Urtesjiktet - Planter

<p>3 stk rotstiklinger i ulike lengder og tykkelser, 3+ cm - tatt fra flerårig moderplante av sorten 'Bocking 14'</p> <p>Rotstiklinger fra vallurt etablerer seg lett.</p> <p>Plasser rotstiklingene i jord og dekk med et 1-2 cm tykt jordlag. Kan settes både i potte og på friland. Pass på å holde jorden fuktig. La gjerne rotstiklingene stå i halvskygge til de har skutt ut sine første skudd, deretter kan man flytte vallurten til sin endelige vekstplass, som ikke har store krav. Det kan ta opptil 2 måneder før rotstiklingene skyter sine første skudd, men som regel kommer de opp allerede etter 2-3 uker. Driver du opp plantene innendørs eller i drivhus går det raskere.</p> <p>'Bocking 14' er en steril sort, noe som betyr at den ikke kan produsere og spre seg via frø. Formeringen skjer kun under jorden. Dette gjør at 'Bocking 14' sammen med 'Bocking 4' m.fl. ikke regnes som invaderende.</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Vallurt 'Bocking 14'<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Symphytum x uplandicum</em><br><strong>Familie:</strong> Boraginaceae</p> <p><strong>Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p>Vallurt er historisk sett en mye brukt plante til behandling av ulike plager. Men først og fremst er den en svært effektiv oppsamler av næringsstoffer, altså en god jordforbedrer. Vallurt vokser raskt og røttene går dypt, noe som gir planten tilgang til næring fra dypere jordlag som ellers er utilgjengelig for de fleste planter. Det er hovedsakelig mineraler som kalium og kalsium som lagres i bladene, men også magnesium, jern, fosfor, mangan m.fl.</p> <p>Bladene fra vallurten kan klippes ned i løpet av året og brukes som dekke, eller graves ned i jorden, for å gjøre næringsstoffene tilgjengelige for andre planter. Vallurtbladene passer godt som gjødsel til frukttrær og bærbusker takket være innholdet av kalium og fosfor.</p> <p>Vallurt har en lang vekstperiode, fra tidlig vinter til sen høst.</p> <p>Hvis bladene ikke klippes ned før vinteren, visner de og gir på samme måte næringstilskudd til jorden de vokser på. Nye blader begynner å vokse på planten rett etter snøsmelting.</p> <p>Man kan også lage egen gjødselvann av vallurt ved å fylle en beholder med bladene og deretter fylle på med vann til kanten. La stå i et par dager og bland deretter gjødselvannet med 10 deler vann for å vanne plantene med.</p> <p>Effektiv som kantplante ved gjødselhauger for å hindre næringslekkasje, men også som kantplante rundt dyrkingsområder og andre steder man ikke ønsker at rotugress skal spre seg. Vallurtens tette rotsystem blir som en underjordisk vegg som gjør det vanskelig for andre røtter å trenge gjennom.</p> <p>Vallurt skaper et attraktivt miljø for andre planter i dyrkingen – enten det er for å tiltrekke pollinatorer eller for å fungere som en naturlig gjødsel.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Vallurt er en urteaktig flerårig plante. Den blir altså stående på stedet også etter at bladene har visnet om vinteren.</p> <p>Det er en svært lettstelt plante og den er tolerant med hensyn til vekststed. Den tåler å vokse i skygge samt våte områder og er derfor en effektiv komponent i oversvømte og vannmetta områder.</p> <p>Den trives også godt i tørrere jord på solrike steder, selv om den har det best i en noe fuktig miljø.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: skygge/halvskygge/sol<br>Høyde: 50-180 cm<br>Vekstsone: 1-6</p>

