Søkeresultater

<p class="p2"><span class="s2">Ekstra kraftig og slitesterk fiberdukhette med strikkant, beregnet for bruk på pallkrager. Gir frost- og solbeskyttelse, et balansert mikroklima og vern mot insekter og småvilt.</span></p> <p class="p2"><span class="s1"></span><span class="s2">Sydd slik at den kan settes over <span style="color: rgb(78, 153, 29);"><a href="https://tradgardsdags.nu/products/weibulls-odlingsbagar-3-pack-zink-for-tackning-med-fiberduk-jutevav-och-plast" target="_blank" title="Weibulls Odlingsbågar, 3-pack Zink | För täckning med fiberduk, juteväv och nät" style="color: rgb(78, 153, 29);" rel="noopener"><strong>Weibulls dyrkebuer</strong></a></span>.</span></p> <p class="p3"><span class="s1">Laget av 30g/m2 hvit non-woven PP med UV-stabilisator. Holder ofte for flere sesonger.</span></p>

<p><meta charset="utf-8">Fiberdukhette for å beskytte høyere vekster. Kan brukes sammen med bambusbuer.</p> <p>Mål: 40 x 100 cm, 3-pakning.</p>

<p class="p1"><span class="s1">Stabil konstruksjon med tre buer og tre overliggende bjelker. Passer perfekt til Weibulls pallkasse med forborede hull eller for å sette direkte på friland.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Bruk sammen med <span style="color: rgb(128, 255, 0);"><a href="https://tradgardsdags.nu/products/weibulls-jutevav-1-5x4m-6m-skydd-mot-kyla-vind-brannande-sol" title="Kraftig Jutevev 1,5x4m 6m² | Beskyttelse mot kulde, vind og brennende sol" style="color: rgb(128, 255, 0);" rel="noopener" target="_blank"><strong><span style="color: rgb(78, 153, 29);">Weibulls Jutevev</span></strong></a></span> eller deres <span style="color: rgb(78, 153, 29);"><a href="https://tradgardsdags.nu/products/weibulls-fiberdukshuva-for-pallkrage-1-2x1-8m-30g-m-skydd-mot-frost-stark-sol-och-skadedjur-copy" target="_blank" title="Weibulls Fiberdukhette for pallkasse 1,2x1,8m (30g/m²) | Beskyttelse mot frost, sterk sol og skadedyr" style="color: rgb(78, 153, 29);" rel="noopener"><strong>Fiberdukhette</strong></a></span> <meta charset="utf-8">spesiallaget for pallkasser for å for eksempel vinterdekke planter eller forlenge vekstsesongen.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Svenskprodusert av holdbar sinket jerntråd.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Høyde: 40 cm</span></p>

<p class="p1"><span class="s1"><meta charset="utf-8"> <span>En fiberduk som er ekstra kraftig (30g/m²) og gir frostbeskyttelse og dessuten beskytter mot småvilt.</span><span> Den passer utmerket når det er kjølig og plantene trenger ekstra vern. Den kan brukes til vinterdekking over planter eller som kronbeskyttelse.</span></span></p> <p class="p1"><span class="s1"><meta charset="utf-8"> <span>Fiberduk PRO beskytter året rundt mot frost, hagl, sterk vind og sol, insekter og småvilt. </span>Brukes i hage, kjøkkenhage, bærbusker, beplantninger og som skyggenett i veksthus. Perfekt til egenbygde varmekasser og dyrkingstunneler.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Fiberduken kan også brukes for å beskytte mot ugress i hagebed og jordstykker. Duken er også nyttig for å så gressplen tidlig på sesongen og beskytte mot frost. Den hjelper også til med å holde på fuktigheten og hindrer fugler i å spise opp frøene. I tillegg er fiberduken laget av et slitesterkt materiale som er motstandsdyktig mot mugg og bakterier.</span></p> <p class="p1"><span class="s1"><span>Kan som regel brukes i flere sesonger.</span></span></p> <p class="p1"><span class="s1"><span><meta charset="utf-8">Laget av 30g/m2 hvit ikke-vevd PP med UV-stabilisator.</span></span></p> <p class="p1"><span class="s1"><span>Foldet duk på 2x5 m².</span></span></p>

<p>FRØ (5 stk./pose) <span style="color: #4e991d;"><a title="Asiminatre (Asimina triloba)" href="https://tradgardsdags.nu/collections/plantor/products/asimina-plantor-asimina-triloba" style="color: #4e991d;" target="_blank"><strong><em>Asiminatre finner du her.</em></strong></a></span><br><br><strong>Vanlig navn</strong>: Asimina, Paw Paw<br><strong>Vitenskapelig navn</strong>: <em>Asimina triloba</em><br><strong>Familie</strong>: Annonaceae</p> <p><meta charset="utf-8">Disse frøene kommer fra en hardfør moderplante. Trærne vi dyrker opp fra disse frøene overvintres plantet ned i bakken med vinterdekke (fiberduk i dette tilfellet) allerede første vinter. Moderplanten er av sorten Sunflower.<br><br><strong>Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p>Asimina er en av de mest tropisklignende fruktene som kan vokse i vårt nordiske klima. Smaken minner om en blanding av banan og mango, og konsistensen er lik papayaens eller en perfekt moden avokado. Frukten ser ut som en liten grønn mango med gyllengult fruktkjøtt.<br><br>Fruktene spises som regel som de er, men kan også brukes til å berike forfriskende drikker, bakverk og drinker med sin milde tropiske smak. Fruktene er rike på vitaminer som riboflavin og B-6. Man kan også bruke fruktene til å lage iskrem.<br><br><strong>Dyrking</strong>:<br><br>Asimina stammer fra og vokser naturlig i Nord-Amerika, ofte som undervegetasjon under større trær.<br><br>De trives i humusrike, næringsrike og noe fuktige, veldrenert jord.<br><br>Asimina trives i skjermede steder og vokser derfor gjerne under større trær og står også gjerne tett inntil hverandre (ca. 1 m mellom) i fullvoksen størrelse. Dette beskytter mot vind og direkte sollys, samt letter pollineringen. Østvendt plass er et egnet sted å plante Asimina. Planter som vokser på utsatte steder klarer seg betydelig dårligere enn planter som vokser i skjermede områder.<br><br>Vann rikelig eller plant på sted med god vanntilgang.<br><br>Asimina legger mye energi i å utvikle et kraftig rotsystem i starten – roten kan ofte være tykkere enn stammen de første månedene. Ved pottevekst er et tips å plante i dype potter med en gang, dette gir mulighet for mer effektiv rotutvikling og man unngår å forstyrre planten før den har vokst til seg.<br><br>På friland vokser Asimina til tette busker gjennom spredning via rotskudd.<br><br>Det tar cirka 4-8 år fra frøsåing til fruktbærende tre.<br><br><strong>Såing</strong>:<br></p> <p>OBS! Disse frøene har ligget i stratifiering (kuldeperiode) siden november 2024 og kan derfor sås direkte etter mottak.</p> <p>Frøene trenger en kuldeperiode på 2-3 måneder for å spire. Dette kan gjøres ved å legge frøene i en pose med sand/torv i kjøleskapet i den foreslåtte tiden. Etter kuldeperioden sås frøene i såjord, hold sådden varm og fuktig, gjerne rundt 25 grader.<br><br><strong>Egenskaper</strong>:<br><br>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: halvskygge<br>Høyde: 1-10 m<br>Spiretid: 2-6 uker<br>Vekstområde: 1-6</p>

<p><strong>Asiminatrær i ulike størrelser: </strong></p> <p><strong>Høyde:</strong></p> <ul> <li><span data-mce-fragment="1">Frøsådde trær 2024</span></li> <li><span data-mce-fragment="1">15-30 cm </span></li> <li>60-90 cm</li> <li>175-200 cm <strong><span style="text-decoration: underline;">KUN HENTING I BUTIKK</span></strong> </li> </ul> <p>Frøsådd asiminaplante med kraftig rotsystem.</p> <p>Disse trærne kommer fra en hardfør moderplante og er sådd fra de frøene vi også selger. Disse trærne overvintres utendørs allerede første året, plantet ned i jorden med vinterdekke (fiberduk i dette tilfellet). Moderplanten er av sorten Sunflower.</p> <p><span>Trærne er lett selvbestøvende, men 2 trær anbefales for god pollinering.</span><span></span></p> <p><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn</strong><span data-mce-fragment="1">: Asimina, Paw paw</span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn</strong><span data-mce-fragment="1">: <em>Asimina triloba</em></span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Familie</strong><span data-mce-fragment="1">: Annonaceae</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Asimina er en av de mest tropiskliknende fruktene som kan vokse i vårt nordiske klima. Smaken minner om en blanding av banan og mango, og konsistensen er lik papayaens eller en perfekt moden avokado. Frukten ser ut som en liten grønn mango med gyllengult fruktkjøtt.</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Fruktene spises som regel som de er, men kan også brukes til å berike forfriskende drikker, bakverk og drinker med sin milde tropiske smak. Fruktene er rike på vitaminer som riboflavin og B-6. Man kan også bruke fruktene til å lage iskrem.</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Asimina stammer fra og vokser naturlig i Nord-Amerika, ofte som undervegetasjon under større trær.</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">De trives i humusrike, næringsrike og noe fuktige, veldrenert jord.</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Asimina trives i skjermede steder og vokser derfor gjerne under større trær og står også gjerne tett inntil hverandre (ca. 1 m mellom) i fullvoksen størrelse. Dette beskytter mot vind og direkte sollys samt letter pollineringen. Østvendt plass er et egnet sted å plante Asimina. Planter som vokser på utsatte steder klarer seg betydelig dårligere enn planter som vokser i skjermede steder.</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Vann rikelig eller plant på sted med god vanntilgang.</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Asimina legger mye energi i å utvikle et kraftig rotsystem i starten – roten kan ofte være tykkere enn stammen de første månedene. Ved pottevekst er et tips å plante i dype potter med en gang, dette gir mulighet for mer effektiv rotutvikling og man unngår å forstyrre planten før den har vokst til seg.</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">På friland vokser Asimina til tette busker gjennom spredning via rotskudd.</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Vekststed: halvskygge</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Høyde: 2-12 m</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-5<br>Moden for høsting:</span></p> <p> </p> <p><span data-mce-fragment="1">år 4-8 </span></p>

