Planteavdeling

<p><strong>Amurvin - en virkelig hardfør fruktbærende vinranke: nåværende høyde 60-80 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Amurvin, Vindrue, Vinranke<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Vitis amurensis</em><br><strong>Familie:</strong> Vitaceae</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>Amurvin er en svært hardfør vinart fra Øst-Asia. Arten er oppkalt etter elven som renner gjennom Sibir og Mandsjuria. Vintrene i dette området er betydelig kaldere enn de vi opplever her. Amurvin skal tåle temperaturer under -40ºC. <meta charset="utf-8">Amurvin er selvbestøvende.</p> <p>Gir små, mørke druer med frisk smak. <meta charset="utf-8">Druene brukes til vin og saft. Druene skal gi en vin av god kvalitet med innslag av markjordbær.</p> <p>Bildene viser ekte amurvindruer på et såkalt <em>bondemarked</em> i Champagne, Frankrike.</p> <p>Bladverket får en svært dekorativ, dyp rød farge om høsten.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol på veldrenert jord. Krever støtte og beskjæring for best avling.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 3–5 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–3(4)</p>

<p><strong>Tebusk av den hardføre sorten 'Tieguanyin': nåværende høyde ca. 40–50 cm - 4 år gamle</strong><br><br>'Tieguanyin' er en berømt sort fra Anxi i Fujian-provinsen i Kina, tradisjonelt brukt til å lage det klassiske oolong-teet med samme navn. Sorten har en bred, horisontal vekstform og middels store blader som egner seg godt til produksjon av både oolong og svart te. Den er bemerkelsesverdig kuldetolerant for sitt opphav og passer derfor fint til forsøk på oolong-produksjon også i nordligere dyrkingssoner.</p> <p><strong>Vanlige navn:</strong><span> Te, Tebusk, Tetre, Teplante</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Camellia sinensis var. sinensis</span><br></em><strong>Familie:</strong> <span>Theaceae</span></p> <h4><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></h4> <p><meta charset="utf-8">Te drikkes over hele verden og er den nest mest vanlige drikken etter vann. Tebusken inneholder koffein (også kalt tein) som stimulerer energinivået samt <em>teanin</em> (L-teanin) som gir en beroligende, lett euforisk, fokuserende effekt – i motsetning til kaffebusken som er mer rettet <meta charset="utf-8">bare mot koffeinets oppkvikkende egenskaper. En kopp te kan altså være både oppkvikkende og sinnslindrende på samme tid – det er en slags balanse mellom dem som kan beskrives som å gi et veldig klart fokus.</p> <p><meta charset="utf-8">Det er først og fremst bladknopper og blader som plukkes for å brygge te på, noen ganger brukes også blomstene.</p> <p>Tebusken stammer fra området mellom Kinas sørlige provins Yunnan og de nordlige delene av Myanmar (Burma), Thailand, Laos og Vietnam. For mer enn 2000 år siden begynte tekulturen og teplantingen å spre seg til nordligere provinser i Kina, hvor nye varianter utviklet seg.</p> <p><meta charset="utf-8">I sitt naturlige miljø vokser tebusken, eller tetræret, på høye høyder hvor det kan bli veldig kaldt om nettene, og hvor det også kan være kaldt om dagene, med årstider og perioder med snø akkurat som vi har her. Selv om vi i gjennomsnitt har det kaldere her i Norden, har tebusken allerede en naturlig hardførhet mot tøffe miljøforhold og frostende temperaturer over lengre perioder. Takket være noen prosjekter i Europa har det dessuten blitt utviklet sorter med særlig god hardførhet for å egne seg til dyrking i vårt klima.<meta charset="utf-8"></p> <p><strong>Sammenligning mellom te og kaffe – forbruk:</strong></p> <p>Te er en svært passende drikk å innta mens man gjør mentalt krevende arbeid takket være dens evne til å fremme fokus, i motsetning til kaffe som kan gi en litt mer rastløs følelse. Te gir et mer langvarig energinivå uten merkbar nedgang – kaffe gir mye energi for så å falle. Teen er ikke like slitsom for nervesystemet som kaffe, ikke bare på grunn av det lavere koffeininnholdet, men også på grunn av samspillet mellom de andre helsefremmende stoffene som theaflaviner, katekiner og selvsagt L-teanin med flere. Man kunne si at te passer godt til stillesittende gjøremål og kaffe til mer fysisk arbeid, men jo mer te man drikker, jo mer merker man at energien varer godt og vel, og at energien dessuten holder seg lenger. At kaffe er veldig godt, kommer man imidlertid ikke unna, og som en nødløsning når kroppen virkelig trenger et kraftig energiløft, er kaffe svært nyttig. Te er likevel en utrolig god drikk også, og først og fremst mangfoldig når det gjelder smak: alt fra umamismakende Sencha-teer, til aromatiske og fyldige Oolong-teer, til intense og smakfulle Pu'erh-teer.</p> <p><strong>De 6 ulike tesortene:</strong></p> <p>Alle ekte tesorter kommer fra arten Camellia sinensis. Fra denne busken (eller treet) kan du lage: grønt, hvitt, gult, oolong, svart og ”mørkt” (også kalt <em>Pu'erh</em>) te. Forskjellen ligger i deres ulike fermenterings- og oksideringsgrader. <meta charset="utf-8">Nedenfor beskrives prosessen for de ulike tesortene kortfattet:</p> <p><strong>Grønt te – den friskeste og grønneste sorten:</strong> bladene varmes opp til 220<meta charset="utf-8">ºC rett etter innhøsting for å stoppe oksideringsprosessen og dermed "låse inn" smaken og fargen man har oppnådd i dyrkingsprosessen. Deretter rulles bladene for å bryte bladstrukturen slik at næring og smak frigjøres lettere ved brygging. Bryggetemperatur: 80-85ºC.</p> <p><strong>Hvitt te – den minst bearbeidede sorten:</strong> bladene får visne i solen 2-3 dager rett etter innhøsting. Dette setter i gang en rekke ulike stressresponser i bladene som resulterer i at smaker som sødme og fruktighet utvikles. Etter dette tørkes bladene på lav varme. Siden hvitt te aldri varmes opp til høy temperatur, stopper ikke den enzymatiske oksideringsprosessen helt (som den gjør for grønt te), derfor er hvitt te en av de to tesortene som utvikler smak og farge jo lenger det lagres. Litt som vin. Ingen brytning av bladstruktur skjer. Derfor er en høyere bryggetemperatur på 95ºC nødvendig for å få full uttrekk av teets smakstoffer.</p> <p><strong>Gult te – friskt og grønt med en rund smak:</strong> etterinnhøstingsprosessen er lik grønt te. Bladene varmes opp rett etter innhøsting, men på en noe lavere temperatur på 200<meta charset="utf-8">ºC for å bevare noe enzymatisk aktivitet. Bladene rulles for å bryte bladstrukturen <meta charset="utf-8">slik at næring og smak frigjøres lettere ved brygging. Etter dette samles bladene i en haug for å "gulne", i dette momentet oksiderer bladene dels uten enzymatisk aktivitet gjennom luftutveksling, dels med den lille enzymatiske aktiviteten som er bevart i bladene, og dels med mikrobiell aktivitet. Dette øker teets fyldige egenskaper og reduserer bitterheten. Dette momentet varer i 6-8 timer. Etter dette tørkes bladene for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Oolong-te – den mest aromatiske sorten:</strong> etterinnhøstingsprosessen for oolong-te er trolig den mest komplekse og mest varierende avhengig av hvilken karakter man ønsker at oolong-teet skal ha. Først får bladene visne i solen i 15-20 minutter, deretter flyttes de inn for å fortsette visningen på bambusbrett i 5-8 timer innendørs – hvert annet time rører man om bladene for jevn visning og oksideringsgrad. I neste steg ristes bladene i for eksempel en bambuskurv eller roterende bambussylinder – dette bryter cellestrukturen, noe som øker oksideringsgraden