Bærbusker

<p>1. gojiplante: 2 år gammel - klar til å blomstre = bære frukt</p> <p><meta charset="utf-8">Nåværende høyde 20-40 cm</p> <p><strong>Vanlig navn: </strong>Goji, Bukkebær<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><span> </span><em>Lycium barbarum<br></em><strong>Familie:</strong> <span>Potetfamilien</span></p> <p><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong><br><br>Gojibær er en av de mest populære "supermat" (begrep for mat med særlig høyt næringsinnhold) og brukes ofte i müsli, smoothies, salater og brød eller spises rett og slett som de er. Årsaken til populariteten er trolig at gojibæret er et av de mest næringstette bær som finnes. Det er rikt på vitaminer og mineraler så vel som omega-3 og antioksidanter. Gojibæret har også et spesielt høyt proteininnhold på hele 10 g per 100 g, noe som er svært uvanlig blant frukt og bær. Smaken er søt med innslag av tranebær og kirsebær. Vanligvis tørker man bærene før bruk.</p> <p>Det røde gojibæret er rikere på karotenoider enn det<span> </span><span style="color: #4e991d;"><strong><a style="color: #4e991d;" title="Svart Goji (Lycium ruthenicum)" href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-goji-lycium-ruthenicum" target="_blank">svarte gojibæret</a></strong></span>, mens det svarte er rikere på antioksidanter.</p> <p>Roten brukes i urtemedisin blant annet for sine leverrensende egenskaper.</p> <p>Bladene brukes i Asia i gryteretter og supper eller lages te av.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Goji vokser vilt i Asia og har siden den ble innført til Norge også begynt å spre seg naturlig her. Planten er en løvfellende busk som vanligvis blir 80-200 cm høy.</p> <p>Planten er svært lettstelt og hardfør både mot salt og vind. Trives godt i både sol og halvskygge - goji er en tilpasningsdyktig plante.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol/halvskygge<br>Høyde: opptil 3 meter (ofte rundt 2 m)<br>Vekstsone: 1-4</p>

<p><strong>Fjærilsranke av den selvbestøvende sorten 'Sadova nr. 1': nåværende høyde 40-80 cm</strong></p> <p><strong>Vanlig navn: </strong><span>Fjærilsranke, Schisandrabær, Sitronranke, Magnoliabær, Wu Wei Zi</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Schisandra chinensis<br></em><strong>Familie:</strong> Schisandraceae</p> <p><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p><span>'Sadova nr. 1' er en selvbestøvende sort - kun én plante trengs for fruktsetting.</span></p> <p><span>Schisandrabærene - 'De fem smakers bær', med sitt opphav i områdene rundt nordøstlige Kina, Korea, østlige deler av Russland og nordlige Japan,</span><span> </span><span>har vært brukt i tradisjonell kinesisk medisin i over 2000 år. I nyere tid har bæret også fått oppmerksomhet i vesten. Navnet kommer av oppfatningen om at bærene inneholder alle følgende smaker: <em>sødme</em>, <em>syrlighet</em>, <em>salt</em>, <em>bitterness</em> og <em>krydder</em>. </span><span>Smaken beskrives som god, om enn spesiell. </span></p> <p><span>De orangerøde bærene vokser i drueaktige klaser og blir ofte soltørket etter innhøsting.</span></p> <p><span></span><span>Schisandrabærene har, likt gojibær, et svært høyt næringsinnhold i forhold til vekten. Bæret inneholder antioksidanten glutation som blant annet fremmer kroppens restitusjon etter fysisk anstrengelse. Glutation er også nødvendig for at andre antioksidanter i kroppen skal fungere. Schisandrabæret omtales ofte som et "superbær", likt gojibær med flere. </span></p> <p><span>Schisandrabæret regnes til adaptogener, og har dermed evnen til å hjelpe kroppen å tilpasse seg under ulike påkjenninger som for eksempel varme, kulde, fysisk anstrengelse og mental stress. Studier har også vist at inntak av bærene har ført til forbedret finmotorikk samt økt konsentrasjon, utholdenhet og bedre fungerende reflekser. Av disse grunner er Schisandrabær et populært tilskudd blant idrettsutøvere, bruken er særlig utbredt i Russland og Asia. </span></p> <p><span>Schisandrabærene skal også ha en positiv virkning på synet. <meta charset="utf-8">De anses også å kunne styrke motstandskraften mot virusinfeksjoner som forkjølelse og influensa.</span></p> <p><span>Som med de fleste "superbær" virker fordelene nesten 'uendelige' - likevel finnes det studier som støtter disse påstandene, mens noen få andre studier ikke har oppnådd samme resultater. Det bør være opp til hver enkelt å prøve, for å virkelig kunne avgjøre hvordan det påvirker eller ikke påvirker. Det finnes mye å lese om disse påståtte fordelene for den interesserte.</span></p> <p><span><meta charset="utf-8">I øst brukes bærene både som medisin, i vinproduksjon og til safter og teer.</span></p> <p><span>Man kan bruke Schisandrabær på lignende måte som tørkede tranebær: for eksempel som topping på overnattingsgrøt, i grøt, i råkuler, lage juice, smoothies med mer.</span></p> <p>Har sett spredte bruksområder for Schisandrabær: som ingrediens i kombuchabrygging og i punch, Schisandrasirup og kaker bakt med Schisandrapulver. <meta charset="utf-8">Gelé kokt på bærene skal være en interessant delikatesse. </p> <p>Schisandrabærene er svært egnet (og stadig mer kjent) å ta med på turer da bærene både er næringstette, energirike og har en prestasjonsfremmende evne. </p> <p><meta charset="utf-8"><span>Behagelig duftende kremhvite</span> blomster tidlig på sommeren. <meta charset="utf-8">De <meta charset="utf-8">glødende orangerøde bærene foran det gulnende bladverket gir et vakkert inntrykk <meta charset="utf-8">i hagen om høsten. Bærene henger til og med igjen etter at ranken har mistet bladene.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>En klatreplante som passer godt å dyrke mot espalier, pergola eller for eksempel en trestamme i skogshager.</p> <p>Tåler skygge - klarer å vokse <meta charset="utf-8">mot nordvegg og fortsatt produsere godt med bær. For optimal vekst er muligens et sted i halvskygge best.</p> <p>Tåler ikke overdreven varme, for mye direkte sollys eller tørke. </p> <p>Bruk en veldrenert, fuktighetsbevarende jord.</p> <p>Bærene modnes i september.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: halvskygge / skygge<br>Høyde: opptil 8 meter<br>Vekstsone: 1-4</p>