<p><meta charset="utf-8"><strong>Ananasguava / Feijoa tre i ulike størrelser</strong></p> <p><strong>Høyde:</strong></p> <ul> <li><strong> 20–40 cm</strong></li> <li><strong>125-150 cm [KUN HENTING]</strong></li> </ul> <p><span>Ananasguava har hermafrodittiske blomster, men er ikke selvbestøvende, så <span style="text-decoration: underline;">to individer</span> trengs for fruktsetting - <span style="text-decoration: underline;">ikke nødvendigvis to forskjellige sorter,</span> selv om det anses å kunne forbedre fruktsettingen. </span><br><strong></strong></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Ananasguava, Feijoa<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <meta charset="utf-8"><em>Feijoa / </em><em>Acca sellowiana</em><br><strong>Familie:</strong> Myrtaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Ananasguava stammer fra Sør-Amerika og dyrkes for sine aromatiske, grønne frukter med søt smak som minner om ananas og jordbær. Fruktene spises ferske eller brukes til syltetøy, chutney og desserter. Også blomstene er spiselige og brukes til pynt eller som ingrediens i salater. Planten er verdsatt både for sine frukter og sitt dekorative sølvgrå bladverk.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Ananasguava trives i solrikt, beskyttet sted i veldrenert, næringsrik jord.</p> <p>I landets mildeste deler, som i sone 1, kan planten dyrkes på friland hele året om den vinterdekkes med for eksempel jutevev eller saueskinnsmatte. <meta charset="utf-8">Hos oss i Marieholm, sone 1, har vi overvintret en liten 40 cm ananasguava utendørs med hjelp av vinterdekking i form av jutesekk rundt planten. Den mistet noen blader, men overlevde og fortsatte å vokse frodig til våren med nye blader. </p> <p>Planten ble også overvintret i potte, innpakket med saueskinnsmatte - bedre resultat bør oppnås om man planter den rett i bakken og lar den overvintre slik.</p> <p><meta charset="utf-8">Store trær klarer seg sannsynligvis enda bedre.</p> <p>I uoppvarmet drivhus klarer de seg uten problemer og beholder bladene året rundt, også når det i perioder har vært innendørstemperaturer ned til -15<meta charset="utf-8">ºC.</p> <p>I kaldere deler av landet dyrkes den best i potte og vinterlagres frostfritt.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1 (friland med vinterdekking i mildeste deler) / dyrkes i potte i resten av landet</p>

