Grønnsaker

<p data-mce-fragment="1">FRØ (50 stk/pakke)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Mexicansk Koriander, Salatsmartorn<br data-mce-fragment="1"> <strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong> <em data-mce-fragment="1">Eryngium foetidum</em><br data-mce-fragment="1"> <strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Skjermplantefamilien</p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Mexicansk koriander, eller salatsmartorn, er en flerårig tropisk urt som i Norge enten dyrkes på friland som ettårig, eller i potte og overvintres frostfritt for gjentatte årlige høster. Den er i slekt med «vanlig» koriander, <em data-mce-fragment="1">Coriandrum sativum.</em></p> <p data-mce-fragment="1">Smaken minner om koriander, men er mye sterkere. Mexicansk koriander beholder dessuten smaken og fargen betydelig bedre ved tørking, noe som gjør den populær i industrien for tørkede krydder.</p> <p data-mce-fragment="1">Passer godt i blant annet supper, ris- og fiskeretter. Et eksempel er den thailandske gryten Tom Yum, hvor den passer utmerket.</p> <p data-mce-fragment="1">Plantens blader og røtter anses også å kunne brukes i te for å stimulere appetitten og lindre feber og magesmerter. Flere bruksområder finnes.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking</strong>:</p> <p data-mce-fragment="1">Mexicansk koriander er lett å dyrke og trives best i veldrenert jord i sol eller halvskygge. Jorden bør holdes heller tørr enn våt, uten å tørke helt ut.</p> <p data-mce-fragment="1">Det tar cirka 60 dager før planten er klar for første høsting.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing</strong>:</p> <p data-mce-fragment="1">Så direkte på voksestedet når jorden er varm, eller forkultiver innendørs. 1 cm dypt. Hold sådden fuktig ved innendørs dyrking.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper</strong>:</p> <p data-mce-fragment="1">Årgang: Flerårig<br data-mce-fragment="1"> Vekststed: sol/halvskygge<br data-mce-fragment="1"> Høyde: 30-60 cm<br data-mce-fragment="1"> Spiretid: 10-30 dager<br data-mce-fragment="1"> Vekstsone: 1-2</p>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (30 stk./pose)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn: </strong><span data-mce-fragment="1">Gotu Kola, Salatspikerblad, Pennywort, Brahmiurt m.fl… <br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> </em><em data-mce-fragment="1">Centella asiatica </em>/<em data-mce-fragment="1"> Hydrocotyl asiatica<br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Skjermplantefamilien (Apiaceae)</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Gotu Kola er en velkjent medisinplante som stammer fra Asia. Den har lenge vært brukt for å lindre blant annet stress og uro. Den brukes også ofte mot hudplager som eksem, sår og kviser, da den forbedrer hudens elastisitet. Gotu Kola er en tilpasningsplante (adaptogen) og, lik <a title="Ashwagandha frø" href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/ashwagandha-indisk-ginseng-withania-somnifera" target="_blank"><strong><span style="color: #4e991d;">Ashwagandha </span></strong></a>, er det en av de få plantene med et svært bredt bruksområde innen tradisjonell medisin. Det finnes mange ulike vitenskapelige artikler å lese for den som ønsker å lære mer i dybden.</p> <p data-mce-fragment="1">Til rent medisinsk bruk lages det ekstrakt av planten. Men man kan også utnytte dens helsebringende egenskaper i mat og drikke.</p> <p data-mce-fragment="1">I for eksempel Burma lages det ofte salat med nettopp ”Pennywort” som base sammen med tomat, løk og peanøtter med mer. Man lar også bladene trekke te eller lager en kjølende drikk ved å presse de friske bladene.</p> <p data-mce-fragment="1"><span style="text-decoration: underline;">Det finnes to ulike varianter av Gotu Kola:</span> <br></p> <p data-mce-fragment="1">Den ene har hele, runde blader og er bedre tilpasset til å vokse direkte i vann – men den vokser også godt i jord. Denne sorten sprer seg horisontalt ved hjelp av underjordiske (eller under vannflaten) jordstengler som er noe tykkere enn selve bladstengelen.</p> <p data-mce-fragment="1">Den andre varianten har et lite mellomrom i bladformen akkurat der bladskaftet møter bladet – denne varianten sprer seg ved hjelp av lange, smale overjordiske utløpere, lik jordbær. Å dømme etter dens lignende vekstmåte er det ikke vanskelig å forstå at også Gotu Kola er en god bunndekker.</p> <p data-mce-fragment="1">Begge variantene inneholder de samme virkestoffene, men det er den sistnevnte varianten som oftest brukes ved framstilling av kosttilskudd osv. Som det kan sees på bildene, er våre frø fra den sistnevnte varianten.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">I sitt naturlige miljø finner man ofte Gotu Kola voksende i <span data-mce-fragment="1">vann</span>, i fuktige områder samt ved veikant og hekker.</p> <p data-mce-fragment="1">Det er en lettdyrket og livskraftig plante som trives best i fuktig jord i halvskygge. En fordel er å la den vokse i en luftig jord med mye organisk materiale, da det krever fuktbevarende egenskaper samtidig som overflødig vann lett renner av eller ned i fat. Gotu Kola tåler også å vokse i tørrere områder.</p> <p data-mce-fragment="1">Gotu Kola-planten sprer seg raskt, så ved dyrking i potte er en bred potte å foretrekke.</p> <p data-mce-fragment="1">Denne planten blir vanligvis ikke høyere enn 30 cm, men sprer seg gjerne opptil 1 m horisontalt.</p> <p> </p> <p data-mce-fragment="1">Av denne grunn er den en effektiv bunndekker i samdyrking med andre vekster.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Legg frø</span><span data-mce-fragment="1"> </span><span data-mce-fragment="1">i en lufttett plastpose med fuktig sand/torv/såjord i kjøleskap i 3 uker. </span><span data-mce-fragment="1">Så deretter </span><span data-mce-fragment="1">i fuktig såjord. Dekk med et tynt lag jord. Hold sådden fuktig.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: halvskygge/sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 30 cm (bredde 1 m)<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 2-8 uker<br>USDA-sone 7-10<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: omtrentlig oversettelse 1-3</p>