<p><strong>Minikiwi av den selvbestøvende sorten 'Issai': nåværende høyde 60-80 cm</strong></p> <p><strong>Vanlig navn: </strong>Minikiwi, Stikkelsbæraktinidia, Herdig Kiwi<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Actinidia arguta x <span>polygama</span></em><em><br></em><strong>Familie: </strong>Actinidiaceae</p> <p><strong><span>Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></p> <p>Minikiwi er en flerårig klatreplante som har sitt opphav i Japan, Korea og nordlige Kina. Det er en hardfør Kiwi-variant som tåler å vokse og gi god frukt ute i vårt klima. Fruktene blir små og hårløse, og spises med skallet på, i motsetning til de hårete kiwifruktene vi er vant til å kjøpe i butikk.</p> <p>Sorten 'Issai' er en japansk hybrid mellom en Minikiwi fra Russland/Kina (Actinidia arguta) og Klatreaktinidia (Actinidia polygama). Kombinasjonen ga en smakfull, svært hardfør og kraftig Kiwi-sort som passer utmerket til dyrking i vårt nordiske klima.</p> <p>'Issai' er selvbestøvende og får små grønne, glatte frukter som blir cirka 3 cm i diameter.</p> <p>Fruktene modnes i september og har et grønt fruktkjøtt med en frisk og søtsyrlig smak, som ligner den "vanlige" Kiwi.</p> <p class="p1"><span class="s1">Fruktene er en rik kilde til C-vitamin (opptil 5 ganger mer enn for eksempel solbær) og kan spises direkte fra planten uten å skrelles. Fruktene kan også brukes til å lage syltetøy.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">I Korea brukes unge blader i en grønnsaksrett som kalles namul.</span></p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwi 'Issai' er en hardfør sort som tåler temperaturer ned til -30<span class="s2">℃</span>. Den har en slyngende vekstform og <meta charset="utf-8">kan bli opptil 3-4 meter høy. En form for klatrestøtte er nødvendig, for eksempel et espalier, vegg eller en pergola.<span class="Apple-converted-space"> <meta charset="utf-8"> <span>Hvis du vil dyrke i en matskog fungerer det utmerket å la Minikiwien vokse mot en trestamme - <meta charset="utf-8">bare prøv å sørge for at det er rimelig godt lys ned mot planten.</span></span></p> <p class="p1"><span class="Apple-converted-space">I juni blomstrer 'Issai' med små, velduftende hvite blomster som deretter går over til smakfulle, glatte små frukter. <meta charset="utf-8">De sommergrønne bladene får på høsten en vakker gul høstfarge.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwien trives best i solrikt, varmt og beskyttet sted. Optimal vekstplass er i drivhus, mot en vegg eller et espalier. Den klarer seg likevel også godt utenfor drivhus og i mer skyggefulle miljøer – men for best fruktproduksjon bør planten i det minste få god tilgang på lys og være beskyttet mot vind.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Plant Minikiwien i en næringsrik, veldrenert og fuktighetsbevarende jord. Hvis du vil gjødsle, bør det gjøres med for eksempel blåbærgjødsel, da Minikiwien trives best i svakt sur jord. Naturgjødsel og kompost fungerer også godt.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Selv om 'Issai' er selvbestøvende, er det fordelaktig å plante den sammen med en hannplante (innen samme slekt: <em>Actinidia spp.</em>) for å fremme fruktproduksjonen. Det kan ta et par år før planten begynner å gi frukt. En etablert plante kan produsere store mengder </span><span class="s1">frukt per år, cirka 25 kg per plante og i noen tilfeller mer.</span></p> <p class="p1"><meta charset="utf-8">Det er fordelaktig å dyrke mot espalier for å få god luftgjennomstrømning og mer sollys til fruktene.</p> <p class="p1">Beskjæring ved espaliering:</p> <ul> <li>Første planteår er det lurt å la planten begynne å ta form i 1-3 hovedstammer. Topp din/dine hovedstammer ved slutten av sesongen for å la dem bli kraftigere neste år.</li> <li>Andre året topper du hovedskuddene som går ut fra hovedstammene igjen. Sidegrenene, eller langskuddene, begynner da å utvikle seg. Man bør holde seg til maks 4 langskudd per hovedstamme.</li> <li>Tredje året bør også langskuddene kortes ned til 1-1,5 meter. På dette tidspunktet begynner det ofte å dannes blomster rundt de første centimeterne av sidegrenene som deretter går over til fine frukter.</li> <li>De påfølgende årene velger du år for år ut de beste sidegrenene/langskuddene på planten din. Klipp bort øvrige nye grener. På denne måten har du dannet et stjerneformet grenfeste, en krage, som bærer opp resten av planten med frukter.</li> <li>Ikke la for mange sidegrener bli sittende igjen da det gir en tett plante med færre frukter. Ved å toppe nye urteaktige grener om sommeren slipper du inn mer sollys og luft til fruktene, noe som fremmer deres vekst.</li> <li>Eventuell beskjæring av vedaktige plantedeler gjøres på senhøst/tidlig vinter for å unngå blødning.</li> </ul> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Årgang: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 3-4 m<br>Vekstsone: 1-5</p>

<p data-mce-fragment="1">Gul Goji: klar til å blomstre = bære frukt</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Gul Goji, Gult Gojibær, Gul Bukkespore<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Lycium barbarum</em><em data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Slekt:</strong> Natskyggefamilien</p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Gult Gojibær hører til samme slekt som det<span> </span><span style="color: #4e991d;"><a style="color: #4e991d;" title="Goji (Lycium chinense)" href="https://tradgardsdags.nu/products/gojibar-bocktorne-lycium-chinense" target="_blank" rel="noopener noreferrer"><strong>røde</strong></a></span><span> </span>og det<span> </span><span style="color: #4e991d;"><a style="color: #4e991d;" title="Svart Goji (Lycium ruthenicum)" href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-goji-lycium-ruthenicum" target="_blank" rel="noopener noreferrer"><strong>svarte gojibær</strong></a></span><span> </span>og er lik sine slektninger et næringsrikt bær, særlig rikt på vitaminer og proteiner. I motsetning til det røde gojibæret inneholder gule gojibær ingen bitre stoffer og har også et lavere sukkerinnhold.</p> <p data-mce-fragment="1">Gule gojibær kan spises rå som de er, brukes i salater eller tørkes for å tilsettes i müsli eller bakverk. Man kan også enkelt lage en drikk av dem, likt svarte gojibær.</p> <p data-mce-fragment="1">Både gule og svarte gojibær er foreløpig relativt sjeldne i Norge, så her er sjansen til å ha noe særegent og nyttig i dyrkingen!</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Gul Goji er en hardfør busk som tåler mange minusgrader og er derfor egnet for utendørs dyrking i Norge, enten i potte eller på friland. Busken vokser godt i både sand-, leirjord og alt imellom, så lenge jorden er veldrenert. Den trives i solrike steder og er relativt lite følsom for tørke, vind og salter.</p> <p data-mce-fragment="1">Busken har også et kraftig rotsystem som binder jorden godt. Dens robuste egenskaper gjør den til en effektiv plante i maritime kystklima med mye vind.</p> <p data-mce-fragment="1">Gul Goji er en takknemlig plante som ikke krever mye stell.</p> <p data-mce-fragment="1">Busken blir 1-3 meter høy. Buskens vekstform gjør den egnet til å bindes opp på snorer langs en vegg for å vokse som veggdekker. Uansett om den vokser mot vegg eller ikke, gi den noe å klatre på / vokse mot så vokser busken raskere.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 1-3 m<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-4</p>

