Belgvekster

<p> </p> <p>FRØ (10 stk/pakke)</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong><span> Himmelsært,</span> Seilært, <meta charset="utf-8"><span>K</span>litoria, Sommerfuglbønne <br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Clitoria <meta charset="utf-8">ternatea </span><br></em><strong>Familie:</strong><span> Erteblomstfamilien</span><span> </span></p> <p><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Blå Himmelsært med fylte blomster.</p> <p>Storvokst klatreplante hvis blomster har en intensivt blå farge som lett frigjøres ved tilsetting av varmt vann. </p> <p>Brukes til å farge mat, søtsaker og drikker. </p> <p>I Asia drikkes te laget direkte på blomstene. Noen ganger blandes det med sitrongress, honning og lime. </p> <p>Himmelsært brukes også i tradisjonell medisin som avslappende og hukommelsesforbedrende.</p> <p>Den normalt blåfargede drikken skifter til fiolett hvis man tilsetter noe surt, som sitron. Dette skyldes pH-endringer i sammensetningen. På samme måte brukes himmelsærtens blomster noen ganger til å lage blå gin som blir fiolett ved tilsetting av tonic. </p> <p>Som sammenligning kan man tenke at te laget på himmelsært brukes i Asia på samme måte som vi i Norge bruker kamillete. </p> <p>Likt <span style="color: #4e991d;"><strong><a style="color: #4e991d;" href="https://tradgardsdags.nu/products/goabona-vingbona-psophocarpus-tetragonolobus" title="Goabønn / Vingbønn (Psophocarpus tetragonolobus)" target="_blank">Goabønnen</a></strong></span> er Himmelsærten jordforbedrende ved at den binder nitrogen fra luftlommer i jorden og fungerer godt som jorddekke. Derimot er Himmelsærten vanligvis ikke hardfør i Norge, i motsetning til Goabønnen.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Himmelsærten er en solelskende, rasktvoksende plante som raskt etablerer seg hvis den har noe å klatre på.</p> <p>Dyrking i potte anbefales hvis man vil la den bli flerårig i Norge. Overvintrer frostfritt. </p> <p>Tåler å vokse i både fuktig og tørr jord. Trives overraskende godt i tunge leirjorder. For dyrking i potte bør en moldrik jord med god drenering brukes. </p> <p>Topp skuddene for en buskete vekstform.</p> <p><strong>Såing:</strong></p> <p>Forkultiveres innendørs tidlig på året, eller sås ute i april-mai.</p> <p>Bløtlegg frøene 1 døgn på forhånd. Så i fuktig jord og dekk gjerne med plast med små lufthull for å bevare god fuktighet.</p> <p><meta charset="utf-8">Frø fra Himmelsært spirer ofte ujevnt, ett frø kan noen ganger spire en hel måned tidligere enn et annet frø i samme såing. Hvis man vil ha litt mer kontroll på hele prosessen, er Himmelsært slike frø som er lette å spire i et stykke fuktig papir. Legg papiret i for eksempel en matboks med lokket litt på gløtt – hold fuktig. Nå kan du enkelt se når hvert frø begynner å spire og etter hvert plukke ut frø for frø og så i en liten potte med jord.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong><br></p> <p>Årighet: Flerårig <br>Vekststed: sol <br>Høyde: 150-300 cm <br>Spiretid: 10-20 dager</p>

<meta charset="utf-8"> <p>FRØ (10 stk/pakke)</p> <p><strong>Vanlige navn</strong><span>: Goabønne, Vingebønne, Firkantbønne, Cigarillas, Manilabønne, Kecipir</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: <em>Psophocarpus tetragonolobus </em></span><br><strong>Familie</strong><span>: Fabaceae</span><br><br><strong>Veksthistorie og bruk</strong><span>:</span><br><span></span></p> <p>Goabønnen er en flerårig bønneplante med flere bruksområder innen matlaging, og den foretrekkes ofte i dyrking på grunn av sin sterke sykdomsresistens.</p> <p>Den blir noen ganger feilaktig forvekslet med Aspargesert (<em>T</em><em>etragonolobus purpureus</em>), som er en annen art. Aspargeserten har mindre belgfrukter enn Goabønnen, røde blomster og mindre, ertelignende blader.</p> <p>Goabønnen har større blader på 10-15 cm og lyseblå blomster samt firkantede bønner som vanligvis blir 15-20 cm.<br><br>Goabønnen er en næringsrik plante, og alle plantedeler kan spises:</p> <ul> <li>Blader kan spises som spinat,</li> <li>Blomster kan legges i salater,</li> <li>Rotknoller kan spises rå eller tilberedes som poteter – har en nøtteaktig smak,</li> <li>Frø (tørkede bønner) kan brukes på lignende måte som soyabønner. Man kan lage både mel og melk av tørkede, malte goabønner som mangler den karakteristiske "bønnesmaken",</li> <li>De umodne grønne bønnebelgene kan spises som rå grønnsak eller tilberedes for eksempel i wok. Smaken minner om asparges.</li> </ul> <p>Alle plantedeler av Goabønnen har et høyt proteininnhold. De modne frøene (tørkede bønner) inneholder 40 %, rotknollene 20 % – noe som er høyere enn mange rotgrønnsaker – samt blader og blomster som inneholder 10-15 %.</p> <p>Goabønnen er for øyeblikket en relativt ukjent avling, men øker jevnt i kommersiell bruk.</p> <p>Goabønnen er en effektiv markdekker og god til å konkurrere ut ugress. Hvis du planter Goabønnen uten noe å klatre på, vil den i stedet spre seg på bakkenivå og gjøre det vanskelig for ugress å vokse opp.</p> <p>Goabønnen fikserer også nitrogen til jorden via rotsymbiose med bakterier og kan bidra til å bygge opp næringsfattige jordarter.</p> <p>Goabønnen kan også brukes som fôr til både drøvtyggere, fjærfe og fisk.</p> <p><strong>Dyrking</strong><span>:</span></p> <p>Goabønnen er en flerårig plante med klatrende vekst (lik <span style="color: #4e991d;"><strong><a style="color: #4e991d;" title="Langbønne 'Yard Long' / Aspargesbønne (Vigna sesquipedalis)" href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/langbona-yard-long-sparrisbona-vigna-sesquipedalis" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Langbønnen</a></strong></span>). Storvokst i sitt naturlige miljø – kan nå lengder på 3-4 meter.</p> <p>Hardfør for dyrking i de varmeste delene av Skåne, Blekinge, Öland og Gotland. Dekk gjerne basen med halm eller lignende om vinteren ved dyrking på friland.</p> <p>Start gjerne dyrkingen så tidlig som mulig på året, da Goabønnen trenger en lang vekstsesong for å gi bønner samme år. Dette skyldes sannsynligvis at det er en flerårig bønnesort; flerårige planter vokser vanligvis langsommere enn ettårige, da de er "programmert" til å vokse kontinuerlig over flere år (i stedet for raskt som ettårige må gjøre for å rekke å formere seg i løpet av sin korte levetid).</p> <p>Den trives med noe å klatre på, for eksempel husvegg, større trær, stolper, pinner eller oppbundet tråd.</p> <p>Trives i veldrenert jord. Foretrekker varme og fuktighet. Optimal temperatur for vekst og fruktsetting er rundt 25</p> <meta charset="UTF-8"> <p><span>°C. </span>Lavere temperaturer fremmer rotknollvekst, mens høyere temperaturer fremmer bladvækst.</p> <p>Selvpollinerende.</p> <p>Fikserer nitrogen på egen hånd via bakterier på røttene, gjødsling er ikke nødvendig.</p> <p>De grønne bønnebelgene er klare for høsting etter 3-4 måneder fra såing.</p> <p><strong>Såing</strong><span>:</span></p> <meta charset="utf-8"> <p>Bløtlegg frøene i lunkent vann 1 døgn før såing.</p> <meta charset="utf-8"> <p>Så frøene innendørs tidlig på året (jan-feb). Utplanting på friland eller i veksthus mars-mai. Sådybde 2 cm. Hold sådden fuktig.</p> <p><strong>Egenskaper</strong><span>:</span></p> <p><span>Årsvokst: Flerårig</span><br><span>Vekststed: sol</span><br><span>Høyde: 2-4 m</span><br><span>Spiretid: 1-2 uker<br>Vekstsone: 1</span></p>

<p> </p> <p>FRØ (10 stk/pakke)</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong><span> Himmelsært,</span> Seilært, <meta charset="utf-8"><span>K</span>litoria, Sommerfuglert <br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Clitoria ternatea </span><br></em><strong>Familie:</strong><span> Erteblomstfamilien</span><span> </span></p> <p><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Storvokst klatreplante hvis blomster har en intensivt blå farge som lett frigjøres ved tilsetting av varmt vann. </p> <p>Brukes til å farge mat, søtsaker og drikker. </p> <p>I Asia drikkes te laget direkte på blomstene. Noen ganger blandes det med sitrongress, honning og lime. </p> <p>Himmelsært brukes også i tradisjonell medisin som avslappende og hukommelsesforbedrende.</p> <p>Den normalt blåfargede drikken skifter til fiolettfarget hvis man tilsetter noe surt, som sitron. Dette skyldes pH-endringer i sammensetningen. På samme måte brukes himmelsærtens blomster noen ganger til å lage blå gin som blir fiolett ved tilsetting av tonic. </p> <p>Som sammenligning kan man tenke at te laget på himmelsært brukes i Asia på samme måte som vi i Norge bruker kamillete. </p> <p>Likt<span> </span><span style="color: #4e991d;"><strong><a style="color: #4e991d;" title="Goabønne / Vingbønne (Psophocarpus tetragonolobus)" href="https://tradgardsdags.nu/products/goabona-vingbona-psophocarpus-tetragonolobus" target="_blank">Goabønnen</a></strong></span><span> </span>er Himmelsærten jordforbedrende ved at den binder nitrogen fra luftlommer i jorden og fungerer godt som bunndekke. Derimot er Himmelsærten vanligvis ikke hardfør i Norge, i motsetning til Goabønnen.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Himmelsærten er en solelskende, rasktvoksende plante som raskt etablerer seg hvis den har noe å klatre på.</p> <p>Dyrking i potte anbefales hvis man vil la den bli flerårig i Norge. Overvintrer frostfritt. </p> <p>Tåler å vokse i både fuktige og tørre jordarter. Trives overraskende godt i tunge leirjorder. For dyrking i potte bør en moldrik jord med god drenering brukes. </p> <p>Topp skuddene for en buskete vekstform.</p> <p><strong>Såing:</strong></p> <p>Forkultiveres innendørs tidlig på året, eller sås ute i april-mai.</p> <p>Bløtlegg frøene 1 døgn på forhånd. Så i fuktig jord og dekk gjerne med plast med små lufthull for å bevare god fuktighet.