<p>Vallørtsplante - planter hentet fra flerårig moderplante av sorten 'Bocking 14' (naturlig formerte via rotdeler)</p> <p>'Bocking 14' er en steril sort, noe som betyr at den ikke kan produsere og spre seg via frø. Formeringen skjer kun under jorden. Dette gjør at 'Bocking 14' sammen med 'Bocking 4' med flere ikke er klassifisert som fremmede arter.</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Vallørt 'Bocking 14'<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Symphytum x uplandicum</em><br><strong>Familie:</strong> Boraginaceae</p> <p><strong>Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p>Vallørt er historisk sett en mye brukt plante i behandling av ulike plager. Men først og fremst er den en svært effektiv oppsamler av næringsstoffer, altså en god jordforbedrer. Vallørt vokser raskt, og røttene går dypt, noe som gir planten tilgang til næring fra dypere jordlag som ellers er utilgjengelige for de fleste planter. Det er hovedsakelig mineraler som kalium og kalsium som lagres i bladene, men også magnesium, jern, fosfor, mangan med flere.</p> <p>Bladene fra vallørten kan klippes ned i løpet av året og brukes som dekke, eller graves ned i jorden, for å gjøre næringsstoffene tilgjengelige for andre planter. Vallørtbladene passer godt som gjødsel til frukttrær og bærbusker takket være innholdet av kalium og fosfor.</p> <p>Vallørten har en lang vekstperiode, fra tidlig vinter til sen høst.</p> <p>Hvis bladene ikke klippes ned før vinteren, visner de og tilfører på samme måte næring til jorden de vokser på. Nye blader begynner å vokse på planten rett etter snøsmeltingen.</p> <p>Man kan også lage egen gjødselvann av vallørt ved å fylle en beholder med bladene og deretter fylle på med vann opp til kanten. La det stå i et par dager, og bland deretter gjødselvannet med 10 deler vann for å vanne plantene med.</p> <p>Effektiv som kantplante ved gjødselhauger for å hindre næringslekkasje, men også som kantplante rundt dyrkingsområder og andre steder man ikke ønsker at rotugress skal spre seg. Vallørtens tette rotsystem blir som en underjordisk vegg som gjør det vanskelig for andre røtter å trenge gjennom.</p> <p>Vallørten skaper et attraktivt miljø for andre planter i dyrkingen – enten det er for å tiltrekke pollinatorer eller for å fungere som en naturlig gjødsel.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Vallørt er en urteaktig flerårig plante. Den blir altså stående på stedet også etter at bladene har visnet om vinteren.</p> <p>Det er en svært lettstelt plante, og den er tolerant med hensyn til voksested. Den tåler å vokse i skygge samt våte områder, og er derfor en effektiv del i oversvømte og vannmetta områder.</p> <p>Den trives også godt i tørrere jord på solrike steder, selv om den har det best i en noe fuktig miljø.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: skygge/halvskygge/sol<br>Høyde: 50-180 cm<br>Vekstsone: 1-6</p>

<h5><strong>Rosmarin av den hardføre sorten 'Arp': nåværende høyde 5–10 cm</strong></h5> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Rosmarin<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Rosmarinus officinalis</em><br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>Rosmarin er en klassisk krydderplante fra Middelhavsområdet med lang bruk i både matlaging og naturmedisin. Sorten 'Arp' er spesielt utviklet for å tåle kaldere klima og regnes som en av de mest kuldetålende rosmarintypene – den tåler temperaturer ned mot omkring –23 °C i beskyttet le. Bladene brukes ferske eller tørkede i alt fra brød og marinader til gryteretter, grillmat og urtete. Rosmarin sies også å ha styrkende egenskaper for blodomløp og hukommelse, og brukes tradisjonelt som urt i te eller tinkturer.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Plantes i solrikt og varmt leie i veldrenert jord – gjerne sandblandet og kalkrik. 'Arp' kan i de mildeste delene av landet overvintre på friland, særlig i beskyttede, tørre leier. Ellers dyrkes den best i stor potte som kan flyttes til kjølig og lyst rom over vinteren. Vannes med måte – tåler ikke stående fuktighet.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flerårig:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 60–100 cm (kan holdes lavere)<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–2 (muligens sone 3 i beskyttet leie)<br><strong>Høsting:</strong> Hele året<br></p>

