Markdekke - Planter

<p>Tebær / Tuvvaktelbær av sorten 'Big Berry' i mindre potte</p> <p>Tebær er selvbestøvende, kun én plante trengs for fruktdannelse.</p> <p><strong>Vanlige navn: </strong>Tebær, Tuvvaktelbær, Wintergreen, Checkerberry, Eastern teaberry, Teaberry, Krypende vintergrønn, Canada-te<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Gaultheria procumbens<br></em><strong>Familie:</strong> <span>Erteblomstfamilien</span><span></span></p> <h4><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></h4> <p>Tebær, eller Tuvvaktelbær, er en særdeles spesiell plante som stammer fra Nord-Amerika. Busken har fått sitt navn etter bladene som ble brukt av nordamerikanske indianerstammer til å lage en helbredende te. Den dag i dag utvinnes <meta charset="utf-8"><span>metylsalisylat</span><span> fra planten til bruk i legemidler som lindrer smerte og betennelse.</span></p> <p>For noen er det likevel bærene som er mest interessante på denne busken; de har en smak som er identisk med Jenka tyggegummi. Smaken er frisk, og bærene etterlater en mild og frisk, lett mintaktig ettersmak i munnen. Smaken fra blant annet Jenka, ulike typer tannkrem og munnvann kommer nettopp fra <em>Gaultheria procumbens</em> - tebæret. Bærene kan bli opptil 15 mm i diameter.</p> <p>Bladene inneholder <meta charset="utf-8"><span>metylsalisylat, et stoff som fortsatt brukes i salver mot muskelsmerter både for sin behagelige duft og lindrende virkning. Metylsalisylat er nært beslektet med acetylsalisylsyre, som er virkestoffet i de fleste av våre smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende legemidler.</span></p> <p><span>Metylsalisylat brukes også til å gi smak til tyggegummi og godteri. I tillegg brukes <meta charset="utf-8">metylsalisylat i munnvann på grunn av dets antiseptiske effekt, og igjen: den behagelige duften. Noen av de vanligste munnvannene som finnes i butikk i dag har en smak som kommer fra nettopp <em>G. procumbens</em>.</span></p> <p>Det lages også en essensiell olje av blader og bær. Oljen kan brukes til smaksetting av desserter og drikker.</p> <p>Brukes til å lage amerikansk <em>root beer</em>.</p> <p>For å lage en kopp te av bladene: Hell kokende vann over bladene og la trekke i 20 minutter. Det anbefales å ikke drikke mer enn totalt 2 spiseskjeer om gangen, og maks én kopp per dag. Mål for en kopp te er 2-3 dl vann til 1 teskje blader.</p> <p>Tebær er en vintergrønn plante, og også bærene sitter igjen klare til å plukkes gjennom hele vinteren.</p> <p>Effektiv bunndekker som med tiden lett dekker ønsket område. Regnes som en effektiv samler av næringsstoffer i jorden, næringen samles i bladene, derfor kan den også brukes som en effektiv flerårig grøngjødslingsplante.</p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Surtjordsplante. Herdig ned til -35ºC. Produserer mest bær i overveiende solrikt leie. Er likevel tilpasset til å klare seg svært godt i skyggefullt til halvskyggefullt leie, da den ofte vokser som bunndekker i eike-, bøk- og barskoger. Velluftet, fuktighetsbevarende og lett grusete jord med lav pH er optimalt. Tåler tørre jordarter godt når den er etablert.</p> <p>Sprer seg med underjordiske utløpere og kan danne et fint bunndekkende teppe på riktig sted. Om den ønskes dyrket som bunndekker, plant planter med ca. 50 cm mellomrom.</p> <p>Kan formeres med stiklinger fra årsskudd.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Livslengde: Flerårig<br>Vekststed: halvskygge / skygge<br>Høyde: 10-20 cm<br>Vekstsone: 1-4</p>

