Planteavdelingen

<p data-mce-fragment="1">1 Goji-plante: 2 år gammel - klar til å blomstre = bære frukt</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"> Nåværende høyde 20-40 cm</p> <p data-mce-fragment="1">Oppvokst i svensk klima</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Trivialnavn:</strong> Goji<br> <strong>Vitenskapelig navn:</strong><span data-mce-fragment="1">&nbsp;</span><em data-mce-fragment="1">Lycium barbarum<br></em> <strong>Familie:</strong> <span data-mce-fragment="1">Solanaceae</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</span></strong><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"> Gojibær er en av de mest populære «supermatene» (betegnelse for mat med spesielt høye næringsverdier) og brukes ofte i müsli, smoothies, salater og brød eller rett og slett spist som de er. Grunnen til populariteten er sannsynligvis fordi gojibæret er et av de mest næringsrike bærene som finnes. Den er rik på vitaminer og mineraler samt omega-3 og antioksidanter. Gojibæret har også et spesielt høyt proteininnhold på 10g per 100g, noe som er svært uvanlig blant frukt og bær. Smaken er søtlig med hint av tranebær og kirsebær. Bærene tørkes vanligvis før bruk.</p> <p data-mce-fragment="1">Det røde gojibæret er rikere på karotenoider enn det<span>&nbsp;</span><span style="color: #4e991d;"><strong><a href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-goji-lycium-ruthenicum" title="Svart Goji (Lycium ruthenicum)" style="color: #4e991d;" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-goji-lycium-ruthenicum" target="_blank">svart gojibær</a></strong></span> , mens den sorte er rikere på antioksidanter.</p> <p data-mce-fragment="1">Roten brukes i urtemedisin til bl.a. dens leverrensende egenskaper.</p> <p data-mce-fragment="1">Bladene brukes i Asia i gryteretter og supper eller lages til te.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Kultur:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Goji vokser vilt i Asia og har siden den ble brakt inn i Sverige også begynt å spre seg naturlig her. Planten er en løvfellende busk som vanligvis blir 80-200 cm høy.</p> <p data-mce-fragment="1">Planten er veldig lettstelt og hardfør mot både salt og vind. Trives godt i både sol og halvskygge – goji er en tilpasningsdyktig plante.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Alder: Flerårig<br data-mce-fragment="1"> Planteposisjon: sol/delskygge<br data-mce-fragment="1"> Høyde: opptil 3 meter (ofte rundt 2m)<br data-mce-fragment="1"> Vekstsone: 1-4</p>

<p data-mce-fragment="1">1 teplante: 2 år gammel - nåværende høyde 30-40 cm</p> <p data-mce-fragment="1">Frøsådde planter, dyrket i svensk klima</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Trivialnavn&nbsp;:</strong> <span>Te, tebusk, teplante</span> <br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em><span>Camellia sinensis</span><br></em> <strong>Familie:</strong> <span data-mce-fragment="1">Theaceae</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Te konsumeres over hele verden og er den nest vanligste drikken etter vann. Tebusken inneholder tein, som motvirker tretthet, og <em>teanin</em> , som gir en beroligende effekt, i motsetning til kaffe, som kun har de oppkvikkende egenskapene til koffein (=tein). En kopp te kan derfor virke oppkvikkende og beroligende på samme tid.</p> <p data-mce-fragment="1">Det er hovedsakelig bladknopper og blader som plukkes til å brygge te med, men noen ganger brukes også blomstene.</p> <p data-mce-fragment="1">Fra tebusken Camellia sinensis kan du lage forskjellige typer te: hvit, gul, grønn, blå (oolong), svart og "mørk" te. Forskjellen mellom dem består av forskjellige gjærings- og oksidasjonsprosesser. Hvit te får ikke engang oksidere, mens "mørk" te får både oksidere og gjære i lange perioder. Typene i mellom er gradvis mer eller mindre i den ene eller den andre retningen, i den rekkefølgen som er trykt ovenfor. Alle typer har sine helsemessige fordeler, noen ganger forskjellige.</p> <p data-mce-fragment="1">Rød te (rooibos) kommer fra en annen planteart, Rooibos-busken<span data-mce-fragment="1">&nbsp;</span><em data-mce-fragment="1">Aspalathus linearis</em> <em data-mce-fragment="1">.</em></p> <p data-mce-fragment="1">Tebladene brukes også til matlaging i Asia<meta charset="utf-8"> - for eksempel <em>tebladsalat</em> (gjærede blader) i Burma og (friske blader) i Thailand.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Kultur:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Te har nylig begynt å dyrkes i Sverige og det er en suksessrik tefarm på Gotland som dyrkes for kommersiell bruk. Tebusken vokser i sitt naturlige miljø i store høyder hvor det blir kaldere om natten, og hvor det også kan være kaldt om dagen. Tebusken kan overvintres utendørs i Sverige, avhengig av plassering og omstendigheter kan plantene trenge å vinterdekkes (f.eks. med halm).</p> <p data-mce-fragment="1">Te trives i sur jord, bruk Rhododendronjord når du planter om planten første gang.</p> <p data-mce-fragment="1">&nbsp;</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Alder: Flerårig<br data-mce-fragment="1"> Planteposisjon: sol/delskygge<br data-mce-fragment="1"> Høyde: 1-2 meter<br data-mce-fragment="1"> Spiretid: 1-3 måneder<br></p>

<p>1. plante Minikiwi 'Issai': 2 år gammel</p> <p>Nåværende høyde 50-60 cm (større enn på bildet)</p> <p><strong>Trivialnavn:</strong> Minikiwi 'Issai', Stikkelsbær Actinidia, Hardy Kiwi<br> <strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Actinidia arguta x <span data-mce-fragment="1">polygama</span></em><em> <br><strong>Familie:</strong> Actinidiaceae</em></p> <p><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Minikiwin er en flerårig klatreplante som har sin opprinnelse i Japan, Korea og Nord-Kina. Det er en hardfør Kiwi-sort som kan vokse og produsere frukt godt utendørs i vårt klima. Fruktene blir små og hårløse, og spises med skallet på, i motsetning til de hårete kiwifruktene vi er vant til å kjøpe i butikkene.</p> <p>Sorten 'Issai' er en japansk hybrid mellom en Mini Kiwi fra Russland/Kina (Actinida arguta) og klatreaktiniden (Actinidia polygama). Kombinasjonen ga en smakfull, meget hardfør og sprek Kiwi-sort som egner seg utmerket for dyrking i vårt nordiske klima.</p> <meta charset="utf-8"> <p>'Issai' er selvfruktbar og produserer små grønne, glatte frukter som er omtrent 3 cm i diameter.</p> <meta charset="utf-8"> <p>Fruktene modnes i september og har en grønn fruktkjøtt med en frisk og søt-syrlig smak, som ligner på "vanlig" Kiwi.</p> <p class="p1"><span class="s1">Fruktene er en rik kilde til C-vitaminer (opptil 5 ganger mer enn for eksempel solbær) og kan spises direkte fra planten uten å skrelles. Fruktene kan også brukes til å lage syltetøy.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">I Korea brukes unge blader i en grønnsaksrett kalt namul.</span></p> <p><strong>Kultur:</strong></p> <meta charset="utf-8"> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwi 'Issai' er en hardfør variant som tåler temperaturer ned til -30 <span class="s2">℃</span> .</span> Den har en svingete vane og<meta charset="utf-8"> kan bli opptil 3-4 meter høye. En eller annen type klatrestøtte er nødvendig, for eksempel et espalier, vegg eller en pergola. <span class="Apple-converted-space"><meta charset="utf-8"> <span data-mce-fragment="1">Hvis du vil dyrke i en skogshage, fungerer det utmerket å la Minikiwn vokse mot en trestamme – prøv å sørge for at det er rimelig godt lys.</span></span></p> <p class="p1"><span class="Apple-converted-space">I juni blomstrer 'Issai' med små, velduftende hvite blomster som deretter blir til smakfulle, glatte små frukter.<meta charset="utf-8"> De sommergrønne bladene skifter til en vakker gul høstfarge om høsten.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwien trives best på et solrikt, varmt og lunt sted. Optimal planteplassering er i et drivhus, mot en vegg eller et espalier. Den klarer seg imidlertid også godt utenfor drivhus og i mer skyggefulle miljøer – men for best fruktproduksjon bør planten i det minste tilføres god lys- og vindbeskyttelse.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Plant Minikiwin i en næringsrik, godt drenert og fuktighetsbevarende jord. Skal du gjødsle bør det gjøres med for eksempel blåbærgjødsel, da Minikiwin trives best i en lett sur pH. Naturgjødsel og kompost fungerer også bra.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Selv om 'Issai' er selvfruktbar, er det fordelaktig å samplante den med en hannplante (innenfor samme slekt: <em>Actinidia spp.</em> ) for å fremme fruktproduksjonen. Det kan ta et par år før planten begynner å gi frukt. En etablert plante kan produsere store mengder</span> <span class="s1">frukt per år, rundt 25 kg per plante og i noen tilfeller mer.</span></p> <p class="p1"><meta charset="utf-8"> Det er gunstig å dyrke mot et espalier for å få god luftsirkulasjon og mer sollys til fruktene.</p> <p class="p1"><strong> Beskjæring</strong>:</p> <ul> <li>I det første planteåret er det greit å la planten begynne å ta form i 1-3 hovedstengler. Topp hovedstammen(e) på slutten av sesongen for å gjøre dem sterkere neste år.</li> <li>Det andre året topper du hovedskuddene som starter fra hovedstammene igjen. Sidegrenene, eller lange skudd, begynner så å utvikle seg. Du bør holde deg til maks 4 lange skudd per hovedstamme.</li> <li>I det tredje året bør også langskuddene kortes ned til 1-1,5 meter. På denne tiden begynner det ofte å danne seg blomster rundt de første centimeterne av sidegrenene, som deretter blir til fine frukter.</li> <li>I årene etter velger du år for år de beste sidegrenene/langskuddene på planten din. Klipp av andre nye grener. På denne måten har du dannet et stjerneformet grenfeste, en krage, som støtter resten av planten med frukt.</li> <li>Ikke legg igjen for mange sidegrener da dette gir en tett plante med færre frukter. Ved å toppe nye urteaktige grener om sommeren slipper du inn mer sollys og luft til fruktene, noe som favoriserer veksten deres.</li> <li>Eventuell beskjæring av treaktige plantedeler gjøres sent på høsten/tidlig vinter for å unngå blødninger.</li> </ul> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Alder: Flerårig<br> Planteposisjon: sol<br> Høyde: 3-4 m<br> Vekstsone: 1-5</p>

