Frukt & bär

FRØ (10 stk/pose)

Trivialnavn: Roselle, Rosell hibiscus, Jamaican Sorrel
Vitenskapelig navn: Hibiscus sabdariffa
Familie: Malvaceae

Plantehistorie og bruk:

Opprinnelse fra Afrika, deretter spredt til Asia og Karibia.

Mest populært brukt til å lage juice (Agua de Jamaica) av de ferske begerbladene, men du kan også la dem tørke for å lage hibiskuste. Tørkede begerblader brukes også som smaksstoff for gin. De friske bladene kan også brukes som syrlig tilsetning i salater eller i supper av asiatisk karakter.

I Asia blir bladene vanligvis stekt, laget til suppe eller brukt til tilberedte retter med f.eks. fisk, kylling og biff.

Roselle brukes også ofte til dets helsefremmende egenskaper .

Kultur:

Roselle er en staude som trives på lyse steder. Dyrk innendørs i et lyst vindu og beveg deg gjerne ute om sommeren. Alternativt kan du dyrke som ettårig utendørs i potte eller så frøene direkte i åpen mark når frostfaren er over.

Roselle dyrkes kommersielt i ettårsperioder. I naturen er planten imidlertid flerårig og det kan den også bli når den dyrkes hjemme. Overvintring på et lyst sted er en forutsetning for stauder i Sverige. Vokser til et lite tre/høy busk.

Såing:

Bløtlegg frøene 1 dag i forveien. Så i fuktig jord og dekk gjerne til med plast med små hull i for å holde på fuktigheten. Den optimale temperaturen for rask spiring er mellom 25-30 ºC , men frøene spirer også rundt 20 ºC . Bruk eventuelt en v hylsematte for bedre spireforhold.

Egenskaper:
Alder: Flerårig
Planteposisjon: Søn
Høyde: opptil 3 meter
Spiretid: 7-30 dager

FRØ (5 stk/pose)

Trivialnavn: Asimina, Paw Paw
Vitenskapelig navn : Asimina triloba
Familie : Annonaceae

Plantehistorie og bruk :

Asimina er en av de mest tropisk-lignende fruktene som kan vokse i vårt nordiske klima. Smaken minner om en blanding av banan og mango og teksturen ligner papaya eller en perfekt moden avokado. Frukten ser ut som en liten grønn mango med gyldent gult kjøtt.

Fruktene spises vanligvis som de er, men kan også brukes til å berike forfriskende drinker, bakverk og cocktailer med sin milde tropiske smak. Fruktene er rike på vitaminer som riboflaviner og B-6. Du kan også bruke fruktene til å lage iskrem.

Kultur:

Asimina stammer fra og vokser naturlig i Nord-Amerika, ofte som underskog under større trær.

De trives i humusrik, næringsrik og lett fuktig veldrenert jord.

Asimina trives på lune steder og vokser derfor gjerne under større trær og liker også å stå tett sammen (ca. 1 m fra hverandre) i full voksen størrelse. Dette beskytter mot vind og direkte sollys og letter pollinering. Østvendt er et egnet sted å plante Asimina. Planter som vokser på utsatte steder gjør det betydelig dårligere enn planter som vokser på beskyttede steder.

Vann rikelig eller plant på et sted med god vannforsyning.

Asiminan legger mye energi i å utvikle et sterkt rotsystem i starten – roten kan ofte være tykkere enn stammen de første månedene. Ved pottedyrking er et tips å plante i dype potter direkte, dette gir mulighet for mer effektiv rotutvikling og man unngår å forstyrre planten før den har vokst.

I åpen mark vokser Asiminan til et tett kratt ved å spre seg via rotskudd.

Det tar ca 4-8 år fra frøsåing til frukttre.

Såing :

MERK: Disse frøene har allerede blitt behandlet med en kald periode. Lagdelingen nedenfor er derfor ikke nødvendig dersom frøene sås like etter kjøpet.

Frøene trenger en kuldeperiode på 2-3 måneder for å spire. Dette kan gjøres ved å legge frøene i en pose med sand/torv i kjøleskapet i den foreslåtte tiden. Etter kuldeperioden sås frøene i jord, hold frøet varmt og fuktig, gjerne rundt 25 grader.

Egenskaper :

Alder: Flerårig
Planteposisjon: delvis skygge
Høyde: 1-10 m
Spiretid: 1-12 måneder
Vekstsone: 1-8

Dyrk hele goji-trioen - gul, rød og svart - hjemme hos deg. Rabatt ved bestilling av alle tre!

Gojibær er en rik kilde til vitaminer og proteiner. Røde gojibær er kjent for de fleste, mens gule og svarte gojibær er en relativt uutforsket helsekilde i Vesten. I gamle samfunn har planten blitt brukt til ulike formål i lang tid.

Goji er en lettstelt busk som er hardfør utendørs i Sverige og kan vokse i de fleste jordarter.

Totalt 70 frø av 3 varianter:

10 frø Gul Goji
30 frø (røde) Goji
30 frø Black Goji

Les mer om hver variant her:

• Goji ( Lycium barbarum )
• Gul Goji ( Lycium barbarum )
• Svart Goji ( Lycium ruthenicum )

FRØ (20 stk/pose)

Trivialnavn: Kapers
Vitenskapelig navn: Capparis spinosa
Familie: Capparaceae

Plantehistorie og bruk:

Kapers er en middelhavsplante som lenge har blitt dyrket for sine spiselige uåpnede blomsterknopper. Etter plukking legges de så i salt for å frigjøre bitterstoffer og få frem den syrlige smaken. Du kan også la blomstene stå til frukt har dannet seg og heller ha i de litt større fruktene på samme måte.

