Busksjiktet - Frøer

<p data-mce-fragment="1"><span>FRØ (10 stk/pakke) </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Vanlig navn:</strong><span> Roselle, Rosellhibiskus, Jamaicansk Sorrel</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Hibiscus sabdariffa</span><br></em><strong>Familie:</strong> <span data-mce-fragment="1">Malvaceae</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Opprinnelse fra Afrika, deretter spredt til Asia og Karibia.</p> <p data-mce-fragment="1">Selv om det egentlig ikke er en frukt, brukes de oppsvulmede begerbladene på en måte som ligner mer på en frukt enn en blomst. Saften man lager av begerbladene smaker som en blanding av tranebær og blåbær. De kan også kandiseres og spises som en typisk tørket frukt, veldig godt.</p> <p data-mce-fragment="1">Roselle brukes mest populært til å lage juice (Agua de Jamaica) av de ferske begerbladene. Man kan også la begerbladene tørke for å lage en te-lignende drikk.</p> <meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1">De tørkede begerbladene brukes også som smakstilsetning i gin.</p> <p data-mce-fragment="1">Ferske blader kan også brukes som hovedingrediens i supper, det gir en virkelig god og syrlig suppe som ofte inneholder en type langtidskokt protein. Disse suppene har ofte asiatisk opprinnelse.</p> <p data-mce-fragment="1">Kan også brukes som et syrlig tilskudd i salater.</p> <p data-mce-fragment="1">I Asia blir bladene ofte fritert og brukt til å tilberede retter med for eksempel fisk, kylling og storfekjøtt.</p> <p data-mce-fragment="1">Roselle brukes også ofte for sine helsefordeler.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Roselle er en flerårig plante som trives i lyse steder. Dyrk innendørs i et lyst vindu og flytt gjerne ut om sommeren. Alternativt, dyrk som ettårig utendørs i potte eller så frøene direkte på friland når faren for frost er over.</p> <p data-mce-fragment="1">Roselle dyrkes kommersielt som ettårig. I naturen er planten flerårig, og det kan den også bli ved hjemme-dyrking. Overvintring på et lyst sted er en forutsetning for flerårighet i Norge. Den vokser til et lite tre / høy busk.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Bløtlegg frøene i 1 døgn på forhånd. Så i fuktig jord og dekk gjerne med plast med små hull for å bevare fuktigheten. Optimal temperatur for rask spiring er mellom 25-30 <span data-mce-fragment="1">ºC</span>, men frøene spirer også rundt 20 <span data-mce-fragment="1">ºC</span>. Bruk eventuelt en</p> <meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">v</span><span data-mce-fragment="1" style="color: #4e991d;"><span data-mce-fragment="1" style="color: #000000;">armematte </span></span><span style="color: #000000;">for bedre spireforhold.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: Sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: opptil 3 meter<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 7-30 dager</p>

<p>FRØ (NÅ: 6 stk/pakke)</p> <p><strong>Trivialnavn:</strong><span> Te, Tebusk, Teplante</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Camellia sinensis</span><br></em><strong>Familie:</strong> <span>Theaceae</span></p> <h4><strong><span>Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></h4> <p><meta charset="utf-8">Te konsumeres over hele verden og er den nest vanligste drikken etter vann. Tebusken inneholder koffein (også kalt tein) som stimulerer energinivået samt <em>teanin</em> (L-teanin) som gir en beroligende, lett euforisk, fokuserende effekt - i motsetning til kaffebusken som er mer fokusert. <meta charset="utf-8">bare på koffeinets oppkvikkende egenskaper. En kopp te kan altså være både oppkvikkende og sinnsroende samtidig - det er en slags balanse mellom dem som kan beskrives som å gi et veldig klart fokus.</p> <p>Det er først og fremst bladknopper og blader som plukkes for å brygge te på, noen ganger brukes også blomstene.</p> <p>Tebusken stammer fra regionen mellom Kinas sørlige provins Yunnan og de nordlige delene av Myanmar (Burma), Thailand, Laos og Vietnam. For mer enn 2000 år siden begynte tekulturen og teproduksjonen å migrere til nordligere provinser i Kina hvor nye varianter utviklet seg. </p> <p><meta charset="utf-8">I sitt naturlige miljø vokser tebusken, eller tetræret, i høye høyder hvor det kan bli veldig kaldt om nettene, og hvor det også kan være kaldt om dagene, med årstider og perioder med snø akkurat som vi har her. Selv om vi i gjennomsnitt har kaldere klima her i Norden, har tebusken allerede en naturlig hardførhet mot tøffe miljøforhold og frostende temperaturer over lengre perioder. Takket være noen prosjekter i Europa har det også blitt utviklet sorter med spesielt god hardførhet for å passe til dyrking i vårt klima.</p> <p><strong>Sammenligning mellom te og kaffe - konsum:</strong></p> <p>Te er en veldig passende drikk å konsumere mens man utfører mentalt krevende arbeid takket være dens fokuserende egenskaper, i motsetning til kaffe som kan gi en litt mer rastløs følelse. Te gir et mer langvarig energinivå uten merkbar nedgang - kaffe gir mye energi for så å falle. Teen er ikke like slitsom for nervesystemet som kaffe, ikke bare på grunn av det lavere koffeininnholdet, men også på grunn av samspillet mellom de andre sunne stoffene som theaflaviner, katekin og selvfølgelig L-teanin m.fl. Man kunne sagt at te passer godt til stillesittende oppgaver og kaffe til mer fysisk arbeid, men jo mer te man drikker, jo mer merker man at energien holder godt og lenge. At kaffe er veldig godt kommer man imidlertid ikke unna, og som en nødløsning når kroppen virkelig trenger et skikkelig energiløft er kaffe veldig nyttig. Te er likevel en utrolig god drikk også, og fremfor alt mangfoldig når det gjelder smak: alt fra umamismakende Sencha-teer, til aromatiske og fyldige Oolong-teer, til intense og smakfulle Pu'erh-teer. </p> <p><strong>De 6 ulike tesortene:</strong></p> <p>Alle ekte tesorter kommer fra arten Camellia sinensis. Fra denne busken (eller treet) kan du lage: grønt, hvitt, gult, oolong, svart og "mørkt" (også kalt <em>Pu'ehr</em>) te. Forskjellen mellom dem utgjøres av deres ulike fermenterings- og oksideringsgrad. <meta charset="utf-8">Nedenfor beskrives prosessen for de ulike tesortene kortfattet:</p> <p><strong>Grønt te - den friskeste &amp; grønneste sorten:</strong> bladene varmes opp ved 220<meta charset="utf-8">ºC rett etter høsting for å stoppe oksideringsprosessen og dermed "låse inn" smaken og fargen man har oppnådd i dyrkingsprosessen. Deretter rulles bladene for å bryte bladstrukturen slik at næring og smak frigjøres enklere ved brygging. Bryggetemp: 80-85ºC.</p> <p><strong>Hvitt te - den minst bearbeidede sorten:</strong> bladene lar visne i solen 2-3 dager rett etter høsting. Dette setter i gang en rekke ulike stressresponser i bladene som resulterer i at smaker som sødme og fruktighet utvikles. Etter dette tørkes bladene på lav varme. Siden hvitt te aldri varmes opp til høy temperatur stopper ikke den enzymatiske oksideringsprosessen helt (som den gjør for grønt te), derfor er hvitt te en av de to tesortene som utvikler smak og farge jo lenger det lagres. Litt som vin. Ingen bryting av bladstruktur skjer. Derfor er en høyere bryggetemperatur på 95ºC nødvendig for å få en full ekstraksjon av teets smakstoffer.</p> <p><strong>Gult te - friskt &amp; grønt med en rund smak:</strong> ettermodningsprosessen er lik grønt te. Bladene varmes opp direkte etter høsting, men på en noe lavere temperatur på 200<meta charset="utf-8">ºC for å beholde viss enzymatisk aktivitet. Bladene rulles for å bryte bladstrukturen <meta charset="utf-8">slik at næring og smak frigjøres enklere ved brygging. Etter dette samles bladene i en haug for å "gulne", i dette momentet oksiderer bladene dels uten enzymatisk aktivitet gjennom luftutveksling, dels med den lille enzymatiske aktiviteten som har blitt holdt i live i bladene, og dels med mikrobiell aktivitet. Dette øker teets fyldige egenskaper og reduserer bitterheten. Dette momentet pågår i 6-8 timer. Etter dette tørkes bladene for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Oolong te - den mest aromatiske sorten:</strong> ettermodningsprosessen av oolong te er sannsynligvis den mest komplekse og mest varierte avhengig av hvilken karakter man ønsker at oolong teen skal ha. Først lar man bladene visne i solen i 15-20 minutter, deretter flyttes de inn for å fortsette visningen på bambusbrett i 5-8 timer innendørs - hvert annet time rører man om bladene for en jevn visnings- &amp; oksideringsgrad. I neste steg rister man bladene i for eksempel en bambuskurv eller roterende bambussylinder - dette bryter cellestrukturen som øker oksideringsgraden samt trekker ut smaken og aromaen fra bladene. Disse to momentene med bryting og visning av bladene gjentas til man anser at ønsket oksideringsgrad er nådd. Når den er nådd varmes bladene opp for å "låse inn" den smak og aroma man har oppnådd i behandlingsprosessen. Oksideringsgraden hos ulike oolong teer varierer fra 5 til 85%. Etter dette knas og rulles tebladene for å danne <meta charset="utf-8">små kompakte "perler" med intensifisert smak og aroma. Dette gjør også at smaken frigjøres langsomt ved brygging. Til slutt tørkes bladene ved ca. 100ºC for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Svart te – mild og rund med lav bitterhet:</strong> bladene får visne i 6-8 timer, deretter rulles bladene mer intensivt og over lengre tid enn sammenlignet med andre tesorter – dette er for virkelig å bryte bladstrukturen og muliggjøre høyest mulig grad av oksidering. I oksideringsprosessen omdannes blant annet de bitre katekinene til mildere rødbrunfargede theaflaviner og thearubiginer. Etter rulling legges tebladene i en haug i et fuktig miljø, gjerne over 90 % luftfuktighet – man kan bruke en luftfukter eller rett og slett en sprayflaske ved mindre batcher. Noen ganger legger man til og med et vått håndkle over bladene for virkelig å skape et fuktig miljø. Det fuktige miljøet fremmer den enzymatiske aktiviteten som omdanner bitre stoffer til mildere rødbrune stoffer. Det er imidlertid viktig at bladene beholder kontakten med oksygen, for dette kan man med jevne mellomrom lufte bladene ved å vende dem i haugen. Når man har nådd ønsket oksideringsgrad tørker man bladene ved ca. 100<meta charset="utf-8">ºC.