<p data-mce-fragment="1">1 teplante: 2 år gammel - nåværende høyde 30-40 cm</p> <p data-mce-fragment="1">Frøsådde planter, dyrket i svensk klima</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Trivialnavn&nbsp;:</strong> <span>Te, tebusk, teplante</span> <br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em><span>Camellia sinensis</span><br></em> <strong>Familie:</strong> <span data-mce-fragment="1">Theaceae</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Te konsumeres over hele verden og er den nest vanligste drikken etter vann. Tebusken inneholder tein, som motvirker tretthet, og <em>teanin</em> , som gir en beroligende effekt, i motsetning til kaffe, som kun har de oppkvikkende egenskapene til koffein (=tein). En kopp te kan derfor virke oppkvikkende og beroligende på samme tid.</p> <p data-mce-fragment="1">Det er hovedsakelig bladknopper og blader som plukkes til å brygge te med, men noen ganger brukes også blomstene.</p> <p data-mce-fragment="1">Fra tebusken Camellia sinensis kan du lage forskjellige typer te: hvit, gul, grønn, blå (oolong), svart og "mørk" te. Forskjellen mellom dem består av forskjellige gjærings- og oksidasjonsprosesser. Hvit te får ikke engang oksidere, mens "mørk" te får både oksidere og gjære i lange perioder. Typene i mellom er gradvis mer eller mindre i den ene eller den andre retningen, i den rekkefølgen som er trykt ovenfor. Alle typer har sine helsemessige fordeler, noen ganger forskjellige.</p> <p data-mce-fragment="1">Rød te (rooibos) kommer fra en annen planteart, Rooibos-busken<span data-mce-fragment="1">&nbsp;</span><em data-mce-fragment="1">Aspalathus linearis</em> <em data-mce-fragment="1">.</em></p> <p data-mce-fragment="1">Tebladene brukes også til matlaging i Asia<meta charset="utf-8"> - for eksempel <em>tebladsalat</em> (gjærede blader) i Burma og (friske blader) i Thailand.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Kultur:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Te har nylig begynt å dyrkes i Sverige og det er en suksessrik tefarm på Gotland som dyrkes for kommersiell bruk. Tebusken vokser i sitt naturlige miljø i store høyder hvor det blir kaldere om natten, og hvor det også kan være kaldt om dagen. Tebusken kan overvintres utendørs i Sverige, avhengig av plassering og omstendigheter kan plantene trenge å vinterdekkes (f.eks. med halm).</p> <p data-mce-fragment="1">Te trives i sur jord, bruk Rhododendronjord når du planter om planten første gang.</p> <p data-mce-fragment="1">&nbsp;</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Alder: Flerårig<br data-mce-fragment="1"> Planteposisjon: sol/delskygge<br data-mce-fragment="1"> Høyde: 1-2 meter<br data-mce-fragment="1"> Spiretid: 1-3 måneder<br></p>

<p data-mce-fragment="1">1 Gul Goji-plante: 2 år gammel - klar til å blomstre = bære frukt</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"> Nåværende høyde 30-40 cm</p> <p data-mce-fragment="1">Oppvokst i svensk klima</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Trivialnavn:</strong> Gul goji, gul gojibær<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong> <em data-mce-fragment="1">Lycium barbarum</em><em data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"></em> <strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Solanaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Gul Gojiberry er i samme slekt som den<span>&nbsp;</span><span style="color: #4e991d;"><a href="https://tradgardsdags.nu/products/gojibar-bocktorne-lycium-chinense" title="Goji (Lycium chinense)" style="color: #4e991d;" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/products/gojibar-bocktorne-lycium-chinense" target="_blank"><strong>rød</strong></a></span><span>&nbsp;</span>og det<span>&nbsp;</span><span style="color: #4e991d;"><a href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-goji-lycium-ruthenicum" title="Svart Goji (Lycium ruthenicum)" style="color: #4e991d;" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-goji-lycium-ruthenicum" target="_blank"><strong>svart gojibær</strong></a></span><span>&nbsp;</span>og, som sine slektninger, er et næringsrikt bær, spesielt i vitaminer og proteiner. I motsetning til det røde gojibæret inneholder gule gojibær ingen bitterstoffer og har også et lavere sukkerinnhold.</p> <p data-mce-fragment="1">Gule gojibær kan spises rå som de er, brukes i salater eller tørkes til müsli eller bakevarer. Du kan også ganske enkelt lage en drink av dem, som svarte gojibær.</p> <p data-mce-fragment="1">Både gule og svarte gojibær er relativt uvanlige i Sverige så langt, så her er sjansen til å ha noe enestående og nyttig i dyrkingen!</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Kultur:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Gul Goji er en hardfør busk som tåler mange minusgrader og egner seg derfor til utendørs dyrking i Sverige, enten i potte eller på utmark. Busken vokser godt i både sand-, leirjord og alt i mellom, så lenge jorda er godt drenert. Den trives på solrike steder og er relativt ufølsom for tørke, vind og salt.</p> <p data-mce-fragment="1">Busken har også et sterkt rotsystem som binder jorda godt. Dens hardføre egenskaper gjør den til en effektiv plante i maritimt kystklima med mye vind.</p> <p data-mce-fragment="1">Gul Goji er en takknemlig plante som ikke krever mye stell.</p> <p data-mce-fragment="1">Busken vokser til 1-3 meter. Måten busken vokser på gjør den egnet til å binde opp på snorer langs en fasade for å vokse som fasadedekke. Uansett om den vokser mot en fasade eller ikke, gi den noe å klatre på/vokse mot så vokser busken raskere.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Alder: Flerårig<br data-mce-fragment="1"> Planteposisjon: sol<br data-mce-fragment="1"> Høyde: 1-3 m<br data-mce-fragment="1"> Vekstsone: 1-6</p>