Å legge til kapers er veldig enkelt. Den kan deles inn i 4 trinn:

• Legg de friske blomsterknoppene/fruktene i en bolle med salt
• La blomsterknoppene/fruktene ligge i bollen med salt i 3-7 dager (eller lenger om ønskelig).
• Hell av vannet som samler seg i bollen og tilsett litt ekstra salt hver dag.
• Når syltingen er ferdig, skyll av saltet fra blomsterknoppene/fruktene og bløtlegg dem i vann. Bløtleggingstiden er opp til din egen smak, men den korteste anbefalte tiden er 15 minutter. Du kan bløtlegge i flere timer hvis ønskelig. Ta en skje og gjør en smakstest av og til for å finne den smaken som passer deg.

Du kan også sette inn yngre skudd og blader fra kaperbusken. Ønsker du å bruke enda litt eldre blader og skudd, er et tips å blanchere dem i kokende vann i 2-3 minutter før sylting. Bland kapersplukken din med salt og eddik, la stå i kjøleskapet i ca 1 måned. Klar til å spise.

Dyrking av kapers er sporet tilbake så langt som for 7000 år siden i dagens Tyrkia, Jordan og Syria. Der antas det å ha blitt brukt til både kulinariske og medisinske behov. I medisinsk bruk ble alle plantedeler brukt, og da først og fremst som et fordøyelseshjelpemiddel.

I tropiske og subtropiske skogshager (agroskogbruk) brukes den effektivt i bunnlaget som bunndekke.

Kultur:

I sitt opprinnelige miljø vokser kapers ofte i høye temperaturer og jord med dårlig vann- og næringstilgjengelighet. En typisk tilpasning til et næringsfattig miljø er et svært utbredt rotsystem, som gjør det egnet som jordbindemiddel i f.eks. strandlinjer eller eroderende jordsmonn. I sitt naturlige miljø er kapers ofte utbredt på steinete klipper og skråninger. Den vokser på veggene til mange gamle festningsverk i Middelhavet.

I Sverige dyrkes kapers best i potter på lyse steder og overvintrer frostfritt. Kapers er preget av en oppreist vekstmåte som senere vokser lange horisontale sideskudd som sprer seg langs bakken.

Busken er produktiv og under optimale forhold kan det bli gode avlinger på opptil 3000 knopper per busk og sesong. I Sverige kan du egentlig ikke forvente de samme resultatene, men du kan gjøre ditt beste for å etterligne plantens opprinnelige miljø ved å:

• la den stå i direkte sollys gjennom sommermånedene,
• la den vokse i veldrenert middelhavsjord og
• la jorden tørke ut mellom vanningene.

Bruk gjerne en stor potte når planten har vokst.

Som beskrevet tidligere, høster du enten de uåpnede blomsterknoppene eller de ferdigformede fruktene. Hvis blomsterknoppen får blomstre, produserer busken søtt duftende, spektakulære blomster. Kaperbusken blomstrer allerede det første året når frø sås.

Blomsterknoppene plukkes tradisjonelt om morgenen, da det er da de ser ut til å ha sin høyeste aromatiske verdi.

Kaperbusken kan forplantes via stiklinger.

Såing :

Kapersfrø spirer uregelmessig. For å skape bedre spireforhold:

• Bløtlegg frøene i lunkent vann i 1 dag
• Legg frøene i en tett plastpose mellom et par stykker fuktig kjøkkenpapir/fuktig sand og la stå i kjøleskapet i 4-6 uker
• Bløtlegg frøene i lunkent vann i ytterligere 1 dag en siste gang
• Så frø 0,5 cm dypt i frøjord

Røttene til de unge kapersplantene blir uvanlig lett forstyrret og kan bli skadet ved utplanting. En god løsning kan være å så frøene i nedbrytbare vekstbrett som du direkte kan plante i en større potte uten å forstyrre røttene.

Egenskaper :

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol
Høyde: 50 cm
Spiretid: 1-12 uker

FRØ (50 stk/pose)

Trivialnavn: Hvit morbær, Hvit morbærtre
Vitenskapelig navn: Morus alba
Familie: Moraceae

Plantehistorie og bruk:

Morbærtrær er en av verdens eldste kulturplanter – sannsynligvis mest kjent for å være vertskap for silkeormer hvis tråder er fremstilt til silkestoff, siden morbærblader er silkeormens i utgangspunktet eneste matkilde. Spesielt bladene fra det hvite morbærtreet er populære blant silkeormene. Den hvite morbær stammer fra Vest-Asia.

Bærene på det hvite morbærtreet varierer i farge - fra hvitt, til rosa, til rødt, til nesten svart. De hvite morbærene har en søtere smak enn deres svartfruktede slektning Morus nigra . Bærene er rike på antioksidanter og, i likhet med morbærbladte, antas det å bidra til å balansere blodsukkernivået. Takket være det uvanlig høye næringsinnholdet regnes morbær som en såkalt "supermat", som gojibæret .

Tørkede bær har en kremaktig kullaktig smak. I tillegg inneholder morbær stoffet MFE, som stabiliserer blodsukkernivået og dermed demper kroppens søtsukker. Derfor er morbær en vanlig erstatning for de som vil kvitte seg med søtsuget.

Du kan også lage saft og syltetøy av bærene.

Bladene kan brukes til å brygge sunn te som historisk har blitt drukket i Kina og nylig har begynt å bli populær igjen i Asia.

Kultur:

Det hvite morbærtreet er noe hardere enn slektningen Morus nigra og tåler temperaturer ned til -30 ° C. Den kan vokse i de fleste jordarter, men trives best i løs, næringsrik jord. Hardfør i vindfulle kystklima, men optimal vekst gis på varme, vindskjermede steder.

Egnet som espalier da grenene er lett bøybare.

Morbærtrær egner seg også i skoghager da de er en populær vertsplante for mange organismer og gir gjentakende avlinger uten stort vedlikehold og beskytter planter i lavere lag.