<p>Parakrasse<span data-mce-fragment="1"> - nåværende høyde: 15-30 cm</span></p> <p>Frøsådde planter oppvokst i norsk klima</p> <meta charset="utf-8"> <p><strong>Vanlig navn</strong><span>: Parakrasse, Tannverkplante, Jambu</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: </span><em>Acmella oleracea</em><br><strong>Plantefamilie</strong><span>: Asteraceae</span><br><br><strong>Plantehistorie og bruk</strong><span>:</span><br><br><span>Denne unike planten har elektriske og bedøvende egenskaper. Gourmetkokker verden over smuldrer ned noen av blomsternes pollenbærere i maten for å gi gjesten en spesiell opplevelse. Det begynner med en svak elektrisk «berøring» som går over i en lett bedøvende følelse. Følelsen kan sammenlignes med den som Sichuanpepper fremkaller. Derfor kalles blomsterknoppene noen ganger for «Sichuan-knapper».</span><br><br><span>Friske blader brukes både i dag og historisk for å lindre tannverk ved å tygge på dem. Dette takket være bladets bedøvende og bakteriedrepende egenskaper. Å tygge på bladene gir også en oppfriskende følelse og motvirker tørr munn.</span><br><br><span>Historisk har bladene blitt tygget for å lindre hals- og tannkjøttinfeksjoner.</span><br><br><span>Takket være parakrassens muskelavslappende egenskaper brukes planten også i naturlige midler mot rynker og kalles noen ganger «naturens botoks».</span><br><br><span>Hele planten er spiselig.</span><br><br><span>Blomsterknoppene kan brukes som pynt på alt fra drikker til pasta- og fiskeretter – bare fantasien setter grenser. Bladene brukes i salater og gryteretter.</span><br><br><span>Parakrasse er effektiv til å tiltrekke seg pollinatorer.</span><br><br><strong>Dyrking</strong><span>:</span><br><br><span>I naturen vokser parakrasse i noe varmere klima, ofte på fuktige steder. Planten tåler likevel tørkeperioder.</span><br><br><span>I Norge dyrkes den best i potte, enten innendørs eller utendørs. Overvintrer frostfritt. Plasseres i sol eller halvskygge.</span><br><br><span>Trives best i veldrenert, moldrik jord. Plantejord fungerer utmerket.</span><br><br><span>Vokser raskt til en slyngende busk. Ved såing i mars blomstrer planten allerede i slutten av juni.</span><br><br><strong>Egenskaper</strong><span>:</span><br><br><span>Levetid: Flerårig</span><br><span>Vekststed: sol/halvskygge</span><br><span>Høyde: 30 cm</span></p>

<p data-mce-fragment="1">Steviaplante 30-40 cm</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Trivialnavn:</strong> Stevia, Søtflokk, Sukkerplante<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Stevia rebaudiana<br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Asteraceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie &amp; bruk:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Stevia har vært brukt i århundrer for sine søtende egenskaper, blant annet i Sør-Amerika for å søte teer. Plantens sødme kommer fra stoffene steviosid og rebaudiosid og er omtrent 200 ganger søtere enn vanlig sukker.</p> <p data-mce-fragment="1">Bladene brukes enten ferske eller tørkede, pulveriserte eller i flytende form.</p> <p data-mce-fragment="1">Passer godt til å søte teer og bakverk. Eller som snacks.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Stevia er en flerårig, varmeelskende urt som blir rundt 60 cm høy. Foretrekker å vokse lyst og fuktig i veldrenert jord. For å høste året rundt overvintrer planten frostfritt.</p> <p data-mce-fragment="1">Det sies at man bør høste bladene tidlig om morgenen for å oppnå høyest mulig glykosidinnhold i bladene.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Varighet: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekstforhold: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 60 cm<br data-mce-fragment="1">Spiringstid: 10-30 dager</p>

<h4 data-mce-fragment="1"><span><strong>Veksthistorie og bruk:</strong></span></h4> <p data-mce-fragment="1">Wasabi er Japans versjon av pepperrot. Smaken er derimot annerledes. Wasabi-roten (jordstengelen) brukes kjent i revet form til sushi, men kan også brukes til å smaksette iskrem og godteri.</p> <p data-mce-fragment="1">Ønsker du ekte wasabi i Norge, er det best å dyrke den selv. Den ferdige wasabipastaen man kjøper er ofte en blanding av pepperrot, sennep og grønne fargestoffer.</p> <p data-mce-fragment="1">Det er ikke bare jordstengelen som kan brukes, men også bladene som passer godt til skalldyr, fisk og salater. Hele planten er spiselig.</p> <h4 data-mce-fragment="1"><strong>Dyrking:</strong></h4> <p data-mce-fragment="1">Wasabiplanten er en flerårig plante og tåler temperaturer ned til -10°C, og kan dermed overvintre i Norge. Planter kan vinterdekkes med halm, tørre blader, granbar eller lignende for å holde en høyere temperatur nær planten som ekstra beskyttelse.</p> <p data-mce-fragment="1">Wasabi trives best ved rennende vann, så har du en bekk, elv eller til og med dam tilgjengelig, gir det gode forutsetninger for god etablering. Men det går også an å dyrke på åpen mark, sørg bare for å holde jorden godt drenert og fuktig. Wasabi som dyrkes i rennende vann kalles i Japan for <em>sawa</em>, og felt-dyrket kalles for <em>oka</em>.</p> <p data-mce-fragment="1">I tillegg til god tilgang på vann ønsker wasabiplanten å vokse på et halvskyggefullt og kjølig sted.</p> <p data-mce-fragment="1">Optimal vekst skjer i perioder hvor temperaturen holdes mellom 7-21°C.</p> <p data-mce-fragment="1">Jordstengelen høstes når den har blitt kraftigere, dette kan ta ett til to år.</p> <h4 data-mce-fragment="1"><strong>Egenskaper</strong></h4> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: fuktig, halvskygge<br data-mce-fragment="1">Høyde: 20-60 cm<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 5-20 dager<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: Herdig ned til -10°C (best vekst 7-21°C)<br></p>