<p data-mce-fragment="1">1. plante Jiaogulan: 2 år gammel - nåværende høyde 20-40 cm<br></p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Trivialnavn:</strong> <span>Jiaogulan, Gynnostemma,<meta charset="utf-8"> Sweet Tea Vine, Southern Ginseng, Miracle Plant, Amachazuru</span><br> <strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em><span>Gynostemma pentaphyllum</span></em> <br><strong>Familie:</strong> Cucurbitaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Jiaogulan, også kjent som "Udødelighetens urt", er en av de mindre kjente tradisjonelle kinesiske urtene. I århundrer ble den nesten utelukkende brukt av folket i en fjellregion i Sør-Kina hvor urten vokser vilt.</p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Tradisjonell kinesisk medisin (TCM) slik vi kjenner den i dag har sin opprinnelse midt i landet,<meta charset="utf-8"> langt fra denne regionen. Av denne grunn er ikke Jiaogulan inkludert i TCMs standardiserte legemiddelliste og brukes derfor ikke i samme grad som andre kinesiske medisinske urter.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">På 1970-tallet gjennomførte Kina en omfattende folketelling. Det ble da oppdaget at innbyggerne i bestemte regioner, hovedsakelig Guizhou-provinsen, levde lenger enn gjennomsnittet - ofte mer enn 100 år. Det ble funnet at de eldste beboerne regelmessig hadde drukket Jiaogulan-te i løpet av livet. Delvis fra denne begivenheten kommer kallenavnet "udødelighetens urt", men også fra de tallrike vitenskapelige studiene som er gjort på den mystiske urten.</p> <p data-mce-fragment="1">Moderne anerkjennelse av Jiaogulan utenfor Kina stammer fra forskning på sukkererstatninger. Da de undersøkte søtningsstoffet i Jiaogulan, fant de saponiner som er identiske med saponinene som finnes i <span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><a href="https://tradgardsdags.nu/products/koreansk-ginseng-panax-ginseng" title="Koreansk ginseng (Panax ginseng)" style="color: #4e991d;" target="_blank" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong>koreansk ginseng ( <em>Panax ginseng</em> )</strong></a></span> . Fortsatt forskning oppdaget flere ekstra saponiner som var sammenlignbare eller identiske med de som ble funnet i P. ginseng. Saponinene i P. ginseng kalles ginsenosider mens de som finnes i Jiaogulan kalles gypenosider. Sammenlignet med koreansk ginseng har Jiaogulan fordelen at den er mye lettere å dyrke og er klar til å høstes mye tidligere.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">I dag er Jiaogulan godt brukt i Kina og er mye konsumert av de som er interessert i dens kjente foryngende egenskaper.</p> <p data-mce-fragment="1">Bladene smaker søtt og brukes til å lage te. Kan også tilberedes - i for eksempel røremaskin.</p> <p data-mce-fragment="1">Urten brukes i dag i behandling av diabetes og en rekke andre plager. Det er mye å lese om denne urten for de som er interessert.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Kultur:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">I naturen har Jiaogulan en utbredt rekkevidde: den strekker seg hele veien fra Kina til Korea og Japan, ned til Sørøst-Asia og til og med til New Guinea. Det er en plante som trives i en rekke klimaer. Det er en klatreplante som kan bli opptil 8 meter høy. Du kan enten dyrke den mot noe den kan vri seg på, eller la den krype langs lavtvoksende busker langs bakken.</p> <p data-mce-fragment="1">Jiaogulan skal kunne vokse i størstedelen av Sveriges sone 1-2, grovt sett tåler den temperaturer ned til -10°C. Liker å vokse i en moldrik, veldrenert men fuktighetsbevarende jord (typisk humuskarakter) - plantejord fungerer bra. Sted solrik.</p> <p data-mce-fragment="1">Plant i potte og overvintrer i drivhus det første året for å gi planten litt mildere forhold. Du kan også overvintre i lager, kjeller etc. hvis det er nok lys. Hvis planten overlever det første året med beskyttet overvintring, kan du prøve å plante planten i bakken neste vår for å gi den et forsøk på å overvintre uten beskyttelse den kommende vinteren. Du kan alltid sette opp vindbeskyttelse av fiberduk og staker rundt planten og dekke underlaget med halm for å skape mildere forhold ved dyrking direkte på friland.</p> <p data-mce-fragment="1">Alternativt kan du flytte planten innendørs om vinteren og plassere den ute om sommeren. Hvis planten din har vokst skikkelig etter sommeren, topp og lag te på bladene for å tilpasse den til det nye innendørs vekstområdet. Med denne metoden er det mulig å dyrke Jiaogulan i hele Sverige.</p> <p data-mce-fragment="1">Egnet for dyrking som bunndekke i tillate klima.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Alder: Flerårig<br data-mce-fragment="1"> Planteposisjon: sol<br data-mce-fragment="1"> Høyde: opptil 8 meter<br> Vekstsone: 1-2</p>

<p data-mce-fragment="1">Vårkornell: 3 år gammel - nåværende høyde 50-70 cm</p> <p class="p1"><span class="s1"><strong>Trivialnavn :</strong>&nbsp;Cornelian Cherry<br> <b>Vitenskapelig navn</b> : <i>Cornus mas</i><br> <b>Familie</b> : Cornaceae</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</strong></p> <p class="p1"><span class="s1">Vi omtaler gjerne kirsebærkornellen som Europas (gulfargede) motstykke til Sakura – de japanske kirsebærtrærne, som også blomstrer på bare greiner. I likhet med kirsebærtrærne gir kirsebærkornellen også interessante, spiselige bær som kan brukes til mange ting.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Den naturlige utbredelsen av kirsebærkornell strekker seg fra Sentral- og Sørøst-Europa til Vest-Asia rundt Kaukasus, men den har også blitt plantet med hell i blant annet Sverige og Nord-Amerika.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Kirsebærkornellen brukes vanligvis for sin prydverdi tidlig på året. Med sin rikelige blomstring på bare kvister i mars-april er den et oppkvikkende syn før mye annet har rukket å dukke opp. Som sådan gir det også en verdifull tidlig kilde til nektar og pollen for pollinatorer. Blomstene er små og gule og sitter i klaser.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Fra blomstene blir det<meta charset="utf-8"> deretter olivenformede røde bær som er spiselige. Disse modnes på sensommeren eller tidlig høst. Frukten er hard, syrlig og snerpende før den er moden, men mykner etter hvert som den blir søtere. En annen guide til når frukten er moden er å se på bakken – når frukten begynner å falle, har den blitt søtet. For lettere høsting kan du riste grenene og deretter plukke opp bærene som faller, dette fordi de ikke alle modnes samtidig.<span class="Apple-converted-space">&nbsp;</span></span></p> <p class="p1"><span class="s1">Bærene beskrevet som tranebær/surkirsebær/plommesmak kan brukes til å lage gelé, syltetøy, juice, fruktvin og som cocktailbær. Kjernene kan brennes, males og deretter brukes som kaffeerstatning og umodne frukter kan legges i og spises som erstatning for oliven. Kirsebærkornellen har lenge vært brukt i middelhavsland og Vest-Asia nettopp på grunn av fruktene og de medisinske egenskapene de antas å ha. Bærene inneholder et høyt innhold av vitamin C og antioksidanten antocyanin, som gir frukten fargen.<span class="Apple-converted-space">&nbsp;</span></span></p> <p class="p1"><span class="s1">Kirsebærkornellen er selvbestøvende, men innhøstingen kan bli rikere dersom flere individer plantes sammen.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Kultur:</strong></p> <p class="p1"><span class="s1">Kirsebærkornellen trives best i full sol til halvskygge, men fungerer også godt på mer skyggefulle steder, men setter da færre bær.<span class="Apple-converted-space">&nbsp;</span></span></p> <p class="p1"><span class="s1">Hvis den får vokse fritt, blir den en bred og busket busk. Det er også fullt mulig å stamme den inn i et lite tre og kronen kan være like bred som treet kan være høyt. Frittvoksende blir den flerstammet, men det er like greit å velge å beholde og stamme en av stilkene. Kirsebærkornell kan også brukes som hekkplante da den reagerer godt på beskjæring.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Har en oppreist vekstvane, men hvis greinene blir lange kan tuppene begynne å peke nedover.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Kirsebærkornellen foretrekker godt drenert, næringsrik jord og er ikke kresen med hensyn til pH, selv om kalkholdig jord er spesielt gunstig. De<i> </i>er begunstiget av varme og tåler tørke når den først har etablert seg.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Stammen er gråbrun og barken på litt eldre individer flaker fint. Kirsebærkornellen er løvfellende og høstfargen er vakker brungul til rødbrun.</span></p> <p class="p1"><span class="s1"><b>Egenskaper</b>:<br><br> Alder: Flerårig<br> Planteposisjon: sol/delskygge<br> Høyde: 3-6 m<br> Vekstsone: 1-4</span></p>

<p data-mce-fragment="1">1stk plante Jordbærbringebær: 2 år gammel - klar til å blomstre = bære frukt</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"> Nåværende høyde 20-40 cm</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Trivialnavn:</strong> Jordbær-Bringebær, Ballongbær, Strawberry Raspberry, Balloon Berry, Strawberry Raspberry<br> <strong>Vitenskapelig navn:</strong> <span data-mce-fragment="1"><em>Rubus illecebrosus</em></span><em data-mce-fragment="1"><br></em> <strong>Familie:</strong> <span data-mce-fragment="1">Rosaceae</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Jordbærbringebæret stammer fra Japan og er en del av samme slekt som vårt vanlige bringebær ( <em>Rubus idaeus</em> ), men har et utseende som ligner på et jordbær.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Smaken minner om morbær. Egnet til å lage syltetøy. Du kan også spise bærene som de er. Imidlertid anses bærene for å utvikle mer smak når de kokes.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Kultur:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Lett dyrket. Trives i en solrik beliggenhet. Vokser godt i de fleste jorder, men ønsker du en god avling bør det brukes næringsrik jord.</p> <p data-mce-fragment="1">Sprer seg lett via rotskudd og danner en bunndekkende vane.</p> <p data-mce-fragment="1">Selvbestøvende.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Alder: Flerårig<br data-mce-fragment="1"> Planteposisjon: sol/delskygge<br data-mce-fragment="1"> Høyde: 50-100 cm<br data-mce-fragment="1"> Vekstsone: 1-5</p>