Morbær er selvfruktbare, noe som betyr at det bare trengs ett tre for å bære frukt.

Beskjær om vinteren når treet er i dvale for å unngå overdreven "blødning" av treet, som ellers er et vanlig kjennetegn på morbærplanter.

Bærene modnes kontinuerlig fra midten av sommeren til tidlig høst.

Når det er på tide å høste er et tips å plukke bærene med en nål for å unngå å knuse dem mellom fingrene.

Såing:

Morbærfrø spirer best hvis de får en kuldeperiode på 2-3 måneder. For å indusere dette, bland frøene med en liten mengde sand/torv/såjord og legg i en plastpose i kjøleskapet i perioden ovenfor. Sjekk med jevne mellomrom om noen frø har spiret i posen. Når kuldeperioden er over, spre innholdet i posen forsiktig ut i en potte med jord.

Alternativt kan du så utendørs i februar i glassdekket frøbed eller drivhus.

Det tar vanligvis 2-4 uker før frøene spirer. Noen frø kan imidlertid trenge ytterligere 12 måneder for å spire.

Kjennetegn:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol
Høyde: 5-10 m
Spiretid: 1-12 måneder
Vekstsone: 1-4

FRØ (30 stk/pose)

Trivialnavn: Svart goji, russisk bukketorn, Svart ulvebær
Vitenskapelig navn: Lycium ruthenicum Murr.
Familie: Solanaceae

Plantehistorie og bruk:

Svart Goji er, i likhet med sin slektning Goji ( Lycium barbarum ) , en rik kilde til proteiner og vitaminer. Den svarte gojibæren er spesielt rik på antocyaniner, med et høyere innhold enn blåbær. Busken har sitt opphav i områdene rundt det tibetanske platået og Sør-Russland.

Det er en plante som ennå ikke har fått mye oppmerksomhet i Vesten, men den har lenge vært brukt av urbefolkningen i sitt naturlige plantemiljø. Overraskende nok bruker urbefolkningen i små nordindiske samfunn bæret til å lage en salve for å forhindre blindhet hos kameler. Dette er mulig takket være bærets høye innhold av lutein .

Bæret får sin dype blålilla farge fra antocyaninene, et stoff som finnes i uvanlig høye konsentrasjoner i den svarte gojibæren. Antocyaniner er de samme stoffene som farger blåbær blå og bidrar til mange av deres gunstige egenskaper.

Modne bær kan spises rå, tørket eller kokt.

Den vanligste måten å konsumere svarte gojibær på er å lage en såkalt infusjon på dem. Dette gjøres best når de er helt ferske, men det kan også gjøres med tørkede bær. The Black Goji Berry avgir forskjellige farger avhengig av hvilken type vann som brukes. Når det gjelder mineralrikt vann (basis: pH >7) fargen blir dyp mørkeblå og i surt vann (pH <7) fargen blir intens lilla.

Kultur:

Black Goji vokser opprinnelig i svært ekstreme klima der den er utsatt for tørke, ekstrem kulde, høyt saltholdighet og næringsfattig jord. Disse faktorene har gjort det svarte gojibæret til en veldig hardfør plante. Den kan vokse i temperaturer ned til -20 ºC.

Det er en lettdyrket busk som ofte gir rike avlinger. Den vokser gjerne i godt drenert jord (ofte sandjord) og etablerer et sterkt rotsystem som gjør den til et godt jordbindemiddel, f.eks. ved strandkanter. Den kan også naturlig danne en tett vegg som beskytter mot den verste vinden. Trives i lyse situasjoner.

Busken blir opptil 2 m og kan dyrkes utendørs i åpen mark i Sverige. For å beskytte din Black Goji-busk mot de tøffeste svenske forholdene, kan du på sensommeren dekke plantens bunn med halm, blader eller lignende. - dette beskytter planten mot den sterkeste kulden og forlenger vekstsesongen.

De mange bærene varierer fra grønne til svart/blåaktig lilla i fargen. Det er først da de er klare for høsting. Dette skjer sommer-høst.

Såing:

Frøene sås i fuktig jord. Dekk med et tynt lag jord. Hold frøet fuktig.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol
Høyde: 1-2 m
Spiretid: 1-3 uker
Vekstsone: 1-6

FRØ (30 stk/pose)

Trivialnavn: Goji, buckthorn
Vitenskapelig navn: Lycium barbarum
Familie: Solanaceae

Plantehistorie og bruk:

Gojibær er en av de mest populære «supermatene» (betegnelse for mat med spesielt høye næringsverdier) og brukes ofte i müsli, smoothies, salater og brød eller rett og slett spist som de er. Grunnen til populariteten er sannsynligvis fordi gojibæret er et av de mest næringsrike bærene som finnes. Den er rik på vitaminer og mineraler samt omega-3 og antioksidanter. Gojibæret har også et spesielt høyt proteininnhold på 10g per 100g, noe som er svært uvanlig blant frukt og bær. Smaken er søtlig med hint av tranebær og kirsebær. Bærene tørkes vanligvis før bruk.

Det røde gojibæret er rikere på karotenoider enn det svarte gojibæret , mens det svarte er rikere på antioksidanter.

Roten brukes i urtemedisin til bl.a. dens leverrensende egenskaper.

Bladene brukes i Asia i gryteretter og supper eller lages til te.

Kultur:

Goji vokser vilt i Asia og har siden den ble brakt inn i Sverige også begynt å spre seg naturlig her. Planten er en løvfellende busk som vanligvis blir 80-200 cm høy.

Planten er veldig lettstelt og hardfør mot både salt og vind. Trives godt i både sol og halvskygge, dette er en tilpasningsdyktig plante!

