: #4e991d;"><a href="https://tradgardsdags.nu/products/goabona-vingbona-psophocarpus-tetragonolobus" title="Goabønne / Vingbønne (Psophocarpus tetragonolobus)" style="color: #4e991d;" target="_blank"><strong>Goabønnen</strong></a></span><span> </span>er Himmelerten god for jorden ved at den binder nitrogen fra luftlommer i jorden og fungerer godt som bunndekkevekst. Derimot er Himmelerten vanligvis ikke hardfør i Norge, i motsetning til Goabønnen.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Himmelerten er en solelskende, rasktvoksende plante som raskt etablerer seg hvis den har noe å klatre på.</p> <p>Dyrking i potte anbefales hvis man vil la den bli flerårig i Norge. Overvintrer frostfritt. </p> <p>Tåler å vokse i både fuktig og tørr jord. Trives overraskende godt i tunge leirjorder. For dyrking i potte bør en moldrik jord med god drenering brukes. </p> <p>Topp skuddene for en buskete vekstform.</p> <p><strong>Såing:</strong></p> <p>Forkultiveres innendørs tidlig på året, eller sås ute i april-mai.</p> <p>Bløtlegg frøene 1 døgn på forhånd. Så i fuktig jord og dekk gjerne med plast med små lufthull for å bevare god fuktighet.</p> <p><meta charset="utf-8">Frø fra Himmelert spirer ofte ujevnt, ett frø kan noen ganger spire en hel måned tidligere enn et annet frø i samme såing. Hvis man vil ha litt mer kontroll på hele prosessen, er Himmelert slike frø som er lette å spire i et fuktig papirark. Legg papiret i for eksempel en matboks med lokket litt på gløtt – hold fuktig. Nå kan du enkelt se når hvert frø begynner å spire og etter hvert plukke ut frø for frø og så i en liten potte med jord.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong><br></p> <p>Årsvokst: Flerårig <br>Vekststed: sol <br>Høyde: 150-300 cm <br>Spiretid: 10-20 dager</p>

<p data-mce-fragment="1" style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;">FRØ (15 stk/pakke)</span></p> <p data-mce-fragment="1" style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><strong>Vanlig navn:</strong> Johannesbrød, også kalt Carob<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Ceratonia siliqua<br></em><strong>Familie:</strong> Fabaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span>Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1" style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;">Johannesbrød er en vintergrønn kulturplante med en lang historie av ulike bruksområder. Allerede for tusenvis av år siden ble Carob - som de tørkede bønnebelgene kalles - brukt som motvekt ved veiing av gull og edelstener. Kjernene (frøene) inni belgen veide nemlig alltid 0,2 gram, og det er derfra målet <i data-mce-fragment="1">carat</i> kommer fra.</span></p> <p data-mce-fragment="1" style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;">Carob har også blitt brukt som medisin mot hoste og solgt som godteri på apotek tidligere. Belgene har et naturlig sukkerinnhold på 30-50 % og det antas å være en av grunnene til at de ble spist som snacks i Romerriket. </span></p> <p data-mce-fragment="1" style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;">Et kjent bruksområde i dag er som erstatning for kakao, i ristet og malt form. I motsetning til kakao, er carob fri for bl.a. koffein og teobromin.</span></p> <p data-mce-fragment="1" style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;">Et annet vanlig bruksområde i dag er det såkalte <em>fruktkjernemelet</em> som utvinnes fra frøene. <meta charset="utf-8"> <span data-mce-fragment="1">Fruktkjernemel</span> er et fortykningsmiddel som brukes i ulike matvarer, blant annet: iskrem og crème fraîche.</span></p> <p data-mce-fragment="1" style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;">Carob inneholder mange forskjellige vitaminer, f.eks. vitamin A og B2, og har en smak som minner om karamell.</span></p> <p data-mce-fragment="1" style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;">Carobtreet fikserer nitrogen tatt opp fra luftporer i jorden via knoller som sitter på røttene. Dette nitrogenet brukes til treets egen vekst og beriker som følge også resten av vekststedet. </span></p> <p data-mce-fragment="1" style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;">Dyrking:</span></strong><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;"></span></p> <p data-mce-fragment="1" style="background: white; box-sizing: border-box; font-variant-ligatures: normal; font-variant-caps: normal; orphans: 2; text-align: start; widows: 2; -webkit-text-stroke-width: 0px; text-decoration-thickness: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-color: initial; word-spacing: 0px; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;">I sitt naturlige miljø rundt Middelhavet blir treet 10–15 meter høyt og får belger opptil 25 cm lange. I Sverige dyrkes det best i potte som flyttes ut i sommerhalvåret og overvintres kjølig. Siden treet tåler minusgrader ned til ca -8 ºC</span> før det tar skade, er det teoretisk mulig å ha det som utetre på gunstige steder i Sverige. Men det er et eksperiment i seg selv og anbefales å testes når treet har vokst seg litt større.</p> <p data-mce-fragment="1" style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;">For øvrig er Johannesbrød tørketolerant og trives i veldrenert/steinete jord på solrike steder. Unngå fuktige miljøer og tunge leirjorder. Vann når jorden har tørket ut og tilfør næring i sommerhalvåret om ønskelig.</span></p> <p data-mce-fragment="1" style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;">Omplanting til større potte gjøres med fordel før peleroten (den tykkeste hovedroten) har vokst ned til bunnen. Som med alle planter, er et begrenset rom for vekst av peleroten lik et betydelig avtak i vekst av hele planten.</span></p> <p data-mce-fragment="1" style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;">Johannesbrødtre som vokser i sitt naturlige miljø rundt Middelhavet er høyproduserende trær som kan gi hele 400 kg bønnebelger hvert år.</span></p> <p data-mce-fragment="1" style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><b data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;">Såing:</span></b></p> <p data-mce-fragment="1" style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;">Bløtlegg frøene i lunkent vann i 3 døgn før såing. Så i såjord. Dekk med 2 cm jord. Hold sådden fuktig. Spiringstiden er ca 2-5 uker og optimal spiringstemperatur er 22-26 ºC.</span></p> <p data-mce-fragment="1" style="margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1" style="margin: 0cm; box-sizing: border-box;">Varighet: Flerårig<br data-mce-fragment="1" style="box-sizing: border-box;">Vekstforhold: sol <br data-mce-fragment="1">Høyde: opptil 15 m<br data-mce-fragment="1">Spiringstid: 2-5 uker<br></p>