</p> <p><meta charset="utf-8">Frø fra Himmelsært spirer ofte ujevnt, ett frø kan noen ganger spire en hel måned tidligere enn et annet frø i samme såing. Hvis man vil ha litt mer kontroll på hele prosessen, er Himmelsært slike frø som er lette å spire i et fuktig papirark. Legg papiret i for eksempel en matboks med lokket litt på gløtt – hold fuktig. Nå kan du enkelt se når hvert frø begynner å spire og etter hvert plukke ut frø for frø og så i en liten potte med jord.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong><br></p> <p>Årgang: Flerårig <br>Vekststed: sol <br>Høyde: 150-300 cm <br>Spiretid: 10-20 dager</p>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (15 stk/pakke)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn: </strong>Lakrisrot, Spansk Lakris<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"> Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> </em><em data-mce-fragment="1">Glycyrrhiza glabra</em><em data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"> </em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Fabaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Dette kjennetegner det vi til daglig kaller lakrisrot, også kalt spansk lakris, i forhold til andre lakrisarter i slekten <em data-mce-fragment="1">Glycyrrhiza:</em></span></p> <ul> <li>Det er en av de vanligste lakrisartene for <meta charset="utf-8">kommersiell dyrking og produksjon av lakris.</li> <li>Har også en rolle i tradisjonell medisin.</li> <li>Denne arten har en vid utbredelse over hele Middelhavsregionen, Sentral-Asia og deler av Sørøst-Asia.</li> <li>Tåler kulde ned til -20 ºC.</li> <li>Blir vanligvis 1-2 meter høy.</li> </ul> <p data-mce-fragment="1">Lakrisroten har en lang historie både som medisinplante og som søtsak. Allerede 4000 f.Kr. ble den brukt av assyrerne, og siden den gang har lakrisroten blitt brukt blant annet som beroligende middel, mot forkjølelse og ved bekjempelse av andre virusinfeksjoner. Lakrisrot ble solgt på apoteket som legemiddel så sent som på 1970-tallet.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">En av de mest fremtredende bruksområdene for lakrisroten hos våre forfedre var å tygge på roten for å holde tennene rene og friske. Dette ble gjort fordi <meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">stoffet <em>glycyrrhizin</em></span> som finnes i røttene <span data-mce-fragment="1">har</span> antibakterielle egenskaper. Det er også dette stoffet som gir den søte smaken. Glycyrrhizin brytes imidlertid ikke ned i kroppen vår og kan derfor, akkurat som <span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong><a style="color: #4e991d;" title="Stevia (Stevia rebaudiana)" href="https://tradgardsdags.nu/products/stevia-sotflockel-stevia-rebaudiana" target="_blank" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/products/stevia-sotflockel-stevia-rebaudiana" data-mce-style="color: #4e991d;">Stevia (<em>Stevia rebaudiana</em>)</a></strong></span>, brukes som et blodsukkervennlig alternativ til sukker.</p> <p data-mce-fragment="1">Roten kan strimles og brukes til te. Du kan også lage <span data-mce-fragment="1">en forfriskende drikk som serveres med is. <meta charset="utf-8">I Mongolia brukes bladene fra lakrisrot som erstatning for vanlig <a href="https://tradgardsdags.nu/products/te-camellia-sinensis" title="Te (Camellia sinensis)" target="_blank" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/products/te-camellia-sinensis"><span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong>Te (<em>Camellia sinensis</em>)</strong></span></a>.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Roten kan også males eller knuses for å koke din egen lakris. Bland med sukker/sirup, mel og anis i kjele og kok opp.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Lakrisrot brukes også ofte sammen med anis ved smaksetting av alkoholholdige drikker.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Lakrisroten vokser naturlig i Sør-Europa og deler av Asia.</p> <p data-mce-fragment="1">Lakrisroten tåler kulde ned til -20 ºC. I store deler av Norge kan den dyrkes ute hele året. For å beskytte planten om vinteren, dekk basen med kvister, løv, halm eller lignende. Ved å vinterdekke planten kan du skape et miljø der den trives selv om dyrkingsområdet ditt ligger utenfor dens angitte vekstområde.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Lakrisrot kan også dyrkes i en bred potte, settes utendørs i de varmere månedene og innendørs i de kaldere månedene.</p> <p data-mce-fragment="1">I Norge kan den dyrkes både i potte og på friland, men må i sistnevnte tilfelle vinterdekkes med for eksempel kvister, løv eller halm.</p> <p data-mce-fragment="1">Røttene, som er den delen som brukes til konsum, blir meterlange, så en stor potte anbefales ved potte-dyrking. Det tar cirka 3 år før lakrisroten er klar for høsting, og i løpet av den tiden blir den en ganske stor busk.</p> <p data-mce-fragment="1">Lakrisroten trives best i veldrenert jord og steder med full sol.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Frøene kan sås ute <meta charset="utf-8">direkte på friland når jordtemperaturen er over 15 ºC. Du kan også forspire inne hele året. Sett i lyst vindu.<br></p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Bløtlegg frøene i 1 døgn før såing. Dekk frøene med et tynt lag jord og hold sådden fuktig.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1"> Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1"> Høyde: 1-2 m<br data-mce-fragment="1"> Spiretid: 1-3 mnd<br data-mce-fragment="1"> Vekstområde: 1-3<br></p>

<meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">FRØ (20 stk/pakke)</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlige navn</strong><span data-mce-fragment="1">: Langbønne, Aspargesbønne, Meterbønne, Slangebønne, Bodi</span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn</strong><span data-mce-fragment="1">: <i data-mce-fragment="1">Vigna unguiculata</i> subsp. <i data-mce-fragment="1">sesquipedalis</i></span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Familie</strong><span data-mce-fragment="1">: Fabaceae</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"></span></p> <p data-mce-fragment="1">Dyrkes for sine spiselige lange bønner. <meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">Bønnene er sprø, trådfrie og har en lett nøtteaktig smak. Navnet kommer av bønnens lengde som ofte er rundt 40-75 cm. <br data-mce-fragment="1"></span></p> <p data-mce-fragment="1">Brukes og tilberedes vanligvis på samme måte som grønne bønner – det vil si at bønnebelgene høstes umodne for koking eller å spises rå. <meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">Langbønnen er veldig god å spise rå, i motsetning til mange andre brekkbønner, takket være sin sprø konsistens og fyldige, nøtteaktige smak. </span></p> <p data-mce-fragment="1">Man kan også la bønnebelgene sitte på planten til de er fullt modne og tilberede de tørre bønnene inni belgen på samme måte som for eksempel kidneybønner. </p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"><span>Langbønner bør spises rå ved siden av andre retter, tilberedes i wok, gryter eller brukes i salater. Et populært eksempel er i papayasalat (Som Tam) hvor de rå bønnene skjæres i 2-3 cm lange biter og blandes med revet papaya og flere ingredienser. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br data-mce-fragment="1"></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Trives i varme og direkte sol, foretrekker høy luftfuktighet, men det er ikke et krav. Relativt tørketolerant når planten er etablert. Kan dyrkes både på friland og i drivhus. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Bruk en luftig og veldrenert jord. Hvis du kan gi den en jord med lett sur pH-verdi <meta charset="utf-8">(5,5-7,5) er det en fordel. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Som erteplante fikserer langbønnen sitt eget nitrogen i jorden og trenger ikke nødvendigvis ekstra gjødsling. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Langbønnen er en såkalt stangbønne og har en klatrende vekstform. Gi den gjerne litt plass og noe å klatre på for å få kraftig vekst og god fruktsetting. Når voksen stadium er nådd og temperaturen er rundt 27-32<meta charset="utf-8">°C vokser langbønnen kraftig og gir rikelig avling.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Beskjær gjerne toppene på sideskudd for en rikere høst. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Høstes 2-3 måneder etter spiring. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Blomstene varierer fra rosa til lavendelfarget. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing</strong><span data-mce-fragment="1">:</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Kan sås direkte ute på friland / i drivhus når jordtemperaturen har nådd over 15<meta charset="utf-8">°C. Alternativt kan den forkultiveres innendørs for utplanting sent på våren. Hold sådden fuktig. </span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper</strong><span data-mce-fragment="1">:</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Årgang: Ettårig</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Vekststed: sol</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Høyde: 125-200 cm</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Spiretid: 1-2 uker</span><br></p>

<meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">FRØ (10 stk/pakke)</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Trivialnavn</strong><span data-mce-fragment="1">: Langbønne 'Granateple', Lilla Aspargesbønne, Lille Meterbønne, Purple Snake Bean, Bodi</span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn</strong><span data-mce-fragment="1">: <i data-mce-fragment="1">Vigna unguiculata</i> subsp. <i data-mce-fragment="1">sesquipedalis</i></span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Familie</strong><span data-mce-fragment="1">: Fabaceae</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie &amp; bruk</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"></span></p> <p data-mce-fragment="1">En rød-/lillafarget variant av langbønnen. Som de fleste andre lillafargede grønnsaker &amp; frukter kommer fargen fra stoffer som kalles antocyaniner og fungerer som antioksidanter. Navnet kommer fra bønnens lengde, som for den Lilla Langbønnen er <meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">55-60 cm.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Brukes og tilberedes oftest på lignende måte som grønne bønner – det vil si at bønnebelgene høstes i umoden tilstand for å kokes eller spises rå. <meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">Langbønnen er veldig god å spise rå, i motsetning til mange andre brekkbønner, takket være sin sprø konsistens og fyldige, nøtteaktige smak. </span></p> <p data-mce-fragment="1">Man kan også la bønnebelgene sitte på planten til de har nådd full modning og tilberede de tørre bønnene inni belgen på samme måte som for eksempel kidneybønner. </p> <p data-mce-fragment="1">Langbønner bør spises rå ved siden av andre retter, tilberedes i wok, gryter eller brukes i salater. Et populært eksempel er i papayasalat (Som Tam) hvor de rå bønnene kuttes i 2-3 cm lange biter og blandes med revet papaya og flere ingredienser. </p> <p data-mce-fragment="1">Lilla Langbønne inneholder bl.a. <meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">vitamin A, B, C og som nevnt, antocyaniner.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking</strong><span data-mce-fragment="1">:</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Trives i varme &amp; direkte sol, foretrekker høy luftfuktighet men det er ikke et krav. Relativt tørketolerant når planten er etablert. Kan dyrkes både på friland og i drivhus. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Bruk en luftig og veldrenert jord. Kan du gi den en jord med en lett sur pH-verdi <meta charset="utf-8">(5.5-7.5) er en fordel. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Som erteplante fikserer langbønnen sitt eget nitrogen i jorden og trenger ikke nødvendigvis tilleggsgjødsel. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Langbønnen er en såkalt stangbønne og har en klatrende vekstform. Gi den gjerne litt plass og noe å klatre på for å få kraftig vekst og fruktsetting. Når voksen fase er nådd og temperaturen er rundt 27-32<meta charset="utf-8">°C vokser langbønnen kraftig og produserer rikelig.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Beskjær gjerne toppene på sideskudd for en rik høst. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Høstes 2-3 måneder etter spiring. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Blomstene varierer fra rosa til lavendelfarge. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing</strong><span data-mce-fragment="1">:</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Kan sås direkte ute på friland / i drivhus når jordtemperaturen har nådd over 15<meta charset="utf-8">°C. Alternativt kan den forkultiveres innendørs for utplanting på sen vår. Hold sådden varm og fuktig. </span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper</strong><span data-mce-fragment="1">:</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Årighet: Ettårig</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Vekstforhold: sol</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Høyde: 125-200 cm</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Spiringstid: 1-2 uker</span><br></p>

<p> </p> <p>FRØ (10 stk/pakke)</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong><span> Lys lilla himmelert,</span> Seilert, <meta charset="utf-8"><span>K</span>litoria, Lyslilla sommerfuglert <br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Clitoria <meta charset="utf-8">ternatea </span><br></em><strong>Familie:</strong><span> Erteblomstfamilien</span><span> </span></p> <p><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p>En lys lilla variant av den vanligere<span> </span><span style="color: #4e991d;"><strong><a title="Blå Himmelert (Clitoria ternatea)" href="https://tradgardsdags.nu/products/bla-himmelsart-clitoria-ternatea" style="color: #4e991d;" target="_blank">Blå Himmelerten</a></strong></span>. Denne varianten har fylte blomster. </p> <p>Storvokst klatreplante med spiselige blomster. Kan dyrkes som dekkevekst mot gjerde eller som bunndekke.</p> <p>Brukes til å farge mat, søtsaker og drikker. </p> <p>I Asia drikkes te laget direkte på blomstene. Noen ganger blandes det med sitrongress, honning og lime. </p> <p>Himmelert brukes også i tradisjonell medisin som avslappende og hukommelsesforbedrende.</p> <p>Som sammenligning kan man tenke at te laget på himmelert brukes i Asia på samme måte som vi i Norge bruker kamillete. </p> <p>Likt<span> </span><span style="color: #4e991d;"><a href="https://tradgardsdags.nu/products/goabona-vingbona-psophocarpus-tetragonolobus" title="Goabønne / Vingbønne (Psophocarpus tetragonolobus)" style="color: #4e991d;" target="_blank"><strong>Goabønnen</strong></a></span><span> </span>er Himmelerten god for jorden ved at den binder nitrogen fra luftlommer i jorden og fungerer godt som bunndekkevekst. Derimot er Himmelerten vanligvis ikke hardfør i Norge, i motsetning til Goabønnen.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Himmelerten er en solelskende, rasktvoksende plante som raskt etablerer seg hvis den har noe å klatre på.</p> <p>Dyrking i potte anbefales hvis man vil la den bli flerårig i Norge. Overvintrer frostfritt. </p> <p>Tåler å vokse i både fuktig og tørr jord. Trives overraskende godt i tunge leirjorder. For dyrking i potte bør en moldrik jord med god drenering brukes. </p> <p>Topp skuddene for en buskete vekstform.</p> <p><strong>Såing:</strong></p> <p>Forkultiveres innendørs tidlig på året, eller sås ute i april-mai.</p> <p>Bløtlegg frøene 1 døgn på forhånd. Så i fuktig jord og dekk gjerne med plast med små lufthull for å bevare god fuktighet.</p> <p><meta charset="utf-8">Frø fra Himmelert spirer ofte ujevnt, ett frø kan noen ganger spire en hel måned tidligere enn et annet frø i samme såing. Hvis man vil ha litt mer kontroll på hele prosessen, er Himmelert slike frø som er lette å spire i et fuktig papirark. Legg papiret i for eksempel en matboks med lokket litt på gløtt – hold fuktig. Nå kan du enkelt se når hvert frø begynner å spire og etter hvert plukke ut frø for frø og så i en liten potte med jord.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong><br></p> <p>Årsvokst: Flerårig <br>Vekststed: sol <br>Høyde: 150-300 cm <br>Spiretid: 10-20 dager</p>

<p> </p> <p>FRØ (10 stk/pakke)</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong><span> Lyslilla himmelærte,</span> Lyslilla seilærte, Lyslilla <meta charset="utf-8"><span>K</span>litoria, Lyslilla sommerfuglærte <br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Clitoria <meta charset="utf-8">ternatea </span><br></em><strong>Familie:</strong><span> Fabaceae</span><span> </span></p> <p><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Magentafarget variant av den vanligere<span> </span><span style="color: #4e991d;"><strong><a href="https://tradgardsdags.nu/products/bla-himmelsart-clitoria-ternatea" title="Blå Himmelsært (Clitoria ternatea)" style="color: #4e991d;" target="_blank">Blå himmelærten</a></strong></span>.</p> <p>Storvokst klatreplante med spiselige blomster. Kan dyrkes som dekkevekst mot gjerde eller som bunndekke.</p> <p>Brukes til å farge mat, søtsaker og drikker. </p> <p>I Asia drikkes te laget direkte på blomstene. Noen ganger blandes det med sitrongress, honning og lime. </p> <p>Himmelærte brukes også i tradisjonell medisin som avslappende og hukommelsesforbedrende.</p> <p>Som sammenligning kan man tenke at te laget på himmelærte brukes i Asia på samme måte som vi i Norge bruker kamillete. </p> <p>Likt<span> </span><span style="color: #4e991d;"><a title="Goabønne / Vingbønne (Psophocarpus tetragonolobus)" href="https://tradgardsdags.nu/products/goabona-vingbona-psophocarpus-tetragonolobus" style="color: #4e991d;" target="_blank"><strong>Goabønna</strong></a></span><span> </span>er himmelærten jordforbedrende ved at den binder nitrogen fra luftlommer i jorden og fungerer godt som bunndekkevekst. Derimot er himmelærten vanligvis ikke hardfør i Norge, i motsetning til goabønna.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Himmelærten er en solelskende, hurtigvoksende plante som raskt etablerer seg om den har noe å klatre på.</p> <p>Dyrking i potte anbefales om man vil la den bli flerårig i Norge. Overvintrer frostfritt. </p> <p>Tåler å vokse i både fuktige og tørre jordarter. Trives overraskende godt i tunge leirjordarter. For dyrking i potte bør en moldrik jord med god drenering brukes. </p> <p>Topp skuddene for en buskete vekstform.</p> <p><strong>Såing:</strong></p> <p>Forkultiveres innendørs tidlig på året, eller sås ute i april-mai.</p> <p>Bløtlegg frøene 1 døgn på forhånd. Så i fuktig jord og dekk gjerne med plast med små lufthull for å bevare god fuktighet.</p> <p><meta charset="utf-8">Frø fra himmelærte spirer ofte ujevnt, ett frø kan noen ganger spire en hel måned tidligere enn et annet frø i samme såing. Om man vil ha litt mer kontroll på hele prosessen, er himmelærte slike frø som er lette å spire i et fuktig papirark. Legg papiret i for eksempel en matboks med lokket litt på gløtt – hold fuktig. Nå kan du enkelt se når hvert frø begynner å spire og etter hvert plukke ut frø for frø og så i en liten potte med jord.