<p>'Tearoma®' er en tesort raffinert i Sveits for sin gode hardhet og evne til å dyrkes utendørs hele året i vårt klima. Det er fortsatt et nytt fenomen at man kan dyrke te i Sverige, det er ikke alle typer te som lager det, men de med best hardførhet på markedet i dag er denne varianten og den nederlandsk-forsterkede varianten <a href="https://tradgardsdags.nu/products/tebuske-tetrad-tea-by-me-camellia-sinensis-2-3-ar-30-50-cm" title="Tebusk 'Tea By Me': Hardfør variant (Camellia sinensis) 2 og 3 år 30-50 cm" rel="noopener" target="_blank"><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>'Tea by Me'</strong></span></a> .</p> <p data-mce-fragment="1"> <strong>Vanlige navn:</strong> <span>Te, tebusk, tetre, teplante</span><br> <strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em><span>Camellia sinensis</span><br></em> <strong>Familie:</strong> <span data-mce-fragment="1">Theaceae</span></p> <p data-mce-fragment="1"> <strong><span data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Te konsumeres over hele verden og er den nest vanligste drikken etter vann. Tebusken inneholder tein, som motvirker tretthet, og <em>teanin</em> , som gir en beroligende effekt, i motsetning til kaffe, som kun har de oppkvikkende egenskapene til koffein (=tein). En kopp te kan derfor virke oppkvikkende og beroligende på samme tid.</p> <p data-mce-fragment="1"> Det er hovedsakelig bladknopper og blader som plukkes til å brygge te med, men noen ganger brukes også blomstene.</p> <p data-mce-fragment="1"> Fra tebusken Camellia sinensis kan du lage forskjellige typer te: hvit, gul, grønn, blå (oolong), svart og "mørk" te. Forskjellen mellom dem består av forskjellige gjærings- og oksidasjonsprosesser. Hvit te får ikke engang oksidere, mens "mørk" te får både oksidere og gjære i lange perioder. Typene i mellom er gradvis mer eller mindre i den ene eller den andre retningen, i den rekkefølgen som er trykt ovenfor. Alle typer har sine helsemessige fordeler, noen ganger forskjellige.</p> <p data-mce-fragment="1">Rød te (rooibos) kommer fra en annen planteart, Rooibos-busken<span data-mce-fragment="1"> </span><em data-mce-fragment="1">Aspalathus linearis</em> <em data-mce-fragment="1">.</em></p> <p data-mce-fragment="1"> Tebladene brukes også til matlaging i Asia – for eksempel <em>Tea Leaf Salad</em> (gjærede blader) i Burma og (friske blader) i Thailand.</p> <p data-mce-fragment="1"> <strong>Kultur:</strong></p> <p data-mce-fragment="1"> Te har nylig begynt å dyrkes i Sverige og det er en suksessrik tefarm på Gotland som dyrkes for kommersiell bruk. Tebusken vokser i sitt naturlige miljø i store høyder hvor det blir kaldere om natten, og hvor det også kan være kaldt om dagen. Tebusken kan overvintres utendørs i Sverige, avhengig av plassering og omstendigheter kan plantene trenge å vinterdekkes (f.eks. med halm).</p> <p data-mce-fragment="1"> Beskytt mot kald vind med litt vindbeskyttelse, for eksempel fiberduk festet til stenger rundt planten, og dekk til med halm eller lignende i vinterhalvåret.</p> <p data-mce-fragment="1"> Te trives i sur jord, bruk Rhododendronjord når du planter om planten første gang.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1"> Alder: Flerårig<br data-mce-fragment="1"> Planteposisjon: sol/delskygge<br data-mce-fragment="1"> Høyde: 1-2 meter<br> Vekstsone: 1-4</p>

<p data-mce-fragment="1"> 1. hunnplante Tasmanian Pepper: 1 år gammel - nåværende høyde 20-40 cm</p> <p data-mce-fragment="1"> <a href="https://tradgardsdags.nu/products/tasmansk-peppar-bergspeppar-20-40-cm-tasmannia-lanceolata" title="Tasmansk fjellpepper hunnplante 20-40 cm (Tasmannia lanceolata)" rel="noopener" target="_blank"><strong><span style="color: rgb(78, 153, 29);">Følg denne lenken for hunnplanter</span></strong></a> .</p> <p data-mce-fragment="1"> <strong>Vanlige navn:</strong> <span>Tasmanian Pepper, Mountain Pepper, Tasmanian Pepper, Tasmanian Pepperberry, Mountain Pepper, Pepper Tree</span><br> <strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em><span>Tasmannia lanceolata</span></em> (syn. <em><span>Drimys aromatica</span></em> )<em><br></em> <strong>Familie:</strong> Winteraceae</p> <h4 data-mce-fragment="1"> <strong><span data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</span></strong> </h4> <p data-mce-fragment="1"> <span data-mce-fragment="1">Beskrivelse kommer snart...</span></p> <h4 data-mce-fragment="1"> <strong>Kultur:</strong> </h4> <p data-mce-fragment="1"> Beskrivelse kommer snart...</p> <h4 data-mce-fragment="1"> <strong>Egenskaper:</strong> </h4> <p data-mce-fragment="1">Alder: Flerårig<br data-mce-fragment="1"> Planteposisjon: delvis skygge / sol<br data-mce-fragment="1"> Høyde: 2-3 meter<br> Plantesone: 1-2 (herdig ned til -15ºC)</p>

<p data-mce-fragment="1">1. plante Tasmanian Pepper: 1 år gammel - nåværende høyde 20-40 cm</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Trivialnavn:</strong> <span>Tasmanian Pepper, Mountain Pepper, Tasmanian Pepper, Tasmanian Pepperberry, Mountain Pepper, Pepper Tree</span><br> <strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em><span>Tasmannia lanceolata</span></em> (syn. <em><span>Drimys aromatica</span></em> )<em><br></em> <strong>Familie:</strong> Winteraceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Beskrivelse kommer snart...</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Kultur:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Beskrivelse kommer snart...</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Alder: Flerårig<br data-mce-fragment="1"> Planteposisjon: delvis skygge / sol<br data-mce-fragment="1"> Høyde: 2-3 meter<br> Vekstsone: 1-2 (hardfør ned til -15ºC)</p>

<p data-mce-fragment="1">1 plante Gul Goumi Pointilla® 'Fortunella': 1 år gammel</p> <p data-mce-fragment="1">Nåværende høyde 20-40 cm<br></p> <p data-mce-fragment="1">2 individer anbefales for god pollinering</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Trivialnavn&nbsp;:</strong> Gul Goumi, japansk sølvbusk<strong data-mce-fragment="1"> <br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn: <em data-mce-fragment="1">Elaeagnus multiflora</em> Pointilla® Fortunella<em data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"></em> Familie: <span data-mce-fragment="1">Elaeagnaceae</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Beskrivelse kommer snart...</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Kultur:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Beskrivelse kommer snart...</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Alder: Flerårig<br data-mce-fragment="1"> Planteposisjon: sol<br data-mce-fragment="1"> Høyde: 2-3 m<br data-mce-fragment="1"> Vekstsone: 1-4</p>