og trekker ut smak og aroma fra bladene. Disse to momentene med bryting og visning av bladene gjentas til man mener ønsket oksideringsgrad er nådd. Når den er nådd, varmes bladene opp for å "låse inn" den smak og aroma man har oppnådd i behandlingsprosessen. Oksideringsgraden hos ulike oolong-teer varierer fra 5 til 85 %. Etter dette knas og rulles tebladene for å danne <meta charset="utf-8">små kompakte "perler" med intens smak og aroma. Dette gjør også at smaken frigjøres langsomt ved brygging. Til slutt tørkes bladene ved ca. 100ºC for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Svart te – mild og rund med lav bitterhet:</strong> bladene får visne i 6-8 timer, deretter rulles bladene mer intenst og over lengre tid enn sammenlignet med andre tesorter – dette for å virkelig bryte bladstrukturen og muliggjøre høyest mulig oksidering. I oksideringsprosessen omdannes blant annet de bitre katekiner til mildere rødbrune theaflaviner og thearubiginer. Etter rulling legges tebladene i en haug i et fuktig miljø, gjerne over 90 % luftfuktighet – man kan bruke en luftfukter eller rett og slett en sprayflaske ved mindre partier. Noen ganger legger man til og med et vått håndkle over bladene for å virkelig skape et fuktig miljø. Det fuktige miljøet fremmer den enzymatiske aktiviteten som omdanner bitre stoffer til mildere rødbrune stoffer. Det er imidlertid viktig at bladene beholder kontakten med oksygen, for dette kan man med jevne mellomrom lufte bladene ved å vende dem i haugen. Når ønsket oksideringsgrad er nådd, tørkes bladene ved ca. 100<meta charset="utf-8">ºC.</p> <p><strong>Mørkt te, vanligvis kalt Pu'erh-te – et tradisjonelt og smakfullt etterfermentert te som lagres som vin:</strong> bladene får visne i et par timer før de varmes opp tradisjonelt i en stor vedfyrt wokpanne – temperaturen må ikke være for høy fordi man i denne tesorten ønsker å bevare en viss enzymatisk aktivitet, maks 200<meta charset="utf-8">ºC. I dette steget vendes bladene i pannen i en uavbrutt rytme for å oppnå en jevn "kill-green"-grad. I dette steget bruker man sansene sine for å avgjøre når ønsket grense er nådd, man baserer seg blant annet på konsistens, farge og aroma hos tebladene. Etter dette rulles bladene for å bryte cellestrukturen og frigjøre smak og aroma. Neste steg er å la bladene tørke ute i solen i ca. 1 dag. Å tørke i solen har to formål: dels at temperaturen aldri blir så høy at den stopper den enzymatiske aktiviteten, men også at fuktighetsgraden i bladene aldri blir så lav som når man varmer opp i ovn – noe som fremmer videre etterfermentering av teen. Det siste steget er å presse tebladene sammen til kompakte tekaker – dette igjen for å bevare en jevn, men lav fuktighet i bladene som fremmer etterfermenteringen. Disse teene kan lagres i over 50 år og de utvikler smak og øker i verdi jo eldre de blir. Prosessen som er beskrevet ovenfor er den tradisjonelle metoden for å produsere mørke teer, disse teene kalles <em><strong>Sheng</strong> <strong>Pu'erh</strong></em>. Det finnes også en nyere metode hvor man <meta charset="utf-8">fremskynder etterfermenteringsprosessen ved å legge tebladene i en haug i opptil 2 måneder i et varmt og fuktig miljø, disse teene kalles da <em>Shou Pu'erh.</em></p> <p>Alle te-typer har sine helsefordeler, noen ganger ulike. Forskning har vist at inntak av flere ulike tetyper gir større helsefordeler enn inntak av bare én type.</p> <p>Det vi i Sverige kaller rødt te (rooibos) kommer fra en annen planteart, Rooibosbusken<span> </span><em>Aspalathus linearis</em><em>.</em></p> <p>Tebladene brukes også til matlaging i Asia – for eksempel <em>Tea Leaf Salad</em> (fermenterte blader) i Burma og (ferske blader) i Thailand.</p> <p>Man kan også utvinne en nyttig olje fra tesemnene ved pressing.</p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Å dyrke te i Norge er fortsatt et nytt og relativt uetablert fenomen. Vi har begynt å anlegge en teplantasje ved Kävlingeån og også en i Marieholm. Plantene har overvintret fint utendørs med halm og jutevev. Det som har vist seg å være viktigst hos oss, er å beskytte mot direkte sterk vind i vinterhalvåret. Dette gjøres <meta charset="utf-8">enten ved å sette en jutesekk rundt planten eller ved å sette opp en slags vindskjermende barriere. Planter du teplantene dine i et veldig vindskjermet sted, er dette trolig ikke nødvendig, da kan det holde å dekke bakken med halm. Begge våre teplantasjer ligger i vindfulle deler av Skåne, sone 1.</p> <p>Om våren bør man likevel beskytte plantene mot direkte sol, som de fleste andre vintergrønne planter – dette fordi det er en risiko for at planten tørker ut når vannet i jorden er frosset og den sterke vårsola fordamper plantens væske i bladene. Har røttene nådd et dyp hvor jorden ikke er frossen, er dette ikke nødvendig, men det kan være lurt å tenke på de første årene avhengig av hvor i landet man bor. På grunn av nødvendigheten av å dekke plantene for beskyttelse mot tidlig vårsol, mener jeg det er like greit å dekke plantene allerede om vinteren, så får man dobbel beskyttelse ut fra ett og samme tiltak. Man kan enten dekke hver plante med hver sin jutesekk eller spenne jutevev på noen stolper over flere planter.</p> <p>Det finnes en teplantasje i Gränna, se <span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong><a style="color: rgb(78, 153, 29);" rel="noopener" title="Gretas Te ~ unike teer" href="https://gretaste.se/" target="_blank"><span style="color: rgb(0, 0, 0);"><span style="color: rgb(64, 64, 64);">Gretas Te</span></span></a></strong></span>, som har begynt å bruke våre busker for å utvide sin teplantasje. Gränna ligger i dyrkingssone 2, med et jevnt og gunstig klima takket være den nærliggende Vättern.</p> <p>Det finnes også en teplantasje på Gotland, men det er uklart om de fortsatt dyrker på friland.</p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">På bildene ovenfor ser du starten på vår teplantasje ved Kävlingeån – <span class="s1">bildene er tatt etter deres første overvintring i mars måned 2025. Første vinter dekket vi både med halm, individuelle jutesekker samt en beskyttende gardin av jutevev for å skjerme mot de verste skånske vindene – som kan blåse kraftig her i vårt åpne jordbrukslandskap. De ble imidlertid dekket så sent som i midten av januar, så de har stått helt nakne i perioder med temperaturer ned til -10ºC og intense skånske vintervinder. For dere som ikke vet, har vi ikke mye som bremser vinden her, så kulden fra trykket blir ganske intens. Neste vinter vil jeg eksperimentere med å fjerne ett lag av beskyttelsen med nye planter, enten de individuelle sekkene eller den ytre vindskjermen. Poenget er å gjøre dyrkingen så enkel som mulig, men samtidig få dem til å trives.</span><br></p> <p><meta charset="utf-8"><span>En liten teplantasje er også under etablering i Marieholm på vårt nye Ågården. Det er en terrasseplanting på en liten skråning for å etterligne måten man ofte dyrker te på i Asia.</span></p> <p><meta charset="utf-8">Tebusken kan altså dyrkes og overvintres på friland i Norge, avhengig av sted og forhold kan plantene trenge vinterdekking: for eksempel med halm og jutevev/-sekk.</p> <p>Det er også viktig å huske at te trives best i sur jord, bruk Rhododendron- eller Blåbærjord når du planter i bakken eller i ny potte.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: Sol til halvskygge<br>Høyde: 1-3 meter<br><meta charset="utf-8">Dyrkingssone: 1-4, hardfør ned til -15<meta charset="utf-8">ºC</p>