<p>FRØ (50 stk/pakke)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlige navn:</strong><span data-mce-fragment="1"> Afrikansk Kål, Spiderwisp, <meta charset="utf-8">Shona-kål, Afrikansk kål, Afrikansk edderkoppblomst</span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"> Cleome gynandra </span><br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong><span data-mce-fragment="1"> Cleomaceae</span><span data-mce-fragment="1"> </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Blader og skudd brukes til sylting og spises som tilbehør. De kan også kokes og spises som spinat eller tilsettes i gryteretter.</p> <p data-mce-fragment="1">Hele planten er rik på vitaminer, og de overjordiske delene har en krydret, sennepsaktig smak.</p> <p data-mce-fragment="1">Malte frø kan brukes som erstatning for sennep.</p> <p data-mce-fragment="1">Den dyrkes også sammen med andre vekster for sine skadedyravvisende egenskaper.<br></p> <p data-mce-fragment="1">Væske fra blader og røtter brukes for å lindre øresmerter med mer.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Trives best i en luftig, veldrenert og næringsrik jord på varme og solrike steder.</p> <p>Afrikansk kål tåler tørke, men trives aller best i fuktig jord.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong> </p> <p>Så direkte på friland når faren for frost er over, eller forkultiver innendørs tidlig på året. Dekk frøene med et meget tynt lag jord.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper: </strong><br data-mce-fragment="1"></p> <p data-mce-fragment="1">Årsvokst: Ettårig <br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol / halvskygge <br data-mce-fragment="1">Høyde: 60 cm <br data-mce-fragment="1">Spiretid: 5-14 dager</p>

<p><span>FRØ (50 stk./pose) </span><br><br><strong>Vanlig navn</strong><span>: Hellig basilikum, Kapoor, Rama Tulsi, Holy Basil</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: <em>Ocimum africanum </em></span><br><strong>Familie</strong><span>: Lamiaceae </span><br><br><strong>Plantehistorie og bruk</strong><span>: </span><br></p> <p>'Temperate Tulsi' - navnet taler for seg selv. Dette er en mer hardfør sort av Hellig basilikum (<em>O. tenuiflorum</em>), en helt annen art for å være korrekt. Den er bedre egnet til å vokse i vårt klima da den er mer vant til lavere temperaturer og også motstandsdyktig mot frost. Urten vokser raskere enn sin fetter <span style="color: rgb(78, 153, 29);"><a style="color: rgb(78, 153, 29);" href="https://tradgardsdags.nu/products/helig-basilika-ocimum-tenuiflorum" title="Hellig basilikum / Tulsi (Ocimum tenuiflorum)" target="_blank"><em><strong>O. tenuiflorum</strong></em></a> </span>men livssyklusen er også kortere - høsting kan skje allerede etter 40 dager. Den stammer fra Øst-Afrika.</p> <p>Den beskrives som mer produktiv i vårt klima og har bedre spireevne enn <meta charset="utf-8"><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><a title="Hellig basilikum / Tulsi (Ocimum tenuiflorum)" href="https://tradgardsdags.nu/products/helig-basilika-ocimum-tenuiflorum" style="color: rgb(78, 153, 29);" target="_blank"><em><strong>O. tenuiflorum</strong></em></a></span>.</p> <p>'Temperate Tulsi' har en smak som beskrives som "tutti frutti", eller "tyggis". Også toner av vanilje og myrra er vanlig. Mest brukt til å lage te på grunn av dens særpregede aroma og sunne næringsprofil. Den brukes også i matlaging.</p> <p>Hellig basilikum forveksles ofte med Thailandsk basilikum (<em>Ocimum basilicum</em> var. <em>thyrsiflora</em>) - som er en annen art.</p> <p>Som en av de mest brukte eldgamle medisinplantene har hellig basilikum blitt brukt til å behandle blant annet vanlige forkjølelser, hodepine og ulike stressplager. Til disse formålene brukes stamme, blader og frø.</p> <p>I tradisjonelle samfunn brukes urten også som et naturlig myggmiddel, ved å påføre plantens aroma på huden.</p> <p>De rikelig blomstrende lilla blomsterstandene er attraktive for pollinatorer som bier og sommerfugler.</p> <p><strong>Dyrking</strong><span>:</span></p> <p>Rikelig blomstrende. 'Temperate Tulsi' er ettårig og er lavere og har en mer buskete vekstform enn <meta charset="utf-8"><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><a title="Hellig basilikum / Tulsi (Ocimum tenuiflorum)" href="https://tradgardsdags.nu/products/helig-basilika-ocimum-tenuiflorum" style="color: rgb(78, 153, 29);" target="_blank"><em><strong>O. tenuiflorum</strong></em></a></span>. Den sår seg selv mer effektivt enn andre basilikumtyper.</p> <p>Bruk en veldrenert, moldrik jord og plasser i halvskygge eller full sol, den tåler begge deler. Hvis du lar jorden tørke ut mellom vanningene, vil det øke plantens aromaproduksjon (= mer smak) - dette er et resultat av plantens respons på stress.</p> <p>Dyrk i potte eller bed som en lavtvoksende urt. Hvis du dyrker den ute på friland og vil la den vokse der år etter år, kan du la den blomstre og sette frø - den vil sannsynligvis så seg selv og spire neste år.</p> <p>Hvis du ønsker at planten skal fokusere mer på bladvekst, kan du klippe av blomsterstandene før de rekker å utvikle seg.</p> <p>Basilikum er lett å ta stiklinger fra, lag et skrått snitt med et rent redskap rett under et blad. Stiklingen bør være rundt 15 cm. Fjern de nederste bladene fra stiklingen og sett den i et glass med vann som du bytter regelmessig. Plant i jord når røtter har utviklet seg.</p> <p><strong>Såing</strong><span>:</span><br><span></span></p> <p>Høyere spireevne i vårt klima enn <meta charset="utf-8"><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><a title="Hellig basilikum / Tulsi (Ocimum tenuiflorum)" href="https://tradgardsdags.nu/products/helig-basilika-ocimum-tenuiflorum" style="color: rgb(78, 153, 29);" target="_blank"><em><strong>O. tenuiflorum</strong></em></a></span>.</p> <p><span>Legg frøene på et fuktig lag jord. Trykk lett frøene ned i jorden for god kontakt. Hold sådden fuktig. En måte å bevare god fuktighet på er å dekke sådden med plast med lufthull. </span><br><br><strong>Egenskaper</strong><span>:</span><br><br><span>Årsvokst: Ettårig</span><br><span>Vekststed: sol/halvskygge</span><br><span>Høyde: 40 cm</span><br><span>Spiretid: 5-15 dager</span><br></p>

<p style="margin: 0cm 0cm 12.0pt 0cm;">FRØ (10 stk/pakke)<br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Tomat ’Indigo Rose’<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Solanum lycopersicum</em><br><strong>Familie:</strong> Søtvierfamilien<br><br><strong>Veksthistorie og bruk:</strong><br><br>Blå tomater (en gruppe som blant annet inkluderer 'Indigo Rose') er spesielt foredlet for å gi et høyt innhold av antioksidanten antocyanin – en gruppe stoffer som gir mange frukter og bær deres blå/lilla farge og også delvis bidrar til å beskytte planten mot insektangrep og sykdommer. Antocyaniner finnes i alle tomatsorter, men som regel ikke i fruktene, men i blad og stilk.<br><br>Denne mørklilla tomaten har en noe plommelignende smak. Fruktene er modne når de går fra blålilla til lillabrun farge. Deler av tomaten som ikke har vært utsatt for sollys kan, som vanlige tomater, gå fra grønt til rødt ved modning.<br><br>Umodne grønne tomater kan syltes eller stekes i olivenolje og sitron.<br><br><strong>Dyrking:</strong><br><br>Trives i varme steder, både innendørs og ute på friland. Drivhusdyrking passer utmerket. Vokser best i veldrenert og næringsrik jord.<br><br>Dette er en svært høytvoksende tomat, opptil 2 meter. Tjener på oppbinding. Sideskudd i bladhjørnene knipes bort for å fremme blomstring = flere tomater! Gir høst over lengre tid enn kortvokste tomatsorter.<br><br>Kan godt dyrkes sammen med for eksempel hvitløk, karse og tagetes som undervekst for å holde bladlus borte.<br><br><strong>Såing:</strong><br><br>Forkultiveres innendørs eller sås direkte på friland når faren for frost er over. Dekk kun med et tynt lag jord. Hold såbedet fuktig. Vanligvis rask spiring, 5-15 dager.<br><br><strong>Egenskaper:</strong><br><br>Årsvokst: Ettårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 150-200 cm<br>Spiringstid: 5-15 dager</p>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (10 stk/pakke)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn: </strong>Kinesisk lakrisrot, <meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">Gan Cao, <meta charset="utf-8">Mandsjurisk lakris, mongolsk lakris</span><strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> </em><em data-mce-fragment="1">Glycyrrhiza uralensis </em>(syn. <i data-mce-fragment="1">G. glandulifera)</i><em data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Fabaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"><span>Kjennetegn ved</span><span> kinesisk lakrisrot </span><span>er</span><em data-mce-fragment="1">:</em></p> <ul> <li> <meta charset="utf-8">Opprinnelig fra Sentral-Asia og Nord-Kina.