<p>1. plante Minikiwi 'Ken's Red': 2 år gammel</p> <p>Nåværende høyde 40-50 cm</p> <p>Ikke-selvfruktbar variant = trenger en hannplante eller selvfruktbar variant som <span style="color: #4e991d;"><a href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-planta-30-60-cm-actinidia-arguta-issai" title="Minikiwi 'Issai' plante 30-60 cm (Actinidia arguta x polygama)" style="color: #4e991d;" target="_blank"><strong>'Issai'</strong></a></span> for å bære frukt. En ren hannplante anbefales for best frukting.</p> <p><strong>Trivialnavn&nbsp;:</strong> Minikiwi 'Ken's Red', Stikkelsbær Actinidia, Hardy Kiwi<br> <strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Actinidia arguta x melanandra</em><em><br></em> <strong>Familie:</strong> Actinidiaceae</p> <p><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Minikiwin er en flerårig klatreplante som har sin opprinnelse i Japan, Korea og Nord-Kina. Det er en hardfør Kiwi-sort som kan vokse og produsere frukt godt utendørs i vårt klima. Fruktene blir små og hårløse, og spises med skallet på, i motsetning til de hårete kiwifruktene vi er vant til å kjøpe i butikkene.</p> <p>Sorten 'Ken's Red' er en New Zealand-kryss mellom Actinida arguta og Actinidia melanandra. Ken's Red er muligens den Minikiwi som har de største fruktene - fruktene er søte og smakfulle og minner om vanlig kiwi i smak. Sorten er svært hardfør i vårt nordiske klima og har en kompakt vekstmåte, som gjør den egnet til å dekke en overflate - f.eks en vegg eller espalier.</p> <meta charset="utf-8"> <p>'Ken's Red' har burgunder frukt med et fast fruktkjøtt som har god holdbarhet etter innhøsting.</p> <meta charset="utf-8"> <p>Fruktene modnes i september-oktober.</p> <p class="p1"><span class="s1">Fruktene er en rik kilde til C-vitaminer (opptil 5 ganger mer enn for eksempel solbær) og kan spises direkte fra planten uten å skrelles. Fruktene kan også brukes til å lage syltetøy.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">I Korea brukes unge blader i en grønnsaksrett kalt namul.</span></p> <p><strong>Kultur:</strong></p> <meta charset="utf-8"> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwi 'Ken's Red' er en hardfør variant som tåler temperaturer ned til -25 <span class="s2">℃</span> .</span> Den har en svingete vane og<meta charset="utf-8"> kan bli opptil 3-4 meter høye. En eller annen type klatrestøtte er nødvendig, for eksempel et espalier, vegg eller en pergola. <span class="Apple-converted-space">Hvis du vil dyrke i en skogshage, fungerer det utmerket å la Minikiwn vokse mot en trestamme – prøv å sørge for at den får rimelig godt lys.</span></p> <p class="p1"><span class="Apple-converted-space">I juni blomstrer 'Ken's Red' med små, velduftende hvite blomster som deretter blir til smakfulle, glatte små frukter.</span> <meta charset="utf-8">De sommergrønne bladene skifter til en vakker gul høstfarge om høsten.</p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwien trives best på et solrikt, varmt og lunt sted. Optimal planteplassering er i et drivhus, mot en vegg eller et espalier. Den klarer seg imidlertid også godt utenfor drivhus og i mer skyggefulle miljøer – men for best fruktproduksjon bør planten i det minste tilføres god lys- og vindbeskyttelse.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Plant Minikiwin i en næringsrik, godt drenert og fuktighetsbevarende jord. Skal du gjødsle bør det gjøres med for eksempel blåbærgjødsel, da Minikiwin trives best i en lett sur pH. Naturgjødsel og kompost fungerer også bra.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">'Ken's Red' må plantes med en hannplante (innenfor samme slekt: <em>Actinidia spp.</em> ) for å bære frukt. Det kan ta et par år før planten begynner å gi frukt. En etablert plante kan produsere store mengder</span> <span class="s1">frukt per år, rundt 25 kg per plante og i noen tilfeller mer.</span></p> <p class="p1"><meta charset="utf-8">Det er gunstig å dyrke mot et espalier for å få god luftsirkulasjon og mer sollys til fruktene.</p> <p class="p1">Beskjæring:</p> <ul> <li>I det første planteåret er det greit å la planten begynne å ta form i 1-3 hovedstengler. Topp hovedstammen(e) på slutten av sesongen for å gjøre dem sterkere neste år.</li> <li>Det andre året topper du hovedskuddene som starter fra hovedstammene igjen. Sidegrenene, eller lange skudd, begynner så å utvikle seg. Du bør holde deg til maks 4 lange skudd per hovedstamme.</li> <li>I det tredje året bør også langskuddene kortes ned til 1-1,5 meter. På denne tiden begynner det ofte å danne seg blomster rundt de første centimeterne av sidegrenene, som deretter blir til fine frukter.</li> <li>I årene etter velger du år for år de beste sidegrenene/langskuddene på planten din. Klipp av andre nye grener. På denne måten har du dannet et stjerneformet grenfeste, en krage, som støtter resten av planten med frukt.</li> <li>Ikke legg igjen for mange sidegrener da dette gir en tett plante med færre frukter. Ved å toppe nye urteaktige grener om sommeren slipper du inn mer sollys og luft til fruktene, noe som favoriserer veksten deres.</li> <li>Eventuell beskjæring av treaktige plantedeler gjøres sent på høsten/tidlig vinter for å unngå blødninger.</li> </ul> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Alder: Flerårig<br> Planteposisjon: sol<br> Høyde: 3-4 m<br> Vekstsone: 1-5</p>

<p data-mce-fragment="1">1 plante Black Raspberry 'Black Jewel': 2 år gammel - klar til å blomstre = bære frukt</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"> Nåværende høyde 50-80 cm</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Trivialnavn:</strong> Black Raspberry 'Black Jewel'<br> <strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Rubus occidentalis<br></em> <strong>Familie:</strong> <span data-mce-fragment="1">Rosaceae</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Det svarte bringebæret, <em>Rubus occidentalis,</em> er en sortfarget variant av det mer vanlige røde bringebæret, <em>Rubus ideaus.</em> Som man kan se ovenfor, er de imidlertid to helt forskjellige arter. Den svarte bringebæren beskrives som svært motstandsdyktig mot sykdom, lett å dyrke og tidlig bærende. Den svarte bringebæren er også mer motstandsdyktig mot varme og tørke. Bærene holder formen i flere dager i kjøleskapet etter høsting.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Den svarte bringebæren har også blitt kalt "Kongen av bær" på grunn av dens kjente helsemessige fordeler. Bærene inneholder høye nivåer av antioksidanter og også antocyaniner (gruppen av stoffer som gir frukt og grønnsaker sin mørke farge - blå/lilla/svart) som virker betennelsesdempende og også er knyttet til prosesser i kroppen i form av bl.a. forbedret hukommelse og økt syn.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Sorten 'Black Jewel' har bær med høy sødme og en behagelig ettersmak som sitter igjen etter at bærene er spist. Bærene har et blankt utseende og utgjør et iøynefallende tillegg til dyrkingen.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Bærene kan både tørkes og fryses til senere bruk. De er gode i smoothies. Du kan også lage syltetøy og juice av sorte bringebær.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Kultur:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Vokse i godt drenert jord på et solrikt sted. De trives best i en sandjord rik på humus. For å gi planten en humusrik jord, kan du deretter trenge planterester (f.eks. gressklipp) inn i det øverste jordlaget eller dekke jorda med et lag planterester.</p> <p data-mce-fragment="1">Det kan være greit å merke seg at sort bringebær er en høyvoksende bringebærart, busken blir normalt 2-3 meter høy.</p> <p data-mce-fragment="1">Svart bringebær ( <em>R. occidentalis</em> ) setter ikke rotskudd som det mer vanlige røde bringebæret ( <em>R. idaeus</em> ).</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Alder: Flerårig<br data-mce-fragment="1"> Planteposisjon: sol<br data-mce-fragment="1"> Høyde: 2-3 m <br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-4</p>