</p> <p><strong>Mørk te, vanligvis kalt Pu'erh te – en tradisjonell &amp; smakfull ettergjæret te som lagres som vin:</strong> bladene får visne i et par timer før de varmes opp tradisjonelt i en stor vedfyrt wokpanne – temperaturen må ikke være for høy fordi man i denne tesorten ønsker å bevare en viss enzymatisk aktivitet, maks 200<meta charset="utf-8">ºC. I dette trinnet vendes bladene om i pannen i en uavbrutt rytme for å oppnå en jevn "kill-green"-grad. I dette trinnet bruker man sansene sine for å avgjøre når ønsket grense er nådd, man baserer seg blant annet på konsistens, farge og aroma hos tebladene. Etter dette rulles bladene for å bryte cellestrukturen og frigjøre smak og aroma. Neste trinn er å la bladene tørke ute i solen i ca. 1 dag. Å tørke i solen har to formål: dels at temperaturen aldri blir så høy at den stopper den enzymatiske aktiviteten, men også at fuktighetsgraden i bladene aldri blir så lav som når man varmer opp i ovn – noe som fremmer videre ettergjæring av teen. Det siste trinnet er å presse tebladene sammen til kompakte tekaker – dette igjen for å beholde en jevn men lav fuktighet i bladene som fremmer ettergjæringen. Disse teene kan lagres i over 50 år og de utvikler smak samt øker i verdi jo eldre de blir. Prosessen som beskrives ovenfor er den tradisjonelle metoden for å produsere mørke teer, disse teene kalles <em><strong>Sheng</strong> <strong>Pu'erh</strong></em>. Det finnes også en mer moderne metode hvor man <meta charset="utf-8">påskynder etterfermenteringsprosessen ved å legge tebladene i en haug i opptil 2 måneder i et varmt og fuktig miljø, disse teene kalles da <em>Shou Pu'ehr.</em></p> <p>Alle te-typer har sine helsefordeler, noen ganger forskjellige. Forskning har vist at konsum av flere forskjellige tetyper gir større helsefordeler enn konsum av bare én type. </p> <p>Det vi i Sverige kaller rødt te (rooibos) kommer fra en annen planteart, Rooibosbusken<span> </span><em>Aspalathus linearis</em><em>.</em></p> <p>Tebladene brukes også til matlaging i Asia - for eksempel <em>Tea Leaf Salad</em> (fermenterte blader) i Burma og (ferske blader) i Thailand.</p> <p>Man kan også utvinne en nyttig olje fra tefrøene ved pressing. </p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Å dyrke te i Sverige er fortsatt et nytt og relativt uetablert fenomen. Vi har begynt å anlegge en teplantasje ved Kävlingeån og også en i Marieholm. Plantene har overvintret fint utendørs med halm og jutevev. Det som har vist seg å være viktigst for oss, er å beskytte mot direkte kraftig vind i vinterhalvåret. Dette gjøres ved å <meta charset="utf-8">enten sette en jutesekk rundt planten eller ved å sette opp en slags vindbeskyttende barriere. Hvis du planter teplantene dine i et veldig vindbeskyttet område, er dette sannsynligvis ikke nødvendig, da kan det holde å dekke bakken med halm. Begge våre teplantasjer ligger i vindfulle deler av Skåne, sone 1.</p> <p>Om våren bør man imidlertid beskytte plantene mot direkte sol, som de fleste andre vintergrønne planter - dette fordi det er en risiko for at planten tørker ut når vannet i jorden er frosset og den sterke vårsolen fordamper plantens væske i bladene. Har røttene nådd et dybde der jorden ikke er frosset, er dette ikke nødvendig, men det kan være lurt å tenke på de første årene avhengig av hvor i landet man bor. Siden det er nødvendig å dekke plantene for beskyttelse mot tidlig vårsol, synes jeg det er like greit å dekke plantene allerede om vinteren, så får man en dobbel beskyttelse fra ett og samme tiltak. Man kan enten dekke hver plante med en jutesekk eller spenne jutevev på noen stolper over flere planter. </p> <p>Det finnes en teplantasje i Gränna, se <span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong><a href="https://gretaste.se/" title="Gretas Te ~ unika teer" rel="noopener" style="color: rgb(78, 153, 29);" target="_blank"><span style="color: rgb(0, 0, 0);"><span style="color: rgb(64, 64, 64);">Gretas Te</span></span></a></strong></span>, som har begynt å bruke våre busker for å utvide deres teplantasje. Gränna ligger i vekstområde 2, med et jevnt og gunstig klima takket være den tilstøtende Vättern.</p> <p>Det finnes også en teplantasje på Gotland, men det er uklart om de fortsatt dyrker ute.</p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">På bildene ovenfor ser dere starten på vår teplantasje ved Kävlingeån - <span class="s1">bildene er tatt etter deres første overvintring i mars måned år 2025. Første vinter har vi dekket både med halm, individuelle jutesekker samt en beskyttende gardin av jutevev for å beskytte mot de verste skånske vindene - som kan blåse kraftig her i vårt åpne jordbrukslandskap. De ble imidlertid dekket så sent som midten av januar, så de har stått helt nakne i rusker ned til -10ºC og perioder med intense skånske vintervinder, for dere som ikke vet har vi ikke mye som bremser vinden her, så kulden fra trykket blir ganske intens. Neste vinter vil jeg eksperimentere med å fjerne ett lag av beskyttelsen med nye planter, enten fjernes de individuelle sekkene eller det ytre vindskjermet. Poenget er jo å gjøre dyrkingen så enkel som mulig, men samtidig få dem til å trives.</span><br></p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8"><span>Enda en liten teplantasje er i ferd med å etableres i Marieholm på vår nye Ågården. Det er en terrasseplanting på en liten skråning for å imitere måten man ofte dyrker te på i Asia.</span><br></p> <p><meta charset="utf-8">Tebusken kan altså dyrkes og overvintres ute i Sverige, avhengig av sted og forhold kan plantene trenge vinterdekking: for eksempel med halm og jutevev/-sekk.</p> <p>Det er også viktig å huske at te trives best i sur jord, bruk Rhododendron- eller Blåbærjord når du planter i bakken eller i ny potte.</p> <h4> <strong>Såing:</strong><strong></strong> </h4> <p>Før du sår frøene, bløtlegg dem i vann i 1 døgn (legg noe over som presser frøene ned hvis de flyter). Legg deretter frøene på et fuktig papir, legg papiret med frøene i en plastpose i ett døgn. Så i potte og dekk med 1-2 cm jord. Hvis spiring ikke skjer innen en måned, plasseres sådden i kjøleskapet i ca. 1 måned. Ta ut sådden fra kjøleskapet og la den spire. </p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Varighet: Flerårig<br>Vekstforhold: sol-halvskygge<br>Høyde: 1-2 meter<br><meta charset="utf-8">Vekstområde: 1-4, hardfør ned til -15<meta charset="utf-8">ºC<br></p>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (30 stk/pose)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Svart Goji, Russisk Tindved<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"> Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> </em><em data-mce-fragment="1">Lycium ruthenicum </em>Murr.<em data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"> </em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Søtvierfamilien</p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Svart Goji er, likt slektningen <a title="Gojibær (Lycium barbarum)" href="https://tradgardsdags.nu/products/gojibar-bocktorne-lycium-chinense" target="_blank" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/products/gojibar-bocktorne-lycium-chinense"><span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;">Goji (<em>Lycium barbarum</em>)</strong></span></a>, en rik kilde til proteiner og vitaminer. Spesielt rikt er det svarte gojibæret på antocyaniner, med et høyere innhold enn blåbær. Busken har sitt opphav i områdene rundt den tibetanske høyplatået og sørlige Russland.</p> <p data-mce-fragment="1">Det er en plante som ennå ikke har fått mye oppmerksomhet i vesten, men den har lenge vært brukt av urfolk i sitt naturlige vekstområde. Overraskende nok bruker urfolk i små nordindiske samfunn bæret til å lage en salve for å motvirke blindhet hos kameler. Dette er mulig takket være bærets høye innhold av <em>lutein</em>.