Vintergrønt

<p>Disse tebuskene er av en hardførere sort foredlet i Nederland nettopp for deres gode hardførhet og evne til å dyrkes utendørs året rundt i vårt klima. </p> <p>Tebusker/-trær 'Tea By Me':</p> <ul> <li><span>Høyde: 30-40 cm</span></li> <li>Høyde: 40-50 cm</li> </ul> <p><strong>Trivialnavn:</strong><span> Te, Tebusk, Tetre, Teplante</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Camellia sinensis</span><br></em><strong>Familie:</strong> <span>Theaceae</span></p> <h4><strong><span>Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></h4> <p><meta charset="utf-8">Te konsumeres over hele verden og er den nest vanligste drikken etter vann. Tebusken inneholder koffein (også kalt tein) som stimulerer energinivået samt <em>teanin</em> (L-teanin) som gir en beroligende, lett euforisk, fokuserende effekt - i motsetning til kaffebusken som er mer fokusert. <meta charset="utf-8">bare på koffeinets oppkvikkende egenskaper. En kopp te kan altså være både oppkvikkende og sinnsroende samtidig - det er en slags balanse mellom dem som kan beskrives som å gi et veldig klart fokus.</p> <p>Det er først og fremst bladknopper og blader som plukkes for å brygge te på, noen ganger brukes også blomstene.</p> <p>Tebusken stammer fra regionen mellom Kinas sørlige provins Yunnan og de nordlige delene av Myanmar (Burma), Thailand, Laos og Vietnam. For mer enn 2000 år siden begynte tekulturen og teproduksjonen å migrere til nordligere provinser i Kina hvor nye varianter utviklet seg. </p> <p><meta charset="utf-8">I sitt naturlige miljø vokser tebusken, eller tetræret, i høye høyder der det kan bli veldig kaldt om nettene, og der det også kan være kaldt om dagene, med årstider og perioder med snø akkurat som vi har her. Selv om vi i gjennomsnitt har det kaldere her hos oss i Norden, har tebusken allerede en naturlig hardførhet mot tøffe miljøforhold og frostende temperaturer over lengre perioder. Takket være noen prosjekter i Europa har det dessuten blitt utviklet sorter med spesielt god hardførhet for å passe til dyrking i vårt klima.</p> <p><strong>Sammenligning mellom te og kaffe - konsum:</strong></p> <p>Te er en veldig passende drikk å konsumere mens man gjør mentalt krevende arbeid takket være dens inducerende fokusgivende egenskaper, i motsetning til kaffe som kan gi en litt mer rastløs følelse. Te gir et mer langvarig energinivå uten merkbar dipp - kaffe gir mye energi for så å duppe. Teen er ikke like slitsom for nervesystemet som kaffe, ikke bare på grunn av det lavere koffeininnholdet men også på grunn av samspillet mellom de andre helsefremmende stoffene som theaflaviner, katekinene og selvfølgelig L-teanin m.fl. Man kunne sagt at te passer godt til stillesittende oppgaver og kaffe til mer fysisk arbeid, men jo mer te man drikker merker man at energien holder godt og vel samt at energien i tillegg varer lenger. At kaffe er veldig godt kommer man imidlertid ikke unna, og som en nødløsning når kroppen virkelig trenger et skikkelig energiboost er kaffe veldig nyttig. Te er likevel en utrolig god drikk også, og fremfor alt mangfoldig når det kommer til smak: alt fra umamismakende Sencha-teer, til aromatiske og fyldige Oolong teer, til intense og smakfulle Pu'ehr teer. </p> <p><strong>De 6 ulike tesortene:</strong></p> <p>Alle ekte tesorter kommer fra arten Camellia sinensis. Fra denne busken (eller treet) kan du lage: grønt, hvitt, gult, oolong, svart og ”mørkt” (også kalt P<em>u'ehr</em>) te. Forskjellen mellom dem utgjøres av deres ulike fermenterings- og oksideringsgrad. <meta charset="utf-8">Nedenfor beskrives prosessen for de ulike tesortene kortfattet:</p> <p><strong>Grønt te - den friskeste &amp; grønneste sorten:</strong> bladene varmes opp ved 220<meta charset="utf-8">ºC rett etter høsting for å stoppe oksideringsprosessen og dermed "låse inn" smaken og fargen man har oppnådd i dyrkingsprosessen. Deretter rulles bladene for å bryte bladstrukturen slik at næring og smak frigjøres enklere ved brygging. Bryggetemp: 80-85ºC.</p> <p><strong>Hvitt te - den minst bearbeidede sorten:</strong> bladene lar man visne i solen i 2-3 dager rett etter høsting. Dette setter i gang en rekke ulike stressresponser i bladene som resulterer i at smaker som sødme og fruktighet utvikles. Etter dette tørkes bladene på lav varme. Siden hvitt te aldri varmes opp til høy temperatur stopper ikke den enzymatiske oksideringsprosessen helt (som den gjør for grønt te), derfor er hvitt te en av de to tesortene som utvikler smak og farge jo lenger det lagres. Litt som vin. Ingen bryting av bladstruktur skjer. Derfor er en høyere bryggetemperatur på 95ºC nødvendig for å få en full ekstraksjon av teets smaksstoffer.</p> <p><strong>Gult te - friskt &amp; grønt med en rund smak:</strong> etterbehandlingsprosessen er lik grønn te. Bladene varmes opp rett etter høsting, men på en noe lavere temperatur på 200<meta charset="utf-8">ºC for å beholde viss enzymatisk aktivitet. Bladene rulles for å bryte bladstrukturen <meta charset="utf-8">slik at næring og smak frigjøres enklere ved brygging. Etter dette samles bladene i en haug for å "gulne", i dette momentet oksiderer bladene dels uten enzymatisk aktivitet gjennom luftutveksling, dels med den lille enzymatiske aktiviteten som har blitt holdt i live i bladene, og dels med mikrobiell aktivitet. Dette øker teets fyldige egenskaper og reduserer bitterheten. Dette momentet pågår i 6-8 timer. Etter dette tørkes bladene for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Oolong te - den mest aromatiske sorten:</strong> ettermodningsprosessen av oolong te er sannsynligvis den mest komplekse og mest varierte avhengig av hvilken karakter man ønsker at oolong teen skal ha. Først lar man bladene visne i solen i 15-20 minutter, deretter flyttes de inn for å fortsette visningen på bambusbrett i 5-8 timer innendørs - hvert annet time rører man om bladene for en jevn visnings- &amp; oksideringsgrad. I neste steg rister man bladene i for eksempel en bambuskurv eller roterende bambussylinder - dette bryter cellestrukturen som øker oksideringsgraden samt trekker ut smaken og aromaen fra bladene. Disse to momentene med bryting og visning av bladene gjentas til man anser at ønsket oksideringsgrad er nådd. Når den er nådd varmer man opp bladene for å "låse inn" den smak og aroma man har oppnådd i behandlingsprosessen. Oksideringsgraden hos ulike oolong teer varierer fra 5 til 85%. Etter dette knas og rulles tebladene for å danne <meta charset="utf-8">små kompakte "perler" med intensifisert smak og aroma. Dette gjør også at smaken frigjøres langsomt ved brygging. Til slutt tørkes bladene ved ca. 100ºC for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Svart te - mild og rund med lav bitterhet:</strong> bladene får visne i 6-8 timer, deretter rulles bladene mer intensivt og over lengre perioder sammenlignet med andre tesorter – dette er for virkelig å bryte bladstrukturen og muliggjøre høyest mulig grad av oksidering. I oksideringsprosessen omdannes blant annet de bitre katekinene til mildere rødbrunfargede theaflaviner og thearubiginer. Etter rulling legges tebladene i en haug i et fuktig miljø, gjerne over 90% luftfuktighet – man kan bruke en luftfukter eller rett og slett en sprayflaske ved mindre batcher. Noen ganger legger man til og med et vått håndkle over bladene for virkelig å skape et fuktig miljø. Det fuktige miljøet fremmer den enzymatiske aktiviteten som omdanner bitre stoffer til mildere rødbrunfargede stoffer. Det er imidlertid viktig at bladene beholder kontakten med oksygen, for dette kan man med jevne mellomrom lufte bladene ved å vende dem i haugen. Når man har nådd ønsket oksideringsgrad tørker man bladene ved ca 100<meta charset="utf-8">ºC.</p> <p><strong>Mørk te, vanligvis kalt Pu'erh te – en tradisjonell &amp; smakfull ettergjæret te som lagres som vin:</strong> bladene får visne i et par timer før de varmes opp tradisjonelt i en stor vedfyrt wokpanne – temperaturen må ikke være for høy fordi man i denne tesorten ønsker å bevare en viss enzymatisk aktivitet, maks 200<meta charset="utf-8">ºC. I dette trinnet vendes bladene om i pannen i en uavbrutt rytme for å oppnå en jevn "kill-green"-grad. I dette trinnet bruker man sansene sine for å avgjøre når ønsket grense er nådd, man baserer seg blant annet på konsistens, farge og aroma hos tebladene. Etter dette rulles bladene for å bryte cellestrukturen og frigjøre smak og aroma. Neste steg er å la bladene tørke ute i solen i ca 1 dag. Å tørke i solen har to formål: dels at temperaturen aldri blir så høy at den stopper den enzymatiske aktiviteten, men også at fuktighetsgraden i bladene aldri blir så lav som når man varmer opp i ovn – noe som fremmer videre etterfermentering av teen. Det siste steget er å presse tebladene sammen til kompakte tekaker – dette igjen for å beholde en jevn men lav fuktighet i bladene som fremmer etterfermenteringen. Disse teene kan lagres i over 50 år og de utvikler smak samt øker i verdi jo eldre de blir. Den prosessen som beskrives ovenfor er den tradisjonelle metoden for å produsere mørke teer, disse teene kalles <em><strong>Sheng</strong> P<strong>u'ehr</strong></em>. Det finnes også en mer moderne metode hvor man <meta charset="utf-8">påskynder etterfermenteringsprosessen ved å legge tebladene i en haug i opptil 2 måneder i et varmt og fuktig miljø, disse teene kalles da <em>Shou Pu'ehr.</em></p> <p>Alle te-typer har sine helsefordeler, noen ganger forskjellige. Forskning har vist at konsum av flere forskjellige tetyper gir større helsefordeler enn konsum av bare én type. </p> <p>Det vi i Sverige kaller rødt te (rooibos) kommer fra en annen planteart, Rooibosbusken<span> </span><em>Aspalathus linearis</em><em>.</em></p> <p>Tebladene brukes også til matlaging i Asia - for eksempel <em>Tea Leaf Salad</em> (fermenterte blader) i Burma og (ferske blader) i Thailand.</p> <p>Man kan også utvinne en nyttig olje fra tefrøene ved pressing. </p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Å dyrke te i Sverige er fortsatt et nytt og relativt uetablert fenomen. Vi har begynt å anlegge en teplantasje ved Kävlingeån og også en i Marieholm. Plantene har overvintret fint utendørs med halm og jutevev. Det som har vist seg å være viktigst for oss, er å beskytte mot direkte kraftig vind i vinterhalvåret. Dette gjøres ved å <meta charset="utf-8">enten sette en jutesekk rundt planten eller ved å sette opp en slags vindbeskyttende barriere. Hvis du planter teplantene dine i et veldig vindbeskyttet område, er dette sannsynligvis ikke nødvendig, da kan det holde å dekke bakken med halm. Begge våre teplantasjer ligger i vindfulle deler av Skåne, sone 1.</p> <p>Om våren bør man imidlertid beskytte plantene mot direkte sol, som de fleste andre vintergrønne planter - dette fordi det er en risiko for at planten tørker ut når vannet i jorden er frosset og den sterke vårsolen fordamper plantens væske i bladene. Har røttene nådd et dybde der jorden ikke er frosset, er dette ikke nødvendig, men det kan være lurt å tenke på i de første årene avhengig av hvor i landet man bor. På grunn av nødvendigheten av å dekke plantene for beskyttelse mot tidlig vårsol, synes jeg det er like greit å dekke plantene allerede om vinteren, så får man en dobbel beskyttelse ut fra ett og samme tiltak. Man kan enten dekke hver plante med hver sin jutesekk eller spenne jutevev på noen stolper over flere planter. </p> <p>Det finnes en teplantasje i Gränna, se <span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong><a style="color: rgb(78, 153, 29);" rel="noopener" title="Gretas Te ~ unika teer" href="https://gretaste.se/" target="_blank"><span style="color: rgb(0, 0, 0);"><span style="color: rgb(64, 64, 64);">Gretas Te</span></span></a></strong></span>, som har begynt å bruke våre busker for å utvide deres teplantasje. Gränna ligger i dyrkingssone 2, med et jevnt og gunstig klima takket være den nærliggende Vättern.</p> <p>Det finnes også en teplantasje på Gotland, men det er uklart om de fortsatt dyrker ute.</p> <p><meta charset="utf-8">På bildene ovenfor ser dere starten på vår teplantasje ved Kävlingeån - <span class="s1">bildene er tatt etter deres første overvintring i mars måned år 2025. Den første vinteren har vi dekket både med halm, individuelle jutesekker samt en beskyttende gardin av jutevev for å beskytte mot de verste skånske vindene - som kan blåse kraftig her i vårt åpne jordbrukslandskap. De ble imidlertid dekket så sent som i midten av januar, så de har stått helt ubeskyttet i kulde ned til -10ºC og perioder med intense skånske vintervinder. For dere som ikke vet, har vi ikke mye som bremser vinden her, så kulden fra trykket blir ganske intens. Neste vinter vil jeg eksperimentere med å fjerne ett lag av beskyttelsen på nye planter, enten de individuelle sekkene eller det ytre vindskjermet. Poenget er jo å gjøre dyrkingen så enkel som mulig, men samtidig få dem til å trives.</span></p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8"><span>Enda en liten teplantasje er i ferd med å etableres i Marieholm på vår nye Ågården. Det er en terrasseplanting på en liten skråning for å imitere måten man ofte dyrker te på i Asia.</span><br></p> <p><meta charset="utf-8">Tebusken kan altså dyrkes og overvintres ute i Sverige, avhengig av sted og forhold kan plantene trenge vinterdekking: for eksempel med halm og jutevev/-sekk.</p> <p>Det er også viktig å huske at te trives best i sur jord, bruk Rhododendron- eller Blåbærjord når du planter i bakken eller i ny potte.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Varighet: Flerårig<br>Vekstforhold: sol-halvskygge<br>Høyde: 1-3 meter<br>Vekstområde: 1-4, hardfør ned til -15<meta charset="utf-8">ºC</p>