<p><strong>Lavandin av sorten 'Phenomenal': nåværende høyde 5–10 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Lavandin<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Lavandula × intermedia</em><br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Lavandin er en krysning mellom ekte lavendel (<em>Lavandula angustifolia</em>) og spikklavendel (<em>Lavandula latifolia</em>), utviklet for å kombinere den førstnevntes duft med den sistnevntes vekstkraft og hardførhet. Sorten 'Phenomenal' er særlig kjent for sin hardførhet, tette form og evne til å tåle både fukt og kulde bedre enn mange andre lavendelsorter. Lavandin blir også høyere enn vanlig lavendel – passer derfor godt som en lav hekk.</p> <p>Blomstene har høyt innhold av eterisk olje og brukes på samme måte som vanlig lavendel til tørking, duftposer, teblandinger, urteblandinger og naturlig hudpleie. Lavandin brukes også kommersielt til utvinning av lavendelolje, takket være sin rike duft.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i full sol i veldrenert, gjerne kalkrik jord. Tåler både varme og tørke, men også norsk vinter bedre enn de fleste lavendelsorter – forutsatt god drenering. Beskjæres etter blomstring for å holde planten kompakt. Utmerket i blomsterbed, urtehage, skråninger eller som kantplante.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 50–70 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–5 (god drenering kreves)<br><strong>Blomstring:</strong> juli–august</p>

<p><strong>Lavandin av sorten 'Grosso': nåværende høyde 20–30 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Lavandin<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Lavandula × intermedia</em><br><strong>Plantefamilie:</strong> Lamiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Lavandin 'Grosso' er en av de mest dyrkede lavandinsortene i kommersiell produksjon – særlig i Frankrike hvor den dyrkes i stor skala for sitt høye innhold av eterisk olje og tydelige, klassiske lavendelduft. Det er en robust og kraftigvoksende sort som passer like godt i urtehagen som i større beplantninger. Lavandin er høyere enn ekte lavendel og egner seg derfor bedre til formål som lav hekk.</p> <p>Blomstene brukes til tørking, lavendelposer, teblandinger, urtesalt og naturlig kroppspleie. Lavandin har tradisjonelt blitt brukt for å skape ro, lindre hodepine og støtte søvn – ofte i form av duftposer eller avkok.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt, veldrenert og gjerne kalkrikt sted. 'Grosso' er kraftigere enn vanlig lavendel og danner raskt store, tette planter. Passer utmerket som lav hekk eller som solitær i større urtebed. Klippes ned etter blomstring for å bevare formen og fremme ny vekst. Tåler varme og tørke godt, men krever drenering for å klare vinteren.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flere år:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 60–80 cm<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–5 (med god drenering)<br><strong>Blomstring:</strong> Juli–august<br></p>

