Frukt og bær

<p data-mce-fragment="1"><span>FRØ (10 stk/pakke) </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Vanlig navn:</strong><span> Roselle, Rosellhibiskus, Jamaicansk Sorrel</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Hibiscus sabdariffa</span><br></em><strong>Familie:</strong> <span data-mce-fragment="1">Malvaceae</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Opprinnelse fra Afrika, deretter spredt til Asia og Karibia.</p> <p data-mce-fragment="1">Selv om det egentlig ikke er en frukt, brukes de oppsvulmede begerbladene på en måte som ligner mer på en frukt enn en blomst. Saften man lager av begerbladene smaker som en blanding av tranebær og blåbær. De kan også kandiseres og spises som en typisk tørket frukt, veldig godt.</p> <p data-mce-fragment="1">Roselle brukes mest populært til å lage juice (Agua de Jamaica) av de ferske begerbladene. Man kan også la begerbladene tørke for å lage en te-lignende drikk.</p> <meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1">De tørkede begerbladene brukes også som smakstilsetning i gin.</p> <p data-mce-fragment="1">Ferske blader kan også brukes som hovedingrediens i supper, det gir en virkelig god og syrlig suppe som ofte inneholder en type langtidskokt protein. Disse suppene har ofte asiatisk opprinnelse.</p> <p data-mce-fragment="1">Kan også brukes som et syrlig tilskudd i salater.</p> <p data-mce-fragment="1">I Asia blir bladene ofte fritert og brukt til å tilberede retter med for eksempel fisk, kylling og storfekjøtt.</p> <p data-mce-fragment="1">Roselle brukes også ofte for sine helsefordeler.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Roselle er en flerårig plante som trives i lyse steder. Dyrk innendørs i et lyst vindu og flytt gjerne ut om sommeren. Alternativt, dyrk som ettårig utendørs i potte eller så frøene direkte på friland når faren for frost er over.</p> <p data-mce-fragment="1">Roselle dyrkes kommersielt som ettårig. I naturen er planten flerårig, og det kan den også bli ved hjemme-dyrking. Overvintring på et lyst sted er en forutsetning for flerårighet i Norge. Den vokser til et lite tre / høy busk.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Bløtlegg frøene i 1 døgn på forhånd. Så i fuktig jord og dekk gjerne med plast med små hull for å bevare fuktigheten. Optimal temperatur for rask spiring er mellom 25-30 <span data-mce-fragment="1">ºC</span>, men frøene spirer også rundt 20 <span data-mce-fragment="1">ºC</span>. Bruk eventuelt en</p> <meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">v</span><span data-mce-fragment="1" style="color: #4e991d;"><span data-mce-fragment="1" style="color: #000000;">armematte </span></span><span style="color: #000000;">for bedre spireforhold.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: Sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: opptil 3 meter<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 7-30 dager</p>

<p>FRØ (5 stk./pose) <span style="color: #4e991d;"><a title="Asiminatre (Asimina triloba)" href="https://tradgardsdags.nu/collections/plantor/products/asimina-plantor-asimina-triloba" style="color: #4e991d;" target="_blank"><strong><em>Asiminatre finner du her.</em></strong></a></span><br><br><strong>Vanlig navn</strong>: Asimina, Paw Paw<br><strong>Vitenskapelig navn</strong>: <em>Asimina triloba</em><br><strong>Familie</strong>: Annonaceae</p> <p><meta charset="utf-8">Disse frøene kommer fra en hardfør moderplante. Trærne vi dyrker opp fra disse frøene overvintres plantet ned i bakken med vinterdekke (fiberduk i dette tilfellet) allerede første vinter. Moderplanten er av sorten Sunflower.<br><br><strong>Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p>Asimina er en av de mest tropisklignende fruktene som kan vokse i vårt nordiske klima. Smaken minner om en blanding av banan og mango, og konsistensen er lik papayaens eller en perfekt moden avokado. Frukten ser ut som en liten grønn mango med gyllengult fruktkjøtt.<br><br>Fruktene spises som regel som de er, men kan også brukes til å berike forfriskende drikker, bakverk og drinker med sin milde tropiske smak. Fruktene er rike på vitaminer som riboflavin og B-6. Man kan også bruke fruktene til å lage iskrem.<br><br><strong>Dyrking</strong>:<br><br>Asimina stammer fra og vokser naturlig i Nord-Amerika, ofte som undervegetasjon under større trær.<br><br>De trives i humusrike, næringsrike og noe fuktige, veldrenert jord.<br><br>Asimina trives i skjermede steder og vokser derfor gjerne under større trær og står også gjerne tett inntil hverandre (ca. 1 m mellom) i fullvoksen størrelse. Dette beskytter mot vind og direkte sollys, samt letter pollineringen. Østvendt plass er et egnet sted å plante Asimina. Planter som vokser på utsatte steder klarer seg betydelig dårligere enn planter som vokser i skjermede områder.<br><br>Vann rikelig eller plant på sted med god vanntilgang.<br><br>Asimina legger mye energi i å utvikle et kraftig rotsystem i starten – roten kan ofte være tykkere enn stammen de første månedene. Ved pottevekst er et tips å plante i dype potter med en gang, dette gir mulighet for mer effektiv rotutvikling og man unngår å forstyrre planten før den har vokst til seg.<br><br>På friland vokser Asimina til tette busker gjennom spredning via rotskudd.<br><br>Det tar cirka 4-8 år fra frøsåing til fruktbærende tre.<br><br><strong>Såing</strong>:<br></p> <p>OBS! Disse frøene har ligget i stratifiering (kuldeperiode) siden november 2024 og kan derfor sås direkte etter mottak.</p> <p>Frøene trenger en kuldeperiode på 2-3 måneder for å spire. Dette kan gjøres ved å legge frøene i en pose med sand/torv i kjøleskapet i den foreslåtte tiden. Etter kuldeperioden sås frøene i såjord, hold sådden varm og fuktig, gjerne rundt 25 grader.<br><br><strong>Egenskaper</strong>:<br><br>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: halvskygge<br>Høyde: 1-10 m<br>Spiretid: 2-6 uker<br>Vekstområde: 1-6</p>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (30 stk/pose)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Svart Goji, Russisk Tindved<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"> Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> </em><em data-mce-fragment="1">Lycium ruthenicum </em>Murr.<em data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"> </em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Søtvierfamilien</p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Svart Goji er, likt slektningen <a title="Gojibær (Lycium barbarum)" href="https://tradgardsdags.nu/products/gojibar-bocktorne-lycium-chinense" target="_blank" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/products/gojibar-bocktorne-lycium-chinense"><span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;">Goji (<em>Lycium barbarum</em>)</strong></span></a>, en rik kilde til proteiner og vitaminer. Spesielt rikt er det svarte gojibæret på antocyaniner, med et høyere innhold enn blåbær. Busken har sitt opphav i områdene rundt den tibetanske høyplatået og sørlige Russland.</p> <p data-mce-fragment="1">Det er en plante som ennå ikke har fått mye oppmerksomhet i vesten, men den har lenge vært brukt av urfolk i sitt naturlige vekstområde. Overraskende nok bruker urfolk i små nordindiske samfunn bæret til å lage en salve for å motvirke blindhet hos kameler. Dette er mulig takket være bærets høye innhold av <em>lutein</em>.</p> <p data-mce-fragment="1">Bæret får sin dype blåfiolette farge fra antocyaninene, et stoff som finnes i uvanlig høye mengder i det svarte gojibæret. Antocyaniner er det samme stoffet som farger blåbær blå og bidrar til mange av deres helsebringende egenskaper.</p> <p data-mce-fragment="1">Modne bær kan spises rå, tørkes eller tilberedes.</p> <p data-mce-fragment="1">Den vanligste måten å bruke svarte gojibær på er å lage en såkalt infusjon av dem. Dette gjøres best når de er helt ferske, men det kan også gjøres med tørkede bær. Det svarte gojibæret gir fra seg ulike farger avhengig av hvilken type vann som brukes. Ved mineralrikt vann <meta charset="utf-8">(basisk: pH &gt;7) blir fargen dypt mørkeblå, og i surt vann <meta charset="utf-8">(pH &lt;7) blir fargen intenst fiolett.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Svart Goji vokser opprinnelig i svært ekstreme klima der den utsettes for tørke, sterk kulde, høye saltmengder og næringsfattige jordarter. Disse forholdene har gjort det svarte gojibæret til en svært hardfør plante. Den kan vokse i temperaturer ned til -20 ºC.</p> <p data-mce-fragment="1">Det er en lettdyrket busk som ofte gir rike avlinger. Den trives i veldrenert jord (ofte sandjord) og etablerer et kraftig rotsystem som gjør den til en god jordfester, for eksempel ved strandkanter. Den kan dessuten på naturlig vis danne en tett vegg som beskytter mot den verste vinden. Trives i lyse steder.</p> <p data-mce-fragment="1">Busken blir opptil 2 m høy og kan dyrkes ute på friland i Norge. For å beskytte din Svart Goji-busk mot de tøffeste norske forholdene kan du på sensommeren dekke plantens basis med halm, løv eller lignende – dette beskytter planten mot den hardeste kulden og forlenger vekstsesongen.</p> <p data-mce-fragment="1">De mange bærene går fra grønne til svart/blåfiolette i fargen. Det er først da de er klare for høsting. Dette skjer sommer-høst.