Såing:

Frøene sås innendørs jan-mars i fuktig jord eller utendørs i potter eller på friland mai-sep. Optimal spiretemperatur er rundt 20-25 ºC . Det kan ta 3-4 måneder før plantene er klare for utplanting, så det anbefales å så tidlig på året. Da har du gode sjanser til å høste allerede samme år.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol/delskygge
Høyde: opptil 3 meter (ofte rundt 2m)
Spiretid: 10-30 dager
Vekstsone: 1-4

FRØ (15 stk/pose)

FRØ (10 stk/pose)

Vanlig navn: Flower Dogwood, Chinese Flower Dogwood
Vitenskapelig navn: Cornus kousa var. chinensis
Familie: Cornaceae

Plantehistorie og bruk:

Kornel er en tettvokst liten busk som stammer fra Nordøst-Asia. Om våren produserer den mange lyse hvite blomster som lyser opp skyggefulle områder i hagen. På slutten av sommeren danner treet særegne roserøde spiselige frukter på 2-3 cm i diameter.

Disse fruktene kan brukes til å lage syltetøy eller bake en pai. I Asia lages juice av dem og gjæres til vin.

Barken på tykkere stilker flaker og skaper et vakkert mønster av varierte farger.

Selv bladene på treet får en vakker knallrød/oransje farge om høsten.

Kultur:

Blomsterkornell er et løvtre som trives i det meste av Sverige. Treet har relativt lang levetid (50-150 år) og er hardfør mot kaldt klima.

I motsetning til mange planter, trives dogwood godt på skyggefulle steder. Den bør også helst være beskyttet mot vinden. Hvis treet er i direkte sol, har treet en tendens til å produsere mer frukt, men av mindre størrelse.

Et optimalt voksested for blomsten kornel er under ett eller flere høye løvtrær - som gir skygge og tilfører organisk materiale til jorda - omgitt av ekstra vegetasjon i forskjellige lag. Dette bidrar til det fuktige, vindskjermede og halvskyggefulle miljøet som blomsterkornellen vokser best i Treets lysende oppblomstring kan også lyse opp en ellers skyggefull "lund". Blomsterkornellen har lave vedlikeholdskrav og gir store gjentakende høstinger hvert år.

Av grunnene nevnt ovenfor er blomsten kornel et utmerket tre å ha i en skogshage. Hvis du ikke har en slik plass på dyrkingsarealet ditt, fungerer også et vokseområde med morgensol og ettermiddagsskygge.

Såing:

Disse frøene spirer best hvis de får en kuldeperiode på 3-4 måneder. Men først skal frøene bløtlegges i varmt vann i 1-2 dager.

Bland så frøene med en liten mengde sand/torv/såjord og legg i en plastpose i kjøleskapet for ovennevnte periode. Sjekk med jevne mellomrom om noen frø har spiret i posen. Når kuldeperioden er over, spre innholdet i posen forsiktig ut i en potte med jord. Med denne metoden kan spiringen ta et par måneder.

Alternativt kan du så utendørs om høsten og beskytte frøet mot fugler eller andre dyr som kan forstyrre frøet. Med denne metoden spirer frøene om våren.

Kjennetegn:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: skygge/halvskygge
Høyde: 1-3 m
Spiretid: 1-12 måneder
Vekstsone: 1-3

FRØ (50 stk/pose)

Trivialnavn: Svart morbær, Svart morbærtre
Vitenskapelig navn: Morus nigra
Familie: Moraceae

Plantehistorie og bruk:

Morbærtrær er en av våre eldste kulturplanter. Det svarte morbærtreet, i likhet med den hvite sorten, Morus alba , stammer fra Vest-Asia – derimot kom det svarte morbærtreet til Europa et par hundre år før det hvite. De første funnene av kunnskap om det svarte morbærtreet var allerede rundt 300 f.Kr. Det kan muligens være at Morus nigra har sin opprinnelse litt lenger mot sør-vest (nærmere Europa) i Vest-Asia enn sin slektning Morus alba, og at det er derfor Morus nigra også har en litt dårligere hardførhet i kaldt klima enn sin slektning.

Tradisjonelt ble den sorte morbæren brukt til å lage vin og sminke – takket være dens høye konsentrasjon av antocyaniner som gir bæret dens dype mørke farge. Men bærene ble også dyrket for ferskt konsum.

I motsetning til fruktene til det hvite morbærtreet som kan variere i farge, er fruktene til det svarte morbærtreet alltid svarte når de er modne. Den svarte morbæren er også mer syrlig.

Bærene er rike på antioksidanter og, i likhet med morbærbladte, antas det å bidra til å balansere blodsukkernivået. Dette takket være innholdet av stoffet MFE, som stabiliserer blodsukkernivået og dermed undertrykker kroppens søtsukker. Derfor er morbær en vanlig erstatning for de som vil kvitte seg med søtsuget.

På grunn av bærets uvanlig høye næringsinnhold regnes morbær, i likhet med gojibæret , som en såkalt "supermat".

I tillegg til morbærvin kan du også lage saft og syltetøy av bærene.

Bladene kan brukes til å brygge sunn te som historisk har blitt drukket i Kina og nylig har begynt å bli populær igjen i Asia.

Kultur:

Tåler temperaturer ned til -25 ° C. Treet kan vokse i de fleste jordarter, men trives best i løs, næringsrik jord. Hardfør i vindfulle kystklima, men optimal vekst gis på varme, vindskjermede steder.

Passer godt som espalier som grenene er lett bøyelig.

Morbærtrær egner seg også i skoghager da de er en populær vertsplante for mange organismer og gir gjentakende avlinger uten stort vedlikehold og beskytter planter i lavere lag.

Morbær er selvfruktbare, noe som betyr at det bare trengs ett tre for å bære frukt.

Beskjær om vinteren når treet er i dvale for å unngå overdreven "blødning" av treet, som ellers er et vanlig kjennetegn ved morbærplanter.