<p data-mce-fragment="1">Kirsebærkornell: nåværende høyde 40-80 cm</p> <p class="p1"><span class="s1"><b>Vanlig navn</b>: Kirsebærkornell, Cornelian Cherry<br><b>Vitenskapelig navn</b>: <i>Cornus mas </i><br><b>Familie</b>: Kornellfamilien </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p class="p1"><span class="s1">Vi omtaler gjerne kirsebærkornellen som Europas (gulfargede) motstykke til Sakura – de japanske kirsebærtrærne, som også blomstrer på bar kvist. Som kirsebærtrærne får også kirsebærkornellen interessante, spiselige bær som kan brukes til mye.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Den naturlige utbredelsen av kirsebærkornell strekker seg fra sentrale og sørøstlige Europa til vestlige Asia rundt Kaukasus, men den har også med hell blitt plantet blant annet i Norge og Nord-Amerika.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Kirsebærkornellen brukes vanligvis for sin prydverdi tidlig på året. Med sin rikelige blomstring på bar kvist i mars-april er den et oppkvikkende syn før mye annet har sprunget ut. Dermed utgjør den også en verdifull tidlig kilde til nektar og pollen for pollinatorer. Blomstene er små og gule og sitter i klaser.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Av blomstene blir det </span></p> <p> </p> <p class="p1"><span class="s1">deretter olivformede røde bær som er spiselige. Disse modnes sent på sommeren eller tidlig på høsten. Frukten er hard, sur og bitter før den er moden, men mykner etter hvert som den blir søtere. En annen ledetråd for når frukten er spiseklar får man ved å se på bakken – når frukten begynner å falle har den søtnet. For enklere innhøsting kan man da riste grenene og plukke opp bærene som faller, siden ikke alle modnes samtidig.<span class="Apple-converted-space"> </span></span></p> <p class="p1"><span class="s1">Bærene, som beskrives å smake som tranebær/surkirsebær/plomme, kan brukes til å lage gelé, syltetøy, saft, fruktvin og som cocktailbær. Kärnene kan ristes, males og brukes som kaffesubstitutt, og umodne frukter kan legges inn og spises som erstatning for oliven. Kirsebærkornellen har lenge vært brukt i middelhavslandene og vestlige Asia nettopp for sine frukter og de medisinske egenskapene de sies å ha. Bærene inneholder mye C-vitamin og antioksidanten antocyanin som gir frukten dens farge.<span class="Apple-converted-space"> </span></span></p> <p class="p1"><span class="s1">Kirsebærkornellen er selvbestøvende, men avlingen kan bli rikere hvis flere planter settes sammen.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Det harde treverket fra kirsebærkornellen var høyt verdsatt hos de gamle romerne og grekerne til blant annet spyd og buer.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p class="p1"><span class="s1">Kirsebærkornellen trives best i full sol til halvskygge, men fungerer også godt på skyggefulle steder, selv om den da gir færre bær.<span class="Apple-converted-space"> </span></span></p> <p class="p1"><span class="s1">Hvis den får vokse fritt, blir den en bred og frodig busk. Det går også utmerket å stamme den opp til et lite tre, og kronen kan bli like bred som treet blir høyt. Fritt voksende blir den flerstammet, men det går like godt å velge å beholde og stamme opp en av stammene. Kirsebærkornell kan dessuten brukes som hekkplante da den tåler beskjæring godt.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Den har en opprett vekstform, men hvis grenene blir lange, kan spissene begynne å peke nedover.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Kirsebærkornellen foretrekker veldrenert, næringsrik jord og er ikke kresen på pH-verdi, selv om kalkholdig jord er særlig gunstig. Den <i> </i>er varmeelskende og tåler tørke når den har etablert seg.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Stammen er gråbrun, og barken på noe eldre planter flasser fint. Kirsebærkornellen er løvfellende, og høstfargen er vakkert brun-gul til rødbrun.</span></p> <p class="p1"><span class="s1"><b>Egenskaper</b>:<br><br>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol/halvskygge<br>Høyde: 3-6 m<br>Vekstsone: 1-4</span></p>

<p data-mce-fragment="1">1. plante Jordbærbringebær: 2 år gammel</p> <p data-mce-fragment="1">Nå i større størrelse: C2 potte og 40-60 cm høy</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Vanlig navn:</strong> Jordbærbringebær, Balloon Berry, Strawberry Raspberry<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><span data-mce-fragment="1"> <em>Rubus illecebrosus</em></span><em data-mce-fragment="1"><br></em><strong>Familie:</strong> <span data-mce-fragment="1">Rosaceae</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Jordbærbringebæret stammer fra Japan og tilhører samme slekt som vårt vanlige bringebær (<em>Rubus idaeus</em>), men har et utseende som ligner på et jordbær.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Smaken minner om morbær. Egner seg godt til syltetøy. Bærene kan også spises som de er. Det sies likevel at bærene utvikler mer smak ved tilberedning.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Lett å dyrke. Trives i solrikt sted. Vokser godt i de fleste jordtyper, men for god avling bør næringsrik jord brukes.</p> <p data-mce-fragment="1">Sprer seg lett via rotskudd og danner et markdekkende buskas.</p> <p data-mce-fragment="1">Selvpollinerende.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol/halvskygge<br data-mce-fragment="1">Høyde: 50-100 cm<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-5</p>