<p><strong>Yuzutre: nåværende høyde 10-20 cm</strong><span data-mce-fragment="1"></span></p> <p>Yuzu er selvbestøvende = kun 1 tre trengs for fruktdannelse</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Yuzu<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Citrus × junos</em><br><strong>Familie:</strong> Rutaceae</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>Yuzu er en sitrusfrukt med opprinnelse i Kina og Japan, kjent for sin unike smak og aroma som minner om en blanding av lime, sitron og mandarin. Skall og saft brukes i matlaging, desserter og drikker. Frukten er et must i japansk og koreansk matkunst og er verdsatt både fersk og som ingrediens i sauser og marinader.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Yuzu er en av de mest kuldetålende sitrusplantene og tåler temperaturer ned til cirka –10 til –15 °C. Kan dyrkes ute i de mildeste delene av landet, for eksempel Skåne, hvis planten vinterdekkes med jutevev eller lignende beskyttelse. I kaldere områder dyrkes den best i stor potte og overvintres frostfritt. Trives i solrikt, varmt leie i veldrenert, næringsrik jord.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter (på sikt)<br><strong>Vekstsone:</strong> 1 (ute i mildeste leier med vinterdekking) / dyrkes i potte og frostfritt om vinteren i øvrige områder</p>

<p data-mce-fragment="1"><strong>Søtblad, også kalt etter sitt sortnavn: 'Sweetleaf®': nåværende høyde 30-50 cm</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> 'Sweetleaf®' Bringebær, Søtblad, <meta charset="utf-8">'Sweetleaf®' Bringebær, Sukkerblad<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> <meta charset="utf-8"> <span>Rubus chingii var. suavissimus</span><br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Rosaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Sweetleaf® er en bringebærart som stammer fra Kina, hvor den hovedsakelig vokser i de sørlige provinsene Guizhou, Guang Dong og Guangxi. Busken er forholdsvis ukjent, men begynner å bli høyt ettertraktet på grunn av sin søtende evne og hardføre egenskaper.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"><span class="s1">Sweetleaf® kan beskrives som et mer hardført alternativ til Stevia: da bladene inneholder såkalte 'rubusosider' som hører til samme glykosidgruppe som steviosider, samt at den er fullt vinterherdig og til og med har en kraftig vekst.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span class="s1"><meta charset="utf-8">De to glykosidene steviosider og rubusosider er svært like i sin kjemiske oppbygning og har derfor også en nær identisk søtende effekt. Den kjemiske molekylen 'rubusosid' i sin rene form er omtrent 200 ganger søtere enn kommersielt raffinert sukker fra sukkerroer i sin rene form.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Også friske blader har enorm sødme. Hvis du tygger på et blad smaker det ganske nøytralt "grønt" først, før en utpreget, bred, mild sødme tar over smakssansen.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span class="s1">Sweetleaf<meta charset="utf-8">® har ingen merkelig ettersmak, noe stevia ofte kritiseres for.</span><span class="s1"><meta charset="utf-8"></span></p> <p data-mce-fragment="1"><span class="s1"><meta charset="utf-8">For å bruke Sweetleaf®: riv eller skjær de ferske nysådde bladene i biter og overhell dem deretter med kokende vann. I prosessen frigjøres de søtende stoffene fra bladene og tas opp i vannet. Mengden blader som brukes er kun et spørsmål om smak. Noen liker det litt søtere (flere blader); andre liker det ikke fullt så søtt (færre blader). I tillegg kan du også gni bladene i håndflatene før du overheller dem, slik at bladstrukturen brytes ned og søtningsstoffene lettere kan slippe ut fra cellene.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Bladene kan også brukes som søtning i tørket form, pulverisert eller ved å koke en sirup på dem.</p> <p data-mce-fragment="1">Passer godt til å søte blant annet teer og bakverk.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"><span><meta charset="utf-8"> <em data-mce-fragment="1">Rubus chingii var. suavissimus</em> er en av fire arter som brukes i Guangxi, Kina for å lage etnisk medisin kalt tiancha (søt te).</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p class="p1"><span class="s1">Sweetleaf® er en kraftig voksende og løvfellende busk. De rasktvoksende skuddene har enorm kraft med opprett vekst og når en slutt høyde på cirka 250 cm. På grunn av den markante vekstkraften er de friske skuddene svært tolerante for beskjæring og vokser raskt ut igjen.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">De friske, grønne skuddene er tungt bevæpnet med torner, men det er ikke av største betydning siden det kun er bladene som er av interesse. Bladene har en slående, femfliket form.</span></p> <p class="p1">Dyrkes best i en veldrenert jord i solrikt til halvskygge <meta charset="utf-8">sted. Generelt tolerant for mange ulike jordtyper.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol - halvskygge<br data-mce-fragment="1">Høyde: 1,5-2,5 m<br>Vekstsone: 1-4</p>

<h5><strong>Rosmarin av den hardføre sorten 'Arp': nåværende høyde 5–10 cm</strong></h5> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Rosmarin<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Rosmarinus officinalis</em><br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>Rosmarin er en klassisk krydderplante fra Middelhavsområdet med lang bruk i både matlaging og naturmedisin. Sorten 'Arp' er spesielt utviklet for å tåle kaldere klima og regnes som en av de mest kuldetålende rosmarintypene – den tåler temperaturer ned mot omkring –23 °C i beskyttet le. Bladene brukes ferske eller tørkede i alt fra brød og marinader til gryteretter, grillmat og urtete. Rosmarin sies også å ha styrkende egenskaper for blodomløp og hukommelse, og brukes tradisjonelt som urt i te eller tinkturer.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Plantes i solrikt og varmt leie i veldrenert jord – gjerne sandblandet og kalkrik. 'Arp' kan i de mildeste delene av landet overvintre på friland, særlig i beskyttede, tørre leier. Ellers dyrkes den best i stor potte som kan flyttes til kjølig og lyst rom over vinteren. Vannes med måte – tåler ikke stående fuktighet.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flerårig:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 60–100 cm (kan holdes lavere)<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–2 (muligens sone 3 i beskyttet leie)<br><strong>Høsting:</strong> Hele året<br></p>