<p><strong>Tebusk av den hardføre sorten 'Kolkhida': nåværende høyde ca. 30–40 cm - 2 år gamle</strong><br><br>'Kolkhida' er en georgisk sort utviklet på 1970-tallet i regionen Samegrelo nær Svartehavet – et sted med lange tradisjoner for teproduksjon under kjølige og fuktige forhold. Sorten er utviklet for å være spesielt motstandsdyktig mot både kulde og tørke. Den har en bred, horisontal vekstform og små, kompakte blader som gjør den særlig egnet for høsting av unge toppskudd til finere sorter av grønn, hvit og svart te.</p> <p><strong>Vanlige navn:</strong><span> Te, Tebusk, Tetre, Teplante</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Camellia sinensis var. sinensis</span><br></em><strong>Familie:</strong> <span>Theaceae</span></p> <h4><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></h4> <p><meta charset="utf-8">Te drikkes over hele verden og er den nest mest vanlige drikken etter vann. Tebusken inneholder koffein (også kalt tein) som stimulerer energinivået, samt <em>teanin</em> (L-teanin) som gir en beroligende, lett euforisk og konsentrasjonsfremmende effekt – i motsetning til kaffebusken som er mer fokusert <meta charset="utf-8">bare på koffeinets oppkvikkende egenskaper. En kopp te kan altså være både oppkvikkende og sinnslindrende samtidig – det er en slags balanse mellom disse som kan beskrives som å gi et veldig klart fokus.</p> <p><meta charset="utf-8">Det er først og fremst bladknopper og blader som plukkes for å brygge te, noen ganger brukes også blomstene.</p> <p>Tebusken stammer fra området mellom Kinas sørlige provins Yunnan og de nordlige delene av Myanmar (Burma), Thailand, Laos og Vietnam. For mer enn 2000 år siden begynte tekulturen og teproduksjonen å spre seg til nordligere provinser i Kina, hvor nye varianter utviklet seg.</p> <p><meta charset="utf-8">I sitt naturlige miljø vokser tebusken, eller tetræret, i høye høyder hvor det kan bli svært kaldt om nettene, og hvor det også kan være kaldt om dagene, med årstider og perioder med snø akkurat som vi har her. Selv om vi i gjennomsnitt har kaldere klima her i Norden, har tebusken allerede en naturlig hardførhet mot tøffe miljøforhold og frostgrader over lengre perioder. Takket være noen prosjekter i Europa er det også utviklet sorter med særlig god hardførhet som egner seg for dyrking i vårt klima.<meta charset="utf-8"></p> <p><strong>Sammenligning mellom te og kaffe – forbruk:</strong></p> <p>Te er en svært passende drikk å innta mens man utfører mentalt krevende arbeid, takket være dens evne til å fremme fokus, i motsetning til kaffe som kan gi en litt mer rastløs følelse. Te gir et mer langvarig energinivå uten merkbar nedgang – kaffe gir mye energi for så å falle. Te er ikke like slitsomt for nervesystemet som kaffe, ikke bare på grunn av det lavere koffeininnholdet, men også på grunn av samspillet mellom de andre helsefremmende stoffene som theaflaviner, katekiner og selvfølgelig L-teanin med flere. Man kunne si at te passer godt til stillesittende oppgaver og kaffe til mer fysisk arbeid, men jo mer te man drikker, jo mer merker man at energien varer godt og lenge. At kaffe er veldig godt, kan man likevel ikke komme utenom, og som en nødløsning når kroppen virkelig trenger et kraftig energiløft, er kaffe svært nyttig. Te er imidlertid også en utrolig god drikk, og særlig mangfoldig når det gjelder smak: alt fra umamismakende Sencha-teer, til aromatiske og fyldige Oolong-teer, til intense og smakfulle Pu'erh-teer.</p> <p><strong>De 6 ulike tesortene:</strong></p> <p>Alle ekte tesorter kommer fra arten Camellia sinensis. Fra denne busken (eller treet) kan du lage: grønn, hvit, gul, oolong, svart og ”mørk” (også kalt <em>Pu'erh</em>) te. Forskjellen ligger i deres ulike fermenterings- og oksideringsgrader. <meta charset="utf-8">Nedenfor beskrives prosessen for de ulike tesortene kortfattet:</p> <p><strong>Grønn te – den friskeste og grønneste sorten:</strong> bladene varmes opp til 220<meta charset="utf-8">ºC rett etter høsting for å stoppe oksideringsprosessen og dermed "låse inn" smaken og fargen som er oppnådd i vekstprosessen. Deretter rulles bladene for å bryte bladstrukturen slik at næring og smak frigjøres lettere ved brygging. Bryggetemperatur: 80-85ºC.</p> <p><strong>Hvit te – den minst bearbeidede sorten:</strong> bladene får visne i solen 2-3 dager rett etter høsting. Dette setter i gang en rekke stressresponser i bladene som resulterer i utvikling av smaker som sødme og fruktighet. Etter dette tørkes bladene på lav varme. Siden hvit te aldri varmes opp til høy temperatur, stopper ikke den enzymatiske oksideringsprosessen helt (slik den gjør for grønn te), derfor er hvit te en av de to tesortene som utvikler smak og farge jo lenger den lagres. Litt som vin. Det skjer ingen bryting av bladstrukturen. Derfor er en høyere bryggetemperatur på 95ºC nødvendig for å få full uttrekk av teets smaksstoffer.</p> <p><strong>Gul te – frisk og grønn med en rund smak:</strong> etterhøstingsprosessen ligner på grønn te. Bladene varmes opp rett etter høsting, men på en noe lavere temperatur på 200<meta charset="utf-8">ºC for å bevare noe enzymatisk aktivitet. Bladene rulles for å bryte bladstrukturen <meta charset="utf-8">slik at næring og smak frigjøres lettere ved brygging. Deretter samles bladene i en haug for å "gulne"; i dette trinnet oksiderer bladene dels uten enzymatisk aktivitet gjennom luftutveksling, dels med den lille enzymatiske aktiviteten som er bevart i bladene, og dels med mikrobiell aktivitet. Dette øker teets fyldige egenskaper og reduserer bitterheten. Dette trinnet varer i 6-8 timer. Etterpå tørkes bladene for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Oolong-te – den mest aromatiske sorten:</strong> etterhøstingsprosessen for oolong-te er trolig den mest komplekse og varierende, avhengig av hvilken karakter man ønsker at oolong-teet skal ha. Først får bladene visne i solen i 15-20 minutter, deretter flyttes de inn for å fortsette visningen på bambusbrett i 5-8 timer innendørs – hvert annet time rører man om bladene for jevn visning og oksideringsgrad. I neste trinn ristes bladene i for eksempel en bambuskurv eller roterende bambussylinder – dette bryter cellestrukturen, noe som øker oksideringsgraden og trekker ut smak og aroma fra bladene. Disse to trinnene med bryting og visning av bladene gjentas til ønsket oksideringsgrad er nådd. Når den er nådd, varmes bladene opp for å "låse inn" den smak og aroma som er oppnådd i behandlingsprosessen. Oksideringsgraden hos ulike oolong-teer varierer fra 5 til 85 %. Etter dette knas og rulles tebladene for å danne <meta charset="utf-8">små kompakte "perler" med intens smak og aroma. Dette gjør også at smaken frigjøres langsomt ved brygging. Til slutt tørkes bladene ved ca. 100ºC for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Svart te – mild og rund med lav bitterhet:</strong> bladene får visne i 6-8 timer, deretter rulles bladene mer intenst og over lengre tid enn ved andre tesorter – dette for å virkelig bryte bladstrukturen og muliggjøre høy oksideringsgrad. Under oksideringsprosessen omdannes blant annet de bitre katekiner til mildere rødbrune theaflaviner og thearubiginer. Etter rulling legges tebladene i en haug i et fuktig miljø, gjerne over 90 % luftfuktighet – man kan bruke en luftfukter eller rett og slett en sprayflaske ved mindre partier. Noen ganger legges til og med et vått håndkle over bladene for å virkelig skape et fuktig miljø. Det fuktige miljøet fremmer enzymatisk aktivitet som omdanner bitre stoffer til mildere rødbrune stoffer. Det er imidlertid viktig at bladene beholder kontakt med oksygen, og derfor luftes bladene jevnlig ved å vende dem i haugen. Når ønsket oksideringsgrad er nådd, tørkes bladene ved ca. 100<meta charset="utf-8">ºC.</p> <p><strong>Mørk te, vanligvis kalt Pu'erh-te – en tradisjonell og smakfull etterfermentert te som lagres som vin:</strong> bladene får visne i noen timer før de varmes opp tradisjonelt i en stor vedfyrt wokpanne – temperaturen må ikke være for høy fordi man i denne tesorten ønsker å bevare en viss enzymatisk aktivitet, maks 200<meta charset="utf-8">ºC. I dette trinnet vendes bladene kontinuerlig i pannen for å oppnå jevn "kill-green"-grad. Her bruker man sansene for å avgjøre når ønsket grense er nådd, basert blant annet på konsistens, farge og aroma hos tebladene. Etter dette rulles bladene for å bryte cellestrukturen og frigjøre smak og aroma. Neste trinn er å la bladene tørke ute i solen i ca. 1 dag. Soltørking har to formål: dels at temperaturen aldri blir så høy at den stopper den enzymatiske aktiviteten, og dels at fuktighetsgraden i bladene aldri blir så lav som ved oppvarming i ovn – noe som fremmer videre etterfermentering av teen. Det siste trinnet er å presse tebladene sammen til kompakte tekaker – dette igjen for å bevare jevn, men lav fuktighet i bladene som fremmer etterfermenteringen. Disse teene kan lagres i over 50 år og utvikler smak samt øker i verdi jo eldre de blir. Prosessen som er beskrevet ovenfor er den tradisjonelle metoden for å produsere mørke teer, disse teene kalles <em><strong>Sheng</strong> <strong>Pu'erh</strong></em>. Det finnes også en nyere metode hvor man <meta charset="utf-8">fremskynder etterfermenteringsprosessen ved å legge tebladene i en haug i opptil 2 måneder i et varmt og fuktig miljø, disse teene kalles da <em>Shou Pu'erh.</em></p> <p>Alle tesorter har sine helsefordeler, noen ganger ulike. Forskning har vist at inntak av flere ulike tesorter gir større helsefordeler enn inntak av bare én type.</p> <p>Det vi i Norge kaller rødt te (rooibos) kommer fra en annen planteart, Rooibosbusken<span> </span><em>Aspalathus linearis</em><em>.</em></p> <p>Tebladene brukes også til matlaging i Asia – for eksempel <em>Tea Leaf Salad</em> (fermenterte blader) i Burma og (ferske blader) i Thailand.</p> <p>Man kan også utvinne en nyttig olje fra tesemnene ved pressing.</p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Å dyrke te i Norge er fortsatt et nytt og relativt uetablert fenomen. Vi har begynt å anlegge en teplantasje ved Kävlingeån og også en i Marieholm. Plantene har overvintret fint utendørs med halm og jutevev. Det som har vist seg å være viktigst hos oss, er å beskytte mot direkte sterk vind i vinterhalvåret. Dette gjøres <meta charset="utf-8">enten ved å sette en jutesekk rundt planten eller ved å sette opp en slags vindskjerm. Hvis du planter teplantene dine i et svært vindbeskyttet sted, er dette sannsynligvis ikke nødvendig, da kan det holde å dekke bakken med halm. Begge våre teplantasjer ligger i vindfulle deler av Skåne, sone 1.</p> <p>Om våren bør man likevel beskytte plantene mot direkte sol, som de fleste andre vintergrønne planter – dette fordi det er en risiko for at planten tørker ut når vannet i jorden er frosset og den sterke vårsola fordamper væsken i bladene. Har røttene nådd et dyp hvor jorden ikke er frossen, er dette ikke nødvendig, men det kan være lurt å tenke på de første årene avhengig av hvor i landet man bor. På grunn av behovet for å dekke plantene for å beskytte mot tidlig vårsol, mener jeg det er like greit å dekke plantene allerede om vinteren, så får man dobbel beskyttelse med ett tiltak. Man kan enten dekke hver plante med en jutesekk eller spenne jutevev på noen stolper over flere planter.</p> <p>Det finnes en teplantasje i Gränna, se <span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong><a style="color: rgb(78, 153, 29);" rel="noopener" title="Gretas Te ~ unike teer" href="https://gretaste.se/" target="_blank"><span style="color: rgb(0, 0, 0);"><span style="color: rgb(64, 64, 64);">Gretas Te</span></span></a></strong></span>, som har begynt å bruke våre busker for å utvide sin teplantasje. Gränna ligger i dyrkingssone 2, med et jevnt og gunstig klima takket være den nærliggende innsjøen Vättern.</p> <p>Det finnes også en teplantasje på Gotland, men det er uklart om de fortsatt dyrker på friland.</p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">På bildene ovenfor ser du starten på vår teplantasje ved Kävlingeån – <span class="s1">bildene er tatt etter deres første overvintring i mars 2025. Første vinter dekket vi både med halm, individuelle jutesekker og en beskyttende skjerm av jutevev for å skjerme mot de verste skånske vindene – som kan blåse kraftig her i vårt åpne jordbrukslandskap. De ble imidlertid dekket så sent som midt i januar, så de har stått helt nakne i kuldegrader ned til -10ºC og perioder med intense skånske vintervinder. For de som ikke vet, har vi ikke mye som bremser vinden her, så kulden fra trykket blir ganske intens. Neste vinter vil jeg eksperimentere med å fjerne ett lag av beskyttelsen med nye planter, enten de individuelle sekkene eller den ytre vindskjermen. Poenget er å gjøre dyrkingen så enkel som mulig, men samtidig få plantene til å trives.</span><br></p> <p><meta charset="utf-8"><span>En liten teplantasje er også under etablering i Marieholm på vårt nye Ågården. Det er en terrasseplantasje på en liten skråning for å etterligne måten te ofte dyrkes på i Asia.</span></p> <p><meta charset="utf-8">Tebusken kan altså dyrkes og overvintres på friland i Norge, avhengig av sted og forhold kan plantene trenge vinterdekking: for eksempel med halm og jutevev/-sekk.</p> <p>Det er også viktig å huske at te trives best i sur jord, bruk Rhododendron- eller Blåbærjord når du planter i bakken eller i ny potte.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: Sol til halvskygge<br>Høyde: 1-3 meter<br><meta charset="utf-8">Vekstsone: 1-4, hardfør ned til -15<meta charset="utf-8">ºC</p>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (20 stk/pakke)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Trivialnavn:</strong> Japansk Rosintre, Orientalsk Rosintre, Raisin Tree, Chi-Chao Li<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Hovenia dulcis</em><em data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Rhamnaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span>Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1"><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Det japanske rosin-treet er et hardført tre som finnes i Asia, fra det østlige Kina og Korea til Himalaya hvor det vokser i høyder opptil 2 000 m.o.h.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">De kjøttfulle, søte og velduftende fruktene spises rå eller tilberedt. Når fruktene tørkes får de både en smak og et utseende som minner om rosiner.  </span><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;"></span></p> <p data-mce-fragment="1"><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Et ekstrakt laget av frø, grener og unge blader kan spises som honning og brukes også til å lage vin og godteri (Facciola, S.).</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Frøene inneholder ca. 15 % protein og 7,8 % fett (Duke. J. A. &amp; Ayensu. E. S.).</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Russintreet har lenge vært brukt i tradisjonell kinesisk, koreansk og japansk medisin for å behandle en rekke plager, inkludert bakrus (Hyun TK et al.). Fruktene fra Russintreet nevnes allerede i <em>materia medica</em> fra Tang-dynastiet på 600-tallet.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Moderne forskning bekrefter at flavanonolen ampelopsin / dihydromyricetin (DHM), som finnes i planter i slektene <em>Ampelopsis</em> og <em>Cercidiphyllum</em>, kan redusere symptomer på alkoholforgiftning og abstinens (Reich L.). </span></p> <p data-mce-fragment="1"><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Ekstrakt av <em>Hovenia dulcis</em> er kommersielt tilgjengelig og markedsføres som en kur mot ettervirkninger av overdreven alkoholkonsum.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Treet er tradisjonelt kjent for sine helsefordeler ved konsum i teform.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;"><span>Treet fra Russintreet er hardt og egner seg godt til møbelproduksjon.</span></span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Trives godt i veldrenert, sandholdig leirjord i solrikt og varmt klima. Bør beskyttes mot frost de første årene, deretter tåler treet ned mot -15°C. Hvis treet derimot herdes langsomt mot kulde, kan vevet modnes (herdes) og treet kan da være hardført ned til -25°C (Huxley. A.).</p> <p data-mce-fragment="1">Unngå kompakte og våte jordarter.</p> <p data-mce-fragment="1">Treet regnes som rasktvoksende og blir vanligvis ikke mer enn 5-6 meter høyt i vårt klima. I andre deler av verden kan det nå høyder på opptil 30 meter.</p> <p data-mce-fragment="1">Kan toppes for å holdes som en busk eller få vokse fritt for en mer naturlig treform. </p> <p data-mce-fragment="1">Russintreet er tørketolerant, men kvaliteten på frukten kan påvirkes merkbart hvis vannforsyningen ikke er god. Vanning 2-3 ganger i uken anbefales om våren og sommeren. </p> <p data-mce-fragment="1">Fruktene modnes som regel sent i sesongen, rundt oktober. Fruktene høstes når de har tørket på treet, så det er ikke behov for manuell tørking.</p> <p data-mce-fragment="1">Russintreet er selvfertilt og produserer rikelig med frukt i moden alder.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p>OBS! Disse frøene har vært i stratifisering (kuldeperiode) og kan derfor sås direkte etter mottak.</p> <p data-mce-fragment="1">Frøene sås i fuktig såjord. Dekk med et tynt lag (ca. 1 cm) jord. Hold sådden fuktig.</p> <p data-mce-fragment="1">For noen frø kan spiring skje så sent som ett år etter, altså etter ytterligere en kuldeperiode. </p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Varighet: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekstforhold: sol / lett skygge<br data-mce-fragment="1">Høyde: 4-30 m<br data-mce-fragment="1">Spiringstid: 1-12 måned(er)<br data-mce-fragment="1">Vekstområde: 1-4<br></p>