</p> <p data-mce-fragment="1">Bæret får sin dype blåfiolette farge fra antocyaninene, et stoff som finnes i uvanlig høye mengder i det svarte gojibæret. Antocyaniner er det samme stoffet som farger blåbær blå og bidrar til mange av deres helsebringende egenskaper.</p> <p data-mce-fragment="1">Modne bær kan spises rå, tørkes eller tilberedes.</p> <p data-mce-fragment="1">Den vanligste måten å bruke svarte gojibær på er å lage en såkalt infusjon av dem. Dette gjøres best når de er helt ferske, men det kan også gjøres med tørkede bær. Det svarte gojibæret gir fra seg ulike farger avhengig av hvilken type vann som brukes. Ved mineralrikt vann <meta charset="utf-8">(basisk: pH &gt;7) blir fargen dypt mørkeblå, og i surt vann <meta charset="utf-8">(pH &lt;7) blir fargen intenst fiolett.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Svart Goji vokser opprinnelig i svært ekstreme klima der den utsettes for tørke, sterk kulde, høye saltmengder og næringsfattige jordarter. Disse forholdene har gjort det svarte gojibæret til en svært hardfør plante. Den kan vokse i temperaturer ned til -20 ºC.</p> <p data-mce-fragment="1">Det er en lettdyrket busk som ofte gir rike avlinger. Den trives i veldrenert jord (ofte sandjord) og etablerer et kraftig rotsystem som gjør den til en god jordfester, for eksempel ved strandkanter. Den kan dessuten på naturlig vis danne en tett vegg som beskytter mot den verste vinden. Trives i lyse steder.</p> <p data-mce-fragment="1">Busken blir opptil 2 m høy og kan dyrkes ute på friland i Norge. For å beskytte din Svart Goji-busk mot de tøffeste norske forholdene kan du på sensommeren dekke plantens basis med halm, løv eller lignende – dette beskytter planten mot den hardeste kulden og forlenger vekstsesongen.</p> <p data-mce-fragment="1">De mange bærene går fra grønne til svart/blåfiolette i fargen. Det er først da de er klare for høsting. Dette skjer sommer-høst.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Frøene sås i fuktig såjord. Dekk med et tynt lag jord. Hold sådden fuktig.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1"> Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1"> Høyde: 1-2 m<br data-mce-fragment="1"> Spiretid: 1-3 uker<br data-mce-fragment="1"> Vekstsone: 1-6<br></p>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (30 stk/pakke)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Vanlig navn: </strong>Goji, Bukkespirea<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><span data-mce-fragment="1"> </span><em data-mce-fragment="1">Lycium barbarum<br></em><strong>Familie:</strong> <span data-mce-fragment="1">Nattlysfamilien</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</span></strong><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Gojibær er en av de mest populære "supermat" (begrep for mat med særlig høyt næringsinnhold) og brukes ofte i müsli, smoothies, salater og brød eller spises rett og slett som de er. Årsaken til populariteten er trolig at gojibæret er et av de mest næringstette bær som finnes. Det er rikt på vitaminer og mineraler så vel som omega-3 og antioksidanter. Gojibæret har også et spesielt høyt proteininnhold på hele 10 g per 100 g, noe som er svært uvanlig blant frukt og bær. Smaken er søt med innslag av tranebær og kirsebær. Vanligvis tørkes bærene før bruk.</p> <p data-mce-fragment="1">Det røde gojibæret er rikere på karotenoider enn det <span style="color: #4e991d;"><strong><a href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-goji-lycium-ruthenicum" title="Svart Goji (Lycium ruthenicum)" style="color: #4e991d;" target="_blank">svarte gojibæret</a></strong></span>, mens det svarte er rikere på antioksidanter.</p> <p data-mce-fragment="1">Roten brukes i urtemedisin blant annet for sine leverrensende egenskaper.</p> <p data-mce-fragment="1">Bladene brukes i Asia i gryteretter og supper eller lages te av.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Goji vokser vilt i Asia og har siden den ble innført til Sverige også begynt å spre seg naturlig her. Planten er en løvfellende busk som vanligvis blir 80-200 cm høy.</p> <p data-mce-fragment="1">Planten er svært lettstelt og hardfør mot både salt og vind. Trives godt i både sol og halvskygge, dette er en tilpasningsdyktig plante!</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Frøene sås innendørs januar-mars i fuktig såjord eller utendørs i potter eller på friland mai-september. Optimal spiringstemperatur ligger rundt 20-25 <span data-mce-fragment="1">ºC</span>. Det kan ta 3-4 måneder før plantene er klare for utplanting, så det anbefales å så tidlig på året. Da har du gode sjanser for å høste allerede samme år.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol/halvskygge<br data-mce-fragment="1">Høyde: opptil 3 meter (ofte rundt 2 m)<br data-mce-fragment="1">Spiringstid: 10-30 dager<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-4<br></p>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (15 stk/pakke)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn: </strong>Lakrisrot, Spansk Lakris<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"> Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> </em><em data-mce-fragment="1">Glycyrrhiza glabra</em><em data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"> </em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Fabaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Dette kjennetegner det vi til daglig kaller lakrisrot, også kalt spansk lakris, i forhold til andre lakrisarter i slekten <em data-mce-fragment="1">Glycyrrhiza:</em></span></p> <ul> <li>Det er en av de vanligste lakrisartene for <meta charset="utf-8">kommersiell dyrking og produksjon av lakris.</li> <li>Har også en rolle i tradisjonell medisin.</li> <li>Denne arten har en vid utbredelse over hele Middelhavsregionen, Sentral-Asia og deler av Sørøst-Asia.</li> <li>Tåler kulde ned til -20 ºC.</li> <li>Blir vanligvis 1-2 meter høy.</li> </ul> <p data-mce-fragment="1">Lakrisroten har en lang historie både som medisinplante og som søtsak. Allerede 4000 f.Kr. ble den brukt av assyrerne, og siden den gang har lakrisroten blitt brukt blant annet som beroligende middel, mot forkjølelse og ved bekjempelse av andre virusinfeksjoner. Lakrisrot ble solgt på apoteket som legemiddel så sent som på 1970-tallet.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">En av de mest fremtredende bruksområdene for lakrisroten hos våre forfedre var å tygge på roten for å holde tennene rene og friske. Dette ble gjort fordi <meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">stoffet <em>glycyrrhizin</em></span> som finnes i røttene <span data-mce-fragment="1">har</span> antibakterielle egenskaper. Det er også dette stoffet som gir den søte smaken. Glycyrrhizin brytes imidlertid ikke ned i kroppen vår og kan derfor, akkurat som <span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong><a style="color: #4e991d;" title="Stevia (Stevia rebaudiana)" href="https://tradgardsdags.nu/products/stevia-sotflockel-stevia-rebaudiana" target="_blank" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/products/stevia-sotflockel-stevia-rebaudiana" data-mce-style="color: #4e991d;">Stevia (<em>Stevia rebaudiana</em>)</a></strong></span>, brukes som et blodsukkervennlig alternativ til sukker.</p> <p data-mce-fragment="1">Roten kan strimles og brukes til te. Du kan også lage <span data-mce-fragment="1">en forfriskende drikk som serveres med is. <meta charset="utf-8">I Mongolia brukes bladene fra lakrisrot som erstatning for vanlig <a href="https://tradgardsdags.nu/products/te-camellia-sinensis" title="Te (Camellia sinensis)" target="_blank" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/products/te-camellia-sinensis"><span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong>Te (<em>Camellia sinensis</em>)</strong></span></a>.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Roten kan også males eller knuses for å koke din egen lakris. Bland med sukker/sirup, mel og anis i kjele og kok opp.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Lakrisrot brukes også ofte sammen med anis ved smaksetting av alkoholholdige drikker.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Lakrisroten vokser naturlig i Sør-Europa og deler av Asia.</p> <p data-mce-fragment="1">Lakrisroten tåler kulde ned til -20 ºC. I store deler av Norge kan den dyrkes ute hele året. For å beskytte planten om vinteren, dekk basen med kvister, løv, halm eller lignende. Ved å vinterdekke planten kan du skape et miljø der den trives selv om dyrkingsområdet ditt ligger utenfor dens angitte vekstområde.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Lakrisrot kan også dyrkes i en bred potte, settes utendørs i de varmere månedene og innendørs i de kaldere månedene.</p> <p data-mce-fragment="1">I Norge kan den dyrkes både i potte og på friland, men må i sistnevnte tilfelle vinterdekkes med for eksempel kvister, løv eller halm.</p> <p data-mce-fragment="1">Røttene, som er den delen som brukes til konsum, blir meterlange, så en stor potte anbefales ved potte-dyrking. Det tar cirka 3 år før lakrisroten er klar for høsting, og i løpet av den tiden blir den en ganske stor busk.</p> <p data-mce-fragment="1">Lakrisroten trives best i veldrenert jord og steder med full sol.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Frøene kan sås ute <meta charset="utf-8">direkte på friland når jordtemperaturen er over 15 ºC. Du kan også forspire inne hele året. Sett i lyst vindu.<br></p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Bløtlegg frøene i 1 døgn før såing. Dekk frøene med et tynt lag jord og hold sådden fuktig.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1"> Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1"> Høyde: 1-2 m<br data-mce-fragment="1"> Spiretid: 1-3 mnd<br data-mce-fragment="1"> Vekstområde: 1-3<br></p>

<meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1">FRØ (10 stk/pakke)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong><span data-mce-fragment="1"> Chilipepper 'Purple Thai', Lilla Chilipepper, Lilla Chili, Purple Bird's Eye Chili, Purple Thai Chili Pepper</span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"> Capsicum annuum</span><br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong><span data-mce-fragment="1"> Solanaceae</span><span data-mce-fragment="1"> </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">En uvanlig lilla variant av den populære thailandske chilipepperen. 'Purple Thai' chilien regnes for å ha en perfekt balanse mellom smak og styrke, noe som bidrar til dens ettertraktethet i asiatisk matlaging. Styrken beskrives som middels og ligger mellom 50 000 - 100 000 Scoville Heat Units.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"><span>All chilipepper stammer fra Mellom- og Sør-Amerika. Slekten har siden spredt seg med hjelp av kolonister, misjonærer og handelsmenn over hele verden, og nye arter har oppstått gjennom tilpasning til miljøet.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Chilipepper er generelt lett å dyrke. De trives i solrike og varme steder. Kan dyrkes innendørs i vinduskarm.</p> <p data-mce-fragment="1">All chilipepper er flerårig og kan produsere frukter året rundt dersom de får riktige forhold. Varme, lys, lett næring og fuktighet bidrar til kontinuerlig vekst og produksjon hos planten. Overvintrer varmt og lyst. Hvis du ønsker at planten skal produsere frukter også i vinterhalvåret, bruk en vekstlampe for å supplere sollyset, eventuelt dyrk kun under vekstlampe.</p> <p data-mce-fragment="1">Hold jevn fuktighet i jorden og la gjerne jorden tørke lett mellom vanningene. Gjødsle gjerne 2-3 ganger i uken for å gi rik fruktproduksjon.</p> <p data-mce-fragment="1">Fruktene går fra lilla til oransjeaktige i sen modningsfase. Fruktene kan spises i alle modningsstadier. 2-6 cm.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong> </p> <p data-mce-fragment="1">Forkultiveres innendørs tidlig på året.</p> <p data-mce-fragment="1">Fukt såjorden og trykk lett frøene ned mot overflaten. Dekk med 1 cm jord. Plasser lyst og hold sådden fuktig.<br data-mce-fragment="1"></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong><br data-mce-fragment="1"></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 60-80 cm<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 5-10 dager</p>

<meta charset="UTF-8"> <p data-mce-fragment="1">FRØ (20 stk/pakke)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Thailandsk aubergine, Thai aubergine, Thai grønn aubergine <strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:<i> </i></strong><em>Solanum melongena</em><em data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Nattlysfamilien</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p>Den typiske thailandske, runde grønne auberginen. Brukes mye i ulike typer karri og gryteretter. Kan også spises rå som grønnsak ved siden av hovedretten.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Thailandsk aubergine er flerårig, men må vanligvis overvintres frostfritt for å klare seg til neste år. Den kan overleve vinteren ute under de mest gunstige norske forholdene. Ved forsøk på overvinting ute bør bunnen av planten vinterdekkes med halm eller lignende for å beskytte mot kulde. Finnes tilgang til drivhus er det et utmerket sted for den thailandske auberginen.</p> <p data-mce-fragment="1">Alternativt dyrkes den som ettårig i Norge. Blomstring skjer omtrent 6 uker etter spiring, og høsting kan begynne etter 2-3 måneder.</p> <p data-mce-fragment="1">Vokser godt i de fleste jordtyper, men trives i en veldrenert og næringsrik jord. Plasseres i sol/halvskygge. Tåler rikelig vanning.</p> <p><meta charset="utf-8">Planter plasseres med en avstand på omtrent 60 cm fra hverandre.</p> <p>Gjødsle gjerne regelmessig 1 gang i måneden i sommerhalvåret. Første gjødsling omtrent en måned etter spiring.</p> <p>Selvpollinerende.</p> <p>Når fruktsetting begynner anbefales det å holde antall frukter per plante rundt 4-5 stk.</p> <p>Fruktene høstes når de er grønn-hvite. Venter man til fruktene blir gule, blir de mer bitre, men fortsatt spiselige.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Forkultiveres innendørs i februar-mars, eller sås ute på friland i april-mai. Frøene dekkes med et 1 cm lag jord. Hold sådden fuktig.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Årighet: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol / halvskygge<br data-mce-fragment="1">Høyde: 50-100 cm<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 3-10 dager<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1 (gunstige steder)</p>

<p>Dyrk hele goji-trioen - gul, rød &amp; svart - hjemme hos deg. Rabatt ved bestilling av alle tre!<br></p> <p>Gojibær er en rik kilde til vitaminer og proteiner. De fleste kjenner til røde gojibær, mens gule og svarte gojibær er en relativt uutforsket helsekilde i vesten. I eldgamle samfunn har planten blitt brukt til ulike formål i lang tid.</p> <p>Goji er en lettstelt busk som er hardfør utendørs i Norge og tåler å vokse i de fleste jordtyper.</p> <p>Totalt 70 frø av 3 sorter:</p> <p>10 frø Gul Goji <br>30 frø (Rød) Goji <br>30 frø Svart Goji </p> <p>Les mer om hver sort her:<br></p> <ul> <li><a title="Goji (Lycium barbarum)" href="https://tradgardsdags.nu/products/gojibar-bocktorne-lycium-chinense" target="_blank"><span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong>Goji (<em>Lycium barbarum</em>)</strong></span></a></li> <li><a title="Gul Goji (Lycium barbarum)" href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/gul-goji-lycium-barbarum" target="_blank"><span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong><span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;">Gul Goji (<em style="color: #4e991d;">Lycium barbarum</em><span style="color: #4e991d;" color="#4e991d">)</span></span></strong></span></a></li> <li><a title="Svart Goji (Lycium ruthenicum)" href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-goji-lycium-ruthenicum" target="_blank"><span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong>Svart Goji (<em>Lycium ruthenicum</em>)</strong></span></a></li> </ul>

<meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1">FRØ (20 stk/pakke)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Trivialnavn:</strong><span data-mce-fragment="1"> Somborka-paprika, Somborckina</span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"> Capsicum annuum <br></span></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong><span data-mce-fragment="1"> Solanaceae</span><span data-mce-fragment="1"> </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Somborka er en paprika som stammer fra Balkan-regionen i Europa. Noen av dens mest utpregede egenskaper er at den har et tykt fruktkjøtt samtidig som den har en styrke som ligger omtrent halvveis til en "vanlig" chili. Man kan altså si at det er en kjøttfull paprika med styrke. </p> <p data-mce-fragment="1">Perfekt til sylting. Syltet Somborka gir et syrlig men sterkt tilskudd som siderett og passer å spises sammen med mange retter.</p> <p data-mce-fragment="1">Man kan også fylle Somborkan med for eksempel ris, kjøttdeig og andre valgfri ingredienser for å tilberede i ovn. </p> <p data-mce-fragment="1">Begge disse metodene er vanlige anvendelser i det balkanske kjøkkenet.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p>Trives i solrike, varme og beskyttede steder. Dyrkes best i drivhus. </p> <p>Hardførere enn vanlig paprika og chili. </p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong> </p> <p data-mce-fragment="1">Forkultiveres innendørs tidlig på året eller sås utendørs når frostfaren er over. </p> <p data-mce-fragment="1">Fukt såjorden og trykk bare lett ned frøene mot overflaten. Plasser lyst og hold sådden fuktig.<br></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong><br data-mce-fragment="1"></p> <p data-mce-fragment="1">Årighet: Ettårig<br data-mce-fragment="1">Vekstforhold: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 60 cm<br data-mce-fragment="1">Spiringstid: 5-14 dager</p>