<p><strong>Rød Temynte av sorten 'Cambridge Scarlet': nåværende høyde 20-30 cm</strong></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Rød Temynte<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Monarda didyma</em><br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <p><strong>Plantehistorie og bruk:</strong></p> <p>Rød Temynte er til tross for navnet ikke en ekte mynte. Den har en smak som minner om bergamott, noe som trolig har gitt den navnet <em>temynte</em>, etter en av de mest kjente teblandingene Earl Grey, som inneholder bergamott. Bladene inneholder også tymol, som er det aktive stoffet i mange munnskyll vi har i dag.</p> <p>Rød temynte har lenge vært dyrket som krydder- og medisinplante samt som prydplante for sine intenst røde blomster. Bladene har en frisk smak med toner av bergamott og brukes til te, salater og som krydder i matretter. Blomstene er spiselige og kan brukes til pynt.</p> <p>For øvrig danner planten store vakre røde blomster som flittig tiltrekker seg pollinatorer.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i fuktighetsbevarende, men veldrenert jord. Kan spre seg med utløpere, beskjæres om høsten.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flere år:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 30–60 cm<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–7</p>

<p><strong>Sjokolademynte av sorten 'Chocolate': nåværende høyde 20–40 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Sjokolademynte<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Mentha piperita</em><br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Sjokolademynte er en variant av peppermynte med et hint av sjokolade i duft og smak. Brukes til te, desserter, iskrem, sjokoladebakst og som pynt. En favoritt både på kjøkkenet og i hagen.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i fuktig, veldrenert jord. Kan spre seg – dyrkes gjerne i potte eller avgrenset område.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Livslengde:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 30–60 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–6</p>

<p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlige navn:</strong> Såpnejlika, Såpurt, Såperot<br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong> <em>Saponaria officinalis</em><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Caryophyllaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Såpnejlika brukes, som navnet antyder, som såpe, sjampo og vaskemiddel. Såpnejlika er en innfødt nytteplante som i tradisjonelle Norge ofte ble brukt både til å vaske tekstiler og til personlig hygiene. I dag brukes den i behandlinger mot akne.</p> <p data-mce-fragment="1">Hele planten er nyttig, dvs. blomster, blader, røtter og stengel. Såpnejlika inneholder fettløselige stoffer som skummer sammen med vann. Høyest konsentrasjon av fettløselige stoffer finnes i roten. Den skummende væsken kan brukes til vask, som sjampo & såpe eller som generelt rengjøringsmiddel.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"><span>Til tross for sin giftighet brukes Saponaria officinalis i matlaging. Den fungerer som et emulgeringsmiddel i kommersiell tahini-produksjon og bidrar til å skape et luftig skum i ølbrygging. I Midtøsten brukes roten som tilsetning i produksjon av halva for å stabilisere oljene og gi den unike teksturen som halva har. <meta charset="utf-8">kjennetegnes ved.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Blomstene dufter søtt om kvelden og er flittige til å tiltrekke pollinatorer.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking</strong>:</p> <p data-mce-fragment="1">Siden Såpnejlika er tilpasset norsk klima, er det ingen problemer å dyrke den ute her. Den trives i de fleste jordtyper, helst litt leirholdig jord. Sol/halvskygge er gode voksesteder. Blir 30-100 cm høy avhengig av voksested.</p> <p data-mce-fragment="1">Såpnejlika kan spre seg godt via underjordiske utløpere. Velg derfor nøye hvor du planter den. Gjerne inngjerdet og for seg selv hvis du ikke vil at den skal ta over hagen.<strong data-mce-fragment="1"></strong></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper</strong>:</p> <p data-mce-fragment="1">Varighet: Flerårig <br data-mce-fragment="1">Vekstforhold: sol/delvis skygge<br data-mce-fragment="1">Høyde: 30-100 cm<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 1-3 mnd<br data-mce-fragment="1">Vekstsoner: 1-5</p>