<strong>Sommerfuglbusk av sorten 'Berries &amp; Cream': nåværende størrelse C2</strong><br><br> <strong>Vanlig navn:</strong> Sommerfuglbusk<br> <strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Buddleja davidii</em><br> <strong>Familie:</strong> Maskeblomstfamilien <h4>Plantehistorie &amp; bruk</h4> 'Berries &amp; Cream' er en sort med tofargede blomster som tiltrekker sommerfugler og bier. Dyrkes som prydbusk for sine blomsterstander. <h4>Dyrking</h4> Trives i solrik, veldrenert jord. Beskjæres årlig for kompakt vekst. Halvhardt, dekkes ved streng kulde. <h4>Egenskaper</h4> <strong>Livslengde:</strong> Flerårig<br> <strong>Vekststed:</strong> Sol<br> <strong>Høyde:</strong> 2–3 meter<br> <strong>Vekstsone:</strong> 1–2

<p><strong>Hanplante Minikiwi 'Weiki': nåværende høyde 60-80 cm</strong></p> <p><meta charset="utf-8">Dette er en hanplante som brukes til å pollinere de ulike hunnsortene minikiwi vi har i butikk. <meta charset="utf-8"><span style="color: #4e991d;"><a style="color: #4e991d;" title="Minikiwi 'Issai' Plante 30-60 cm (Actinidia arguta x polygama)" href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-planta-30-60-cm-actinidia-arguta-issai" target="_blank"><strong>'Issai'</strong></a></span> som er hermafroditt kan også brukes som pollinator, men for best fruktsetting anbefales en ren hanplante.</p> <p>Sorten 'Weiki' regnes som en av de vakrest voksende hanplantene og er også effektivt pollinerende.</p> <p>Anbefales 1 hanplante per 6-8 hunnplanter.</p> <p><strong>Vanlig navn: </strong>Minikiwi, Stikkelsbæraktinidia, Hardfør Kiwi<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Actinidia arguta</em><em><br></em><strong>Familie: </strong>Actinidiaceae</p> <p><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Minikiwi er en flerårig klatreplante som har sitt opphav i Japan, Korea og Nord-Kina. Det er en hardfør kiwi-variant som tåler å vokse og gi god frukt ute i vårt klima. Fruktene blir små og hårløse, og spises med skallet på, i motsetning til de hårete kiwifruktene vi er vant til å kjøpe i butikk.</p> <p>Hunnvarianten av sorten 'Weiki' er en tysk sort som, likt 'Jumbo', er kjent for sine store frukter. Fruktene er søte og smakfulle og minner om vanlig kiwi i smaken. Sorten er svært hardfør i vårt nordiske klima og har en kompakt vekstform som gjør den egnet til å dekke et område – for eksempel en vegg eller espalier.</p> <p>Hunnplanten 'Weiki' får kirsebærrøde frukter med fast fruktkjøtt som har god holdbarhet etter høsting.</p> <p>Fruktene modnes i september-oktober.</p> <p class="p1"><span class="s1">Fruktene er en rik kilde til C-vitamin (opptil 5 ganger mer enn for eksempel solbær) og kan spises direkte fra planten uten å skrelles. Fruktene kan også brukes til å lage syltetøy.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">I Korea brukes unge blader i en grønnsaksrett som kalles namul.</span></p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwi 'Weiki' er en hardfør sort som tåler temperaturer ned til -25<span class="s2">℃</span>. Den har en slyngende vekstform og <meta charset="utf-8">kan bli opptil 3-4 meter høy. En form for klatrestøtte er nødvendig, for eksempel et espalier, vegg eller pergola.<span class="Apple-converted-space"> Hvis du vil dyrke i en matskog fungerer det utmerket å la minikiwien vokse mot en trestamme – prøv å sørge for at det er rimelig godt lys ned mot planten.</span></p> <p class="p1"><span class="Apple-converted-space">I juni blomstrer 'Weiki' med små, velduftende hvite blomster som hos hunnplantene senere blir til smakfulle, glatte små frukter. <meta charset="utf-8">De sommergrønne bladene får om høsten en vakker gul høstfarge.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwien trives best i solrikt, varmt og beskyttet leie. Optimal vekstplass er i drivhus, mot en vegg eller et espalier. Den klarer seg også godt utenfor drivhus og i mer skyggefulle miljøer – men for best fruktproduksjon bør planten i det minste få god tilgang på lys og være beskyttet mot vind.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Plant minikiwien i næringsrik, veldrenert og fuktighetsbevarende jord. Hvis du vil gjødsle, bør det gjøres med for eksempel blåbærgjødsel, da minikiwien trives best i svakt sur jord. Naturgjødsel og kompost fungerer også godt.</span></p> <p class="p1"><meta charset="utf-8">Det er fordelaktig å dyrke mot espalier for å få god luftgjennomstrømning og mer sollys til fruktene.</p> <p class="p1">Beskjæring:</p> <ul> <li>Første planteår er det lurt å la planten begynne å forme seg med 1-3 hovedstammer. Topp dine hovedstammer mot slutten av sesongen for å få kraftigere vekst neste år.</li> <li>Andre året topper du hovedskuddene som går ut fra hovedstammene igjen. Sidegrenene, eller langskuddene, begynner da å utvikle seg. Man bør holde seg til maks 4 langskudd per hovedstamme.</li> <li>Tredje året bør også langskuddene kortes ned til 1-1,5 meter. På dette tidspunktet begynner det ofte å dannes blomster rundt de første centimeterne av sidegrenene som senere blir til fine frukter.</li> <li>De påfølgende årene velger du år for år ut de beste sidegrenene/langskuddene på planten. Klipp bort øvrige nye grener. På denne måten har du dannet et stjerneformet grenfeste, en krage, som bærer resten av planten med frukter.</li> <li>Ikke la for mange sidegrener bli sittende, da det gir en tett plante med færre frukter. Ved å toppe nye urteaktige grener om sommeren slipper du inn mer sollys og luft til fruktene, noe som fremmer deres vekst.</li> <li>Eventuell beskjæring av vedaktige deler gjøres på senhøst/tidlig vinter for å unngå blødning.</li> </ul> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Årighet: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 3-4 m<br>Vekstsone: 1-5</p>