<p><strong style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Amerikansk blåbær av den selvbestøvende sorten 'Northland': nåværende høyde 40-50 cm</strong></p> <p><br><strong>Vanlig navn:</strong> Amerikansk blåbær<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Vaccinium corymbosum</em><br><strong>Familie:</strong> Lyngfamilien</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>’Northland’ er en hardfør og lettdyrket sort av amerikansk blåbær som ble utviklet i Michigan, USA. Den gir rikelig av middelsstore, søte bær med god blåbærsmak. Bærene egner seg like godt til å spises ferske som til syltetøy, pai, bakst eller frysing. Blåbær er rike på antioksidanter, særlig antocyaniner, og har vært brukt både i mat og tradisjonell medisin for å støtte syn, fordøyelse og blodsirkulasjon.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i fuktighetsbevarende, veldrenert og sur jord (lav pH). For best avling bør planten vannes jevnlig i tørre perioder. 'Northland' har en buskete vekstform og tåler kulde godt – den er kjent for sin pålitelige avling også i nordlige dyrkingssoner. Gir god avling som enkeltplante, men enda bedre om den plantes sammen med andre sorter for krysspollinering.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flere år:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 1–1,5 meter<br><strong>Dyrkingssone:</strong> 1–5<br><strong>Høsting:</strong> Juli–august<br><strong>Selvbestøvende:</strong> Ja, men rikere avling med flere sorter</p>

<p>Kvitlevendel av sorten 'Alba': nåværende høyde 20-30 cm</p> <p><strong>Vanleg namn:</strong> Kvitlevendel<br><strong>Vitskapleg namn:</strong> <em>Lavandula angustifolia</em><br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Kvitlevendel er ein mindre vanleg fargevariant av den klassiske ekte levendelen – ein fleirårig krydder- og medisinplante med lang tradisjon i både heim, hage og naturmedisin. Sorten 'Alba' har reine kvite blomsterstandar og sølvgrått bladverk, og blir brukt på same måte som den blå levendelen til lukt, mat og medisin.</p> <p>Blomstene kan tørkast og brukast i teblandingar, bakst eller som pynt i til dømes levendelsukker. Levendel har tradisjonelt vore brukt for å fremje avslapping, støtte søvn og lindre fordøyinga.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Veks best i solrikt, tørt og varmt leie med veldrenert jord – gjerne sand- eller grusblanda. Kalkrik jord er eit pluss. 'Alba' blir noko lågare enn blå levendel og passar fint i kantar, urtehagar, potter eller steinbed. Klippast tilbake etter blomstring for å halde forma og stimulere ny vekst.</p> <h4>Eigenskapar</h4> <p><strong>Årlegheit:</strong> Fleirårig<br><strong>Vekststad:</strong> Sol<br><strong>Høgd:</strong> 30–50 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–5 (veldrenert leie)<br><meta charset="utf-8"><strong>Blomstring:</strong> juni–juli<br></p>

<p>Sibirsk Ginsengplante - nåværende høyde: 15-20 cm</p> <p><meta charset="utf-8">[Bilde av plante kommer snart]</p> <p>Nå har endelig denne etterlengtede planten kommet inn på lager! Etter mange forespørsler har vi endelig klart å få tak i et par planter, de er verken billige eller lette å få tak i - derfor prisen.</p> <p>Vi har som mål å ta inn større planter i løpet av sesongen også, de vil være rundt 2-3 m og koste ca. 2000 kr i butikk - altså mer verdi for pengene. Dere som er interesserte i disse plantene må gjerne ta kontakt så vet vi hvor mange vi skal bestille.</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Russisk rot, Sibirsk ginseng, Eleuthero, Kan Jang, Tajgarot<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Eleutherococcus senticosus</em><br><strong>Familie:</strong> Araliaceae</p> <h4><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></h4> <p>Sibirsk ginseng, eller russisk rot som den også kalles, er en frostherdig ”ginseng-art” som hører til samme familie som koreansk ginseng <meta charset="utf-8">(<em>Panax ginseng</em>) og amerikansk ginseng <meta charset="utf-8">(<em>Panax quinquefolius</em>). Den er ikke i slekt med <span style="color: #4e991d;"><strong><a style="color: #4e991d;" title="Indisk Ginseng / Ashwagandha (Withania somnifera)" href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/ashwagandha-indisk-ginseng-withania-somnifera" target="_blank">indisk ginseng</a></strong></span>.</p> <p>Fra denne ginsengplanten brukes rotbarken for sine tilpasningsfremmende egenskaper. Tilpasningsfremmende stoffer kalles de som hjelper kroppen å håndtere ulike typer stress. Sibirsk ginseng er velkjent blant idrettsutøvere og brukes også for å behandle innsovningsvansker. Tradisjonelt brukt i russisk/kinesisk folkemedisin.</p> <p>En stor del av den sibirske ginseng som finnes på markedet er hele malte røtter, når det i virkeligheten bare er barken fra røttene som inneholder de virksomme stoffene. Her gir det selvsagt en fordel å dyrke selv, da du styrer hele prosessen på egen hånd.</p> <h4> <strong>Dyrking</strong>:</h4> <p>Sibirsk ginseng er en busk med opprinnelse fra Nordøst-Asia som ofte vokser i skoger som undervegetasjon eller danner tette kratt. Busken er tornete og kan bli opptil 4 meter avhengig av voksested.</p> <p>Den trives godt utendørs i Norge og har ikke særlig store krav. Når det gjelder jord, tåler den alt fra sand- til tunge leirjordarter. Best trives den likevel i løv- og kompostblandet jord. Den står gjerne lyst til halvskygge. Kan også dyrkes i potte.</p> <p>For å høste skjærer du altså av en eller flere av plantens underjordiske utløpere og lar planten vokse videre. Skrell av barken fra roten og komposter/kast veden innenfor barken.<br></p> <p>Det er en robust art med få kjente skadedyr.</p> <p>Blomstene blir gulhvite/lilla og danner deretter svarte runde bær i klaser.</p> <h4> <strong>Egenskaper</strong>:</h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: halvskygge/sol<br>Høyde: 2-4 m<br>Spiretid: 2-4 måneder<br>Vekstområde: 1-7</p>

<p><strong>Blåbærtry av sorten 'Vostorg': nåværende størrelse C2</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Blåbærtry, Honningbær<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Lonicera caerulea var. kamtschatica</em><br><strong>Familie:</strong> Caprifoliaceae</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>'Vostorg' er en høytvoksende sort som gir svært store, avlange bær - noen ganger opptil 5 cm lange - med søt smak. Egner seg fersk eller til syltetøy og saft.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Sol til halvskygge i veldrenert jord. Plant med en annen sort for bedre pollinering.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flere år:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 1,8 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–7</p>