<p data-mce-fragment="1"><strong>Hanplante Tasmansk Bergpepper: nåværende høyde 20-40 cm</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><a rel="noopener noreferrer" title="Tasmansk Bergpepper Hunplante 20-40 cm (Tasmannia lanceolata)" href="https://tradgardsdags.nu/products/tasmansk-peppar-bergspeppar-20-40-cm-tasmannia-lanceolata" target="_blank"><strong><span style="color: #4e991d;">Følg denne lenken for hunplanter</span></strong></a>.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Vanlige navn:</strong><span> Tasmansk Pepper, Bergpepper, Tasmanpepper, Tasmanian Pepperberry, Mountain Pepper, Peppertre</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Tasmannia lanceolata </span></em>(syn. <em><span>Drimys aromatica</span></em>)<em><br></em><strong>Familie:</strong> Winteraceae</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>Tasmansk Bergpepper er en busk fra de kjølige fjellområdene i sørøstlige Australia og Tasmania. Den har vært brukt av urfolk og senere europeiske nybyggere for sine aromatiske blader og bær. Hanplanten trengs som pollinator for at hunplanten skal bære bær. Både blader og bær brukes som krydder – smaken er pepperaktig, frisk og noe søtlig, med en stikkende varme som minner om rosepepper eller en mild chili. En urteblanding med en tydelig pepperundertone beskriver smaken kort og godt.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i halvskygge til skygge i fuktbevarende, veldrenert og sur jord. Beskyttes mot sterke vinder og vintertørke. Kan dyrkes i større potte eller på friland i skjermede steder i mildere klima. Hanplante kreves for at hunplanter skal gi bær.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Halvskygge til skygge<br><strong>Høyde:</strong> 2–3 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–3 (skjermet sted)</p>

<p><strong>Tasmansk bergpepper nåværende høyde 20-40 cm</strong></p> <p><strong><span style="color: #4e991d;"><a rel="noopener noreferrer" title="Tasmansk bergpepper hannplante 20-40 cm (Tasmannia lanceolata)" href="https://tradgardsdags.nu/products/tasmansk-bergspeppar-hanplanta-20-40-cm-tasmannia-lanceolata" style="color: #4e991d;" target="_blank">Følg denne lenken for hannplanter</a></span>.</strong></p> <p><strong>Vanlige navn:</strong><span> Tasmansk pepper, bergpepper, tasmanpepper, Tasmanian Pepperberry, Mountain Pepper, Pepper Tree</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Tasmannia lanceolata </span></em>(syn. <em><span>Drimys aromatica</span></em>)<em><br></em><strong>Familie:</strong> Winteraceae</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>Tasmansk bergpepper er en krydderplante hjemmehørende i fjellområdene i sørøstlige Australia og Tasmania. Hunnplanten produserer de dekorative og smakfulle bærene – dypt blåfiolette, sterkt krydrede og med en karakteristisk varme. Både bær og blader brukes ferske eller tørkede i matlaging, for eksempel i gryteretter, sauser eller som erstatning for pepper. For bærplukking trengs en hannplante i nærheten for pollinering. <meta charset="utf-8">En urteblanding med en tydelig pepperundertone beskriver smaken kort og godt.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i halvskygge til skygge i fuktbevarende, veldrenert og sur jord. Trenger beskyttelse mot sterke vinder og uttørkende vintersol. Passer i større potte eller på beskyttet sted i hagen i mildere deler av landet.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Halvskygge til skygge<br><strong>Høyde:</strong> 2–3 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–3 (beskyttet sted)</p>

<p><strong>Fembladet Akebia i ulike størrelser</strong></p> <p><strong>Høyde:</strong></p> <ul> <li><strong>100-120 cm</strong></li> <li><strong>180-200 cm [KUN FOR HENTING]</strong></li> </ul> <p><span data-mce-fragment="1">Alle plantene er i blomstrende alder</span></p> <p><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><a href="https://tradgardsdags.nu/products/akebia-quinata-alba-c2" title="Fembladet Akebia 'Alba' 100-120 cm (Akebia quinata) | Trädgårdsdags" style="color: rgb(78, 153, 29);"><em><strong>For den hvitblomstrede sorten, se her.</strong></em></a></span></p> <p><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn</strong><span data-mce-fragment="1">: Fembladet Akebia, Sjokoladevin</span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn</strong><span data-mce-fragment="1">: <em>Akebia quinata</em></span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Familie</strong><span data-mce-fragment="1">: Lardizabalaceae</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"></span></p> <p><span data-mce-fragment="1">Den fembladete Akebia stammer fra Japan, Kina og Korea hvor den ofte finnes <meta charset="utf-8">voksende naturlig <meta charset="utf-8">i fjellsider og på <meta charset="utf-8">koller mot hekker, trestammer, langs skogkanter og vassdrag.</span></p> <p><span data-mce-fragment="1">Høydepunktet med denne akebiaen er dens avlange spiselige, lilla frukter som dannes inne i belger som åpner seg av seg selv når frukten er moden. Frøene er omgitt av et saftig fruktkjøtt som er søtt på smak – det sies å minne om kjøttet i dragefrukten. I Japan spises den hovedsakelig som en sesongbasert delikatesse. Frukten spises noen ganger sammen med sitron for å forsterke smaken.</span></p> <p><span data-mce-fragment="1">Skallet på belgen brukes i matlaging hvor det blant annet fylles med kjøttdeig for så å friteres.</span></p> <p><span data-mce-fragment="1">Frøene er bitre og bør ikke tygges på, men kan svelges hele eller spyttes ut for å unngå den bitre smaken.</span></p> <p><span data-mce-fragment="1">Fruktene kan lages til syltetøy, gelé, saft eller smoothies, og til og med iskrem kan lages av fruktkjøttet.</span></p> <p><span data-mce-fragment="1">Unge skudd kan tilsettes i salater. Blad kan tørkes og brukes til te.</span></p> <p><span data-mce-fragment="1">Brukes ofte som en dekkvekst: både langs vegger, gjerder, marker og andre mindre pene områder.</span></p> <p><span data-mce-fragment="1">Akebiaen brukes også ofte som en markbinder i skråninger for å forebygge jorderosjon.</span></p> <p><span>Den fembladete Akebiaen gir hagen et østlig preg.</span></p> <p><span><meta charset="utf-8">Blomstene sies å dufte alt fra vanilje til honning og sjokolade. Blomstene er visuelt tydelig delt i hann- og hunnblomster.</span></p> <p>Det har blitt gjort <a title="Bioconverted Fruit Extract of Akebia Quinata Exhibits Anti-Obesity Effects in High-Fat Diet-Induced Obese Rats" href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC9656223/" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>studier</strong></span></a> som viser at inntak av <em>Akebia quinata</em> reduserer fettansamling i kroppen samt senker kolesterolnivået i blodet, og på den måten kan være effektiv for å bekjempe fedme. Dette er et relativt nytt funn (2022) og teorier om at denne frukten kan bli mer kjent i nær fremtid er uttalt.</p> <p>Samme undersøkelse har også vist at <em>A. quinata</em> virker rensende for både lever, nyrer og hjerte- og karsystemet. Regelmessig inntak kunne føre til bedre helse. <em>A. quinata</em> er vanndrivende.</p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">Ved inntak av planten skal den også være hemmende mot bakterie- og soppinfeksjoner. Røttene virker febernedsettende.</p> <p><span>Innen tradisjonell kinesisk medisin brukes akebiaen for å behandle urinveisinfeksjoner, utilstrekkelig melkeproduksjon og revmatoid artritt.</span></p> <p><span>Rankene brukes også til å flette kurver.</span></p> <p><span>Fra frøene utvinnes en olje som brukes ved tradisjonell kinesisk såpeproduksjon.</span></p> <p><strong data-mce-fragment="1">Dyrking</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"></span></p> <p><span data-mce-fragment="1">Vokser helst på solrik plass, selv om den tåler skyggefulle steder. Foretrekker noe sandholdig jord med god drenering og god fuktighetsevne. En humusrik, lett sandholdig jord er best – for eksempel plantejord blandet med sand. Tåler å vokse i jord med både høyere og lavere pH-verdi.</span></p> <p><span data-mce-fragment="1">Setter pris på jevnlig vanning. Den er likevel relativt tørketålende. Også svært kuldetolerant – tåler lave temperaturer mellom -20ºC og <meta charset="utf-8">-30ºC.</span></p> <p><span data-mce-fragment="1">Generelt hurtigvoksende. Kan beskjæres tidlig vår ved behov.</span></p> <p><span data-mce-fragment="1">Akebiaer er ikke selvbestøvende, noe som betyr at alle planter i slekten trenger en annen plante som er genetisk ulik for å bli bestøvet og produsere frukt – det trenger ikke være en annen art eller sort, bare en annen plante.</span></p> <p><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Vekststed: sol / halvskygge</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Høyde: opptil 4 m</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-3<br></span></p>