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Frøene sås i fuktig såjord. Dekk med et tynt lag jord. Hold sådden fuktig.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1"> Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1"> Høyde: 1-2 m<br data-mce-fragment="1"> Spiretid: 1-3 uker<br data-mce-fragment="1"> Vekstsone: 1-6<br></p>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (50 stk./pose)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Hvitt morbær, Hvitt morbærtre<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Morus alba<br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Moraceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Morbærtrær er en av verdens eldste kulturplanter - sannsynligvis mest kjent for å være vert for silkeormer hvis tråder brukes til å lage silkestoff, fordi morbærblader er silkeormens nærmest eneste matkilde. Spesielt bladene fra det hvite morbærtreet er populære blant silkeormene. Det hvite morbæret stammer fra Vest-Asia. </p> <p data-mce-fragment="1">Bærene på det hvite morbærtreet varierer i farge - fra hvite, til rosa, til røde, til nesten svarte. De hvite morbærene har en søtere smak enn sin svartfruktede slektning <a href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-mullbar-morus-nigra" title="Svart morbær (Morus nigra)" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-mullbar-morus-nigra" target="_blank"><span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong>Morus nigra</strong></span></a>. Bærene er rike på antioksidanter og anses, som te laget på morbærblader, å kunne bidra til å balansere blodsukkernivået. Takket være sitt uvanlig høye næringsinnhold regnes morbær som en såkalt "supermat", likt <a href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/gojibar-bocktorne-lycium-barbarum" title="Goji (Lycium barbarum)" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/gojibar-bocktorne-lycium-barbarum" target="_blank"><strong><span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;">gojibær</span></strong></a>.</p> <p data-mce-fragment="1">Tørkede bær har en smak som minner om karamell. I tillegg inneholder morbær stoffet MFE som stabiliserer blodsukkernivået og dermed demper kroppens søtsug. Derfor er morbær et vanlig alternativ for dem som ønsker å bli kvitt søtsuget. </p> <p data-mce-fragment="1">Man kan også lage saft og syltetøy av bærene.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"><span>Av bladene kan man </span><span>brygge</span><span> sunt te som historisk har blitt drukket i Kina og som på ny har begynt å bli populært i Asia igjen. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Det hvite morbærtreet er noe hardførere enn slektningen <a href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-mullbar-morus-nigra" title="Svart morbær (Morus nigra)" data-mce-fragment="1" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-mullbar-morus-nigra" target="_blank"><span style="color: #4e991d;" data-mce-fragment="1" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong data-mce-fragment="1">Morus nigra</strong></span></a> og tåler temperaturer ned til -30<span data-mce-fragment="1">°</span><span data-mce-fragment="1">C</span>. Det klarer å vokse i de fleste jordtyper, men trives best i løs, næringsrik jord. Tåler vindfulle kystklima, men optimal vekst oppnås i varme, vindskjermede steder.</p> <p data-mce-fragment="1">Passer godt som espalier-tre da grenene er lettbøyelige.</p> <p data-mce-fragment="1">Morbærtrær passer også godt i skogshager da det er en populær vertsplante for mange organismer og gir gjentatte høster uten mye stell samt beskytter planter i de nedre lagene.</p> <p data-mce-fragment="1">Morbær er selvbestøvende, noe som betyr at det kun trengs ett tre for å gi frukt.</p> <p data-mce-fragment="1">Beskjær om vinteren når treet er i dvale for å unngå at treet "blør" for mye, noe som ellers er en vanlig egenskap hos morbærplanter. </p> <p data-mce-fragment="1">Bærene modnes kontinuerlig fra midten av sommeren til tidlig høst.<br></p> <p data-mce-fragment="1"><strong></strong>Når det er tid for høsting er et tips å plukke bærene med nål for å unngå at de klemmes i stykker mellom fingrene.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Morbærfrø spirer best om de får en kuldeperiode på 2-3 måneder. For å fremkalle dette, bland frøene med en liten mengde sand/torv/såjord og legg i en plastpose i kjøleskapet i nevnte periode. Sjekk jevnlig om noen frø har spiret i posen. Når kuldeperioden er over, spre forsiktig innholdet i posen i en potte med jord. </p> <p data-mce-fragment="1"><span>Alternativt så utendørs </span><span>i februar i et glassdekket såbed eller drivhus. </span></p> <p data-mce-fragment="1">Det tar vanligvis 2-4 uker før frøene spirer. Noen frø kan imidlertid trenge ytterligere 12 måneder før de spirer. </p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 5-10 m<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 1-12 måneder<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-4</p>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (20 stk/pakke)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Vanlig navn:</strong> Kapers<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Capparis spinosa</em><br><strong>Familie:</strong> Capparaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Kapers er en middelhavsplante som lenge har blitt dyrket for sine spiselige, uåpnede blomsterknopper. Etter innhøsting legges de i salt for å fjerne bitre stoffer og fremheve den syrlige smaken. Man kan også la blomstene sitte til frukten har dannet seg, og i stedet legge de litt større fruktene på samme måte.</p> <p data-mce-fragment="1">Å legge kapers i salt er veldig enkelt. Det kan deles opp i 4 trinn:<br></p> <ul> <li>Legg de ferske blomsterknoppene/fruktene i en bolle med salt</li> <li>La blomsterknoppene/fruktene ligge i bollen sammen med salt i 3-7 dager (eller lenger om ønskelig).</li> <ul> <li>Hell av vannet som samler seg i bollen og tilsett litt ekstra salt hver dag.</li> </ul> <li>Når innleggingen er ferdig, skyll av saltet fra blomsterknoppene/fruktene og legg dem i bløt i vann. Bløtleggingstiden er etter egen smak, men korteste anbefalte tid er 15 minutter. Du kan bløtlegge i flere timer om ønskelig. Ta en skje og smak av med jevne mellomrom for å finne den smaken som passer deg best.</li> </ul> <p>Man kan også legge inn yngre skudd og blader fra kapersbusken. Hvis du vil bruke litt eldre blader og skudd, er et tips å blanchere dem i kokende vann i 2-3 minutter før innlegging. Bland kapersplukket med salt og eddik, la det stå i kjøleskapet i ca. 1 måned. Klar til å spises.</p> <p data-mce-fragment="1">Dyrking av kapers kan spores så langt tilbake som for 7000 år siden i dagens Tyrkia, Jordan og Syria. Der antas den å ha blitt brukt både til kulinariske og medisinske formål. I medisinsk bruk ble alle plante deler brukt, hovedsakelig som hjelp til fordøyelsen.</p> <p data-mce-fragment="1">I tropiske og subtropiske skogshager (agroforestry) brukes den effektivt i det nederste laget som bunndekke.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Dyrking</strong>:</p> <p data-mce-fragment="1">I sitt opprinnelige miljø vokser kapers ofte i høye temperaturer og på jord med dårlig tilgang på vann og næring. En typisk tilpasning til et næringsfattig miljø er et svært utbredt rotsystem som gjør den egnet som jordfester ved for eksempel strandkanter eller erosjonsutsatte jorder. Kapers vokser naturlig ofte på steinete klipper og skråninger. Den vokser på veggene til mange gamle festninger i Middelhavet.</p> <p data-mce-fragment="1">I Norge dyrkes kapers best i potte på lyse steder og overvintres frostfritt. Kapers kjennetegnes ved først å vokse opprett, for så å utvikle lange horisontale sideskudd som sprer seg langs bakken eller henger ned når den vokser i skråninger og på murer/vegger.</p> <p data-mce-fragment="1">Busken er produktiv, og under optimale forhold kan det bli store høster på opptil 3000 knopper per busk og sesong. I Norge kan man ikke helt forvente samme resultat, men man kan gjøre sitt beste for å etterligne plantens opprinnelige miljø ved å:</p> <ul data-mce-fragment="1"> <li data-mce-fragment="1">la den stå i direkte sollys hele sommerhalvåret,</li> <li data-mce-fragment="1">la den vokse i veldrenert middelhavsjord, og</li> <li data-mce-fragment="1">la jorden tørke ut mellom vanningene.</li> </ul> <p data-mce-fragment="1">Bruk gjerne en stor potte når planten har vokst til.</p> <p data-mce-fragment="1">Som beskrevet tidligere høster man enten de uåpnede blomsterknoppene eller de ferdig utviklede fruktene. Hvis man lar blomsterknoppen slå ut, får busken søtaktig duftende, praktfulle blomster. Kapersbusken blomstrer allerede første året etter såing av frø.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Blomsterknoppene plukkes tradisjonelt om morgenen, da de synes å ha sitt høyeste aromatiske verdi.</p> <p data-mce-fragment="1">Kapersbusken kan formeres ved stiklinger.