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong><br></p> <p>Årighet: Flerårig <br>Vekststed: sol <br>Høyde: 150-300 cm <br>Spiretid: 10-20 dager</p>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (10 stk/pakke)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn: </strong>Kinesisk lakrisrot, <meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">Gan Cao, <meta charset="utf-8">Mandsjurisk lakris, mongolsk lakris</span><strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> </em><em data-mce-fragment="1">Glycyrrhiza uralensis </em>(syn. <i data-mce-fragment="1">G. glandulifera)</i><em data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Fabaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"><span>Kjennetegn ved</span><span> kinesisk lakrisrot </span><span>er</span><em data-mce-fragment="1">:</em></p> <ul> <li> <meta charset="utf-8">Opprinnelig fra Sentral-Asia og Nord-Kina.</li> <li>Brukes i tradisjonell kinesisk medisin for sine helbredende egenskaper.</li> <li>Tåler kulde ned til -25 ºC.</li> <li>Kan dyrkes ute i kaldere klima med passende vinterbeskyttelse.</li> <li>Vokser til en høyde på 0,5-1,5 meter. Dette er en mer lavtvoksende lakrisart.</li> </ul> <p data-mce-fragment="1">Lakrisroten har en lang historie både som medisinplante og som søtsak. Allerede 4000 f.Kr. ble den brukt av assyrerne, og siden da har lakrisroten blitt brukt blant annet som beroligende, forkjølelsesdempende og ved bekjempelse av andre virusinfeksjoner. Lakrisrot ble solgt på apoteket som legemiddel så sent som på 1970-tallet.<br></p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">En av de mest fremtredende bruksområdene for lakrisroten hos våre forfedre var å tygge på roten for å holde tennene rene og friske. Dette ble gjort på grunn av at <meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">stoffet <em>glycyrrhizin</em></span> som finnes i røttene <span data-mce-fragment="1">har</span> antibakterielle egenskaper. Det er også dette stoffet som gir den søte smaken. Glycyrrhizin brytes imidlertid ikke ned i kroppen vår og kan derfor, akkurat som <span style="color: #4e991d;"><strong><a style="color: #4e991d;" title="Stevia (Stevia rebaudiana)" href="https://tradgardsdags.nu/products/stevia-sotflockel-stevia-rebaudiana" target="_blank">Stevia (<em>Stevia rebaudiana</em>)</a></strong></span>, brukes som et GI-vennlig alternativ til sukker.</p> <p data-mce-fragment="1">Roten kan strimles og brukes til te. Du kan også lage <span data-mce-fragment="1">en forfriskende drikk som serveres med is. <meta charset="utf-8">I Mongolia brukes bladene fra lakrisrot som erstatning for vanlig <a href="https://tradgardsdags.nu/products/te-camellia-sinensis" title="Tea (Camellia sinensis)" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>Te (<em>Camellia sinensis</em>)</strong></span></a>.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Roten kan også males eller knuses for å koke din egen lakris. Bland med sukker/sirup, mel og anis i en kjele og kok opp.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Lakrisrot brukes også ofte sammen med anis til smaksetting av alkoholholdige drikker.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Lakrisroten vokser naturlig i Sør-Europa og deler av Asia.</p> <p data-mce-fragment="1">Den kinesiske lakrisroten tåler kulde ned til -25 ºC. I store deler av Norge kan den dyrkes ute hele året. For å beskytte planten om vinteren, dekk basen med kvister, løv, halm eller lignende. Ved å vinterdekke planten kan du skape et miljø der den trives selv om dyrkingsområdet ditt ligger utenfor dens angitte vekstområde.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Lakrisrot kan også dyrkes i en bred potte, settes utendørs i de varmere månedene og innendørs i de kaldere månedene.</p> <p data-mce-fragment="1">I Norge kan den dyrkes både i potte og på friland, men må i sistnevnte tilfelle vinterdekkes med for eksempel kvister, løv eller halm.</p> <p data-mce-fragment="1">Røttene, som er den delen som brukes til konsum, blir meterlange, så en stor potte anbefales ved potte-dyrking. Det tar omtrent 3 år før lakrisroten er klar for høsting, og i løpet av den tiden blir den en ganske stor busk.</p> <p data-mce-fragment="1">Lakrisroten trives best i veldrenert jord og steder med full sol.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Frøene kan sås ute <meta charset="utf-8">direkte på friland når jordtemperaturen er over 15 ºC. Du kan også forkultivere innendørs hele året. Sett dem i et lyst vindu.<br></p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Bløtlegg frøene i 1 døgn før såing. Dekk frøene med et tynt lag jord og hold sådden fuktig.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 0,5-1,5 m<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 1-3 mnd<br data-mce-fragment="1">Vekstområde: 1-4<br></p>

<p data-mce-fragment="1" style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;">FRØ (15 stk/pakke)</span></p> <p data-mce-fragment="1" style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><strong>Vanlig navn:</strong> Johannesbrød, også kalt Carob<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Ceratonia siliqua<br></em><strong>Familie:</strong> Fabaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span>Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1" style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;">Johannesbrød er en vintergrønn kulturplante med en lang historie av ulike bruksområder. Allerede for tusenvis av år siden ble Carob - som de tørkede bønnebelgene kalles - brukt som motvekt ved veiing av gull og edelstener. Kjernene (frøene) inni belgen veide nemlig alltid 0,2 gram, og det er derfra målet <i data-mce-fragment="1">carat</i> kommer fra.</span></p> <p data-mce-fragment="1" style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;">Carob har også blitt brukt som medisin mot hoste og solgt som godteri på apotek tidligere. Belgene har et naturlig sukkerinnhold på 30-50 % og det antas å være en av grunnene til at de ble spist som snacks i Romerriket. </span></p> <p data-mce-fragment="1" style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;">Et kjent bruksområde i dag er som erstatning for kakao, i ristet og malt form. I motsetning til kakao, er carob fri for bl.a. koffein og teobromin.</span></p> <p data-mce-fragment="1" style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;">Et annet vanlig bruksområde i dag er det såkalte <em>fruktkjernemelet</em> som utvinnes fra frøene. <meta charset="utf-8"> <span data-mce-fragment="1">Fruktkjernemel</span> er et fortykningsmiddel som brukes i ulike matvarer, blant annet: iskrem og crème fraîche.</span></p> <p data-mce-fragment="1" style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;">Carob inneholder mange forskjellige vitaminer, f.eks. vitamin A og B2, og har en smak som minner om karamell.</span></p> <p data-mce-fragment="1" style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;">Carobtreet fikserer nitrogen tatt opp fra luftporer i jorden via knoller som sitter på røttene. Dette nitrogenet brukes til treets egen vekst og beriker som følge også resten av vekststedet. </span></p> <p data-mce-fragment="1" style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;">Dyrking:</span></strong><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;"></span></p> <p data-mce-fragment="1" style="background: white; box-sizing: border-box; font-variant-ligatures: normal; font-variant-caps: normal; orphans: 2; text-align: start; widows: 2; -webkit-text-stroke-width: 0px; text-decoration-thickness: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-color: initial; word-spacing: 0px; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;">I sitt naturlige miljø rundt Middelhavet blir treet 10–15 meter høyt og får belger opptil 25 cm lange. I Sverige dyrkes det best i potte som flyttes ut i sommerhalvåret og overvintres kjølig. Siden treet tåler minusgrader ned til ca -8 ºC</span> før det tar skade, er det teoretisk mulig å ha det som utetre på gunstige steder i Sverige. Men det er et eksperiment i seg selv og anbefales å testes når treet har vokst seg litt større.</p> <p data-mce-fragment="1" style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;">For øvrig er Johannesbrød tørketolerant og trives i veldrenert/steinete jord på solrike steder. Unngå fuktige miljøer og tunge leirjorder. Vann når jorden har tørket ut og tilfør næring i sommerhalvåret om ønskelig.</span></p> <p data-mce-fragment="1" style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;">Omplanting til større potte gjøres med fordel før peleroten (den tykkeste hovedroten) har vokst ned til bunnen. Som med alle planter, er et begrenset rom for vekst av peleroten lik et betydelig avtak i vekst av hele planten.</span></p> <p data-mce-fragment="1" style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;">Johannesbrødtre som vokser i sitt naturlige miljø rundt Middelhavet er høyproduserende trær som kan gi hele 400 kg bønnebelger hvert år.</span></p> <p data-mce-fragment="1" style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><b data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;">Såing:</span></b></p> <p data-mce-fragment="1" style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;">Bløtlegg frøene i lunkent vann i 3 døgn før såing. Så i såjord. Dekk med 2 cm jord. Hold sådden fuktig. Spiringstiden er ca 2-5 uker og optimal spiringstemperatur er 22-26 ºC.</span></p> <p data-mce-fragment="1" style="margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1" style="margin: 0cm; box-sizing: border-box;">Varighet: Flerårig<br data-mce-fragment="1" style="box-sizing: border-box;">Vekstforhold: sol <br data-mce-fragment="1">Høyde: opptil 15 m<br data-mce-fragment="1">Spiringstid: 2-5 uker<br></p>