<p>Disse tebuskene er av en ikke-sort, men de har vist virkelig god hardførhet og fin vekst etter deres første overvintring på vår lille teplantasje ved Kävlingeån.</p> <p>Tebusker/-trær i ulike størrelser: </p> <ul> <li><span>Høyde: 30-50 cm</span></li> <li>Høyde: 50-70 cm</li> </ul> <p><a href="https://tradgardsdags.nu/products/tebuske-tetrad-tea-by-me-camellia-sinensis-2-3-ar-30-50-cm" title="Tebuske 'Tea By Me': Härdig sort (Camellia sinensis) 2 &amp; 3 år 30-50 cm" rel="noopener" target="_blank"><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>Leter du etter den hardføre sorten 'Tea By Me'? - Følg denne lenken.</strong></span></a></p> <p><strong>Trivialnavn:</strong><span> Te, Tebusk, Tetre, Teplante</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Camellia sinensis</span><br></em><strong>Familie:</strong> <span>Theaceae</span></p> <h4><strong><span>Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></h4> <p><meta charset="utf-8">Te konsumeres over hele verden og er den nest vanligste drikken etter vann. Tebusken inneholder koffein (også kalt tein) som stimulerer energinivået samt <em>teanin</em> (L-teanin) som gir en beroligende, lett euforisk, fokuserende effekt - i motsetning til kaffebusken som er mer fokusert. <meta charset="utf-8">bare på koffeinets oppkvikkende egenskaper. En kopp te kan altså være både oppkvikkende og sinnsroende samtidig - det er en slags balanse mellom dem som kan beskrives som å gi et veldig klart fokus.</p> <p>Det er først og fremst bladknopper og blader som plukkes for å brygge te på, noen ganger brukes også blomstene.</p> <p>Tebusken stammer fra regionen mellom Kinas sørlige provins Yunnan og de nordlige delene av Myanmar (Burma), Thailand, Laos og Vietnam. For mer enn 2000 år siden begynte tekulturen og teproduksjonen å migrere til nordligere provinser i Kina hvor nye varianter utviklet seg. </p> <p><meta charset="utf-8">I sitt naturlige miljø vokser tebusken, eller tetræret, på høye høyder hvor det kan bli veldig kaldt om nettene, og hvor det også kan være kaldt om dagene, med årstider og perioder med snø akkurat som vi har her. Selv om vi i gjennomsnitt har det kaldere her hos oss i Norden, har tebusken allerede en naturlig hardførhet mot tøffe miljøforhold og frostende temperaturer over lengre perioder. Takket være noen prosjekter i Europa har det dessuten blitt utviklet sorter med spesielt god hardførhet for å passe til dyrking i vårt klima.</p> <p><strong>Sammenligning mellom te og kaffe - konsum:</strong></p> <p>Te er en veldig passende drikk å konsumere mens man gjør mentalt krevende arbeid takket være dens induksjon av fokusgivende egenskaper, i motsetning til kaffe som kan gi en litt mer rastløs følelse. Te gir et mer langvarig energinivå uten merkbar nedgang – kaffe gir mye energi for så å falle. Teen er ikke like slitsom for nervesystemet som kaffe, ikke bare på grunn av det lavere koffeininnholdet, men også på grunn av samspillet mellom de andre sunne stoffene som theaflaviner, katekinene og selvfølgelig L-teanin m.fl. Man kunne sagt at te passer godt til stillesittende oppgaver og kaffe til mer fysisk arbeid, men jo mer te man drikker, merker man at energien holder godt og lenge. At kaffe er veldig godt kommer man imidlertid ikke unna, og som en nødløsning når kroppen virkelig trenger et skikkelig energiboost er kaffe veldig nyttig. Te er likevel en utrolig god drikk også, og fremfor alt mangfoldig når det kommer til smak: alt fra umamismakende Sencha-teer, til aromatiske og fyldige Oolong-teer, til intense og smakfulle Pu'ehr-teer. </p> <p><strong>De 6 ulike tesortene:</strong></p> <p>Alle ekte tesorter kommer fra arten Camellia sinensis. Fra denne busken (eller treet) kan du lage: grønn, hvit, gul, oolong, svart og «mørk» (også kalt <em>Pu'ehr</em>) te. Forskjellen mellom dem består i deres ulike fermenterings- og oksideringsgrad. <meta charset="utf-8">Nedenfor beskrives prosessen for de ulike tesortene kortfattet:</p> <p><strong>Grønt te - den friskeste &amp; grønneste sorten:</strong> bladene varmes opp ved 220<meta charset="utf-8">ºC rett etter høsting for å stoppe oksideringsprosessen og dermed "låse inn" smaken og fargen man har oppnådd i dyrkingsprosessen. Deretter rulles bladene for å bryte bladstrukturen slik at næring og smak frigjøres enklere ved brygging. Bryggetemp: 80-85ºC.</p> <p><strong>Hvitt te - den minst bearbeidede sorten:</strong> bladene får visne i solen i 2-3 dager rett etter høsting. Dette setter i gang en rekke ulike stressresponser i bladene som resulterer i at smaker som sødme og fruktighet utvikles. Etter dette tørkes bladene på lav varme. Siden hvitt te aldri varmes opp til høy temperatur stopper ikke den enzymatiske oksideringsprosessen helt (som den gjør for grønn te), derfor er hvitt te en av de to tesortene som utvikler smak og farge jo lenger det lagres. Litt som vin. Ingen bryting av bladstruktur skjer. Derfor er en høyere bryggetemperatur på 95ºC nødvendig for å få en full ekstraksjon av teets smaksstoffer.</p> <p><strong>Gult te - friskt &amp; grønt med en rund smak:</strong> etterbehandlingsprosessen er lik grønn te. Bladene varmes opp rett etter høsting, men på en noe lavere temperatur på 200<meta charset="utf-8">ºC for å beholde viss enzymatisk aktivitet. Bladene rulles for å bryte bladstrukturen <meta charset="utf-8">slik at næring og smak frigjøres enklere ved brygging. Etter dette samles bladene i en haug for å "gulne", i dette momentet oksiderer bladene dels uten enzymatisk aktivitet gjennom luftutveksling, dels med den lille enzymatiske aktiviteten som har blitt holdt i live i bladene, og dels med mikrobiell aktivitet. Dette øker teets fyldige egenskaper og reduserer bitterheten. Dette momentet pågår i 6-8 timer. Etter dette tørkes bladene for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Oolong te - den mest aromatiske sorten:</strong> etterbehandlingsprosessen av oolong te er sannsynligvis den mest komplekse og mest varierende avhengig av hvilken karakter man ønsker at oolong teen skal ha. Først får bladene visne i solen i 15-20 minutter, deretter flyttes de inn for å fortsette visningen på bambusbrett i 5-8 timer innendørs - annenhver time rører man om bladene for en jevn visnings- og oksideringsgrad. I neste steg rister man bladene i for eksempel en bambuskurv eller roterende bambussylinder - dette bryter cellestrukturen som øker oksideringsgraden samt trekker ut smak og aroma fra bladene. Disse to momentene med bryting og visning av bladene gjentas til man anser at ønsket oksideringsgrad er nådd. Når den er nådd varmer man opp bladene for å "låse inn" den smak og aroma man har oppnådd i behandlingsprosessen. Oksideringsgraden hos ulike oolong teer varierer fra 5 til 85%. Etter dette knas og rulles tebladene for å danne <meta charset="utf-8">små kompakte "perler" med intensifisert smak og aroma. Dette gjør også at smaken frigjøres langsomt ved brygging. Til slutt tørkes bladene ved ca. 100ºC for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Svart te - mildt og rundt med lav bitterhet:</strong> bladene får visne i 6-8 timer, deretter rulles bladene mer intensivt og over lengre perioder sammenlignet med andre tesorter - dette er for virkelig å bryte ned bladstrukturen og muliggjøre høyest mulig grad av oksidering. I oksideringsprosessen omdannes blant annet de bitre katekinene til mildere rødbrune theaflaviner og thearubiginer. Etter rullingen legges tebladene i en haug i et fuktig miljø, gjerne over 90% luftfuktighet - man kan bruke en luftfukter eller rett og slett en sprayflaske ved mindre batcher. Noen ganger legger man til og med et vått håndkle over bladene for virkelig å skape et fuktig miljø. Det fuktige miljøet fremmer den enzymatiske aktiviteten som omdanner bitre stoffer til mildere rødbrune stoffer. Det er imidlertid viktig at bladene beholder kontakten med oksygen, derfor kan man med jevne mellomrom lufte bladene ved å vende dem i haugen. Når man har nådd ønsket oksideringsgrad tørker man bladene ved ca 100<meta charset="utf-8">ºC.</p> <p><strong>Mørk te, vanligvis kalt Pu'erh te – en tradisjonell &amp; smakfull ettergjæret te som lagres som vin:</strong> bladene får visne i et par timer før de varmes opp tradisjonelt i en stor vedfyrt wokpanne – temperaturen må ikke være for høy fordi man i denne tesorten ønsker å bevare en viss enzymatisk aktivitet, maks 200<meta charset="utf-8">ºC. I dette steget vendes bladene i pannen i en uavbrutt rytme for å oppnå en jevn "kill-green"-grad. I dette steget bruker man sansene sine for å avgjøre når ønsket grense er nådd, man baserer seg blant annet på konsistens, farge og aroma hos tebladene. Etter dette rulles bladene for å bryte cellestrukturen og frigjøre smak og aroma. Neste steg er å la bladene tørke ute i solen i ca. 1 dag. Å tørke i solen har to formål: dels at temperaturen aldri blir så høy at den stopper den enzymatiske aktiviteten, men også at fuktighetsgraden i bladene aldri blir så lav som når man varmer opp i ovn - noe som fremmer videre etterfermentering av teen. Det siste steget er å presse tebladene til kompakte tekaker - dette igjen for å beholde en jevn men lav fuktighet i bladene som fremmer etterfermenteringen. Disse teene kan lagres i over 50 år og de utvikler smak samt øker i verdi jo eldre de blir. Prosessen som beskrives ovenfor er den tradisjonelle metoden for å produsere mørke teer, disse teene kalles <em><strong>Sheng</strong> <strong>Pu'ehr</strong></em>. Det finnes også en mer moderne metode hvor man <meta charset="utf-8">påskynder etterfermenteringsprosessen ved å legge tebladene i en haug i opptil 2 måneder i et varmt og fuktig miljø, disse teene kalles da <em>Shou Pu'ehr.</em></p> <p>Alle te-typer har sine helsefordeler, noen ganger forskjellige. Forskning har vist at konsum av flere forskjellige tetyper gir større helsefordeler enn konsum av bare én type. </p> <p>Det vi i Sverige kaller rødt te (rooibos) kommer fra en annen planteart, Rooibosbusken<span> </span><em>Aspalathus linearis</em><em>.</em></p> <p>Tebladene brukes også til matlaging i Asia - for eksempel <em>Tea Leaf Salad</em> (fermenterte blader) i Burma og (ferske blader) i Thailand.</p> <p>Man kan også utvinne en nyttig olje fra tefrøene ved pressing. </p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Å dyrke te i Sverige er fortsatt et nytt og relativt uetablert fenomen. Vi har begynt å anlegge en teplantasje ved Kävlingeån og også en i Marieholm. Plantene har overvintret fint utendørs med halm og jutevev. Det som har vist seg å være viktigst for oss, er å beskytte mot direkte kraftig vind i vinterhalvåret. Dette gjøres ved å <meta charset="utf-8">enten sette en jutesekk rundt planten eller ved å sette opp en slags vindbeskyttende barriere. Hvis du planter teplantene dine i et veldig vindbeskyttet område, er dette sannsynligvis ikke nødvendig, da kan det holde å dekke bakken med halm. Begge våre teplantasjer ligger i vindfulle deler av Skåne, sone 1.</p> <p>Om våren bør man imidlertid beskytte plantene mot direkte sol, som de fleste andre vintergrønne planter - dette fordi det er en risiko for at planten tørker ut når vannet i jorden er frosset og den sterke vårsolen fordamper plantens væske i bladene. Har røttene nådd et dybde der jorden ikke er frosset, er dette ikke nødvendig, men det kan være lurt å tenke på i de første årene avhengig av hvor i landet man bor. På grunn av nødvendigheten av å dekke plantene for beskyttelse mot tidlig vårsol, synes jeg det er like greit å dekke plantene allerede om vinteren, så får man en dobbel beskyttelse ut fra ett og samme tiltak. Man kan enten dekke hver plante med hver sin jutesekk eller spenne jutevev på noen stolper over flere planter. </p> <p>Det finnes en teplantasje i Gränna, se <span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong><a href="https://gretaste.se/" title="Gretas Te ~ unika teer" rel="noopener" style="color: rgb(78, 153, 29);" target="_blank"><span style="color: rgb(0, 0, 0);"><span style="color: rgb(64, 64, 64);">Gretas Te</span></span></a></strong></span>, som har begynt å bruke våre busker for å utvide deres teplantasje. Gränna ligger i vekstområde 2, med et jevnt og gunstig klima takket være den tilstøtende Vättern.</p> <p>Det finnes også en teplantasje på Gotland, men det er uklart om de fortsatt dyrker ute.</p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">På bildene ovenfor ser dere starten på vår teplantasje ved Kävlingeån - <span class="s1">bildene er tatt etter deres første overvintring i mars måned 2025. Første vinter har vi dekket både med halm, individuelle jutesekker samt en beskyttende gardin av jutevev for å beskytte mot de verste skånske vindene - som kan blåse kraftig her i vårt åpne jordbrukslandskap. De ble imidlertid dekket så sent som i midten av januar, så de har stått helt ubeskyttet i kulde ned til -10ºC og perioder med intense skånske vintervinder. For dere som ikke vet, har vi ikke mye som bremser vinden her, så kulden fra trykket blir ganske intens. Neste vinter vil jeg eksperimentere med å fjerne ett lag av beskyttelsen på nye planter, enten forsvinner de individuelle sekkene eller det ytre vindskjermet. Poenget er jo å gjøre dyrkingen så enkel som mulig, men samtidig få dem til å trives.</span><br></p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8"><span>Enda en liten teplantasje er i ferd med å etableres i Marieholm på vår nye Ågården. Det er en terrasseplanting på en liten skråning for å imitere måten man ofte dyrker te på i Asia.</span><br></p> <p><meta charset="utf-8">Tebusken kan altså dyrkes og overvintres ute i Sverige, avhengig av sted og forhold kan plantene trenge vinterdekking: for eksempel med halm og jutevev/-sekk.</p> <p>Det er også viktig å huske at te trives best i sur jord, bruk Rhododendron- eller Blåbærjord når du planter i bakken eller i ny potte.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Varighet: Flerårig<br>Vekstforhold: sol-halvskygge<br>Høyde: 1-2 meter<br><meta charset="utf-8">Vekstområde: 1-4, hardfør ned til -15<meta charset="utf-8">ºC<br></p>

<p><strong>Tasmansk bergpepper nåværende høyde 20-40 cm</strong></p> <p><strong><span style="color: #4e991d;"><a rel="noopener noreferrer" title="Tasmansk bergpepper hannplante 20-40 cm (Tasmannia lanceolata)" href="https://tradgardsdags.nu/products/tasmansk-bergspeppar-hanplanta-20-40-cm-tasmannia-lanceolata" style="color: #4e991d;" target="_blank">Følg denne lenken for hannplanter</a></span>.</strong></p> <p><strong>Vanlige navn:</strong><span> Tasmansk pepper, bergpepper, tasmanpepper, Tasmanian Pepperberry, Mountain Pepper, Pepper Tree</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Tasmannia lanceolata </span></em>(syn. <em><span>Drimys aromatica</span></em>)<em><br></em><strong>Familie:</strong> Winteraceae</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>Tasmansk bergpepper er en krydderplante hjemmehørende i fjellområdene i sørøstlige Australia og Tasmania. Hunnplanten produserer de dekorative og smakfulle bærene – dypt blåfiolette, sterkt krydrede og med en karakteristisk varme. Både bær og blader brukes ferske eller tørkede i matlaging, for eksempel i gryteretter, sauser eller som erstatning for pepper. For bærplukking trengs en hannplante i nærheten for pollinering. <meta charset="utf-8">En urteblanding med en tydelig pepperundertone beskriver smaken kort og godt.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i halvskygge til skygge i fuktbevarende, veldrenert og sur jord. Trenger beskyttelse mot sterke vinder og uttørkende vintersol. Passer i større potte eller på beskyttet sted i hagen i mildere deler av landet.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Halvskygge til skygge<br><strong>Høyde:</strong> 2–3 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–3 (beskyttet sted)</p>

<p><meta charset="utf-8"><strong>Ananasguava / Feijoa tre i ulike størrelser</strong></p> <p><strong>Høyde:</strong></p> <ul> <li><strong> 20–40 cm</strong></li> <li><strong>125-150 cm [KUN HENTING]</strong></li> </ul> <p><span>Ananasguava har hermafrodittiske blomster, men er ikke selvbestøvende, så <span style="text-decoration: underline;">to individer</span> trengs for fruktsetting - <span style="text-decoration: underline;">ikke nødvendigvis to forskjellige sorter,</span> selv om det anses å kunne forbedre fruktsettingen. </span><br><strong></strong></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Ananasguava, Feijoa<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <meta charset="utf-8"><em>Feijoa / </em><em>Acca sellowiana</em><br><strong>Familie:</strong> Myrtaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Ananasguava stammer fra Sør-Amerika og dyrkes for sine aromatiske, grønne frukter med søt smak som minner om ananas og jordbær. Fruktene spises ferske eller brukes til syltetøy, chutney og desserter. Også blomstene er spiselige og brukes til pynt eller som ingrediens i salater. Planten er verdsatt både for sine frukter og sitt dekorative sølvgrå bladverk.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Ananasguava trives i solrikt, beskyttet sted i veldrenert, næringsrik jord.</p> <p>I landets mildeste deler, som i sone 1, kan planten dyrkes på friland hele året om den vinterdekkes med for eksempel jutevev eller saueskinnsmatte. <meta charset="utf-8">Hos oss i Marieholm, sone 1, har vi overvintret en liten 40 cm ananasguava utendørs med hjelp av vinterdekking i form av jutesekk rundt planten. Den mistet noen blader, men overlevde og fortsatte å vokse frodig til våren med nye blader. </p> <p>Planten ble også overvintret i potte, innpakket med saueskinnsmatte - bedre resultat bør oppnås om man planter den rett i bakken og lar den overvintre slik.</p> <p><meta charset="utf-8">Store trær klarer seg sannsynligvis enda bedre.</p> <p>I uoppvarmet drivhus klarer de seg uten problemer og beholder bladene året rundt, også når det i perioder har vært innendørstemperaturer ned til -15<meta charset="utf-8">ºC.</p> <p>I kaldere deler av landet dyrkes den best i potte og vinterlagres frostfritt.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1 (friland med vinterdekking i mildeste deler) / dyrkes i potte i resten av landet</p>