Bærene modnes kontinuerlig fra midten av sommeren til tidlig høst.

Bærene høstes når fargen har endret seg fra rød til kulsort. Et tips er å plukke bærene med en nål for å unngå at de blir knust mellom fingrene.

Såing:

Morbærfrø spirer best hvis de får en kuldeperiode på 2-3 måneder. For å indusere dette, bland frøene med en liten mengde sand/torv/såjord og legg i en plastpose i kjøleskapet i ovennevnte periode. Sjekk med jevne mellomrom om noen frø har spiret i posen. Når kuldeperioden er over, spre innholdet i posen forsiktig ut i en potte med jord.

Alternativt kan du så utendørs i februar i glassdekket frøbed eller drivhus.

Det tar vanligvis 2-4 uker før frøene spirer. Noen frø kan imidlertid trenge ytterligere 12 måneder for å spire.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol
Høyde: 5-10 m
Spiretid: 1-12 måneder
Vekstsone: 1-4

FRØ (10 stk/pose)

FRØ (15 stk/pose)

Trivialnavn: Carob, også kalt Carob
Vitenskapelig navn: Ceratonia siliqua
Familie: Fabaceae

Plantehistorie og bruk:

Carob er en eviggrønn kulturplante med en lang historie med ulike bruksområder. Allerede for tusenvis av år siden ble johannesbrød – som de tørkede bønnebelgene kalles – brukt som motvekt ved veiing av gull og edelstener. Kjernene (frøene) inne i poden veide alltid 0,2 gram og det er der karatmålet kommer fra.

Carob har også blitt brukt som hostemedisin og solgt som godteri på apotek tidligere. Belgene har et naturlig sukkerinnhold på 30-50 % og dette antas å være en av grunnene til at de ble spist som snacks i Romerriket.

Et kjent bruksområde i dag er som erstatning for kakao, i stekt og malt form. I motsetning til kakao er johannesbrød fri for bl.a. koffein og teobromin.

Et annet vanlig bruksområde i dag er det såkalte fruktkjernemelet , som utvinnes fra frøene. Fruktkjøtt er et fortykningsmiddel som brukes i ulike matvarer, inkludert: iskrem og crème fraîche.

Carob inneholder mange forskjellige vitaminer, f.eks. vitamin A og B2 og har en smak som minner om karamell.

Kultur:

I sitt naturlige miljø rundt Middelhavet vokser treet til 10–15 meter og produserer belger på opptil 25 cm. I Sverige dyrkes den best i potter som flyttes ute om sommeren og overvintres kjølig. Ettersom treet tåler kuldegrader ned til ca -8 ºC før treet skades, er det teoretisk mulig å ha det som utetre på gunstige steder i Sverige. Men det er et eksperiment i seg selv og anbefales testet når treet har vokst noe.

I tillegg er johannesurt tørketolerant og trives i veldrenert/steinete jord på solrike steder. Unngå fuktige omgivelser og tung leirjord. Vann når jorda har tørket ut og tilsett næringsstoffer i sommermånedene om ønskelig.

Omplanting til større potte gjøres helst før påleroten (den tykkeste hovedroten) har vokst ned til bunnen. Som med alle planter, tilsvarer en begrenset plass for vekst av pælerot en betydelig reduksjon i veksten av hele planten.

Johannesbrødtrær som vokser i sitt naturlige miljø rundt Middelhavet er svært produktive trær som kan produsere så mye som 400 kg bønnebelger hvert år.

Såing:

Bløtlegg frøene i lunkent vann i 3 dager før såing. Så i frøjord. Dekk til med 2 cm jord. Hold frøet fuktig. Spiretiden er ca. 2-5 uker og optimal spiretemperatur er 22-26 ºC.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol
Høyde: opptil 15 m
Spiretid: 2-5 uker

FRØ (10 stk/pose)

Trivialnavn: White Rosell, White Rosell hibiscus, White Sorrel
Vitenskapelig navn: Hibiscus sabdariffa
Familie: Malvaceae

Plantehistorie og bruk:

I motsetning til den mer kjente røde roselle hibiscus, har den hvite roselle hibiscus grønn-hvite begerblader (det som vanligvis refereres til som "frukten" av roselle hibiscus) mer dype gule blomster og grønn stilk. Fruktene er også mindre med hvit roselle, men totalavlingen er høyere enn fra vanlig rød roselle.

Fruktene og bladene brukes på samme måte som frukt og blader fra vanlig roselle - juicen blir imidlertid gjennomsiktig/ravfarget i stedet for den dyprøde fargen til vanlig roselle.

Hibiscus sabdariffa oppsto i Afrika og spredte seg derfra til Asia og Karibia.

Mest populært brukt til å lage juice (Agua de Jamaica) av de ferske begerbladene, men du kan også la dem tørke for å lage hibiskuste. Tørkede begerblader brukes også som smaksstoff for gin. De friske bladene kan også brukes som syrlig tilsetning i salater eller i supper av asiatisk karakter.

I Asia blir bladene vanligvis stekt, laget til suppe eller brukt til tilberedte retter med f.eks. fisk, kylling og biff.

Roselle brukes også ofte for sine helsefremmende egenskaper.

Kultur:

Roselle trives på lyse steder. Dyrk innendørs i et lyst vindu og beveg deg gjerne ute om sommeren. Alternativt kan du så frøene direkte i åpen mark når risikoen for frost er over.

Roselle dyrkes kommersielt i ettårsperioder. I naturen er planten imidlertid flerårig og det kan den også bli når den dyrkes hjemme. Overvintring på et lyst sted er en forutsetning for stauder i Sverige. Vokser til et lite tre/høy busk.