<p>FRØ (20 stk/pakke)</p> <p style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><strong>Vanlig navn:</strong><span> Okra</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Abelmoschus esculentus<br></em><strong>Familie:</strong><span> Malvaceae</span></p> <p><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Okra er en plante med mange bruksområder, og fruktene er en av de mest populære tropiske grønnsakene i verden.</p> <p>Fruktene er en mye brukt ingrediens i matlaging på grunn av sin sprø struktur og evne til å tykne retter. Frukten inneholder bindemidler som gjør den svært egnet til gryteretter og supper. Den kan også spises rå, blant annet i det asiatiske kjøkkenet hvor den ofte serveres ved siden av hovedretten sammen med tilhørende saus.</p> <p>Bladene kan, på samme måte som spinat, brukes rå i salater eller tilsettes i en wok. Også bladene har en svak bindende effekt.</p> <p>Ristede okrafrø kan også brukes som et koffeinfritt alternativ til kaffe.</p> <p>I Vest-Afrika, hvor okra dyrkes mye, spiser man også blomsterknopper og de utsprungne blomstene.</p> <p>Det gjennomsnittlige næringsinnholdet i okra er høyere enn i blant annet tomat, aubergine og de fleste agurkslekter.</p> <p>Okrafrøene inneholder omtrent 20 % protein samt 20 % olje som kan utvinnes fra frøene.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Okra stammer fra Sør-Asia/Afrika og er i sitt naturlige miljø flerårig. Den trives godt i varme og er følsom for frost. Optimal veksttemperatur er over 20 ºC, og temperaturer under 10 ºC kan være skadelig for planten.</p> <p>Av disse grunner vokser den best i Norge i drivhus eller veksttunnel. Den kan dyrkes på friland, men avlingen kan bli noe mindre enn under optimale forhold. For å forbedre forholdene for utendørs dyrking kan man om våren, når jorden er blitt varm, dekke bakken med plast eller annen markdekke som halm eller bark for å hindre varmetap og dermed forlenge vekstsesongen utover høsten.</p> <p>Okra tåler tørke, men fruktsetting fremmes av jevn vanning og tilførsel av næring.</p> <p>Trives i veldrenert, moldrik jord.</p> <p>Okra er selvbestøvende, noe som betyr at du bare trenger én plante for å få frukt.</p> <p>Gir avling så tidlig som 1–2 måneder etter såing.</p> <p>Fruktene plukkes i et tidlig (umodent) stadium mens de er grønne for å unngå trevlet smak. Et tips er å prøve å knekke av spissen på frukten – knekker den er den fersk, bøyer den seg i stedet er den for moden og frukten egner seg bedre til frøhøsting.</p> <p><strong>Såing:</strong></p> <p>Bløtlegg frøene i vann i 24 timer før såing. Sett frøene i fuktig jord og dekk med 1–2 cm jord. Hold såbedet fuktig. Frøene spirer vanligvis innen 2–3 uker. Spiring går raskere ved temperaturer over 25 ºC.</p> <p><span></span><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 1–2 m<br>Spiringstid: 1–8 uker<br>Vekstområde: Herdig ned til 10 ºC</p>

<meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1">FRØ (10 stk/pakke)<br data-mce-fragment="1"></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong><span data-mce-fragment="1"> Thailandsk chili 'Bird's Eye', Prik Ki Noo</span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"> Capsicum annuum</span><br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong><span data-mce-fragment="1"> Solanaceae</span><span data-mce-fragment="1"> </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">En "ekte thailandsk" chili med sterk varme som har en godt etablert bruk i Sørøst-Asia. Man spiser ofte chilien rå sammen med blant annet retten Khao Kha Moo eller som tilbehør til nord-thailandske grillspyd. Den brukes også mye i wok, gryter og supper.</p> <p data-mce-fragment="1">Den thailandske Bird's Eye-chilien brukes også til å lage ulike typer Nam Prik – thailandske chilipastaer. Chilien ristes sammen med blant annet løk og hvitløk, for så å males og blandes med olje og smakstilsetninger som sitrongress, tamarind med mer. Chilipastaen brukes deretter til å dyppe grønnsaker i eller spises sammen med risretter.</p> <p data-mce-fragment="1">En annen enkel måte å bruke chilien i måltidene på er å skjære den i tynne skiver sammen med hvitløk og deretter blande med lime og fiskesaus for å ha som en ekstra smakstilsetning å helle over maten <meta charset="utf-8">ved siden av.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">Scoville-styrke 100 000 – 140 000.</span><br></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">All chili stammer fra Mellom- og Sør-Amerika. Slekten har siden spredt seg med hjelp av kolonister, misjonærer og handelsmenn over hele verden, og nye arter har oppstått gjennom tilpasning til miljøet.</p> <p data-mce-fragment="1">Chili er generelt lett å dyrke. De trives i solrike og varme steder. Kan dyrkes innendørs i vinduskarm.</p> <p data-mce-fragment="1">All chili er flerårig og kan gi frukt året rundt hvis den får riktige forhold. Varme, lys, lett næring og fuktighet bidrar til kontinuerlig vekst og produksjon hos planten. Hvis du ønsker at planten skal gi frukt også om vinteren, bruk en vekstlampe for å supplere sollyset, eventuelt dyrk kun under vekstlampe.</p> <p data-mce-fragment="1">Hold jevn fuktighet i jorden og la gjerne jorden tørke lett mellom vanningene. Gjødsle gjerne 2-3 ganger i uken for å gi rik fruktproduksjon.</p> <p data-mce-fragment="1">Fruktene går fra grønn- (gul-oransje) til rød farge. Fruktene kan spises i alle modningsstadier. 2-6 cm.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong> </p> <p data-mce-fragment="1">Forkultiveres innendørs tidlig på året.</p> <p data-mce-fragment="1">Legg frøene i lunkent vann 1 døgn før såing. Fukt såjord og trykk frøene lett ned mot overflaten. Dekk med 1 cm jord. Plasser lyst og hold sådden fuktig.<br data-mce-fragment="1"></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong><br data-mce-fragment="1"></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 50-150 cm<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 5-15 dager</p>

<p>FRØ (10 stk/pakke)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlige navn:</strong><span data-mce-fragment="1"> Hvit Roselle, Hvit Rosellhibiskus, White Sorrel </span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"> Hibiscus sabdariffa </span><br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong><span data-mce-fragment="1"> </span><span data-mce-fragment="1">Malvaceae </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">I motsetning til den mer allment kjente røde rosellhibiskusen, har den hvite rosellhibiskusen <meta charset="utf-8">grønn-hvite begerblad (det man vanligvis kaller "frukten" hos rosellhibiskus) mer dypt gule blomster og grønn stengel. Fruktene er også mindre hos hvit roselle, men den samlede avlingen er likevel høyere enn fra vanlig rød roselle.</p> <p data-mce-fragment="1">Fruktene og bladene brukes på samme måte som frukt og blader fra vanlig roselle - saften blir imidlertid gjennomsiktig / ravfarget i stedet for den vanlige rosellens dype røde farge. </p> <p data-mce-fragment="1"><em>Hibiscus sabdariffa</em> stammer fra Afrika og spredte seg derfra til Asia og Karibia.</p> <p data-mce-fragment="1">Brukes mest populært til å lage saft (Agua de Jamaica) av de ferske begerbladene, men man kan også la dem tørke for å lage hibiskuste.<span data-mce-fragment="1"> </span><meta charset="utf-8">Tørkede begerblad brukes også som smakstilsetning i gin. De ferske bladene kan også brukes som et syrlig tilskudd i salater eller i supper av asiatisk type.</p> <p data-mce-fragment="1">I Asia blir bladene ofte fritert, brukt til suppe eller tilberedt sammen med for eksempel fisk, kylling og storfekjøtt.</p> <p data-mce-fragment="1">Roselle brukes også ofte for sine helsefordelaktige egenskaper.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Roselle trives i lyse steder. Dyrk innendørs i lyst vindu og flytt gjerne ut om sommeren. Alternativt, så frøene direkte på friland når faren for frost er over.<br data-mce-fragment="1"></p> <p data-mce-fragment="1">Roselle dyrkes kommersielt som ettårig plante. I naturen er planten flerårig, og det kan den også bli ved hjemme-dyrking. Overvintring på et lyst sted er en forutsetning for flerårighet i Norge. Den vokser til et lite tre / høy busk.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Bløtlegg frøene 1 døgn på forhånd. Så i fuktig jord og dekk gjerne med plast med små hull for å bevare fuktigheten. Optimal temperatur for rask spiring er mellom 25-30<span data-mce-fragment="1"> </span><span data-mce-fragment="1">ºC</span>, men frøene spirer også ved 20+<span data-mce-fragment="1"> </span><span data-mce-fragment="1">ºC</span>. Bruk eventuelt en v<span data-mce-fragment="1" style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><span style="color: #000000;">armematte</span><strong data-mce-fragment="1"> </strong></span><span data-mce-fragment="1" style="color: #000000;" data-mce-style="color: #000000;">for bedre spireforhold.