<p data-mce-fragment="1"><span>FRØ (10 stk/pakke) </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Vanlig navn:</strong><span> Roselle, Rosellhibiskus, Jamaicansk Sorrel</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Hibiscus sabdariffa</span><br></em><strong>Familie:</strong> <span data-mce-fragment="1">Malvaceae</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Opprinnelse fra Afrika, deretter spredt til Asia og Karibia.</p> <p data-mce-fragment="1">Selv om det egentlig ikke er en frukt, brukes de oppsvulmede begerbladene på en måte som ligner mer på en frukt enn en blomst. Saften man lager av begerbladene smaker som en blanding av tranebær og blåbær. De kan også kandiseres og spises som en typisk tørket frukt, veldig godt.</p> <p data-mce-fragment="1">Roselle brukes mest populært til å lage juice (Agua de Jamaica) av de ferske begerbladene. Man kan også la begerbladene tørke for å lage en te-lignende drikk.</p> <meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1">De tørkede begerbladene brukes også som smakstilsetning i gin.</p> <p data-mce-fragment="1">Ferske blader kan også brukes som hovedingrediens i supper, det gir en virkelig god og syrlig suppe som ofte inneholder en type langtidskokt protein. Disse suppene har ofte asiatisk opprinnelse.</p> <p data-mce-fragment="1">Kan også brukes som et syrlig tilskudd i salater.</p> <p data-mce-fragment="1">I Asia blir bladene ofte fritert og brukt til å tilberede retter med for eksempel fisk, kylling og storfekjøtt.</p> <p data-mce-fragment="1">Roselle brukes også ofte for sine helsefordeler.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Roselle er en flerårig plante som trives i lyse steder. Dyrk innendørs i et lyst vindu og flytt gjerne ut om sommeren. Alternativt, dyrk som ettårig utendørs i potte eller så frøene direkte på friland når faren for frost er over.</p> <p data-mce-fragment="1">Roselle dyrkes kommersielt som ettårig. I naturen er planten flerårig, og det kan den også bli ved hjemme-dyrking. Overvintring på et lyst sted er en forutsetning for flerårighet i Norge. Den vokser til et lite tre / høy busk.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Bløtlegg frøene i 1 døgn på forhånd. Så i fuktig jord og dekk gjerne med plast med små hull for å bevare fuktigheten. Optimal temperatur for rask spiring er mellom 25-30 <span data-mce-fragment="1">ºC</span>, men frøene spirer også rundt 20 <span data-mce-fragment="1">ºC</span>. Bruk eventuelt en</p> <meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">v</span><span data-mce-fragment="1" style="color: #4e991d;"><span data-mce-fragment="1" style="color: #000000;">armematte </span></span><span style="color: #000000;">for bedre spireforhold.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: Sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: opptil 3 meter<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 7-30 dager</p>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (20 stk/pakke)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Vanlig navn:</strong> Kapers<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Capparis spinosa</em><br><strong>Familie:</strong> Capparaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Kapers er en middelhavsplante som lenge har blitt dyrket for sine spiselige, uåpnede blomsterknopper. Etter innhøsting legges de i salt for å fjerne bitre stoffer og fremheve den syrlige smaken. Man kan også la blomstene sitte til frukten har dannet seg, og i stedet legge de litt større fruktene på samme måte.</p> <p data-mce-fragment="1">Å legge kapers i salt er veldig enkelt. Det kan deles opp i 4 trinn:<br></p> <ul> <li>Legg de ferske blomsterknoppene/fruktene i en bolle med salt</li> <li>La blomsterknoppene/fruktene ligge i bollen sammen med salt i 3-7 dager (eller lenger om ønskelig).</li> <ul> <li>Hell av vannet som samler seg i bollen og tilsett litt ekstra salt hver dag.</li> </ul> <li>Når innleggingen er ferdig, skyll av saltet fra blomsterknoppene/fruktene og legg dem i bløt i vann. Bløtleggingstiden er etter egen smak, men korteste anbefalte tid er 15 minutter. Du kan bløtlegge i flere timer om ønskelig. Ta en skje og smak av med jevne mellomrom for å finne den smaken som passer deg best.</li> </ul> <p>Man kan også legge inn yngre skudd og blader fra kapersbusken. Hvis du vil bruke litt eldre blader og skudd, er et tips å blanchere dem i kokende vann i 2-3 minutter før innlegging. Bland kapersplukket med salt og eddik, la det stå i kjøleskapet i ca. 1 måned. Klar til å spises.</p> <p data-mce-fragment="1">Dyrking av kapers kan spores så langt tilbake som for 7000 år siden i dagens Tyrkia, Jordan og Syria. Der antas den å ha blitt brukt både til kulinariske og medisinske formål. I medisinsk bruk ble alle plante deler brukt, hovedsakelig som hjelp til fordøyelsen.</p> <p data-mce-fragment="1">I tropiske og subtropiske skogshager (agroforestry) brukes den effektivt i det nederste laget som bunndekke.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Dyrking</strong>:</p> <p data-mce-fragment="1">I sitt opprinnelige miljø vokser kapers ofte i høye temperaturer og på jord med dårlig tilgang på vann og næring. En typisk tilpasning til et næringsfattig miljø er et svært utbredt rotsystem som gjør den egnet som jordfester ved for eksempel strandkanter eller erosjonsutsatte jorder. Kapers vokser naturlig ofte på steinete klipper og skråninger. Den vokser på veggene til mange gamle festninger i Middelhavet.</p> <p data-mce-fragment="1">I Norge dyrkes kapers best i potte på lyse steder og overvintres frostfritt. Kapers kjennetegnes ved først å vokse opprett, for så å utvikle lange horisontale sideskudd som sprer seg langs bakken eller henger ned når den vokser i skråninger og på murer/vegger.</p> <p data-mce-fragment="1">Busken er produktiv, og under optimale forhold kan det bli store høster på opptil 3000 knopper per busk og sesong. I Norge kan man ikke helt forvente samme resultat, men man kan gjøre sitt beste for å etterligne plantens opprinnelige miljø ved å:</p> <ul data-mce-fragment="1"> <li data-mce-fragment="1">la den stå i direkte sollys hele sommerhalvåret,</li> <li data-mce-fragment="1">la den vokse i veldrenert middelhavsjord, og</li> <li data-mce-fragment="1">la jorden tørke ut mellom vanningene.</li> </ul> <p data-mce-fragment="1">Bruk gjerne en stor potte når planten har vokst til.</p> <p data-mce-fragment="1">Som beskrevet tidligere høster man enten de uåpnede blomsterknoppene eller de ferdig utviklede fruktene. Hvis man lar blomsterknoppen slå ut, får busken søtaktig duftende, praktfulle blomster. Kapersbusken blomstrer allerede første året etter såing av frø.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Blomsterknoppene plukkes tradisjonelt om morgenen, da de synes å ha sitt høyeste aromatiske verdi.</p> <p data-mce-fragment="1">Kapersbusken kan formeres ved stiklinger.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Såing</strong>:</p> <p data-mce-fragment="1">Kapersfrø spirer ujevnt. For å skape bedre spireforhold:</p> <ul data-mce-fragment="1"> <li data-mce-fragment="1">Legg frøene i lunkent vann i 1 døgn</li> <li data-mce-fragment="1">Legg frøene i en tett plastpose mellom et par fuktige tørkepapir/fuktig sand og la dem ligge i kjøleskapet i 4-6 uker</li> <li data-mce-fragment="1">Legg frøene i lunkent vann ytterligere 1 døgn en siste gang</li> <li data-mce-fragment="1">Så frøene 0,5 cm dypt i såjord</li> </ul> <p data-mce-fragment="1">Røttene på de unge kapersplantene er uvanlig lett forstyrret og kan skades ved omplanting. En god løsning kan være å så frøene i <a href="https://tradgardsdags.nu/collections/smarta-redskap/products/nedbrytbara-odlingsbrickor-10-pack" title="Nedbrytbare odlingsbrickor 10-pack" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>nedbrytbare dyrkingsbrett</strong></span></a> som du kan plante direkte ned i en større potte uten å forstyrre røttene.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Egenskaper</strong>:</p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 50 cm<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 1-12 uker</p>

<meta charset="utf-8"> <p>FRØ (10 stk/pakke)</p> <p><strong>Vanlige navn</strong><span>: Goabønne, Vingebønne, Firkantbønne, Cigarillas, Manilabønne, Kecipir</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: <em>Psophocarpus tetragonolobus </em></span><br><strong>Familie</strong><span>: Fabaceae</span><br><br><strong>Veksthistorie og bruk</strong><span>:</span><br><span></span></p> <p>Goabønnen er en flerårig bønneplante med flere bruksområder innen matlaging, og den foretrekkes ofte i dyrking på grunn av sin sterke sykdomsresistens.</p> <p>Den blir noen ganger feilaktig forvekslet med Aspargesert (<em>T</em><em>etragonolobus purpureus</em>), som er en annen art. Aspargeserten har mindre belgfrukter enn Goabønnen, røde blomster og mindre, ertelignende blader.</p> <p>Goabønnen har større blader på 10-15 cm og lyseblå blomster samt firkantede bønner som vanligvis blir 15-20 cm.<br><br>Goabønnen er en næringsrik plante, og alle plantedeler kan spises:</p> <ul> <li>Blader kan spises som spinat,</li> <li>Blomster kan legges i salater,</li> <li>Rotknoller kan spises rå eller tilberedes som poteter – har en nøtteaktig smak,</li> <li>Frø (tørkede bønner) kan brukes på lignende måte som soyabønner. Man kan lage både mel og melk av tørkede, malte goabønner som mangler den karakteristiske "bønnesmaken",</li> <li>De umodne grønne bønnebelgene kan spises som rå grønnsak eller tilberedes for eksempel i wok. Smaken minner om asparges.</li> </ul> <p>Alle plantedeler av Goabønnen har et høyt proteininnhold. De modne frøene (tørkede bønner) inneholder 40 %, rotknollene 20 % – noe som er høyere enn mange rotgrønnsaker – samt blader og blomster som inneholder 10-15 %.</p> <p>Goabønnen er for øyeblikket en relativt ukjent avling, men øker jevnt i kommersiell bruk.</p> <p>Goabønnen er en effektiv markdekker og god til å konkurrere ut ugress. Hvis du planter Goabønnen uten noe å klatre på, vil den i stedet spre seg på bakkenivå og gjøre det vanskelig for ugress å vokse opp.</p> <p>Goabønnen fikserer også nitrogen til jorden via rotsymbiose med bakterier og kan bidra til å bygge opp næringsfattige jordarter.</p> <p>Goabønnen kan også brukes som fôr til både drøvtyggere, fjærfe og fisk.</p> <p><strong>Dyrking</strong><span>:</span></p> <p>Goabønnen er en flerårig plante med klatrende vekst (lik <span style="color: #4e991d;"><strong><a style="color: #4e991d;" title="Langbønne 'Yard Long' / Aspargesbønne (Vigna sesquipedalis)" href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/langbona-yard-long-sparrisbona-vigna-sesquipedalis" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Langbønnen</a></strong></span>). Storvokst i sitt naturlige miljø – kan nå lengder på 3-4 meter.</p> <p>Hardfør for dyrking i de varmeste delene av Skåne, Blekinge, Öland og Gotland. Dekk gjerne basen med halm eller lignende om vinteren ved dyrking på friland.</p> <p>Start gjerne dyrkingen så tidlig som mulig på året, da Goabønnen trenger en lang vekstsesong for å gi bønner samme år. Dette skyldes sannsynligvis at det er en flerårig bønnesort; flerårige planter vokser vanligvis langsommere enn ettårige, da de er "programmert" til å vokse kontinuerlig over flere år (i stedet for raskt som ettårige må gjøre for å rekke å formere seg i løpet av sin korte levetid).</p> <p>Den trives med noe å klatre på, for eksempel husvegg, større trær, stolper, pinner eller oppbundet tråd.</p> <p>Trives i veldrenert jord. Foretrekker varme og fuktighet. Optimal temperatur for vekst og fruktsetting er rundt 25</p> <meta charset="UTF-8"> <p><span>°C. </span>Lavere temperaturer fremmer rotknollvekst, mens høyere temperaturer fremmer bladvækst.</p> <p>Selvpollinerende.</p> <p>Fikserer nitrogen på egen hånd via bakterier på røttene, gjødsling er ikke nødvendig.</p> <p>De grønne bønnebelgene er klare for høsting etter 3-4 måneder fra såing.</p> <p><strong>Såing</strong><span>:</span></p> <meta charset="utf-8"> <p>Bløtlegg frøene i lunkent vann 1 døgn før såing.</p> <meta charset="utf-8"> <p>Så frøene innendørs tidlig på året (jan-feb). Utplanting på friland eller i veksthus mars-mai. Sådybde 2 cm. Hold sådden fuktig.</p> <p><strong>Egenskaper</strong><span>:</span></p> <p><span>Årsvokst: Flerårig</span><br><span>Vekststed: sol</span><br><span>Høyde: 2-4 m</span><br><span>Spiretid: 1-2 uker<br>Vekstsone: 1</span></p>

<meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1">FRØ (10 stk/pakke)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong><span data-mce-fragment="1"> Chilipepper 'Purple Thai', Lilla Chilipepper, Lilla Chili, Purple Bird's Eye Chili, Purple Thai Chili Pepper</span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"> Capsicum annuum</span><br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong><span data-mce-fragment="1"> Solanaceae</span><span data-mce-fragment="1"> </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">En uvanlig lilla variant av den populære thailandske chilipepperen. 'Purple Thai' chilien regnes for å ha en perfekt balanse mellom smak og styrke, noe som bidrar til dens ettertraktethet i asiatisk matlaging. Styrken beskrives som middels og ligger mellom 50 000 - 100 000 Scoville Heat Units.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"><span>All chilipepper stammer fra Mellom- og Sør-Amerika. Slekten har siden spredt seg med hjelp av kolonister, misjonærer og handelsmenn over hele verden, og nye arter har oppstått gjennom tilpasning til miljøet.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Chilipepper er generelt lett å dyrke. De trives i solrike og varme steder. Kan dyrkes innendørs i vinduskarm.</p> <p data-mce-fragment="1">All chilipepper er flerårig og kan produsere frukter året rundt dersom de får riktige forhold. Varme, lys, lett næring og fuktighet bidrar til kontinuerlig vekst og produksjon hos planten. Overvintrer varmt og lyst. Hvis du ønsker at planten skal produsere frukter også i vinterhalvåret, bruk en vekstlampe for å supplere sollyset, eventuelt dyrk kun under vekstlampe.</p> <p data-mce-fragment="1">Hold jevn fuktighet i jorden og la gjerne jorden tørke lett mellom vanningene. Gjødsle gjerne 2-3 ganger i uken for å gi rik fruktproduksjon.</p> <p data-mce-fragment="1">Fruktene går fra lilla til oransjeaktige i sen modningsfase. Fruktene kan spises i alle modningsstadier. 2-6 cm.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong> </p> <p data-mce-fragment="1">Forkultiveres innendørs tidlig på året.</p> <p data-mce-fragment="1">Fukt såjorden og trykk lett frøene ned mot overflaten. Dekk med 1 cm jord. Plasser lyst og hold sådden fuktig.<br data-mce-fragment="1"></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong><br data-mce-fragment="1"></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 60-80 cm<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 5-10 dager</p>

<meta charset="UTF-8"> <p data-mce-fragment="1">FRØ (20 stk/pakke)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Thailandsk aubergine, Thai aubergine, Thai grønn aubergine <strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:<i> </i></strong><em>Solanum melongena</em><em data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Nattlysfamilien</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p>Den typiske thailandske, runde grønne auberginen. Brukes mye i ulike typer karri og gryteretter. Kan også spises rå som grønnsak ved siden av hovedretten.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Thailandsk aubergine er flerårig, men må vanligvis overvintres frostfritt for å klare seg til neste år. Den kan overleve vinteren ute under de mest gunstige norske forholdene. Ved forsøk på overvinting ute bør bunnen av planten vinterdekkes med halm eller lignende for å beskytte mot kulde. Finnes tilgang til drivhus er det et utmerket sted for den thailandske auberginen.</p> <p data-mce-fragment="1">Alternativt dyrkes den som ettårig i Norge. Blomstring skjer omtrent 6 uker etter spiring, og høsting kan begynne etter 2-3 måneder.</p> <p data-mce-fragment="1">Vokser godt i de fleste jordtyper, men trives i en veldrenert og næringsrik jord. Plasseres i sol/halvskygge. Tåler rikelig vanning.</p> <p><meta charset="utf-8">Planter plasseres med en avstand på omtrent 60 cm fra hverandre.</p> <p>Gjødsle gjerne regelmessig 1 gang i måneden i sommerhalvåret. Første gjødsling omtrent en måned etter spiring.</p> <p>Selvpollinerende.</p> <p>Når fruktsetting begynner anbefales det å holde antall frukter per plante rundt 4-5 stk.</p> <p>Fruktene høstes når de er grønn-hvite. Venter man til fruktene blir gule, blir de mer bitre, men fortsatt spiselige.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Forkultiveres innendørs i februar-mars, eller sås ute på friland i april-mai. Frøene dekkes med et 1 cm lag jord. Hold sådden fuktig.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Årighet: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol / halvskygge<br data-mce-fragment="1">Høyde: 50-100 cm<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 3-10 dager<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1 (gunstige steder)</p>

<meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1">FRØ (20 stk/pakke)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Trivialnavn:</strong><span data-mce-fragment="1"> Somborka-paprika, Somborckina</span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"> Capsicum annuum <br></span></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong><span data-mce-fragment="1"> Solanaceae</span><span data-mce-fragment="1"> </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Somborka er en paprika som stammer fra Balkan-regionen i Europa. Noen av dens mest utpregede egenskaper er at den har et tykt fruktkjøtt samtidig som den har en styrke som ligger omtrent halvveis til en "vanlig" chili. Man kan altså si at det er en kjøttfull paprika med styrke. </p> <p data-mce-fragment="1">Perfekt til sylting. Syltet Somborka gir et syrlig men sterkt tilskudd som siderett og passer å spises sammen med mange retter.</p> <p data-mce-fragment="1">Man kan også fylle Somborkan med for eksempel ris, kjøttdeig og andre valgfri ingredienser for å tilberede i ovn. </p> <p data-mce-fragment="1">Begge disse metodene er vanlige anvendelser i det balkanske kjøkkenet.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p>Trives i solrike, varme og beskyttede steder. Dyrkes best i drivhus. </p> <p>Hardførere enn vanlig paprika og chili. </p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong> </p> <p data-mce-fragment="1">Forkultiveres innendørs tidlig på året eller sås utendørs når frostfaren er over. </p> <p data-mce-fragment="1">Fukt såjorden og trykk bare lett ned frøene mot overflaten. Plasser lyst og hold sådden fuktig.<br></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong><br data-mce-fragment="1"></p> <p data-mce-fragment="1">Årighet: Ettårig<br data-mce-fragment="1">Vekstforhold: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 60 cm<br data-mce-fragment="1">Spiringstid: 5-14 dager</p>