</li> <li>Brukes i tradisjonell kinesisk medisin for sine helbredende egenskaper.</li> <li>Tåler kulde ned til -25 ºC.</li> <li>Kan dyrkes ute i kaldere klima med passende vinterbeskyttelse.</li> <li>Vokser til en høyde på 0,5-1,5 meter. Dette er en mer lavtvoksende lakrisart.</li> </ul> <p data-mce-fragment="1">Lakrisroten har en lang historie både som medisinplante og som søtsak. Allerede 4000 f.Kr. ble den brukt av assyrerne, og siden da har lakrisroten blitt brukt blant annet som beroligende, forkjølelsesdempende og ved bekjempelse av andre virusinfeksjoner. Lakrisrot ble solgt på apoteket som legemiddel så sent som på 1970-tallet.<br></p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">En av de mest fremtredende bruksområdene for lakrisroten hos våre forfedre var å tygge på roten for å holde tennene rene og friske. Dette ble gjort på grunn av at <meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">stoffet <em>glycyrrhizin</em></span> som finnes i røttene <span data-mce-fragment="1">har</span> antibakterielle egenskaper. Det er også dette stoffet som gir den søte smaken. Glycyrrhizin brytes imidlertid ikke ned i kroppen vår og kan derfor, akkurat som <span style="color: #4e991d;"><strong><a style="color: #4e991d;" title="Stevia (Stevia rebaudiana)" href="https://tradgardsdags.nu/products/stevia-sotflockel-stevia-rebaudiana" target="_blank">Stevia (<em>Stevia rebaudiana</em>)</a></strong></span>, brukes som et GI-vennlig alternativ til sukker.</p> <p data-mce-fragment="1">Roten kan strimles og brukes til te. Du kan også lage <span data-mce-fragment="1">en forfriskende drikk som serveres med is. <meta charset="utf-8">I Mongolia brukes bladene fra lakrisrot som erstatning for vanlig <a href="https://tradgardsdags.nu/products/te-camellia-sinensis" title="Tea (Camellia sinensis)" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>Te (<em>Camellia sinensis</em>)</strong></span></a>.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Roten kan også males eller knuses for å koke din egen lakris. Bland med sukker/sirup, mel og anis i en kjele og kok opp.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Lakrisrot brukes også ofte sammen med anis til smaksetting av alkoholholdige drikker.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Lakrisroten vokser naturlig i Sør-Europa og deler av Asia.</p> <p data-mce-fragment="1">Den kinesiske lakrisroten tåler kulde ned til -25 ºC. I store deler av Norge kan den dyrkes ute hele året. For å beskytte planten om vinteren, dekk basen med kvister, løv, halm eller lignende. Ved å vinterdekke planten kan du skape et miljø der den trives selv om dyrkingsområdet ditt ligger utenfor dens angitte vekstområde.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Lakrisrot kan også dyrkes i en bred potte, settes utendørs i de varmere månedene og innendørs i de kaldere månedene.</p> <p data-mce-fragment="1">I Norge kan den dyrkes både i potte og på friland, men må i sistnevnte tilfelle vinterdekkes med for eksempel kvister, løv eller halm.</p> <p data-mce-fragment="1">Røttene, som er den delen som brukes til konsum, blir meterlange, så en stor potte anbefales ved potte-dyrking. Det tar omtrent 3 år før lakrisroten er klar for høsting, og i løpet av den tiden blir den en ganske stor busk.</p> <p data-mce-fragment="1">Lakrisroten trives best i veldrenert jord og steder med full sol.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Frøene kan sås ute <meta charset="utf-8">direkte på friland når jordtemperaturen er over 15 ºC. Du kan også forkultivere innendørs hele året. Sett dem i et lyst vindu.<br></p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Bløtlegg frøene i 1 døgn før såing. Dekk frøene med et tynt lag jord og hold sådden fuktig.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 0,5-1,5 m<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 1-3 mnd<br data-mce-fragment="1">Vekstområde: 1-4<br></p>

<p><span data-mce-fragment="1">FRØ (30 stk/pakke) </span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlige navn</strong><span data-mce-fragment="1">: Rød Shiso, Bladmynta, Kinesisk Mynte, Veripeippi, Vill Sesam, Schwarznessel, Vill Sesam, Beefsteak-plante, Shiso Zoku, Bai Su Zi</span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn</strong><span data-mce-fragment="1">: <em>Perilla frutescens var. crispa</em></span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Familie</strong><span data-mce-fragment="1">: Lamiaceae </span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk</strong><span data-mce-fragment="1">: </span><br data-mce-fragment="1"></p> <p>Shiso, eller Bladmynta som urten kalles på norsk, stammer fra Fjernøsten: Korea, Japan, Kina med flere. Dens naturlige voksested er fra Himalaya til Øst-Asia, hvor den ofte vokser vilt i fuktig, åpen skog.</p> <p class="p1"><span class="s1">Både frø, blader og unge skudd/planter brukes som krydder. Smaken kan oppleves uvant for vestlige ganer i begynnelsen; noen oppdager kanel, andre koriander eller sitrus.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Skudd eller små planter legges i salater, mens eldre blader ofte brukes som pynt eller smakstilsetning. Bruksområdene for Shiso er imidlertid mange.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Større blader kan for eksempel brukes til å pakke inn (wrap) <i>bulgogi</i>, en koreansk kjøttrett. Blader fra lilla Shiso-varianter brukes i Japan til å farge og smakssette syltevarer, for eksempel ingefær og plommer. Eldre blader kan også saltes og brukes til smakstilsetning av tofu og som pynt til <i>tempura</i>. Siden bladene har en "karriliknende" smak, er de en ingrediens i mange supper og gryteretter. Det er også vanlig å lage retter med dampede Shisoblader, for eksempel <em>Perilla Leaf Kimchi</em>. Bladene kan også tørkes for senere bruk.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Uåpnede blomsterknopper brukes som pynt til supper og andre retter, spises ferske i salater, legges inn (likt <span style="color: #4e991d;"><a rel="noopener" style="color: #4e991d;" title="Frøer til Kapris (Capparis spinosa)" href="https://tradgardsdags.nu/products/kapris-capparis-spinosa" target="_blank"><span class="s2"><b>Kapris</b></span></a></span>) eller wokes sammen med andre grønnsaker</span><span class="s1">.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Frøene kan drysses over salater og retter. De er en av ingrediensene i de kjente krydderblandingene 'Shichimi' og 'Seven Spice'. Man lager også energibarer med nettopp Shisofrø. Det er frø fra de lilla Shiso-variantene som foretrekkes ved kulinarisk bruk.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Fra frøene kan man også utvinne såkalt <em>perillaolje</em>, som brukes i industrien – for eksempel i parfymeproduksjon og tannpleieprodukter, samt i papir- og fargeindustrien. Oljen brukes også i matlaging som smakstilsetning i godteri og ulike sauser. Fra frøene kan man også utvinne en olje som effektivt brukes til å behandle treverk, på samme måte som linolje.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Frøene inneholder cirka 21,5 % protein, 43,4 % fett, 11,3 % karbohydrat, 4,4 % mineraler av ulike slag. Frøene fra Shiso er også rike på linolensyre (ALA).