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong><br data-mce-fragment="1"></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: opptil 2 meter<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 7-30 dager</p>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (10 stk/pakke)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn: </strong>Kinesisk lakrisrot, <meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">Gan Cao, <meta charset="utf-8">Mandsjurisk lakris, mongolsk lakris</span><strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> </em><em data-mce-fragment="1">Glycyrrhiza uralensis </em>(syn. <i data-mce-fragment="1">G. glandulifera)</i><em data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Fabaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"><span>Kjennetegn ved</span><span> kinesisk lakrisrot </span><span>er</span><em data-mce-fragment="1">:</em></p> <ul> <li> <meta charset="utf-8">Opprinnelig fra Sentral-Asia og Nord-Kina.</li> <li>Brukes i tradisjonell kinesisk medisin for sine helbredende egenskaper.</li> <li>Tåler kulde ned til -25 ºC.</li> <li>Kan dyrkes ute i kaldere klima med passende vinterbeskyttelse.</li> <li>Vokser til en høyde på 0,5-1,5 meter. Dette er en mer lavtvoksende lakrisart.</li> </ul> <p data-mce-fragment="1">Lakrisroten har en lang historie både som medisinplante og som søtsak. Allerede 4000 f.Kr. ble den brukt av assyrerne, og siden da har lakrisroten blitt brukt blant annet som beroligende, forkjølelsesdempende og ved bekjempelse av andre virusinfeksjoner. Lakrisrot ble solgt på apoteket som legemiddel så sent som på 1970-tallet.<br></p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">En av de mest fremtredende bruksområdene for lakrisroten hos våre forfedre var å tygge på roten for å holde tennene rene og friske. Dette ble gjort på grunn av at <meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">stoffet <em>glycyrrhizin</em></span> som finnes i røttene <span data-mce-fragment="1">har</span> antibakterielle egenskaper. Det er også dette stoffet som gir den søte smaken. Glycyrrhizin brytes imidlertid ikke ned i kroppen vår og kan derfor, akkurat som <span style="color: #4e991d;"><strong><a style="color: #4e991d;" title="Stevia (Stevia rebaudiana)" href="https://tradgardsdags.nu/products/stevia-sotflockel-stevia-rebaudiana" target="_blank">Stevia (<em>Stevia rebaudiana</em>)</a></strong></span>, brukes som et GI-vennlig alternativ til sukker.</p> <p data-mce-fragment="1">Roten kan strimles og brukes til te. Du kan også lage <span data-mce-fragment="1">en forfriskende drikk som serveres med is. <meta charset="utf-8">I Mongolia brukes bladene fra lakrisrot som erstatning for vanlig <a href="https://tradgardsdags.nu/products/te-camellia-sinensis" title="Tea (Camellia sinensis)" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>Te (<em>Camellia sinensis</em>)</strong></span></a>.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Roten kan også males eller knuses for å koke din egen lakris. Bland med sukker/sirup, mel og anis i en kjele og kok opp.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Lakrisrot brukes også ofte sammen med anis til smaksetting av alkoholholdige drikker.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Lakrisroten vokser naturlig i Sør-Europa og deler av Asia.</p> <p data-mce-fragment="1">Den kinesiske lakrisroten tåler kulde ned til -25 ºC. I store deler av Norge kan den dyrkes ute hele året. For å beskytte planten om vinteren, dekk basen med kvister, løv, halm eller lignende. Ved å vinterdekke planten kan du skape et miljø der den trives selv om dyrkingsområdet ditt ligger utenfor dens angitte vekstområde.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Lakrisrot kan også dyrkes i en bred potte, settes utendørs i de varmere månedene og innendørs i de kaldere månedene.</p> <p data-mce-fragment="1">I Norge kan den dyrkes både i potte og på friland, men må i sistnevnte tilfelle vinterdekkes med for eksempel kvister, løv eller halm.</p> <p data-mce-fragment="1">Røttene, som er den delen som brukes til konsum, blir meterlange, så en stor potte anbefales ved potte-dyrking. Det tar omtrent 3 år før lakrisroten er klar for høsting, og i løpet av den tiden blir den en ganske stor busk.</p> <p data-mce-fragment="1">Lakrisroten trives best i veldrenert jord og steder med full sol.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Frøene kan sås ute <meta charset="utf-8">direkte på friland når jordtemperaturen er over 15 ºC. Du kan også forkultivere innendørs hele året. Sett dem i et lyst vindu.<br></p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Bløtlegg frøene i 1 døgn før såing. Dekk frøene med et tynt lag jord og hold sådden fuktig.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 0,5-1,5 m<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 1-3 mnd<br data-mce-fragment="1">Vekstområde: 1-4<br></p>

<p style="margin: 0cm 0cm 12.0pt 0cm;">FRØ (10 stk/pakke)<br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Tomat ’Indigo Rose’<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Solanum lycopersicum</em><br><strong>Familie:</strong> Søtvierfamilien<br><br><strong>Veksthistorie og bruk:</strong><br><br>Blå tomater (en gruppe som blant annet inkluderer 'Indigo Rose') er spesielt foredlet for å gi et høyt innhold av antioksidanten antocyanin – en gruppe stoffer som gir mange frukter og bær deres blå/lilla farge og også delvis bidrar til å beskytte planten mot insektangrep og sykdommer. Antocyaniner finnes i alle tomatsorter, men som regel ikke i fruktene, men i blad og stilk.<br><br>Denne mørklilla tomaten har en noe plommelignende smak. Fruktene er modne når de går fra blålilla til lillabrun farge. Deler av tomaten som ikke har vært utsatt for sollys kan, som vanlige tomater, gå fra grønt til rødt ved modning.<br><br>Umodne grønne tomater kan syltes eller stekes i olivenolje og sitron.<br><br><strong>Dyrking:</strong><br><br>Trives i varme steder, både innendørs og ute på friland. Drivhusdyrking passer utmerket. Vokser best i veldrenert og næringsrik jord.<br><br>Dette er en svært høytvoksende tomat, opptil 2 meter. Tjener på oppbinding. Sideskudd i bladhjørnene knipes bort for å fremme blomstring = flere tomater! Gir høst over lengre tid enn kortvokste tomatsorter.<br><br>Kan godt dyrkes sammen med for eksempel hvitløk, karse og tagetes som undervekst for å holde bladlus borte.<br><br><strong>Såing:</strong><br><br>Forkultiveres innendørs eller sås direkte på friland når faren for frost er over. Dekk kun med et tynt lag jord. Hold såbedet fuktig. Vanligvis rask spiring, 5-15 dager.<br><br><strong>Egenskaper:</strong><br><br>Årsvokst: Ettårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 150-200 cm<br>Spiringstid: 5-15 dager</p>

<meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1">FRØ (20 stk/pakke)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Lilla Thailandsk Aubergine, Purple Thai Aubergine, Thai <meta charset="utf-8">Rund Lilla Aubergine <strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:<i data-mce-fragment="1"> </i></strong><em data-mce-fragment="1">Solanum melongena</em><em data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Solanaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">En lilla variant av den typiske thailandske, runde auberginen. Brukes mye i ulike typer karri og gryteretter. Kan også spises rå som grønnsak ved siden av hovedretten.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Lilla Thailandsk Aubergine er flerårig, men må vanligvis overvintres frostfritt for å klare seg til neste år. Den kan overleve vinteren ute under de mest gunstige norske forholdene. Ved forsøk på overvinting ute bør bunnen av planten vinterdekkes med halm eller lignende for å beskytte mot kulde. Finnes tilgang til drivhus er det et utmerket sted for den thailandske auberginen.</p> <p data-mce-fragment="1">Alternativt dyrkes den som ettårig i Norge. Blomstring skjer omtrent 6 uker etter spiring, og høsting kan begynne etter 2-3 måneder.</p> <p data-mce-fragment="1">Vokser godt i de fleste jordtyper, men trives i en veldrenert og næringsrik jord. Plasseres i sol/halvskygge. Tåler rikelig vanning.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Planter plasseres med en avstand på omtrent 60 cm fra hverandre.</p> <p data-mce-fragment="1">Gjødsle gjerne regelmessig 1 gang i måneden i vekstsesongen. Første gjødsling omtrent en måned etter spiring.</p> <p data-mce-fragment="1">Selvpollinerende.</p> <p data-mce-fragment="1">Når fruktsetting begynner anbefales det å holde antall frukter per plante rundt 4-5 stk.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Forkultiveres innendørs i februar-mars, eller sås ute på friland i april-mai. Frøene dekkes med et 1 cm lag jord. Hold sådden fuktig.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Årighet: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol / halvskygge<br data-mce-fragment="1">Høyde: 50-100 cm<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 3-10 dager<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1 (gunstige steder)</p>