<p>Kinesisk blomsterkornell av sorten 'Milky Way'</p> <ul> <li>Høyde: 30-40 cm (C2 potte)</li> <li>Høyde: 60-80 cm (C5 potte)</li> </ul> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Kinesisk blomsterkornell<strong><br>Vitenskapelig navn:</strong><em> Cornus kousa<br></em><strong>Familie:</strong> Cornaceae</p> <p><strong>Plantehistorie og bruk:</strong></p> <p>Blomsterkornell er et tettvokst lite busktrær som stammer fra Nordøst-Asia. Om våren danner den tallrike klare hvite blomster som lyser opp skyggefulle partier i hagen. Mot slutten av sommeren danner treet særegne rosarøde spiselige frukter på 2-3 cm i diameter.</p> <p>Disse fruktene kan man lage syltetøy eller bake paier av. I Asia lager man også juice av dem og fermenterer til vin.</p> <p>Barken på grovere stammer flasser og skaper et vakkert mønster av varierte farger.</p> <p>Også bladene på treet får en vakker klar rød/oransje farge om høsten.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Blomsterkornell er et løvfellende tre som trives godt i det meste av Norge. Treet er relativt langtlevende (50-150 år) og er hardført mot kalde klima.</p> <p>I motsetning til mange planter trives blomsterkornell godt i skyggefulle steder. Det bør også gjerne være vindbeskyttet. Står treet i direkte sol, har det en tendens til å produsere flere frukter, men av mindre størrelse.</p> <p>En optimal voksested for blomsterkornell er under ett eller flere høyere løvfellende trær – som gir skygge og tilfører organisk materiale til jorden – omgitt av ytterligere vegetasjon i ulike lag. Dette bidrar til det fuktige, vindbeskyttede og halvskyggefulle miljøet som blomsterkornellen trives best i. Treets klare blomstring kan dessuten lyse opp en ellers skyggefull "lyng". Blomsterkornellen har lave stellkrav og gir store gjentakende avlinger hvert år.</p> <p>Av nevnte grunner er blomsterkornellen et utmerket tre å ha i en matskog. Har du ikke et slikt sted på dyrkingsarealet ditt, fungerer et voksested med morgensol og ettermiddagsskygge også godt.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: skygge/halvskygge<br>Høyde: 2-3 m<br>Vekstsone: 1-3</p>

<p><strong>Indisk Ginseng / Ashwagandha: nåværende høyde 20–40 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Indisk Ginseng, Ashwagandha<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Withania somnifera</em><br><strong>Familie:</strong> Søtvierfamilien</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Ashwagandha har vært brukt i over 3 000 år innen den indiske helsetradisjonen og kalles noen ganger <em>Indisk Ginseng</em> på grunn av sine styrkende og beroligende egenskaper. Røttene er den mest verdsatte delen og brukes tradisjonelt som pulver eller avkok for å støtte opp om restitusjon, styrke nervesystemet og balansere energien. De unge bladene er også spiselige og kan brukes i te eller milde urteavkok.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt og varmt sted med veldrenert, næringsrik jord. Plant gjerne i potte eller opphøyet bed for å unngå vinterfuktighet. Ashwagandha er en flerårig urt, men må i Norge tas inn og overvintres frostfritt – planten tåler bare korte perioder med lett frost (ned til ca. –5 °C) og overvintres best kjølig og lyst innendørs. Høst røttene om høsten når planten har visnet ned.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 40–70 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> Overvintring frostfritt<br><strong>Bruk:</strong> Røtter og blader til te, avkok, tørking og tradisjonell urtebehandling</p>

<p><strong>Minikiwi 'Scarlet September Kiwi' Hunplante: nåværende høyde 60–80 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> <meta charset="utf-8">Minikiwi, <meta charset="utf-8">Stikkelsbæraktinidia, Herdig Kiwi<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Actinidia arguta</em><br><strong>Familie:</strong> Actinidiaceae</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>'Scarlet September <meta charset="utf-8">Kiwi' er en sjelden og svært dekorativ hunplante av den herdige minikiwi-arten. Denne sorten kjennetegnes ved sine rødtonede frukter som modnes tidlig – ofte allerede i begynnelsen til midten av september – og dermed rekker å høstes før høstfrosten setter inn i de fleste deler av landet.</p> <p>Fruktene er små, glatte og kan spises med skallet på. De har et søtt, friskt og smakfullt fruktkjøtt med et subtilt bærpreg. De passer utmerket som snacks rett fra planten, i fruktsalat eller tørket som sunn godbit.</p> <p>Hunplanter som denne krever pollinering av en hanplante, for eksempel sorten <meta charset="utf-8"><a href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-weiki-hanplanta-50-60-cm-actinidia-arguta" title="Minikiwi 'Weiki' Hanplante 60-80 cm (Actinidia arguta)"><strong><span style="color: rgb(78, 153, 29);">'Weiki'</span></strong></a> - eller en tvekjønnet sort som <a href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-planta-30-60-cm-actinidia-arguta-issai" title="Minikiwi 'Issai' Selvfertil Sort 60-80 cm (Actinidia arguta x polygama)"><strong><span style="color: rgb(78, 153, 29);">'Issai'</span></strong></a>.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives best i solrikt, varmt og skjermet sted i moldrik, veldrenert jord med lett sur reaksjon. Sorten vokser raskt og vil gjerne klatre – espalier, pergola eller tre fungerer godt som støtte. Den er svært kuldetolerant og tåler temperaturer ned til -30°C, noe som gjør den godt egnet også for dyrking i innlandsklima. Beskyttelse mot sen vårfrost anbefales da unge skudd kan bli skadet.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 3–5 meter (med støtte)<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–4<br><strong>Bruk:</strong> Fersk konsum, snacks, fruktsalat, tørking</p>

<p>Cembratall av sorten 'Glauca'</p> <p>Cembratallen er en såkalt enbygger<em>, </em>den har hann- og hunnblomster på samme individ. Den er derimot ikke <em>selvbestøvende</em>, men trenger pollinering fra et annet individ. For fruktsetting trengs derfor 2 individer.</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Cembratall, Brødtall<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Pinus cembra</em><br><strong>Familie:</strong> Pinaceae</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>'Glauca' er en blågrønn form av cembratall som deler alle de spiselige og nyttige egenskapene med arten, men med et enda mer dekorativt, sølvblått løvverk.</p> <p>Som grunnformen produserer den store kongler med spiselige frø – såkalte pinjekjerner – som kan spises rå eller ristede. Kjernene er rike på fett og protein og har vært brukt som mat i Alpene i århundrer.</p> <p>Cembratallen er kjent for å produsere kongler i ung alder - og lav høyde. Av disse plantene på 30-35 cm er det noen som allerede har kongler.</p> <p>Sorten kombinerer nytte og skjønnhet og egner seg både til selvforsyning og som langsomt voksende solitærtre i hagen.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Plantes i sol til halvskygge i veldrenert, gjerne lett sur jord. 'Glauca' vokser langsomt men stabilt og utvikler over tid en vakker, kompakt pyramideform. Meget hardfør mot kulde og snø. Egnet for dyrking i store hager, skogshager eller som innslag i naturtro beplantninger. For god nøtteproduksjon anbefales planting av flere trær.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 10–20 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–6<br></p>