<p><meta charset="utf-8"><strong>Gul Goumi / Koreansk Sølvbusk Pointilla® 'Fortunella': nåværende høyde 80–120 cm</strong></p> <p>2 stk planter anbefales for god pollinering</p> <p><strong></strong><strong>Vanlig navn:</strong> Gul Goumi, Koreansk Sølvbusk<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Elaeagnus umbellata</em><br><strong>Familie:</strong> Elaeagnaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>'Fortunella' er en sjelden variant av goumi med dekorative, guloransje bær som har en frisk, søt-syrlig smak. Bærene brukes ferske eller til syltetøy, gelé, saft og vin. Planten har vært dyrket i Øst-Asia både som nytteplante og som jordforbedrer takket være sin evne til å binde nitrogen.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i veldrenert jord. Lettdyrket, tørketålende og kan brukes som vindskjerm eller frittvoksende hekk.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–4</p>

<p><strong>Minikiwi 'Ken's Red': nåværende høyde 60-80 cm</strong></p> <p><meta charset="utf-8">Ikke selvbestøvende hunnplante = trenger en hannplante som <meta charset="utf-8"><a rel="noopener" title="Minikiwi 'Weiki' Hannplante 50-60 cm (Actinidia arguta)" href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-weiki-hanplanta-50-60-cm-actinidia-arguta" target="_blank"><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>'Weiki'</strong></span></a> eller en tokjønnet selvbestøvende sort som <span style="color: #4e991d;"><a href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-planta-30-60-cm-actinidia-arguta-issai" title="Minikiwi 'Issai' Plante 30-60 cm (Actinidia arguta x polygama)" style="color: #4e991d;" target="_blank"><strong>'Issai'</strong></a></span> for å bære frukt. En ren hannplante anbefales for best fruktsetting.</p> <p><strong>Vanlig navn: </strong>Minikiwi, Stikkelsbæraktinidia, Hardfør Kiwi<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Actinidia arguta x melanandra</em><em><br></em><strong>Familie: </strong>Actinidiaceae</p> <p><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Minikiwi er en flerårig klatreplante som har sitt opphav i Japan, Korea og nordlige Kina. Det er en hardfør kiwi-variant som tåler å vokse og gi god frukt ute i vårt klima. Fruktene blir små og hårløse, og spises med skallet på, i motsetning til de hårete kiwifruktene vi er vant til å kjøpe i butikk.</p> <p>Sorten 'Ken's Red' er en nyzealandsk kryssning mellom Actinidia arguta og Actinidia melanandra. Ken's Red er muligens den minikiwien som har størst frukter – fruktene er søte og smakfulle og minner om vanlig kiwi i smaken. Sorten er svært hardfør i vårt nordiske klima og har en kompakt vekstform som gjør den egnet til å dekke et område – for eksempel en vegg eller espalier.</p> <p>'Ken's Red' får vinrøde frukter med fast fruktkjøtt som har god holdbarhet etter høsting.</p> <p>Fruktene modnes i september-oktober.</p> <p class="p1"><span class="s1">Fruktene er en rik kilde til C-vitamin (opptil 5 ganger mer enn for eksempel solbær) og kan spises direkte fra planten uten å skrelles. Fruktene kan også brukes til å lage syltetøy.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">I Korea brukes unge blader i en grønnsaksrett som kalles namul.</span></p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwi 'Ken's Red' er en hardfør sort som tåler temperaturer ned til -25<span class="s2">℃</span>. Den har en slyngende vekstform og <meta charset="utf-8">kan bli opptil 3-4 meter høy. En form for klatrestøtte er nødvendig, for eksempel et espalier, vegg eller pergola.<span class="Apple-converted-space"> Hvis du vil dyrke i en matskog fungerer det utmerket å la minikiwien vokse mot en trestamme – prøv bare å sørge for at det er rimelig godt lys ned mot planten.</span></p> <p class="p1"><span class="Apple-converted-space">I juni blomstrer 'Ken's Red' med små, velduftende hvite blomster som deretter går over til smakfulle, glatte små frukter. <meta charset="utf-8">De sommergrønne bladene får på høsten en vakker gul høstfarge.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwien trives best i solrikt, varmt og beskyttet sted. Optimal vekstplass er i drivhus, mot en vegg eller et espalier. Den klarer seg likevel godt også utenfor drivhus og i mer skyggefulle miljøer – men for best fruktproduksjon bør planten i det minste ha god tilgang på lys og være beskyttet mot vind.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Plant minikiwien i næringsrik, veldrenert og fuktighetsbevarende jord. Hvis du vil gjødsle, bør det gjøres med for eksempel blåbærgjødsel, da minikiwien trives best i svakt sur jord. Naturgjødsel og kompost fungerer også godt.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">'Ken's Red' må plantes sammen med en hannplante (innen samme slekt: <em>Actinidia spp.</em>) for å bære frukt. Det kan ta et par år før planten begynner å produsere frukt. En etablert plante kan produsere store mengder </span><span class="s1">frukt per år, cirka 25 kg per plante og i noen tilfeller mer.</span></p> <p class="p1"><meta charset="utf-8">Det er fordelaktig å dyrke mot espalier for å få god luftgjennomstrømning og mer sollys til fruktene.</p> <p class="p1">Beskjæring:</p> <ul> <li>Første planteår er det lurt å la planten begynne å forme seg med 1-3 hovedstammer. Topp din/dine hovedstammer ved slutten av sesongen for å la dem bli kraftigere neste år.</li> <li>Andre året topper du hovedskuddene som går ut fra hovedstammene igjen. Sidegrenene, eller langskuddene, begynner da å utvikle seg. Man bør holde seg til maks 4 langskudd per hovedstamme.</li> <li>Tredje året bør også langskuddene kortes ned til 1-1,5 meter. På dette tidspunktet begynner det ofte å dannes blomster rundt de første centimeterne av sidegrenene som deretter går over til fine frukter.</li> <li>De påfølgende årene velger du år for år ut de beste sidegrenene/langskuddene på planten. Klipp bort øvrige nye greiner. På denne måten har du dannet et stjerneformet greinfest, en krage, som bærer resten av planten med frukter.</li> <li>Ikke la for mange sidegrener bli igjen da det gir en tett plante med færre frukter. Ved å toppe nye urteaktige greiner om sommeren slipper du inn mer sollys og luft til fruktene, noe som fremmer deres vekst.</li> <li>Eventuell beskjæring av vedaktige plantedeler gjøres på senhøst/tidlig vinter for å unngå blødning.</li> </ul> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Årighet: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 3-4 m<br>Vekstsone: 1-5</p>