<p><strong>Hvitt morbærtre i ulike størrelser:</strong></p> <ul> <li style="font-weight: bold;"><strong>Høyde: 80-120 cm i P9 potte</strong></li> <li style="font-weight: bold;"><strong>Høyde: 80-100 cm i C5 potte</strong></li> <li style="font-weight: bold;"><strong>Høyde: 130-160 cm i C10 potte &lt;- KUN FOR HENTING</strong></li> </ul> <p><span style="color: #4e991d;"><em><a style="color: #4e991d;" href="https://tradgardsdags.nu/products/dvarg-mullbar-mojo-berry-%C2%AE-matsunaga-morus-rotundiloba" title="Dverg-Morbær Mojo Berry® 'Matsunaga' 40-60 cm (Morus rotundiloba)" rel="noopener noreferrer" target="_blank"><strong>For Dverg-Morbær Mojo Berry® 'Matsunaga' følg denne lenken.</strong></a></em></span></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Hvitt morbær, Hvitt morbærtre<strong><br>Vitenskapelig navn:</strong><em> Morus alba<br></em><strong>Familie:</strong> Moraceae</p> <p><strong>Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p>Morbærtrær er en av verdens eldste kulturplanter - trolig mest kjent for å være vert for silkeormer hvis tråder brukes til å lage silkestoff, siden morbærblader er silkeormens nærmest eneste matkilde. Spesielt bladene fra det hvite morbærtreet er populære blant silkeormene. Det hvite morbærtreet stammer fra Vest-Asia.</p> <p>Bærene på det hvite morbærtreet varierer i farge - fra hvite, til rosa, til røde, til nesten svarte. De hvite morbærene har en søtere smak enn sin svartfruktede slektning<span> </span><a href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-mullbar-morus-nigra" title="Svart morbær (Morus nigra)" rel="noopener noreferrer" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>Morus nigra</strong></span></a>. Bærene er rike på antioksidanter og regnes, som te laget på morbærblader, å kunne bidra til å balansere blodsukkernivået. Takket være sitt uvanlig høye næringsinnhold regnes morbær som en såkalt "supermat", lik<span> </span><a href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/gojibar-bocktorne-lycium-barbarum" title="Goji (Lycium barbarum)" rel="noopener noreferrer" target="_blank"><strong><span style="color: #4e991d;">gojibær</span></strong></a>.</p> <p>Tørkede bær har en smak som minner om smørkaramell. I tillegg inneholder morbær stoffet MFE som stabiliserer blodsukkernivået og dermed demper kroppens søtsug. Derfor er morbær et vanlig alternativ for dem som ønsker å bli kvitt søtsuget.</p> <p>Man kan også lage saft og syltetøy av bærene.</p> <p> </p> <p><span>På bladene kan man </span><span>lage</span><span> sunt te som historisk har blitt drukket i Kina og som på senere tid har begynt å bli populært i Asia igjen. </span></p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Det hvite morbærtreet er noe hardførere enn slektningen<span> </span><a href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-mullbar-morus-nigra" title="Svart morbær (Morus nigra)" rel="noopener noreferrer" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>Morus nigra</strong></span></a> og tåler temperaturer ned til -30<span>°</span><span>C</span>. Det klarer å vokse i de fleste jordtyper, men trives best i løs, næringsrik jord. Tåler vindfulle kystklima, men optimal vekst oppnås i varme, vindskjermede steder.</p> <p>Passer godt som espalier-tre da grenene er lettbøyelige.</p> <p>Morbærtrær passer også godt i skogshager da det er en populær vertsplante for mange organismer og gir gjentatte høster uten mye stell samt beskytter planter i de nedre lagene.</p> <p>Morbær er selvbestøvende, noe som betyr at det kun trengs ett tre for å gi frukt.</p> <p>Beskjær om vinteren når treet er i dvale for å unngå at treet "blør" for mye, noe som ellers er en vanlig egenskap hos morbærplanter.</p> <p>Bærene modnes kontinuerlig fra midten av sommeren til tidlig høst.</p> <p><strong></strong>Når det er tid for høsting er et tips å plukke bærene med nål for å unngå at de klemmes i stykker mellom fingrene.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 5-10 m<br>Spiretid: 1-12 måneder<br>Vekstsone: 1-4</p>

<strong>Sommerfuglbusk av sorten 'Pink Delight': nåværende størrelse C2</strong><br><br> <strong>Vanlig navn:</strong> Sommerfuglbusk<br> <strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Buddleja davidii</em><br> <strong>Familie:</strong> Maskeblomstfamilien <h4>Plantehistorie og bruk</h4> 'Pink Delight' har store rosa blomsterklaser og tiltrekker pollinatorer. Dyrkes som prydplante. <h4>Dyrking</h4> Solrikt sted i veldrenert jord. Beskjæres årlig. Vinterdekking på kalde steder. <h4>Egenskaper</h4> <strong>Livslengde:</strong> Flerårig<br> <strong>Vekststed:</strong> Sol<br> <strong>Høyde:</strong> 2–3 meter<br> <strong>Vekstsone:</strong> 1–2

<p><strong>Minikiwi 'Geneva': nåværende høyde 60-80 cm</strong></p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">Ikke selvbestøvende hunnplante = trenger en hannplante som <meta charset="utf-8"><a rel="noopener" title="Minikiwi 'Weiki' Hannplante 50-60 cm (Actinidia arguta)" href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-weiki-hanplanta-50-60-cm-actinidia-arguta" target="_blank"><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>'Weiki'</strong></span></a> eller en tokjønnet selvbestøvende sort som <span style="color: #4e991d;"><a href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-planta-30-60-cm-actinidia-arguta-issai" title="Minikiwi 'Issai' Plante 30-60 cm (Actinidia arguta x polygama)" style="color: #4e991d;" target="_blank"><strong>'Issai'</strong></a></span> for å bære frukt. En ren hannplante anbefales for best fruktsetting.<br></p> <p><strong>Vanlig navn: </strong>Minikiwi, Stikkelsbæraktinidia, Herdig Kiwi<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Actinidia arguta</em><em><br></em><strong>Familie: </strong>Actinidiaceae</p> <p><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Minikiwi er en flerårig klatreplante som har sitt opphav i Japan, Korea og Nord-Kina. Det er en hardfør kiwi-variant som tåler å vokse og gi god frukt ute i vårt klima. Fruktene blir små og hårløse, og spises med skallet på, i motsetning til de hårete kiwifruktene vi er vant til å kjøpe i butikk.</p> <p>Sorten 'Geneva' er en amerikansk sort som ble funnet voksende nær Hedrick Hall ved Cornell Experiment Station i Geneva, New York. Sorten er hardfør ned til minst -25℃ og produserer glatte, svært søte frukter med rødlig skall.</p> <p>Sorten 'Geneva' er hunnplanter og trenger enten en hannplante eller en hermafrodittplante, som <a href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-planta-30-60-cm-actinidia-arguta-issai" title="Minikiwi 'Issai' Plante 50-60 cm (Actinidia arguta x polygama)" rel="noopener" target="_blank"><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>sorten 'Issai'</strong></span></a>, i nærheten for å bli pollinert.</p> <p class="p1"><span class="s1">Fruktene er en rik kilde til C-vitamin (opptil 5 ganger mer enn for eksempel solbær) og kan spises direkte fra planten uten å skrelles. Fruktene kan også brukes til å lage syltetøy.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">I Korea brukes unge blader i en grønnsaksrett som kalles namul.</span></p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwi 'Geneva' er en hardfør sort som tåler temperaturer ned til -25<span class="s2">℃</span>. Den har</span> et slyngende vekstmønster og <meta charset="utf-8">kan bli opptil 3-4 meter høy. Noe slags klatrestøtte er nødvendig, for eksempel en espalier, vegg eller en pergola.<span class="Apple-converted-space"> <meta charset="utf-8"> <span data-mce-fragment="1">Hvis du vil dyrke i en matskog fungerer det utmerket å la minikiwien vokse mot en trestamme – prøv bare å sørge for at det er rimelig godt lys ned mot planten.</span></span></p> <p class="p1"><span class="Apple-converted-space">I juni-juli blomstrer 'Geneva' med små, velduftende hvite blomster som deretter går over til smakfulle, glatte små frukter. <meta charset="utf-8">De sommergrønne bladene får på høsten en vakker gul høstfarge.</span></p> <p class="p1"><span class="Apple-converted-space"><meta charset="utf-8"> <span class="s1">Sorten 'Geneva' gir vanligvis frukt allerede andre året etter planting. En etablert plante kan produsere store mengder</span><span class="s1"> frukt per år, cirka 25 kg per plante og i noen tilfeller mer.</span></span></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwien trives best i solrikt, varmt og beskyttet leie. Optimal vekstplass er i drivhus, mot en vegg eller en espalier. Den klarer seg imidlertid også godt utenfor drivhus og i mer skyggefulle miljøer – men for best fruktproduksjon bør planten i det minste ha god tilgang på lys og vindbeskyttelse.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Plant minikiwien i næringsrik, veldrenert og fuktighetsbevarende jord. Hvis du vil gjødsle, bør det gjøres med for eksempel blåbærgjødsel, da minikiwien trives best i svakt sur jord. Naturgjødsel og kompost fungerer også godt.</span></p> <p class="p1"><meta charset="utf-8">Det er fordelaktig å dyrke mot espalier for å få god luftgjennomstrømning og mer sollys til fruktene.</p> <p class="p1>Beskjæring ved espaliering:</p> <ul> <li>Første planteår er det lurt å la planten begynne å forme seg med 1-3 hovedstammer. Topp din/dine hovedstammer mot slutten av sesongen for å la dem bli kraftigere neste år.</li> <li>Andre året topper du hovedskuddene som går ut fra hovedstammene igjen. Sidegrenene, eller langskuddene, begynner da å utvikle seg. Man bør holde seg til maks 4 langskudd per hovedstamme.</li> <li>Tredje året bør også langskuddene kortes ned til 1-1,5 meter. På dette tidspunktet begynner det ofte å dannes blomster rundt de første centimeterne av sidegrenene som deretter går over til fine frukter.</li> <li>De påfølgende årene velger du år for år ut de beste sidegrenene/langskuddene på planten din. Klipp bort øvrige oppkomne grener. På denne måten har du dannet et stjerneformet grenfeste, en krage, som bærer opp resten av planten med frukter.</li> <li>Ikke la for mange sidegrener bli sittende igjen da det gir en tett plante med færre frukter. Ved å toppe oppkomne urteaktige grener om sommeren slipper du inn mer sollys og luft til fruktene, noe som fremmer deres vekst.</li> <li>Eventuell beskjæring av vedaktige planteledd gjøres på senhøst/tidlig vinter for å unngå blødning.</li> </ul> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Årighet: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 3-4 m<br>Vekstsone: 1-5</p>