<p>Cembratall - nåværende høyde: 10-20 cm<br></p> <p><meta charset="utf-8">Cembratallen er en såkalt enbygger<em>, </em>den har hann- og hunnblomster på samme individ. Den er derimot ikke <em>selvbestøvende,</em> men trenger pollinering fra et annet individ. For fruktsetting trengs derfor 2 individer.</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Cembratall, Brødtall<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Pinus cembra</em><br><strong>Familie:</strong> Pinaceae</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>Cembratallen stammer fra Alpene og Karpaterne og har vært brukt i generasjoner både til landskapsplanting og nøttehøsting.</p> <p>Treet vokser sakte, er svært hardført og verdsatt for sin elegante, smale silhuett samt de dekorative konglene som produserer spiselige frø – såkalte pinjekjerner. Kjernene kan spises rå eller ristede og har en mild, nøtteaktig smak. I opprinnelsesområdene brukes de tradisjonelt i bakverk og matlaging, på samme måte som pinjekjerner fra andre tallarter.</p> <p><meta charset="utf-8">Cembratallen er kjent for å gi nøtter i ung alder - og ved lav høyde. Planter på bare 30-35 cm kan bære kongler.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Plantes i sol til lett halvskygge i veldrenert, gjerne lett sur jord. Trives godt i vindskjermede steder, men tåler også kulde og snø. Krever tålmodighet – veksten er langsom, men stabil. Kan brukes som pryd- eller skogstre, og er særlig vakker som solitær i større hager.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 10–25 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–6<br></p>

<p>Kinesisk blomsterkornell av sorten 'China Girl'</p> <ul> <li>Høyde: 40-50 cm (C5 potte)</li> <li>Høyde 60-80 cm (C5 potte)</li> </ul> <p><span style="text-decoration: underline;"><strong>Bildet er kun et eksempel og viser ikke den nøyaktige størrelsen på de ulike variantene</strong></span></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Blomsterkornell<strong><br>Vitenskapelig navn:</strong><em> Cornus kousa<br></em><strong>Familie:</strong> Cornaceae</p> <p><strong>Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p>Blomsterkornell er et tettvokst lite busktrær som stammer fra Nordøst-Asia. Om våren danner den tallrike klare hvite blomster som lyser opp skyggefulle partier i hagen. Mot slutten av sommeren danner treet særegne rosarøde spiselige frukter på 2-3 cm i diameter.</p> <p>Disse fruktene kan man lage syltetøy eller bake pai av. I Asia lager man også juice av dem og fermenterer til vin.</p> <p>Barken på grovere stammer flasser av og skaper et vakkert mønster av varierte farger.</p> <p>Også bladene på treet får en vakker klar rød/oransje farge om høsten.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Blomsterkornell er et løvfellende tre som trives godt i det meste av Norge. Treet er relativt langtlevende (50-150 år) og er hardført mot kalde klima.</p> <p>I motsetning til mange planter trives blomsterkornell godt i skyggefulle steder. Det bør også gjerne være vindbeskyttet. Står treet i direkte sol, har det en tendens til å produsere flere frukter, men av mindre størrelse.</p> <p>En optimal vekstplass for blomsterkornell er under ett eller flere høyere løvfellende trær – som gir skygge og tilfører organisk materiale til jorden – omgitt av ytterligere vegetasjon i ulike lag. Dette bidrar til det fuktige, vindbeskyttede og halvskyggefulle miljøet som blomsterkornell trives best i. Treets klare blomstring kan dessuten lyse opp en ellers skyggefull "lindring". Blomsterkornell har lave stellkrav og gir store gjentakende høster hvert år.</p> <p>Av nevnte grunner er blomsterkornell et utmerket tre å ha i en matskog. Har du ikke et slikt sted på dyrkingsarealet ditt, fungerer en vekstplass med morgensol og ettermiddagsskygge også godt.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Flerårig: Flerårig<br>Vekststed: skygge/halvskygge<br>Høyde: 2-3 m<br>Vekstsone: 1-3</p>

<p data-mce-fragment="1"><strong>Hvitt morbærtre av sorten 'Pendula'</strong></p> <p data-mce-fragment="1">C20 potte - Høyde 180-200 cm</p> <p data-mce-fragment="1"><span style="text-decoration: underline;">KUN FOR HENTING</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Hvitt morbær, Hvitt morbærtre<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Morus alba<br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Moraceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">'Pendula' er en sort med bredt, hengende vekstmønster. Sorten produserer rikelig med rød-svarte bær og gir et vakkert inntrykk i hagen.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Informasjon om morbær generelt:</p> <p data-mce-fragment="1">Morbærtrær er en av verdens eldste kulturplanter - sannsynligvis mest kjent for å være vert for silkeormer hvis tråder brukes til å lage silkestoff, siden morbærblader er silkeormens nærmest eneste matkilde. Spesielt bladene fra det hvite morbærtreet er populære blant silkeormene. Det hvite morbærtreet stammer fra Vest-Asia.</p> <p data-mce-fragment="1">Bærene på det hvite morbærtreet varierer i farge - fra hvite, til rosa, til røde, til nesten svarte. De hvite morbærene har en søtere smak enn sin svartfruktede slektning<span> </span><a href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-mullbar-morus-nigra" title="Svart morbær (Morus nigra)" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>Morus nigra</strong></span></a>. Bærene er rike på antioksidanter og anses, som te laget på morbærblader, å kunne bidra til å balansere blodsukkernivået. Takket være sitt uvanlig høye næringsinnhold regnes morbær som en såkalt "supermat", lik<span> </span><a href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/gojibar-bocktorne-lycium-barbarum" title="Goji (Lycium barbarum)" target="_blank"><strong><span style="color: #4e991d;">gojibær</span></strong></a>.</p> <p data-mce-fragment="1">Tørkede bær har en smak som minner om karamell. I tillegg inneholder morbær stoffet MFE som stabiliserer blodsukkernivået og dermed demper kroppens søtsug. Derfor er morbær et vanlig alternativ for dem som ønsker å bli kvitt søtsuget.</p> <p data-mce-fragment="1">Man kan også lage saft og syltetøy av bærene.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"><span>Av bladene kan man </span><span>lage</span><span> sunt te som historisk har blitt drukket i Kina og som på senere tid har begynt å bli populært i Asia igjen.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Det hvite morbærtreet er noe hardførere enn slektningen<span> </span><a href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-mullbar-morus-nigra" title="Svart morbær (Morus nigra)" data-mce-fragment="1" target="_blank"><span style="color: #4e991d;" data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Morus nigra</strong></span></a> og tåler temperaturer ned til -30<span data-mce-fragment="1">°</span><span data-mce-fragment="1">C</span>. Det klarer å vokse i de fleste jordtyper, men trives best i løs, næringsrik jord. Tåler vindfulle kystklima, men optimal vekst oppnås i varme, vindskjermede steder.</p> <p data-mce-fragment="1">Passer godt som espalier-tre da grenene er lettbøyelige.</p> <p data-mce-fragment="1">Morbærtrær passer også godt i skogshager da det er en populær vertsplante for mange organismer og gir gjentatte høster uten mye stell, samt beskytter planter i lavere lag.</p> <p data-mce-fragment="1">Morbær er selvbestøvende, noe som betyr at det kun trengs ett tre for å gi frukt.</p> <p data-mce-fragment="1">Beskjær om vinteren når treet er i dvale for å unngå at treet "blør" overdrevent, noe som ellers er en vanlig egenskap hos morbærplanter.</p> <p data-mce-fragment="1">Bærene modnes kontinuerlig fra midten av sommeren til tidlig høst.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong></strong>Når det er tid for høsting, er et tips å plukke bærene med nål for å unngå at de klemmes i stykker mellom fingrene.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 5-10 m<br data-mce-fragment="1">Spiringstid: 1-12 måneder<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-4</p>