<meta charset="utf-8"> <p>FRØ (5 stk/pakke)</p> <p><strong>Vanlige navn</strong><span>: Lilla Goa-bønne, Lilla Vingbønne, Firkantbønne, Cigarillas, Manilabønne, Kecipir</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: <em>Psophocarpus tetragonolobus</em></span><br><strong>Familie</strong><span>: Fabaceae</span><br><br><strong>Plantehistorie og bruk</strong><span>:</span><br><span></span></p> <p>Den lilla Goa-bønnen er, akkurat som <strong><a href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/goabona-vingbona-psophocarpus-tetragonolobus" title="Goabønn / Vingbønn (Psophocarpus tetragonolobus)" style="color: #4e991d;" target="_blank">den grønne<span> </span></a><a href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/goabona-vingbona-psophocarpus-tetragonolobus" title="Goabønn / Vingbønn (Psophocarpus tetragonolobus)" style="color: #4e991d;" target="_blank">Goabønnen</a></strong>, en flerårig bønneplante med flere bruksområder i matlaging, som også ofte foretrekkes i dyrking på grunn av sin sterke sykdomsresistens.</p> <p>Noen ganger feilaktig forvekslet med Aspargesert (</p> <meta charset="utf-8"> <p><em>Tetragonolobus purpureus</em>), som imidlertid er en annen art. Aspargeserten har mindre belgfrukter enn Goabønnen, røde blomster og mindre, ertelignende blader.</p> <p>Den lilla Goa-bønnen har større blader på 10-15 cm og lett purpurfargede blomster samt firkantede bønner som vanligvis blir 15-20 cm.<br><br>Lilla Goa-bønne er en næringsrik plante og alle plantedeler kan spises:</p> <ul> <li>Blader kan spises som spinat,</li> <li>Blomster kan legges i salater,</li> <li>Rotknoller kan spises rå eller tilberedes som poteter – har en nøtteaktig smak,</li> <li>Frø (tørkede bønner) kan brukes på lignende måte som soyabønner. Man kan lage både mel og melk av tørkede, malte goabønner som mangler den karakteristiske "bønnesmaken",</li> <li>De umodne bønneskålene kan spises som rå grønnsak eller tilberedes i for eksempel wok. Smaken minner om asparges.</li> </ul> <p>Alle plantedeler av Goabønnen har et høyt proteininnhold. De modne frøene (tørkede bønner) inneholder 40 %, rotknollene 20 % – noe som er høyere enn mange rotgrønnsaker – samt blader og blomster som inneholder 10-15 %.</p> <p>Den lilla Goa-bønnen er for øyeblikket en relativt ukjent avling, men øker sammen med <span style="color: #4e991d;"><strong><a href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/goabona-vingbona-psophocarpus-tetragonolobus" title="Goabønn / Vingbønn (Psophocarpus tetragonolobus)" style="color: #4e991d;" target="_blank">den grønne </a><a href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/goabona-vingbona-psophocarpus-tetragonolobus" title="Goabønn / Vingbønn (Psophocarpus tetragonolobus)" style="color: #4e991d;" target="_blank">Goabønnen</a> </strong></span>stadig i kommersiell bruk.</p> <p>Lilla Goa-bønne er en effektiv bunndekker og god til å konkurrere ut ugress. Hvis du planter bønnene uten noe å klatre på, vil den i stedet spre seg på bakkenivå og gjøre det vanskelig for ugress å vokse opp.</p> <p>Den lilla Goa-bønnen fikserer også nitrogen til jorden via rotsymbiose med bakterier og kan hjelpe til med å bygge opp næringsfattige jordarter.</p> <p>Lilla Goa-bønne kan også brukes som fôr til både drøvtyggere, fjærfe og fisk.</p> <p><strong>Dyrking</strong><span>:</span></p> <p>Den lilla Goa-bønnen er en flerårig plante med klatrende vekst (lik<span> </span><span style="color: #4e991d;"><strong><a title="Langbønne 'Yard Long' / Aspargesbønne (Vigna sesquipedalis)" href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/langbona-yard-long-sparrisbona-vigna-sesquipedalis" style="color: #4e991d;" target="_blank">Langbønnen</a></strong></span>). Storvokst i sitt naturlige miljø – kan nå lengder på 3-4 meter.</p> <p>Hardfør for dyrking i de varmeste delene av Skåne, Blekinge, Öland og Gotland. Dekk gjerne basen med halm eller lignende om vinteren ved dyrking på friland.</p> <p>Start gjerne dyrkingen så tidlig som mulig på året, da Goabønnen trenger en lang vekstsesong for å gi bønner samme år. Dette skyldes sannsynligvis at det er en flerårig bønnetype; flerårige planter vokser vanligvis langsommere enn ettårige, da de er "programmert" til å vokse kontinuerlig over flere år (i stedet for raskt som ettårige må gjøre for å rekke å formere seg i løpet av sin korte levetid).</p> <p>Foretrekker noe å klatre på, for eksempel husvegg, større trær, stolper, pinner eller oppbundet tråd.</p> <p>Trives i veldrenert jord. Foretrekker varme og fuktighet. Optimal temperatur for vekst og fruktsetting er rundt 25</p> <meta charset="UTF-8"> <p><span>°C. </span>Lavere temperaturer fremmer rotknollvekst, mens høyere temperaturer fremmer bladvekst.</p> <p>Selvpollinerende.</p> <p>Fikserer nitrogen på egen hånd via bakterier på røttene, gjødsling er ikke nødvendig.</p> <p>De lilla bønnebelgene er klare for høsting etter 3-4 måneder fra såing.</p> <p><strong>Såing</strong><span>:</span></p> <meta charset="utf-8"> <p>Bløtlegg frøene i lunkent vann 1 døgn før såing.</p> <meta charset="utf-8"><meta charset="UTF-8"> <p>Så frøene innendørs tidlig på året (jan-feb). Utplanting på friland eller i veksthus mars-mai. Sådybde 2 cm. Hold sådden fuktig. <strong><br></strong></p> <p><strong>Egenskaper</strong>:</p> <p><span>Årsvokst: Flerårig</span><br><span>Vekststed: sol</span><br><span>Høyde: 2-4 m</span><br><span>Spiretid: 1-2 uker<br>Vekstsone: 1</span></p>

<p> </p> <p>FRØ (10 stk/pakke)</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong><span> Lysblå Himmelsærte,</span> Lysblå Seilært, Lysblå <meta charset="utf-8"><span>K</span>litoria, Lysblå Sommerfuglert <br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Clitoria <meta charset="utf-8">ternatea </span><br></em><strong>Familie:</strong><span> Fabaceae</span><span> </span></p> <p><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Lysblå variant av den vanligere<span> </span><span style="color: #4e991d;"><strong><a href="https://tradgardsdags.nu/products/bla-himmelsart-clitoria-ternatea" title="Blå Himmelsært (Clitoria ternatea)" style="color: #4e991d;" target="_blank">Blå Himmelsærten</a></strong></span>. Denne sorten har doble kronblader, det finnes også en <a title="Himmelsært 'Blue Sky' Fylte Blomster (Clitoria ternatea)" href="https://tradgardsdags.nu/products/himmelsart-blue-sky-fylld-blomma-clitoria-ternatea"><span style="color: #4e991d;"><strong>Lysblå Himmelsært med fylte blomster</strong></span></a>.</p> <p>Storvokst klatreplante med spiselige blomster. Kan dyrkes som dekkevekst mot gjerde eller som bunndekke.</p> <p>Brukes til å farge mat, søtsaker og drikker. </p> <p>I Asia drikkes te laget direkte på blomstene. Noen ganger blandes det med sitrongress, honning og lime. </p> <p>Himmelsært brukes også i tradisjonell medisin som avslappende og hukommelsesforbedrende.</p> <p>Som sammenligning kan man tenke at te laget på himmelsært brukes i Asia på samme måte som vi i Norge bruker kamillete. </p> <p>Likt<span> </span><span style="color: #4e991d;"><a title="Goabønne / Vingbønne (Psophocarpus tetragonolobus)" href="https://tradgardsdags.nu/products/goabona-vingbona-psophocarpus-tetragonolobus" style="color: #4e991d;" target="_blank"><strong>Goabønnen</strong></a></span><span> </span>er Himmelsærten jordforbedrende ved at den binder nitrogen fra luftlommer i jorden og fungerer godt som bunndekkevekst. Derimot er Himmelsært vanligvis ikke hardfør i Norge, i motsetning til Goabønnen.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Himmelsært er en solelskende, rasktvoksende plante som raskt etablerer seg hvis den har noe å klatre på.</p> <p>Dyrking i potte anbefales hvis man vil la den bli flerårig i Norge. Overvintrer frostfritt. </p> <p>Tåler å vokse i både fuktig og tørr jord. Trives overraskende godt i tunge leirjorder. For dyrking i potte bør en moldrik jord med god drenering brukes. </p> <p>Topp skuddene for en buskete vekstform.</p> <p><strong>Såing:</strong></p> <p>Forkultiveres innendørs tidlig på året, eller sås ute i april-mai.</p> <p>Bløtlegg frøene 1 døgn på forhånd. Så i fuktig jord og dekk gjerne med plast med små lufthull for å bevare god fuktighet.</p> <p><meta charset="utf-8">Frø fra Himmelsært spirer ofte ujevnt, ett frø kan noen ganger spire en hel måned tidligere enn et annet frø i samme såing. Hvis man vil ha litt mer kontroll på hele prosessen, er Himmelsært slike frø som er lette å spire i et stykke fuktig papir. Legg papiret i for eksempel en matboks med lokket litt på gløtt – hold fuktig. Nå kan du enkelt se når hvert frø begynner å spire og etter hvert plukke ut frø for frø og så i en liten potte med jord.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong><br></p> <p>Årsvokst: Flerårig <br>Vekststed: sol <br>Høyde: 150-300 cm <br>Spiretid: 10-20 dager</p>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (5 stk/pose)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Orkidétre, Orkidébauhinia, Kamelfottre, Fjelleben, Kachnar<span data-mce-fragment="1"></span><strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"> Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Bauhinia variegata </em>'Candida'<em data-mce-fragment="1"> / </em>'Alba'<em data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"> </em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Erteblomstfamilien</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"><span>Orkidétreet, også kjent som Orkidébauhinia, er et vakkert blomstrende tre som tilhører erteblomstfamilien. Det stammer opprinnelig fra Sør-Asia og er kjent for sine særpregede og fargerike blomster. Treet har fått sitt navn på grunn av likheten mellom blomstene og orkidéblomster. <meta charset="utf-8">Blomstene på Orkidétreet er svært velduftende - de har en kaprifollignende duft. Disse frøene er fra varianten 'Candida' med hvite blomster.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Blader og blomsterknopper er spiselige. I India bruker man de utsprungne blomsterknoppene, som der kalles Kachnar, både til å lage karri og ulike syltevarer. Man kan sammenligne det med at vi her i Europa bruker de utsprungne blomsterknoppene fra <span style="color: #4e991d;"><strong><a href="https://tradgardsdags.nu/products/kapris-capparis-spinosa" title="Kapris (Capparis spinosa)" style="color: #4e991d;" target="_blank">Kaprisplanten</a></strong></span> til sylting og konsum.