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Såing</strong>:</p> <p data-mce-fragment="1">Kapersfrø spirer ujevnt. For å skape bedre spireforhold:</p> <ul data-mce-fragment="1"> <li data-mce-fragment="1">Legg frøene i lunkent vann i 1 døgn</li> <li data-mce-fragment="1">Legg frøene i en tett plastpose mellom et par fuktige tørkepapir/fuktig sand og la dem ligge i kjøleskapet i 4-6 uker</li> <li data-mce-fragment="1">Legg frøene i lunkent vann ytterligere 1 døgn en siste gang</li> <li data-mce-fragment="1">Så frøene 0,5 cm dypt i såjord</li> </ul> <p data-mce-fragment="1">Røttene på de unge kapersplantene er uvanlig lett forstyrret og kan skades ved omplanting. En god løsning kan være å så frøene i <a href="https://tradgardsdags.nu/collections/smarta-redskap/products/nedbrytbara-odlingsbrickor-10-pack" title="Nedbrytbare odlingsbrickor 10-pack" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>nedbrytbare dyrkingsbrett</strong></span></a> som du kan plante direkte ned i en større potte uten å forstyrre røttene.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Egenskaper</strong>:</p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 50 cm<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 1-12 uker</p>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (30 stk/pakke)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Vanlig navn: </strong>Goji, Bukkespirea<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><span data-mce-fragment="1"> </span><em data-mce-fragment="1">Lycium barbarum<br></em><strong>Familie:</strong> <span data-mce-fragment="1">Nattlysfamilien</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</span></strong><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Gojibær er en av de mest populære "supermat" (begrep for mat med særlig høyt næringsinnhold) og brukes ofte i müsli, smoothies, salater og brød eller spises rett og slett som de er. Årsaken til populariteten er trolig at gojibæret er et av de mest næringstette bær som finnes. Det er rikt på vitaminer og mineraler så vel som omega-3 og antioksidanter. Gojibæret har også et spesielt høyt proteininnhold på hele 10 g per 100 g, noe som er svært uvanlig blant frukt og bær. Smaken er søt med innslag av tranebær og kirsebær. Vanligvis tørkes bærene før bruk.</p> <p data-mce-fragment="1">Det røde gojibæret er rikere på karotenoider enn det <span style="color: #4e991d;"><strong><a href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-goji-lycium-ruthenicum" title="Svart Goji (Lycium ruthenicum)" style="color: #4e991d;" target="_blank">svarte gojibæret</a></strong></span>, mens det svarte er rikere på antioksidanter.</p> <p data-mce-fragment="1">Roten brukes i urtemedisin blant annet for sine leverrensende egenskaper.</p> <p data-mce-fragment="1">Bladene brukes i Asia i gryteretter og supper eller lages te av.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Goji vokser vilt i Asia og har siden den ble innført til Sverige også begynt å spre seg naturlig her. Planten er en løvfellende busk som vanligvis blir 80-200 cm høy.</p> <p data-mce-fragment="1">Planten er svært lettstelt og hardfør mot både salt og vind. Trives godt i både sol og halvskygge, dette er en tilpasningsdyktig plante!</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Frøene sås innendørs januar-mars i fuktig såjord eller utendørs i potter eller på friland mai-september. Optimal spiringstemperatur ligger rundt 20-25 <span data-mce-fragment="1">ºC</span>. Det kan ta 3-4 måneder før plantene er klare for utplanting, så det anbefales å så tidlig på året. Da har du gode sjanser for å høste allerede samme år.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol/halvskygge<br data-mce-fragment="1">Høyde: opptil 3 meter (ofte rundt 2 m)<br data-mce-fragment="1">Spiringstid: 10-30 dager<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-4<br></p>

<p>Dyrk hele goji-trioen - gul, rød &amp; svart - hjemme hos deg. Rabatt ved bestilling av alle tre!<br></p> <p>Gojibær er en rik kilde til vitaminer og proteiner. De fleste kjenner til røde gojibær, mens gule og svarte gojibær er en relativt uutforsket helsekilde i vesten. I eldgamle samfunn har planten blitt brukt til ulike formål i lang tid.</p> <p>Goji er en lettstelt busk som er hardfør utendørs i Norge og tåler å vokse i de fleste jordtyper.</p> <p>Totalt 70 frø av 3 sorter:</p> <p>10 frø Gul Goji <br>30 frø (Rød) Goji <br>30 frø Svart Goji </p> <p>Les mer om hver sort her:<br></p> <ul> <li><a title="Goji (Lycium barbarum)" href="https://tradgardsdags.nu/products/gojibar-bocktorne-lycium-chinense" target="_blank"><span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong>Goji (<em>Lycium barbarum</em>)</strong></span></a></li> <li><a title="Gul Goji (Lycium barbarum)" href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/gul-goji-lycium-barbarum" target="_blank"><span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong><span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;">Gul Goji (<em style="color: #4e991d;">Lycium barbarum</em><span style="color: #4e991d;" color="#4e991d">)</span></span></strong></span></a></li> <li><a title="Svart Goji (Lycium ruthenicum)" href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-goji-lycium-ruthenicum" target="_blank"><span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong>Svart Goji (<em>Lycium ruthenicum</em>)</strong></span></a></li> </ul>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (50 stk./pose)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Svart morbær, Svart morbærtre<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Morus nigra<br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Moraceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"></span><span data-mce-fragment="1">Morbærtrær er en av våre eldste kulturplanter. Det svarte morbærtreet stammer, lik den hvite varianten, </span><a href="https://tradgardsdags.nu/products/vitt-mullbar-morus-alba" title="Vitt mullbär (Morus alba)" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/products/vitt-mullbar-morus-alba" target="_blank"><strong data-mce-fragment="1"><span style="color: #4e991d;" data-mce-fragment="1" data-mce-style="color: #4e991d;">Morus alba</span></strong></a><span data-mce-fragment="1">, fra Vest-Asia – men det svarte morbærtreet kom til Europa noen hundre år før det hvite. De første funnene av kjennskap til det svarte morbærtreet var allerede ca. 300 f.Kr. Muligens kan det være slik at Morus nigra stammer noe lenger mot sørvest (nærmere Europa) i Vest-Asia enn slektningen Morus alba, og at det er derfor Morus nigra også har litt dårligere hardførhet i kalde klima enn slektningen.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Tradisjonelt ble det svarte morbæret brukt til å lage vin og sminke – takket være dets høye innhold av antocyaniner som gir bæret sin dype mørke farge. Men bærene ble også dyrket for fersk konsum.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">I motsetning til det hvite morbærtreets frukter som kan variere i farge, er det svarte morbærtreets frukter alltid svarte når de er modne. Det svarte morbæret er også mer syrlig.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Bærene er rike på antioksidanter og anses, likt te på morbærblader, å kunne bidra til å balansere blodsukkernivået. Dette skyldes <span data-mce-fragment="1">innholdet av stoffet MFE som stabiliserer blodsukkernivået og dermed demper kroppens søtsug. Derfor er morbær et vanlig alternativ for dem som ønsker å bli kvitt søtsuget.</span></p> <p data-mce-fragment="1">På grunn av bærenes uvanlig høye næringsinnhold anses morbær, likt <a href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/gojibar-bocktorne-lycium-barbarum" title="Goji (Lycium barbarum)" data-mce-fragment="1" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/gojibar-bocktorne-lycium-barbarum" target="_blank"><strong data-mce-fragment="1"><span style="color: #4e991d;" data-mce-fragment="1" data-mce-style="color: #4e991d;">gojibær</span></strong></a>, å være en såkalt "supermat".</p> <p data-mce-fragment="1">I tillegg til morbærvin kan man også lage saft og syltetøy av bærene.<br></p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"><span>Av bladene kan man </span><span>brygge</span><span> sunt te som historisk har blitt drukket i Kina og som på senere tid har begynt å bli populært i Asia igjen.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Tåler temperaturer ned til -25<span data-mce-fragment="1">°</span><span data-mce-fragment="1">C</span>. Treets vokser i de fleste jordtyper, men trives best i løs, næringsrik jord. Tåler vindfulle kystklima, men optimal vekst oppnås i varme, vindskjermede steder.</p> <p data-mce-fragment="1">Passer godt som espalier-tre da grenene er lettbøyelige.</p> <p data-mce-fragment="1">Morbærtrær passer også godt i skogshager da det er en populær vertsplante for mange organismer og gir gjentatte høster uten mye stell, samt beskytter planter i lavere lag.</p> <p data-mce-fragment="1">Morbær er selvbestøvende, noe som betyr at det kun trengs ett tre for å gi frukt.</p> <p data-mce-fragment="1">Beskjær om vinteren når treet er i dvale for å unngå at treet "blør" overdrevent, noe som ellers er en vanlig egenskap hos morbærplanter.</p> <p data-mce-fragment="1">Bærene modnes kontinuerlig fra midten av sommeren til tidlig høst.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"></strong>Bærene høstes når fargen har gått fra rødt til kullsvart. Et tips er å plukke bærene med nål for å unngå at de klemmes i stykker mellom fingrene.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Morbærfrø spirer best om de får en kuldeperiode på 2-3 måneder. For å fremkalle dette, bland frøene med en liten mengde sand/torv/såjord og legg i en plastpose i kjøleskapet i nevnte periode. Sjekk jevnlig om noen frø har spiret i posen. Når kuldeperioden er over, spre forsiktig ut innholdet i posen i en potte med jord.</p> <p data-mce-fragment="1"><span>Alternativt så utendørs </span><span>i februar i et glassdekket såbed eller drivhus.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Det tar vanligvis 2-4 uker før frøene spirer. Enkelte frø kan imidlertid trenge ytterligere 12 måneder før de spirer.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 5-10 m<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 1-12 måneder<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-4</p>

