Trädgårdsdags: Bakgrunn, valg av orientering og formål - etnobotanikk, te og hardføre eksotiske planter

Bakgrunn og valg av fordypning

En endeløs pendling mellom fruktbare elvedaler og muntre jordbruksfjellfolk i det kuperte Laos.

Siden starten har Garden Days vært etnobotanisk orientert, det vil si på menneskelig bruk av planter til ulike formål i gamle kulturer, men også hvordan vi kan bruke dem til vår fordel i dag. De første frøene vi noen gang solgte var fra en hjemmedyrket Ashwagandha-plante (indisk ginseng), som har velkjente egenskaper både for kropp og kognitiv kapasitet.

Dette valget av fokus stammer fra min tidlige interesse for nettopp eldgamle kulturer og deres samfunn: livsstilen, tradisjonene og kunnskapen – mye av det i vårt samtidssamfunn kan bli glemt.

Denne interessen har ført til mye reising og lengre opphold i områder der folk fortsatt lever mer i ett med naturen, hvor kunnskapen om hva som kan brukes rundt er like åpenbar som vår kunnskap om hva antibiotika og ipren brukes mot. Det er mye inspirasjon å hente fra disse miljøene, både i praktiske termer, men også fra deres tilnærming til livet. Det er noe veldig avslappende med å se en gruppe mennesker som er så fornøyde, bryr seg om sin nære familie og som på en så harmonisk måte er en naturlig del av miljøet de lever i. Det skaper en kontrast til livene våre her i «den vestlige verden» hvor både holdningen og tempoet kan være forskjellig – på godt og vondt.

Stedene jeg har opplevd dette er hovedsakelig i Asia – jeg har både bodd og reist rundt i Burma, Laos og Thailand, blant annet. Oppholdene nede i Asia begynte lenge før Trädgårdsdags ble startet. Hvorfor man sikkert kan si at en stor inspirasjon for plantene sammen med deres nyttige egenskaper som hentes inn her i butikken kommer fra Asia. Det er imidlertid verdt å merke seg at alle plantene på lageret er kjøpt fra veletablerte EU-dyrkere eller dyrket av oss selv, selve inspirasjonen til planteutvalget er det som kan skaffes over hele verden.

Barnebarn og bestemor i en Akha-familie som blant annet dyrker te i området rundt Phongsali, Laos.

Te

Og slik fortsetter det å være. I løpet av tiden min der nede har jeg også møtt og blitt så fint pakket inn i tekulturen som finnes oppe i fjellene i regionen. Tekulturen er noen ganger mer beskjedent skjult og noen ganger åpenlyst til stede i fjellområdene i de fleste land i Øst/Sørøst-Asia. Dette er fordi fjellmiljøene der ofte skaper det perfekte klimaet for tedyrking.

Tv: Et lite element av den klassiske tekulturen kan du finne oppe i fjellene i Nord-Thailand. Th: Meg og det tedyrkende Yao-folket fra den nærliggende Yao-landsbyen i fjelldalen, nord i Laos. (foto: Teun Sengkham).

I Thailand er den klassiske tekulturen mer subtil, men det er et par ekte perler oppe i Nord-Thailand nær grensen til Burma som produserer virkelig fine teer. I Laos er tekulturen også rimelig subtil blant egen befolkning, men det er stor etterspørsel etter te fra Laos fra blant annet Kina, derfor er det mange forskjellige produsenter i landet. Som de som har reist rundt i Laos vet, er landet 75 % fjell, noe som forklarer den gode tilgangen på teplantasjer. Laos er også et av landene hvor tebusken, eller rettere sagt tetreet, (Camellia sinensis) har sin opprinnelse og vokser naturlig i naturen. Befolkningen i Laos består også av nesten halvparten av ulike etniske grupper med enklere livsstil, noe som gjør tedyrking til et attraktivt yrke for en stor del av landets befolkning. Laos produserer hovedsakelig original te for eksport til Kina. Klimaet i disse fjellområdene varierer fra tropisk til subtropisk til temperert på grunn av høyden.

Tv: En liten tedyrkende landsby i Nord-Thailand med historisk kinesisk innflytelse. Th: Phongsali i Nord-Laos kjent for sine grønne teer fra sine gamle tetrær.