Såing:

Bløtlegg frøene 1 dag i forveien. Så i fuktig jord og dekk gjerne til med plast med små hull i for å holde på fuktigheten. Optimal temperatur for rask spiring er mellom 25-30 grader ºC , men frøene spirer selv ved 20+ ºC . Bruk evt. v varmematte for bedre spireforhold.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol
Høyde: opptil 2 meter
Spiretid: 7-30 dager

FRØ (10 stk/pose)

Trivialnavn: Gul goji, gul gojibær, Gul Bukketorn
Vitenskapelig navn: Lycium barbarum
Familie: Solanaceae

Plantehistorie og bruk:

Gult gojibær tilhører samme slekt som det røde og svarte gojibæret og er i likhet med sine slektninger et næringsrikt bær, spesielt i vitaminer og proteiner. I motsetning til det røde gojibæret inneholder gule gojibær ingen bitterstoffer og har også et lavere sukkerinnhold.

Gule gojibær kan spises rå som de er, brukes i salater eller tørkes til müsli eller bakevarer. Du kan også ganske enkelt lage en drink av dem, som svarte gojibær.

Både gule og svarte gojibær er relativt uvanlige i Sverige så langt, så her er sjansen for å ha noe uvanlig og nyttig i dyrkingen!

Kultur:

Gul Goji er en hardfør busk som tåler mange minusgrader og egner seg derfor til utendørs dyrking i Sverige, enten i potte eller på utmark. Busken vokser godt i både sand-, leirjord og alt i mellom, så lenge jorda er godt drenert. Den trives på solrike steder og er relativt ufølsom for tørke, vind og salt.

Busken har også et sterkt rotsystem som binder jorda godt. Dens hardføre egenskaper gjør den til en effektiv plante i maritimt kystklima med mye vind.

Gul Goji er en takknemlig plante som ikke krever mye stell.

Busken vokser til 1-3 meter. Måten busken vokser på gjør den egnet til å binde opp på snorer langs en fasade for å vokse som fasadedekke. Uansett om den vokser mot en fasade eller ikke, gi den noe å klatre på/vokse mot så vokser busken raskere.

Såing:

Frøene blir sådd i fuktig jord. Dekk med et tynt lag jord. Hold frøet fuktig.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol
Høyde: 1-3 m
Spiretid: 1-3 uker
Vekstsone: 1-6

FRØ (20 stk/pose)

Trivialnavn : japansk rosintre, orientalsk rosintre, rosintre, Chi-Chao Li
Vitenskapelig navn: Hovenia dulcis
Familie: Rhamnaceae

Plantehistorie og bruk:

Det japanske rosintreet er et hardfør tre som finnes i Asia, fra det østlige Kina og Korea til Himalaya hvor det vokser i høyder opp til 2000 moh.

De kjøttfulle, søte og velduftende fruktene spises rå eller kokt. Når fruktene tørkes får de både en smak og et utseende som minner om rosiner.

Et ekstrakt laget av frø, grener og unge blader kan spises som honning og brukes også til å lage vin og søtsaker (Facciola, S.).

Frøene inneholder ca. 15 % protein og 7,8 % fett (Duke. JA & Ayensu. ES).

Rosinfrø har lenge vært brukt i tradisjonell kinesisk, koreansk og japansk medisin for å behandle en rekke plager, inkludert bakrus (Hyun TK et al.). Fruktene til rosintreet er allerede nevnt i materia medica fra Tang-dynastiet på 600-tallet.

Moderne forskning bekrefter at flavanonol ampelopsin / dihydromyricetin (DHM), som finnes i planter av slektene Ampelopsis og Cercidiphyllum , kan redusere symptomene på alkoholforgiftning og abstinenser (Reich L.).

Ekstrakter av Hovenia dulcis er kommersielt tilgjengelige og markedsføres som et middel mot ettervirkningene av overdreven alkoholforbruk.

Treet er tradisjonelt kjent for sine helsemessige fordeler når det konsumeres i teform.

Treverket fra Russintrædet er hardt og godt egnet til å lage møbler.

Kultur:

Trives godt i veldrenert, sandholdig leirjord på et solrikt og varmt sted. Helst beskyttet mot frost de første årene, deretter tåler treet ned til -15°C. Hvis treet derimot får stivne mot kulda sakte, kan vevet få modne (herde) og da kan treet bli hardfør ned til -25°C (Huxley. A.).

Unngå komprimert og våt jord.

Treet regnes som hurtigvoksende og blir vanligvis ikke mer enn 5-6 meter høyt i vårt klima. I andre deler av verden når den høyder på opptil 30 meter.

Kan toppes for å beholde som en busk eller tillates å vokse for å bli mer naturlig treformet.

Rosininngangen er tørketolerant, men kvaliteten på frukten kan påvirkes merkbart dersom vanntilførselen ikke er god. Vanning 2-3 ganger i uken anbefales om våren og sommeren.

Fruktene modnes vanligvis sent på sesongen, rundt oktober. Fruktene høstes når de har tørket på treet, så det er ikke behov for manuell tørking av fruktene.

Rosininngangen er selvfruktbar og produserer rikelig med frukt ved modning.

Såing:

MERK FØLGENDE! Disse frøene har vært i lagdeling (kuldeperiode) og kan derfor sås umiddelbart etter mottak.

Frøene blir sådd i fuktig jord. Dekk med et tynt lag (ca. 1 cm) jord. Hold frøet fuktig.

For noen frø kan spiringen skje så sent som et år senere, det vil si en ny kuldeperiode senere.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol / lett skygge
Høyde: 4-30 m
Spiretid: 1-12 mnd/s
Vekstsone: 1-4

FRØ (30 stk/pose)

Trivialnavn : Golden Himalaya bringebær, Golden Evergreen Raspberry, Yellow Himalaya Raspberry, Ainselu
Vitenskapelig navn: Rubus ellipticus
Familie: Rosaceae

Plantehistorie og bruk:

The Golden Himalaya Raspberry har sin opprinnelse i Himalaya-fjellkjeden i Tibet og Nepal, men vokser også vilt i store høyder på mer sørlige breddegrader som Sri Lanka og Sørøst-Asia.