</span></p> <p>Shiso er en verdsatt medisinplante innen østlig medisin, hvor den omtales som en bitende, aromatisk og varmende urt. Både blader, stilker og frø brukes. Bladene brukes ved behandling av forkjølelse, luftveisinfeksjoner, oppkast, magesmerter med mer (Yeung. Him-Che.). Frøene er astmamedisinerende, hostestillende, mykgjørende og slimløsende. Saften fra bladene påføres kutt og sår (Manandhar. N. P.). Ekstrakt fra planten brukes internt ved behandling av astma, forkjølelse og frysninger, kvalme, magesmerter, matforgiftning og allergiske reaksjoner (spesielt fra skalldyr), bronkitt og forstoppelse (Duke. J. A. and Ayensu. E. S.). Stilker er et tradisjonelt kinesisk middel mot morgenkvalme (Bown. D.).</p> <p>Ekstrakt av urten har i senere tid begynt å bli brukt også i vesten, mot visse allergier og som alternativ til antibiotika og kortison. De siste ca. 20 årene har det vært interesse for urtens virkning mot astma (Almark L. &amp; Flising L. - Svenska Örtasällskapet).</p> <p><strong data-mce-fragment="1">Dyrking</strong><span data-mce-fragment="1">:</span></p> <p>Trives best i lett, fuktighetsbevarende jord på solrik plass. Shiso tåler ikke frost, så den må overvintres frostfritt hvis man vil dyrke den flerårig. Ellers passer den godt som ettårig på grunn av sin raske vekst.</p> <p>Lett å dyrke, som de fleste andre planter i familien Lamiaceae: <span style="color: #4e991d;"><a style="color: #4e991d;" href="https://tradgardsdags.nu/search?q=Lamiaceae" title="Søkresultat for Lamiaceae - Trädgårdsdags" rel="noopener" target="_blank"><strong>Gresk Bergmynte, Hellig Basilikum, Trebasilikum, Thaibasilikum, Sitronbasilikum</strong></a></span>.</p> <p><a rel="noopener" title="Vekstsoner - norske soner &amp; USDA-soner i Norge og resten av verden" href="https://tradgardsdags.nu/pages/vaxtzoner-svenska-usda-europa" target="_blank"><strong><span style="color: #4e991d;">USDA-sone</span></strong></a> oppgis å være 7-10. Den omtrentlige oversettelsen fra USDA sone 7-8 til vårt norske system er vekstsone 1-2. Men siden systemene ikke måles på samme måte, er de ikke direkte sammenlignbare. Eksperimenter kan gjøres på eget ansvar, det er mulighet for at plantenes røtter kan overvintre i landets mildeste deler, selv om den delen over bakken fryser bort om vinteren.</p> <p><strong data-mce-fragment="1">Såing</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br></p> <p>Forspiring innendørs, eller så ute sent på våren når jorden er varm. Frøene er lysgroende – dekk derfor frøene med et svært tynt jordlag eller ikke dekk dem i det hele tatt. Hold sådden fuktig. <meta charset="utf-8">En måte å bevare god fuktighet på er å dekke sådden med plast med lufthull.</p> <p><span data-mce-fragment="1">Optimal spiretemperatur er 18-25 °C.</span></p> <p><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig i varmere klima, ellers ettårig</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Vekststed: sol</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Høyde: 60-100 cm</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Spiretid: 5-15 dager<br><a href="https://tradgardsdags.nu/pages/vaxtzoner-svenska-usda-europa" title="Vekstsoner - norske soner &amp; USDA-soner i Norge og resten av verden" rel="noopener" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/pages/vaxtzoner-svenska-usda-europa" target="_blank" data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;" data-mce-fragment="1">USDA-sone</span></strong></a>: 7-10<br></span><span data-mce-fragment="1"></span></p>

<p> </p> <p>FRØ (10 stk/pakke)</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong><span> Lyslilla himmelærte,</span> Lyslilla seilærte, Lyslilla <meta charset="utf-8"><span>K</span>litoria, Lyslilla sommerfuglærte <br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Clitoria <meta charset="utf-8">ternatea </span><br></em><strong>Familie:</strong><span> Fabaceae</span><span> </span></p> <p><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Magentafarget variant av den vanligere<span> </span><span style="color: #4e991d;"><strong><a href="https://tradgardsdags.nu/products/bla-himmelsart-clitoria-ternatea" title="Blå Himmelsært (Clitoria ternatea)" style="color: #4e991d;" target="_blank">Blå himmelærten</a></strong></span>.</p> <p>Storvokst klatreplante med spiselige blomster. Kan dyrkes som dekkevekst mot gjerde eller som bunndekke.</p> <p>Brukes til å farge mat, søtsaker og drikker. </p> <p>I Asia drikkes te laget direkte på blomstene. Noen ganger blandes det med sitrongress, honning og lime. </p> <p>Himmelærte brukes også i tradisjonell medisin som avslappende og hukommelsesforbedrende.</p> <p>Som sammenligning kan man tenke at te laget på himmelærte brukes i Asia på samme måte som vi i Norge bruker kamillete. </p> <p>Likt<span> </span><span style="color: #4e991d;"><a title="Goabønne / Vingbønne (Psophocarpus tetragonolobus)" href="https://tradgardsdags.nu/products/goabona-vingbona-psophocarpus-tetragonolobus" style="color: #4e991d;" target="_blank"><strong>Goabønna</strong></a></span><span> </span>er himmelærten jordforbedrende ved at den binder nitrogen fra luftlommer i jorden og fungerer godt som bunndekkevekst. Derimot er himmelærten vanligvis ikke hardfør i Norge, i motsetning til goabønna.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Himmelærten er en solelskende, hurtigvoksende plante som raskt etablerer seg om den har noe å klatre på.</p> <p>Dyrking i potte anbefales om man vil la den bli flerårig i Norge. Overvintrer frostfritt. </p> <p>Tåler å vokse i både fuktige og tørre jordarter. Trives overraskende godt i tunge leirjordarter. For dyrking i potte bør en moldrik jord med god drenering brukes. </p> <p>Topp skuddene for en buskete vekstform.</p> <p><strong>Såing:</strong></p> <p>Forkultiveres innendørs tidlig på året, eller sås ute i april-mai.</p> <p>Bløtlegg frøene 1 døgn på forhånd. Så i fuktig jord og dekk gjerne med plast med små lufthull for å bevare god fuktighet.</p> <p><meta charset="utf-8">Frø fra himmelærte spirer ofte ujevnt, ett frø kan noen ganger spire en hel måned tidligere enn et annet frø i samme såing. Om man vil ha litt mer kontroll på hele prosessen, er himmelærte slike frø som er lette å spire i et fuktig papirark. Legg papiret i for eksempel en matboks med lokket litt på gløtt – hold fuktig. Nå kan du enkelt se når hvert frø begynner å spire og etter hvert plukke ut frø for frø og så i en liten potte med jord.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong><br></p> <p>Årighet: Flerårig <br>Vekststed: sol <br>Høyde: 150-300 cm <br>Spiretid: 10-20 dager</p>

<meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1">FRØ (20 stk/pakke)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Lilla Thailandsk Aubergine, Purple Thai Aubergine, Thai <meta charset="utf-8">Rund Lilla Aubergine <strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:<i data-mce-fragment="1"> </i></strong><em data-mce-fragment="1">Solanum melongena</em><em data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Solanaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">En lilla variant av den typiske thailandske, runde auberginen. Brukes mye i ulike typer karri og gryteretter. Kan også spises rå som grønnsak ved siden av hovedretten.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Lilla Thailandsk Aubergine er flerårig, men må vanligvis overvintres frostfritt for å klare seg til neste år. Den kan overleve vinteren ute under de mest gunstige norske forholdene. Ved forsøk på overvinting ute bør bunnen av planten vinterdekkes med halm eller lignende for å beskytte mot kulde. Finnes tilgang til drivhus er det et utmerket sted for den thailandske auberginen.</p> <p data-mce-fragment="1">Alternativt dyrkes den som ettårig i Norge. Blomstring skjer omtrent 6 uker etter spiring, og høsting kan begynne etter 2-3 måneder.</p> <p data-mce-fragment="1">Vokser godt i de fleste jordtyper, men trives i en veldrenert og næringsrik jord. Plasseres i sol/halvskygge. Tåler rikelig vanning.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Planter plasseres med en avstand på omtrent 60 cm fra hverandre.</p> <p data-mce-fragment="1">Gjødsle gjerne regelmessig 1 gang i måneden i vekstsesongen. Første gjødsling omtrent en måned etter spiring.</p> <p data-mce-fragment="1">Selvpollinerende.</p> <p data-mce-fragment="1">Når fruktsetting begynner anbefales det å holde antall frukter per plante rundt 4-5 stk.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Forkultiveres innendørs i februar-mars, eller sås ute på friland i april-mai. Frøene dekkes med et 1 cm lag jord. Hold sådden fuktig.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Årighet: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol / halvskygge<br data-mce-fragment="1">Høyde: 50-100 cm<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 3-10 dager<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1 (gunstige steder)</p>

<p> </p> <p>FRØ (10 stk/pakke)</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong><span> Lysblå Himmelsærte,</span> Lysblå Seilært, Lysblå <meta charset="utf-8"><span>K</span>litoria, Lysblå Sommerfuglert <br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Clitoria <meta charset="utf-8">ternatea </span><br></em><strong>Familie:</strong><span> Fabaceae</span><span> </span></p> <p><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Lysblå variant av den vanligere<span> </span><span style="color: #4e991d;"><strong><a href="https://tradgardsdags.nu/products/bla-himmelsart-clitoria-ternatea" title="Blå Himmelsært (Clitoria ternatea)" style="color: #4e991d;" target="_blank">Blå Himmelsærten</a></strong></span>. Denne sorten har doble kronblader, det finnes også en <a title="Himmelsært 'Blue Sky' Fylte Blomster (Clitoria ternatea)" href="https://tradgardsdags.nu/products/himmelsart-blue-sky-fylld-blomma-clitoria-ternatea"><span style="color: #4e991d;"><strong>Lysblå Himmelsært med fylte blomster</strong></span></a>.</p> <p>Storvokst klatreplante med spiselige blomster. Kan dyrkes som dekkevekst mot gjerde eller som bunndekke.</p> <p>Brukes til å farge mat, søtsaker og drikker. </p> <p>I Asia drikkes te laget direkte på blomstene. Noen ganger blandes det med sitrongress, honning og lime. </p> <p>Himmelsært brukes også i tradisjonell medisin som avslappende og hukommelsesforbedrende.</p> <p>Som sammenligning kan man tenke at te laget på himmelsært brukes i Asia på samme måte som vi i Norge bruker kamillete. </p> <p>Likt<span> </span><span style="color: #4e991d;"><a title="Goabønne / Vingbønne (Psophocarpus tetragonolobus)" href="https://tradgardsdags.nu/products/goabona-vingbona-psophocarpus-tetragonolobus" style="color: #4e991d;" target="_blank"><strong>Goabønnen</strong></a></span><span> </span>er Himmelsærten jordforbedrende ved at den binder nitrogen fra luftlommer i jorden og fungerer godt som bunndekkevekst. Derimot er Himmelsært vanligvis ikke hardfør i Norge, i motsetning til Goabønnen.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Himmelsært er en solelskende, rasktvoksende plante som raskt etablerer seg hvis den har noe å klatre på.</p> <p>Dyrking i potte anbefales hvis man vil la den bli flerårig i Norge. Overvintrer frostfritt. </p> <p>Tåler å vokse i både fuktig og tørr jord. Trives overraskende godt i tunge leirjorder. For dyrking i potte bør en moldrik jord med god drenering brukes. </p> <p>Topp skuddene for en buskete vekstform.</p> <p><strong>Såing:</strong></p> <p>Forkultiveres innendørs tidlig på året, eller sås ute i april-mai.</p> <p>Bløtlegg frøene 1 døgn på forhånd. Så i fuktig jord og dekk gjerne med plast med små lufthull for å bevare god fuktighet.</p> <p><meta charset="utf-8">Frø fra Himmelsært spirer ofte ujevnt, ett frø kan noen ganger spire en hel måned tidligere enn et annet frø i samme såing. Hvis man vil ha litt mer kontroll på hele prosessen, er Himmelsært slike frø som er lette å spire i et stykke fuktig papir. Legg papiret i for eksempel en matboks med lokket litt på gløtt – hold fuktig. Nå kan du enkelt se når hvert frø begynner å spire og etter hvert plukke ut frø for frø og så i en liten potte med jord.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong><br></p> <p>Årsvokst: Flerårig <br>Vekststed: sol <br>Høyde: 150-300 cm <br>Spiretid: 10-20 dager</p>

<meta charset="UTF-8"> <p>FRØ (10 stk/pakke)</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Rød Okra <br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Abelmoschus esculentus var. rubra</em> <br><strong>Familie:</strong> Malvaceae</p> <p><strong>Plantehistorie &amp; bruk:</strong></p> <p>Rød okra er en variant av den <span style="color: #4e991d;"><strong><a href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/okra-go-big-abelmoschus-esculentus" title="Okra (Abelmoschus esculentus)" style="color: #4e991d;" target="_blank">grønne okraen</a></strong></span> med samme vitenskapelige navn. Akkurat som den grønne varianten er fruktene på rød okra en mye brukt ingrediens i matlaging takket være dens sprø struktur og bindende egenskaper. Fruktene kan brukes på samme måte som de grønne, både i gryteretter og supper, men også rå som snacks. Også bladene på rød okra kan brukes rå i salater eller i wokretter.</p> <p>Den store forskjellen mellom rød og grønn okra er selvfølgelig den røde fargen - som gjør sorten til en populær prydplante.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Akkurat som den grønne okraen er rød okra tørketålende og vokser best i veldrenert, moldrik jord. Den trives best i varme og er følsom for frost, så dyrking i Norge anbefales først og fremst i drivhus eller dyrkingsbed med dekke om våren.</p> <p>Rød okra er selvbestøvende, så en enkelt plante er nok for å få frukt. For best resultat, gi planten jevn vanning og næringstilførsel.</p> <p>Fruktene på rød okra skal plukkes i et tidlig, umodent stadium mens de fortsatt er røde og myke. Hvis fruktene blir for modne kan de utvikle en treaktig smak.</p> <p><strong>Såing:</strong></p> <p>Bløtlegg frøene i vann 24 timer før såing. Sett frøene i fuktig jord og dekk med 1-2 cm jord. Hold sådden fuktig og plasser på et sted med direkte sollys. Frøene spirer raskere ved temperaturer over 25 ºC.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Livslengde: Flerårig <br>Vekststed: Sol <br>Høyde: 1-2 m <br>Spiretid: 1-8 uker <br>Vekstområde: Herdig ned til 10 ºC </p>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (20 stk/pakke)</p> <div class="page" title="Side 2" data-mce-fragment="1"> <div class="section" data-mce-fragment="1"> <div class="layoutArea" data-mce-fragment="1"> <div class="column" data-mce-fragment="1"> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlige navn:</strong><span data-mce-fragment="1"> Guava, Guajava, Guayava, Gul Guava</span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"> Psidium guajava</span><br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong><span data-mce-fragment="1"> Myrtaceae</span><span data-mce-fragment="1"> </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"><span>Guava er et tropisk frukttre som opprinnelig kommer fra Mellom- og Sør-Amerika. Sorten 'Ki Nok' er en variant som har oppstått i Sørøst-Asia med rikelig produksjon av mindre frukter, ca. 6-7 cm i diameter. Fruktens ytterhud går fra grønn til gul ved modning, og det samme gjør fruktkjøttet. Fruktene kan også spises når de er grønne og har da en mer sprø konsistens – i Asia dyppes de grønne fruktene skåret i båter i en blanding av sukker, salt og chili – overraskende godt.