<p><strong>Sitrongress: nåværende høyde 30–50 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Sitrongress<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Cymbopogon citratus</em><br><strong>Familie:</strong> Poaceae</p> <h4>Plantehistorie &amp; bruk</h4> <p>Sitrongress er en klassisk kjøkkenplante som lenge har blitt dyrket i Sørøst-Asia, hvor den er en viktig ingrediens i thailandsk, vietnamesisk og indisk matlaging. De aromatiske stilkene og bladene gir en frisk sitrussmak til supper, karri-retter, marinader, te og kalde drikker. Oljen fra sitrongress brukes også tradisjonelt som smakstilsetning og i naturmedisin for å virke oppkvikkende og beroligende.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Sitrongress trives i solrikt, varmt og vindbeskyttet sted med næringsrik, veldrenert jord. Den dyrkes vanligvis i potte eller drivhus i Norge, men kan i sommerhalvåret stå ute på et beskyttet sted. For best overvintring tas potten inn før frost og plasseres lyst og kjølig (omtrent 5–10 °C). Regelmessig vanning og gjødsling i vekstperioden fremmer kraftige stilker med intens smak.</p> <p>I USDA sone <meta charset="utf-8">8b oppgis det klare vinteren - stilkene visner, men kommer tilbake om våren. De mest gunstige stedene i vårt land klassifiseres som USDA sone 8.</p> <p>Som vi alltid gjør når vi tar inn noe nytt, vil vi prøve å ha noen eksemplarer av sitrongress ute i drivhus samt rett i bakken utendørs med vinterdekking i vinteren 2025-2026 – vi kommer tilbake med tilbakemelding.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flere år:</strong> Flerårig (dyrkes ofte som ettårig eller i potte i Norge)<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 60–100 cm<br><strong>USDA sone:</strong> 8b - stilkene visner, men kommer tilbake om våren.<br><strong>Bruk:</strong> Smakssetting av mat og drikke, te, naturmedisin, eterisk olje</p>

<p><strong>Vindrue av sorten 'Leon Millot': nåværende høyde 60-80 cm</strong></p> <p>Mange av eksemplarene bærer allerede frukt<br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Vindrue<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Vitis vinifera x riparia</em><br><strong>Familie:</strong> Vitaceae</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>'Leon Millot' er en hardfør vinsort som gir små, mørke druer med høy syre og aroma. Brukes hovedsakelig til rødvin og saft.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt leie i veldrenert jord. Krever beskjæring og støtte. Godt valg for kaldere klima.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–3</p>

<p><strong>Flatfersken av sorten 'Ornella': nåværende høyde 80–100 cm</strong></p> <p>Selvbestøvende, men fruktsetting fremmes av nærhet til andre sorter fersken/nektarin.<br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Flatfersken, Paraguayo, Donutfersken, Saturnfersken<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Prunus persica var. platycarpa</em><br><strong>Familie:</strong> Rosefamilien</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>Flatfersken, også kjent som paraguayo, er en gammel form for fersken med flate, søte og aromatiske frukter. Sorten 'Ornella' gir rikelig høst av saftige frukter med fin balanse mellom sødme og syre. Fruktene spises ferske eller brukes i desserter, syltetøy og bakverk.</p> <p>Arten har vært dyrket i Middelhavsområdet i århundrer og har nylig blitt populær i nordligere hager takket være sine gode frukter og dekorative blomstring.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i varmt, solrikt og skjermet sted i veldrenert, gjerne kalkrik jord. Kan dyrkes på friland i de mildeste delene av landet (sone 1-2) på sted skjermet fra kalde vintervinder eller i større potte som vinterlagres frostfritt.</p> <p>Vannes jevnt, særlig under blomstring og fruktsetting. Beskjæres forsiktig etter høsting for å stimulere ny fruktsetting.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Livslengde:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 2–5 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1-2</p>