<p>1. plante Ekte Beinfrø</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Ekte Beinfrø<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Symphytum officinale<br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Boraginaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Ekte Beinfrø har historisk sett vært en mye brukt plante i behandling av ulike plager. Men først og fremst er den en svært effektiv næringsoppsamler, altså en god jordforbedrer. Beinfrø vokser raskt, og røttene går dypt, noe som gir planten tilgang til næring fra dypere jordlag som ellers er utilgjengelige for de fleste planter. Det er hovedsakelig mineraler som kalium og kalsium som lagres i bladene, men også magnesium, jern, fosfor, mangan med flere.</p> <p data-mce-fragment="1">Bladene fra beinfrøet kan klippes ned gjennom året og brukes som dekke, eller graves ned i jorden for å gjøre næringsstoffene tilgjengelige for andre planter. Beinfrøbladene passer godt som gjødsel til frukttrær og bærbusker takket være innholdet av kalium og fosfor.</p> <p data-mce-fragment="1">Beinfrøet har en lang vekstsesong, fra tidlig vinter til sen høst.</p> <p data-mce-fragment="1">Hvis bladene ikke klippes ned før vinteren, visner de og tilfører på samme måte næring til jorden de vokser på. Nye blader begynner å vokse på planten rett etter snøsmeltingen.</p> <p data-mce-fragment="1">Man kan også lage egen gjødselvann av beinfrø ved å fylle en beholder med bladene og deretter fylle på med vann opp til kanten. La det stå i et par dager, og bland deretter gjødselvannet med 10 deler vann for å vanne plantene med.</p> <p data-mce-fragment="1">Effektiv som kantplante ved gjødselhauger for å forhindre næringslekkasje, men også som kantplante rundt dyrkingsområder og andre steder man ikke ønsker at rotugress skal spre seg. Beinfrøets tette rotsystem blir som en underjordisk vegg som gjør det vanskelig for andre røtter å trenge gjennom.</p> <p data-mce-fragment="1">Beinfrøet skaper et attraktivt miljø for andre planter i dyrkingen – enten det er for å tiltrekke pollinatorer eller for å fungere som en naturlig gjødsel.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Beinfrø er en urteaktig flerårig plante. Den blir altså stående på stedet også etter at bladene har visnet om vinteren.</p> <p data-mce-fragment="1">Det er en svært lettstelt plante, og den er tolerant med hensyn til voksested. Den tåler å vokse i skygge samt våte områder, og er derfor en effektiv komponent i oversvømte og vannmetta jordområder.</p> <p data-mce-fragment="1">Den trives også godt i tørrere jord på solrike steder, selv om den foretrekker et noe fuktig miljø.<strong data-mce-fragment="1"></strong></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: skygge/delvis skygge/sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 50-100 cm<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-6</p>

<p data-mce-fragment="1"><strong>Grapefruktmynte 'Grapefruit': nåværende høyde 40-50 cm</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Vanlig navn:</strong> Grapefruktmynte<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Mentha piperita</em><br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Grapefruktmynte er en aromatisk mynte med frisk smak som minner om grapefrukt og Earl Grey-te. Bladene brukes til te, desserter, drikker og salater. Passer utmerket i sommerlige drikker eller som smakstilsetning i fruktsalater. Også brukt i teblandinger.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i næringsrik, fuktighetsbevarende jord. Kan spre seg raskt – dyrkes gjerne i potte eller avgrenset område.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Livslengde:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 30–60 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–7</p>

<p>Kvitlevendel av sorten 'Alba': nåværende høyde 20-30 cm</p> <p><strong>Vanleg namn:</strong> Kvitlevendel<br><strong>Vitskapleg namn:</strong> <em>Lavandula angustifolia</em><br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Kvitlevendel er ein mindre vanleg fargevariant av den klassiske ekte levendelen – ein fleirårig krydder- og medisinplante med lang tradisjon i både heim, hage og naturmedisin. Sorten 'Alba' har reine kvite blomsterstandar og sølvgrått bladverk, og blir brukt på same måte som den blå levendelen til lukt, mat og medisin.</p> <p>Blomstene kan tørkast og brukast i teblandingar, bakst eller som pynt i til dømes levendelsukker. Levendel har tradisjonelt vore brukt for å fremje avslapping, støtte søvn og lindre fordøyinga.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Veks best i solrikt, tørt og varmt leie med veldrenert jord – gjerne sand- eller grusblanda. Kalkrik jord er eit pluss. 'Alba' blir noko lågare enn blå levendel og passar fint i kantar, urtehagar, potter eller steinbed. Klippast tilbake etter blomstring for å halde forma og stimulere ny vekst.</p> <h4>Eigenskapar</h4> <p><strong>Årlegheit:</strong> Fleirårig<br><strong>Vekststad:</strong> Sol<br><strong>Høgd:</strong> 30–50 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–5 (veldrenert leie)<br><meta charset="utf-8"><strong>Blomstring:</strong> juni–juli<br></p>

<p><strong>Marokkansk Mynte av sorten 'Moroccan': nåværende høyde 20–40 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Marokkansk Mynte<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Mentha spicata</em><br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Marokkansk mynte er kjent fra Nord-Afrika hvor den brukes i den klassiske mynteteen, ofte smaksatt med sukker og servert i små glass. Bladene er aromatiske og brukes til te, salater, sauser og desserter.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i næringsrik, fuktig men veldrenert jord. Kan spre seg kraftig – dyrk gjerne i potte eller avgrenset område.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Livslengde:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 30–60 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–6</p>