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Olje kan utvinnes fra frøene til Orkidétreet.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Det finnes også noen medisinske bruksområder for planten. Det er da hovedsakelig sevje fra barken som brukes.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Treet trives best i subtropisk og tropisk klima, men kan også klare seg i skjermede og solrike steder i temperert klima. Les mer om dyrking nedenfor.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Orkidétreet har sin opprinnelse i subtropiske og tropiske klima i Sør-Asia. Det tåler imidlertid frost og temperaturer så lave som -7 grader. Hvis man plasserer treet på et gunstig solrikt og vindstille sted, kan man teoretisk lykkes med utendørs dyrking året rundt i de mest gunstige delene av Sverige - blant annet Skåne, Öland og Gotland. Den angitte USDA-sonen for treet er sone 8, som tilsvarer nettopp de mest gunstige stedene i Sveriges sone 1. Les mer om forholdet mellom <a title="Växtzoner - svenska zoner & USDA-zoner i Sverige och resterande Europa" href="https://tradgardsdags.nu/pages/vaxtzoner-svenska-usda-europa" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>Svenske plantesoner og USDA-soner her</strong></span></a>.</p> <p data-mce-fragment="1">For å beskytte treet ytterligere i de kaldere månedene kan man dekke treets rot med halm eller lignende for å skape vern mot vind, hindre utstråling av jordvarme og isolere mot inntrengende kulde utenfra. Dette kan man gjøre med i prinsippet alle trær som befinner seg på grensen til hardførhet i forsøk på å lykkes med overvintring utendørs.</p> <p data-mce-fragment="1">Ellers kan man alltid dyrke i potte som flyttes inn for overvintring.</p> <p data-mce-fragment="1">Bruk en næringsrik, veldrenert jord til ditt Orkidétre.</p> <p data-mce-fragment="1">Orkidétreet er lett kalkfølsomt - tilsett torv eller annet pH-senkende materiale til jorden hvis den er naturlig kalkrik (høyere pH-verdi - 7,5 og oppover) for å gi treet optimale forhold for vellykket vekst. Akseptable verdier for Orkidétreet er pH 5,5-7,5.</p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Det er mulig å formere treet både med stiklinger og frø.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Bløtlegg frøene 1-2 døgn før såing.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"><span>Forspiring anbefales innendørs eller i drivhus under ca. 1 cm jordlag. Hold sådden fuktig. Frøene regnes som rasktvoksende, det pleier ikke å ta mer enn ca. 1 uke før frøene begynner å spire,</span><span>men noen av</span><span> frøene kan ta lengre tid.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1"> Vekststed: sol / halvskygge<br data-mce-fragment="1"> Høyde: 2-10 m<br data-mce-fragment="1"> Spiretid: 1-4 uker<br data-mce-fragment="1"> Plantesone: 1 (gunstige steder)</p>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (6 stk/pakke)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Romersk lakrisrot, <meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">Russisk <meta charset="utf-8">Lakris, </span><span data-mce-fragment="1">Tysk lakris</span><strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"> Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> </em><em data-mce-fragment="1">Glycyrrhiza echinata</em><em data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"> </em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Fabaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Kjennetegn ved Romersk lakrisrot er<em data-mce-fragment="1">:</em></span></p> <ul> <li> <meta charset="utf-8">Opprinnelig fra Sør-Europa og deler av Asia.</li> <li>Har en lang historie som medisinplante og brukes som søtsak.</li> <li>Brukes til å lage russisk og tysk lakris.</li> <li>Tåler kulde ned til -20 ºC.</li> <li>Vokser til en høyde på 1-2 meter.</li> </ul> <ul></ul> <p data-mce-fragment="1">Lakrisroten har en lang historie både som medisinplante og som søtsak. Allerede i 4000 f.Kr. ble den brukt av assyrerne, og siden den gang har lakrisroten blitt brukt blant annet som beroligende middel, mot forkjølelse og ved bekjempelse av andre virusinfeksjoner. Lakrisrot ble solgt på apoteket som legemiddel så sent som på 1970-tallet.<br></p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">En av de mest fremtredende bruksområdene for lakrisroten hos våre forfedre var å tygge på roten for å holde tennene rene og friske. Dette ble gjort på grunn av at <meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">stoffet <em>glycyrrhizin</em></span> som finnes i røttene <span data-mce-fragment="1">har</span> antibakterielle egenskaper. Det er også dette stoffet som gir den søte smaken. Glycyrrhizin brytes imidlertid ikke ned i kroppen vår og kan derfor, akkurat som <span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong><a href="https://tradgardsdags.nu/products/stevia-sotflockel-stevia-rebaudiana" title="Stevia (Stevia rebaudiana)" style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/products/stevia-sotflockel-stevia-rebaudiana" target="_blank">Stevia (<em>Stevia rebaudiana</em>)</a></strong></span>, brukes som et GI-vennlig alternativ til sukker.</p> <p data-mce-fragment="1">Roten kan strimles og brukes til te. Du kan også lage <span data-mce-fragment="1">en forfriskende drikk som serveres med is. <meta charset="utf-8">I Mongolia brukes bladene fra lakrisrot som erstatning for vanlig <a title="Te (Camellia sinensis)" href="https://tradgardsdags.nu/products/te-camellia-sinensis" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/products/te-camellia-sinensis" target="_blank"><span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong>Te (<em>Camellia sinensis</em>)</strong></span></a>.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Roten kan også males/krosses for å koke din egen lakris. Bland med sukker/sirup, mel og anis i kjele og kok opp.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Lakrisrot brukes også ofte sammen med anis ved smaksetting av alkoholholdige drikker.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Lakrisroten vokser naturlig i Sør-Europa og deler av Asia.</p> <p data-mce-fragment="1">Den romerske lakrisroten tåler kulde ned til -20 ºC. I store deler av Norge kan den dyrkes ute året rundt. For å beskytte planten om vinteren, dekk basen med kvister, løv, halm eller lignende. Ved å vinterdekke planten din er det mulig å skape et sted hvor den trives selv om dyrkingsområdet ditt ligger utenfor dens angitte vekstområde.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Lakrisrot kan også dyrkes i en bred potte, settes utendørs i de varmere månedene og innendørs i de kaldere månedene.</p> <p data-mce-fragment="1">I Norge kan den dyrkes både i potte og på friland, men må i sistnevnte tilfelle vinterdekkes med for eksempel kvister, løv eller halm.</p> <p data-mce-fragment="1">Røttene, som er den delen som brukes til konsum, blir meterlange, så en stor potte anbefales ved potte-dyrking. Det tar ca. 3 år før lakrisroten er klar for høsting, og i løpet av den tiden blir den en ganske stor busk.</p> <p data-mce-fragment="1">Lakrisroten trives best i veldrenert jord og steder med full sol.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Frøene kan sås ute <meta charset="utf-8">direkte på friland når jordtemperaturen er over 15 ºC. Du kan også forspire inne hele året. Sett i lyst vindu.<br></p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Bløtlegg frøene i 1 døgn før såing. Dekk frøene med et tynt lag jord og hold sådden fuktig.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1"> Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1"> Høyde: 1-2 m<br data-mce-fragment="1"> Spiretid: 1-3 mnd<br data-mce-fragment="1"> Vekstområde: 1-3<br></p>

<p> </p> <p>FRØ (10 stk/pakke)</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong><span> Hvit Himmelsært,</span> Hvit Seilært, Hvit <meta charset="utf-8"><span>K</span>litoria, White Butterfly Pea <br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Clitoria <meta charset="utf-8">ternatea </span><br></em><strong>Familie:</strong><span> Fabaceae</span><span> </span></p> <p><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Hvit variant av den vanligere <span style="color: #4e991d;"><strong><a href="https://tradgardsdags.nu/products/bla-himmelsart-clitoria-ternatea" title="Blå Himmelsært (Clitoria ternatea)" style="color: #4e991d;" target="_blank">Blå Himmelsært</a></strong></span>. Denne varianten har fylte blomster. </p> <p>Storvokst klatreplante med spiselige blomster. Kan dyrkes som dekkevekst mot gjerde eller som bunndekke.</p> <p>I Asia drikkes te laget direkte på blomstene. Noen ganger blandes det med sitrongress, honning og lime. </p> <p>Himmelsært brukes også i tradisjonell medisin som avslappende og minneforbedrende.</p> <p>Som sammenligning kan man tenke at te laget på himmelsært brukes i Asia på samme måte som vi i Norge bruker kamillete. </p> <p>Likt<span> </span><a title="Goabønne / Vingbønne (Psophocarpus tetragonolobus)" href="https://tradgardsdags.nu/products/goabona-vingbona-psophocarpus-tetragonolobus" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>Goabønnen</strong></span></a><span> </span>er Himmelsært jordforbedrende ved at den binder nitrogen fra lufta i jorda og fungerer godt som bunndekkevekst. Derimot er Himmelsært vanligvis ikke hardfør i Norge, i motsetning til Goabønnen.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Himmelsært er en solelskende, rasktvoksende plante som raskt etablerer seg om den har noe å klatre på.</p> <p>Dyrking i potte anbefales om man vil la den bli flerårig i Norge. Overvintrer frostfritt. </p> <p>Tåler å vokse i både fuktig og tørr jord. Trives overraskende godt i tunge leirjorder. For dyrking i potte bør en moldrik jord med god drenering brukes. </p> <p>Topp skuddene for en buskete vekstform.