<p>FRØ (10 stk/pakke)</p> <div title="Side 2" class="page"> <div class="section"> <div class="layoutArea"> <div class="column"> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlige navn:</strong><span data-mce-fragment="1"> Noni, Indisk Mullbær, Indisk Svoveltre </span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"> Morinda citrifolia </span><br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong><span data-mce-fragment="1"> Rubiaceae</span><span data-mce-fragment="1"> </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Noni-treet er først og fremst kjent som medisinplante. Planten stammer fra Sørøst-Asia, men har spredt seg over Stillehavsregionen via gamle polynesiske sjøfarere.</p> <p>Ulike deler av planten, som frukt, blader, røtter og jordstengel, har vært brukt i tradisjonell polynesisk medisin i over 2000 år. Frukten er også rik på antioksidanter og regnes som styrkende for immunforsvaret.</p> <p>Noni-juice er et populært produkt på markedet takket være dets anerkjente helseeffekter.</p> <p>Frukten har en veldig mild smak før den er helt moden og spises i Asia og Polynesia enten rå sammen med salt, som tilsetning i salater eller tilberedt i ulike karrieretter. Også bladene tilsettes i forskjellige karrieretter laget med kokosmelk. Ristede frø kan spises som de er. Man kan også presse ferske frø for å utvinne olje.</p> <p>Under tider med sult spises ulike deler av Noni-planten ofte som basisføde fordi den vokser frodig i sitt naturlige miljø. Av denne grunn kalles Noni noen ganger for "sultmat".</p> <div class="page" title="Side 2"> <div class="section"> <div class="layoutArea"> <div class="column"> <p>Naturlige fargestoffer utvinnes også fra planten. Bark fra stammen brukes på Java til å lage såkalt batikk. På Hawaii brukes gule fargestoffer fra roten til å farge klær.</p> <p><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p>Bruk en veldrenert og moldrik jord. Gjødsle gjerne med kompost.</p> </div> </div> </div> </div> </div> <div class="column"> <p data-mce-fragment="1">Tåler å vokse både i sol og halvskygge.</p> <p data-mce-fragment="1">Tørketålende når planten er godt etablert.</p> <p data-mce-fragment="1">Dyrkes som "spiselig hekk" i sitt naturlige miljø.</p> <p data-mce-fragment="1">Høst fruktene når de er myke og hvite.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Bløtlegg frøene ett døgn på forhånd. Så i fuktig jord og dekk gjerne sådden med plast med små lufthull for å holde jevn fuktighet.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong><br data-mce-fragment="1"></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol / halvskygge<br data-mce-fragment="1">Høyde: 3-6 meter<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 4-6 uker</p> </div> </div> </div> </div>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (10 stk/pakke)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Blomsterkornell, Kinesisk Blomsterkornell<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Cornus kousa var. chinensis<br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Cornaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Blomsterkornell er et tettvokst lite busktrær som stammer fra Nordøst-Asia. Om våren danner den tallrike klare hvite blomster som lyser opp skyggefulle partier i hagen. På slutten av sommeren danner treet merkelige rosarøde spiselige frukter på 2-3 cm i diameter.</p> <p data-mce-fragment="1">Disse fruktene kan man lage syltetøy eller bake pai av. I Asia lager man juice av dem og fermenterer til vin.</p> <p data-mce-fragment="1">Barken på grovere stammer flasser og skaper et vakkert mønster av varierte farger.</p> <p data-mce-fragment="1">Også bladene på treet får en vakker klar rød/oransje farge om høsten.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Blomsterkornell er et løvfellende tre som trives godt i det meste av Norge. Treet er relativt langtlevende (50-150 år) og er hardført mot kjølige klima.</p> <p data-mce-fragment="1">I motsetning til mange planter trives blomsterkornell godt i skyggefulle steder. Det bør også gjerne være vindskjermet. Står treet i direkte sol, har det en tendens til å produsere flere frukter, men av mindre størrelse.</p> <p data-mce-fragment="1">Et optimalt voksested for blomsterkornellen er under ett eller flere høyere løvfellende trær - som gir skygge og tilfører organisk materiale til jorden - omgitt av ytterligere vegetasjon i ulike lag. Dette bidrar til det fuktige, vindskjermede og halvskyggefulle miljøet som blomsterkornellen trives best i. Treet sin klare blomstring kan dessuten lyse opp en ellers skyggefull "lyng". Blomsterkornellen har lave stellkrav og gir store gjentakende høster hvert år.<br></p> <p data-mce-fragment="1">Av ovennevnte grunner er blomsterkornellen et utmerket tre å ha i en matskog. Har du ikke et slikt sted på dyrkingsområdet ditt, fungerer et voksested med morgensol og ettermiddagsskygge også godt.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Disse frøene spirer best om de får en kuldeperiode på 3-4 måneder. Men først bør frøene bløtlegges i varmt vann i 1-2 døgn.</p> <p data-mce-fragment="1">Bland deretter frøene med en liten mengde sand/torv/såjord og legg i en plastpose i kjøleskapet i nevnte periode. Sjekk jevnlig om noen frø har spiret i posen. Når kuldeperioden er over, spre forsiktig ut innholdet i posen i en potte med jord. Med denne metoden kan spiring ta et par måneder.</p> <p data-mce-fragment="1">Alternativt kan man så utendørs om høsten og beskytte sådden mot fugler eller andre dyr som kan forstyrre sådden. Med denne metoden spirer frøene om våren.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: skygge/halvskygge<br data-mce-fragment="1">Høyde: 1-3 m<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 1-12 måneder<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-3</p>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (15 stk/pakke)</p> <div data-mce-fragment="1" class="page" title="Side 2"> <div data-mce-fragment="1" class="section"> <div data-mce-fragment="1" class="layoutArea"> <div data-mce-fragment="1" class="column"> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong><span data-mce-fragment="1"> Papaya ‘HOLLAND’ </span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn: </strong><em>C</em><em data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">arica papaya<br></span></em><strong data-mce-fragment="1">Familie: </strong>C<span data-mce-fragment="1">aricaceae</span><span data-mce-fragment="1"> </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Papayavarianten 'HOLLAND' er kjent som en av de beste og søteste sortene av papaya. Den har et rødt, saftig fruktkjøtt inni og en mild, balansert smak</p> <meta charset="utf-8"> <meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Papaya er en frukt som har sitt opphav i Mellom-Amerika og Karibia. Den har en søt og fruktig smak og en myk og saftig konsistens. Papaya vokser vanligvis i varme klima og er en av de mest dyrkede fruktene i tropiske land. Papaya har en særpreget smak som minner om en blanding av melon og pasjonsfrukt.</span></p> <meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Papaya spises oftest som en fruktsalat eller som en del av smoothies og fruktjuicer. Man kan også lage salat ved å rive de grønne umodne fruktene, på samme måte som gulrøtter. Papayafrukten inneholder også høye nivåer av vitamin C, folat og antioksidanten betakaroten.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Papayatreet har en nesten karse-lignende duft som finnes i nesten alle plantedeler – blader, stamme, fruktskall og frø samt de umodne fruktene. Man kunne nesten tro det er en stor karseplante med frukt. Smaken merkes imidlertid ikke i de fullt modne fruktene.</span></p> <p>Papaya og dens plantedeler har lenge vært brukt i tradisjonell medisin til en rekke formål. Frø fra papaya har blant annet blitt brukt ved fordøyelsesproblemer, og saften fra treet har blitt brukt til å behandle parasittinfeksjoner takket være sine antiparasittiske egenskaper. Saften fra papaya har også blitt brukt som et bedøvelsesmiddel (anestetikum).</p> <div data-mce-fragment="1" title="Side 2" class="page"> <div data-mce-fragment="1" class="section"> <div data-mce-fragment="1" class="layoutArea"> <div data-mce-fragment="1" class="column"> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong> </p> <p data-mce-fragment="1">Papayatreet er et av de raskest voksende frukttreene i sitt naturlige tropiske miljø, hvor det gir frukt allerede 4-6 måneder etter såing. Papayatreet trives best i varme, fuktige omgivelser.</p> <p data-mce-fragment="1">I Norge er klimaet ikke like gunstig, men ved dyrking i drivhus og takket være papayaens hurtige vekst, er det sannsynligvis den letteste tropiske frukten å høste innen en kort tidsperiode på 1-2 år.</p> <meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1"><span>Bruk en veldrenert jord med høyt innhold av organisk materiale. Gi rikelig med vann under fruktutvikling. Naturlig gjødsel anbefales allerede 4-6 uker etter at frøet har spiret.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p>Frøene er lette å så og vokser raskt. Plasser frøene i jorden med spissen ned og dekk dem med et tynt lag jord.</p> <p>Vann jevnlig og hold jorden fuktig, men ikke våt.</p> <strong>Egenskaper:</strong> </div> <div data-mce-fragment="1" class="column"> <strong></strong><br> </div> <div data-mce-fragment="1" class="column">Levetid: Flerårig</div> </div> </div> </div> </div> <div data-mce-fragment="1" class="column"> <p data-mce-fragment="1">Vekststed: full sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 2-10 meter<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 2-6 uker</p> </div> </div> </div> </div>