Bærene har en søtlig smak med en behagelig syrlighet.

Nepalske bønder dyrker og høster gyldne Himalaya-bringebær og fermenterer deretter bærene for å produsere en lokal fruktvin.

Bærene har historisk vært brukt både som mat og til medisinske formål.

Vitenskapelige undersøkelser har avdekket et vell av makronæringsstoffer, mikronæringsstoffer og ulike mineraler i bæret ( Lamichhane A, Lamichhane G et al. ). Videre har Golden Himalaya Raspberry vist seg å være rik på andre nyttige stoffer, inkludert polyfenoler, flavonoider, antocyaniner, tanniner og terpenoider.

I lokalsamfunn der bringebær vokser vilt, konsumeres bærene fortsatt som før. Bærene selges på lokale markeder i Himalaya-regionen (Manandhar. NP).

Den indre barken er verdsatt som en medisinsk urt i tradisjonell tibetansk medisin.

I skoghagesammenheng dyrkes planten tradisjonelt i hekker i det nordvestlige Himalaya, hvor den bidrar til å holde husdyr og andre dyr ute; markere landgrenser; samtidig som de tilbyr en rekke medisinske og spiselige bruksområder (Pankaj Sharma & Usha Devi). Planten er også nyttig for å forhindre jorderosjon og i andre jordvernformål (Manandhar. NP).

Denne arten brukes også i bringebæravlsprogrammer, der den krysses med visse kultivarer for å gi sykdomsresistens og forbedre tilpasningsevnen til varmere klima (Janick, J. & JN Moore).

Fra bærene kan man (overraskende nok) trekke ut et blålilla fargestoff som kan brukes i naturlig farging (Grae. I.).

Kultur:

Den gyldne hamalaya-bringebær bør være en eviggrønn busk i sitt naturlige miljø - muligens også i de mildeste delene av landet vårt. Busken produserer en klynge av kraftige, piggete, oppreiste stengler fra en treaktig grunnstamme. Busken blir vanligvis 1-3 m høy, noen ganger opp til 4,5 m.

Lettdyrket plante som trives best i godt drenert, leirholdig jord. God hardførhet mot frysetemperaturer, nøyaktig hardførhet er vanskelig å finne på grunn av sjeldenheten i kommersiell dyrking, men tilfeller av hardførhet ned til -20ºC er rapportert ( AK Trivedi )

Mer skyggetolerant enn mange andre arter i bringebærslekten (Rubus sp.). Imidlertid er det beste stedet for maksimal frukting et solrikt sted.

Årlig utbytte fra ville prøver i Himalaya er omtrent 750 g fra en busk som okkuperer et område på 2,5 m² (Parmar. C. og Kaushal. MK).

Busken er selvfruktbar og pollineres av insekter. Nye stilker produseres hvert år fra den flerårige grunnstammen, disse stilkene setter frukt i sitt andre år og dør deretter tilbake for å bli erstattet av fjorårets fruktstilker året etter.

Rotknuter samlet fra planter i Java viste nitrogenfikserende aktivitet og kan antas å fikse sitt eget nitrogen som de fleste planter i ertefamilien - Fabaceae (MJ Van Steeniis-Kruseman).

Såing:

MERK FØLGENDE! Disse frøene har vært i lagdeling (kuldeperiode) og kan derfor sås umiddelbart etter mottak.

Frøene blir sådd i fuktig jord. Dekk med et tynt lag (ca. 1 cm) jord. Hold frøet fuktig.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol
Høyde: 1-4 m
Spiretid: 1-3 uker
USDA-sone : 7-10
Vekstsone (grov oversettelse): 1-4

FRØ (20 stk/pose)

FRØ (6 stk/pose)

Trivialnavn : Himalaya Cherry Prinsepia, Himalaya Cherry Prinsepia, Chinese Prinsepia, Himalaya Wild Cherry
Vitenskapelig navn: Prinsepia utilis
Familie: Rosaceae

Plantehistorie og bruk:

Himalayakirsebær Principia er en hardfør busk med spiselige bær, som er svært populære og ofte spises som snacks av innbyggerne i buskens hjemlige områder. Busken er ofte verdsatt for sin evne til å takle forhold med lavere temperaturer.

Forfedre spores til Himalaya og Manchuria.

Fruktene brukes også ofte til å lage juice, syltetøy, syltetøy og andre syltetøy.

Frøene brukes til å produsere en olje som brukes i matlaging (Fern, K.).

Olje utvunnet fra frøene påføres også muskelsmerter forårsaket av f.eks. overanstrengelse (Chopra. RN et al.). Oljen påføres også pannen og tinningene ved behandling og lindring av forkjølelse (Manandhar. NP). Frukten brukes i kinesisk medisin.

Frøet inneholder ca. 21 % fettsyrer (Chopra. RN et al.). I tillegg til å være spiselig kan den også brukes til belysning.

Oljekaken (det som blir igjen etter å ha presset oljen ut av frøene) brukes til å vaske klær (Manandhar. NP).

En dyp lilla farge fra fruktene brukes også til å male vinduer og vegger.

Himalaya Cherry Principia dyrkes som en hekk i Himalaya. Busken har et omfattende rotsystem og brukes i erosjonsforebygging for å binde jorda.

Himalaya Cherry Principia er også verdsatt for sin evne til å tiltrekke seg pollinatorer.

Kultur:

En tornet busk som ofte holder seg under 2 meter høy - den kan imidlertid bli opp til 5 m I en alder av 5-10 år anses busken å ha nådd sin maksimale høyde.