</p> <p><strong>Såing:</strong></p> <p>Forkultiveres innendørs tidlig på året, alternativt sås ute i april-mai.</p> <p>Bløtlegg frøene 1 døgn på forhånd. Så i fuktig jord og dekk gjerne med plast med små lufthull for å bevare god fuktighet.</p> <p><meta charset="utf-8">Frø fra Himmelsært spirer ofte ujevnt, ett frø kan noen ganger spire en hel måned tidligere enn et annet frø i samme såing. Om man vil ha litt mer kontroll på hele prosessen er Himmelsært slike frø som er lette å spire i et stykke fuktig papir. Legg papiret i for eksempel en matboks med lokket litt på gløtt – hold fuktig. Nå kan du enkelt se når hvert frø begynner å spire og etter hvert plukke ut frø for frø og så i en liten potte med jord.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong><br></p> <p>Årsvokst: Flerårig <br>Vekststed: sol <br>Høyde: 150-300 cm <br>Spiretid: 10-20 dager</p> <div id="gtx-trans" style="position: absolute; left: 232px; top: 38.4583px;"> <div class="gtx-trans-icon"><br></div> </div>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (5 stk/pose)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Purpurbauhinia, K<span data-mce-fragment="1">amelfottre, Purpur Bauhinia, Sommerfugltre, Hawaiisk orkidétre</span><strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Bauhinia purpurea</em><em data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Fabaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Purpurbauhinia er et vakkert tre med rikelig med purpurfargede blomster. Blomstene dufter som kaprifol. Treet har sin opprinnelse i området rundt India og Myanmar.</p> <p data-mce-fragment="1">Som <a href="https://tradgardsdags.nu/products/orkidetrad-orkidebauhinia-bauhinia-variegata" title="Orkidéträd / Orkidébauhinia 'Candida' (Bauhinia variegata)" target="_blank"><span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong>Orkidétreet (Bauhinia variegata)</strong></span></a> er blomsterknopper, <meta charset="utf-8">blomster, unge blader og unge bønnebelger på Purpurbauhinia spiselige.</p> <p data-mce-fragment="1">Man kan legge inn utsprungne blomsterknopper på en måte som ligner hvordan vi legger inn <a href="https://tradgardsdags.nu/products/kapris-capparis-spinosa" title="Kapris (Capparis spinosa)" target="_blank"><span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong>kapers</strong></span></a> i Europa. De kan også legges i gryteretter og brukes til ulike typer salsa. Blomsterknoppene kalles Kachnar på indisk – det er også søkeordet man bruker hvis man vil finne oppskrifter for bruk av de utsprungne blomsterknoppene.</p> <p data-mce-fragment="1">Bønnebelger kokes og spises som grønnsak ved siden av.</p> <p data-mce-fragment="1">Frø kan stekes/ristes i stekepanne for konsum.</p> <p data-mce-fragment="1"><span>I Sørøst-Asia brukes Purpurbauhinia også til å lindre hevelser, blåmerker og lege sår. I India brukes bladene til å lage en type hostemedisin.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Purpurbauhinia har sin opprinnelse i subtropiske og tropiske klima i Sør-Asia. Purpurbauhinia er ikke like kuldetolerant som <meta charset="utf-8"><a href="https://tradgardsdags.nu/products/orkidetrad-orkidebauhinia-bauhinia-variegata" title="Orkidéträd / Orkidébauhinia 'Candida' (Bauhinia variegata)" data-mce-fragment="1" target="_blank" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/products/orkidetrad-orkidebauhinia-bauhinia-variegata"><span style="color: #4e991d;" data-mce-fragment="1" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong data-mce-fragment="1">Orkidétreet</strong></span></a> men tåler likevel frost. På yngre trær kan blader ta skade av frosten og falle av, men treet kommer seg igjen i vekstsesongen.</p> <p data-mce-fragment="1">I Norge anbefales dyrking i potte som overvintres over null grader. Har man flere trær, bor i de varmere delene av landet og ønsker å prøve grensene, bør man velge et vindbeskyttet og solrikt sted samt dekke treets rot med halm eller lignende over vinteren. Dette isolerer treet mot den verste kulden. Uansett kan man <meta charset="utf-8">med fordel la treet overvintre <meta charset="utf-8">det første året over null grader for å kunne vokse seg så sterkt som mulig før utplanting neste år.</p> <p data-mce-fragment="1">Purpurbauhinia trives i <meta charset="utf-8">næringsrik, veldrenert jord med mye organisk materiale samt et nøytralt til lett basisk pH: 6,5-7,5. Vanlig plantejord fungerer godt.</p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Det er mulig å formere treet både med stiklinger og frø.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Bløtlegg frøene i 1-2 døgn før såing.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"><span>Forspiring anbefales innendørs eller i drivhus under ca. 1 cm jordlag. Hold sådden fuktig. Frøene regnes som rasktvoksende, det pleier ikke å ta mer enn ca. 1 uke før frøene begynner å spire,</span><span> noen av</span><span> frøene tar lengre tid.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol / halvskygge<br data-mce-fragment="1">Høyde: 2-10 m<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 1-4 uker<br></p>

<p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">FRØ (10 stk/pose)</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn</strong><span data-mce-fragment="1">: Langbønne 'Bicolor', Aspargesbønne, Meterbønne, Slangebønne, Bodi</span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn</strong><span data-mce-fragment="1">: <i data-mce-fragment="1">Vigna unguiculata</i> subsp. <i data-mce-fragment="1">sesquipedalis</i></span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Familie</strong><span data-mce-fragment="1">: Fabaceae</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"></span></p> <p data-mce-fragment="1">En svartflekket/kamuflasjefarget variant av langbønnen. 'Bicolor' er en høytproduserende sort: gir rikelig med bønner som blir opptil 70 cm.</p> <p data-mce-fragment="1">Brukes og tilberedes oftest på lignende måte som grønne bønner – det vil si at bønnebelgene høstes i umoden tilstand for å kokes eller spises rå. Langbønnen er veldig god å spise rå, i motsetning til mange andre brekkbønner, takket være sin sprø konsistens og fyldige, nøtteaktige smak.</p> <p data-mce-fragment="1">Man kan også la bønnebelgene sitte igjen på planten til de har nådd full modning og tilberede de tørre bønnene inni belgen på samme måte som for eksempel kidneybønner.</p> <p data-mce-fragment="1">Langbønner bør spises rå ved siden av andre retter, tilberedes i woker, gryter eller brukes i salater. Et populært eksempel er i papayasalat (Som Tam) hvor de rå bønnene skjæres i 2-3 cm lange biter og blandes med revet papaya og flere ingredienser.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking</strong><span data-mce-fragment="1">:</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Trives i varme og direkte sol, foretrekker høy luftfuktighet, men det er ikke et krav. Relativt tørketolerant når planten først er etablert. Kan dyrkes både på friland og i drivhus.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Bruk en luftig og veldrenert jord. Hvis du kan gi den en jord med litt sur pH-verdi</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">(5,5-7,5) er det en fordel.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Som erteplante fikserer langbønnen sitt eget nitrogen i jorden og trenger ikke nødvendigvis tilleggsnæring.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Langbønnen er en såkalt stangbønne og har en klatrende vekstform. Gi den gjerne litt plass og noe å klatre på for å få kraftig vekst og fruktsetting. Når voksen stadium er nådd og temperaturen er rundt 27-32</span></p> <p> </p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">°C vokser langbønnen kraftig og produserer rikelig.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Beskjær gjerne topper på sideskudd for en rik høst.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Høstes 2-3 måneder etter spiring.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Blomstene varierer fra rosa til lavendelfarget.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing</strong><span data-mce-fragment="1">:</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Kan sås direkte ute på friland / i drivhus når jordtemperaturen har nådd over 15</span></p> <p> </p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">°C. Alternativt kan den forkultiveres innendørs for utplanting sent på våren. Hold sådden varm og fuktig.</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper</strong><span data-mce-fragment="1">:</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Årgang: Ettårig</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Vekststed: sol</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Høyde: 125-200 cm</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Spiretid: 1-2 uker</span></p>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (6 stk./pose)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn: </strong>Yunnan Lakris<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"> Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> </em><em data-mce-fragment="1">Glycyrrhiza yunnanensis</em><em data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"> </em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Fabaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"><span>Kjennetegn ved</span><span> Yunnan Lakris </span><span>er</span><em data-mce-fragment="1">:</em></p> <ul> <li> <meta charset="utf-8">Opprinnelig fra Yunnan-provinsen i Kina.</li> <li>Har medisinsk bruk innen tradisjonell kinesisk medisin.</li> <li>Tåler kulde ned til -20 ºC. Litt mindre kuldetolerant enn våre andre lakrisrot-typer.</li> <li>Trives i fuktige og skyggefulle områder.</li> <li>Vokser til en høyde på 1-2 meter.