<p><strong>Indisk Ginseng / Ashwagandha: nåværende høyde 20–40 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Indisk Ginseng, Ashwagandha<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Withania somnifera</em><br><strong>Familie:</strong> Søtvierfamilien</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Ashwagandha har vært brukt i over 3 000 år innen den indiske helsetradisjonen og kalles noen ganger <em>Indisk Ginseng</em> på grunn av sine styrkende og beroligende egenskaper. Røttene er den mest verdsatte delen og brukes tradisjonelt som pulver eller avkok for å støtte opp om restitusjon, styrke nervesystemet og balansere energien. De unge bladene er også spiselige og kan brukes i te eller milde urteavkok.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt og varmt sted med veldrenert, næringsrik jord. Plant gjerne i potte eller opphøyet bed for å unngå vinterfuktighet. Ashwagandha er en flerårig urt, men må i Norge tas inn og overvintres frostfritt – planten tåler bare korte perioder med lett frost (ned til ca. –5 °C) og overvintres best kjølig og lyst innendørs. Høst røttene om høsten når planten har visnet ned.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 40–70 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> Overvintring frostfritt<br><strong>Bruk:</strong> Røtter og blader til te, avkok, tørking og tradisjonell urtebehandling</p>

<p><strong>Sitrongress: nåværende høyde 30–50 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Sitrongress<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Cymbopogon citratus</em><br><strong>Familie:</strong> Poaceae</p> <h4>Plantehistorie &amp; bruk</h4> <p>Sitrongress er en klassisk kjøkkenplante som lenge har blitt dyrket i Sørøst-Asia, hvor den er en viktig ingrediens i thailandsk, vietnamesisk og indisk matlaging. De aromatiske stilkene og bladene gir en frisk sitrussmak til supper, karri-retter, marinader, te og kalde drikker. Oljen fra sitrongress brukes også tradisjonelt som smakstilsetning og i naturmedisin for å virke oppkvikkende og beroligende.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Sitrongress trives i solrikt, varmt og vindbeskyttet sted med næringsrik, veldrenert jord. Den dyrkes vanligvis i potte eller drivhus i Norge, men kan i sommerhalvåret stå ute på et beskyttet sted. For best overvintring tas potten inn før frost og plasseres lyst og kjølig (omtrent 5–10 °C). Regelmessig vanning og gjødsling i vekstperioden fremmer kraftige stilker med intens smak.</p> <p>I USDA sone <meta charset="utf-8">8b oppgis det klare vinteren - stilkene visner, men kommer tilbake om våren. De mest gunstige stedene i vårt land klassifiseres som USDA sone 8.</p> <p>Som vi alltid gjør når vi tar inn noe nytt, vil vi prøve å ha noen eksemplarer av sitrongress ute i drivhus samt rett i bakken utendørs med vinterdekking i vinteren 2025-2026 – vi kommer tilbake med tilbakemelding.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flere år:</strong> Flerårig (dyrkes ofte som ettårig eller i potte i Norge)<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 60–100 cm<br><strong>USDA sone:</strong> 8b - stilkene visner, men kommer tilbake om våren.<br><strong>Bruk:</strong> Smakssetting av mat og drikke, te, naturmedisin, eterisk olje</p>

<p><strong>Korogi: nåværende høyde 20–40 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Korogi, kinesisk jordskokk<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Stachys affinis</em><br><strong>Plantefamilie:</strong> Lamiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Korogi er en flerårig rotgrønnsak med opprinnelse i Kina og Japan, hvor den lenge har blitt dyrket for sine tykke, hvite jordstammer som er sprø, milde og svært anvendelige i matlaging. Den kalles noen ganger på engelsk for <em>Chinese artichoke</em>, men er ikke i slekt med verken jordskokk eller artisjokk.</p> <p>De spiselige jordstammene høstes sent på høsten eller tidlig på våren og kan spises rå, kokt, stekt eller til og med <meta charset="utf-8">syltet. Konsistensen minner om vannkastanje, og smaken er mild, nøtteaktig og søt. I Japan serveres de ofte syltet som tilbehør, mens de i Kina brukes i gryteretter og wok. De er også rike på karbohydrater og anses å ha styrkende egenskaper i tradisjonell kinesisk urtemedisin.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Korogi trives i sol til halvskygge i fuktighetsbevarende, men veldrenert jord. Den sprer seg under jorden via sine jordstammer. Dyrkes best i opphøyde bed eller potter hvis man ønsker å kontrollere spredningen.</p> <p>Jorden bør holdes jevnt fuktig gjennom vekstsesongen. Tørke bør unngås. Høstes etter de første frostnettene da smaken blir bedre. La gjerne noen knoller bli igjen i jorden for ny vekst neste sesong.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Livslengde:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 30–50 cm<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–4<br></p>