Trives best i en lett fuktig, men veldrenert jord. Plasser helst på et solrikt, åpent sted med god plass til at busken kan spre seg. Busken kan bli ca 2,5 meter bred i voksen alder.

Blomstrer sent på vinteren og tidlig på våren. Høstblomster kan produsere moden frukt neste vår.

Himalaya Kirsebær Principia er selvfruktbar og pollinert av insekter.

Fruktene er lillabrune til dyp mørkeblå til svart lilla, avlange, ca 8 mm i diameter. De modnes om høsten og kommer seg ofte gjennom vinteren intakt, i sitt naturlige miljø.

Såing:

MERK FØLGENDE! Disse frøene har vært i lagdeling (kuldeperiode) og kan derfor sås umiddelbart etter mottak.

Frøene sås i fuktig jord. Dekk med et tynt lag (ca. 1 cm) jord. Hold frøet fuktig. Dekk gjerne frøet med plast forsynt med luftehull o.l. så i minidrivhus.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol
Høyde: 1-5 m
Spiretid: 2-12 uker
USDA-sone : 6-9
Plantesone (grov oversettelse): 1-5

FRØ (6 stk/pose)

Trivialnavn:  Natalplomme, Natalblomme, Natal Plum, Amathungulu, Large Num-Num
Vitenskapelig navn: Carissa macrocarpa (syn. C. grandiflora )
Familie: Apocynaceae 

Plantehistorie og bruk:

Natal-plommen er en fascinerende busk med røtter i subtropiske områder. Det er en busk som sjarmerer med sine vakre hvite blomster og lokker med sine røde, saftige frukter. Treet har fått sitt svenske trivielle navn "Natalplommon" på grunn av opprinnelsen i Natal-regionen i Sør-Afrika.

Fødselsplommen er ikke bare en vakker busk, men tilbyr også en rekke bruksområder. Dens røde frukter er spiselige og har en søt og saftig smak. Disse fruktene kan spises direkte eller brukes i syltetøy, syltetøy og andre deilige desserter. I tillegg brukes de i tradisjonell medisin for deres potensielle helsemessige fordeler.

Den interessante busken har også evnen til å bidra til miljøet rundt. Dens dype røtter bidrar til å forbedre jordstrukturen og kan bidra til å holde erosjonsutsatte områder i sjakk. Blomstringen tiltrekker seg også pollinerende insekter og er en velkommen funksjon for biologisk mangfold.

Natal-plommer blomstrer og bærer frukt store deler av sesongen. Fruktene er fylt med vitamin C.

Egnet for dyrking som spiselig hekk på solrike og gunstige steder.

Kultur:

Natal-plommer trives best i et varmt og solrikt miljø med god drenering. Den takler også halvskygge og skyggefulle steder. Det er et relativt hardfør tre og kan overleve korte perioder med tørke. Den tåler også et par minusgrader, så dyrking i bakken med vinterdekke i varmere deler av landet kan fungere. Alternativt flytte inn over vinteren.

For dyrking i potte er det viktig å bruke godt drenert jord for å unngå vannstagnasjon som kan skade røttene.

Innenfor sine naturlige klimatiske grenser er Natal-plommen en eviggrønn busk

Såing:

Så frøene i fuktig jord og dekk med et 1 cm lag jord. Plasser lyst og hold frøet fuktig.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol / halvskygge / skygge
Høyde: 1-2 m
Spiretid: 2-4 uker

FRØ (5 stk/pose)

Trivialnavn: Cannonball tree, Ayahuma, Naga Linga
Vitenskapelig navn: Couroupita guianensis
Familie: Lecythidaceae

Plantehistorie og bruk:

The Cannonball Tree som det heter på engelsk er et særegent tre av tropisk opprinnelse. Den vokser ofte i både buddhistiske og hinduistiske templer og har litt av et hellig stempel. Det hinduistiske navnet Naga (= slangelignende) kommer av at blomsten ser ut til å ligne gapet til en slange. Den engelske kanonkulen refererer til treets frukter, som faktisk blir så store og tunge at de kan sammenlignes med kanonkuler.

Treet er fargerikt og bærer i sitt naturlige miljø et ufattelig antall blomster – opptil 1000 på en og samme dag. Blomstene har en sterk, behagelig duft som best kan sammenlignes med en blanding av syrin og peon. Fruktene har en enda mer distinkt, ofte mindre populær duft. Til tross for dette brukes frukten til spiselige formål.

Tradisjonelt brukes det harde fruktskallet til å lage redskaper og beholdere. I tradisjonell medisin brukes både blader, blomster, fruktkjøtt og bark for å kurere ulike plager. Treet har vært godt brukt av mange kulturer på forskjellige steder på jorden, fra Amazonas regnskogstammer til tradisjonelle Kina.

Kultur:

I naturen vokser C. guianensis langs elver og sumper. Men den gjør seg også bra i tørrere jord. Treet trives på et solrikt sted og unge planter vokser raskt under gode forhold. Kan bli titalls meter høy i sitt hjemlige miljø.

I Sverige kan du ganske enkelt dyrke dette treet i potte, som med fordel stilles ut om sommeren. I vinterhalvåret kan det være greit å plassere en luftfukter i nærheten for å skape best mulig miljøforhold.

Treet kan formeres via stiklinger.

Såing :

Frø fra C. guianensis har normalt kort holdbarhet og bør sås så raskt som mulig. I mellomtiden bør frøene holdes litt fuktige. (Av denne grunn leveres frøene i lett fuktig kokosfiber).

Så ca 1 cm dypt i fuktig såjord og hold frøet varmt og fuktig. Her kan en varmematte bidra til å holde en jevn temperatur.

Egenskaper:

Alder: Flerårig
Planteposisjon: sol/delskygge
Høyde: 2-30 m
Spiretid: 8-60 dager