<p><span data-mce-fragment="1">FRØ (30 stk/pakke) </span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlige navn</strong><span data-mce-fragment="1">: Grønn Shiso, Bladmynte, Kinesisk Mynte, Veripeippi, Vill Sesam, Svartnesle, Vill Sesam, Beefsteak-plante, Shiso Zoku, Bai Su Zi</span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn</strong><span data-mce-fragment="1">: <em>Perilla frutescens</em></span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Familie</strong><span data-mce-fragment="1">: Lamiaceae </span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk</strong><span data-mce-fragment="1">: </span><br data-mce-fragment="1"></p> <p>Shiso, eller Bladmynte som urten kalles på norsk, stammer fra Fjernøsten: Korea, Japan, Kina med flere. Dens naturlige voksested er fra Himalaya til Øst-Asia, hvor den ofte vokser vilt i fuktig, åpen skog.</p> <p class="p1"><span class="s1">Både frø, blader og unge skudd/planter brukes som krydder. Smaken kan oppleves uvant for vestlige ganer i begynnelsen; noen oppdager kanel, andre koriander eller sitrus.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Skudd eller små planter legges i salater, mens eldre blader ofte brukes som pynt eller smakstilsetning. Bruksområdene for Shiso er imidlertid mange.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Større blader kan for eksempel brukes til å pakke inn <i>bulgogi</i>, en koreansk kjøttrett. Blader fra lilla Shiso-varianter brukes i Japan til å farge og smakssette sylting, for eksempel ingefær og plomme. Eldre blader kan også saltes og brukes til smakstilsetning av tofu og som pynt til <i>tempura</i>. Siden bladene har en "karriliknende" smak, er de en ingrediens i mange supper og gryteretter. Det er også vanlig å lage retter med dampede Shisoblader, for eksempel <em>Perilla Leaf Kimchi</em>. Bladene kan også tørkes for senere bruk.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Uåpnede blomsterknopper brukes som pynt til supper og andre retter, spises ferske i salater, legges inn (likt <span style="color: #4e991d;"><a href="https://tradgardsdags.nu/products/kapris-capparis-spinosa" title="Frø til Kapris (Capparis spinosa)" style="color: #4e991d;" rel="noopener" target="_blank"><span class="s2"><b>Kapris</b></span></a></span>) eller wokes sammen med andre grønnsaker</span><span class="s1">.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Frøene kan drysses over salater og retter. De er en av ingrediensene i de kjente krydderblandingene 'Shichimi' og 'Seven Spice'. Man lager også energibarer med nettopp Shisofrø. Det er frø fra de <span style="color: #4e991d;"><a rel="noopener" style="color: #4e991d;" title="Frø til Rød Shiso / Bladmynte (Perilla frutescens var. crispa)" href="https://tradgardsdags.nu/products/rod-shiso-bladmynta-perilla-frutescens" target="_blank"><strong>rødfargede Shiso-variantene</strong></a></span> som foretrekkes ved kulinarisk bruk.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Fra frøene kan man også utvinne såkalt <em>perillaolje</em>, som brukes i industrien – for eksempel i parfymeproduksjon og tannpleieprodukter samt i papir- og fargeindustrien. <span class="s1">Oljen brukes også i matlaging som smakstilsetning i godteri og ulike sauser. Fra frøene kan man også utvinne en olje som effektivt brukes til å behandle treverk, lik linolje.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Frøene inneholder cirka 21,5 % protein, 43,4 % fett, 11,3 % karbohydrat, 4,4 % mineraler av ulike slag. Frøene fra Shiso er også rike på linolensyre (ALA).</span></p> <p>Shiso er en verdsatt medisinplante innen østlig medisin, hvor den omtales som<span data-mce-fragment="1"> en bitende, aromatisk og varmende urt. </span>Både b<span data-mce-fragment="1">lader, stilker og frø brukes</span>. Bladene brukes ved behandling av forkjølelse, luftveisinfeksjoner, oppkast, magesmerter med mer (Yeung. Him-Che.). Frøene er astmamedisinerende, hostestillende, mykgjørende og slimløsende. Saften fra bladene påføres kutt og sår (Manandhar. N. P.). Ekstrakt fra planten brukes innvortes ved behandling av astma, forkjølelse og frysninger, kvalme, magesmerter, matforgiftning og allergiske reaksjoner (spesielt fra skalldyr), bronkitt og forstoppelse (Duke. J. A. and Ayensu. E. S.). Stilker er et tradisjonelt kinesisk middel mot morgenkvalme (Bown. D.).</p> <p>Ekstrakt av urten har i senere tid begynt å bli brukt også i vesten, mot enkelte allergier og som alternativ til antibiotika og kortison. De siste ca. 20 årene har det vært interesse for urtens virkning mot astma (Almark L. &amp; Flising L. - Svenska Örtasällskapet).</p> <p><strong data-mce-fragment="1">Dyrking</strong><span data-mce-fragment="1">:</span></p> <p>Trives best i lett, fuktighetsbevarende jord på solrik plass. Shiso tåler ikke frost, så den må overvintres frostfritt hvis man vil dyrke den flerårig. Ellers passer den godt som ettårig på grunn av sin raske vekst.</p> <p>Lett å dyrke, som de fleste andre planter i familien Lamiaceae: <span style="color: #4e991d;"><a style="color: #4e991d;" href="https://tradgardsdags.nu/search?q=Lamiaceae" title="Søkresultat for Lamiaceae - Trädgårdsdags" rel="noopener" target="_blank"><strong>Gresk Bergmynte, Hellig Basilikum, Trebasilikum, Thaibasilikum, Sitronbasilikum</strong></a></span>.</p> <p><a href="https://tradgardsdags.nu/pages/vaxtzoner-svenska-usda-europa" title="Vekstsoner - norske soner &amp; USDA-soner i Norge og resten av verden" rel="noopener" target="_blank"><strong><span style="color: #4e991d;">USDA-sone</span></strong></a> oppgis å være 7-10. Den omtrentlige oversettelsen fra USDA sone 7-8 til vårt norske system er vekstsone 1-2. Men siden systemene ikke måles på samme måte, er de ikke direkte oversettbare. Eksperimenter kan gjøres på eget ansvar, det er mulighet for at plantenes røtter kan overvintre i landets mildeste deler, selv om den delen over bakken fryser bort om vinteren.</p> <p><strong data-mce-fragment="1">Såing</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br></p> <p>Forspiring innendørs, eller så ute sent på våren når jorden er varm. Frøene er lysgroende – dekk derfor frøene med et svært tynt jordlag eller ikke dekk dem i det hele tatt. Hold sådden fuktig. <meta charset="utf-8">En måte å bevare god fuktighet på er å dekke sådden med plast med lufthull.</p> <p><span data-mce-fragment="1">Optimal spiretemperatur er 18-25 °C.</span></p> <p><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig i varmere klima, ellers ettårig</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Vekststed: sol</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Høyde: 60-100 cm</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Spiretid: 5-15 dager<br><a data-mce-fragment="1" rel="noopener" title="Vekstsoner - norske soner &amp; USDA-soner i Norge og resten av verden" href="https://tradgardsdags.nu/pages/vaxtzoner-svenska-usda-europa" target="_blank"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1" style="color: #4e991d;">USDA-sone</span></strong></a>: 7-10<br></span><span data-mce-fragment="1"></span></p>

<meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1">FRØ (10 stk/pakke)<br data-mce-fragment="1"></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong><span data-mce-fragment="1"> Thailandsk chili 'Bird's Eye', Prik Ki Noo</span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"> Capsicum annuum</span><br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong><span data-mce-fragment="1"> Solanaceae</span><span data-mce-fragment="1"> </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">En "ekte thailandsk" chili med sterk varme som har en godt etablert bruk i Sørøst-Asia. Man spiser ofte chilien rå sammen med blant annet retten Khao Kha Moo eller som tilbehør til nord-thailandske grillspyd. Den brukes også mye i wok, gryter og supper.</p> <p data-mce-fragment="1">Den thailandske Bird's Eye-chilien brukes også til å lage ulike typer Nam Prik – thailandske chilipastaer. Chilien ristes sammen med blant annet løk og hvitløk, for så å males og blandes med olje og smakstilsetninger som sitrongress, tamarind med mer. Chilipastaen brukes deretter til å dyppe grønnsaker i eller spises sammen med risretter.</p> <p data-mce-fragment="1">En annen enkel måte å bruke chilien i måltidene på er å skjære den i tynne skiver sammen med hvitløk og deretter blande med lime og fiskesaus for å ha som en ekstra smakstilsetning å helle over maten <meta charset="utf-8">ved siden av.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">Scoville-styrke 100 000 – 140 000.</span><br></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">All chili stammer fra Mellom- og Sør-Amerika. Slekten har siden spredt seg med hjelp av kolonister, misjonærer og handelsmenn over hele verden, og nye arter har oppstått gjennom tilpasning til miljøet.</p> <p data-mce-fragment="1">Chili er generelt lett å dyrke. De trives i solrike og varme steder. Kan dyrkes innendørs i vinduskarm.</p> <p data-mce-fragment="1">All chili er flerårig og kan gi frukt året rundt hvis den får riktige forhold. Varme, lys, lett næring og fuktighet bidrar til kontinuerlig vekst og produksjon hos planten. Hvis du ønsker at planten skal gi frukt også om vinteren, bruk en vekstlampe for å supplere sollyset, eventuelt dyrk kun under vekstlampe.</p> <p data-mce-fragment="1">Hold jevn fuktighet i jorden og la gjerne jorden tørke lett mellom vanningene. Gjødsle gjerne 2-3 ganger i uken for å gi rik fruktproduksjon.</p> <p data-mce-fragment="1">Fruktene går fra grønn- (gul-oransje) til rød farge. Fruktene kan spises i alle modningsstadier. 2-6 cm.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong> </p> <p data-mce-fragment="1">Forkultiveres innendørs tidlig på året.</p> <p data-mce-fragment="1">Legg frøene i lunkent vann 1 døgn før såing. Fukt såjord og trykk frøene lett ned mot overflaten. Dekk med 1 cm jord. Plasser lyst og hold sådden fuktig.<br data-mce-fragment="1"></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong><br data-mce-fragment="1"></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 50-150 cm<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 5-15 dager</p>