<meta charset="UTF-8"> <p>FRØ (10 stk/pakke)</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Rød Okra <br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Abelmoschus esculentus var. rubra</em> <br><strong>Familie:</strong> Malvaceae</p> <p><strong>Plantehistorie &amp; bruk:</strong></p> <p>Rød okra er en variant av den <span style="color: #4e991d;"><strong><a href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/okra-go-big-abelmoschus-esculentus" title="Okra (Abelmoschus esculentus)" style="color: #4e991d;" target="_blank">grønne okraen</a></strong></span> med samme vitenskapelige navn. Akkurat som den grønne varianten er fruktene på rød okra en mye brukt ingrediens i matlaging takket være dens sprø struktur og bindende egenskaper. Fruktene kan brukes på samme måte som de grønne, både i gryteretter og supper, men også rå som snacks. Også bladene på rød okra kan brukes rå i salater eller i wokretter.</p> <p>Den store forskjellen mellom rød og grønn okra er selvfølgelig den røde fargen - som gjør sorten til en populær prydplante.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Akkurat som den grønne okraen er rød okra tørketålende og vokser best i veldrenert, moldrik jord. Den trives best i varme og er følsom for frost, så dyrking i Norge anbefales først og fremst i drivhus eller dyrkingsbed med dekke om våren.</p> <p>Rød okra er selvbestøvende, så en enkelt plante er nok for å få frukt. For best resultat, gi planten jevn vanning og næringstilførsel.</p> <p>Fruktene på rød okra skal plukkes i et tidlig, umodent stadium mens de fortsatt er røde og myke. Hvis fruktene blir for modne kan de utvikle en treaktig smak.</p> <p><strong>Såing:</strong></p> <p>Bløtlegg frøene i vann 24 timer før såing. Sett frøene i fuktig jord og dekk med 1-2 cm jord. Hold sådden fuktig og plasser på et sted med direkte sollys. Frøene spirer raskere ved temperaturer over 25 ºC.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Livslengde: Flerårig <br>Vekststed: Sol <br>Høyde: 1-2 m <br>Spiretid: 1-8 uker <br>Vekstområde: Herdig ned til 10 ºC </p>

<p>FRØ (10 stk/pakke)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong><span data-mce-fragment="1"> Karen Chili, </span></p> <meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Wiang Ping Chili, Karenchili, Karen Chilipepper</span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"> Capsicum annuum</span><br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong><span data-mce-fragment="1"> Solanaceae</span><span data-mce-fragment="1"> </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1>Karenchilien er oppkalt etter og har sitt opphav fra en folkegruppe i fjellområdene mellom Burma og Thailand. Karen-folket har levd i området i over 2000 år og var en av de første innbyggerne der. Karenchilien er mer hardfør enn andre tropiske chilityper. Chilifruktene har vanligvis sterk varme og en tydelig fruktig og søt smak som virkelig setter preg på rettene den brukes i.</p> <meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1>Karenchilien kjennes lett igjen på sine grønne, gule, oransje og røde frukter med en lett ruglete overflate. Frukter i ulike modningsstadier ses ofte samtidig på planten en stund ut i sesongen, noe som gir planten et fargerikt uttrykk. Et annet kjennetegn ved Karenchilien er at fruktene som regel peker oppover på planten.</p> <meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1"><span>Scoville Heat Units (SHU) for Karen Chili kan variere avhengig av dyrkingsforhold, men ligger vanligvis mellom 50 000 og 100 000 SHU. Dette plasserer Karenchilien på et middels sterkt til sterkt nivå på Scoville-skalaen, et nivå som de fleste andre thailandske chilityper også ligger på.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1>Dyrking:</strong></p> <meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1"><span>Karen Chili kan dyrkes både i potter og i hagebed. Den trenger en veldrenert jord og et solrikt sted for å trives. Den trives best i et varmt og fuktig miljø – både ved spiring og vekst. Under optimale forhold er det en høytgivende sort som kan gi et overflod av frukter i sommermånedene.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span>Den er likevel en av de hardførere tropiske chilitypene når det gjelder evnen til å vokse og produsere i kjøligere temperaturer. Den tåler ikke frost. Dersom den dyrkes som flerårig, noe som anbefales, bør den overvintre ved minst 15 grader. Kan også dyrkes som ettårig.</span></p> <meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1>Vekstformen er buskaktig og planter blir vanligvis rundt 60 cm høye.</span></p> <meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1"><span>All chilipepper stammer fra Mellom- og Sør-Amerika. Slekten har siden spredt seg med hjelp av kolonister, misjonærer og handelsfolk over hele verden, og nye arter har oppstått gjennom tilpasning til miljøet.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Chilipepper er generelt lett å dyrke. De trives i solrike og varme steder. Kan dyrkes innendørs i vinduskarm.</p> <p data-mce-fragment="1">Alle chilipepper er flerårige og kan produsere frukter året rundt dersom de får riktige forhold. Varme, lys, lett næring og fuktighet bidrar til kontinuerlig vekst og produksjon hos planten. Om du ønsker at planten skal produsere frukter også i vinterhalvåret, bruk en vekstlampe for å supplere sollyset, eventuelt dyrk kun under vekstlampe.</p> <p data-mce-fragment="1">Hold jevn fuktighet i jorden og la gjerne jorden tørke lett opp mellom vanningene. Gjødsle gjerne 2-3 ganger i uken for å gi rik fruktproduksjon.</p> <p data-mce-fragment="1">Fruktene går fra grønn- (gul-oransje-) til rød farge. Fruktene kan spises i alle modningsstadier. 2-6 cm.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong> </p> <p data-mce-fragment="1>Forkultiveres innendørs tidlig på året.</p> <p data-mce-fragment="1>Legg frøene i lunkent vann 1 døgn før såing. Fukt såjord og trykk frøene lett ned mot overflaten. Dekk med 1 cm jord. Plasser lyst og hold sådden fuktig.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Årsvokst: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 50-150 cm<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 5-15 dager</p>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (6 stk/pakke)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Romersk lakrisrot, <meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">Russisk <meta charset="utf-8">Lakris, </span><span data-mce-fragment="1">Tysk lakris</span><strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"> Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> </em><em data-mce-fragment="1">Glycyrrhiza echinata</em><em data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"> </em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Fabaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Kjennetegn ved Romersk lakrisrot er<em data-mce-fragment="1">:</em></span></p> <ul> <li> <meta charset="utf-8">Opprinnelig fra Sør-Europa og deler av Asia.</li> <li>Har en lang historie som medisinplante og brukes som søtsak.</li> <li>Brukes til å lage russisk og tysk lakris.</li> <li>Tåler kulde ned til -20 ºC.</li> <li>Vokser til en høyde på 1-2 meter.</li> </ul> <ul></ul> <p data-mce-fragment="1">Lakrisroten har en lang historie både som medisinplante og som søtsak. Allerede i 4000 f.Kr. ble den brukt av assyrerne, og siden den gang har lakrisroten blitt brukt blant annet som beroligende middel, mot forkjølelse og ved bekjempelse av andre virusinfeksjoner. Lakrisrot ble solgt på apoteket som legemiddel så sent som på 1970-tallet.<br></p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">En av de mest fremtredende bruksområdene for lakrisroten hos våre forfedre var å tygge på roten for å holde tennene rene og friske. Dette ble gjort på grunn av at <meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">stoffet <em>glycyrrhizin</em></span> som finnes i røttene <span data-mce-fragment="1">har</span> antibakterielle egenskaper. Det er også dette stoffet som gir den søte smaken. Glycyrrhizin brytes imidlertid ikke ned i kroppen vår og kan derfor, akkurat som <span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong><a href="https://tradgardsdags.nu/products/stevia-sotflockel-stevia-rebaudiana" title="Stevia (Stevia rebaudiana)" style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/products/stevia-sotflockel-stevia-rebaudiana" target="_blank">Stevia (<em>Stevia rebaudiana</em>)</a></strong></span>, brukes som et GI-vennlig alternativ til sukker.</p> <p data-mce-fragment="1">Roten kan strimles og brukes til te. Du kan også lage <span data-mce-fragment="1">en forfriskende drikk som serveres med is. <meta charset="utf-8">I Mongolia brukes bladene fra lakrisrot som erstatning for vanlig <a title="Te (Camellia sinensis)" href="https://tradgardsdags.nu/products/te-camellia-sinensis" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/products/te-camellia-sinensis" target="_blank"><span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong>Te (<em>Camellia sinensis</em>)</strong></span></a>.