<p> 1. hannplante Minikiwi 'Weiki': 2 år gammel</p> <p> Nåværende høyde 50-60 cm</p> <p> <meta charset="utf-8">Dette er en hannplante som brukes til å bestøve de ulike hunnvariantene av minikiwi vi har på lager.<meta charset="utf-8"> <span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><a style="color: #4e991d;" title="Minikiwi 'Issai' plante 30-60 cm (Actinidia arguta x polygama)" href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-planta-30-60-cm-actinidia-arguta-issai" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-planta-30-60-cm-actinidia-arguta-issai" data-mce-style="color: #4e991d;" target="_blank"><strong>'Issai'</strong></a></span> , som er hermafroditt, kan også brukes som pollinator, men for best fruktsetting anbefales en ren hannplante.</p> <p> Sorten 'Weiki' regnes som en av de vakreste voksende hannplantene og også en effektiv pollinator.</p> <p> 1 hannplante per 6-8 hunnplanter anbefales.</p> <p> <strong>Vanlige navn:</strong> Minikiwi, Stikkelsbær Actinidia, Hardy Kiwi<br> <strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Actinidia arguta</em><em><br></em> <strong>Familie:</strong> Actinidiaceae</p> <p><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p> Minikiwin er en flerårig klatreplante som har sin opprinnelse i Japan, Korea og Nord-Kina. Det er en hardfør Kiwi-sort som kan vokse og produsere frukt godt utendørs i vårt klima. Fruktene blir små og hårløse, og spises med skallet på, i motsetning til de hårete kiwifruktene vi er vant til å kjøpe i butikkene.</p> <p> Hunnvarianten av sorten 'Weiki' er en tysk variant som i likhet med 'Jumbo' er kjent for sine store frukter. Fruktene er søte og smakfulle og minner om den vanlige kiwi i smak. Sorten er svært hardfør i vårt nordiske klima og har en kompakt vekstmåte, som gjør den egnet til å dekke en overflate - f.eks en vegg eller espalier.</p> <p> Hunnplanten 'Weiki' gir kirsebærrøde frukter med fast kjøtt som har god holdbarhet etter høsting.</p> <p> Fruktene modnes i september-oktober.</p> <p class="p1"><span class="s1">Fruktene er en rik kilde til C-vitaminer (opptil 5 ganger mer enn for eksempel solbær) og kan spises direkte fra planten uten å skrelles. Fruktene kan også brukes til å lage syltetøy.</span></p> <p class="p1"> <span class="s1">I Korea brukes unge blader i en grønnsaksrett kalt namul.</span></p> <p> <strong>Kultur:</strong></p> <p class="p1"> <span class="s1">Minikiwi 'Weiki' er en hardfør variant som tåler temperaturer ned til -25 <span class="s2">℃</span> .</span> Den har en svingete vane og<meta charset="utf-8"> kan bli opptil 3-4 meter høye. En eller annen type klatrestøtte er nødvendig, for eksempel et espalier, vegg eller en pergola. <span class="Apple-converted-space">Skal du dyrke i en skogshage fungerer det utmerket å la Minikiwn vokse mot en trestamme – prøv å sørge for at det kommer rimelig godt lys ned mot planten.</span></p> <p class="p1"> <span class="Apple-converted-space">I juni blomstrer 'Weiki' med små, velduftende hvite blomster, som så blir til smakfulle, glatte små frukter hos hunnplantene.</span> <meta charset="utf-8">De sommergrønne bladene skifter til en vakker gul høstfarge om høsten.</p> <p class="p1"> <span class="s1">Minikiwien trives best på et solrikt, varmt og lunt sted. Optimal planteplassering er i et drivhus, mot en vegg eller et espalier. Den klarer seg imidlertid også godt utenfor drivhus og i mer skyggefulle miljøer – men for best fruktproduksjon bør planten i det minste tilføres god lys- og vindbeskyttelse.</span></p> <p class="p1"> <span class="s1">Plant Minikiwin i en næringsrik, godt drenert og fuktighetsbevarende jord. Skal du gjødsle bør det gjøres med for eksempel blåbærgjødsel, da Minikiwin trives best i en lett sur pH. Naturgjødsel og kompost fungerer også bra.</span></p> <p class="p1"><meta charset="utf-8"> Det er gunstig å dyrke mot et espalier for å få god luftsirkulasjon og mer sollys til fruktene.</p> <p class="p1"> Beskjæring:</p> <ul> <li> I det første planteåret er det greit å la planten begynne å ta form i 1-3 hovedstengler. Topp hovedstammen(e) på slutten av sesongen for å gjøre dem sterkere neste år.</li> <li>Det andre året topper du hovedskuddene som starter fra hovedstammene igjen. Sidegrenene, eller lange skudd, begynner så å utvikle seg. Du bør holde deg til maks 4 lange skudd per hovedstamme.</li> <li> I det tredje året bør også langskuddene kortes ned til 1-1,5 meter. På denne tiden begynner det ofte å danne seg blomster rundt de første centimeterne av sidegrenene, som deretter blir til fine frukter.</li> <li> I årene etter velger du år for år de beste sidegrenene/langskuddene på planten din. Klipp av andre nye grener. På denne måten har du dannet et stjerneformet grenfeste, en krage, som støtter resten av planten med frukt.</li> <li> Ikke legg igjen for mange sidegrener da dette gir en tett plante med færre frukter. Ved å toppe nye urteaktige grener om sommeren slipper du inn mer sollys og luft til fruktene, noe som favoriserer veksten deres.</li> <li> Eventuell beskjæring av treaktige plantedeler gjøres sent på høsten/tidlig vinter for å unngå blødninger.</li> </ul> <p> <strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Alder: Flerårig<br> Planteposisjon: sol<br> Høyde: 3-4 m<br> Vekstsone: 1-5</p>

<p data-mce-fragment="1"> 1. tindvedplante: 2 år gammel - nåværende høyde 40-50 cm</p> <p data-mce-fragment="1">Selvfruktbar sort = trenger kun 1 plante for fruktsetting.</p> <p data-mce-fragment="1"> <strong>Vanlige navn:</strong> Havtorn, Havstörne, Finnbär<br> <strong>Vitenskapelig navn:</strong> <span data-mce-fragment="1"><em>Hippophae rhamnoides</em></span><em data-mce-fragment="1"><br></em> <strong>Familie:</strong> Elaeagnaceae</p> <p data-mce-fragment="1"> <strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1"> <em>Full beskrivelse på vei...</em></p> <p data-mce-fragment="1"> <strong>Kultur:</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"> <em>Full beskrivelse på vei...</em></p> <p data-mce-fragment="1"> <strong>Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1"> Alder: Flerårig<br data-mce-fragment="1"> Planteposisjon: sol<br data-mce-fragment="1"> Høyde: 2-3 meter<br data-mce-fragment="1"> Vekstsone: 1-6</p>

<p data-mce-fragment="1">1 stk plante&nbsp;Svart Goji: 1 år gammel</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"> Nåværende høyde 15-30 cm</p> <p data-mce-fragment="1">Oppvokst i svensk klima</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Trivialnavn:</strong> Svart Goji, Russisk Goji<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1">&nbsp;</em><em data-mce-fragment="1">Lycium ruthenicum</em> Murr.<em data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"></em> <strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong><span>&nbsp;</span>Solanaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Black Goji er, som slektningen<span>&nbsp;</span><a href="https://tradgardsdags.nu/products/gojibar-bocktorne-lycium-chinense" title="Gojibær (Lycium barbarum)" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/products/gojibar-bocktorne-lycium-chinense" target="_blank"><span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;">Goji ( <em>Lycium barbarum</em> )</strong></span></a> , en rik kilde til proteiner og vitaminer. Den svarte gojibæren er spesielt rik på antocyaniner, med et høyere innhold enn blåbær. Busken har sitt opphav i områdene rundt det tibetanske platået og Sør-Russland.</p> <p data-mce-fragment="1">Det er en plante som ennå ikke har fått mye oppmerksomhet i Vesten, men den har lenge vært brukt av urbefolkningen i sitt naturlige plantemiljø. Overraskende nok bruker urbefolkningen i små nordindiske samfunn bæret til å lage en salve for å forhindre blindhet hos kameler. Dette er mulig takket være bærets høye innhold av<span>&nbsp;</span><em>lutein</em> .</p> <p data-mce-fragment="1">Bæret får sin dype blålilla farge fra antocyaninene, et stoff som finnes i uvanlig høye konsentrasjoner i den svarte gojibæren. Antocyaniner er de samme stoffene som farger blåbær blå og bidrar til mange av deres gunstige egenskaper.</p> <p data-mce-fragment="1">Modne bær kan spises rå, tørket eller kokt.</p> <p data-mce-fragment="1">Den vanligste måten å konsumere svarte gojibær på er å lage en såkalt infusjon på dem. Dette gjøres best når de er helt ferske, men det kan også gjøres med tørkede bær. The Black Goji Berry avgir forskjellige farger avhengig av hvilken type vann som brukes. Når det gjelder mineralrikt vann<span>&nbsp;</span><meta charset="utf-8">(basis: pH &gt;7) fargen blir dyp mørkeblå og i surt vann<span>&nbsp;</span><meta charset="utf-8">(pH &lt;7) fargen blir intens lilla.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Kultur:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Black Goji vokser opprinnelig i svært ekstreme klima der den er utsatt for tørke, ekstrem kulde, høyt saltholdighet og næringsfattig jord. Disse faktorene har gjort det svarte gojibæret til en veldig hardfør plante. Den kan vokse i temperaturer ned til -20 ºC.</p> <p data-mce-fragment="1">Det er en lettdyrket busk som ofte gir rike avlinger. Den vokser gjerne i godt drenert jord (ofte sandjord) og etablerer et sterkt rotsystem som gjør den til et godt jordbindemiddel, f.eks. ved strandkanter. Den kan også naturlig danne en tett vegg som beskytter mot den verste vinden. Trives i lyse forhold.</p> <p data-mce-fragment="1">Busken blir opptil 2 m og kan dyrkes utendørs i åpen mark i Sverige. For å beskytte din Black Goji-busk mot de tøffeste svenske forholdene, kan du på sensommeren dekke plantens bunn med halm, blader eller lignende. - dette beskytter planten mot den sterkeste kulden og forlenger vekstsesongen.</p> <p data-mce-fragment="1">De mange bærene varierer fra grønne til svart/blåaktig lilla i fargen. Det er først da de er klare for høsting. Dette skjer sommer-høst.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Alder: Flerårig<br data-mce-fragment="1"> Planteposisjon: sol<br data-mce-fragment="1"> Høyde: 1-2 m<br data-mce-fragment="1"> Vekstsone: 1-6</p>