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span>Det fascinerende med guavafrukten er at den har to forskjellige "lag" med ulike smaker. Det ytterste laget (inkludert skall og noen centimeter inn) smaker lett "barraktig", mens det innerste laget smaker tropisk og søtt. Smaken kan beskrives som en blanding av pære, mango og jordbær for den som ikke har smakt guava før. Det ytterste laget, inkludert smaken, blir tynnere etter hvert som frukten modnes.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span>Treet kan vokse opp til 10 meter høyt.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span>Guava er en rik kilde til C-vitamin og andre antioksidanter. Fruktene spises som regel ferske eller brukes til å lage juice, syltetøy og gelé.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span>Fra bladene utvinnes en gråsvart farge som brukes til naturlig farging av blant annet silke.</span></p> <p data-mce-fragment="1>Barken på et guavatre har et glatt, flekkete utseende, der deler av barken flasser av til ulike tider og på forskjellige steder. Dette skaper et vakkert mønster og gir et svært dekorativt utseende i hagen.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"><span>En annen vakker egenskap ved guavatreet er blomstene, som er store, hvite og velduftende. Disse blomstene tiltrekker både insekter og fugler, noe som kan bidra til liv i hagen.</span></p> <div title="Side 2" class="page" data-mce-fragment="1"> <div class="section" data-mce-fragment="1"> <div class="layoutArea" data-mce-fragment="1"> <div class="column" data-mce-fragment="1"> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p>Guava er en hardfør og lettdyrket plante som kan vokse i et bredt spekter av jordtyper. Den foretrekker likevel en veldrenert, sandholdig jord med en pH-verdi mellom 6 og 7. Guava trives best i et varmt klima med høye temperaturer og høy luftfuktighet, men tåler også lavere temperaturer ned til frostgrensen. Dyrking i drivhus er derfor å foretrekke, eventuelt frostfri overvinting.</p> <p>Plasseringen er viktig for guava, treet trives best i full sol eller halvskygge. Men det er viktig å sørge for at treet ikke får for mye direkte sollys i de varmeste timene på dagen, ellers kan det føre til skader på blader og frukt.</p> <p>Guava er tørketålende og kan klare lange perioder uten vann. Men for best fruktproduksjon bør jorden holdes fuktig og gjødsles jevnlig med en balansert gjødsel. Det er også viktig å beskjære treet regelmessig for å kontrollere størrelsen og fremme fruktproduksjon.</p> <p>Høstingstiden varierer avhengig av vekstforholdene, men guavatreet er vanligvis klart for høsting etter 2-3 år fra planting. Det kan imidlertid ta opptil fem år for enkelte trær å begynne å bære frukt. Fruktbærende periode er mellom juni og oktober.</p> <p><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p>Guavafrø spirer best i potte.</p> </div> </div> </div> </div> </div> <div class="column" data-mce-fragment="1"> <p>Plasser frøene på fuktig såjord og dekk dem med et tynt lag jord. Hold jorden fuktig og plasser potten på et varmt, solrikt sted. Dekk potten med en plastpose eller en glasskuppel for å lage et mini-drivhus.</p> <p>Spiring tar vanligvis mellom to og seks uker. Når plantene er store nok til å håndteres, plantes de om i større potter eller i bakken i drivhus.</p> <p>Det er viktig å sørge for at plantene ikke tørker ut i den første vekstperioden, men unngå samtidig overvanning da det kan føre til råte og drepe plantene. Guavatreet er kjent for å være en hardfør plante, men det er viktig å ta godt vare på sådden for å få effektiv spiring.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong><br data-mce-fragment="1"></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol / halvskygge<br data-mce-fragment="1">Høyde: 3-10 meter<br data-mce-fragment="1">Spiringstid: 2-6 uker</p> </div> </div> </div> </div>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (10 stk/pose)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Gul Goji, Gult Gojibær, Gul Bukkespore <strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"> Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Lycium barbarum</em><em data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"> </em><strong data-mce-fragment="1">Slekt:</strong> Nattlysfamilien</p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Gult Gojibær hører til samme slekt som det <a title="Goji (Lycium chinense)" href="https://tradgardsdags.nu/products/gojibar-bocktorne-lycium-chinense" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>røde</strong></span></a> og det <a title="Svart Goji (Lycium ruthenicum)" href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-goji-lycium-ruthenicum" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>svarte gojibæret</strong></span></a> og er lik sine slektninger et næringsrikt bær, særlig rikt på vitaminer og proteiner. I motsetning til det røde gojibæret inneholder gule gojibær ingen bitre stoffer og har også et lavere sukkerinnhold.</p> <p data-mce-fragment="1">Gule gojibær kan spises rå som de er, brukes i salater eller tørkes for å tilsettes i müsli eller bakverk. Man kan også enkelt lage drikk av dem, som med svarte gojibær.</p> <p data-mce-fragment="1">Både gule og svarte gojibær er foreløpig relativt sjeldne i Norge, så her er sjansen til å ha noe uvanlig og sunt i dyrkingen!</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Gul Goji er en hardfør busk som tåler mange minusgrader og er derfor egnet for utendørs dyrking i Norge, enten i potte eller på friland. Busken vokser godt i både sand-, leirjord og alt imellom, så lenge jorden er veldrenert. Den trives i solrike steder og er relativt lite følsom for tørke, vind og salter.</p> <p data-mce-fragment="1">Busken har også et kraftig rotsystem som binder jorden godt. Dens robuste egenskaper gjør den til en effektiv plante i maritime kystklima med mye vind.</p> <p data-mce-fragment="1">Gul Goji er en takknemlig plante som ikke krever mye stell.</p> <p data-mce-fragment="1">Busken blir 1-3 meter høy. Buskens vekstform gjør den egnet til å bindes opp på snorer langs en vegg for å vokse som veggdekker. Uansett om den vokser mot vegg eller ikke, gi den noe å klatre på / vokse mot så vokser busken raskere.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Frøene sås i fuktig såjord. Dekk med et tynt lag jord. Hold sådden fuktig.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1"> Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1"> Høyde: 1-3 m<br data-mce-fragment="1"> Spiretid: 1-3 uker<br data-mce-fragment="1"> Vekstsone: 1-6</p>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (5 stk/pose)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Orkidétre, Orkidébauhinia, Kamelfottre, Fjelleben, Kachnar<span data-mce-fragment="1"></span><strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"> Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Bauhinia variegata </em>'Candida'<em data-mce-fragment="1"> / </em>'Alba'<em data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"> </em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Erteblomstfamilien</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"><span>Orkidétreet, også kjent som Orkidébauhinia, er et vakkert blomstrende tre som tilhører erteblomstfamilien. Det stammer opprinnelig fra Sør-Asia og er kjent for sine særpregede og fargerike blomster. Treet har fått sitt navn på grunn av likheten mellom blomstene og orkidéblomster. <meta charset="utf-8">Blomstene på Orkidétreet er svært velduftende - de har en kaprifollignende duft. Disse frøene er fra varianten 'Candida' med hvite blomster.