<p><strong>Tebusk av den hardføre sorten 'Longjing 43': nåværende høyde ca. 40–50 cm - 4 år gamle</strong><br><br>'Longjing 43' er en veletablert sort fra Zhejiang-provinsen i Kina, utviklet spesielt for å produsere høykvalitets grønn te. Den dyrkes i høyden og har god kulde- og tørketoleranse, noe som gjør den egnet for dyrking også i nordligere klima. Bladene er middels store med klassisk utseende og tydelig aromaprofil – perfekt for deg som vil lage eget Longjing-lignende grønn te hjemme.</p> <p><strong>Vanlige navn:</strong><span> Te, Tebusk, Tetre, Teplante</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Camellia sinensis var. sinensis</span><br></em><strong>Familie:</strong> <span>Theaceae</span></p> <h4><strong><span>Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></h4> <p><meta charset="utf-8">Te drikkes over hele verden og er den nest vanligste drikken etter vann. Tebusken inneholder koffein (også kalt tein) som stimulerer energinivået samt <em>teanin</em> (L-teanin) som gir en beroligende, lett euforisk, fokuserende effekt – i motsetning til kaffebusken som er mer rettet <meta charset="utf-8">mot koffeinets oppkvikkende egenskaper. En kopp te kan altså være både oppkvikkende og sinnslindrende samtidig – det er en slags balanse mellom dem som kan beskrives som å gi et veldig klart fokus.</p> <p><meta charset="utf-8">Det er først og fremst bladknopper og blader som plukkes for å brygge te, noen ganger brukes også blomstene.</p> <p>Tebusken stammer fra området mellom Kinas sørlige provins Yunnan og de nordlige delene av Myanmar (Burma), Thailand, Laos og Vietnam. For mer enn 2000 år siden begynte tekulturen og teplantingen å spre seg til nordligere provinser i Kina, hvor nye varianter utviklet seg.</p> <p><meta charset="utf-8">I sitt naturlige miljø vokser tebusken, eller tetræret, i høye høyder hvor det kan bli svært kaldt om nettene, og hvor det også kan være kaldt om dagene, med årstider og perioder med snø akkurat som vi har her. Selv om vi i gjennomsnitt har kaldere klima her i Norden, har tebusken allerede en naturlig hardførhet mot tøffe miljøforhold og frostende temperaturer over lengre perioder. Takket være noen prosjekter i Europa har det også blitt utviklet sorter med særlig god hardførhet for å passe til vårt klima.<meta charset="utf-8"></p> <p><strong>Sammenligning mellom te og kaffe – forbruk:</strong></p> <p>Te er en svært passende drikk å innta mens man gjør mentalt krevende arbeid takket være dens evne til å fremme fokus, i motsetning til kaffe som kan gi en litt mer rastløs følelse. Te gir et mer langvarig energinivå uten merkbar nedgang – kaffe gir mye energi for så å falle. Teen er ikke like slitsom for nervesystemet som kaffe, ikke bare på grunn av det lavere koffeininnholdet, men også på grunn av samspillet mellom de andre helsefremmende stoffene som teaflaviner, katekin og selvsagt L-teanin med flere. Man kunne si at te passer godt til stillesittende gjøremål og kaffe til mer fysisk arbeid, men jo mer te man drikker, merker man at energien varer godt og vel, og at den dessuten holder seg lenger. At kaffe er veldig godt, kommer man likevel ikke unna, og som en nødløsning når kroppen virkelig trenger et kraftig energiløft, er kaffe svært nyttig. Te er likevel en utrolig god drikk også, og først og fremst mangfoldig når det gjelder smak: alt fra umamismakende Sencha-teer, til aromatiske og fyldige Oolong-teer, til intense og smakfulle Pu'erh-teer.</p> <p><strong>De 6 ulike tesortene:</strong></p> <p>Alle ekte tesorter kommer fra arten Camellia sinensis. Fra denne busken (eller treet) kan du lage: grønn, hvit, gul, oolong, svart og ”mørk” (også kalt <em>Pu'erh</em>) te. Forskjellen ligger i deres ulike fermenterings- og oksideringsgrad. <meta charset="utf-8">Nedenfor beskrives prosessen for de ulike tesortene kort:</p> <p><strong>Grønn te – den friskeste &amp; grønneste sorten:</strong> bladene varmes opp til 220<meta charset="utf-8">ºC rett etter høsting for å stoppe oksideringsprosessen og dermed "låse inn" smaken og fargen man har oppnådd i dyrkingsprosessen. Deretter rulles bladene for å bryte bladstrukturen slik at næring og smak frigjøres lettere ved brygging. Bryggetemperatur: 80-85ºC.</p> <p><strong>Hvit te – den minst bearbeidede sorten:</strong> bladene får visne i solen 2-3 dager rett etter høsting. Dette setter i gang en rekke ulike stressresponser i bladene som resulterer i at smaker som sødme og fruktighet utvikles. Etter dette tørkes bladene på lav varme. Fordi hvit te aldri varmes opp til høy temperatur, stopper ikke den enzymatiske oksideringsprosessen helt (slik den gjør for grønn te), derfor er hvit te en av de to tesortene som utvikler smak og farge jo lenger den lagres. Litt som vin. Ingen bryting av bladstruktur skjer. Derfor er en høyere bryggetemperatur på 95ºC nødvendig for å få full uttrekk av teets smaksstoffer.</p> <p><strong>Gul te – frisk &amp; grønn med en rund smak:</strong> etterhøstingsprosessen er lik grønn te. Bladene varmes opp rett etter høsting, men på en noe lavere temperatur på 200<meta charset="utf-8">ºC for å bevare noe enzymatisk aktivitet. Bladene rulles for å bryte bladstrukturen <meta charset="utf-8">slik at næring og smak frigjøres lettere ved brygging. Etter dette samles bladene i en haug for å "gulne", i dette momentet oksiderer bladene dels uten enzymatisk aktivitet gjennom luftutveksling, dels med den lille enzymatiske aktiviteten som er bevart i bladene, og dels med mikrobiell aktivitet. Dette øker teets fyldige egenskaper og reduserer bitterheten. Dette pågår i 6-8 timer. Etter dette tørkes bladene for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Oolong te – den mest aromatiske sorten:</strong> etterhøstingsprosessen for oolong te er trolig den mest komplekse og mest varierende avhengig av hvilken karakter man ønsker at oolong teen skal ha. Først får bladene visne i solen i 15-20 minutter, deretter flyttes de inn for å fortsette visningen på bambusbrett i 5-8 timer innendørs – hvert annet time rører man om bladene for jevn visning og oksideringsgrad. I neste steg ristes bladene i for eksempel en bambuskurv eller roterende bambussylinder – dette bryter cellestrukturen, noe som øker oksideringsgraden og trekker ut smak og aroma fra bladene. Disse to momentene med bryting og visning av bladene gjentas til man mener ønsket oksideringsgrad er nådd. Når den er nådd, varmes bladene opp for å "låse inn" den smak og aroma man har oppnådd i behandlingsprosessen. Oksideringsgraden hos ulike oolong-teer varierer fra 5 til 85 %. Etter dette knas og rulles tebladene for å danne <meta charset="utf-8">små kompakte "perler" med intens smak og aroma. Dette gjør også at smaken frigjøres langsomt ved brygging. Til slutt tørkes bladene ved ca. 100ºC for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Svart te – mild og rund med lav bitterhet:</strong> bladene får visne i 6-8 timer, deretter rulles bladene mer intenst og over lengre tid enn sammenlignet med andre tesorter – dette for å virkelig bryte bladstrukturen og muliggjøre høyest mulig oksidering. I oksideringsprosessen omdannes blant annet de bitre katekinene til mildere rødbrune theaflaviner og thearubiginer. Etter rulling legges tebladene i en haug i et fuktig miljø, gjerne over 90 % luftfuktighet – man kan bruke en luftfukter eller rett og slett en sprayflaske ved mindre partier. Noen ganger legges det til og med et vått håndkle over bladene for å virkelig skape et fuktig miljø. Det fuktige miljøet fremmer den enzymatiske aktiviteten som omdanner bitre stoffer til mildere rødbrune stoffer. Det er likevel viktig at bladene beholder kontakten med oksygen, derfor kan man med jevne mellomrom lufte bladene ved å vende dem i haugen. Når ønsket oksideringsgrad er nådd, tørkes bladene ved ca. 100<meta charset="utf-8">ºC.</p> <p><strong>Mørk te, vanligvis kalt Pu'erh te – en tradisjonell &amp; smakfull etterfermentert te som lagres som vin:</strong> bladene får visne i et par timer før de varmes opp tradisjonelt i en stor vedfyrt wokpanne – temperaturen må ikke være for høy fordi man i denne tesorten ønsker å bevare en viss enzymatisk aktivitet, maks 200<meta charset="utf-8">ºC. I dette steget vendes bladene i pannen i en uavbrutt rytme for å oppnå en jevn "kill-green"-grad. I dette steget bruker man sansene sine for å avgjøre når ønsket grense er nådd, man tar utgangspunkt i blant annet konsistens, farge og aroma hos tebladene. Etter dette rulles bladene for å bryte cellestrukturen og frigjøre smak og aroma. Neste steg er å la bladene tørke ute i solen i ca. 1 dag. Å tørke i solen har to formål: dels at temperaturen aldri blir så høy at den stopper den enzymatiske aktiviteten, men også at fuktighetsgraden i bladene aldri blir så lav som når man varmer opp i ovn – noe som fremmer videre etterfermentering av teen. Det siste steget er å presse tebladene sammen til kompakte tekaker – dette igjen for å bevare en jevn men lav fuktighet i bladene som fremmer etterfermenteringen. Disse teene kan lagres i over 50 år og utvikler smak samt øker i verdi jo eldre de blir. Prosessen som er beskrevet ovenfor er den tradisjonelle metoden for å produsere mørke teer, disse teene kalles <em><strong>Sheng</strong> <strong>Pu'erh</strong></em>. Det finnes også en nyere metode hvor man <meta charset="utf-8">fremskynder etterfermenteringsprosessen ved å legge tebladene i en haug i opptil 2 måneder i et varmt og fuktig miljø, disse teene kalles da <em>Shou Pu'erh.</em></p> <p>Alle tetypene har sine helsefordeler, noen ganger ulike. Forskning har vist at inntak av flere ulike tetypene gir større helsefordeler enn inntak av bare én type.</p> <p>Det vi i Sverige kaller rødt te (rooibos) kommer fra en annen planteart, Rooibosbusken<span> </span><em>Aspalathus linearis</em><em>.</em></p> <p>Tebladene brukes også til matlaging i Asia – for eksempel <em>Tea Leaf Salad</em> (fermenterte blader) i Burma og (ferske blad) i Thailand.</p> <p>Man kan også utvinne en nyttig olje fra tesærene ved pressing.</p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Å dyrke te i Norge er fortsatt et nytt og relativt uetablert fenomen. Vi har begynt å anlegge en teplantasje ved Kävlingeån og også en i Marieholm. Plantene har overvintret fint utendørs med halm og jutevev. Det som har vist seg å være viktigst hos oss, er å beskytte mot direkte sterk vind i vinterhalvåret. Dette gjøres ved å <meta charset="utf-8">enten sette en jutesekk rundt planten eller ved å sette opp en slags vindskjermende barriere. Planter du teplantene dine i et veldig vindskjermet sted, er dette trolig ikke nødvendig, da kan det holde å dekke bakken med halm. Begge våre teplantasjer ligger i vindfulle deler av Skåne, sone 1.</p> <p>Om våren bør man likevel beskytte plantene mot direkte sol, som de fleste andre vintergrønne planter – dette fordi det er en risiko for at planten tørker ut når vannet i bakken er frosset og den sterke vårsola fordamper plantens væske i bladene. Har røttene nådd et dyp hvor bakken ikke er frossen, er dette ikke nødvendig, men det kan være lurt å tenke på de første årene avhengig av hvor i landet man bor. På grunn av nødvendigheten av å dekke plantene for beskyttelse mot tidlig vårsol, synes jeg det er like greit å dekke plantene allerede om vinteren, så får man dobbel beskyttelse ut fra ett og samme tiltak. Man kan enten dekke hver enkelt plante med hver sin jutesekk eller spenne jutevev på noen stolper over flere planter.</p> <p>Det finnes en teplantasje i Gränna, se <span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong><a href="https://gretaste.se/" title="Gretas Te ~ unike teer" rel="noopener" style="color: rgb(78, 153, 29);" target="_blank"><span style="color: rgb(0, 0, 0);"><span style="color: rgb(64, 64, 64);">Gretas Te</span></span></a></strong></span>, som har begynt å bruke våre busker for å utvide sin teplantasje. Gränna ligger i dyrkingssone 2, med et jevnt og gunstig klima takket være den nærliggende Vättern.</p> <p>Det finnes også en teplantasje på Gotland, men det er uklart om de fortsatt dyrker på friland.</p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">På bildene ovenfor ser du starten på vår teplantasje ved Kävlingeån – <span class="s1">bildene er tatt etter deres første overvintring i mars måned 2025. Første vinter dekket vi både med halm, individuelle jutesekker samt en beskyttende skjerm av jutevev for å beskytte mot de verste skånske vindene – som kan blåse kraftig her i vårt åpne jordbrukslandskap. De ble imidlertid dekket så sent som i midten av januar, så de har stått helt nakne i kulde ned til -10ºC og perioder med intense skånske vintervinder, for dere som ikke vet har vi ikke mye som bremser vinden her, så kulden fra trykket blir ganske intens. Neste vinter vil jeg eksperimentere med å fjerne ett lag av beskyttelsen med nye planter, enten fjernes de individuelle sekkene eller den ytre vindskjermen. Poenget er å gjøre dyrkingen så enkel som mulig, men samtidig få dem til å trives.</span><br></p> <p><meta charset="utf-8"><span>En liten teplantasje er også under etablering i Marieholm på vårt nye Ågården. Det er en terrasseplantasje på en liten skråning for å etterligne måten man ofte dyrker te på i Asia.</span></p> <p><meta charset="utf-8">Tebusken kan altså dyrkes og overvintres på friland i Norge, avhengig av sted og forhold kan plantene trenge vinterdekke: for eksempel med halm og jutevev/-sekk.</p> <p>Det er også viktig å huske at te trives best i sur jord, bruk Rhododendron- eller Blåbærjord når du planter i bakken eller i ny potte.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: Sol til halvskygge<br>Høyde: 1-3 meter<br><meta charset="utf-8">Vekstområde: 1-4, hardfør ned til -15<meta charset="utf-8">ºC</p>