<p>FRØ (10 stk/pakke)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlige navn:</strong><span data-mce-fragment="1"> Hvit Roselle, Hvit Rosellhibiskus, White Sorrel </span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"> Hibiscus sabdariffa </span><br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong><span data-mce-fragment="1"> </span><span data-mce-fragment="1">Malvaceae </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">I motsetning til den mer allment kjente røde rosellhibiskusen, har den hvite rosellhibiskusen <meta charset="utf-8">grønn-hvite begerblad (det man vanligvis kaller "frukten" hos rosellhibiskus) mer dypt gule blomster og grønn stengel. Fruktene er også mindre hos hvit roselle, men den samlede avlingen er likevel høyere enn fra vanlig rød roselle.</p> <p data-mce-fragment="1">Fruktene og bladene brukes på samme måte som frukt og blader fra vanlig roselle - saften blir imidlertid gjennomsiktig / ravfarget i stedet for den vanlige rosellens dype røde farge. </p> <p data-mce-fragment="1"><em>Hibiscus sabdariffa</em> stammer fra Afrika og spredte seg derfra til Asia og Karibia.</p> <p data-mce-fragment="1">Brukes mest populært til å lage saft (Agua de Jamaica) av de ferske begerbladene, men man kan også la dem tørke for å lage hibiskuste.<span data-mce-fragment="1"> </span><meta charset="utf-8">Tørkede begerblad brukes også som smakstilsetning i gin. De ferske bladene kan også brukes som et syrlig tilskudd i salater eller i supper av asiatisk type.</p> <p data-mce-fragment="1">I Asia blir bladene ofte fritert, brukt til suppe eller tilberedt sammen med for eksempel fisk, kylling og storfekjøtt.</p> <p data-mce-fragment="1">Roselle brukes også ofte for sine helsefordelaktige egenskaper.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Roselle trives i lyse steder. Dyrk innendørs i lyst vindu og flytt gjerne ut om sommeren. Alternativt, så frøene direkte på friland når faren for frost er over.<br data-mce-fragment="1"></p> <p data-mce-fragment="1">Roselle dyrkes kommersielt som ettårig plante. I naturen er planten flerårig, og det kan den også bli ved hjemme-dyrking. Overvintring på et lyst sted er en forutsetning for flerårighet i Norge. Den vokser til et lite tre / høy busk.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Bløtlegg frøene 1 døgn på forhånd. Så i fuktig jord og dekk gjerne med plast med små hull for å bevare fuktigheten. Optimal temperatur for rask spiring er mellom 25-30<span data-mce-fragment="1"> </span><span data-mce-fragment="1">ºC</span>, men frøene spirer også ved 20+<span data-mce-fragment="1"> </span><span data-mce-fragment="1">ºC</span>. Bruk eventuelt en v<span data-mce-fragment="1" style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><span style="color: #000000;">armematte</span><strong data-mce-fragment="1"> </strong></span><span data-mce-fragment="1" style="color: #000000;" data-mce-style="color: #000000;">for bedre spireforhold.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong><br data-mce-fragment="1"></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: opptil 2 meter<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 7-30 dager</p>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (20 stk/pakke)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Trivialnavn:</strong> Japansk Rosintre, Orientalsk Rosintre, Raisin Tree, Chi-Chao Li<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Hovenia dulcis</em><em data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Rhamnaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span>Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1"><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Det japanske rosin-treet er et hardført tre som finnes i Asia, fra det østlige Kina og Korea til Himalaya hvor det vokser i høyder opptil 2 000 m.o.h.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">De kjøttfulle, søte og velduftende fruktene spises rå eller tilberedt. Når fruktene tørkes får de både en smak og et utseende som minner om rosiner.  </span><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;"></span></p> <p data-mce-fragment="1"><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Et ekstrakt laget av frø, grener og unge blader kan spises som honning og brukes også til å lage vin og godteri (Facciola, S.).</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Frøene inneholder ca. 15 % protein og 7,8 % fett (Duke. J. A. &amp; Ayensu. E. S.).</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Russintreet har lenge vært brukt i tradisjonell kinesisk, koreansk og japansk medisin for å behandle en rekke plager, inkludert bakrus (Hyun TK et al.). Fruktene fra Russintreet nevnes allerede i <em>materia medica</em> fra Tang-dynastiet på 600-tallet.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Moderne forskning bekrefter at flavanonolen ampelopsin / dihydromyricetin (DHM), som finnes i planter i slektene <em>Ampelopsis</em> og <em>Cercidiphyllum</em>, kan redusere symptomer på alkoholforgiftning og abstinens (Reich L.). </span></p> <p data-mce-fragment="1"><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Ekstrakt av <em>Hovenia dulcis</em> er kommersielt tilgjengelig og markedsføres som en kur mot ettervirkninger av overdreven alkoholkonsum.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Treet er tradisjonelt kjent for sine helsefordeler ved konsum i teform.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;"><span>Treet fra Russintreet er hardt og egner seg godt til møbelproduksjon.</span></span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Trives godt i veldrenert, sandholdig leirjord i solrikt og varmt klima. Bør beskyttes mot frost de første årene, deretter tåler treet ned mot -15°C. Hvis treet derimot herdes langsomt mot kulde, kan vevet modnes (herdes) og treet kan da være hardført ned til -25°C (Huxley. A.).</p> <p data-mce-fragment="1">Unngå kompakte og våte jordarter.</p> <p data-mce-fragment="1">Treet regnes som rasktvoksende og blir vanligvis ikke mer enn 5-6 meter høyt i vårt klima. I andre deler av verden kan det nå høyder på opptil 30 meter.</p> <p data-mce-fragment="1">Kan toppes for å holdes som en busk eller få vokse fritt for en mer naturlig treform. </p> <p data-mce-fragment="1">Russintreet er tørketolerant, men kvaliteten på frukten kan påvirkes merkbart hvis vannforsyningen ikke er god. Vanning 2-3 ganger i uken anbefales om våren og sommeren. </p> <p data-mce-fragment="1">Fruktene modnes som regel sent i sesongen, rundt oktober. Fruktene høstes når de har tørket på treet, så det er ikke behov for manuell tørking.</p> <p data-mce-fragment="1">Russintreet er selvfertilt og produserer rikelig med frukt i moden alder.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p>OBS! Disse frøene har vært i stratifisering (kuldeperiode) og kan derfor sås direkte etter mottak.</p> <p data-mce-fragment="1">Frøene sås i fuktig såjord. Dekk med et tynt lag (ca. 1 cm) jord. Hold sådden fuktig.</p> <p data-mce-fragment="1">For noen frø kan spiring skje så sent som ett år etter, altså etter ytterligere en kuldeperiode. </p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Varighet: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekstforhold: sol / lett skygge<br data-mce-fragment="1">Høyde: 4-30 m<br data-mce-fragment="1">Spiringstid: 1-12 måned(er)<br data-mce-fragment="1">Vekstområde: 1-4<br></p>