<p> </p> <p>FRØ (15 stk/pakke)</p> <p style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><strong>Vanlig navn:</strong><span> Luffa, <meta charset="utf-8"> Svampagurk, Vaskesvampagurk, Badesvampranke</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Luffa aegyptiaca</span><br></em><strong>Familie:</strong><span> Gresskarfamilien (Cucurbitaceae)</span></p> <p><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Dyrket og brukt siden 300-tallet i det romerske riket. Unge frukter ble spist, modne frukter ble brukt som badesvamper. Luffa-svampen var fram til andre verdenskrig den mest brukte svampen i USA.</p> <p>Den unge, grønne frukten spises som en grønnsak, lik vanlig agurk. Ganske tidlig i fruktens liv begynner den å danne en tydelig fibrøs struktur på innsiden. På en fullt moden frukt kan skallet lett skrelles av fra den fibrøse innsiden, noe som resulterer i en nesten perfekt svamp som kan brukes på samme måte som våre vanlige husholdningssvamper – til oppvask, på badet eller som rengjøringssvamp.</p> <p>En fordel med å bruke en luffa-svamp er at den holder seg frisk betydelig lenger enn en "vanlig" syntetisk svamp.</p> <p>Hvis man klipper luffa-svampen langs langsiden slik at man kan vende svampen ut og inn, kan man bruke den mer strukturerte innsiden som en kraftigere skrubb og den glattere utsiden som en mykere skrubb.</p> <p>Spiselige yngre skudd, blader og blomster – en vanlig måte er å "woke" blader og skudd i litt soyasaus med flere asiatiske sauser. Frø som blir til overs etter høsting av moden luffa kan ristes og spises som gresskarkjerner.</p> <p>Fibrene som går langs langsiden av fruktens kanter er slitesterke og kan brukes som snorer for for eksempel oppbinding av andre planter.</p> <p><meta charset="utf-8">Blomstene er klart gule og dufter herlig.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p><meta charset="utf-8">Svampagurk ønsker å stå i et solrikt sted med god vanntilførsel. Den vokser best i steder med sollys hele dagen. Har du et drivhus er det et perfekt sted for svampagurken.</p> <p>Trives best i en moldrik, veldrenert og næringsrik jord. Regelmessig tilførsel av næring foretrekkes.</p> <p>Gi god plass til klatring for optimal vekst.</p> <p>Til å begynne med er frukten fast i formen og grønn i fargen. Det er når frukten er rundt 10 cm at den er spiselig. Rett etter dette <meta charset="utf-8">begynner en fibrøs struktur å dannes under skallet som gjør frukten uegnet til spising.</p> <p>Når frukten blir lettere og skallet begynner å føles løsere mot innsiden og fargen blir gul- til brunaktig, er frukten klar til å høstes. Høst helst fruktene før de blir helt brune og skallet blir snustørt, da kan det være vanskelig å skrelle fruktene uten å skade innsiden.</p> <p>Klyp av fruktene fra ranken og la dem tørke ytterligere en dag før du legger dem i bløt i et par timer for å lette fjerningen av skallet. Bløtlegg ikke lenger enn 1 døgn da bakterievekst kan oppstå. Fjern frø ved å åpne bunnen av frukten og riste dem ut. Skrell. Skyll luffa-svampen med vann for å fjerne løse plantebiter. Legg til tørk igjen – ute i solen, beskyttet mot regn, fungerer utmerket.</p> <p>Skulle du likevel la fruktene sitte igjen på planten til de er helt brune og tørre, er det lettest å fjerne skallet med en vanlig kjøkkenkniv etter bløtlegging.</p> <p>Når det nærmer seg frostfare og fruktene dine fortsatt ikke ser klare ut, anbefales det likevel en snarlig høsting, da gjentatt frostskade kan skade bladverket og fruktene kan råtne. Klyp av fruktene og la dem henge innendørs med skallet på for å tørke. Når du ser at skallet går fra fast til løst (litt skrumpet utseende) og fargen skifter til brunaktig, er det tid for å åpne skallet.</p> <p>Frukter kan bli 75 cm under gunstige forhold.</p> <p><strong>Såing:</strong><br></p> <p>Svampagurk trenger en del tid for å utvikle modne (sterkt) fibrøse frukter. Så derfor gjerne allerede i februar/mars og driv opp innendørs. Når frostfaren er over kan plantene settes ut.</p> <p>Bløtlegg frøene 1 døgn på forhånd. Så frø i såjord, dekk med et tynt lag jord. Hold sådden fuktig. For å lettere bevare god fuktighet kan sådden dekkes med plastfolie med lufthull.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Årsvokst: Ettårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 2 m<br>Spiretid: 5-20 dager</p>

<p>FRØ (20 stk/pakke)</p> <p style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><strong>Vanlig navn:</strong><span> Okra</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Abelmoschus esculentus<br></em><strong>Familie:</strong><span> Malvaceae</span></p> <p><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Okra er en plante med mange bruksområder, og fruktene er en av de mest populære tropiske grønnsakene i verden.</p> <p>Fruktene er en mye brukt ingrediens i matlaging på grunn av sin sprø struktur og evne til å tykne retter. Frukten inneholder bindemidler som gjør den svært egnet til gryteretter og supper. Den kan også spises rå, blant annet i det asiatiske kjøkkenet hvor den ofte serveres ved siden av hovedretten sammen med tilhørende saus.</p> <p>Bladene kan, på samme måte som spinat, brukes rå i salater eller tilsettes i en wok. Også bladene har en svak bindende effekt.</p> <p>Ristede okrafrø kan også brukes som et koffeinfritt alternativ til kaffe.</p> <p>I Vest-Afrika, hvor okra dyrkes mye, spiser man også blomsterknopper og de utsprungne blomstene.</p> <p>Det gjennomsnittlige næringsinnholdet i okra er høyere enn i blant annet tomat, aubergine og de fleste agurkslekter.</p> <p>Okrafrøene inneholder omtrent 20 % protein samt 20 % olje som kan utvinnes fra frøene.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Okra stammer fra Sør-Asia/Afrika og er i sitt naturlige miljø flerårig. Den trives godt i varme og er følsom for frost. Optimal veksttemperatur er over 20 ºC, og temperaturer under 10 ºC kan være skadelig for planten.</p> <p>Av disse grunner vokser den best i Norge i drivhus eller veksttunnel. Den kan dyrkes på friland, men avlingen kan bli noe mindre enn under optimale forhold. For å forbedre forholdene for utendørs dyrking kan man om våren, når jorden er blitt varm, dekke bakken med plast eller annen markdekke som halm eller bark for å hindre varmetap og dermed forlenge vekstsesongen utover høsten.</p> <p>Okra tåler tørke, men fruktsetting fremmes av jevn vanning og tilførsel av næring.</p> <p>Trives i veldrenert, moldrik jord.</p> <p>Okra er selvbestøvende, noe som betyr at du bare trenger én plante for å få frukt.</p> <p>Gir avling så tidlig som 1–2 måneder etter såing.</p> <p>Fruktene plukkes i et tidlig (umodent) stadium mens de er grønne for å unngå trevlet smak. Et tips er å prøve å knekke av spissen på frukten – knekker den er den fersk, bøyer den seg i stedet er den for moden og frukten egner seg bedre til frøhøsting.</p> <p><strong>Såing:</strong></p> <p>Bløtlegg frøene i vann i 24 timer før såing. Sett frøene i fuktig jord og dekk med 1–2 cm jord. Hold såbedet fuktig. Frøene spirer vanligvis innen 2–3 uker. Spiring går raskere ved temperaturer over 25 ºC.</p> <p><span></span><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 1–2 m<br>Spiringstid: 1–8 uker<br>Vekstområde: Herdig ned til 10 ºC</p>

<meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">FRØ (20 stk/pakke)</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlige navn</strong><span data-mce-fragment="1">: Langbønne, Aspargesbønne, Meterbønne, Slangebønne, Bodi</span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn</strong><span data-mce-fragment="1">: <i data-mce-fragment="1">Vigna unguiculata</i> subsp. <i data-mce-fragment="1">sesquipedalis</i></span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Familie</strong><span data-mce-fragment="1">: Fabaceae</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"></span></p> <p data-mce-fragment="1">Dyrkes for sine spiselige lange bønner. <meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">Bønnene er sprø, trådfrie og har en lett nøtteaktig smak. Navnet kommer av bønnens lengde som ofte er rundt 40-75 cm. <br data-mce-fragment="1"></span></p> <p data-mce-fragment="1">Brukes og tilberedes vanligvis på samme måte som grønne bønner – det vil si at bønnebelgene høstes umodne for koking eller å spises rå. <meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">Langbønnen er veldig god å spise rå, i motsetning til mange andre brekkbønner, takket være sin sprø konsistens og fyldige, nøtteaktige smak. </span></p> <p data-mce-fragment="1">Man kan også la bønnebelgene sitte på planten til de er fullt modne og tilberede de tørre bønnene inni belgen på samme måte som for eksempel kidneybønner. </p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"><span>Langbønner bør spises rå ved siden av andre retter, tilberedes i wok, gryter eller brukes i salater. Et populært eksempel er i papayasalat (Som Tam) hvor de rå bønnene skjæres i 2-3 cm lange biter og blandes med revet papaya og flere ingredienser. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br data-mce-fragment="1"></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Trives i varme og direkte sol, foretrekker høy luftfuktighet, men det er ikke et krav. Relativt tørketolerant når planten er etablert. Kan dyrkes både på friland og i drivhus. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Bruk en luftig og veldrenert jord. Hvis du kan gi den en jord med lett sur pH-verdi <meta charset="utf-8">(5,5-7,5) er det en fordel. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Som erteplante fikserer langbønnen sitt eget nitrogen i jorden og trenger ikke nødvendigvis ekstra gjødsling. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Langbønnen er en såkalt stangbønne og har en klatrende vekstform. Gi den gjerne litt plass og noe å klatre på for å få kraftig vekst og god fruktsetting. Når voksen stadium er nådd og temperaturen er rundt 27-32<meta charset="utf-8">°C vokser langbønnen kraftig og gir rikelig avling.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Beskjær gjerne toppene på sideskudd for en rikere høst. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Høstes 2-3 måneder etter spiring. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Blomstene varierer fra rosa til lavendelfarget. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing</strong><span data-mce-fragment="1">:</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Kan sås direkte ute på friland / i drivhus når jordtemperaturen har nådd over 15<meta charset="utf-8">°C. Alternativt kan den forkultiveres innendørs for utplanting sent på våren. Hold sådden fuktig. </span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper</strong><span data-mce-fragment="1">:</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Årgang: Ettårig</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Vekststed: sol</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Høyde: 125-200 cm</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Spiretid: 1-2 uker</span><br></p>

<meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">FRØ (10 stk/pakke)</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Trivialnavn</strong><span data-mce-fragment="1">: Langbønne 'Granateple', Lilla Aspargesbønne, Lille Meterbønne, Purple Snake Bean, Bodi</span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn</strong><span data-mce-fragment="1">: <i data-mce-fragment="1">Vigna unguiculata</i> subsp. <i data-mce-fragment="1">sesquipedalis</i></span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Familie</strong><span data-mce-fragment="1">: Fabaceae</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie &amp; bruk</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"></span></p> <p data-mce-fragment="1">En rød-/lillafarget variant av langbønnen. Som de fleste andre lillafargede grønnsaker &amp; frukter kommer fargen fra stoffer som kalles antocyaniner og fungerer som antioksidanter. Navnet kommer fra bønnens lengde, som for den Lilla Langbønnen er <meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">55-60 cm.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Brukes og tilberedes oftest på lignende måte som grønne bønner – det vil si at bønnebelgene høstes i umoden tilstand for å kokes eller spises rå. <meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">Langbønnen er veldig god å spise rå, i motsetning til mange andre brekkbønner, takket være sin sprø konsistens og fyldige, nøtteaktige smak. </span></p> <p data-mce-fragment="1">Man kan også la bønnebelgene sitte på planten til de har nådd full modning og tilberede de tørre bønnene inni belgen på samme måte som for eksempel kidneybønner. </p> <p data-mce-fragment="1">Langbønner bør spises rå ved siden av andre retter, tilberedes i wok, gryter eller brukes i salater. Et populært eksempel er i papayasalat (Som Tam) hvor de rå bønnene kuttes i 2-3 cm lange biter og blandes med revet papaya og flere ingredienser. </p> <p data-mce-fragment="1">Lilla Langbønne inneholder bl.a. <meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">vitamin A, B, C og som nevnt, antocyaniner.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking</strong><span data-mce-fragment="1">:</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Trives i varme &amp; direkte sol, foretrekker høy luftfuktighet men det er ikke et krav. Relativt tørketolerant når planten er etablert. Kan dyrkes både på friland og i drivhus. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Bruk en luftig og veldrenert jord. Kan du gi den en jord med en lett sur pH-verdi <meta charset="utf-8">(5.5-7.5) er en fordel. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Som erteplante fikserer langbønnen sitt eget nitrogen i jorden og trenger ikke nødvendigvis tilleggsgjødsel. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Langbønnen er en såkalt stangbønne og har en klatrende vekstform. Gi den gjerne litt plass og noe å klatre på for å få kraftig vekst og fruktsetting. Når voksen fase er nådd og temperaturen er rundt 27-32<meta charset="utf-8">°C vokser langbønnen kraftig og produserer rikelig.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Beskjær gjerne toppene på sideskudd for en rik høst. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Høstes 2-3 måneder etter spiring. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Blomstene varierer fra rosa til lavendelfarge. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing</strong><span data-mce-fragment="1">:</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Kan sås direkte ute på friland / i drivhus når jordtemperaturen har nådd over 15<meta charset="utf-8">°C. Alternativt kan den forkultiveres innendørs for utplanting på sen vår. Hold sådden varm og fuktig. </span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper</strong><span data-mce-fragment="1">:</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Årighet: Ettårig</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Vekstforhold: sol</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Høyde: 125-200 cm</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Spiringstid: 1-2 uker</span><br></p>

<p>FRØ (10 stk/pakke)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlige navn:</strong><span data-mce-fragment="1"> Hvit Roselle, Hvit Rosellhibiskus, White Sorrel </span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"> Hibiscus sabdariffa </span><br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong><span data-mce-fragment="1"> </span><span data-mce-fragment="1">Malvaceae </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">I motsetning til den mer allment kjente røde rosellhibiskusen, har den hvite rosellhibiskusen <meta charset="utf-8">grønn-hvite begerblad (det man vanligvis kaller "frukten" hos rosellhibiskus) mer dypt gule blomster og grønn stengel. Fruktene er også mindre hos hvit roselle, men den samlede avlingen er likevel høyere enn fra vanlig rød roselle.</p> <p data-mce-fragment="1">Fruktene og bladene brukes på samme måte som frukt og blader fra vanlig roselle - saften blir imidlertid gjennomsiktig / ravfarget i stedet for den vanlige rosellens dype røde farge. </p> <p data-mce-fragment="1"><em>Hibiscus sabdariffa</em> stammer fra Afrika og spredte seg derfra til Asia og Karibia.</p> <p data-mce-fragment="1">Brukes mest populært til å lage saft (Agua de Jamaica) av de ferske begerbladene, men man kan også la dem tørke for å lage hibiskuste.<span data-mce-fragment="1"> </span><meta charset="utf-8">Tørkede begerblad brukes også som smakstilsetning i gin. De ferske bladene kan også brukes som et syrlig tilskudd i salater eller i supper av asiatisk type.</p> <p data-mce-fragment="1">I Asia blir bladene ofte fritert, brukt til suppe eller tilberedt sammen med for eksempel fisk, kylling og storfekjøtt.</p> <p data-mce-fragment="1">Roselle brukes også ofte for sine helsefordelaktige egenskaper.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Roselle trives i lyse steder. Dyrk innendørs i lyst vindu og flytt gjerne ut om sommeren. Alternativt, så frøene direkte på friland når faren for frost er over.<br data-mce-fragment="1"></p> <p data-mce-fragment="1">Roselle dyrkes kommersielt som ettårig plante. I naturen er planten flerårig, og det kan den også bli ved hjemme-dyrking. Overvintring på et lyst sted er en forutsetning for flerårighet i Norge. Den vokser til et lite tre / høy busk.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Bløtlegg frøene 1 døgn på forhånd. Så i fuktig jord og dekk gjerne med plast med små hull for å bevare fuktigheten. Optimal temperatur for rask spiring er mellom 25-30<span data-mce-fragment="1"> </span><span data-mce-fragment="1">ºC</span>, men frøene spirer også ved 20+<span data-mce-fragment="1"> </span><span data-mce-fragment="1">ºC</span>. Bruk eventuelt en v<span data-mce-fragment="1" style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><span style="color: #000000;">armematte</span><strong data-mce-fragment="1"> </strong></span><span data-mce-fragment="1" style="color: #000000;" data-mce-style="color: #000000;">for bedre spireforhold.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong><br data-mce-fragment="1"></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: opptil 2 meter<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 7-30 dager</p>