<p><strong>Tyttebær av sorten 'Fireballs': nåværende størrelse C2 potte</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Tyttebær, Tyttebærbær<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Vaccinium vitis-idaea</em><br><strong>Familie:</strong> Lyngfamilien</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>'Fireballs' er en storfruktet selvbestøvende tyttebærsort med rik høst. Bærene brukes til syltetøy, gelé, saft og baking. Tyttebær er tradisjonelt en viktig villbærressurs i Norden.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i sur, <meta charset="utf-8">mullrik og kalkfattig, veldrenert jord. Tåler mye og er lett å dyrke. Selvbestøvende, men gir større avling ved krysspollinering. <meta charset="utf-8"></p> <p>Meget hardføre mot kulde, kan tåle temperaturer ned til -40ºC – så lenge somrene er varme.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 20–30 cm<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–6</p>

<p>FRØ (20 stk/pakke)</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Gresk fjellte, Mursalski-te, Jernurt, Sauegjeterens te, Gresk fjellte, <meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">Mursalski Trigradski-te</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Sideritis scardica</em> <br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <p><strong>Plantehistorie og bruk:</strong></p> <p>Den greske fjellten, også kjent som Mursalski-te, har en fascinerende historie innen tradisjonell medisin og kultur i Balkanregionen. Planten kommer fra området under Mursalitsa-fjellet i Rodopifjellene, Bulgaria. I lang tid har denne aromatiske urten blitt brukt av folket i Rodopifjellene for sine medisinske egenskaper og for å gi smak til ulike drikker. Sauegjeterne har i århundrer drukket teen for å holde seg varme og opplagte under vandringene sine. Plantens popularitet har spredt seg utenfor opprinnelseslandene takket være dens unike egenskaper og fordeler.</p> <p>Blant de mest verdifulle egenskapene til gresk fjellte finner vi dens medisinske verdi. Den har tradisjonelt blitt brukt for å lindre fordøyelsesplager og har betennelsesdempende egenskaper som kan hjelpe med å redusere betennelse og smerte. De aromatiske bladene brukes til å lage te og drikker som gir en frisk og krydret smaksopplevelse.</p> <p>Størstedelen av slekten <meta charset="utf-8">Sårmyntene (<em>Sideritis</em>) kalles "Fjellte", hvorav mange av sortene kalles nettopp gresk fjellte, selv om ikke alle sorter stammer fra nettopp Hellas. Som beskrevet ovenfor er disse frøene fra den unike sorten som vokser like under Mursalitsa-fjellet i Bulgaria og har blitt drukket av Rodopifolket i århundrer.</p> <p>Teen har ulik smak og virkning avhengig av hvor den har vokst – selv om det er samme art. Dette skyldes delvis jordsmonn og høyde over havet. Teer fra <em>Sideritis scardica</em> kan derfor skilles ut og for eksempel kalles "Olympus fjellte" dersom den er dyrket på Mt. Olympus i Hellas, "Titan fjellte" dersom den er dyrket på Mt. Othrys (Titan-fjellet) og "Mursalski fjellte" dersom den er dyrket på Mt. Mursalitsa.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Gresk fjellte trives best i solrike steder og veldrenert jord. Denne flerårige urten elsker varme og er svært tørketålende når den først har etablert seg. For best resultat bør planten overvintres frostfritt. Men den tåler å overvintre ute i gunstige steder i sone 1-2.</p> <p>For å oppnå høyest mulig innhold av bioaktive forbindelser i bladene anbefales høsting tidlig om morgenen.<br><br><strong>Såing:</strong></p> <p><span>Så frøene i fuktig såjord og dekk kun med et tynt lag jord. Dekk sådden med plast med små lufthull. Hold sådden fuktig. Spiring skjer vanligvis innen 10 dager.</span></p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p><meta charset="utf-8">Levetid: Flerårig<br><meta charset="utf-8">Vekststed: sol<br>Høyde: 4<span data-mce-fragment="1">0 cm<br><meta charset="utf-8">Spiretid: 5-14 dager<br>Vekstsone: 1-2</span></p>