<p data-mce-fragment="1">1 plante Red Goumi Pointilla® 'Sweet'N'Sour': 1 år gammel</p> <p data-mce-fragment="1">Nåværende høyde 20-40 cm<br></p> <p data-mce-fragment="1">2 individer anbefales for god pollinering</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Trivialnavn&nbsp;:</strong> Rød Goumi, japansk sølvbusk <strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong> <em data-mce-fragment="1">Elaeagnus multiflora</em> Pointilla® Sweet'N'Sour<em data-mce-fragment="1"> <br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> <span data-mce-fragment="1">Elaeagnaceae</span></em></p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Beskrivelse kommer snart...</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Kultur:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Beskrivelse kommer snart...</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Alder: Flerårig<br data-mce-fragment="1"> Planteposisjon: sol<br data-mce-fragment="1"> Høyde: 2-3 m<br data-mce-fragment="1"> Vekstsone: 1-4</p>

<p><strong>Tebuske av den härdiga sorten 'Georgian Classic': nuvarande höjd ca 30–40 cm <meta charset="utf-8">- 2 år gamla</strong><meta charset="utf-8"></p> <p>'Georgian Classic' är en traditionell och robust sort från en av de äldsta teplantagerna i Kaukasusbergen i västra Georgien. Regionen har en lång historia av teodling, och den här sorten har odlats och förädlats i generationer för att klara både kyla och torka. <meta charset="utf-8">'Georgian Classic' lämpar sig särskilt bra för att producera grönt, svart och vitt te. Handplockade och varsamt bearbetade ger bladen ett smakrikt och fylligt te med tydlig karaktär.</p> <p><strong>Trivialnamn:</strong><span> Te, Tebuske, Teträd, Teplanta</span><br><strong>Vetenskapligt namn:</strong><em><span> Camellia sinensis var. sinensis</span><br></em><strong>Familj:</strong> <span>Theaceae</span></p> <h4><strong><span>Växthistoria &amp; användning:</span></strong></h4> <p><meta charset="utf-8">Te konsumeras över hela världen och är den näst vanligaste drycken efter vatten. Tebusken innehåller koffein (även kallat tein) som stimulerar energinivån samt <em>teanin </em>(L-teanin) som ger en lugnande, lätt euforisk, fokuserande effekt - till skillnad från kaffebusken som är mer fokuserad <meta charset="utf-8">enbart på koffeinets uppiggande egenskaper. En kopp te kan alltså vara både uppiggande och sinneslugnande på samma gång - det är en slags balans de emellan som kan beskrivas ge ett väldigt klart fokus.</p> <p><meta charset="utf-8">Det är främst bladknoppar och blad som plockas för att brygga te på, ibland används även blommorna.</p> <p>Tebusken härstammar från regionen mellan Kinas sydliga provins Yunnan och de nordliga delarna av Myanmar (Burma), Thailand, Laos och Vietnam. För mer än 2000 år sedan började tekulturen och teodlingen migrera till nordligare provinser i Kina varav nya varieteter utvecklades. </p> <p><meta charset="utf-8">I sin naturliga miljö växer tebusken, eller teträdet, på höga altituder där det kan bli väldigt kallt om nätterna, och där det även kan vara kallt om dagarna, med årstider och perioder av snö precis som vi har här. Även om vi i genomsnitt har det kallare här hos oss i Norden, har tebusken redan en naturlig härdighet mot hårda miljöförutsättningar och frysande temperaturer under längre perioder. Tack vare ett par projekt i Europa har dessutom sorter tagits fram med särskilt god härdighet för att lämpa sig för odling i vårt klimat.<meta charset="utf-8"></p> <p><strong>Jämförelse mellan te och kaffe - konsumtion:</strong></p> <p>Te är en väldigt passande dryck att konsumera medan man gör mentalt krävande arbete tack vare dess inducerande fokusgivande egenskaper, till skillnad från kaffe som kan ge en lite mer rastlös känsla. Te ger en mer långvarig energinivå utan märkbar dipp - kaffe ger ordentligt med energi för att sedan dippa. Teet är inte lika slitande på nervsystemet som kaffe, inte bara pga det lägre koffeininehållet men även pga samverkan utav de andra hälsosamma ämnena som theaflaviner, katekiner och såklart L-teanin m fl. Man hade kunnat säga att te passar bra till stillasittande sysslor och kaffe till mer fysiska arbeten, men ju mer te man dricker märker man att energin räcker gott och väl samt att energin dessutom håller i sig längre. Att kaffe är väldigt gott kommer man dock inte undan, och som en nödlösning när kroppen verkligen behöver en rejäl energiboost är kaffe väldigt användbart. Te är dock en otroligt god dryck likaså, och farmförallt mångfaldig när det kommer till smak: allt från umamismakande Sencha-teer, till aromatiska och fylliga Oolong teer, till intensiva och smakrika Pu'ehr teer. </p> <p><strong>De 6 olika tesorterna:</strong></p> <p>Alla äkta tesorter kommer ifrån arten Camellia sinensis. Från denna buske (eller träd) kan du göra: grönt, vitt, gult, oolong, svart och ”mörkt” (även kallat <em>Pu'ehr</em>) te. Skillnaden mellan de utgörs av deras olika fermenterings- och oxideringsgrad. <meta charset="utf-8">Nedan beskrivs processen för de olika tesorterna i korthet:</p> <p><strong>Grönt te - den friskaste &amp; grönaste sorten:</strong> bladen hettas upp i 220<meta charset="utf-8">ºC direkt efter skörd för att avstanna oxideringsprocessen och därmed "låsa in" smaken och färgen man uppnått i odlingsprocessen. Därefter rullas bladen för att bryta bladstrukturen så att näring och smak frigörs enklare i bryggning. Bryggtemp: 80-85ºC.</p> <p><strong>Vitt te - den minst behandlade sorten:</strong> bladen låts vissna i solen 2-3 dagar direkt efter skörd. Detta sätter igång en rad olika stressresponser i bladen som resulterar i att smaker som sötma och fruktighet utvecklas. Efter detta torkas bladen på låg värme. Eftersom vitt te aldrig hettas upp till en hög temperatur avstannar inte den enzymatiska oxideringsprocessen helt (som den gör för grönt te), därför är vitt te en av de två tesorter som utvecklas i smak och färg ju längre det lagras. Lite som viner. Ingen brytning av bladstruktur sker. Därför är en högre bryggtemperatur på 95ºC nödvändig för att få en full extraktion av teets smakämnen.</p> <p><strong>Gult te - friskt &amp; grönt med en rund smak:</strong> efterskördsprocessen är lik grönt te. Bladen hettas upp direkt efter skörd men på en något lägre temp på 200<meta charset="utf-8">ºC för att behålla viss enzymatisk aktivitet. Bladen rullas för att bryta bladstrukturen <meta charset="utf-8">så att näring och smak frigörs enklare i bryggning. Efter detta samlas bladen i hög för att "gulna", i detta moment oxiderar bladen dels utan enzymatisk aktivitet genom luftutbyte, dels med den lilla enzymatiska aktivitet som låtits hållas vid liv i bladen, och dels med mikrobiell aktivitet. Detta ökar teets fylliga egenskaper och minskar bitterheten. Detta moment pågår i 6-8 timmar. Efter detta torkas bladen för att dra ned vätskenivån.</p> <p><strong>Oolong te - den mest aromatiska sorten:</strong> efterskördsprocessen av oolong te är troligen den mest komplexa och mest varierande beroende på vilken karaktär man vill att oolong teet ska ha. Först låts bladen vissna i solen 15-20 minuter, sedan flyttas de in för att fortsätta vissna på bambubrickor 5-8 timmar inomhus - varannan timme rör man om bladen för en jämn vissnings &amp; oxideringsgrad. I nästa steg skakar man om bladen i t ex en bambukorg eller roterande bambucylinder - detta bryter cellstrukturen vilket ökar oxideringsgraden samt drar ut smaken och aromen ur bladen. Dessa två moment av brytande och vissnande av bladen görs om igen tills man anser att den önskade oxideringsgraden är nådd. När den är nådd hettar man upp bladen för att "låsa in" den smak och arom man uppnått i behandlingsprocessen. Oxideringsgraden hos olika oolong teer varierar från 5 till 85%. Efter detta knådas och rullas tebladen för att bilda <meta charset="utf-8">små kompakta "pärlor" med intensifierad smak och arom. Detta gör även att smaken frigörs långsamt vid bryggning. Slutligen torkas bladen i ca 100ºC för att dra ned vätskenivån.