<p><meta charset="utf-8"><strong>Amerikansk Tranebær av sorten 'Pilgrim': nåværende størrelse C2 potte</strong></p> <p>Selvbestøvende, kun ett eksemplar trengs for fruktsetting.<strong></strong></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Amerikansk Tranebær, Myrbær<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Vaccinium macrocarpon</em><br><strong>Familie:</strong> Lyngfamilien</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>'Pilgrim' er en rikbærende tranebærsort fra Nord-Amerika med store, syrlige bær. Bærene brukes til sauser, syltetøy, gelé og bakverk. Tranebær er kjent for sitt høye innhold av antioksidanter og C-vitamin.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Plantes i sur, fuktig jord i sol til halvskygge. Krever jevn fuktighet gjennom sesongen og tåler kalde vintre godt.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 10–20 cm<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–5</p>

<p><strong>Druvlilje i P9-potte</strong></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Druvlilje, Mørk Druvlilje, Blå Druvlilje, Liljegras, Apegress<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Liriope muscari</em><br><strong>Familie:</strong> Asparagaceae</p> <h4><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></h4> <p><meta charset="utf-8">Vakre og effektivt bunndekke som danner spiselige knoller på røttene. Disse knollene er en høyt verdsatt medisinsk delikatesse i Kina. Druvliljen blomstrer vakkert i opprette aks <meta charset="utf-8">fra sommeren og helt inn i høsten. Det gresslignende bladverket er dessuten vintergrønt.</p> <p>Stammer fra Kina, Japan og Korea i skyggefulle skoger i høyere strøk.</p> <p>De spiselige knollene kandiseres ofte og spises som en slags medisinsk snack. De brukes også i en koreansk drikk for å øke fysisk utholdenhet og som slimløsende middel.</p> <p>Under blomstring skaper Druvliljen en iøynefallende fargekontrast i hagen.</p> <p>Velegnet til planting i bratte skråninger for å hindre jorderosjon.</p> <h4> <strong>Dyrking</strong>:</h4> <p>Trives best i sol-halvskygge. Vokser også godt i dyp skygge. Foretrekker fuktig og næringsrik jord. Druvliljen tåler imidlertid mange ulike miljøforhold, så tørrere jord og varme går også bra.</p> <p>Hardfør ned til ca. -15ºC.</p> <p>Enkel å stelle. Sprer seg horisontalt med korte utløpere, men ikke aggressivt.</p> <h4> <strong>Egenskaper</strong>:</h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol-halvskygge-skygge<br>Høyde: ca. 30 cm<br>Vekstområde: 1-3</p>

<p><meta charset="utf-8">Kryphallon i C2 potte<meta charset="utf-8"></p> <p><strong>Vanlig navn: </strong>Kryphallon, Krypende bringebær, Kinesisk bringebær, Bunndekkende bringebær<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Rubus tricolor<br></em><strong>Familie:</strong> <span>Rosaceae</span></p> <h4><strong><span>Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></h4> <p>Vintergrønn bunndekkende bringebærart med spiselige bær. Brukes ofte i dyrking for sin effektive evne til å holde ugress unna. Bær på ca. 2 cm i diameter modnes fra <meta charset="utf-8">sommer til tidlig høst når de blir dyp røde. Stammer fra det sørvestlige Kina.</p> <p>Kryphallon er en svært attraktiv bunndekker nettopp fordi den er lavtvoksende, effektiv til å konkurrere ut ugress og vintergrønn. Dette er hovedformålet med planten, men i tillegg gir den spiselige bær. Denne planten kan bli en favoritt for dem som søker effektive og nyttige bunndekkere med mål om å lette ugresshåndtering, for eksempel i en matskog.</p> <p>Et tett og <meta charset="utf-8">vakkert mørkegrønt bladverk som dekker de krypende horisontale stammene. Blomstrer med hvite blomster fra sen vår til sommer. Stammene er dekket med myke kjertelhår, det er ikke torner.</p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Trives i halvskygge til skygge, men klarer seg også godt i direkte sol. Trives best i veldrenert leirjord. Den er likevel hardfør i nesten alle jordtyper: kalkrike, sandete og sure jordarter for eksempel. Herdig til ca. -15ºC.</p> <p><meta charset="utf-8">Modne bær blir dyp røde fra sen sommer til tidlig høst. Det er lurt å høste jevnlig for å la planten produsere nye bær.</p> <p>Sprer seg via horisontale skudd som slår rot. Når kryphallon er etablert kan den spre seg 2 m per år. Kan beskjæres for å holdes innen bestemte grenser. Det anbefales å plante sammen med trær som allerede er rimelig godt etablert, da kryphallon er svært ivrig etter å ta til seg vann og næring til egen vekst.</p> <p>Meget tørketolerant når den først er etablert.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekstforhold: skygge-halvskygge-sol<br>Høyde: 10-30 cm (1,5-2,5 m bred)<br>Vekstsone: 1-4</p>