<p data-mce-fragment="1" style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;">FRØ (15 stk/pakke)</span></p> <p data-mce-fragment="1" style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><strong>Vanlig navn:</strong> Johannesbrød, også kalt Carob<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Ceratonia siliqua<br></em><strong>Familie:</strong> Fabaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span>Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1" style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;">Johannesbrød er en vintergrønn kulturplante med en lang historie av ulike bruksområder. Allerede for tusenvis av år siden ble Carob - som de tørkede bønnebelgene kalles - brukt som motvekt ved veiing av gull og edelstener. Kjernene (frøene) inni belgen veide nemlig alltid 0,2 gram, og det er derfra målet <i data-mce-fragment="1">carat</i> kommer fra.</span></p> <p data-mce-fragment="1" style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;">Carob har også blitt brukt som medisin mot hoste og solgt som godteri på apotek tidligere. Belgene har et naturlig sukkerinnhold på 30-50 % og det antas å være en av grunnene til at de ble spist som snacks i Romerriket. </span></p> <p data-mce-fragment="1" style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;">Et kjent bruksområde i dag er som erstatning for kakao, i ristet og malt form. I motsetning til kakao, er carob fri for bl.a. koffein og teobromin.</span></p> <p data-mce-fragment="1" style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;">Et annet vanlig bruksområde i dag er det såkalte <em>fruktkjernemelet</em> som utvinnes fra frøene. <meta charset="utf-8"> <span data-mce-fragment="1">Fruktkjernemel</span> er et fortykningsmiddel som brukes i ulike matvarer, blant annet: iskrem og crème fraîche.</span></p> <p data-mce-fragment="1" style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;">Carob inneholder mange forskjellige vitaminer, f.eks. vitamin A og B2, og har en smak som minner om karamell.</span></p> <p data-mce-fragment="1" style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;">Carobtreet fikserer nitrogen tatt opp fra luftporer i jorden via knoller som sitter på røttene. Dette nitrogenet brukes til treets egen vekst og beriker som følge også resten av vekststedet. </span></p> <p data-mce-fragment="1" style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;">Dyrking:</span></strong><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;"></span></p> <p data-mce-fragment="1" style="background: white; box-sizing: border-box; font-variant-ligatures: normal; font-variant-caps: normal; orphans: 2; text-align: start; widows: 2; -webkit-text-stroke-width: 0px; text-decoration-thickness: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-color: initial; word-spacing: 0px; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;">I sitt naturlige miljø rundt Middelhavet blir treet 10–15 meter høyt og får belger opptil 25 cm lange. I Sverige dyrkes det best i potte som flyttes ut i sommerhalvåret og overvintres kjølig. Siden treet tåler minusgrader ned til ca -8 ºC</span> før det tar skade, er det teoretisk mulig å ha det som utetre på gunstige steder i Sverige. Men det er et eksperiment i seg selv og anbefales å testes når treet har vokst seg litt større.</p> <p data-mce-fragment="1" style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;">For øvrig er Johannesbrød tørketolerant og trives i veldrenert/steinete jord på solrike steder. Unngå fuktige miljøer og tunge leirjorder. Vann når jorden har tørket ut og tilfør næring i sommerhalvåret om ønskelig.</span></p> <p data-mce-fragment="1" style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;">Omplanting til større potte gjøres med fordel før peleroten (den tykkeste hovedroten) har vokst ned til bunnen. Som med alle planter, er et begrenset rom for vekst av peleroten lik et betydelig avtak i vekst av hele planten.</span></p> <p data-mce-fragment="1" style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;">Johannesbrødtre som vokser i sitt naturlige miljø rundt Middelhavet er høyproduserende trær som kan gi hele 400 kg bønnebelger hvert år.</span></p> <p data-mce-fragment="1" style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><b data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;">Såing:</span></b></p> <p data-mce-fragment="1" style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><span data-mce-fragment="1" style="color: #3e3e3e;">Bløtlegg frøene i lunkent vann i 3 døgn før såing. Så i såjord. Dekk med 2 cm jord. Hold sådden fuktig. Spiringstiden er ca 2-5 uker og optimal spiringstemperatur er 22-26 ºC.</span></p> <p data-mce-fragment="1" style="margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1" style="margin: 0cm; box-sizing: border-box;">Varighet: Flerårig<br data-mce-fragment="1" style="box-sizing: border-box;">Vekstforhold: sol <br data-mce-fragment="1">Høyde: opptil 15 m<br data-mce-fragment="1">Spiringstid: 2-5 uker<br></p>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (20 stk/pakke)</p> <div class="page" title="Side 2" data-mce-fragment="1"> <div class="section" data-mce-fragment="1"> <div class="layoutArea" data-mce-fragment="1"> <div class="column" data-mce-fragment="1"> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlige navn:</strong><span data-mce-fragment="1"> Guava, Guajava, Guayava, Gul Guava</span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"> Psidium guajava</span><br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong><span data-mce-fragment="1"> Myrtaceae</span><span data-mce-fragment="1"> </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"><span>Guava er et tropisk frukttre som opprinnelig kommer fra Mellom- og Sør-Amerika. Sorten 'Ki Nok' er en variant som har oppstått i Sørøst-Asia med rikelig produksjon av mindre frukter, ca. 6-7 cm i diameter. Fruktens ytterhud går fra grønn til gul ved modning, og det samme gjør fruktkjøttet. Fruktene kan også spises når de er grønne og har da en mer sprø konsistens – i Asia dyppes de grønne fruktene skåret i båter i en blanding av sukker, salt og chili – overraskende godt.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span>Det fascinerende med guavafrukten er at den har to forskjellige "lag" med ulike smaker. Det ytterste laget (inkludert skall og noen centimeter inn) smaker lett "barraktig", mens det innerste laget smaker tropisk og søtt. Smaken kan beskrives som en blanding av pære, mango og jordbær for den som ikke har smakt guava før. Det ytterste laget, inkludert smaken, blir tynnere etter hvert som frukten modnes.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span>Treet kan vokse opp til 10 meter høyt.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span>Guava er en rik kilde til C-vitamin og andre antioksidanter. Fruktene spises som regel ferske eller brukes til å lage juice, syltetøy og gelé.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span>Fra bladene utvinnes en gråsvart farge som brukes til naturlig farging av blant annet silke.</span></p> <p data-mce-fragment="1>Barken på et guavatre har et glatt, flekkete utseende, der deler av barken flasser av til ulike tider og på forskjellige steder. Dette skaper et vakkert mønster og gir et svært dekorativt utseende i hagen.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"><span>En annen vakker egenskap ved guavatreet er blomstene, som er store, hvite og velduftende. Disse blomstene tiltrekker både insekter og fugler, noe som kan bidra til liv i hagen.</span></p> <div title="Side 2" class="page" data-mce-fragment="1"> <div class="section" data-mce-fragment="1"> <div class="layoutArea" data-mce-fragment="1"> <div class="column" data-mce-fragment="1"> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p>Guava er en hardfør og lettdyrket plante som kan vokse i et bredt spekter av jordtyper. Den foretrekker likevel en veldrenert, sandholdig jord med en pH-verdi mellom 6 og 7. Guava trives best i et varmt klima med høye temperaturer og høy luftfuktighet, men tåler også lavere temperaturer ned til frostgrensen. Dyrking i drivhus er derfor å foretrekke, eventuelt frostfri overvinting.</p> <p>Plasseringen er viktig for guava, treet trives best i full sol eller halvskygge. Men det er viktig å sørge for at treet ikke får for mye direkte sollys i de varmeste timene på dagen, ellers kan det føre til skader på blader og frukt.</p> <p>Guava er tørketålende og kan klare lange perioder uten vann. Men for best fruktproduksjon bør jorden holdes fuktig og gjødsles jevnlig med en balansert gjødsel. Det er også viktig å beskjære treet regelmessig for å kontrollere størrelsen og fremme fruktproduksjon.</p> <p>Høstingstiden varierer avhengig av vekstforholdene, men guavatreet er vanligvis klart for høsting etter 2-3 år fra planting. Det kan imidlertid ta opptil fem år for enkelte trær å begynne å bære frukt. Fruktbærende periode er mellom juni og oktober.</p> <p><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p>Guavafrø spirer best i potte.</p> </div> </div> </div> </div> </div> <div class="column" data-mce-fragment="1"> <p>Plasser frøene på fuktig såjord og dekk dem med et tynt lag jord. Hold jorden fuktig og plasser potten på et varmt, solrikt sted. Dekk potten med en plastpose eller en glasskuppel for å lage et mini-drivhus.</p> <p>Spiring tar vanligvis mellom to og seks uker. Når plantene er store nok til å håndteres, plantes de om i større potter eller i bakken i drivhus.</p> <p>Det er viktig å sørge for at plantene ikke tørker ut i den første vekstperioden, men unngå samtidig overvanning da det kan føre til råte og drepe plantene. Guavatreet er kjent for å være en hardfør plante, men det er viktig å ta godt vare på sådden for å få effektiv spiring.