<meta charset="utf-8"> <p>FRØ (5 stk/pakke)</p> <p><strong>Vanlige navn</strong><span>: Lilla Goa-bønne, Lilla Vingbønne, Firkantbønne, Cigarillas, Manilabønne, Kecipir</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: <em>Psophocarpus tetragonolobus</em></span><br><strong>Familie</strong><span>: Fabaceae</span><br><br><strong>Plantehistorie og bruk</strong><span>:</span><br><span></span></p> <p>Den lilla Goa-bønnen er, akkurat som <strong><a href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/goabona-vingbona-psophocarpus-tetragonolobus" title="Goabønn / Vingbønn (Psophocarpus tetragonolobus)" style="color: #4e991d;" target="_blank">den grønne<span> </span></a><a href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/goabona-vingbona-psophocarpus-tetragonolobus" title="Goabønn / Vingbønn (Psophocarpus tetragonolobus)" style="color: #4e991d;" target="_blank">Goabønnen</a></strong>, en flerårig bønneplante med flere bruksområder i matlaging, som også ofte foretrekkes i dyrking på grunn av sin sterke sykdomsresistens.</p> <p>Noen ganger feilaktig forvekslet med Aspargesert (</p> <meta charset="utf-8"> <p><em>Tetragonolobus purpureus</em>), som imidlertid er en annen art. Aspargeserten har mindre belgfrukter enn Goabønnen, røde blomster og mindre, ertelignende blader.</p> <p>Den lilla Goa-bønnen har større blader på 10-15 cm og lett purpurfargede blomster samt firkantede bønner som vanligvis blir 15-20 cm.<br><br>Lilla Goa-bønne er en næringsrik plante og alle plantedeler kan spises:</p> <ul> <li>Blader kan spises som spinat,</li> <li>Blomster kan legges i salater,</li> <li>Rotknoller kan spises rå eller tilberedes som poteter – har en nøtteaktig smak,</li> <li>Frø (tørkede bønner) kan brukes på lignende måte som soyabønner. Man kan lage både mel og melk av tørkede, malte goabønner som mangler den karakteristiske "bønnesmaken",</li> <li>De umodne bønneskålene kan spises som rå grønnsak eller tilberedes i for eksempel wok. Smaken minner om asparges.</li> </ul> <p>Alle plantedeler av Goabønnen har et høyt proteininnhold. De modne frøene (tørkede bønner) inneholder 40 %, rotknollene 20 % – noe som er høyere enn mange rotgrønnsaker – samt blader og blomster som inneholder 10-15 %.</p> <p>Den lilla Goa-bønnen er for øyeblikket en relativt ukjent avling, men øker sammen med <span style="color: #4e991d;"><strong><a href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/goabona-vingbona-psophocarpus-tetragonolobus" title="Goabønn / Vingbønn (Psophocarpus tetragonolobus)" style="color: #4e991d;" target="_blank">den grønne </a><a href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/goabona-vingbona-psophocarpus-tetragonolobus" title="Goabønn / Vingbønn (Psophocarpus tetragonolobus)" style="color: #4e991d;" target="_blank">Goabønnen</a> </strong></span>stadig i kommersiell bruk.</p> <p>Lilla Goa-bønne er en effektiv bunndekker og god til å konkurrere ut ugress. Hvis du planter bønnene uten noe å klatre på, vil den i stedet spre seg på bakkenivå og gjøre det vanskelig for ugress å vokse opp.</p> <p>Den lilla Goa-bønnen fikserer også nitrogen til jorden via rotsymbiose med bakterier og kan hjelpe til med å bygge opp næringsfattige jordarter.</p> <p>Lilla Goa-bønne kan også brukes som fôr til både drøvtyggere, fjærfe og fisk.</p> <p><strong>Dyrking</strong><span>:</span></p> <p>Den lilla Goa-bønnen er en flerårig plante med klatrende vekst (lik<span> </span><span style="color: #4e991d;"><strong><a title="Langbønne 'Yard Long' / Aspargesbønne (Vigna sesquipedalis)" href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/langbona-yard-long-sparrisbona-vigna-sesquipedalis" style="color: #4e991d;" target="_blank">Langbønnen</a></strong></span>). Storvokst i sitt naturlige miljø – kan nå lengder på 3-4 meter.</p> <p>Hardfør for dyrking i de varmeste delene av Skåne, Blekinge, Öland og Gotland. Dekk gjerne basen med halm eller lignende om vinteren ved dyrking på friland.</p> <p>Start gjerne dyrkingen så tidlig som mulig på året, da Goabønnen trenger en lang vekstsesong for å gi bønner samme år. Dette skyldes sannsynligvis at det er en flerårig bønnetype; flerårige planter vokser vanligvis langsommere enn ettårige, da de er "programmert" til å vokse kontinuerlig over flere år (i stedet for raskt som ettårige må gjøre for å rekke å formere seg i løpet av sin korte levetid).</p> <p>Foretrekker noe å klatre på, for eksempel husvegg, større trær, stolper, pinner eller oppbundet tråd.</p> <p>Trives i veldrenert jord. Foretrekker varme og fuktighet. Optimal temperatur for vekst og fruktsetting er rundt 25</p> <meta charset="UTF-8"> <p><span>°C. </span>Lavere temperaturer fremmer rotknollvekst, mens høyere temperaturer fremmer bladvekst.</p> <p>Selvpollinerende.</p> <p>Fikserer nitrogen på egen hånd via bakterier på røttene, gjødsling er ikke nødvendig.</p> <p>De lilla bønnebelgene er klare for høsting etter 3-4 måneder fra såing.</p> <p><strong>Såing</strong><span>:</span></p> <meta charset="utf-8"> <p>Bløtlegg frøene i lunkent vann 1 døgn før såing.</p> <meta charset="utf-8"><meta charset="UTF-8"> <p>Så frøene innendørs tidlig på året (jan-feb). Utplanting på friland eller i veksthus mars-mai. Sådybde 2 cm. Hold sådden fuktig. <strong><br></strong></p> <p><strong>Egenskaper</strong>:</p> <p><span>Årsvokst: Flerårig</span><br><span>Vekststed: sol</span><br><span>Høyde: 2-4 m</span><br><span>Spiretid: 1-2 uker<br>Vekstsone: 1</span></p>

<p>FRØ (50 stk/pakke)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlige navn:</strong><span data-mce-fragment="1"> Afrikansk Kål, Spiderwisp, <meta charset="utf-8">Shona-kål, Afrikansk kål, Afrikansk edderkoppblomst</span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"> Cleome gynandra </span><br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong><span data-mce-fragment="1"> Cleomaceae</span><span data-mce-fragment="1"> </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Blader og skudd brukes til sylting og spises som tilbehør. De kan også kokes og spises som spinat eller tilsettes i gryteretter.</p> <p data-mce-fragment="1">Hele planten er rik på vitaminer, og de overjordiske delene har en krydret, sennepsaktig smak.</p> <p data-mce-fragment="1">Malte frø kan brukes som erstatning for sennep.</p> <p data-mce-fragment="1">Den dyrkes også sammen med andre vekster for sine skadedyravvisende egenskaper.<br></p> <p data-mce-fragment="1">Væske fra blader og røtter brukes for å lindre øresmerter med mer.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Trives best i en luftig, veldrenert og næringsrik jord på varme og solrike steder.</p> <p>Afrikansk kål tåler tørke, men trives aller best i fuktig jord.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong> </p> <p>Så direkte på friland når faren for frost er over, eller forkultiver innendørs tidlig på året. Dekk frøene med et meget tynt lag jord.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper: </strong><br data-mce-fragment="1"></p> <p data-mce-fragment="1">Årsvokst: Ettårig <br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol / halvskygge <br data-mce-fragment="1">Høyde: 60 cm <br data-mce-fragment="1">Spiretid: 5-14 dager</p>