<p><meta charset="utf-8"><strong>Amerikansk Tranebær av sorten 'Early Black': nåværende størrelse C2 potte</strong></p> <p><meta charset="utf-8">Selvbestøvende, kun én plante trengs for fruktsetting.</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Amerikansk Tranebær, Myrbær<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Vaccinium macrocarpon</em><br><strong>Familie:</strong> Lyngfamilien</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>'Early Black' er en klassisk tranebærsort fra Nord-Amerika kjent for tidlig modning og mørkrøde, syrlige bær. Bærene brukes til syltetøy, sauser og bakverk. Tranebær har lang tradisjon som mat og medisinplante hos Nord-Amerikas urfolk.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i sur, fuktig jord – for eksempel torvblandinger. Krever jevn fuktighet gjennom sesongen.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 10–20 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–5</p>

<p><strong>Tyttebær av sorten 'Fireballs': nåværende størrelse C2 potte</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Tyttebær, Tyttebærbær<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Vaccinium vitis-idaea</em><br><strong>Familie:</strong> Lyngfamilien</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>'Fireballs' er en storfruktet selvbestøvende tyttebærsort med rik høst. Bærene brukes til syltetøy, gelé, saft og baking. Tyttebær er tradisjonelt en viktig villbærressurs i Norden.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i sur, <meta charset="utf-8">mullrik og kalkfattig, veldrenert jord. Tåler mye og er lett å dyrke. Selvbestøvende, men gir større avling ved krysspollinering. <meta charset="utf-8"></p> <p>Meget hardføre mot kulde, kan tåle temperaturer ned til -40ºC – så lenge somrene er varme.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 20–30 cm<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–6</p>

<p>Parkjordbær av sorten 'Schöne Wienerin' i P9 potte</p> <p>Sorten 'Schöne Wienerin' er selvbestøvende, så bare én plante trengs for fruktdannelse.</p> <p><strong>Vanlige navn:</strong> Musk jordbær, Hautbois jordbær<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Fragaria moschata<br></em><strong>Familie:</strong> <span>Rosaceae</span></p> <h4><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></h4> <p><span>Vår forgjenger til jordbæret. Ble dyrket i Sverige på 1600-tallet under navnet <em>jordbær</em>. Siden begynnelsen av 1900-tallet har planten imidlertid blitt helt erstattet av det moderne jordbæret, som også overtok navnet. Opprinnelse fra Kaukasusfjellene.</span></p> <p><span>Parkjordbærets bær er større enn det vanlige skogjordbæret (<em>F. vesca</em>) men mindre enn jordbæret. Bærene har en intens aroma og smak, liknes ved en blanding av jordbær, bringebær og ananas. Saftig fruktkjøtt. Bærene er røde bare på den delen som solen treffer. </span></p> <p><span>Blomstrer mer rikt og vakrere enn det vanlige skogjordbæret. </span></p> <p><span>Best å spise rett fra planten, men kan også brukes til blant annet saft og gelé. </span></p> <p><span>Som mange andre bunndekkere er parkjordbær effektivt for å forebygge erosjon: for eksempel på nakne sletter hvor vann ofte skyller bort jord. </span><span> </span></p> <p data-start="0" data-end="192">'Schöne Wienerin' er en gammel sort som var særlig populær på slutten av 1800-tallet. Den ble oppdaget og bevart i forbindelse med at en hage i Dresden, Tyskland, skulle graves opp.</p> <p data-start="194" data-end="508" data-is-only-node="" data-is-last-node="">Forbedreren Gottlieb Goeschke beskrev sorten slik:<br data-start="245" data-end="248"><em>"et nytt parkjordbær som setter alle andre i full skygge.</em><br data-start="315" data-end="318"><em>Fruktenes størrelse er betydelig og formen er ekstra langstrakt.</em><br data-start="392" data-end="395"><em>Fargen er blank mørkbrunrød, fruktkjøttet kremfarget og smeltende, honningsøtt og med en vidunderlig aroma […]”</em></p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Parkjordbær sprer seg flittig med sine lange forgrenede utløpere og blir en utmerket bunndekker på riktig sted.</p> <p>Trives best i sol-halvskygge. Produserer rikelig med store bær i solrike steder. Modner i juli-august.</p> <p>Dyrk i næringsrik, veldrenert og fuktighetsbevarende jord på solrik plass. De trives aller best i lett sandholdig jord rik på humus. For å gi planten en humusrik jord kan du blande ned plantemateriale (for eksempel gressklipp) i det øverste jordlaget eller dekke jorden med et lag plantemateriale. Vokser godt både i sure og kalkrike jordarter.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol-halvskygge<br>Høyde: 10-30 cm<br>Vekstsone: 1-4</p>