<p>FRØ (NÅ: 6 stk/pakke)</p> <p><strong>Trivialnavn:</strong><span> Te, Tebusk, Teplante</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Camellia sinensis</span><br></em><strong>Familie:</strong> <span>Theaceae</span></p> <h4><strong><span>Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></h4> <p><meta charset="utf-8">Te konsumeres over hele verden og er den nest vanligste drikken etter vann. Tebusken inneholder koffein (også kalt tein) som stimulerer energinivået samt <em>teanin</em> (L-teanin) som gir en beroligende, lett euforisk, fokuserende effekt - i motsetning til kaffebusken som er mer fokusert. <meta charset="utf-8">bare på koffeinets oppkvikkende egenskaper. En kopp te kan altså være både oppkvikkende og sinnsroende samtidig - det er en slags balanse mellom dem som kan beskrives som å gi et veldig klart fokus.</p> <p>Det er først og fremst bladknopper og blader som plukkes for å brygge te på, noen ganger brukes også blomstene.</p> <p>Tebusken stammer fra regionen mellom Kinas sørlige provins Yunnan og de nordlige delene av Myanmar (Burma), Thailand, Laos og Vietnam. For mer enn 2000 år siden begynte tekulturen og teproduksjonen å migrere til nordligere provinser i Kina hvor nye varianter utviklet seg. </p> <p><meta charset="utf-8">I sitt naturlige miljø vokser tebusken, eller tetræret, i høye høyder hvor det kan bli veldig kaldt om nettene, og hvor det også kan være kaldt om dagene, med årstider og perioder med snø akkurat som vi har her. Selv om vi i gjennomsnitt har kaldere klima her i Norden, har tebusken allerede en naturlig hardførhet mot tøffe miljøforhold og frostende temperaturer over lengre perioder. Takket være noen prosjekter i Europa har det også blitt utviklet sorter med spesielt god hardførhet for å passe til dyrking i vårt klima.</p> <p><strong>Sammenligning mellom te og kaffe - konsum:</strong></p> <p>Te er en veldig passende drikk å konsumere mens man utfører mentalt krevende arbeid takket være dens fokuserende egenskaper, i motsetning til kaffe som kan gi en litt mer rastløs følelse. Te gir et mer langvarig energinivå uten merkbar nedgang - kaffe gir mye energi for så å falle. Teen er ikke like slitsom for nervesystemet som kaffe, ikke bare på grunn av det lavere koffeininnholdet, men også på grunn av samspillet mellom de andre sunne stoffene som theaflaviner, katekin og selvfølgelig L-teanin m.fl. Man kunne sagt at te passer godt til stillesittende oppgaver og kaffe til mer fysisk arbeid, men jo mer te man drikker, jo mer merker man at energien holder godt og lenge. At kaffe er veldig godt kommer man imidlertid ikke unna, og som en nødløsning når kroppen virkelig trenger et skikkelig energiløft er kaffe veldig nyttig. Te er likevel en utrolig god drikk også, og fremfor alt mangfoldig når det gjelder smak: alt fra umamismakende Sencha-teer, til aromatiske og fyldige Oolong-teer, til intense og smakfulle Pu'erh-teer. </p> <p><strong>De 6 ulike tesortene:</strong></p> <p>Alle ekte tesorter kommer fra arten Camellia sinensis. Fra denne busken (eller treet) kan du lage: grønt, hvitt, gult, oolong, svart og "mørkt" (også kalt <em>Pu'ehr</em>) te. Forskjellen mellom dem utgjøres av deres ulike fermenterings- og oksideringsgrad. <meta charset="utf-8">Nedenfor beskrives prosessen for de ulike tesortene kortfattet:</p> <p><strong>Grønt te - den friskeste &amp; grønneste sorten:</strong> bladene varmes opp ved 220<meta charset="utf-8">ºC rett etter høsting for å stoppe oksideringsprosessen og dermed "låse inn" smaken og fargen man har oppnådd i dyrkingsprosessen. Deretter rulles bladene for å bryte bladstrukturen slik at næring og smak frigjøres enklere ved brygging. Bryggetemp: 80-85ºC.</p> <p><strong>Hvitt te - den minst bearbeidede sorten:</strong> bladene lar visne i solen 2-3 dager rett etter høsting. Dette setter i gang en rekke ulike stressresponser i bladene som resulterer i at smaker som sødme og fruktighet utvikles. Etter dette tørkes bladene på lav varme. Siden hvitt te aldri varmes opp til høy temperatur stopper ikke den enzymatiske oksideringsprosessen helt (som den gjør for grønt te), derfor er hvitt te en av de to tesortene som utvikler smak og farge jo lenger det lagres. Litt som vin. Ingen bryting av bladstruktur skjer. Derfor er en høyere bryggetemperatur på 95ºC nødvendig for å få en full ekstraksjon av teets smakstoffer.</p> <p><strong>Gult te - friskt &amp; grønt med en rund smak:</strong> ettermodningsprosessen er lik grønt te. Bladene varmes opp direkte etter høsting, men på en noe lavere temperatur på 200<meta charset="utf-8">ºC for å beholde viss enzymatisk aktivitet. Bladene rulles for å bryte bladstrukturen <meta charset="utf-8">slik at næring og smak frigjøres enklere ved brygging. Etter dette samles bladene i en haug for å "gulne", i dette momentet oksiderer bladene dels uten enzymatisk aktivitet gjennom luftutveksling, dels med den lille enzymatiske aktiviteten som har blitt holdt i live i bladene, og dels med mikrobiell aktivitet. Dette øker teets fyldige egenskaper og reduserer bitterheten. Dette momentet pågår i 6-8 timer. Etter dette tørkes bladene for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Oolong te - den mest aromatiske sorten:</strong> ettermodningsprosessen av oolong te er sannsynligvis den mest komplekse og mest varierte avhengig av hvilken karakter man ønsker at oolong teen skal ha. Først lar man bladene visne i solen i 15-20 minutter, deretter flyttes de inn for å fortsette visningen på bambusbrett i 5-8 timer innendørs - hvert annet time rører man om bladene for en jevn visnings- &amp; oksideringsgrad. I neste steg rister man bladene i for eksempel en bambuskurv eller roterende bambussylinder - dette bryter cellestrukturen som øker oksideringsgraden samt trekker ut smaken og aromaen fra bladene. Disse to momentene med bryting og visning av bladene gjentas til man anser at ønsket oksideringsgrad er nådd. Når den er nådd varmes bladene opp for å "låse inn" den smak og aroma man har oppnådd i behandlingsprosessen. Oksideringsgraden hos ulike oolong teer varierer fra 5 til 85%. Etter dette knas og rulles tebladene for å danne <meta charset="utf-8">små kompakte "perler" med intensifisert smak og aroma. Dette gjør også at smaken frigjøres langsomt ved brygging. Til slutt tørkes bladene ved ca. 100ºC for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Svart te – mild og rund med lav bitterhet:</strong> bladene får visne i 6-8 timer, deretter rulles bladene mer intensivt og over lengre tid enn sammenlignet med andre tesorter – dette er for virkelig å bryte bladstrukturen og muliggjøre høyest mulig grad av oksidering. I oksideringsprosessen omdannes blant annet de bitre katekinene til mildere rødbrunfargede theaflaviner og thearubiginer. Etter rulling legges tebladene i en haug i et fuktig miljø, gjerne over 90 % luftfuktighet – man kan bruke en luftfukter eller rett og slett en sprayflaske ved mindre batcher. Noen ganger legger man til og med et vått håndkle over bladene for virkelig å skape et fuktig miljø. Det fuktige miljøet fremmer den enzymatiske aktiviteten som omdanner bitre stoffer til mildere rødbrune stoffer. Det er imidlertid viktig at bladene beholder kontakten med oksygen, for dette kan man med jevne mellomrom lufte bladene ved å vende dem i haugen. Når man har nådd ønsket oksideringsgrad tørker man bladene ved ca. 100<meta charset="utf-8">ºC.</p> <p><strong>Mørk te, vanligvis kalt Pu'erh te – en tradisjonell &amp; smakfull ettergjæret te som lagres som vin:</strong> bladene får visne i et par timer før de varmes opp tradisjonelt i en stor vedfyrt wokpanne – temperaturen må ikke være for høy fordi man i denne tesorten ønsker å bevare en viss enzymatisk aktivitet, maks 200<meta charset="utf-8">ºC. I dette trinnet vendes bladene om i pannen i en uavbrutt rytme for å oppnå en jevn "kill-green"-grad. I dette trinnet bruker man sansene sine for å avgjøre når ønsket grense er nådd, man baserer seg blant annet på konsistens, farge og aroma hos tebladene. Etter dette rulles bladene for å bryte cellestrukturen og frigjøre smak og aroma. Neste trinn er å la bladene tørke ute i solen i ca. 1 dag. Å tørke i solen har to formål: dels at temperaturen aldri blir så høy at den stopper den enzymatiske aktiviteten, men også at fuktighetsgraden i bladene aldri blir så lav som når man varmer opp i ovn – noe som fremmer videre ettergjæring av teen. Det siste trinnet er å presse tebladene sammen til kompakte tekaker – dette igjen for å beholde en jevn men lav fuktighet i bladene som fremmer ettergjæringen. Disse teene kan lagres i over 50 år og de utvikler smak samt øker i verdi jo eldre de blir. Prosessen som beskrives ovenfor er den tradisjonelle metoden for å produsere mørke teer, disse teene kalles <em><strong>Sheng</strong> <strong>Pu'erh</strong></em>. Det finnes også en mer moderne metode hvor man <meta charset="utf-8">påskynder etterfermenteringsprosessen ved å legge tebladene i en haug i opptil 2 måneder i et varmt og fuktig miljø, disse teene kalles da <em>Shou Pu'ehr.</em></p> <p>Alle te-typer har sine helsefordeler, noen ganger forskjellige. Forskning har vist at konsum av flere forskjellige tetyper gir større helsefordeler enn konsum av bare én type. </p> <p>Det vi i Sverige kaller rødt te (rooibos) kommer fra en annen planteart, Rooibosbusken<span> </span><em>Aspalathus linearis</em><em>.</em></p> <p>Tebladene brukes også til matlaging i Asia - for eksempel <em>Tea Leaf Salad</em> (fermenterte blader) i Burma og (ferske blader) i Thailand.</p> <p>Man kan også utvinne en nyttig olje fra tefrøene ved pressing. </p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Å dyrke te i Sverige er fortsatt et nytt og relativt uetablert fenomen. Vi har begynt å anlegge en teplantasje ved Kävlingeån og også en i Marieholm. Plantene har overvintret fint utendørs med halm og jutevev. Det som har vist seg å være viktigst for oss, er å beskytte mot direkte kraftig vind i vinterhalvåret. Dette gjøres ved å <meta charset="utf-8">enten sette en jutesekk rundt planten eller ved å sette opp en slags vindbeskyttende barriere. Hvis du planter teplantene dine i et veldig vindbeskyttet område, er dette sannsynligvis ikke nødvendig, da kan det holde å dekke bakken med halm. Begge våre teplantasjer ligger i vindfulle deler av Skåne, sone 1.</p> <p>Om våren bør man imidlertid beskytte plantene mot direkte sol, som de fleste andre vintergrønne planter - dette fordi det er en risiko for at planten tørker ut når vannet i jorden er frosset og den sterke vårsolen fordamper plantens væske i bladene. Har røttene nådd et dybde der jorden ikke er frosset, er dette ikke nødvendig, men det kan være lurt å tenke på de første årene avhengig av hvor i landet man bor. Siden det er nødvendig å dekke plantene for beskyttelse mot tidlig vårsol, synes jeg det er like greit å dekke plantene allerede om vinteren, så får man en dobbel beskyttelse fra ett og samme tiltak. Man kan enten dekke hver plante med en jutesekk eller spenne jutevev på noen stolper over flere planter. </p> <p>Det finnes en teplantasje i Gränna, se <span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong><a href="https://gretaste.se/" title="Gretas Te ~ unika teer" rel="noopener" style="color: rgb(78, 153, 29);" target="_blank"><span style="color: rgb(0, 0, 0);"><span style="color: rgb(64, 64, 64);">Gretas Te</span></span></a></strong></span>, som har begynt å bruke våre busker for å utvide deres teplantasje. Gränna ligger i vekstområde 2, med et jevnt og gunstig klima takket være den tilstøtende Vättern.</p> <p>Det finnes også en teplantasje på Gotland, men det er uklart om de fortsatt dyrker ute.</p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">På bildene ovenfor ser dere starten på vår teplantasje ved Kävlingeån - <span class="s1">bildene er tatt etter deres første overvintring i mars måned år 2025. Første vinter har vi dekket både med halm, individuelle jutesekker samt en beskyttende gardin av jutevev for å beskytte mot de verste skånske vindene - som kan blåse kraftig her i vårt åpne jordbrukslandskap. De ble imidlertid dekket så sent som midten av januar, så de har stått helt nakne i rusker ned til -10ºC og perioder med intense skånske vintervinder, for dere som ikke vet har vi ikke mye som bremser vinden her, så kulden fra trykket blir ganske intens. Neste vinter vil jeg eksperimentere med å fjerne ett lag av beskyttelsen med nye planter, enten fjernes de individuelle sekkene eller det ytre vindskjermet. Poenget er jo å gjøre dyrkingen så enkel som mulig, men samtidig få dem til å trives.</span><br></p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8"><span>Enda en liten teplantasje er i ferd med å etableres i Marieholm på vår nye Ågården. Det er en terrasseplanting på en liten skråning for å imitere måten man ofte dyrker te på i Asia.</span><br></p> <p><meta charset="utf-8">Tebusken kan altså dyrkes og overvintres ute i Sverige, avhengig av sted og forhold kan plantene trenge vinterdekking: for eksempel med halm og jutevev/-sekk.</p> <p>Det er også viktig å huske at te trives best i sur jord, bruk Rhododendron- eller Blåbærjord når du planter i bakken eller i ny potte.</p> <h4> <strong>Såing:</strong><strong></strong> </h4> <p>Før du sår frøene, bløtlegg dem i vann i 1 døgn (legg noe over som presser frøene ned hvis de flyter). Legg deretter frøene på et fuktig papir, legg papiret med frøene i en plastpose i ett døgn. Så i potte og dekk med 1-2 cm jord. Hvis spiring ikke skjer innen en måned, plasseres sådden i kjøleskapet i ca. 1 måned. Ta ut sådden fra kjøleskapet og la den spire. </p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Varighet: Flerårig<br>Vekstforhold: sol-halvskygge<br>Høyde: 1-2 meter<br><meta charset="utf-8">Vekstområde: 1-4, hardfør ned til -15<meta charset="utf-8">ºC<br></p>