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Blader og blomsterknopper er spiselige. I India bruker man de utsprungne blomsterknoppene, som der kalles Kachnar, både til å lage karri og ulike syltevarer. Man kan sammenligne det med at vi her i Europa bruker de utsprungne blomsterknoppene fra <span style="color: #4e991d;"><strong><a href="https://tradgardsdags.nu/products/kapris-capparis-spinosa" title="Kapris (Capparis spinosa)" style="color: #4e991d;" target="_blank">Kaprisplanten</a></strong></span> til sylting og konsum.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Olje kan utvinnes fra frøene til Orkidétreet.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Det finnes også noen medisinske bruksområder for planten. Det er da hovedsakelig sevje fra barken som brukes.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Treet trives best i subtropisk og tropisk klima, men kan også klare seg i skjermede og solrike steder i temperert klima. Les mer om dyrking nedenfor.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Orkidétreet har sin opprinnelse i subtropiske og tropiske klima i Sør-Asia. Det tåler imidlertid frost og temperaturer så lave som -7 grader. Hvis man plasserer treet på et gunstig solrikt og vindstille sted, kan man teoretisk lykkes med utendørs dyrking året rundt i de mest gunstige delene av Sverige - blant annet Skåne, Öland og Gotland. Den angitte USDA-sonen for treet er sone 8, som tilsvarer nettopp de mest gunstige stedene i Sveriges sone 1. Les mer om forholdet mellom <a title="Växtzoner - svenska zoner & USDA-zoner i Sverige och resterande Europa" href="https://tradgardsdags.nu/pages/vaxtzoner-svenska-usda-europa" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>Svenske plantesoner og USDA-soner her</strong></span></a>.</p> <p data-mce-fragment="1">For å beskytte treet ytterligere i de kaldere månedene kan man dekke treets rot med halm eller lignende for å skape vern mot vind, hindre utstråling av jordvarme og isolere mot inntrengende kulde utenfra. Dette kan man gjøre med i prinsippet alle trær som befinner seg på grensen til hardførhet i forsøk på å lykkes med overvintring utendørs.</p> <p data-mce-fragment="1">Ellers kan man alltid dyrke i potte som flyttes inn for overvintring.</p> <p data-mce-fragment="1">Bruk en næringsrik, veldrenert jord til ditt Orkidétre.</p> <p data-mce-fragment="1">Orkidétreet er lett kalkfølsomt - tilsett torv eller annet pH-senkende materiale til jorden hvis den er naturlig kalkrik (høyere pH-verdi - 7,5 og oppover) for å gi treet optimale forhold for vellykket vekst. Akseptable verdier for Orkidétreet er pH 5,5-7,5.</p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Det er mulig å formere treet både med stiklinger og frø.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Bløtlegg frøene 1-2 døgn før såing.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"><span>Forspiring anbefales innendørs eller i drivhus under ca. 1 cm jordlag. Hold sådden fuktig. Frøene regnes som rasktvoksende, det pleier ikke å ta mer enn ca. 1 uke før frøene begynner å spire,</span><span>men noen av</span><span> frøene kan ta lengre tid.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1"> Vekststed: sol / halvskygge<br data-mce-fragment="1"> Høyde: 2-10 m<br data-mce-fragment="1"> Spiretid: 1-4 uker<br data-mce-fragment="1"> Plantesone: 1 (gunstige steder)</p>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (6 kapsler = ca. 30 frø/pose)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Russisk rot, Sibirsk ginseng, Eleuthero, Kan Jang, Taigarot<br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong> <em>Eleutherococcus senticosus</em><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Araliaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Sibirsk ginseng, eller russisk rot som den også kalles, er en frostherdig ”ginseng-art” som hører til samme familie som koreansk ginseng <meta charset="utf-8">(<em data-mce-fragment="1">Panax ginseng</em>) og amerikansk ginseng <meta charset="utf-8">(<em data-mce-fragment="1">Panax quinquefolius</em>). Den er ikke i slekt med <span style="color: #4e991d;"><strong><a style="color: #4e991d;" title="Indisk Ginseng / Ashwagandha (Withania somnifera)" href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/ashwagandha-indisk-ginseng-withania-somnifera" target="_blank">indisk ginseng</a></strong></span>.</p> <p data-mce-fragment="1">Fra denne ginseng brukes rotbarken for sine tilpassende egenskaper. Tilpassende stoffer kalles stoffer som hjelper kroppen å håndtere ulike typer stress. Sibirsk ginseng er godt kjent blant idrettsutøvere og brukes også for å behandle innsovningsvansker. Tradisjonelt brukt i russisk/kinesisk folkemedisin.</p> <p data-mce-fragment="1">En stor del av den sibirske ginseng som finnes på markedet er hele malte røtter, når det i virkeligheten bare er barken fra røttene som inneholder de virksomme stoffene. Her gir det selvfølgelig en fordel å dyrke selv, da du styrer hele prosessen på egen hånd.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking</strong>:</p> <p data-mce-fragment="1">Sibirsk ginseng er en busk med opprinnelse fra Nordøst-Asia som ofte vokser i skoger som undervegetasjon eller danner tette kratt. Busken er tornete og kan bli opptil 4 meter høy avhengig av voksested.</p> <p data-mce-fragment="1">Den trives godt utendørs i Norge og har ikke særlig store krav. Når det gjelder jord, tåler den alt fra sand- til tung leirjord. Best trives den i løv- og kompostblandet jord. Den står gjerne lyst til halvskygge. Kan også dyrkes i potte.</p> <p data-mce-fragment="1">For å høste skjærer du altså av en eller flere av plantens underjordiske utløpere og lar planten stå igjen. Skrell av barken fra roten og komposter/kast veden innenfor barken.<br></p> <p data-mce-fragment="1">Det er en robust art med få kjente skadedyr.</p> <p data-mce-fragment="1">Blomstene blir gulhvite/lilla og danner deretter svarte runde bær i klaser.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing</strong>:</p> <p data-mce-fragment="1">Frø fra sibirsk ginseng kan være vanskelige å få til å spire. Man bør lagre frøene kaldt for å optimalisere spireforholdene. Dette kan gjøres ved å:</p> <ul data-mce-fragment="1"> <li data-mce-fragment="1">Bløtlegge frøene i 1 døgn</li> <li data-mce-fragment="1">Legge dem i en tett plastpose med sand/torv i kjøleskap i 2-3 måneder. Noen frø kan trenge å ligge i et helt år.</li> <li data-mce-fragment="1">Så frøene i såjord, dekk med 0,5 cm jord, hold sådden fuktig</li> </ul> <p>Hvis ingen frø har spiret etter 4 måneder (etter avsluttet lagring) kan du prøve en av disse to metodene:</p> <p>1. La frøene ligge i jorden/potten utendørs der du har sådd dem resten av året. La vinteren være den lange kjøleperioden de trenger. Pass på å beskytte jorden mot kraftig regn eller plukkende fugler med et dekkende nett eller lignende. Neste vår vil forhåpentligvis frøene spire og de første skuddene dukke opp over jordoverflaten.</p> <p>2. Sett frøene i en potte med jord i kjøleskapet. Hold dem der til neste vår kommer. Flytt potten utendørs om våren og vent på spiring.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper</strong>:</p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: halvskygge/sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 2-4 m<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 2-4 mnd<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-7</p>