I Malaysia er tekulturen mye mer merkbar, mye takket være at britene okkuperte landet i over hundre år 1824-1948. Oppe i fjellene i Malaysia er enorme teterrasser først anlagt av britene, som tok med sin egen versjon av tekulturen fra Kina. Tedyrking er mulig selv her, selv om Malaysia-under-fjellene er et pur-tropisk land med den sykeste varmen man kan tenke seg. Høyden gjør mye. Teplantasjene i Malaysia er ikke så mange som i for eksempel Laos, dessuten er det dyrkede arealet med te i landet mer enn halvert siden 1960-tallet og industriens vekst er langsom. Stagnasjonen skyldes i stor grad vanskelighetene med å finne arbeidskraft. Malaysia er et ganske moderne og utviklet land, sammenlignet med Laos mindre utviklet samfunn der den raske veksten i teindustrien i stedet viser gode tegn på en lys fremtid. Imidlertid er det et par dyktige teprodusenter med en lang, interessant historie oppe i Cameron Highlands som jeg besøkte.

De enorme teplantasjene oppe på Cameron Highlands i Malaysia.

Også Burma, eller Myanmar som landet offisielt nå kalt, har sterke elementer av den britiske tekulturen takket være den samme okkupasjonen i løpet av de samme årene, som er grunnen til at svart te med melk er sterkt etset i kulturen deres. De har imidlertid også en ganske tydelig innflytelse fra Kina takket være både den fysiske sammenhengen og den betydelige andelen etniske kinesere som bor i landet. Som et resultat har Burma også en sterk kultur for å drikke grønn te, lik det som gjøres i Kina. Burma, sammen med Sør-Kina og Laos, regnes for å være regionen der teplanten, Camellia sinensis, kommer fra.

TV: Fjell i Burma - på bildet er fjellandsbyen Mindat. Th: I Burma er det ikke uvanlig å ende opp med både grønn (klassisk kinesisk) og svart te skummet med melk (britisk inspirert) da den grønne teen med sin mer nøytrale smak ofte er med og ligger i termoser klar på bordene.

Teene som produseres i Thailand og Laos er i tråd med kinesisk kultur, hvor man hovedsakelig drikker grønn te, og uten melk. I Malaysia er produksjonen nesten utelukkende inspirert av britene på grunn av den tidligere okkupasjonen, derfor drikker de hovedsakelig svart te med melk. Burma har som sagt sterke elementer fra begge kulturer.

Fra disse landene og områdene vil jeg i nær fremtid begynne å hente inn originale teer, som enten kommer fra tetrær som er 30 meter høye og flere hundre år gamle, eller som har blitt dyrket av en etnisk gruppe i området, eller at har en annen interessant historie. Teene vil være tilgjengelig både i nettbutikken og i vår fysiske butikk her på Ågården i Marieholm.

Tv: 20-30 meter høye tetrær i Nord-Laos. Th: Yao-folket i den nærliggende Yao-landsbyen høster gullet deres - deres idylliske lille samfunn langs elven i fjelldalen har vokst mye siden teindustrien i Laos begynte sin reise.

Hardføre eksotiske nytteplanter

Det skal understrekes at alle plantene vi tar inn i butikken enten er kjøpt fra veletablerte EU-dyrkere eller dyrket selv her i Sverige . Imidlertid kan den faktiske artsopprinnelsen til planten være fra resten av verden.

Når jeg tar inn planter til sortimentet, prøver jeg vanligvis å holde meg innenfor en viss mal. De må nemlig oppfylle et par forskjellige kriterier:

1. Planten må produsere noe spiselig eller på annen måte nyttig - som for eksempel av medisinsk eller husholdningsmessig verdi
2. De kan fortrinnsvis være eksotiske, dvs. stamme fra en annen kultur eller ha uvanlige, bemerkelsesverdige egenskaper med dokumentert bruk
3. De skal være hardføre i vårt klima her i Sverige og deler av resten av Norden – så de må kunne stå ute hele året i alle fall i de mildeste partiene. Les nedenfor for en av våre retningslinjer for hvordan dette kan oppnås:

Det finnes nemlig mye eksotiske planter som stammer fra fremmede fjellmiljøer hvor klimaet ligner mer på vårt klima. Noe som ikke nødvendigvis er tilfelle i lavlandet i samme land. Selv om klimaet ikke er helt det samme, er noen av disse plantene hardføre mot de samme typer miljøforhold som vi har her i Sverige. Eksempler på slike planter er Black Goji som stammer fra det tibetanske platået, Jiaogulan fra en fjellregion i det sørlige Kina, Tasmanian Mountain Pepper som vokser i store høyder i Tasmania og sørøstlige Australia og Bread Spruce fra de vulkanske slettene i Chile. Selvfølgelig også teplanten, Camellia sinensis, som hvis du leser over du allerede kjenner til nå.