<p data-mce-fragment="1"><strong>Hanplante Tasmansk Bergpepper: nåværende høyde 20-40 cm</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><a rel="noopener noreferrer" title="Tasmansk Bergpepper Hunplante 20-40 cm (Tasmannia lanceolata)" href="https://tradgardsdags.nu/products/tasmansk-peppar-bergspeppar-20-40-cm-tasmannia-lanceolata" target="_blank"><strong><span style="color: #4e991d;">Følg denne lenken for hunplanter</span></strong></a>.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Vanlige navn:</strong><span> Tasmansk Pepper, Bergpepper, Tasmanpepper, Tasmanian Pepperberry, Mountain Pepper, Peppertre</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Tasmannia lanceolata </span></em>(syn. <em><span>Drimys aromatica</span></em>)<em><br></em><strong>Familie:</strong> Winteraceae</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>Tasmansk Bergpepper er en busk fra de kjølige fjellområdene i sørøstlige Australia og Tasmania. Den har vært brukt av urfolk og senere europeiske nybyggere for sine aromatiske blader og bær. Hanplanten trengs som pollinator for at hunplanten skal bære bær. Både blader og bær brukes som krydder – smaken er pepperaktig, frisk og noe søtlig, med en stikkende varme som minner om rosepepper eller en mild chili. En urteblanding med en tydelig pepperundertone beskriver smaken kort og godt.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i halvskygge til skygge i fuktbevarende, veldrenert og sur jord. Beskyttes mot sterke vinder og vintertørke. Kan dyrkes i større potte eller på friland i skjermede steder i mildere klima. Hanplante kreves for at hunplanter skal gi bær.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Halvskygge til skygge<br><strong>Høyde:</strong> 2–3 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–3 (skjermet sted)</p>

<p>'Tearoma®' er en tesort foredlet i Sveits for sin gode hardførhet og evne til å dyrkes utendørs året rundt i vårt klima. Det er fortsatt et nytt fenomen at man kan dyrke te i Norge, ikke alle tesorter tåler det, men de som har best hardførhet på markedet i dag er denne sorten samt et par sorter fra Georgia - <a href="https://tradgardsdags.nu/collections/tesorter" title="Ulike sorter hardføre tebusker | Planteavdeling | Hagedags" rel="noopener" target="_blank"><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>se alle tesorter her.</strong></span></a></p> <p><strong>Vanlige navn:</strong><span> Te, Tebusk, Tetre, Teplante</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Camellia sinensis</span><br></em><strong>Familie:</strong> <span>Theaceae</span></p> <h4><strong><span>Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></h4> <p><meta charset="utf-8">Te drikkes over hele verden og er den nest mest vanlige drikken etter vann. Tebusken inneholder koffein (også kalt tein) som stimulerer energinivået samt <em>teanin </em>(L-teanin) som gir en beroligende, lett euforisk, fokuserende effekt - i motsetning til kaffebusken som er mer fokusert <meta charset="utf-8">bare på koffeinets oppkvikkende egenskaper. En kopp te kan altså være både oppkvikkende og sinnslindrende samtidig - det er en slags balanse mellom dem som kan beskrives som å gi et veldig klart fokus.</p> <p><meta charset="utf-8">Det er først og fremst bladknopper og blader som plukkes for å brygge te, noen ganger brukes også blomstene.</p> <p>Tebusken stammer fra området mellom Kinas sørlige provins Yunnan og de nordlige delene av Myanmar (Burma), Thailand, Laos og Vietnam. For mer enn 2000 år siden begynte tekulturen og teplantingen å spre seg til nordligere provinser i Kina hvor nye varianter utviklet seg. </p> <p><meta charset="utf-8">I sitt naturlige miljø vokser tebusken, eller tetræret, på høye høyder hvor det kan bli veldig kaldt om nettene, og hvor det også kan være kaldt om dagene, med årstider og perioder med snø akkurat som vi har her. Selv om vi i gjennomsnitt har det kaldere her i Norden, har tebusken allerede en naturlig hardførhet mot tøffe miljøforhold og frostende temperaturer over lengre perioder. Takket være noen prosjekter i Europa har det også blitt utviklet sorter med særlig god hardførhet for å passe til dyrking i vårt klima.<meta charset="utf-8"></p> <p><strong>Sammenligning mellom te og kaffe - forbruk:</strong></p> <p>Te er en svært passende drikk å innta mens man gjør mentalt krevende arbeid takket være dens fokuserende egenskaper, i motsetning til kaffe som kan gi en litt mer rastløs følelse. Te gir et mer langvarig energinivå uten merkbar nedgang - kaffe gir mye energi for så å falle. Teen er ikke like slitsom for nervesystemet som kaffe, ikke bare på grunn av det lavere koffeininnholdet, men også på grunn av samspillet mellom de andre helsefremmende stoffene som theaflaviner, katekiner og selvfølgelig L-teanin med flere. Man kunne si at te passer godt til stillesittende oppgaver og kaffe til mer fysisk arbeid, men jo mer te man drikker, jo mer merker man at energien varer godt og vel, og at energien dessuten holder seg lenger. At kaffe er veldig godt kommer man imidlertid ikke unna, og som en nødløsning når kroppen virkelig trenger et kraftig energiløft er kaffe svært nyttig. Te er likevel en utrolig god drikk også, og først og fremst mangfoldig når det gjelder smak: alt fra umamismakende Sencha-teer, til aromatiske og fyldige Oolong-teer, til intense og smakfulle Pu'erh-teer. </p> <p><strong>De 6 ulike tesortene:</strong></p> <p>Alle ekte tesorter kommer fra arten Camellia sinensis. Fra denne busken (eller treet) kan du lage: grønn, hvit, gul, oolong, svart og ”mørk” (også kalt <em>Pu'erh</em>) te. Forskjellen ligger i deres ulike fermenterings- og oksideringsgrad. <meta charset="utf-8">Nedenfor beskrives prosessen for de ulike tesortene kort:</p> <p><strong>Grønn te - den friskeste &amp; grønneste sorten:</strong> bladene varmes opp til 220<meta charset="utf-8">ºC rett etter innhøsting for å stoppe oksideringsprosessen og dermed "låse inn" smaken og fargen man har oppnådd i dyrkingsprosessen. Deretter rulles bladene for å bryte bladstrukturen slik at næring og smak frigjøres lettere ved brygging. Bryggetemperatur: 80-85ºC.</p> <p><strong>Hvit te - den minst bearbeidede sorten:</strong> bladene får visne i solen 2-3 dager rett etter innhøsting. Dette setter i gang en rekke ulike stressresponser i bladene som resulterer i at smaker som sødme og fruktighet utvikles. Etter dette tørkes bladene på lav varme. Siden hvit te aldri varmes opp til høy temperatur stopper ikke den enzymatiske oksideringsprosessen helt (som den gjør for grønn te), derfor er hvit te en av de to tesortene som utvikler smak og farge jo lenger den lagres. Litt som vin. Ingen bryting av bladstruktur skjer. Derfor er en høyere bryggetemperatur på 95ºC nødvendig for å få full uttrekk av tes smakstoffer.</p> <p><strong>Gul te - frisk &amp; grønn med en rund smak:</strong> etterinnhøstingsprosessen er lik grønn te. Bladene varmes opp rett etter innhøsting, men på en noe lavere temperatur på 200<meta charset="utf-8">ºC for å bevare noe enzymatisk aktivitet. Bladene rulles for å bryte bladstrukturen <meta charset="utf-8">slik at næring og smak frigjøres lettere ved brygging. Etter dette samles bladene i en haug for å "gulne", i dette momentet oksiderer bladene dels uten enzymatisk aktivitet gjennom luftutveksling, dels med den lille enzymatiske aktiviteten som er bevart i bladene, og dels med mikrobiell aktivitet. Dette øker tes fyldige egenskaper og reduserer bitterheten. Dette momentet varer i 6-8 timer. Etter dette tørkes bladene for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Oolong te - den mest aromatiske sorten:</strong> etterinnhøstingsprosessen for oolong te er trolig den mest komplekse og mest varierende avhengig av hvilken karakter man ønsker at oolong teen skal ha. Først får bladene visne i solen 15-20 minutter, deretter flyttes de inn for å fortsette visningen på bambusbrett 5-8 timer innendørs - hvert annet time rører man om bladene for jevn visning og oksideringsgrad. I neste steg rister man bladene i for eksempel en bambuskurv eller roterende bambussylinder - dette bryter cellestrukturen som øker oksideringsgraden samt trekker ut smak og aroma fra bladene. Disse to momentene med bryting og visning av bladene gjentas til man mener ønsket oksideringsgrad er nådd. Når den er nådd varmes bladene opp for å "låse inn" den smak og aroma man har oppnådd i behandlingsprosessen. Oksideringsgraden hos ulike oolong teer varierer fra 5 til 85 %. Etter dette knas og rulles tebladene for å danne <meta charset="utf-8">små kompakte "perler" med intens smak og aroma. Dette gjør også at smaken frigjøres langsomt ved brygging. Til slutt tørkes bladene ved ca. 100ºC for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Svart te - mild og rund med lav bitterhet:</strong> bladene får visne i 6-8 timer, deretter rulles bladene mer intenst og over lengre tid enn sammenlignet med andre tesorter - dette for å virkelig bryte bladstrukturen og muliggjøre høyest mulig oksidering. I oksideringsprosessen omdannes blant annet de bitre katekiner til mildere rødbrune theaflaviner og thearubiginer. Etter rulling legges tebladene i en haug i et fuktig miljø, gjerne over 90 % luftfuktighet - man kan bruke en luftfukter eller rett og slett en sprayflaske ved mindre partier. Noen ganger legger man til og med et vått håndkle over bladene for å virkelig skape et fuktig miljø. Det fuktige miljøet fremmer den enzymatiske aktiviteten som omdanner bitre stoffer til mildere rødbrune stoffer. Det er imidlertid viktig at bladene beholder kontakten med oksygen, for dette kan man med jevne mellomrom lufte bladene ved å vende dem i haugen. Når ønsket oksideringsgrad er nådd tørkes bladene ved ca. 100<meta charset="utf-8">ºC.</p> <p><strong>Mørk te, vanligvis kalt Pu'erh te - en tradisjonell &amp; smakfull etterfermentert te som lagres som vin:</strong> bladene får visne i et par timer før de varmes opp tradisjonelt i en stor vedfyrt wokpanne - temperaturen må ikke være for høy fordi man i denne tesorten ønsker å bevare en viss enzymatisk aktivitet, maks 200<meta charset="utf-8">ºC. I dette steget vendes bladene i pannen i en uavbrutt rytme for å få en jevn "kill-green"-grad. I dette steget bruker man sansene sine for å avgjøre når ønsket grense er nådd, man tar utgangspunkt i blant annet konsistens, farge og aroma hos tebladene. Etter dette rulles bladene for å bryte cellesstrukturen og frigjøre smak og aroma. Neste steg er å la bladene tørke ute i solen i ca. 1 dag. Å tørke i solen har to formål: dels at temperaturen aldri blir så høy at den stopper den enzymatiske aktiviteten, men også at fuktighetsgraden i bladene aldri blir så lav som når man varmer opp i ovn - noe som fremmer videre etterfermentering av teen. Det siste steget er å presse tebladene sammen til kompakte tekaker - dette igjen for å bevare en jevn men lav fuktighet i bladene som fremmer etterfermenteringen. Disse teene kan lagres i over 50 år og de utvikler smak samt øker i verdi jo eldre de blir. Den prosessen som er beskrevet ovenfor er den tradisjonelle metoden for å produsere mørke teer, disse teene kalles <em><strong>Sheng</strong> <strong>Pu'erh</strong></em>. Det finnes også en nyere metode hvor man <meta charset="utf-8">fremskynder etterfermenteringsprosessen ved å legge tebladene i en haug i opptil 2 måneder i et varmt og fuktig miljø, disse teene kalles da <em>Shou Pu'erh.</em></p> <p>Alle te-typer har sine helsefordeler, noen ganger ulike. Forskning har vist at inntak av flere ulike tetyper gir større helsefordeler enn inntak av bare én type. </p> <p>Det vi i Norge kaller rødt te (rooibos) kommer fra en annen planteart, Rooibosbusken<span> </span><em>Aspalathus linearis</em><em>.</em></p> <p>Tebladene brukes også til matlaging i Asia - for eksempel <em>Tea Leaf Salad</em> (fermenterte blader) i Burma og (ferske blad) i Thailand.</p> <p>Man kan også utvinne en nyttig olje fra tesfrøene ved pressing. </p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Å dyrke te i Norge er fortsatt et nytt og relativt uetablert fenomen. Vi har begynt å anlegge en teplantasje ved Kävlingeån og også en i Marieholm. Plantene har overvintret fint utendørs med halm og jutevev. Det som har vist seg å være viktigst hos oss er å beskytte mot direkte sterk vind i vinterhalvåret. Dette gjøres  ved å <meta charset="utf-8">enten sette en jutesekk rundt planten eller ved å sette opp en slags vindbeskyttende barriere. Planter du teplantene dine i et veldig vindbeskyttet sted er dette trolig ikke nødvendig, da kan det holde å dekke bakken med halm. Begge våre teplantasjer ligger i vindfulle deler av Skåne, sone 1.</p> <p>Om våren bør man likevel beskytte plantene mot direkte sol, som de fleste andre vintergrønne planter - dette fordi det er en risiko for at planten tørker ut når vannet i bakken er frosset og den sterke vårsola fordamper plantens væske i bladene. Har røttene nådd et dyp hvor bakken ikke er frossen er dette ikke nødvendig, men det kan være lurt å tenke på de første årene avhengig av hvor i landet man bor. På grunn av nødvendigheten av å dekke plantene for beskyttelse mot tidlig vårsol synes jeg det er like greit å dekke plantene allerede om vinteren, så får man dobbel beskyttelse ut fra ett og samme tiltak. Man kan enten dekke hver plante med hver sin jutesekk eller spenne jutevev på et par stolper over flere planter. </p> <p>Det finnes en teplantasje i Gränna, se <span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong><a style="color: rgb(78, 153, 29);" rel="noopener" title="Gretas Te ~ unike teer" href="https://gretaste.se/" target="_blank"><span style="color: rgb(0, 0, 0);"><span style="color: rgb(64, 64, 64);">Gretas Te</span></span></a></strong></span>, som har begynt å bruke våre busker for å utvide sin teplantasje. Gränna ligger i dyrkingssone 2, med et jevnt og gunstig klima takket være tilstøtende Vättern.</p> <p>Det finnes også en teplantasje på Gotland, men det er uklart om de fortsatt dyrker på friland.</p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">På bildene ovenfor ser dere starten på vår teplantasje ved Kävlingeån - <span class="s1">bildene er tatt etter deres første overvintring i mars måned 2025. Første vinter har vi dekket både med halm, individuelle jutesekker samt en beskyttende gardin av jutevev for å beskytte mot de verste skånske vindene - som kan blåse kraftig her i vårt åpne jordbrukslandskap. De ble imidlertid dekket så sent som i midten av januar, så de har stått helt nakne i kulde ned til -10ºC og perioder med intense skånske vintervinder, for dere som ikke vet har vi ikke mye som bremser vinden her, så kulden fra trykket blir ganske intens. Neste vinter vil jeg eksperimentere med å fjerne ett lag av beskyttelsen med nye planter, enten fjernes de individuelle sekkene eller det ytre vindskjermet. Poenget er å gjøre dyrkingen så enkel som mulig, men samtidig få dem til å trives.</span><br></p> <p><meta charset="utf-8"><span>Enda en liten teplantasje er i ferd med å etableres i Marieholm på vårt nye Ågården. Det er en terrasseplanting på en liten skråning for å etterligne måten man ofte dyrker te på i Asia.</span></p> <p><meta charset="utf-8">Tebusken kan altså dyrkes og overvintres på friland i Norge, avhengig av sted og forhold kan plantene trenge vinterdekking: for eksempel med halm og jutevev/-sekk.</p> <p>Det er også viktig å huske at te trives best i sur jord, bruk Rhododendron- eller Blåbærjord når du planter i bakken, eller i ny potte.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol-halvskygge<br>Høyde: 1-3 meter<br><meta charset="utf-8">Vekstområde: 1-4, hardfør ned til -15<meta charset="utf-8">ºC<br></p>