</p> <p><strong>Svart te - milt och runt med låg bitterhet:</strong> bladen låts vissna i 6-8 timmar, sedan rullas bladen mer intensivt och under längre perioder än i jämförelse med andra tesorter - detta är för att verkligen bryta bladstrukturen och möjliggöra högsta grad av oxidering. I oxideringsprocessen omvandlas bl a de bittra katekinerna till mildare rödbrunfärgade theaflaviner och thearubiginer. Efter rullning läggs tebladen på hög i en fuktig miljö, gärna över 90% luftfuktighet - man kan använda sig av en luftfuktare eller helt enkelt en sprayflaska vid mindre batcher. Ibland lägger man t o m en våt handduk ovanpå bladen för att verkligen skapa en fuktig miljö. Den fuktiga miljön gynnar den enzymatiska aktiviteten som omvandlar bittra ämnen till mildare rödbrunfärgade ämnen. Det är dock viktigt att bladen behåller kontakten med syre, för detta kan man med jämna mellanrum vädra bladen genom att vända om dem i högen. När man har nått sin önskade oxideringsgrad torkar man bladen i ca 100<meta charset="utf-8">ºC.</p> <p><strong>Mörkt te, vanligen kallat Pu'ehr te - ett traditionellt &amp; smakrikt efterfermenterat te som lagras likt viner:</strong> bladen låts vissna i ett par timmar innan de hettas upp traditionellt i en stor vedeldad wokpanna - temperaturen får inte vara för hög eftersom man i denna tesort vill behålla en viss enzymatisk aktivitet, max 200<meta charset="utf-8">ºC. I detta steg vänds bladen om i pannan i en oavbruten rytm för att få en jämn "kill-green"-grad. I detta steget använder man sina sinnen för att avgöra när önskad gräns är nådd, man utgår från bl a konsistens, färg och arom hos tebladen. Efter detta rullas bladen för att bryta cellstrukturen och frigöra smak och arom. Nästa steg är att låta bladen torka ute i solen i ca 1 dag. Att torka i solen har 2 syften: dels att temperaturen aldrig blir så hög att den avstannar den enzymatiska aktiviteten, men också att fuktighetsgraden i bladen aldrig blir så låg som den blir när man hettar upp i ugn - vilket gynnar den vidare efter-fermenteringen av teet. Det sista steget är att pressa ihop tebladen till kompakta tekakor - detta återigen för att behålla en jämn men låg fuktighet i bladen vilket gynnar efterfermenteringen. Dessa teer kan lagras i över 50 år och de utvecklas i smak samt stiger i värde ju äldre de blir. Den process som beskrivs ovan är den traditionella metoden för att producera mörka teer, dessa teer nämns <em><strong>Sheng</strong> <strong>Pu'ehr</strong></em>. Det finns även en modernare metod där man <meta charset="utf-8">påskyndar efterfermenteringsprocessen genom att lägga tebladen på hög i upp till 2 månader i en varm och fuktig miljö, dessa teer kallas då <em>Shou Pu'ehr.</em></p> <p>Alla te-typer har sina hälsofördelar, ibland olika. Forskning har visat att konsumtion av flera olika tetyper ger större hälsofördelar än konsumtion av enbart en typ. </p> <p>Det vi i Sverige kallar rött te (rooibos) kommer från en annan växtart, Rooibosbusken<span> </span><em>Aspalathus linearis</em><em>.</em></p> <p>Tebladen används även till matlagning i Asien - till exempel <em>Tea Leaf Salad</em> (fermenterade blad) i Burma och (färska blad) i Thailand.</p> <p>Man kan även utvinna en nyttig olja ur tefröna genom pressning. </p> <h4><strong>Odling:</strong></h4> <p>Att odla te i Sverige är fortfarande ett nytt och relativt oetablerat fenomen. Vi har börjat anlägga en teplantage intill Kävlingeån och även en i Marieholm. Plantorna har övervintrat fint utomhus försedda med halm och juteväv. Det som visat sig vara mest viktigt hos oss är att skydda från direkt kraftig vind under vinterhalvåret. Detta görs  genom att <meta charset="utf-8">antingen sätta en jutesäck runt plantan eller genom att sätta upp någon slags vindskyddande barriär. Planterar du dina teplantor i ett väldigt vindskyddat läge är detta troligtvis inte en nödvändighet, då kan det räcka med att täcka marken med halm. Båda våra teodlingar är belägna i blåsiga delar av Skåne, zon 1.</p> <p>På våren bör man dock skydda plantorna från direkt sol, likt de flesta andra vintergröna växter - detta eftersom det finns en risk att plantan torkar ut när vattnet i marken är frusen och den starka vårsolen evaporerar växtens vätska i bladen. Har rötterna nått ett djup där marken inte är frusen är detta inte en nödvändighet, men det kan vara bra att tänka på under de första åren beroende på var i landet man bor. I och med nödvändigheten att täcka plantorna för skydd mot tidig vårsol tycker jag att det är lika bra att täcka plantorna redan på vintern, så får man ett tvåfaldigt skydd utifrån ett och samma moment. Man kan antingen täcka var och en planta med varsin jutesäck eller spänna juteväv på ett par stolpar över flera plantor. </p> <p>Det finns en teodling i Gränna, se <span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong><a style="color: rgb(78, 153, 29);" rel="noopener" title="Gretas Te ~ unika teer" href="https://gretaste.se/" target="_blank"><span style="color: rgb(0, 0, 0);"><span style="color: rgb(64, 64, 64);">Gretas Te</span></span></a></strong></span>, som börjat använda sig utav våra buskar för expandering av deras teodling. Gränna ligger i odlingszon 2, med ett jämnt och gynnsamt klimat tack vare angränsande Vättern.</p> <p>Sedan finns det även en teodling på Gotland, men det är oklart ifall de fortfarande odlar på friland.</p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">På bilderna ovan ser ni början på vår teplantage intill Kävlingeån - <span class="s1">bilderna är tagna efter deras första övervintring i mars månad år 2025. Första vintern har vi täckt både med halm, individuella jutesäckar samt en skyddande ridå av juteväv för att skydda mot de värsta skånska blåstarna - som kan stå på rejält här i vårt öppna åkerlandskap. De täcktes dock så sent som i mitten av januari, så de har stått helt bara i ruschar ned till -10ºC och perioder av intensiva skånska vintervindar, för er som inte vet har vi inte mycket som saktar ned vinden här, så kylan från trycket blir rätt intensivt. Nästa vinter kommer jag experimentera med att ta bort ett lager utav skydden med nya plantor, antingen ryker de individuella säckarna eller det yttre vindskyddet. Poängen är ju att göra odlingen så enkel som möjligt men samtidigt få dem att trivas.</span><br></p> <p><meta charset="utf-8"><span>Ännu en liten teplantage håller på att etableras i Marieholm på vårt nya Ågården. Det är en terassodling på en liten sluttning för att imitera det sätt som man ofta odlar te på i Asien.</span></p> <p><meta charset="utf-8">Tebusken går alltså att odla och övervintra på friland i Sverige, beroende på plats och omständigheter kan plantorna behöva vintertäckas: t.ex. med halm och juteväv/-säck.</p> <p>Att tänka på är dessutom att te trivs bäst i sur jord, använd Rhododendron- eller Blåbärsjord när du planterar ned i marken, eller i ny kruka.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Årighet: Flerårig<br>Växtläge: Sol till halvskugga<br>Höjd: 1-3 meter<br><meta charset="utf-8">Växtzon: 1-4, härdig ned till -15<meta charset="utf-8">ºC</p>

<p data-mce-fragment="1">1 plante Bilbärstry 'Zojka': 2 år gammel - klar til å blomstre = bære frukt</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Nåværende høyde 40-60 cm</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Trivialnavn:</strong> Blåbær, Honeyberry, Bärtry, Haskap Berry, Honeyberry, Blue Honeysuckle <strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong> <em data-mce-fragment="1">Lonicera caerulea var. kamtschatica</em><em data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"></em> <strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Caprifoliaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Full beskrivelse kommer snart...</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Kultur:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Full beskrivelse kommer snart...</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Alder: Flerårig<br data-mce-fragment="1"> Planteposisjon: sol / delvis skygge<br data-mce-fragment="1"> Høyde: 160 cm<br data-mce-fragment="1"> Vekstsone: 1-7</p>