<p><strong>Luktpion av sorten 'Alexander Fleming': nåværende høyde 20–30 cm i C2 potte</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Luktpion<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Paeonia lactiflora</em><br><strong>Familie:</strong> Paeoniaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Luktpionen har vært dyrket i Sverige siden 1800-tallet og er verdsatt for sin duft, sin holdbarhet som snittblomst og sitt stabile vekstform. Sorten ’Alexander Fleming’ får store, tettfylte lysrosa blomster med kraftig duft – klassisk pionfølelse i både uttrykk og lukt.</p> <p>Utover sin prydverdi har pioner blitt brukt både i mat og tradisjonell urtemedisin, særlig i Asia. Røttene har blitt kokt og spist i supper, unge stilker har blitt brukt som kokegresskar, og frøene har blitt tørket, malt til pulver og blandet i te.</p> <p>Røttene fra <em>P. lactiflora</em> har vært brukt i over 1 500 år i kinesisk medisin og inngår der som en av hovedingrediensene i den velkjente urtesuppen 'Four Things Soup', som tradisjonelt brukes som styrkende tonic for kvinner (<strong>Chevallier. A.</strong> <em>The Encyclopedia of Medicinal Plants</em>).</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til lett halvskygge i veldrenert, næringsrik jord. Pioner vil stå urørt – plant på fast plass og unngå å flytte dem unødig. Knollene plantes grunt; for dypt plantede pioner blomstrer dårlig. ’Alexander Fleming’ er hardfør og langlivet, og blomstrer år etter år med lite grunnstell. Klipp ned visne stilker om høsten og dekk gjerne med løv på kaldere steder. Gjødsel lett om våren.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til lett halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 60–90 cm<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–5<br><strong>Blomstring:</strong> Juni<br></p>

<p><strong>Luktpion av sorten 'Shirley Temple': nåværende høyde 20–30 cm i C2 potte</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Luktpion<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Paeonia lactiflora</em><br><strong>Familie:</strong> Paeoniaceae</p> <h4>Plantehistorie &amp; bruk</h4> <p>Luktpionen har vært dyrket i Sverige siden 1800-tallet og er verdsatt for sin duft, sin holdbarhet som snittblomst og sitt stabile vekstform. Sorten ’Shirley Temple’ får store, tett fylte blomster som springer ut i lys rosa og blekner til nesten rent hvitt. Blomstene er svakt duftende og elegante, med en noe lavere og mer kompakt vekstform enn mange andre sorter.</p> <p>Utover sin prydverdi har pioner vært brukt både i mat og tradisjonell urtemedisin, særlig i Asia. Røttene har blitt kokt og spist i supper, unge stilker har vært brukt som kokegress, og frøene har blitt tørket, malt til pulver og blandet i te.</p> <p>Røttene fra <em>P. lactiflora</em> har vært brukt i over 1 500 år i kinesisk medisin og inngår der som en av hovedingrediensene i den velkjente urtesuppen 'Four Things Soup', som tradisjonelt brukes som styrkende tonic for kvinner (<strong>Chevallier. A.</strong> <em>The Encyclopedia of Medicinal Plants</em>).</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til lett skygge i veldrenert, næringsrik jord. Pioner vil stå urørt – plant på fast plass og unngå å flytte dem unødig. Knollene plantes grunt; for dypt plantede pioner blomstrer dårlig. ’Shirley Temple’ er hardfør og langlivet, og blomstrer år etter år med lite grunnstell. Klipp ned visne stilker om høsten og dekk gjerne med løv på kaldere steder. Gjødsel lett om våren.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til lett skygge<br><strong>Høyde:</strong> 60–80 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–5<br><strong>Blomstring:</strong> Juni</p>