<p><strong>Svart bambus i ulike størrelser: <meta charset="utf-8">spiselige skudd &amp; herdig.</strong></p> <p>Høyde:<br></p> <ul> <li>30-40 cm i C1 potte</li> <li>50-80 cm i C2 potte</li> <li>120-150 cm i C3 potte</li> <li>125-150 cm i C10 potte <meta charset="utf-8"> <span style="text-decoration: underline;">&lt;- KUN FOR HENTING</span> </li> <li>250-300 cm <span style="text-decoration: underline;">&lt;- KUN FOR HENTING</span> </li> </ul> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Svart bambus, <meta charset="utf-8"><span>Bambus, Kinabambus, Black Bamboo</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Phyllostachys nigra</em><br><strong>Familie:</strong> Poaceae</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>Svart bambus er en elegant bambus med opprinnelse i Kina, dyrket i århundrer for sine mørke, nesten svarte stammer som utvikler seg med alderen. Skuddene er spiselige og brukes i asiatisk matlaging – unge skudd høstes om våren og tilberedes kokt, stekt eller syltet. Bambustreet brukes også i håndverk og hagedesign for sin form og styrke.</p> <p><meta charset="utf-8">De fremvoksende yngste skuddene høstes og skrelles. Vanligvis skjæres i skiver og forvelles eller legges i ulike gryteretter. </p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i næringsrik, veldrenert men fuktighetsbevarende jord. Kan spre seg med jordstengler – plant med rotbarriere om spredning skal kontrolleres. Herdig til cirka –18 °C.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flerårig:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 3–6 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–4 (beskyttet sted)</p>

<p><strong>Tebusk av den hardføre sorten 'Kolkhida': nåværende høyde ca. 30–40 cm - 2 år gamle</strong><br><br>'Kolkhida' er en georgisk sort utviklet på 1970-tallet i regionen Samegrelo nær Svartehavet – et sted med lange tradisjoner for teproduksjon under kjølige og fuktige forhold. Sorten er utviklet for å være spesielt motstandsdyktig mot både kulde og tørke. Den har en bred, horisontal vekstform og små, kompakte blader som gjør den særlig egnet for høsting av unge toppskudd til finere sorter av grønn, hvit og svart te.</p> <p><strong>Vanlige navn:</strong><span> Te, Tebusk, Tetre, Teplante</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Camellia sinensis var. sinensis</span><br></em><strong>Familie:</strong> <span>Theaceae</span></p> <h4><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></h4> <p><meta charset="utf-8">Te drikkes over hele verden og er den nest mest vanlige drikken etter vann. Tebusken inneholder koffein (også kalt tein) som stimulerer energinivået, samt <em>teanin</em> (L-teanin) som gir en beroligende, lett euforisk og konsentrasjonsfremmende effekt – i motsetning til kaffebusken som er mer fokusert <meta charset="utf-8">bare på koffeinets oppkvikkende egenskaper. En kopp te kan altså være både oppkvikkende og sinnslindrende samtidig – det er en slags balanse mellom disse som kan beskrives som å gi et veldig klart fokus.</p> <p><meta charset="utf-8">Det er først og fremst bladknopper og blader som plukkes for å brygge te, noen ganger brukes også blomstene.</p> <p>Tebusken stammer fra området mellom Kinas sørlige provins Yunnan og de nordlige delene av Myanmar (Burma), Thailand, Laos og Vietnam. For mer enn 2000 år siden begynte tekulturen og teproduksjonen å spre seg til nordligere provinser i Kina, hvor nye varianter utviklet seg.</p> <p><meta charset="utf-8">I sitt naturlige miljø vokser tebusken, eller tetræret, i høye høyder hvor det kan bli svært kaldt om nettene, og hvor det også kan være kaldt om dagene, med årstider og perioder med snø akkurat som vi har her. Selv om vi i gjennomsnitt har kaldere klima her i Norden, har tebusken allerede en naturlig hardførhet mot tøffe miljøforhold og frostgrader over lengre perioder. Takket være noen prosjekter i Europa er det også utviklet sorter med særlig god hardførhet som egner seg for dyrking i vårt klima.<meta charset="utf-8"></p> <p><strong>Sammenligning mellom te og kaffe – forbruk:</strong></p> <p>Te er en svært passende drikk å innta mens man utfører mentalt krevende arbeid, takket være dens evne til å fremme fokus, i motsetning til kaffe som kan gi en litt mer rastløs følelse. Te gir et mer langvarig energinivå uten merkbar nedgang – kaffe gir mye energi for så å falle. Te er ikke like slitsomt for nervesystemet som kaffe, ikke bare på grunn av det lavere koffeininnholdet, men også på grunn av samspillet mellom de andre helsefremmende stoffene som theaflaviner, katekiner og selvfølgelig L-teanin med flere. Man kunne si at te passer godt til stillesittende oppgaver og kaffe til mer fysisk arbeid, men jo mer te man drikker, jo mer merker man at energien varer godt og lenge. At kaffe er veldig godt, kan man likevel ikke komme utenom, og som en nødløsning når kroppen virkelig trenger et kraftig energiløft, er kaffe svært nyttig. Te er imidlertid også en utrolig god drikk, og særlig mangfoldig når det gjelder smak: alt fra umamismakende Sencha-teer, til aromatiske og fyldige Oolong-teer, til intense og smakfulle Pu'erh-teer.</p> <p><strong>De 6 ulike tesortene:</strong></p> <p>Alle ekte tesorter kommer fra arten Camellia sinensis. Fra denne busken (eller treet) kan du lage: grønn, hvit, gul, oolong, svart og ”mørk” (også kalt <em>Pu'erh</em>) te. Forskjellen ligger i deres ulike fermenterings- og oksideringsgrader. <meta charset="utf-8">Nedenfor beskrives prosessen for de ulike tesortene kortfattet:</p> <p><strong>Grønn te – den friskeste og grønneste sorten:</strong> bladene varmes opp til 220<meta charset="utf-8">ºC rett etter høsting for å stoppe oksideringsprosessen og dermed "låse inn" smaken og fargen som er oppnådd i vekstprosessen. Deretter rulles bladene for å bryte bladstrukturen slik at næring og smak frigjøres lettere ved brygging. Bryggetemperatur: 80-85ºC.</p> <p><strong>Hvit te – den minst bearbeidede sorten:</strong> bladene får visne i solen 2-3 dager rett etter høsting. Dette setter i gang en rekke stressresponser i bladene som resulterer i utvikling av smaker som sødme og fruktighet. Etter dette tørkes bladene på lav varme. Siden hvit te aldri varmes opp til høy temperatur, stopper ikke den enzymatiske oksideringsprosessen helt (slik den gjør for grønn te), derfor er hvit te en av de to tesortene som utvikler smak og farge jo lenger den lagres. Litt som vin. Det skjer ingen bryting av bladstrukturen. Derfor er en høyere bryggetemperatur på 95ºC nødvendig for å få full uttrekk av teets smaksstoffer.</p> <p><strong>Gul te – frisk og grønn med en rund smak:</strong> etterhøstingsprosessen ligner på grønn te. Bladene varmes opp rett etter høsting, men på en noe lavere temperatur på 200<meta charset="utf-8">ºC for å bevare noe enzymatisk aktivitet. Bladene rulles for å bryte bladstrukturen <meta charset="utf-8">slik at næring og smak frigjøres lettere ved brygging. Deretter samles bladene i en haug for å "gulne"; i dette trinnet oksiderer bladene dels uten enzymatisk aktivitet gjennom luftutveksling, dels med den lille enzymatiske aktiviteten som er bevart i bladene, og dels med mikrobiell aktivitet. Dette øker teets fyldige egenskaper og reduserer bitterheten. Dette trinnet varer i 6-8 timer. Etterpå tørkes bladene for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Oolong-te – den mest aromatiske sorten:</strong> etterhøstingsprosessen for oolong-te er trolig den mest komplekse og varierende, avhengig av hvilken karakter man ønsker at oolong-teet skal ha. Først får bladene visne i solen i 15-20 minutter, deretter flyttes de inn for å fortsette visningen på bambusbrett i 5-8 timer innendørs – hvert annet time rører man om bladene for jevn visning og oksideringsgrad. I neste trinn ristes bladene i for eksempel en bambuskurv eller roterende bambussylinder – dette bryter cellestrukturen, noe som øker oksideringsgraden og trekker ut smak og aroma fra bladene. Disse to trinnene med bryting og visning av bladene gjentas til ønsket oksideringsgrad er nådd. Når den er nådd, varmes bladene opp for å "låse inn" den smak og aroma som er oppnådd i behandlingsprosessen. Oksideringsgraden hos ulike oolong-teer varierer fra 5 til 85 %. Etter dette knas og rulles tebladene for å danne <meta charset="utf-8">små kompakte "perler" med intens smak og aroma. Dette gjør også at smaken frigjøres langsomt ved brygging. Til slutt tørkes bladene ved ca. 100ºC for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Svart te – mild og rund med lav bitterhet:</strong> bladene får visne i 6-8 timer, deretter rulles bladene mer intenst og over lengre tid enn ved andre tesorter – dette for å virkelig bryte bladstrukturen og muliggjøre høy oksideringsgrad. Under oksideringsprosessen omdannes blant annet de bitre katekiner til mildere rødbrune theaflaviner og thearubiginer. Etter rulling legges tebladene i en haug i et fuktig miljø, gjerne over 90 % luftfuktighet – man kan bruke en luftfukter eller rett og slett en sprayflaske ved mindre partier. Noen ganger legges til og med et vått håndkle over bladene for å virkelig skape et fuktig miljø. Det fuktige miljøet fremmer enzymatisk aktivitet som omdanner bitre stoffer til mildere rødbrune stoffer. Det er imidlertid viktig at bladene beholder kontakt med oksygen, og derfor luftes bladene jevnlig ved å vende dem i haugen. Når ønsket oksideringsgrad er nådd, tørkes bladene ved ca. 100<meta charset="utf-8">ºC.</p> <p><strong>Mørk te, vanligvis kalt Pu'erh-te – en tradisjonell og smakfull etterfermentert te som lagres som vin:</strong> bladene får visne i noen timer før de varmes opp tradisjonelt i en stor vedfyrt wokpanne – temperaturen må ikke være for høy fordi man i denne tesorten ønsker å bevare en viss enzymatisk aktivitet, maks 200<meta charset="utf-8">ºC. I dette trinnet vendes bladene kontinuerlig i pannen for å oppnå jevn "kill-green"-grad. Her bruker man sansene for å avgjøre når ønsket grense er nådd, basert blant annet på konsistens, farge og aroma hos tebladene. Etter dette rulles bladene for å bryte cellestrukturen og frigjøre smak og aroma. Neste trinn er å la bladene tørke ute i solen i ca. 1 dag. Soltørking har to formål: dels at temperaturen aldri blir så høy at den stopper den enzymatiske aktiviteten, og dels at fuktighetsgraden i bladene aldri blir så lav som ved oppvarming i ovn – noe som fremmer videre etterfermentering av teen. Det siste trinnet er å presse tebladene sammen til kompakte tekaker – dette igjen for å bevare jevn, men lav fuktighet i bladene som fremmer etterfermenteringen. Disse teene kan lagres i over 50 år og utvikler smak samt øker i verdi jo eldre de blir. Prosessen som er beskrevet ovenfor er den tradisjonelle metoden for å produsere mørke teer, disse teene kalles <em><strong>Sheng</strong> <strong>Pu'erh</strong></em>. Det finnes også en nyere metode hvor man <meta charset="utf-8">fremskynder etterfermenteringsprosessen ved å legge tebladene i en haug i opptil 2 måneder i et varmt og fuktig miljø, disse teene kalles da <em>Shou Pu'erh.</em></p> <p>Alle tesorter har sine helsefordeler, noen ganger ulike. Forskning har vist at inntak av flere ulike tesorter gir større helsefordeler enn inntak av bare én type.</p> <p>Det vi i Norge kaller rødt te (rooibos) kommer fra en annen planteart, Rooibosbusken<span> </span><em>Aspalathus linearis</em><em>.</em></p> <p>Tebladene brukes også til matlaging i Asia – for eksempel <em>Tea Leaf Salad</em> (fermenterte blader) i Burma og (ferske blader) i Thailand.</p> <p>Man kan også utvinne en nyttig olje fra tesemnene ved pressing.</p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Å dyrke te i Norge er fortsatt et nytt og relativt uetablert fenomen. Vi har begynt å anlegge en teplantasje ved Kävlingeån og også en i Marieholm. Plantene har overvintret fint utendørs med halm og jutevev. Det som har vist seg å være viktigst hos oss, er å beskytte mot direkte sterk vind i vinterhalvåret. Dette gjøres <meta charset="utf-8">enten ved å sette en jutesekk rundt planten eller ved å sette opp en slags vindskjerm. Hvis du planter teplantene dine i et svært vindbeskyttet sted, er dette sannsynligvis ikke nødvendig, da kan det holde å dekke bakken med halm. Begge våre teplantasjer ligger i vindfulle deler av Skåne, sone 1.</p> <p>Om våren bør man likevel beskytte plantene mot direkte sol, som de fleste andre vintergrønne planter – dette fordi det er en risiko for at planten tørker ut når vannet i jorden er frosset og den sterke vårsola fordamper væsken i bladene. Har røttene nådd et dyp hvor jorden ikke er frossen, er dette ikke nødvendig, men det kan være lurt å tenke på de første årene avhengig av hvor i landet man bor. På grunn av behovet for å dekke plantene for å beskytte mot tidlig vårsol, mener jeg det er like greit å dekke plantene allerede om vinteren, så får man dobbel beskyttelse med ett tiltak. Man kan enten dekke hver plante med en jutesekk eller spenne jutevev på noen stolper over flere planter.</p> <p>Det finnes en teplantasje i Gränna, se <span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong><a style="color: rgb(78, 153, 29);" rel="noopener" title="Gretas Te ~ unike teer" href="https://gretaste.se/" target="_blank"><span style="color: rgb(0, 0, 0);"><span style="color: rgb(64, 64, 64);">Gretas Te</span></span></a></strong></span>, som har begynt å bruke våre busker for å utvide sin teplantasje. Gränna ligger i dyrkingssone 2, med et jevnt og gunstig klima takket være den nærliggende innsjøen Vättern.</p> <p>Det finnes også en teplantasje på Gotland, men det er uklart om de fortsatt dyrker på friland.</p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">På bildene ovenfor ser du starten på vår teplantasje ved Kävlingeån – <span class="s1">bildene er tatt etter deres første overvintring i mars 2025. Første vinter dekket vi både med halm, individuelle jutesekker og en beskyttende skjerm av jutevev for å skjerme mot de verste skånske vindene – som kan blåse kraftig her i vårt åpne jordbrukslandskap. De ble imidlertid dekket så sent som midt i januar, så de har stått helt nakne i kuldegrader ned til -10ºC og perioder med intense skånske vintervinder. For de som ikke vet, har vi ikke mye som bremser vinden her, så kulden fra trykket blir ganske intens. Neste vinter vil jeg eksperimentere med å fjerne ett lag av beskyttelsen med nye planter, enten de individuelle sekkene eller den ytre vindskjermen. Poenget er å gjøre dyrkingen så enkel som mulig, men samtidig få plantene til å trives.</span><br></p> <p><meta charset="utf-8"><span>En liten teplantasje er også under etablering i Marieholm på vårt nye Ågården. Det er en terrasseplantasje på en liten skråning for å etterligne måten te ofte dyrkes på i Asia.</span></p> <p><meta charset="utf-8">Tebusken kan altså dyrkes og overvintres på friland i Norge, avhengig av sted og forhold kan plantene trenge vinterdekking: for eksempel med halm og jutevev/-sekk.</p> <p>Det er også viktig å huske at te trives best i sur jord, bruk Rhododendron- eller Blåbærjord når du planter i bakken eller i ny potte.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: Sol til halvskygge<br>Høyde: 1-3 meter<br><meta charset="utf-8">Vekstsone: 1-4, hardfør ned til -15<meta charset="utf-8">ºC</p>