<p><strong>Hanplante Minikiwi 'Weiki': nåværende høyde 60-80 cm</strong></p> <p><meta charset="utf-8">Dette er en hanplante som brukes til å pollinere de ulike hunnsortene minikiwi vi har i butikk. <meta charset="utf-8"><span style="color: #4e991d;"><a style="color: #4e991d;" title="Minikiwi 'Issai' Plante 30-60 cm (Actinidia arguta x polygama)" href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-planta-30-60-cm-actinidia-arguta-issai" target="_blank"><strong>'Issai'</strong></a></span> som er hermafroditt kan også brukes som pollinator, men for best fruktsetting anbefales en ren hanplante.</p> <p>Sorten 'Weiki' regnes som en av de vakrest voksende hanplantene og er også effektivt pollinerende.</p> <p>Anbefales 1 hanplante per 6-8 hunnplanter.</p> <p><strong>Vanlig navn: </strong>Minikiwi, Stikkelsbæraktinidia, Hardfør Kiwi<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Actinidia arguta</em><em><br></em><strong>Familie: </strong>Actinidiaceae</p> <p><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Minikiwi er en flerårig klatreplante som har sitt opphav i Japan, Korea og Nord-Kina. Det er en hardfør kiwi-variant som tåler å vokse og gi god frukt ute i vårt klima. Fruktene blir små og hårløse, og spises med skallet på, i motsetning til de hårete kiwifruktene vi er vant til å kjøpe i butikk.</p> <p>Hunnvarianten av sorten 'Weiki' er en tysk sort som, likt 'Jumbo', er kjent for sine store frukter. Fruktene er søte og smakfulle og minner om vanlig kiwi i smaken. Sorten er svært hardfør i vårt nordiske klima og har en kompakt vekstform som gjør den egnet til å dekke et område – for eksempel en vegg eller espalier.</p> <p>Hunnplanten 'Weiki' får kirsebærrøde frukter med fast fruktkjøtt som har god holdbarhet etter høsting.</p> <p>Fruktene modnes i september-oktober.</p> <p class="p1"><span class="s1">Fruktene er en rik kilde til C-vitamin (opptil 5 ganger mer enn for eksempel solbær) og kan spises direkte fra planten uten å skrelles. Fruktene kan også brukes til å lage syltetøy.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">I Korea brukes unge blader i en grønnsaksrett som kalles namul.</span></p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwi 'Weiki' er en hardfør sort som tåler temperaturer ned til -25<span class="s2">℃</span>. Den har en slyngende vekstform og <meta charset="utf-8">kan bli opptil 3-4 meter høy. En form for klatrestøtte er nødvendig, for eksempel et espalier, vegg eller pergola.<span class="Apple-converted-space"> Hvis du vil dyrke i en matskog fungerer det utmerket å la minikiwien vokse mot en trestamme – prøv å sørge for at det er rimelig godt lys ned mot planten.</span></p> <p class="p1"><span class="Apple-converted-space">I juni blomstrer 'Weiki' med små, velduftende hvite blomster som hos hunnplantene senere blir til smakfulle, glatte små frukter. <meta charset="utf-8">De sommergrønne bladene får om høsten en vakker gul høstfarge.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwien trives best i solrikt, varmt og beskyttet leie. Optimal vekstplass er i drivhus, mot en vegg eller et espalier. Den klarer seg også godt utenfor drivhus og i mer skyggefulle miljøer – men for best fruktproduksjon bør planten i det minste få god tilgang på lys og være beskyttet mot vind.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Plant minikiwien i næringsrik, veldrenert og fuktighetsbevarende jord. Hvis du vil gjødsle, bør det gjøres med for eksempel blåbærgjødsel, da minikiwien trives best i svakt sur jord. Naturgjødsel og kompost fungerer også godt.</span></p> <p class="p1"><meta charset="utf-8">Det er fordelaktig å dyrke mot espalier for å få god luftgjennomstrømning og mer sollys til fruktene.</p> <p class="p1">Beskjæring:</p> <ul> <li>Første planteår er det lurt å la planten begynne å forme seg med 1-3 hovedstammer. Topp dine hovedstammer mot slutten av sesongen for å få kraftigere vekst neste år.</li> <li>Andre året topper du hovedskuddene som går ut fra hovedstammene igjen. Sidegrenene, eller langskuddene, begynner da å utvikle seg. Man bør holde seg til maks 4 langskudd per hovedstamme.</li> <li>Tredje året bør også langskuddene kortes ned til 1-1,5 meter. På dette tidspunktet begynner det ofte å dannes blomster rundt de første centimeterne av sidegrenene som senere blir til fine frukter.</li> <li>De påfølgende årene velger du år for år ut de beste sidegrenene/langskuddene på planten. Klipp bort øvrige nye grener. På denne måten har du dannet et stjerneformet grenfeste, en krage, som bærer resten av planten med frukter.</li> <li>Ikke la for mange sidegrener bli sittende, da det gir en tett plante med færre frukter. Ved å toppe nye urteaktige grener om sommeren slipper du inn mer sollys og luft til fruktene, noe som fremmer deres vekst.</li> <li>Eventuell beskjæring av vedaktige deler gjøres på senhøst/tidlig vinter for å unngå blødning.</li> </ul> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Årighet: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 3-4 m<br>Vekstsone: 1-5</p>