<p>FRØ (15 stk/pakke)</p> <p class="p1"><span class="s1"><b>Vanlig navn:</b> Voksgresskar, Spiselig voksagurk, Vintermelon, Wax Gourd, Ash Gourd, Winter Melon<br></span><b>Vitenskapelig navn:</b><i> Benincasa hispida<br></i><b>Familie:</b><span> Cucurbitaceae</span></p> <h4><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></h4> <p>Voksgresskaret er den eneste arten i slekten <em>Benincasa</em> – det tilhører altså ikke samme slekt som de øvrige gresskarene, <em>Cucurbita</em>. De tilhører likevel samme familie. Modnes sent på året, derfor kalles den også Vintermelon.</p> <p><meta charset="utf-8">En vokslignende hinne dannes på frukten når den er moden, før det er den dekket av fine hår. Denne vokshinnen gir frukten svært god holdbarhet, noe som gjør at den kan lagres ute ved temperaturer mellom 2-20ºC i opptil ett år uten å bli dårlig.</p> <p>Av nevnte grunner <meta charset="utf-8">foretrekkes denne typen gresskar blant annet i enklere fjellbygder som mangler teknologi som kjøleskap. De kan enkelt la de høstede fruktene ligge ute i et helt år uten å miste holdbarheten.</p> <p>Fruktkjøttet er hvitt og sprøtt med en lett søtlig smak. Voksgresskar spises som grønnsak på samme måte som gresskar og squash: ofte i gryteretter, supper og puréer. Frukten er ettertraktet i gryteretter fordi den ikke koker lett i stykker. <meta charset="utf-8">Frukten kan også spises rå.</p> <p>Andre bruksområder er å kandisere frukten samt å lage en slags søt te av den. Både yngre og eldre frukter kan spises.</p> <p>Plantens skudd, ranker og blader kan også spises som grønnsak: en god måte er å woke blader og skudd i østerssaus og soyasaus med litt hvitløk.</p> <p>Frø kan ristes og spises.</p> <p>Fruktene kan bli opptil 1,2 meter lange og veie fra 2 til 50 kg. Ofte ser man de høstede gresskarene i lengder rundt 20-30 cm. Rankene kan bli opptil 6 meter lange og vokse så mye som 60 cm per dag.</p> <p>Utover sin spiselighet ser den også ut til å være verdsatt for sine helsebringende medisinske egenskaper. Voksen som dekker de modne fruktene kan brukes til å lage telys.</p> <p>Stammer fra Sør- og Sørøst-Asia.</p> <p><meta charset="utf-8">Blomstrer i gyllen farge fra juni til september.</p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p><meta charset="utf-8">Trives godt i veldrenert leirjord på varme og solrike steder. Trives ikke godt i skygge. Rikelig vanning ønskes.</p> <p>Kan både få krype langs bakken eller bindes opp mot en form for støtte.</p> <h4> <strong>Såing:</strong><br> </h4> <p>Forkultiveres innendørs i februar-mars for utplanting etter siste frostfare.</p> <p>Bløtlegg frøene ett døgn på forhånd. Så frøene i såjord, dekk med et tynt lag jord. Hold sådden fuktig. For å lettere bevare god fuktighet kan sådden dekkes med plastfolie med lufthull, eller alternativt dyrkes i <meta charset="utf-8"><a rel="noopener" title="Minidrivhus Medium 24 Celler | Forkultivering" href="https://tradgardsdags.nu/products/minidrivhus-medium-krukinsatser-24-celler-nelson-garden" target="_blank"><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>minidrivhus</strong></span></a>.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Årsvokst: Ettårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 6 m<br>Spiretid: 1-3 uker</p>

<p>FRØ (10 stk/pakke)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong><span data-mce-fragment="1"> Karen Chili, </span></p> <meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Wiang Ping Chili, Karenchili, Karen Chilipepper</span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"> Capsicum annuum</span><br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong><span data-mce-fragment="1"> Solanaceae</span><span data-mce-fragment="1"> </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1>Karenchilien er oppkalt etter og har sitt opphav fra en folkegruppe i fjellområdene mellom Burma og Thailand. Karen-folket har levd i området i over 2000 år og var en av de første innbyggerne der. Karenchilien er mer hardfør enn andre tropiske chilityper. Chilifruktene har vanligvis sterk varme og en tydelig fruktig og søt smak som virkelig setter preg på rettene den brukes i.</p> <meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1>Karenchilien kjennes lett igjen på sine grønne, gule, oransje og røde frukter med en lett ruglete overflate. Frukter i ulike modningsstadier ses ofte samtidig på planten en stund ut i sesongen, noe som gir planten et fargerikt uttrykk. Et annet kjennetegn ved Karenchilien er at fruktene som regel peker oppover på planten.</p> <meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1"><span>Scoville Heat Units (SHU) for Karen Chili kan variere avhengig av dyrkingsforhold, men ligger vanligvis mellom 50 000 og 100 000 SHU. Dette plasserer Karenchilien på et middels sterkt til sterkt nivå på Scoville-skalaen, et nivå som de fleste andre thailandske chilityper også ligger på.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1>Dyrking:</strong></p> <meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1"><span>Karen Chili kan dyrkes både i potter og i hagebed. Den trenger en veldrenert jord og et solrikt sted for å trives. Den trives best i et varmt og fuktig miljø – både ved spiring og vekst. Under optimale forhold er det en høytgivende sort som kan gi et overflod av frukter i sommermånedene.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span>Den er likevel en av de hardførere tropiske chilitypene når det gjelder evnen til å vokse og produsere i kjøligere temperaturer. Den tåler ikke frost. Dersom den dyrkes som flerårig, noe som anbefales, bør den overvintre ved minst 15 grader. Kan også dyrkes som ettårig.</span></p> <meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1>Vekstformen er buskaktig og planter blir vanligvis rundt 60 cm høye.</span></p> <meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1"><span>All chilipepper stammer fra Mellom- og Sør-Amerika. Slekten har siden spredt seg med hjelp av kolonister, misjonærer og handelsfolk over hele verden, og nye arter har oppstått gjennom tilpasning til miljøet.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Chilipepper er generelt lett å dyrke. De trives i solrike og varme steder. Kan dyrkes innendørs i vinduskarm.</p> <p data-mce-fragment="1">Alle chilipepper er flerårige og kan produsere frukter året rundt dersom de får riktige forhold. Varme, lys, lett næring og fuktighet bidrar til kontinuerlig vekst og produksjon hos planten. Om du ønsker at planten skal produsere frukter også i vinterhalvåret, bruk en vekstlampe for å supplere sollyset, eventuelt dyrk kun under vekstlampe.</p> <p data-mce-fragment="1">Hold jevn fuktighet i jorden og la gjerne jorden tørke lett opp mellom vanningene. Gjødsle gjerne 2-3 ganger i uken for å gi rik fruktproduksjon.</p> <p data-mce-fragment="1">Fruktene går fra grønn- (gul-oransje-) til rød farge. Fruktene kan spises i alle modningsstadier. 2-6 cm.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong> </p> <p data-mce-fragment="1>Forkultiveres innendørs tidlig på året.</p> <p data-mce-fragment="1>Legg frøene i lunkent vann 1 døgn før såing. Fukt såjord og trykk frøene lett ned mot overflaten. Dekk med 1 cm jord. Plasser lyst og hold sådden fuktig.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Årsvokst: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 50-150 cm<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 5-15 dager</p>