<p><strong>Brødgran i ulike størrelser:</strong></p> <ul> <li>Høyde: 25-30 cm i C3 potte</li> <li>Høyde: 70-80 cm i C10 potte <strong>&lt;- KUN HENTING I BUTIKK</strong> </li> </ul> <p><strong>Vanlig navn</strong><span>: Brødgran, Apetre</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: <em>Araucaria araucana</em></span><br><strong>Familie</strong><span>: <meta charset="utf-8"> <span>Araucariaceae</span></span><br><br><strong> </strong></p> <h4><strong>Veksthistorie og bruk</strong></h4> <p>Brødgranen, også kalt Apetre, er et hardført bartre fra Andesfjellenes skråninger i Chile og Argentina, og er kjent for sine karakteristiske taggete greiner. Den dyrkes som oftest som prydtre, men er også verdsatt for sine store, spiselige pinjekjerner.</p> <p>Pinjekjernene blir så store som 2-4 cm og har tradisjonelt blitt ristet eller kokt. De er <meta charset="utf-8">utmerkede til baking, matretter og som mettende mellommåltid.</p> <p>Brødgranen når nøtteproduserende alder etter 40-50 år, og som regel trenger man et hann- og et hunn-tre, men enkelte eksemplarer er tvekjønnede: har både hann- og hunnblomster.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt, skjermet sted med veldrenert jord. Tåler kalde vintre, men er følsom for vårfrost i unge år. Vokser sakte.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong><strong>Levetid:</strong> </strong>Flerårig<strong><br><strong>Vekststed:</strong> </strong>Sol<strong><br><strong>Høyde:</strong> </strong>10–40 meter<strong><br><strong>Vekstsone:</strong> </strong>1–2</p>