<p data-mce-fragment="1"><strong>Svart Goji: nåværende høyde 10-20 cm</strong></p> <p data-mce-fragment="1>Frøsådde planter, oppvokst i norsk klima</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Svart Goji, Russisk Bukkebær<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> </em><em data-mce-fragment="1">Lycium ruthenicum </em>Murr.<em data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong><span> </span>Solanaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Svart Goji er, likt slektningen<span> </span><a title="Gojibær (Lycium barbarum)" href="https://tradgardsdags.nu/products/gojibar-bocktorne-lycium-chinense" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong style="color: #4e991d;">Goji (<em>Lycium barbarum</em>)</strong></span></a>, en rik kilde til proteiner og vitaminer. Spesielt rikt er det svarte gojibæret på antocyaniner, med et høyere innhold enn blåbær. Busken har sitt opphav i områdene rundt den tibetanske høyplatået og sørlige Russland.</p> <p data-mce-fragment="1">Det er en plante som ennå ikke har fått mye oppmerksomhet i vesten, men den har lenge vært brukt av urfolk i sitt naturlige vekstområde. Overraskende nok bruker urfolk i små nordindiske samfunn bæret til å lage en salve for å motvirke blindhet hos kameler. Dette er mulig takket være bærets høye innhold av<span> </span><em>lutein</em>.</p> <p data-mce-fragment="1">Bæret får sin dype blåfiolette farge fra antocyaninene, et stoff som finnes i uvanlig høye mengder i det svarte gojibæret. Antocyaniner er det samme stoffet som farger blåbær blå og bidrar til mange av deres nyttige egenskaper.</p> <p data-mce-fragment="1">Modne bær kan spises rå, tørkes eller tilberedes.</p> <p data-mce-fragment="1">Den vanligste måten å bruke svarte gojibær på er å lage en såkalt infusjon av dem. Dette gjøres best når de er helt ferske, men det kan også gjøres med tørkede bær. Det svarte gojibæret gir fra seg ulike farger avhengig av hvilken type vann som brukes. Ved mineralrikt vann<span> </span><meta charset="utf-8">(basisk: pH &gt;7) blir fargen dypt mørkeblå, og i surt vann<span> </span><meta charset="utf-8">(pH &lt;7) blir fargen intenst fiolett.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Svart Goji vokser opprinnelig i svært ekstreme klima der den utsettes for tørke, sterk kulde, høye saltmengder og næringsfattige jordarter. Disse forholdene har gjort det svarte gojibæret til en svært hardfør plante. Den kan vokse i temperaturer ned til -20 ºC.</p> <p data-mce-fragment="1">Det er en lettdyrket busk som ofte gir rike avlinger. Den trives i veldrenert jord (ofte sandjord) og etablerer et kraftig rotsystem som gjør den til en god jordfester, for eksempel ved strandkanter. Den kan dessuten på naturlig vis danne en tett vegg som beskytter mot den verste vinden. Trives i lyse steder.</p> <p data-mce-fragment="1">Busken blir opptil 2 m høy og kan dyrkes ute på friland i Norge. For å beskytte din Svart Goji-busk mot de tøffeste norske forholdene kan du på sensommeren dekke plantens basis med halm, løv eller lignende – dette beskytter planten mot den hardeste kulden og forlenger vekstsesongen.</p> <p data-mce-fragment="1">De mange bærene går fra grønne til svart/blåfiolette i fargen. Det er først da de er klare for høsting. Dette skjer sommer-høst.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 1-2 m<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-6</p>

<p data-mce-fragment="1"><strong>Svart bringebær av sorten 'Black Jewel' - nåværende høyde 60-80 cm</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Vanlig navn: </strong>Svart bringebær 'Black Jewel'<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Rubus occidentalis<br></em><strong>Familie:</strong> <span data-mce-fragment="1">Rosefamilien</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Det svarte bringebæret, <em>Rubus occidentalis, </em>er en svartfarget variant av det vanligere røde bringebæret, <em>Rubus idaeus.</em> Som nevnt ovenfor er det imidlertid to helt forskjellige arter. Det svarte bringebæret beskrives som svært sykdomsresistent, lettdyrket og tidligbærende. Det svarte bringebæret er også mer tålig mot varme og tørke. Bærene beholder formen flere dager i kjøleskap etter høsting.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Det svarte bringebæret har også blitt kalt "Bærenes konge" på grunn av dets anerkjente helsefordeler. Bærene inneholder høye nivåer av antioksidanter og også antocyaniner (den gruppen stoffer som gir frukt og grønnsaker deres mørke farge - blå/lilla/svart) som virker betennelsesdempende og også knyttes til prosesser i kroppen som blant annet forbedret hukommelse og økt synsevne.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Sorten 'Black Jewel' har bær med høy sødme og en behagelig ettersmak som blir værende etter at bærene er spist. Bærene har et blankt utseende og gir et iøynefallende innslag i dyrkingen.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Bærene kan både tørkes og fryses ned for senere bruk. De er gode i smoothies. Man kan også lage syltetøy og saft av svarte bringebær. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Dyrk i en veldrenert jord på solrik plass. De trives aller best i en sandholdig jord rik på humus. For å gi planten en humusrik jord kan du da vende ned plantemateriale (for eksempel gressklipp) i det øverste jordlaget eller dekke jorden med et lag plantemateriale.</p> <p data-mce-fragment="1">Svart bringebær er en rasktvoksende art. Det kan også være greit å merke seg at det svarte bringebæret er en høytvoksende bringebærart, busken blir normalt 2-3 meter høy. </p> <p data-mce-fragment="1">Svart bringebær (<em>R. occidentalis</em>) setter ikke rotskudd som det vanligere røde bringebæret (<em>R. idaeus</em>). </p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Årgang: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 2-3 m<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-4</p>

<p><strong>Havtorn av den selvbestøvende sorten 'Friesdorfer Orange': nåværende høyde 40–50 cm</strong></p> <p><meta charset="utf-8">Selvbestøvende sort = trenger kun 1 plante for fruktsetting.<br><br><strong>Vanlige navn:</strong> Havtorn, <meta charset="utf-8">Havtorn, Finnbær<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Hippophae rhamnoides</em><br><strong>Familie:</strong> Elaeagnaceae</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>'Friesdorfer Orange' er en høytgivende havtornsort med store, oransje bær rike på C-vitamin. Bærene brukes til saft, syltetøy, marmelade og olje.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt, åpent leie i veldrenert jord. Tørketålende og hardfør. Hann- og hunnplanter trengs for bærproduksjon.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–6</p>