<p><strong>Oransje kryphallon av sorten 'Emerald Carpet': nåværende størrelse P9 potte</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Oransje kryphallon, Taiwanhallon<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Rubus rolfei </em>(Syn.<em> Rubus pentalobus</em>)<br><strong>Familie:</strong> Rosefamilien</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>Oransje kryphallon er en bunndekkende slektning av bringebær med opprinnelse i Taiwan og Sørøst-Kina. Sorten 'Emerald Carpet' er særlig verdsatt for sin tette vekst og sitt dekorative, vintergrønne bladverk som får bronserøde toner om høsten.</p> <p>Den dyrkes hovedsakelig som bunndekker i hager og skråninger, men bærene er spiselige – små, oransje og milde på smak, og kan brukes i syltetøy og desserter.</p> <p>Det oransje kryphallonet vokser ikke like kraftig som det vanligere kryphallonet (<em>R. tricolor</em>) og kan derfor være et bedre valg hvis man ønsker å ta vare på plassen man vil plante på – med tiden danner også det oransje kryphallonet et tett bunndekkende teppe, men det er noe enklere å holde etter.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i veldrenert, gjerne lett sur jord. Tåler tørke når den er etablert. Passer utmerket som bunndekker i steinbed, på murer eller i skråninger. Lavtvoksende og lettstelt, sprer seg med utløpere.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 10–20 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–2</p>