<p><strong>Luktpion av sorten 'Sarah Bernhardt': nåværende høyde 10–20 cm i C2 potte</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Luktpion<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Paeonia lactiflora</em><br><strong>Familie:</strong> Paeoniaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Luktpionen har vært dyrket i Norge siden 1800-tallet og er verdsatt for sin duft, sin holdbarhet som snittblomst og sitt stabile vekstform. Sorten ’Sarah Bernhardt’ er en av de mest kjente og dyrkingsverdige pionene, elsket for sine store, lysrosa, tettfylte blomster med svak duft. Den blomstrer noe senere enn mange andre sorter og har utmerket holdbarhet som snittblomst. Det er også en av de eldste sortene – i Norge finnes det mange eksempler på planter av ’Sarah Bernhardt’ som har vokst på samme sted i 30–50 år eller mer.</p> <p>Utover sin prydverdi har pioner blitt brukt både i mat og tradisjonell urtemedisin, særlig i Asia. Røttene har blitt kokt og spist i supper, unge stilker har blitt brukt som kokegress, og frøene har blitt tørket, malt til pulver og blandet i te.</p> <p>Røttene fra <em>P. lactiflora</em> har vært brukt i over 1 500 år i kinesisk medisin og inngår der som en av hovedingrediensene i den velkjente urte-suppen 'Four Things Soup', som tradisjonelt brukes som styrkende tonic for kvinner (<strong>Chevallier. A.</strong> <em>The Encyclopedia of Medicinal Plants</em>).</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til lett skygge i veldrenert, næringsrik jord. Pioner vil stå urørt – plant på fast plass og unngå å flytte dem unødig. Knollene plantes grunt; for dypt plantede pioner blomstrer dårlig. ’Sarah Bernhardt’ er hardfør og langlivet, og blomstrer år etter år med lite stell. Klipp ned visne stilker om høsten og dekk gjerne med løv på kaldere steder. Gjødsel lett om våren.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til lett skygge<br><strong>Høyde:</strong> 80–100 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–5<br><strong>Blomstring:</strong> Juni–juli</p>

<p><strong>Frilandsfuksia: nåværende høyde 10–20 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Frilandsfuksia<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Fuchsia magellanica</em><br><strong>Familie:</strong> Onagraceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>’Tricolor’ er en særlig dekorativ sort av frilandsfuksia med brokete blader i grønt, hvitt og rosa, som sammen med de hengende rødviolette blomstene gir et iøynefallende uttrykk hele sommeren. Som andre sorter av Fuchsia magellanica er den hardfør, flerårig og overvintres i store deler av Norge – noe uvanlig for fuksiaer.</p> <p>De små, avlange bærene som kan følge etter blomstringen er spiselige og har en mild, syrlig smak.<meta charset="utf-8"> I opprinnelseslandene har planten tradisjonelt blitt brukt i enklere urtepreparater, blant annet for fordøyelsen.</p> <p>Et naturlig svart fargestoff kan utvinnes fra veden.</p> <p>Tåler vind og salt – egner seg som hekk i kystnære områder<br></p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i næringsrik, fuktighetsbevarende men veldrenert jord. ’Tricolor’ fungerer utmerket som frittstående busk, kantplante eller lav hekk. Meget tålig mot vind og salt, noe som gjør den særlig egnet som beskyttende hekk i kystnære områder. Overvintrer på friland i sone 1–2, også i sone 3 i beskyttet le. Skuddene fryser ofte ned, men busken skyter fra basis om våren – beskjæres da for å fremme ny vekst.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 0,6–1 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–2 (3 i beskyttet le)<br><strong>Blomstring:</strong> Juni–oktober<br></p>

<p><strong>Lavendel: nåværende høyde 20–30 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Lavendel<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Lavandula angustifolia</em><br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Lavendel er en klassisk flerårig krydderplante med røtter i Middelhavsområdet og lang tradisjon både i hushold, urtehager og naturmedisin. Blomstene har en tydelig, aromatisk duft og tiltrekker mange pollinatorer. Lavendel brukes både fersk og tørket – til teblandinger, i bakst, til lavendelsukker, urteblandinger, hjemmelagde salver eller som pynt. Innen tradisjonell urtebruk sies lavendel å fremme ro, fordøyelse og søvn.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Plantes på solrikt, varmt og veldrenert sted – gjerne med innslag av sand eller grus i jorden. Lavendel trives best i kalkrik jord og krever god drenering for å tåle vinteren. Beskjæres lett etter blomstring for å holde en tett og fin form. Passer godt i urtehager, steinbed, som kantplante eller i potte.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 40–60 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> <meta charset="utf-8">1–5 (veldrenert sted)<br><strong>Blomstring:</strong> Juni–juli<br></p>