<p><span data-mce-fragment="1">FRØ (30 stk/pakke) </span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlige navn</strong><span data-mce-fragment="1">: Rød Shiso, Bladmynta, Kinesisk Mynte, Veripeippi, Vill Sesam, Schwarznessel, Vill Sesam, Beefsteak-plante, Shiso Zoku, Bai Su Zi</span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn</strong><span data-mce-fragment="1">: <em>Perilla frutescens var. crispa</em></span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Familie</strong><span data-mce-fragment="1">: Lamiaceae </span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk</strong><span data-mce-fragment="1">: </span><br data-mce-fragment="1"></p> <p>Shiso, eller Bladmynta som urten kalles på norsk, stammer fra Fjernøsten: Korea, Japan, Kina med flere. Dens naturlige voksested er fra Himalaya til Øst-Asia, hvor den ofte vokser vilt i fuktig, åpen skog.</p> <p class="p1"><span class="s1">Både frø, blader og unge skudd/planter brukes som krydder. Smaken kan oppleves uvant for vestlige ganer i begynnelsen; noen oppdager kanel, andre koriander eller sitrus.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Skudd eller små planter legges i salater, mens eldre blader ofte brukes som pynt eller smakstilsetning. Bruksområdene for Shiso er imidlertid mange.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Større blader kan for eksempel brukes til å pakke inn (wrap) <i>bulgogi</i>, en koreansk kjøttrett. Blader fra lilla Shiso-varianter brukes i Japan til å farge og smakssette syltevarer, for eksempel ingefær og plommer. Eldre blader kan også saltes og brukes til smakstilsetning av tofu og som pynt til <i>tempura</i>. Siden bladene har en "karriliknende" smak, er de en ingrediens i mange supper og gryteretter. Det er også vanlig å lage retter med dampede Shisoblader, for eksempel <em>Perilla Leaf Kimchi</em>. Bladene kan også tørkes for senere bruk.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Uåpnede blomsterknopper brukes som pynt til supper og andre retter, spises ferske i salater, legges inn (likt <span style="color: #4e991d;"><a rel="noopener" style="color: #4e991d;" title="Frøer til Kapris (Capparis spinosa)" href="https://tradgardsdags.nu/products/kapris-capparis-spinosa" target="_blank"><span class="s2"><b>Kapris</b></span></a></span>) eller wokes sammen med andre grønnsaker</span><span class="s1">.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Frøene kan drysses over salater og retter. De er en av ingrediensene i de kjente krydderblandingene 'Shichimi' og 'Seven Spice'. Man lager også energibarer med nettopp Shisofrø. Det er frø fra de lilla Shiso-variantene som foretrekkes ved kulinarisk bruk.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Fra frøene kan man også utvinne såkalt <em>perillaolje</em>, som brukes i industrien – for eksempel i parfymeproduksjon og tannpleieprodukter, samt i papir- og fargeindustrien. Oljen brukes også i matlaging som smakstilsetning i godteri og ulike sauser. Fra frøene kan man også utvinne en olje som effektivt brukes til å behandle treverk, på samme måte som linolje.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Frøene inneholder cirka 21,5 % protein, 43,4 % fett, 11,3 % karbohydrat, 4,4 % mineraler av ulike slag. Frøene fra Shiso er også rike på linolensyre (ALA).</span></p> <p>Shiso er en verdsatt medisinplante innen østlig medisin, hvor den omtales som en bitende, aromatisk og varmende urt. Både blader, stilker og frø brukes. Bladene brukes ved behandling av forkjølelse, luftveisinfeksjoner, oppkast, magesmerter med mer (Yeung. Him-Che.). Frøene er astmamedisinerende, hostestillende, mykgjørende og slimløsende. Saften fra bladene påføres kutt og sår (Manandhar. N. P.). Ekstrakt fra planten brukes internt ved behandling av astma, forkjølelse og frysninger, kvalme, magesmerter, matforgiftning og allergiske reaksjoner (spesielt fra skalldyr), bronkitt og forstoppelse (Duke. J. A. and Ayensu. E. S.). Stilker er et tradisjonelt kinesisk middel mot morgenkvalme (Bown. D.).</p> <p>Ekstrakt av urten har i senere tid begynt å bli brukt også i vesten, mot visse allergier og som alternativ til antibiotika og kortison. De siste ca. 20 årene har det vært interesse for urtens virkning mot astma (Almark L. &amp; Flising L. - Svenska Örtasällskapet).</p> <p><strong data-mce-fragment="1">Dyrking</strong><span data-mce-fragment="1">:</span></p> <p>Trives best i lett, fuktighetsbevarende jord på solrik plass. Shiso tåler ikke frost, så den må overvintres frostfritt hvis man vil dyrke den flerårig. Ellers passer den godt som ettårig på grunn av sin raske vekst.</p> <p>Lett å dyrke, som de fleste andre planter i familien Lamiaceae: <span style="color: #4e991d;"><a style="color: #4e991d;" href="https://tradgardsdags.nu/search?q=Lamiaceae" title="Søkresultat for Lamiaceae - Trädgårdsdags" rel="noopener" target="_blank"><strong>Gresk Bergmynte, Hellig Basilikum, Trebasilikum, Thaibasilikum, Sitronbasilikum</strong></a></span>.</p> <p><a rel="noopener" title="Vekstsoner - norske soner &amp; USDA-soner i Norge og resten av verden" href="https://tradgardsdags.nu/pages/vaxtzoner-svenska-usda-europa" target="_blank"><strong><span style="color: #4e991d;">USDA-sone</span></strong></a> oppgis å være 7-10. Den omtrentlige oversettelsen fra USDA sone 7-8 til vårt norske system er vekstsone 1-2. Men siden systemene ikke måles på samme måte, er de ikke direkte sammenlignbare. Eksperimenter kan gjøres på eget ansvar, det er mulighet for at plantenes røtter kan overvintre i landets mildeste deler, selv om den delen over bakken fryser bort om vinteren.</p> <p><strong data-mce-fragment="1">Såing</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br></p> <p>Forspiring innendørs, eller så ute sent på våren når jorden er varm. Frøene er lysgroende – dekk derfor frøene med et svært tynt jordlag eller ikke dekk dem i det hele tatt. Hold sådden fuktig. <meta charset="utf-8">En måte å bevare god fuktighet på er å dekke sådden med plast med lufthull.</p> <p><span data-mce-fragment="1">Optimal spiretemperatur er 18-25 °C.</span></p> <p><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig i varmere klima, ellers ettårig</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Vekststed: sol</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Høyde: 60-100 cm</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Spiretid: 5-15 dager<br><a href="https://tradgardsdags.nu/pages/vaxtzoner-svenska-usda-europa" title="Vekstsoner - norske soner &amp; USDA-soner i Norge og resten av verden" rel="noopener" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/pages/vaxtzoner-svenska-usda-europa" target="_blank" data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;" data-mce-fragment="1">USDA-sone</span></strong></a>: 7-10<br></span><span data-mce-fragment="1"></span></p>

<p style="margin: 0cm 0cm 12.0pt 0cm;">FRØ (10 stk/pakke)<br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Tomat ’Indigo Rose’<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Solanum lycopersicum</em><br><strong>Familie:</strong> Søtvierfamilien<br><br><strong>Veksthistorie og bruk:</strong><br><br>Blå tomater (en gruppe som blant annet inkluderer 'Indigo Rose') er spesielt foredlet for å gi et høyt innhold av antioksidanten antocyanin – en gruppe stoffer som gir mange frukter og bær deres blå/lilla farge og også delvis bidrar til å beskytte planten mot insektangrep og sykdommer. Antocyaniner finnes i alle tomatsorter, men som regel ikke i fruktene, men i blad og stilk.<br><br>Denne mørklilla tomaten har en noe plommelignende smak. Fruktene er modne når de går fra blålilla til lillabrun farge. Deler av tomaten som ikke har vært utsatt for sollys kan, som vanlige tomater, gå fra grønt til rødt ved modning.<br><br>Umodne grønne tomater kan syltes eller stekes i olivenolje og sitron.<br><br><strong>Dyrking:</strong><br><br>Trives i varme steder, både innendørs og ute på friland. Drivhusdyrking passer utmerket. Vokser best i veldrenert og næringsrik jord.<br><br>Dette er en svært høytvoksende tomat, opptil 2 meter. Tjener på oppbinding. Sideskudd i bladhjørnene knipes bort for å fremme blomstring = flere tomater! Gir høst over lengre tid enn kortvokste tomatsorter.<br><br>Kan godt dyrkes sammen med for eksempel hvitløk, karse og tagetes som undervekst for å holde bladlus borte.<br><br><strong>Såing:</strong><br><br>Forkultiveres innendørs eller sås direkte på friland når faren for frost er over. Dekk kun med et tynt lag jord. Hold såbedet fuktig. Vanligvis rask spiring, 5-15 dager.<br><br><strong>Egenskaper:</strong><br><br>Årsvokst: Ettårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 150-200 cm<br>Spiringstid: 5-15 dager</p>

<meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1">FRØ (20 stk/pakke)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Lilla Thailandsk Aubergine, Purple Thai Aubergine, Thai <meta charset="utf-8">Rund Lilla Aubergine <strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:<i data-mce-fragment="1"> </i></strong><em data-mce-fragment="1">Solanum melongena</em><em data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Solanaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">En lilla variant av den typiske thailandske, runde auberginen. Brukes mye i ulike typer karri og gryteretter. Kan også spises rå som grønnsak ved siden av hovedretten.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Lilla Thailandsk Aubergine er flerårig, men må vanligvis overvintres frostfritt for å klare seg til neste år. Den kan overleve vinteren ute under de mest gunstige norske forholdene. Ved forsøk på overvinting ute bør bunnen av planten vinterdekkes med halm eller lignende for å beskytte mot kulde. Finnes tilgang til drivhus er det et utmerket sted for den thailandske auberginen.</p> <p data-mce-fragment="1">Alternativt dyrkes den som ettårig i Norge. Blomstring skjer omtrent 6 uker etter spiring, og høsting kan begynne etter 2-3 måneder.</p> <p data-mce-fragment="1">Vokser godt i de fleste jordtyper, men trives i en veldrenert og næringsrik jord. Plasseres i sol/halvskygge. Tåler rikelig vanning.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Planter plasseres med en avstand på omtrent 60 cm fra hverandre.</p> <p data-mce-fragment="1">Gjødsle gjerne regelmessig 1 gang i måneden i vekstsesongen. Første gjødsling omtrent en måned etter spiring.</p> <p data-mce-fragment="1">Selvpollinerende.</p> <p data-mce-fragment="1">Når fruktsetting begynner anbefales det å holde antall frukter per plante rundt 4-5 stk.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Forkultiveres innendørs i februar-mars, eller sås ute på friland i april-mai. Frøene dekkes med et 1 cm lag jord. Hold sådden fuktig.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Årighet: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol / halvskygge<br data-mce-fragment="1">Høyde: 50-100 cm<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 3-10 dager<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1 (gunstige steder)</p>