Over to: Et uvanlig syn - furutrær og risterrasser som vokser sammen i Phonsavan, Laos. Dette forklares med høyfjellsplatået Phonsavan ligger på, noe som gir et kaldere klima i det som ellers er en tropisk region. Øverst: Jiaogulan ble funnet vokse på et tre i naturen i fjellene i Yot Ou, Laos. Bunn-TV: Black Goji vokser blant våre frittgående gårder utenfor Lund, Skåne. Under: Tebusk av den mer hardføre sorten 'Tea by Me' i snøen utenfor drivhuset vårt på Ågården i Marieholm, Skåne.

Det er også andre land med eksotisk flora hvor du kan lete etter inspirasjon under høylandet, som du kanskje ikke tenker på har et lignende klima som Sverige. Eksempler på slike land og områder inkluderer Kina, Japan og Nord-Amerika. Eksempler på planter som kommer fra lavlandet i disse regionene er Asimina, Yaupon & Water Tupelo (Nord-Amerika), japansk Torreya Nut & Strawberry Raspberry (Japan) og Chinese Toon, Butterfly Vine & Five Leafed Akebia (Kina).

Vi bruker nesten alltid det tredje kravet når vi spiser planter. Når det gjelder frø, henter vi noen ganger inn ting som er utenfor hardhetsgrensen i klimaet vårt. Mange av disse plantene er lette å flytte i om vinteren.

Fortsatt jakten på spennende flora

Fremtidige reiser til både Afrika og Sør-Amerika på jakt etter inspirasjon til ytterligere nyttig flora med attraktive egenskaper vil finne sted. Jeg planlegger også en tur til Himalaya for blant annet å undersøke dyrkingen av Black Goji i dets naturlige miljø nærmere. Hva som kommer først vil bli oppdatert her når den tid kommer.

Formålet med Trädgårdsdags

Formålet med aktiviteten er å fremme en dyrking som er nyttig på lang sikt, spennende og enkel, bringe oss nærmere det naturlige som gjør oss gode igjen og gjeninnføre og spre nytt lys over glemt kunnskap som flettes sammen med vår moderne teknologiske. kapasitet skaper nye muligheter med det beste fra begge verdener.

En av våre strategier i arbeidet med å gjøre dyrkingen enklere er å bruke dyrkingsmetoder som såkalt skogshagedyrking. Navnet er litt misvisende for noen som får bildet av at man må ha en hel skog i hagen sin, noe mange ikke vil ha. Snarere kommer begrepet fra å hente inspirasjon fra naturens eget økosystem med dets forskjellige lag og interne samarbeid, som er tydeligst avbildet i en skog . Du kan bygge en fin og velholdt park basert på prinsippene til en skogshage. Poenget er å skape et mangfold av ulike planter, som beriker både jorda og omkringliggende organismer mer jo lenger de får vokse uforstyrret på plass. For å skape et så sunt og produktivt miljø som mulig, vil man gjerne kombinere ulike lag som ikke har noen direkte konkurranse med hverandre (snarere tvert imot). Du kan for eksempel ha: et nøttetre i kronesjiktet som gir skygge på de varmeste dagene, en bærbusk som fikserer nitrogen til jorda i busksjiktet, både spiselige urter og et nyttig bunndekke som sørger for at ugresset legger seg. 't ta over stedet og noen form for beskyttelse i det den såkalte "andre lag" i form av hekk planter som bambus, bramble eller kirsebær kornel. Hvis du vil, kan du også ha for eksempel en fruktbærende klatreplante som klatrer opp i stammen til et av de større trærne.

Målet er å etablere planter med de attraktive egenskapene du ønsker, på et sted hvor du ellers kanskje måtte bruke tid på å rydde helt uønsket ugress i stedet. Et system som dette skaper et sunt økosystem med nytteorganismer som kommer plantene i omgivelsene til gode og sparer deg også tid i form av vedlikehold på lang sikt.

I tillegg til dette bruker vi ulike typer praktiske verktøy og løsninger for å gjøre dyrking så praktisk som mulig.

...

Takk for denne gang. Hvis du har lest så langt, håper jeg du syntes det var nyttig!

Tekst og foto av Johannes Billsten