<p><meta charset="utf-8"><strong>Rød Goumi / Koreansk Sølvbusk Pointilla® 'Sweet'N'Sour': nåværende høyde 60–80 cm</strong></p> <p>2 stk planter anbefales for god pollinering</p> <p><strong></strong><strong>Vanlig navn:</strong> Rød Goumi, Koreansk Sølvbusk<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Elaeagnus umbellata</em><br><strong>Familie:</strong> Elaeagnaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Rød goumi er en nyttig busk med opprinnelse i Øst-Asia. 'Sweet'N'Sour' gir rikelig med røde bær med frisk, syrlig smak. Bærene brukes ferske, til syltetøy, gelé, saft og vin. Bærene er rike på C-vitamin og antioksidanter.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i veldrenert jord. Tørketålende og hardfør. Fikserer nitrogen i jorden og forbedrer jordsmonnet.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–4</p>

<p><strong>Spiselig pasjonsfrukt av sorten 'Eia Popeia®': nåværende høyde 80–100 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Spiselig pasjonsfrukt, pasjonsblomst<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Passiflora incarnata</em><br><strong>Familie:</strong> Passifloraceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>'Eia Popeia®' er den første sorten i Cooltropics®-serien – en ny generasjon pasjonsfrukt som forener eksotisk frukt og blomstring med uvanlig vinterherdighet. Sorten blomstrer rikelig med vakre blåfiolette blomster fra juni til september. Fra blomstene utvikles eggstore, ovale frukter som modnes fram til høsten og får en gul farge når de er klare til høsting. Fruktkjøttet har en søt-syrlig smak med klassisk pasjonsfruktkarakter og kan spises ferskt eller brukes i desserter, smoothies, juice, saft og syltetøy. Også blomstene er spiselige og dekorative.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Plant på solrikt, varmt og vindbeskyttet sted i næringsrik, veldrenert jord. 'Eia Popeia®' er hardfør ned til cirka –15 °C (USDA-sone 6) og tåler noen ganger noe lavere temperaturer hvis den er godt etablert. Om vinteren visner de overjordiske delene, og planten skyter nye, kraftige skudd fra rotstokken i slutten av mai. Den trenger støtte eller espalier å klatre på og kan raskt bli et stort og frodig innslag i hagen. Lett vinterdekking, for eksempel med ris eller løv, anbefales for best overvintring. Beskjær de visne skuddene om høsten til ca. 10 cm.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flere år:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 3–5 meter i løpet av en sesong<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–3 (beskyttet sted, hardfør til ca. –15 °C)<br><strong>Bruk:</strong> Ferske frukter, dessert, juice, saft, syltetøy, spiselige blomster</p>

<p><strong>Spiselig pasjonsfrukt av sorten 'Snowstar®': nåværende høyde 80–100 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Spiselig pasjonsfrukt, pasjonsblomst<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Passiflora incarnata</em><br><strong>Familie:</strong> Passifloraceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>'Snowstar®' tilhører den unike Cooltropics®-serien – utviklet for å forene eksotisk frukt og blomstring med uvanlig vinterherdighet. Sorten danner vakre, helhvite blomster fra juni og gir aromatiske pasjonsfrukter fra sensommer til høst. Fruktene kan spises ferske, brukes i desserter, smoothies, saft og syltetøy, og har en frisk, tropisk smak. Blomstene er også spiselige og kan brukes som pynt.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>I motsetning til vanlige pasjonsfrukter (<em>Passiflora edulis</em>) er 'Snowstar®' uvanlig kuldetolerant. Den tilhører arten <em>Passiflora incarnata</em> og er hardfør ned til cirka –15 °C (USDA-sone 6). Om høsten visner de overjordiske delene, og planten overvintres i jorden som en flerårig plante eller humleplante for å skyte nye skudd om våren. Sorten skyter sent på sesongen, ofte først i slutten av mai eller begynnelsen av juni, noe som beskytter mot sene frostskader. Plantes solrikt og varmt i næringsrik, veldrenert jord. Krever jevn fuktighet om sommeren. 'Snowstar®' vokser raskt og kan danne en tett, eksotisk skjerm eller klatrevegg om sommeren. For best fruktsetting anbefales samplanting med en annen sort for krysspollinering.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 3–5 meter i løpet av en sesong<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–3 (i beskyttet leie, hardfør til ca. –15 °C)<br><strong>Bruk:</strong> Ferske frukter, desserter, juice, saft, syltetøy, spiselige blomster</p>

<p>Blåbærtry 'Zojka': nåværende høyde 40-60 cm</p> <p><meta charset="utf-8">Disse plantene er i moden alder, og noen av bærene bærer allerede frukt.</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Blåbærtry, Honningbær, Bærtry, Haskapbær, Honningbær, Blå kaprifol<strong><br>Vitenskapelig navn:</strong><em> Lonicera caerulea var. kamtschatica</em><em><br></em><strong>Familie:</strong> Kaprifolfamilien</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>'Zojka' er en russisk-polsk sort som gir store, avlange bær med fin sødme og svak syrlighet. Bærene er gode ferske og utmerkede til syltetøy, saft og bakverk. Sorten er rikbærende og blomstrer tidlig, noe som gir høsting tidlig på sommeren. Blåbærtry har vært brukt i generasjoner i Russland og Øst-Europa for sin tidlige og rikelige høst.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i veldrenert, fuktbevarende jord. Plant gjerne sammen med en annen sort for bedre avling. Tøff og svært hardfør busk som tåler kalde vintre og vekslende vårvær.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Flerårig: Flerårig<br>Vekststed: sol / halvskygge<br>Høyde: 160 cm<br>Vekstområde: 1-7</p>

<p>Blåbærtry 'Wojtek': nåværende høyde 40-60 cm</p> <p><meta charset="utf-8">Disse plantene er i moden alder og noen av bærene bærer allerede frukt.<meta charset="utf-8"></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Blåbærtry, Honningbær, Bærtry, Haskap, Honeyberry, Haskap Berry, Blå kaprifol<strong><br>Vitenskapelig navn:</strong><em> Lonicera caerulea var. kamtschatica</em><em><br></em><strong>Familie:</strong> Kaprifolfamilien</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>'Wojtek' er en russisk-polsk sort kjent for sine store, saftige bær med søt og mild smak. Bærene brukes ferske, til saft, syltetøy eller baking. Sorten er rikbærende og pålitelig selv under dårlig vårvær. Blåbærtry er et av de første bærene som modnes i sesongen og har lenge vært brukt i kaldere dyrkingsområder.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i veldrenert, men fuktbevarende jord. Planteres gjerne sammen med en annen sort for krysspollinering og høyere avling. Meget hardfør og motstandsdyktig mot kulde og sykdommer.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol / halvskygge<br>Høyde: 150-170 cm<br>Vekstområde: 1-7</p>