<p data-mce-fragment="1"><span>FRØ (10 stk/pakke) </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Vanlig navn:</strong><span> Roselle, Rosellhibiskus, Jamaicansk Sorrel</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Hibiscus sabdariffa</span><br></em><strong>Familie:</strong> <span data-mce-fragment="1">Malvaceae</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Opprinnelse fra Afrika, deretter spredt til Asia og Karibia.</p> <p data-mce-fragment="1">Selv om det egentlig ikke er en frukt, brukes de oppsvulmede begerbladene på en måte som ligner mer på en frukt enn en blomst. Saften man lager av begerbladene smaker som en blanding av tranebær og blåbær. De kan også kandiseres og spises som en typisk tørket frukt, veldig godt.</p> <p data-mce-fragment="1">Roselle brukes mest populært til å lage juice (Agua de Jamaica) av de ferske begerbladene. Man kan også la begerbladene tørke for å lage en te-lignende drikk.</p> <meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1">De tørkede begerbladene brukes også som smakstilsetning i gin.</p> <p data-mce-fragment="1">Ferske blader kan også brukes som hovedingrediens i supper, det gir en virkelig god og syrlig suppe som ofte inneholder en type langtidskokt protein. Disse suppene har ofte asiatisk opprinnelse.</p> <p data-mce-fragment="1">Kan også brukes som et syrlig tilskudd i salater.</p> <p data-mce-fragment="1">I Asia blir bladene ofte fritert og brukt til å tilberede retter med for eksempel fisk, kylling og storfekjøtt.</p> <p data-mce-fragment="1">Roselle brukes også ofte for sine helsefordeler.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Roselle er en flerårig plante som trives i lyse steder. Dyrk innendørs i et lyst vindu og flytt gjerne ut om sommeren. Alternativt, dyrk som ettårig utendørs i potte eller så frøene direkte på friland når faren for frost er over.</p> <p data-mce-fragment="1">Roselle dyrkes kommersielt som ettårig. I naturen er planten flerårig, og det kan den også bli ved hjemme-dyrking. Overvintring på et lyst sted er en forutsetning for flerårighet i Norge. Den vokser til et lite tre / høy busk.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Bløtlegg frøene i 1 døgn på forhånd. Så i fuktig jord og dekk gjerne med plast med små hull for å bevare fuktigheten. Optimal temperatur for rask spiring er mellom 25-30 <span data-mce-fragment="1">ºC</span>, men frøene spirer også rundt 20 <span data-mce-fragment="1">ºC</span>. Bruk eventuelt en</p> <meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">v</span><span data-mce-fragment="1" style="color: #4e991d;"><span data-mce-fragment="1" style="color: #000000;">armematte </span></span><span style="color: #000000;">for bedre spireforhold.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: Sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: opptil 3 meter<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 7-30 dager</p>

<p>Blåbærtry 'Zojka': nåværende høyde 40-60 cm</p> <p><meta charset="utf-8">Disse plantene er i moden alder, og noen av bærene bærer allerede frukt.</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Blåbærtry, Honningbær, Bærtry, Haskapbær, Honningbær, Blå kaprifol<strong><br>Vitenskapelig navn:</strong><em> Lonicera caerulea var. kamtschatica</em><em><br></em><strong>Familie:</strong> Kaprifolfamilien</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>'Zojka' er en russisk-polsk sort som gir store, avlange bær med fin sødme og svak syrlighet. Bærene er gode ferske og utmerkede til syltetøy, saft og bakverk. Sorten er rikbærende og blomstrer tidlig, noe som gir høsting tidlig på sommeren. Blåbærtry har vært brukt i generasjoner i Russland og Øst-Europa for sin tidlige og rikelige høst.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i veldrenert, fuktbevarende jord. Plant gjerne sammen med en annen sort for bedre avling. Tøff og svært hardfør busk som tåler kalde vintre og vekslende vårvær.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Flerårig: Flerårig<br>Vekststed: sol / halvskygge<br>Høyde: 160 cm<br>Vekstområde: 1-7</p>

<p> </p> <p>FRØ (15 stk/pakke)</p> <p style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><strong>Vanlig navn:</strong><span> Luffa, <meta charset="utf-8"> Svampagurk, Vaskesvampagurk, Badesvampranke</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Luffa aegyptiaca</span><br></em><strong>Familie:</strong><span> Gresskarfamilien (Cucurbitaceae)</span></p> <p><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Dyrket og brukt siden 300-tallet i det romerske riket. Unge frukter ble spist, modne frukter ble brukt som badesvamper. Luffa-svampen var fram til andre verdenskrig den mest brukte svampen i USA.</p> <p>Den unge, grønne frukten spises som en grønnsak, lik vanlig agurk. Ganske tidlig i fruktens liv begynner den å danne en tydelig fibrøs struktur på innsiden. På en fullt moden frukt kan skallet lett skrelles av fra den fibrøse innsiden, noe som resulterer i en nesten perfekt svamp som kan brukes på samme måte som våre vanlige husholdningssvamper – til oppvask, på badet eller som rengjøringssvamp.</p> <p>En fordel med å bruke en luffa-svamp er at den holder seg frisk betydelig lenger enn en "vanlig" syntetisk svamp.</p> <p>Hvis man klipper luffa-svampen langs langsiden slik at man kan vende svampen ut og inn, kan man bruke den mer strukturerte innsiden som en kraftigere skrubb og den glattere utsiden som en mykere skrubb.</p> <p>Spiselige yngre skudd, blader og blomster – en vanlig måte er å "woke" blader og skudd i litt soyasaus med flere asiatiske sauser. Frø som blir til overs etter høsting av moden luffa kan ristes og spises som gresskarkjerner.</p> <p>Fibrene som går langs langsiden av fruktens kanter er slitesterke og kan brukes som snorer for for eksempel oppbinding av andre planter.</p> <p><meta charset="utf-8">Blomstene er klart gule og dufter herlig.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p><meta charset="utf-8">Svampagurk ønsker å stå i et solrikt sted med god vanntilførsel. Den vokser best i steder med sollys hele dagen. Har du et drivhus er det et perfekt sted for svampagurken.</p> <p>Trives best i en moldrik, veldrenert og næringsrik jord. Regelmessig tilførsel av næring foretrekkes.</p> <p>Gi god plass til klatring for optimal vekst.</p> <p>Til å begynne med er frukten fast i formen og grønn i fargen. Det er når frukten er rundt 10 cm at den er spiselig. Rett etter dette <meta charset="utf-8">begynner en fibrøs struktur å dannes under skallet som gjør frukten uegnet til spising.</p> <p>Når frukten blir lettere og skallet begynner å føles løsere mot innsiden og fargen blir gul- til brunaktig, er frukten klar til å høstes. Høst helst fruktene før de blir helt brune og skallet blir snustørt, da kan det være vanskelig å skrelle fruktene uten å skade innsiden.</p> <p>Klyp av fruktene fra ranken og la dem tørke ytterligere en dag før du legger dem i bløt i et par timer for å lette fjerningen av skallet. Bløtlegg ikke lenger enn 1 døgn da bakterievekst kan oppstå. Fjern frø ved å åpne bunnen av frukten og riste dem ut. Skrell. Skyll luffa-svampen med vann for å fjerne løse plantebiter. Legg til tørk igjen – ute i solen, beskyttet mot regn, fungerer utmerket.</p> <p>Skulle du likevel la fruktene sitte igjen på planten til de er helt brune og tørre, er det lettest å fjerne skallet med en vanlig kjøkkenkniv etter bløtlegging.</p> <p>Når det nærmer seg frostfare og fruktene dine fortsatt ikke ser klare ut, anbefales det likevel en snarlig høsting, da gjentatt frostskade kan skade bladverket og fruktene kan råtne. Klyp av fruktene og la dem henge innendørs med skallet på for å tørke. Når du ser at skallet går fra fast til løst (litt skrumpet utseende) og fargen skifter til brunaktig, er det tid for å åpne skallet.</p> <p>Frukter kan bli 75 cm under gunstige forhold.</p> <p><strong>Såing:</strong><br></p> <p>Svampagurk trenger en del tid for å utvikle modne (sterkt) fibrøse frukter. Så derfor gjerne allerede i februar/mars og driv opp innendørs. Når frostfaren er over kan plantene settes ut.</p> <p>Bløtlegg frøene 1 døgn på forhånd. Så frø i såjord, dekk med et tynt lag jord. Hold sådden fuktig. For å lettere bevare god fuktighet kan sådden dekkes med plastfolie med lufthull.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Årsvokst: Ettårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 2 m<br>Spiretid: 5-20 dager</p>