</li> </ul> <p data-mce-fragment="1">Lakrisroten har en lang historie både som medisinplante og som søtsak. Allerede 4000 f.Kr. ble den brukt av assyrerne, og siden da har lakrisroten blitt brukt blant annet som beroligende for nervene, mot forkjølelse og ved bekjempelse av andre virusinfeksjoner. Lakrisrot ble solgt på apoteket som legemiddel så sent som på 1970-tallet.<br></p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">En av de mest fremtredende bruksområdene for lakrisroten hos våre forfedre var å tygge på roten for å holde tennene rene og friske. Dette ble gjort på grunn av at <meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">stoffet <em>glycyrrhizin</em></span> som finnes i røttene <span data-mce-fragment="1">har</span> antibakterielle egenskaper. Det er også dette stoffet som gir den søte smaken. Glycyrrhizin brytes imidlertid ikke ned i kroppen vår og kan derfor, akkurat som <span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong><a href="https://tradgardsdags.nu/products/stevia-sotflockel-stevia-rebaudiana" title="Stevia (Stevia rebaudiana)" style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/products/stevia-sotflockel-stevia-rebaudiana" target="_blank">Stevia (<em>Stevia rebaudiana</em>)</a></strong></span>, brukes som et GI-vennlig alternativ til sukker.</p> <p data-mce-fragment="1">Roten kan strimles og brukes til te. Du kan også lage <span data-mce-fragment="1">en forfriskende drikk som serveres med is. <meta charset="utf-8">I Mongolia brukes bladene fra lakrisrot som erstatning for vanlig <a title="Te (Camellia sinensis)" href="https://tradgardsdags.nu/products/te-camellia-sinensis" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/products/te-camellia-sinensis" target="_blank"><span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong>Te (<em>Camellia sinensis</em>)</strong></span></a>.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Roten kan også males eller knuses for å koke din egen lakris. Bland med sukker/sirup, mel og anis i kjele og kok opp.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Lakrisrot brukes også ofte sammen med anis ved smaksetting av alkoholholdige drikker.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Lakrisroten vokser naturlig i Sør-Europa og deler av Asia.</p> <p data-mce-fragment="1">Lakrisroten tåler kulde ned til -20 ºC. I store deler av Norge kan den dyrkes ute hele året. For å beskytte planten om vinteren, dekk basen med kvister, løv, halm eller lignende. Ved å vinterdekke planten kan du skape et sted hvor den trives selv om dyrkingsområdet ditt ligger utenfor dens angitte vekstområde.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Lakrisrot kan også dyrkes i en bred potte, settes utendørs i de varmere månedene og innendørs i de kaldere månedene.</p> <p data-mce-fragment="1">I Norge kan den dyrkes både i potte og på friland, men må i sistnevnte tilfelle vinterdekkes med for eksempel kvister, løv eller halm.</p> <p data-mce-fragment="1">Røttene, som er den delen som brukes til konsum, blir meterlange, så en stor potte anbefales ved potte-dyrking. Det tar cirka 3 år før lakrisroten er klar for høsting, og i løpet av den tiden blir den en ganske stor busk.</p> <p data-mce-fragment="1">Lakrisroten trives best i veldrenert jord og steder med full sol.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Frøene kan sås ute <meta charset="utf-8">direkte på friland når jordtemperaturen er over 15 ºC. Du kan også forkultivere inne hele året. Sett i lyst vindu.<br></p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Bløtlegg frøene i 1 døgn før såing. Dekk frøene med et tynt lag jord og hold sådden fuktig.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1"> Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1"> Høyde: 1-2 m<br data-mce-fragment="1"> Spiretid: 1-3 mnd<br data-mce-fragment="1"> Vekstområde: 1-3<br></p>

<p> </p> <p data-mce-fragment="1">FRØ (10 stk/pose)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong><span data-mce-fragment="1"> Hvit himmelert,</span> Hvit seilert, Hvit <meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">K</span>litoria, White Butterfly Pea <br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"> Clitoria <meta charset="utf-8">ternatea </span><br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong><span data-mce-fragment="1"> Fabaceae</span><span data-mce-fragment="1"> </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Hvit variant av den vanligere <span style="color: #4e991d;"><strong><a href="https://tradgardsdags.nu/products/bla-himmelsart-clitoria-ternatea" title="Blå Himmelsært (Clitoria ternatea)" style="color: #4e991d;" target="_blank">Blå himmelert</a></strong></span>. Denne varianten har doble kronblader. </p> <p data-mce-fragment="1">Storvokst klatreplante med spiselige blomster. Kan dyrkes som dekkevekst mot gjerde eller som bunndekke.</p> <p data-mce-fragment="1">I Asia drikkes te laget direkte på blomstene. Noen ganger blandes det med sitrongress, honning og lime. </p> <p data-mce-fragment="1">Himmelert brukes også i tradisjonell medisin som avslappende og hukommelsesforbedrende.</p> <p data-mce-fragment="1">Som sammenligning kan man tenke at te laget på himmelert brukes i Asia på samme måte som vi i Norge bruker kamillete. </p> <p data-mce-fragment="1">Likt<span data-mce-fragment="1"> </span><a title="Goabønne / Vingbønne (Psophocarpus tetragonolobus)" href="https://tradgardsdags.nu/products/goabona-vingbona-psophocarpus-tetragonolobus" target="_blank"><span style="color: #4e991d;" data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Goabønna</strong></span></a><span data-mce-fragment="1"> </span>er himmelert jordforbedrende ved at den binder nitrogen fra lufta i jorda og fungerer godt som bunndekkevekst. Derimot er himmelert vanligvis ikke hardfør i Norge, i motsetning til goabønna.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Himmelert er en solelskende, rasktvoksende plante som raskt etablerer seg om den får noe å klatre på.</p> <p data-mce-fragment="1">Dyrking i potte anbefales om man vil la himmelert bli flerårig i Norge. Overvintrer frostfritt. </p> <p data-mce-fragment="1">Tåler å vokse i både fuktig og tørr jord. Trives overraskende godt i tunge leirjorder. For dyrking i potte bør en moldrik jord med god drenering brukes. </p> <p data-mce-fragment="1">Topp skuddene for en buskete vekstform.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Forkultiveres innendørs tidlig på året, eller sås ute i april-mai.</p> <p data-mce-fragment="1">Bløtlegg frøene 1 døgn på forhånd. Så i fuktig jord og dekk gjerne med plast med små lufthull for å bevare god fuktighet.</p> <p data-mce-fragment="1">Frø fra himmelert spirer ofte ujevnt, ett frø kan noen ganger spire en hel måned tidligere enn et annet frø i samme såing. Om man vil ha litt mer kontroll på hele prosessen er himmelert slike frø som er lette å spire i et stykke fuktig papir. Legg papiret i for eksempel en matboks med lokket litt på gløtt - hold fuktig. Nå kan du enkelt se når hvert frø begynner å spire og etter hvert plukke ut frø for frø og så i en liten potte med jord.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong><br data-mce-fragment="1"></p> <p data-mce-fragment="1">Årsvokst: Flerårig <br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol <br data-mce-fragment="1">Høyde: 150-300 cm <br data-mce-fragment="1">Spiretid: 10-30 dager</p>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (10 stk/pose)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Hvit Dvergbauhinia, Hvit Orkidétre, Snøhvit Orkidétre<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"> Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Bauhinia acuminata<br data-mce-fragment="1"> </em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Fabaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</strong></p> <p>Hvit Dvergbauhinia er en småvokst art i samme slekt som <span style="color: #4e991d;"><a href="https://tradgardsdags.nu/collections/sommarens-nya-sorter/products/orkidetrad-orkidebauhinia-bauhinia-variegata" title="Orkidéträd / Orkidébauhinia 'Candida' (Bauhinia variegata)" style="color: #4e991d;" target="_blank"><strong>Orkidétreet</strong></a></span> og <span style="color: #4e991d;"><a style="color: #4e991d;" href="https://tradgardsdags.nu/collections/sommarens-nya-sorter/products/purpurbauhinia-bauhinia-purpurea" title="Purpurbauhinia (Bauhinia purpurea)" target="_blank"><strong>Lilla Bauhinia</strong></a></span> med opprinnelse et sted rundt den malaysiske øygruppen.</p> <p>Blomstene dufter søtt og godt. En vanlig hekk- og parkplante i tropene.</p> <p>I Java brukes røttene til å behandle hoste og forkjølelse. Røttene legges i en kald blanding av alkohol og vann for deretter å drikkes. I India lages et avkok av blader og bark for å behandle astma.</p> <p>Denne planten samarbeider med bakterier i jorden for å binde nitrogen fra luften (luftporer i jord).</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p>Denne arten har trolig en noe lavere hardførhet enn Orkidétreet<span data-mce-fragment="1"> og Lilla Bauhinia</span>, men er samtidig den arten som passer best for dyrking i potte takket være sin størrelse. La den stå ute i de varmere månedene og flytt den inn for frostfri overvintring. Den tåler likevel noen minusgrader (ca -6ºC) i kortere perioder.</p> <p>Dyrkes i en veldrenert og moldrik jord. Plasser i full sol til halvskygge.</p> <p>Trives godt i drivhus.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1>Bløtlegg frøene 1-2 døgn før såing.</p> <p data-mce-fragment="1">Forspiring gjerne innendørs eller i drivhus under ca 1 cm jordlag. Hold såbedet fuktig. Frøene regnes som rasktvoksende, det pleier ikke å ta mer enn ca 1 uke før frøene begynner å spire, noen av frøene kan ta lengre tid.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1"> Vekststed: skygge/halvskygge/sol<br data-mce-fragment="1"> Høyde: 2-3 m<br data-mce-fragment="1"> Spiretid: 1-3 uker<br></p>