<p><strong>Tebusk av den hardføre sorten 'Georgian Classic': nåværende høyde ca 30–40 cm <meta charset="utf-8">- 2 år gamle</strong><meta charset="utf-8"></p> <p>'Georgian Classic' er en tradisjonell og robust sort fra en av de eldste teplantasjene i Kaukasusfjellene i vestlige Georgia. Regionen har en lang historie med teproduksjon, og denne sorten har blitt dyrket og foredlet i generasjoner for å tåle både kulde og tørke. <meta charset="utf-8">'Georgian Classic' egner seg spesielt godt til å produsere grønn, svart og hvit te. Håndplukkede og forsiktig bearbeidede gir bladene en smakfull og fyldig te med tydelig karakter.</p> <p><strong>Trivialnavn:</strong><span> Te, Tebusk, Tetre, Teplante</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Camellia sinensis var. sinensis</span><br></em><strong>Familie:</strong> <span>Theaceae</span></p> <h4><strong><span>Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></h4> <p><meta charset="utf-8">Te konsumeres over hele verden og er den nest vanligste drikken etter vann. Tebusken inneholder koffein (også kalt tein) som stimulerer energinivået samt <em>teanin</em> (L-teanin) som gir en beroligende, lett euforisk, fokuserende effekt - i motsetning til kaffebusken som er mer fokusert. <meta charset="utf-8">bare på koffeinets oppkvikkende egenskaper. En kopp te kan altså være både oppkvikkende og sinnsroende samtidig - det er en slags balanse mellom dem som kan beskrives som å gi et veldig klart fokus.</p> <p><meta charset="utf-8">Det er først og fremst bladknopper og blader som plukkes for å brygge te på, noen ganger brukes også blomstene.</p> <p>Tebusken stammer fra regionen mellom Kinas sørlige provins Yunnan og de nordlige delene av Myanmar (Burma), Thailand, Laos og Vietnam. For mer enn 2000 år siden begynte tekulturen og teproduksjonen å migrere til nordligere provinser i Kina hvor nye varianter utviklet seg. </p> <p><meta charset="utf-8">I sitt naturlige miljø vokser tebusken, eller tetræret, i høye høyder hvor det kan bli veldig kaldt om nettene, og hvor det også kan være kaldt om dagene, med årstider og perioder med snø akkurat som vi har her. Selv om vi i gjennomsnitt har kaldere klima her i Norden, har tebusken allerede en naturlig hardførhet mot tøffe miljøforhold og frostende temperaturer over lengre perioder. Takket være noen prosjekter i Europa har det dessuten blitt utviklet sorter med spesielt god hardførhet som egner seg for dyrking i vårt klima.<meta charset="utf-8"></p> <p><strong>Sammenligning mellom te og kaffe - konsum:</strong></p> <p>Te er en veldig passende drikk å konsumere mens man utfører mentalt krevende arbeid takket være dens fokuserende egenskaper, i motsetning til kaffe som kan gi en litt mer rastløs følelse. Te gir et mer langvarig energinivå uten merkbar nedgang - kaffe gir mye energi for så å falle. Teen er ikke like belastende på nervesystemet som kaffe, ikke bare på grunn av det lavere koffeininnholdet, men også på grunn av samspillet mellom de andre sunne stoffene som theaflaviner, katekin og selvfølgelig L-teanin m.fl. Man kunne sagt at te passer godt til stillesittende oppgaver og kaffe til mer fysisk arbeid, men jo mer te man drikker, jo mer merker man at energien holder godt og lenge. At kaffe er veldig godt kommer man imidlertid ikke unna, og som en nødløsning når kroppen virkelig trenger et skikkelig energiløft er kaffe veldig nyttig. Te er likevel en utrolig god drikk også, og fremfor alt mangfoldig når det kommer til smak: alt fra umamismakende Sencha-teer, til aromatiske og fyldige Oolong-teer, til intense og smakfulle Pu'erh-teer. </p> <p><strong>De 6 ulike tesortene:</strong></p> <p>Alle ekte tesorter kommer fra arten Camellia sinensis. Fra denne busken (eller treet) kan du lage: grønt, hvitt, gult, oolong, svart og "mørkt" (også kalt <em>Pu'ehr</em>) te. Forskjellen mellom dem utgjøres av deres ulike fermenterings- og oksideringsgrad. <meta charset="utf-8">Nedenfor beskrives prosessen for de ulike tesortene kortfattet:</p> <p><strong>Grønt te - den friskeste &amp; grønneste sorten:</strong> bladene varmes opp ved 220<meta charset="utf-8">ºC rett etter høsting for å stoppe oksideringsprosessen og dermed "låse inn" smaken og fargen man har oppnådd i dyrkingsprosessen. Deretter rulles bladene for å bryte bladstrukturen slik at næring og smak frigjøres enklere ved brygging. Bryggetemp: 80-85ºC.</p> <p><strong>Hvitt te - den minst bearbeidede sorten:</strong> bladene får visne i solen i 2-3 dager rett etter høsting. Dette setter i gang en rekke ulike stressresponser i bladene som resulterer i at smaker som sødme og fruktighet utvikles. Etter dette tørkes bladene på lav varme. Siden hvitt te aldri varmes opp til høy temperatur stopper ikke den enzymatiske oksideringsprosessen helt (som den gjør for grønt te), derfor er hvitt te en av de to tesortene som utvikler smak og farge jo lenger det lagres. Litt som vin. Ingen bryting av bladstruktur skjer. Derfor er en høyere bryggetemperatur på 95ºC nødvendig for å få en full ekstraksjon av teets smaksstoffer.</p> <p><strong>Gult te - friskt &amp; grønt med en rund smak:</strong> etterbehandlingsprosessen er lik grønn te. Bladene varmes opp rett etter høsting, men på en noe lavere temperatur på 200<meta charset="utf-8">ºC for å beholde viss enzymatisk aktivitet. Bladene rulles for å bryte bladstrukturen <meta charset="utf-8">slik at næring og smak frigjøres enklere ved brygging. Etter dette samles bladene i en haug for å "gulne", i dette momentet oksiderer bladene dels uten enzymatisk aktivitet gjennom luftutveksling, dels med den lille enzymatiske aktiviteten som har blitt holdt i live i bladene, og dels med mikrobiell aktivitet. Dette øker teets fyldige egenskaper og reduserer bitterheten. Dette momentet pågår i 6-8 timer. Etter dette tørkes bladene for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Oolong te - den mest aromatiske sorten:</strong> ettermodningsprosessen av oolong te er sannsynligvis den mest komplekse og mest varierende avhengig av hvilken karakter man ønsker at oolong teen skal ha. Først får bladene visne i solen i 15-20 minutter, deretter flyttes de inn for å fortsette visningen på bambusbrett i 5-8 timer innendørs - annenhver time rører man om bladene for en jevn visnings- og oksideringsgrad. I neste steg rister man bladene i for eksempel en bambuskurv eller roterende bambussylinder - dette bryter cellestrukturen som øker oksideringsgraden samt trekker ut smaken og aromaen fra bladene. Disse to momentene med bryting og visning av bladene gjentas til man anser at ønsket oksideringsgrad er nådd. Når den er nådd varmer man opp bladene for å "låse inn" den smak og aroma man har oppnådd i behandlingsprosessen. Oksideringsgraden hos ulike oolong teer varierer fra 5 til 85%. Etter dette knas og rulles tebladene for å danne <meta charset="utf-8">små kompakte "perler" med intensifisert smak og aroma. Dette gjør også at smaken frigjøres langsomt ved brygging. Til slutt tørkes bladene ved ca. 100ºC for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Svart te - mildt og rundt med lav bitterhet:</strong> bladene får visne i 6-8 timer, deretter rulles bladene mer intensivt og over lengre perioder enn sammenlignet med andre tesorter - dette er for å virkelig bryte ned bladstrukturen og muliggjøre høyest mulig grad av oksidering. I oksideringsprosessen omdannes blant annet de bitre katekinene til mildere rødbrunfargede theaflaviner og thearubiginer. Etter rullingen legges tebladene i en haug i et fuktig miljø, gjerne over 90% luftfuktighet - man kan bruke en luftfukter eller rett og slett en sprayflaske ved mindre batcher. Noen ganger legger man til og med et vått håndkle over bladene for å virkelig skape et fuktig miljø. Det fuktige miljøet fremmer den enzymatiske aktiviteten som omdanner bitre stoffer til mildere rødbrunfargede stoffer. Det er imidlertid viktig at bladene beholder kontakten med oksygen, for dette kan man med jevne mellomrom lufte bladene ved å vende dem i haugen. Når man har nådd ønsket oksideringsgrad tørker man bladene ved ca. 100<meta charset="utf-8">ºC.</p> <p><strong>Mørk te, vanligvis kalt Pu'erh te – en tradisjonell &amp; smakfull ettergjæret te som lagres som vin:</strong> bladene får visne i et par timer før de varmes opp tradisjonelt i en stor vedfyrt wokpanne – temperaturen må ikke være for høy fordi man i denne tesorten ønsker å bevare en viss enzymatisk aktivitet, maks 200<meta charset="utf-8">ºC. I dette steget vendes bladene i pannen i en uavbrutt rytme for å oppnå en jevn "kill-green"-grad. I dette steget bruker man sansene sine for å avgjøre når ønsket grense er nådd, man baserer seg blant annet på konsistens, farge og aroma hos tebladene. Etter dette rulles bladene for å bryte cellestrukturen og frigjøre smak og aroma. Neste steg er å la bladene tørke ute i solen i ca. 1 dag. Å tørke i solen har to formål: dels at temperaturen aldri blir så høy at den stopper den enzymatiske aktiviteten, men også at fuktighetsgraden i bladene aldri blir så lav som når man varmer opp i ovn - noe som fremmer videre etterfermentering av teen. Det siste steget er å presse tebladene til kompakte tekaker - dette igjen for å beholde en jevn men lav fuktighet i bladene som fremmer etterfermenteringen. Disse teene kan lagres i over 50 år og de utvikler smak samt øker i verdi jo eldre de blir. Prosessen som beskrives ovenfor er den tradisjonelle metoden for å produsere mørke teer, disse teene kalles <em><strong>Sheng</strong> <strong>Pu'ehr</strong></em>. Det finnes også en mer moderne metode hvor man <meta charset="utf-8">påskynder etterfermenteringsprosessen ved å legge tebladene i en haug i opptil 2 måneder i et varmt og fuktig miljø, disse teene kalles da <em>Shou Pu'ehr.</em></p> <p>Alle te-typer har sine helsefordeler, noen ganger forskjellige. Forskning har vist at konsum av flere forskjellige tetyper gir større helsefordeler enn konsum av bare én type. </p> <p>Det vi i Sverige kaller rødt te (rooibos) kommer fra en annen planteart, Rooibosbusken<span> </span><em>Aspalathus linearis</em><em>.</em></p> <p>Tebladene brukes også til matlaging i Asia - for eksempel <em>Tea Leaf Salad</em> (fermenterte blader) i Burma og (ferske blader) i Thailand.</p> <p>Man kan også utvinne en nyttig olje fra tefrøene ved pressing. </p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Å dyrke te i Sverige er fortsatt et nytt og relativt uetablert fenomen. Vi har begynt å anlegge en teplantasje ved Kävlingeån og også en i Marieholm. Plantene har overvintret fint utendørs med halm og jutevev. Det som har vist seg å være viktigst for oss, er å beskytte mot direkte kraftig vind i vinterhalvåret. Dette gjøres ved å <meta charset="utf-8">enten sette en jutesekk rundt planten eller ved å sette opp en slags vindbeskyttende barriere. Hvis du planter teplantene dine i et veldig vindbeskyttet område, er dette sannsynligvis ikke nødvendig, da kan det holde å dekke bakken med halm. Begge våre teplantasjer ligger i vindfulle deler av Skåne, sone 1.</p> <p>Om våren bør man imidlertid beskytte plantene mot direkte sol, som de fleste andre vintergrønne planter - dette fordi det er en risiko for at planten tørker ut når vannet i jorden er frosset og den sterke vårsolen fordamper plantens væske i bladene. Har røttene nådd et dybde der jorden ikke er frosset, er dette ikke nødvendig, men det kan være lurt å tenke på i de første årene avhengig av hvor i landet man bor. På grunn av nødvendigheten av å dekke plantene for beskyttelse mot tidlig vårsol, synes jeg det er like greit å dekke plantene allerede om vinteren, så får man en dobbel beskyttelse ut fra ett og samme tiltak. Man kan enten dekke hver plante med hver sin jutesekk eller spenne jutevev på et par stolper over flere planter. </p> <p>Det finnes en teplantasje i Gränna, se <span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong><a href="https://gretaste.se/" title="Gretas Te ~ unika teer" rel="noopener" style="color: rgb(78, 153, 29);" target="_blank"><span style="color: rgb(0, 0, 0);"><span style="color: rgb(64, 64, 64);">Gretas Te</span></span></a></strong></span>, som har begynt å bruke våre busker for å utvide deres teplantasje. Gränna ligger i vekstområde 2, med et jevnt og gunstig klima takket være den tilstøtende Vättern.</p> <p>Det finnes også en teplantasje på Gotland, men det er uklart om de fortsatt dyrker ute.</p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">På bildene ovenfor ser dere starten på vår teplantasje ved Kävlingeån - <span class="s1">bildene er tatt etter deres første overvintring i mars måned 2025. Den første vinteren har vi dekket både med halm, individuelle jutesekker samt en beskyttende gardin av jutevev for å beskytte mot de verste skånske vindene - som kan blåse kraftig her i vårt åpne jordbrukslandskap. De ble imidlertid dekket så sent som i midten av januar, så de har stått helt ubeskyttet i rusker ned til -10ºC og perioder med intense skånske vintervinder. For dere som ikke vet, har vi ikke mye som bremser vinden her, så kulden fra trykket blir ganske intens. Neste vinter vil jeg eksperimentere med å fjerne ett lag av beskyttelsen på nye planter, enten forsvinner de individuelle sekkene eller det ytre vindskjermet. Poenget er jo å gjøre dyrkingen så enkel som mulig, men samtidig få dem til å trives.</span><br></p> <p><meta charset="utf-8"><span>Enda en liten teplantasje er i ferd med å etableres i Marieholm på vår nye Ågården. Det er en terrasseplanting på en liten skråning for å imitere måten man ofte dyrker te på i Asia.</span></p> <p><meta charset="utf-8">Tebusken kan altså dyrkes og overvintres ute i Sverige, avhengig av sted og forhold kan plantene trenge vinterdekking: for eksempel med halm og jutevev/-sekk.</p> <p>Det er også viktig å huske at te trives best i sur jord, bruk Rhododendron- eller Blåbærjord når du planter i bakken eller i ny potte.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Varighet: Flerårig<br>Vekstforhold: Sol til halvskygge<br>Høyde: 1-3 meter<br><meta charset="utf-8">Vekstområde: 1-4, hardfør ned til -15<meta charset="utf-8">ºC</p>

<div title="Side 2" class="page"> <div class="section"> <div class="layoutArea"> <strong>Markjordbærtre: nåværende høyde 40–50 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Markjordbærtre<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Arbutus unedo</em><br><strong>Familie:</strong> Lyngfamilien</div> <div class="layoutArea"><br></div> <h4 class="layoutArea">Veksthistorie &amp; bruk:</h4> <div class="layoutArea">Markjordbærtreet kommer fra Middelhavsområdet og Vest-Europa. Det dyrkes for sine dekorative hvite blomster og runde, røde frukter som minner om markjordbær i utseende. Fruktene er spiselige og kan brukes til syltetøy, gelé og likører.</div> <div class="layoutArea"><br></div> <h4 class="layoutArea">Dyrking:</h4> <div class="layoutArea">Trives i solrikt, varmt og beskyttet sted i veldrenert jord. Dyrkes ofte i potte hos oss og vinterlagres frostfritt, men kan overleve milde vintre ute i beskyttede områder.</div> <div class="layoutArea"><br></div> <div class="layoutArea"> <h4>Egenskaper:</h4> <strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 2–5 meter <meta charset="utf-8">(i Norge i potte 1-2 meter)<br><strong>Vekstområde:</strong> 1 (ute i svært beskyttede områder, ellers kjølig overvintret i potte)</div> </div> </div>

<p>Tebær / Tuvvaktelbær av sorten 'Big Berry' i mindre potte</p> <p>Tebær er selvbestøvende, kun én plante trengs for fruktdannelse.</p> <p><strong>Vanlige navn: </strong>Tebær, Tuvvaktelbær, Wintergreen, Checkerberry, Eastern teaberry, Teaberry, Krypende vintergrønn, Canada-te<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Gaultheria procumbens<br></em><strong>Familie:</strong> <span>Erteblomstfamilien</span><span></span></p> <h4><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></h4> <p>Tebær, eller Tuvvaktelbær, er en særdeles spesiell plante som stammer fra Nord-Amerika. Busken har fått sitt navn etter bladene som ble brukt av nordamerikanske indianerstammer til å lage en helbredende te. Den dag i dag utvinnes <meta charset="utf-8"><span>metylsalisylat</span><span> fra planten til bruk i legemidler som lindrer smerte og betennelse.</span></p> <p>For noen er det likevel bærene som er mest interessante på denne busken; de har en smak som er identisk med Jenka tyggegummi. Smaken er frisk, og bærene etterlater en mild og frisk, lett mintaktig ettersmak i munnen. Smaken fra blant annet Jenka, ulike typer tannkrem og munnvann kommer nettopp fra <em>Gaultheria procumbens</em> - tebæret. Bærene kan bli opptil 15 mm i diameter.</p> <p>Bladene inneholder <meta charset="utf-8"><span>metylsalisylat, et stoff som fortsatt brukes i salver mot muskelsmerter både for sin behagelige duft og lindrende virkning. Metylsalisylat er nært beslektet med acetylsalisylsyre, som er virkestoffet i de fleste av våre smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende legemidler.</span></p> <p><span>Metylsalisylat brukes også til å gi smak til tyggegummi og godteri. I tillegg brukes <meta charset="utf-8">metylsalisylat i munnvann på grunn av dets antiseptiske effekt, og igjen: den behagelige duften. Noen av de vanligste munnvannene som finnes i butikk i dag har en smak som kommer fra nettopp <em>G. procumbens</em>.</span></p> <p>Det lages også en essensiell olje av blader og bær. Oljen kan brukes til smaksetting av desserter og drikker.</p> <p>Brukes til å lage amerikansk <em>root beer</em>.</p> <p>For å lage en kopp te av bladene: Hell kokende vann over bladene og la trekke i 20 minutter. Det anbefales å ikke drikke mer enn totalt 2 spiseskjeer om gangen, og maks én kopp per dag. Mål for en kopp te er 2-3 dl vann til 1 teskje blader.</p> <p>Tebær er en vintergrønn plante, og også bærene sitter igjen klare til å plukkes gjennom hele vinteren.</p> <p>Effektiv bunndekker som med tiden lett dekker ønsket område. Regnes som en effektiv samler av næringsstoffer i jorden, næringen samles i bladene, derfor kan den også brukes som en effektiv flerårig grøngjødslingsplante.</p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Surtjordsplante. Herdig ned til -35ºC. Produserer mest bær i overveiende solrikt leie. Er likevel tilpasset til å klare seg svært godt i skyggefullt til halvskyggefullt leie, da den ofte vokser som bunndekker i eike-, bøk- og barskoger. Velluftet, fuktighetsbevarende og lett grusete jord med lav pH er optimalt. Tåler tørre jordarter godt når den er etablert.</p> <p>Sprer seg med underjordiske utløpere og kan danne et fint bunndekkende teppe på riktig sted. Om den ønskes dyrket som bunndekker, plant planter med ca. 50 cm mellomrom.</p> <p>Kan formeres med stiklinger fra årsskudd.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Livslengde: Flerårig<br>Vekststed: halvskygge / skygge<br>Høyde: 10-20 cm<br>Vekstsone: 1-4</p>