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong><br data-mce-fragment="1"></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol / halvskygge<br data-mce-fragment="1">Høyde: 3-10 meter<br data-mce-fragment="1">Spiringstid: 2-6 uker</p> </div> </div> </div> </div>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (10 stk/pose)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Gul Goji, Gult Gojibær, Gul Bukkespore <strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"> Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Lycium barbarum</em><em data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"> </em><strong data-mce-fragment="1">Slekt:</strong> Nattlysfamilien</p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Gult Gojibær hører til samme slekt som det <a title="Goji (Lycium chinense)" href="https://tradgardsdags.nu/products/gojibar-bocktorne-lycium-chinense" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>røde</strong></span></a> og det <a title="Svart Goji (Lycium ruthenicum)" href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-goji-lycium-ruthenicum" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>svarte gojibæret</strong></span></a> og er lik sine slektninger et næringsrikt bær, særlig rikt på vitaminer og proteiner. I motsetning til det røde gojibæret inneholder gule gojibær ingen bitre stoffer og har også et lavere sukkerinnhold.</p> <p data-mce-fragment="1">Gule gojibær kan spises rå som de er, brukes i salater eller tørkes for å tilsettes i müsli eller bakverk. Man kan også enkelt lage drikk av dem, som med svarte gojibær.</p> <p data-mce-fragment="1">Både gule og svarte gojibær er foreløpig relativt sjeldne i Norge, så her er sjansen til å ha noe uvanlig og sunt i dyrkingen!</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Gul Goji er en hardfør busk som tåler mange minusgrader og er derfor egnet for utendørs dyrking i Norge, enten i potte eller på friland. Busken vokser godt i både sand-, leirjord og alt imellom, så lenge jorden er veldrenert. Den trives i solrike steder og er relativt lite følsom for tørke, vind og salter.</p> <p data-mce-fragment="1">Busken har også et kraftig rotsystem som binder jorden godt. Dens robuste egenskaper gjør den til en effektiv plante i maritime kystklima med mye vind.</p> <p data-mce-fragment="1">Gul Goji er en takknemlig plante som ikke krever mye stell.</p> <p data-mce-fragment="1">Busken blir 1-3 meter høy. Buskens vekstform gjør den egnet til å bindes opp på snorer langs en vegg for å vokse som veggdekker. Uansett om den vokser mot vegg eller ikke, gi den noe å klatre på / vokse mot så vokser busken raskere.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Frøene sås i fuktig såjord. Dekk med et tynt lag jord. Hold sådden fuktig.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1"> Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1"> Høyde: 1-3 m<br data-mce-fragment="1"> Spiretid: 1-3 uker<br data-mce-fragment="1"> Vekstsone: 1-6</p>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (30 stk/pose)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Gyldent Himalaya-bjørnebær, Golden Evergreen Raspberry, Yellow Himalayan Raspberry, Ainselu<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Rubus ellipticus</em><em data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Rosaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Det gyldne Himalaya-bjørnebæret har sin opprinnelse i Himalaya-fjellkjeden i Tibet og Nepal, men vokser også vilt i høye høyder på sørligere breddegrader som for eksempel Sri Lanka og Sørøst-Asia.</p> <p data-mce-fragment="1">Bærene har en søt smak med en behagelig syrlighet.</p> <p data-mce-fragment="1">Nepalesiske bønder dyrker og høster det gyldne Himalaya-bjørnebæret for deretter å gjære bærene og produsere en lokal fruktvin.</p> <p data-mce-fragment="1">Bærene har historisk blitt brukt både som mat og til medisinske formål.</p> <p data-mce-fragment="1">Vitenskapelige undersøkelser har avslørt et rikt innhold av makronæringsstoffer, mikronæringsstoffer og ulike mineraler i bæret (<span style="text-decoration: underline;"><span style="color: #000000;"><a rel="noopener" title="Yellow Himalayan Raspberry (Rubus ellipticus Sm.): Ethnomedicinal, Nutraceutical, and Pharmacological Aspects" href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC10458938/" style="color: #000000; text-decoration: underline;" target="_blank">Lamichhane A, Lamichhane G et al.</a></span></span>). Videre har det gyldne Himalaya-bjørnebæret vist seg å være rikt på andre nyttige stoffer, inkludert polyfenoler, flavonoider, antocyaniner, tanniner og terpenoider.</p> <p data-mce-fragment="1">I lokalsamfunn hvor bæret vokser vilt, spises bærene fortsatt som før i tiden. Bærene selges på lokale markeder i Himalaya-området (Manandhar. N. P.).</p> <p data-mce-fragment="1">Den indre barken verdsettes som en medisinsk urt i tradisjonell tibetansk medisin.</p> <p data-mce-fragment="1">I skogshagebruk dyrkes planten tradisjonelt som levende hekk i nordvestlige Himalaya, hvor den hjelper til med å holde ute husdyr og andre dyr; markerer eiendomsgrenser; samtidig som den gir en rekke medisinske og spiselige bruksområder (Pankaj Sharma &amp; Usha Devi). Planten er også nyttig i forebygging av jorderosjon og til andre jordpleieformål (Manandhar. N. P.).</p> <p data-mce-fragment="1">Denne arten brukes også i bjørnebærsorteringsprogrammer, hvor den krysses med enkelte sorter for å tilføre sykdomsmotstand og forbedre tilpasningsevnen til varmere klima (Janick, J. &amp; J. N. Moore).</p> <p data-mce-fragment="1">Fra bærene kan man (overraskende nok) utvinne et <em>blålilla</em> fargestoff som kan brukes til naturlig farging (Grae. I.).</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Det gyldne Himalaya-bjørnebæret skal være en vintergrønn busk i sitt naturlige miljø - muligens også i de mildeste delene av vårt land. Busken produserer en klase av kraftige, taggete, opprette stammer fra en vedaktig grunnstamme. Busken blir vanligvis 1-3 m høy, noen ganger opptil 4,5 m.</p> <p data-mce-fragment="1">En lettdyrket plante som trives best i veldrenert leirjord. God hardførhet mot frost, nøyaktig hardførhet er vanskelig å fastslå på grunn av dens sjeldenhet i kommersiell dyrking, men tilfeller av hardførhet ned til -20ºC er rapportert (<span style="text-decoration: underline; color: #000000;"><a style="color: #000000;" rel="noopener" title="Variability in Vegetative Characters and Yield Attributes of Raspberry (Rubus spp.) in Uttarakhand Himalayas" href="https://doi.org/10.1080/15538362.2013.817774" target="_blank">A. K. Trivedi</a></span>).</p> <p data-mce-fragment="1">Mer skyggesterk enn mange andre arter i bjørnebærfamilien (Rubus sp.). Beste plass for størst mulig fruktsetting er likevel solrikt sted.</p> <p data-mce-fragment="1">Årlig høsting fra ville eksemplarer i Himalaya er ca. 750 g fra en busk som dekker et areal på 2,5 m² (Parmar. C. and Kaushal. M.K.).</p> <p data-mce-fragment="1">Busken er selvbestøvende og pollineres av insekter. Nye skudd produseres hvert år fra den flerårige grunnstammen, disse skuddene bærer frukt i sitt andre år og visner deretter for å erstattes av fjorårets fruktbærende skudd året etter.</p> <p data-mce-fragment="1">Rotknoller samlet fra planter på Java viste nitrogenfikserende aktivitet og antas å kunne fikse sitt eget nitrogen som de fleste planter i erteblomstfamilien - Fabaceae (M. J. Van Steeniis-Kruseman).</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p>OBS! Disse frøene har vært gjennom lagring i kulde (stratifisering) og kan derfor sås direkte etter mottak.</p> <p data-mce-fragment="1">Frøene sås i fuktig såjord. Dekk med et tynt lag (ca. 1 cm) jord. Hold såbedet fuktig.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 1-4 m<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 1-3 uker<br><a href="https://tradgardsdags.nu/pages/vaxtzoner-svenska-usda-europa" title="Växtzoner - svenska zoner &amp; USDA-zoner i Sverige och resten av Världen" rel="noopener" target="_blank"><strong><span style="color: #4e991d;">USDA-sone</span></strong></a>: 7-10<br data-mce-fragment="1">Vekstsone (omtrentlig oversettelse): 1-3<br></p>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (6 stk./pose)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Himalaya-kirsebærprinsepia, Himalayan Cherry Prinsepia, Chinese Prinsepia, Himalayan Wild Cherry<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Prinsepia utilis</em><em data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Rosaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Himalaya-kirsebærprinsepia er en hardfør busk med spiselige bær, som er svært populære og ofte spises som snacks av folk i buskens hjemområder. Busken verdsettes ofte for sin evne til å klare seg under lave temperaturer.</p> <p data-mce-fragment="1">Opprinnelsen spores til Himalaya og Mandsjuria.</p> <p data-mce-fragment="1">Fruktene brukes også ofte til å lage saft, syltetøy, marmelade og andre konserveringer.</p> <p data-mce-fragment="1">Frøene brukes til å produsere en olje som brukes ved matlaging (Fern, K.).</p> <p data-mce-fragment="1">Olje utvunnet fra frøene brukes også ved muskelsmerter som oppstår ved for eksempel overanstrengelse (Chopra. R. N. et al.). Oljen smøres også på panne og tinninger ved behandling og lindring av forkjølelse (Manandhar. N. P.). Frukten brukes i kinesisk medisin.</p> <p data-mce-fragment="1">Frøet inneholder ca. 21 % fettsyrer (Chopra. R. N. et al.). I tillegg til at det er spiselig, kan det også brukes som opptenningsmateriale.