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Roten kan også males/krosses for å koke din egen lakris. Bland med sukker/sirup, mel og anis i kjele og kok opp.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Lakrisrot brukes også ofte sammen med anis ved smaksetting av alkoholholdige drikker.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Lakrisroten vokser naturlig i Sør-Europa og deler av Asia.</p> <p data-mce-fragment="1">Den romerske lakrisroten tåler kulde ned til -20 ºC. I store deler av Norge kan den dyrkes ute året rundt. For å beskytte planten om vinteren, dekk basen med kvister, løv, halm eller lignende. Ved å vinterdekke planten din er det mulig å skape et sted hvor den trives selv om dyrkingsområdet ditt ligger utenfor dens angitte vekstområde.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Lakrisrot kan også dyrkes i en bred potte, settes utendørs i de varmere månedene og innendørs i de kaldere månedene.</p> <p data-mce-fragment="1">I Norge kan den dyrkes både i potte og på friland, men må i sistnevnte tilfelle vinterdekkes med for eksempel kvister, løv eller halm.</p> <p data-mce-fragment="1">Røttene, som er den delen som brukes til konsum, blir meterlange, så en stor potte anbefales ved potte-dyrking. Det tar ca. 3 år før lakrisroten er klar for høsting, og i løpet av den tiden blir den en ganske stor busk.</p> <p data-mce-fragment="1">Lakrisroten trives best i veldrenert jord og steder med full sol.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Frøene kan sås ute <meta charset="utf-8">direkte på friland når jordtemperaturen er over 15 ºC. Du kan også forspire inne hele året. Sett i lyst vindu.<br></p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Bløtlegg frøene i 1 døgn før såing. Dekk frøene med et tynt lag jord og hold sådden fuktig.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1"> Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1"> Høyde: 1-2 m<br data-mce-fragment="1"> Spiretid: 1-3 mnd<br data-mce-fragment="1"> Vekstområde: 1-3<br></p>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (10 stk/pose)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Gul Goji, Gult Gojibær, Gul Bukkespore <strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"> Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Lycium barbarum</em><em data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"> </em><strong data-mce-fragment="1">Slekt:</strong> Nattlysfamilien</p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Gult Gojibær hører til samme slekt som det <a title="Goji (Lycium chinense)" href="https://tradgardsdags.nu/products/gojibar-bocktorne-lycium-chinense" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>røde</strong></span></a> og det <a title="Svart Goji (Lycium ruthenicum)" href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-goji-lycium-ruthenicum" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>svarte gojibæret</strong></span></a> og er lik sine slektninger et næringsrikt bær, særlig rikt på vitaminer og proteiner. I motsetning til det røde gojibæret inneholder gule gojibær ingen bitre stoffer og har også et lavere sukkerinnhold.</p> <p data-mce-fragment="1">Gule gojibær kan spises rå som de er, brukes i salater eller tørkes for å tilsettes i müsli eller bakverk. Man kan også enkelt lage drikk av dem, som med svarte gojibær.</p> <p data-mce-fragment="1">Både gule og svarte gojibær er foreløpig relativt sjeldne i Norge, så her er sjansen til å ha noe uvanlig og sunt i dyrkingen!</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Gul Goji er en hardfør busk som tåler mange minusgrader og er derfor egnet for utendørs dyrking i Norge, enten i potte eller på friland. Busken vokser godt i både sand-, leirjord og alt imellom, så lenge jorden er veldrenert. Den trives i solrike steder og er relativt lite følsom for tørke, vind og salter.</p> <p data-mce-fragment="1">Busken har også et kraftig rotsystem som binder jorden godt. Dens robuste egenskaper gjør den til en effektiv plante i maritime kystklima med mye vind.</p> <p data-mce-fragment="1">Gul Goji er en takknemlig plante som ikke krever mye stell.</p> <p data-mce-fragment="1">Busken blir 1-3 meter høy. Buskens vekstform gjør den egnet til å bindes opp på snorer langs en vegg for å vokse som veggdekker. Uansett om den vokser mot vegg eller ikke, gi den noe å klatre på / vokse mot så vokser busken raskere.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Frøene sås i fuktig såjord. Dekk med et tynt lag jord. Hold sådden fuktig.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1"> Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1"> Høyde: 1-3 m<br data-mce-fragment="1"> Spiretid: 1-3 uker<br data-mce-fragment="1"> Vekstsone: 1-6</p>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (6 kapsler = ca. 30 frø/pose)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Russisk rot, Sibirsk ginseng, Eleuthero, Kan Jang, Taigarot<br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong> <em>Eleutherococcus senticosus</em><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Araliaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Sibirsk ginseng, eller russisk rot som den også kalles, er en frostherdig ”ginseng-art” som hører til samme familie som koreansk ginseng <meta charset="utf-8">(<em data-mce-fragment="1">Panax ginseng</em>) og amerikansk ginseng <meta charset="utf-8">(<em data-mce-fragment="1">Panax quinquefolius</em>). Den er ikke i slekt med <span style="color: #4e991d;"><strong><a style="color: #4e991d;" title="Indisk Ginseng / Ashwagandha (Withania somnifera)" href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/ashwagandha-indisk-ginseng-withania-somnifera" target="_blank">indisk ginseng</a></strong></span>.</p> <p data-mce-fragment="1">Fra denne ginseng brukes rotbarken for sine tilpassende egenskaper. Tilpassende stoffer kalles stoffer som hjelper kroppen å håndtere ulike typer stress. Sibirsk ginseng er godt kjent blant idrettsutøvere og brukes også for å behandle innsovningsvansker. Tradisjonelt brukt i russisk/kinesisk folkemedisin.</p> <p data-mce-fragment="1">En stor del av den sibirske ginseng som finnes på markedet er hele malte røtter, når det i virkeligheten bare er barken fra røttene som inneholder de virksomme stoffene. Her gir det selvfølgelig en fordel å dyrke selv, da du styrer hele prosessen på egen hånd.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking</strong>:</p> <p data-mce-fragment="1">Sibirsk ginseng er en busk med opprinnelse fra Nordøst-Asia som ofte vokser i skoger som undervegetasjon eller danner tette kratt. Busken er tornete og kan bli opptil 4 meter høy avhengig av voksested.</p> <p data-mce-fragment="1">Den trives godt utendørs i Norge og har ikke særlig store krav. Når det gjelder jord, tåler den alt fra sand- til tung leirjord. Best trives den i løv- og kompostblandet jord. Den står gjerne lyst til halvskygge. Kan også dyrkes i potte.</p> <p data-mce-fragment="1">For å høste skjærer du altså av en eller flere av plantens underjordiske utløpere og lar planten stå igjen. Skrell av barken fra roten og komposter/kast veden innenfor barken.<br></p> <p data-mce-fragment="1">Det er en robust art med få kjente skadedyr.</p> <p data-mce-fragment="1">Blomstene blir gulhvite/lilla og danner deretter svarte runde bær i klaser.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing</strong>:</p> <p data-mce-fragment="1">Frø fra sibirsk ginseng kan være vanskelige å få til å spire. Man bør lagre frøene kaldt for å optimalisere spireforholdene. Dette kan gjøres ved å:</p> <ul data-mce-fragment="1"> <li data-mce-fragment="1">Bløtlegge frøene i 1 døgn</li> <li data-mce-fragment="1">Legge dem i en tett plastpose med sand/torv i kjøleskap i 2-3 måneder. Noen frø kan trenge å ligge i et helt år.</li> <li data-mce-fragment="1">Så frøene i såjord, dekk med 0,5 cm jord, hold sådden fuktig</li> </ul> <p>Hvis ingen frø har spiret etter 4 måneder (etter avsluttet lagring) kan du prøve en av disse to metodene:</p> <p>1. La frøene ligge i jorden/potten utendørs der du har sådd dem resten av året. La vinteren være den lange kjøleperioden de trenger. Pass på å beskytte jorden mot kraftig regn eller plukkende fugler med et dekkende nett eller lignende. Neste vår vil forhåpentligvis frøene spire og de første skuddene dukke opp over jordoverflaten.</p> <p>2. Sett frøene i en potte med jord i kjøleskapet. Hold dem der til neste vår kommer. Flytt potten utendørs om våren og vent på spiring.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper</strong>:</p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: halvskygge/sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 2-4 m<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 2-4 mnd<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-7</p>