<p><meta charset="utf-8"><strong>Amerikansk Tranebær av sorten 'Pilgrim': nåværende størrelse C2 potte</strong></p> <p>Selvbestøvende, kun ett eksemplar trengs for fruktsetting.<strong></strong></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Amerikansk Tranebær, Myrbær<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Vaccinium macrocarpon</em><br><strong>Familie:</strong> Lyngfamilien</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>'Pilgrim' er en rikbærende tranebærsort fra Nord-Amerika med store, syrlige bær. Bærene brukes til sauser, syltetøy, gelé og bakverk. Tranebær er kjent for sitt høye innhold av antioksidanter og C-vitamin.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Plantes i sur, fuktig jord i sol til halvskygge. Krever jevn fuktighet gjennom sesongen og tåler kalde vintre godt.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 10–20 cm<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–5</p>

<p><strong>Druvlilje i P9-potte</strong></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Druvlilje, Mørk Druvlilje, Blå Druvlilje, Liljegras, Apegress<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Liriope muscari</em><br><strong>Familie:</strong> Asparagaceae</p> <h4><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></h4> <p><meta charset="utf-8">Vakre og effektivt bunndekke som danner spiselige knoller på røttene. Disse knollene er en høyt verdsatt medisinsk delikatesse i Kina. Druvliljen blomstrer vakkert i opprette aks <meta charset="utf-8">fra sommeren og helt inn i høsten. Det gresslignende bladverket er dessuten vintergrønt.</p> <p>Stammer fra Kina, Japan og Korea i skyggefulle skoger i høyere strøk.</p> <p>De spiselige knollene kandiseres ofte og spises som en slags medisinsk snack. De brukes også i en koreansk drikk for å øke fysisk utholdenhet og som slimløsende middel.</p> <p>Under blomstring skaper Druvliljen en iøynefallende fargekontrast i hagen.</p> <p>Velegnet til planting i bratte skråninger for å hindre jorderosjon.</p> <h4> <strong>Dyrking</strong>:</h4> <p>Trives best i sol-halvskygge. Vokser også godt i dyp skygge. Foretrekker fuktig og næringsrik jord. Druvliljen tåler imidlertid mange ulike miljøforhold, så tørrere jord og varme går også bra.</p> <p>Hardfør ned til ca. -15ºC.</p> <p>Enkel å stelle. Sprer seg horisontalt med korte utløpere, men ikke aggressivt.</p> <h4> <strong>Egenskaper</strong>:</h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol-halvskygge-skygge<br>Høyde: ca. 30 cm<br>Vekstområde: 1-3</p>

<h4><strong>Yerba Mate av den hardføre sorten 'GARDEN 2 CUP®': nåværende høyde 50-80 cm</strong></h4> <p><meta charset="utf-8">'GARDEN 2 CUP®' skal kunne tåle temperaturer ned til -7ºC</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong><span> Mate, <meta charset="utf-8">Yerba Mate, Paraguayte, Tereré</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Ilex paraguariensis</span><br></em><strong>Familie:</strong> Aquifoliaceae</p> <h4><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></h4> <p><meta charset="utf-8"><strong>Planten Yerba Mate stammer</strong> fra de subtropiske områdene i Sør-Amerika. Den ble opprinnelig brukt av Guarani-folket for dens "energigivende og helbredende egenskaper".</p> <p>Drikken <em>mate</em> er et populært alternativ til kaffe da plantens koffeinrike blader tørkes og males eller knuses for å brygge den stimulerende drikken<em>.</em> Bladene inneholder også vitamin B6 og magnesium som blant annet hjelper til med å redusere tretthet og balansere søvnvaner.</p> <p><strong>Mate inneholder rundt 80 mg koffein</strong> per kopp, mens tradisjonelt te (<span style="color: #4e991d;"><a style="color: #4e991d;" title="Tebusk Planta 30-50 cm (Camellia sinensis)" href="https://tradgardsdags.nu/products/tebuske-planta-camellia-sinensis" target="_blank"><strong>Camellia sinensis</strong></a></span>) inneholder ca. 40 mg for grønt te, eller 60 mg for svart te; kaffe inneholder 100-200+ mg koffein per kopp – dette gir et bilde av den oppkvikkende virkningen av de ulike drikkene. Likevel har hver drikks øvrige virkestoffer, utover koffeinet, også en effekt på våkenhet eller friskhet, men koffeinet er en enkel måte å sammenligne de ulike drikkene på. Mate inneholder også teobromin, som er et kjent stoff takket være sin forekomst i kakao.</p> <p><strong>De malte/knuste bladene</strong> lar man vanligvis trekke i varmt vann. Hvis man i stedet lar drikken kaldtrekke, kalles den <em>tereré.</em> Den kalde drikken tereré drikkes hovedsakelig i de varmere områdene i Sør-Amerika. Ofte tilsettes ulike typer forfriskende og medisinske urter i drikken for å drikkes sammen med den.</p> <p><strong>I sør-amerikanske land</strong> som Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay er mate så vanlig at det drikkes mer enn kaffe – noe som kan være vanskelig å forstå for oss europeere. Også i USA er drikken allment tilgjengelig i butikker. Utenfor Amerika har mate spredt seg i popularitet til Levanten (Syria & Libanon m.fl.).</p> <p><strong>Bladene er også rike på vitaminer</strong> A, B1, B2, B3, C og E; mineralene kalium, kalsium, mangan, jern, selen, fosfor og sink; samt en rekke flavonoider som blant annet hjelper til med å beskytte kroppen mot oksidativt stress.</p> <p><strong>Det finnes ulike måter å lage mate på.</strong> Noen mate-blandinger har fått gjennomgå fermentering, mens blandinger som er laget etter andre metoder hopper over dette steget og gjennomfører <meta charset="utf-8">kun en kort tørking før bladene males – den siste varianten inneholder ofte bare blader, er veldig finmalt og gir en neongrønn farget drikk. Andre blandinger inneholder både kvister og blader – og noen har også gjennomgått en røykingsprosess over ild.</p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p><strong>Yerba Mate trives best</strong> i et jevnt varmt klima med noe høyere luftfuktighet. Planten tåler likevel kortvarige temperaturer ned til -7ºC. <span>I et meget beskyttet og varmt sted samt med dekning av jutesekk er det mulighet for vellykket overvintring utendørs i landets mest gunstige områder. I frostfritt garasje/låve klarer den seg utmerket.</span></p> <p><span>Ellers kan man også overvintre Yerba Mate innendørs. Yerba Mate har tykke vintergrønne blader som gjør seg godt innendørs om vinteren.</span></p> <p><strong>Plant din Mate-plante</strong> i en potte med veldrenert jord, sett utendørs i full sol og i le fra mars/april (ingen frost over lengre perioder) – har du drivhus er det et utmerket sted for Yerba Mate. Flytt eller forbered for overvintring når frost nærmer seg.</p> <p><strong>Blader begynner <meta charset="utf-8">vanligvis å høstes</strong> om våren fra plantens 4. år.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 4-6 meter<br>Vekstområde: hardfør ned til -7<span>ºC </span></p> <div style="position: absolute; left: 168px; top: 28.7246px;" id="gtx-trans"> <div class="gtx-trans-icon"><br></div> </div>

<p>Teduftbusk i ulike størrelser:</p> <ul> <li><span>Høyde: 20-30 cm</span></li> <li>Høyde: 60-80 cm</li> </ul> <p><strong>Vanlige navn:</strong><span> Teduftbusk, Fragrant Tea Olive, Sweet Olive, Sweet Osmanthus</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Osmanthus fragrans</span><br></em><strong>Familie:</strong> Oleaceae</p> <p><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Teduftbusk, eller enkelt kalt Osmanthus, er en svært tiltalende busk med asiatisk opphav som er i slekt med syrin og har mange ulike bruksområder. Blomstene dufter herlig aprikosaktig og brukes mye som smakstilsetning i teer i Kina. Busken gir også spiselige frukter som ligner oliven både i form og tilberedningsmåte. Busken er vintergrønn med kraftig og fint bladverk, og egner seg godt som innsynsskjermende hekk på beskyttede steder.</p> <p>Duften av aprikoser sprer seg ofte langt i hagen når busken blomstrer. Disse blomstene brukes ikke bare til smakstilsetning i såkalte <em>Osmanthus-teer</em>, men også til smak i blant annet desserter, bakverk, viner, andre alkoholholdige drikker og til og med matretter. En eterisk olje kan også utvinnes fra blomstene.</p> <p>Fruktene ligner oliven og tilberedes på samme måte ved å legges i saltlake. Overraskende likt som syltede oliven.</p> <p>Blomstene tilsettes også i ulike moderne medisiner for å skjule ubehagelige smaker. I tradisjonell medisin brukes blomstene blant annet som hostestillende. Andre deler av planten har en rekke helsebringende egenskaper som den interesserte kan lese mer om.</p> <p>En busk med et vidt utbredelsesområde som strekker seg fra Himalaya gjennom de kinesiske provinsene Guizhou, Sichuan og Yunnan, til Taiwan, Japan og til og med deler av Sørøst-Asia.</p> <p>Kort sagt, en aprikosduftende kinesisk syrin med spiselige olivenlignende frukter.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Hardfør ned til USDA-sone 7, en omtrentlig oversettelse til norske soner er sone 1-2 på beskyttede steder. Egner seg godt som innsynsskjermende hekk på beskyttede steder takket være</p> <meta charset="utf-8"> <p>dens tette vekst og vintergrønne bladverk. Bør likevel ikke plasseres som hekk på steder som er direkte utsatt for kraftige kalde vintervinder.</p> <p>Tåler mange ulike jordtyper.</p> <meta charset="utf-8"> <p>Vokser helst i overveiende solrike steder med litt lett skygge her i vårt klima. Halvskygge går også bra.</p> <meta charset="utf-8"> <p>Trives svært godt mot en varm vegg med sørlig retning.</p> <meta charset="utf-8"> <p>Meget tørketålende. Blomstene blir mer fargerike i solrike steder.</p> <p>Vokser noe langsommere i starten. Når den først har etablert seg kan den vokse opptil 50 cm i løpet av en sesong. Blomstrer i de kaldere månedene av året, altså fra høst til vår.</p> <p>Kan bli opptil 6 meter høy. Kan formes til et svært fint oppvokst lite tre.</p> <p>Tåler beskjæring godt, beskjæres helst i april. Blomstring skjer på fjorårsskudd.</p> <p>Kan gjødsles med naturgjødsel tidlig vår.</p> <p>Verdsatt for sin sterke sykdomsresistens.</p> <p>Blomstene kan variere fra gyllengule til oransje til rødaktige.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol/halvskygge<br>Høyde: 2-6 meter<br>USDA-sone: 7-11<br>Vekstsone: omtrentlig oversettelse 1-2</p>

<p><meta charset="utf-8">Kryphallon i C2 potte<meta charset="utf-8"></p> <p><strong>Vanlig navn: </strong>Kryphallon, Krypende bringebær, Kinesisk bringebær, Bunndekkende bringebær<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Rubus tricolor<br></em><strong>Familie:</strong> <span>Rosaceae</span></p> <h4><strong><span>Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></h4> <p>Vintergrønn bunndekkende bringebærart med spiselige bær. Brukes ofte i dyrking for sin effektive evne til å holde ugress unna. Bær på ca. 2 cm i diameter modnes fra <meta charset="utf-8">sommer til tidlig høst når de blir dyp røde. Stammer fra det sørvestlige Kina.</p> <p>Kryphallon er en svært attraktiv bunndekker nettopp fordi den er lavtvoksende, effektiv til å konkurrere ut ugress og vintergrønn. Dette er hovedformålet med planten, men i tillegg gir den spiselige bær. Denne planten kan bli en favoritt for dem som søker effektive og nyttige bunndekkere med mål om å lette ugresshåndtering, for eksempel i en matskog.</p> <p>Et tett og <meta charset="utf-8">vakkert mørkegrønt bladverk som dekker de krypende horisontale stammene. Blomstrer med hvite blomster fra sen vår til sommer. Stammene er dekket med myke kjertelhår, det er ikke torner.</p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Trives i halvskygge til skygge, men klarer seg også godt i direkte sol. Trives best i veldrenert leirjord. Den er likevel hardfør i nesten alle jordtyper: kalkrike, sandete og sure jordarter for eksempel. Herdig til ca. -15ºC.</p> <p><meta charset="utf-8">Modne bær blir dyp røde fra sen sommer til tidlig høst. Det er lurt å høste jevnlig for å la planten produsere nye bær.</p> <p>Sprer seg via horisontale skudd som slår rot. Når kryphallon er etablert kan den spre seg 2 m per år. Kan beskjæres for å holdes innen bestemte grenser. Det anbefales å plante sammen med trær som allerede er rimelig godt etablert, da kryphallon er svært ivrig etter å ta til seg vann og næring til egen vekst.</p> <p>Meget tørketolerant når den først er etablert.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekstforhold: skygge-halvskygge-sol<br>Høyde: 10-30 cm (1,5-2,5 m bred)<br>Vekstsone: 1-4</p>