</p> <p data-mce-fragment="1">Oljekaken (det som blir igjen etter at oljen er presset ut av frøene) brukes til å vaske klær (Manandhar. N. P.).</p> <p data-mce-fragment="1">En dypt lilla farge fra fruktene brukes også til å male vinduer og vegger.</p> <p data-mce-fragment="1">Himalaya-kirsebærprinsepia dyrkes som hekk i Himalaya. Busken har et omfattende rotsystem og brukes for å forebygge erosjon ved å binde jorden.</p> <p data-mce-fragment="1">Himalaya-kirsebærprinsepia er også verdsatt for sin evne til å tiltrekke pollinatorer.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><span>En tornete busk som ofte holder seg under 2 meters høyde – den kan likevel vokse opp til 5 m. Ved 5-10 års alder regnes busken for å ha nådd sin maksimale høyde.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span>Trives best i lett fuktig, men veldrenert jord. Plasser helst på solrik, åpen plass med god plass til at busken kan bre seg. Busken kan bli ca. 2,5 meter bred i voksen alder.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Blomstrer sent på vinteren og tidlig på våren. Høstblomster kan gi moden frukt påfølgende vår.</p> <p data-mce-fragment="1">Himalaya-kirsebærprinsepia er selvbestøvende og pollineres av insekter.</p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Fruktene er lilla-brune til dypt mørkeblå til svartlilla, avlange, ca. 8 mm i diameter. De modnes om høsten og holder seg ofte hele vinteren intakte i sitt naturlige miljø.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p>OBS! Disse frøene har vært gjennom lagring i kulde (stratifisering) og kan derfor sås direkte etter mottak.</p> <p data-mce-fragment="1">Frøene sås i fuktig såjord. Dekk med et tynt lag (ca. 1 cm) jord. Hold sådden fuktig. Dekk gjerne sådden med plast med lufthull, eller så i minidrivhus.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 1-5 m<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 2-12 uker<br><a href="https://tradgardsdags.nu/pages/vaxtzoner-svenska-usda-europa" title="Vekstsoner - svenske soner &amp; USDA-soner i Sverige og resten av verden" rel="noopener" target="_blank"><strong><span style="color: #4e991d;">USDA-sone</span></strong></a>: 6-9<br data-mce-fragment="1">Vekstsone (omtrentlig oversettelse): 1-5<br></p>

<p>FRØ (6 stk/pakke) <span style="color: #4e991d;"><a title="Natalplomme Plante 20-40 cm (Carissa macrocarpa)" href="https://tradgardsdags.nu/products/natalplommon-planta-20-40-cm-carissa-macrocarpa" style="color: #4e991d;" target="_blank"><strong data-mce-fragment="1"><em data-mce-fragment="1">Natalplomme-planter finner du her.</em></strong></a></span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlige navn:</strong><span data-mce-fragment="1"> Natalplomme, Amathungulu, Large Num-Num</span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"> Carissa macrocarpa</span></em> (syn. <em>C. </em><i data-mce-fragment="1">grandiflora</i>)<br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong><span data-mce-fragment="1"> Apocynaceae</span><span data-mce-fragment="1"> </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</span></strong> </p> <p>Natalplomme er en fascinerende busk med røtter i subtropiske områder. Det er en busk som fenger med sine vakre hvite blomster og lokker med sine røde, saftige bær. Treets norske navn "Natalplomme" kommer av at det stammer fra Natal-regionen i Sør-Afrika.</p> <p><meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">Natalplomme</span> er ikke bare en vakker busk, men tilbyr også mange bruksområder. De røde bærene er spiselige og har en søt og saftig smak. Disse bærene kan spises direkte eller brukes i syltetøy, marmelade og andre deilige desserter. I tillegg brukes de i tradisjonell medisin for sine mulige helsefordeler.</p> <p>Den interessante busken har også evnen til å bidra til omgivelsene. De dype røttene hjelper til med å forbedre jordstrukturen og kan bidra til å holde erosjonsutsatte områder i sjakk. Blomstringen tiltrekker også pollinerende insekter og er et velkomment innslag for biologisk mangfold.</p> <p>Natalplomme blomstrer og bærer frukt store deler av sesongen. Bærene er fulle av C-vitamin.</p> <p>Passer godt til å dyrkes som spiselig hekk på solrike og gunstige steder.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p>Natalplomme trives best i et varmt og solrikt miljø med god drenering. Den tåler også halvskygge og skyggefulle steder. Det er et relativt hardført tre og kan overleve kortvarige tørkeperioder. Den tåler også noen minusgrader, så dyrking <meta charset="utf-8">i bakken med vinterdekking på mildere steder i landet kan fungere. Alternativt kan den flyttes inn om vinteren.</p> <p>For dyrking i potte er det viktig å bruke en veldrenert jord for å unngå vannstagnasjon som kan skade røttene.</p> <p>Natalplomme er innenfor sine naturlige klimasoner en vintergrønn busk.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1" style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;" data-mce-style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Såing:</strong><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;" data-mce-style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;"> </span><br></p> <p>Så frøene i fuktig jord og dekk med et 1 cm lag jord. Plasser lyst og hold sådden fuktig.<br></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper: </strong><br data-mce-fragment="1"></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig <br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol / halvskygge / skygge<br data-mce-fragment="1">Høyde: 1-2 m <br data-mce-fragment="1">Spiringstid: 2-4 uker</p>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (5 stk/pose)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Kanonkuletre, Ayahuma, Naga Linga<br data-mce-fragment="1"> <strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong> <em>Couroupita guianensis</em><br data-mce-fragment="1"> <strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Lecythidaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Kanonkuletre, som det kalles på engelsk, er et merkelig tre med tropisk opprinnelse. Det vokser ofte i både buddhistiske og hinduistiske templer og har en slags hellig status. Det hinduistiske navnet Naga (= slangelignende) kommer av at blomsten ser ut som gapet på en slange. Det engelske navnet Kanonkule viser til treets frukter som faktisk blir så store og tunge at de kan sammenlignes med kanonkuler.</p> <p data-mce-fragment="1">Treet er fargerikt og bærer i sitt naturlige miljø ufattelig mange blomster – opptil 1000 stykker på én og samme dag. Blomstene har en sterk, behagelig duft som best kan sammenlignes med en blanding av syrin og pion. Fruktene har en enda mer særpreget, ofte ikke like likt duft. Til tross for dette brukes frukten til spiselige formål.</p> <p data-mce-fragment="1">Tradisjonelt brukes det harde fruktskallet til å lage redskaper og beholdere. I tradisjonell medisin brukes både blader, blomster, fruktkjøtt og bark for å helbrede ulike plager. Treet har vært mye brukt i flere kulturer på forskjellige steder i verden, alt fra Amazonas regnskogsstammer til tradisjonelle Kina.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking</strong>:</p> <p data-mce-fragment="1">I naturen vokser C. guianensis langs elver og i sumpområder. Men det tåler også tørrere jord. Treet trives i solrike steder, og unge planter vokser raskt under gode forhold. Kan bli ti-talls meter høyt i sitt opprinnelige miljø.</p> <p data-mce-fragment="1">I Norge må man rett og slett dyrke dette treet i potte, som med fordel kan settes ut om sommeren. Om vinteren kan det være lurt å plassere en <span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong><a style="color: #4e991d;" title="Luftfukter" href="https://tradgardsdags.nu/collections/luftfuktighet" data-mce-style="color: #4e991d;" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/collections/luftfuktighet" target="_blank">luftfukter</a></strong></span> i nærheten for å skape best mulig miljøforhold.</p> <p data-mce-fragment="1">Treet kan formeres ved stiklinger.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing</strong>:</p> <p data-mce-fragment="1">Frø fra C. guianensis har vanligvis kort <span style="color: #000000;" data-mce-style="color: #000000;">holdbarhet</span> og bør sås så raskt som mulig. I mellomtiden bør frøene holdes lett fuktige. (Frøene leveres av denne grunn i lett fuktig kokosfiber).</p> <p data-mce-fragment="1">Så ca. 1 cm dypt i fuktig såjord og hold sådden varm og fuktig. Her kan en <span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong><a style="color: #4e991d;" title="Varmeplate for planter" href="https://tradgardsdags.nu/collections/smarta-redskap/products/varmematta-battre-forutsattningar-1" data-mce-style="color: #4e991d;" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/collections/smarta-redskap/products/varmematta-battre-forutsattningar-1" target="_blank">varmeplate</a></strong></span> hjelpe til med å holde en jevn temperatur.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper</strong>:</p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1"> Vekststed: sol/halvskygge<br data-mce-fragment="1"> Høyde: 2-30 m<br data-mce-fragment="1"> Spiretid: 8-60 dager</p>