<p><strong>Kaprisplante - nåværende høyde: 20-40 cm</strong></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Kapris<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Capparis spinosa</em><br><strong>Familie:</strong> Capparaceae</p> <p><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Kapris er en middelhavsplante som lenge har blitt dyrket for sine spiselige, uåpnede blomsterknopper. Etter plukking legges de i salt for å fjerne bitre stoffer og fremheve den syrlige smaken. Man kan også la blomstene sitte til frukt har dannet seg, og i stedet legge inn de litt større fruktene på samme måte.</p> <p>Å legge inn kapris er veldig enkelt. Det kan deles opp i 4 trinn:<br></p> <ul> <li>Legg de ferske blomsterknoppene/fruktene i en bolle med salt</li> <li>La blomsterknoppene/fruktene ligge i bollen sammen med salt i 3-7 dager (eller lenger om ønskelig).</li> <ul> <li>Hell av vannet som samler seg i bollen og tilsett litt ekstra salt hver dag.</li> </ul> <li>Når innleggingen er ferdig, skyll av saltet fra blomsterknoppene/fruktene og legg dem i bløt i vann. Bløtleggingstiden er etter egen smak, men korteste anbefalte tid er 15 minutter. Du kan bløtlegge i flere timer om ønskelig. Ta en skje og smak av med jevne mellomrom for å finne den smaken som passer deg.</li> </ul> <p>Man kan også legge inn yngre skudd og blader fra kaprisbusken. Hvis du vil bruke litt eldre blader og skudd, er et tips å blanchere dem i kokende vann i 2-3 minutter før innlegging. Bland kaprisplukket ditt med salt og eddik, la det stå i kjøleskap i ca. 1 måned. Klar til å spises.</p> <p>Dyrking av kapris kan spores så langt tilbake som for 7000 år siden i dagens Tyrkia, Jordan og Syria. Der antas den å ha blitt brukt både til mat og medisin. I medisinsk bruk ble alle deler av planten brukt, hovedsakelig som hjelp til fordøyelsen.</p> <p>I tropiske og subtropiske skogshager (agroforestry) brukes den effektivt i det nederste laget som markdekke.</p> <p><strong>Dyrking</strong>:</p> <p><meta charset="utf-8">I Norge dyrkes kapris best i potte på lyse steder og overvintres frostfritt - men... vi eksperimenterer med kaprisdyrking på en steinmur i sørvendt retning. Plantene er satt i sprekkene mellom steinene, akkurat som den ofte vokser naturlig på gamle borgmurer nede i middelhavet. De trenger ikke mye jord for å bre seg og bli fine. Steinmuren lagrer varme når det er varmt og avgir varme når temperaturen synker, dette skaper et noe mer gunstig klima. Kapris tåler kulde ned til -8°C, så med litt vinterdekking i form av jutevev er dette ikke umulig i gunstige steder i landets mildeste deler.</p> <p>Kapris kjennetegnes ved først å vokse opprett for så å sende ut lange horisontale sideskudd som breier seg langs bakken eller henger ned når den vokser i skråninger og på murer/vegger.</p> <p>I sitt opprinnelige miljø vokser kapris ofte i høye temperaturer og på steder med dårlig tilgang på vann og næring. En typisk tilpasning til et næringsfattig miljø er et svært utbredt rotsystem som gjør den egnet som markbinder ved for eksempel strandkanter eller erosjonsutsatte jordområder. Kapris er i sitt naturlige miljø ofte utbredt på steinete klipper og skråninger. Den vokser på veggene til mange gamle festninger i middelhavet.</p> <p>Busken er produktiv, og under optimale forhold kan det bli gode høster på opptil 3000 knopper per busk og sesong. I Norge kan man ikke helt forvente samme resultat, men man kan gjøre sitt beste for å etterligne plantens opprinnelige miljø ved å:</p> <ul> <li>la den stå i direkte sollys hele sommerhalvåret,</li> <li>la den vokse i veldrenert middelhavsjord, og</li> <li>la jorden tørke ut mellom vanningene.</li> </ul> <p>Bruk gjerne en stor potte når planten har vokst til.</p> <p>Som beskrevet tidligere høster man enten de uåpnede blomsterknoppene eller de ferdig utviklede fruktene. Hvis man lar blomsterknoppen slå ut, får busken søtaktig duftende, praktfulle blomster. Kaprisbusken blomstrer allerede første året etter såing av frø.</p> <p><meta charset="utf-8">Blomsterknoppene plukkes tradisjonelt om morgenen, da de synes å ha sitt høyeste aromatiske verdi da.</p> <p>Kaprisbusken kan formeres ved stiklinger.<strong></strong></p> <p><strong>Egenskaper</strong>:</p> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 50 cm<br></p>

<p>Gotu Kola: 1 år gammel - nåværende høyde (snarere <em>lengde</em> i dette tilfellet) 20-40 cm<br></p> <p><strong>Vanlige navn: </strong><span>Gotu Kola, Salatspikblad, Pennywort, Brahmiurt m.fl…<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> </em><em>Centella asiatica </em>/<em> Hydrocotyl asiatica<br></em><strong>Familie:</strong> Skjermplantefamilien (Apiaceae)</span></p> <p><strong><span>Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></p> <p>Gotu Kola er en velkjent medisinplante som stammer fra Asia. Den har lenge vært brukt for å lindre blant annet stress og uro. Den er også vanlig brukt mot hudplager som eksem, sår og kviser da den forbedrer hudens elastisitet. Gotu Kola er en tilpasningsplante (adaptogen) og likt<span> </span><a href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/ashwagandha-indisk-ginseng-withania-somnifera" title="Ashwagandha frø" target="_blank"><strong><span style="color: #4e991d;">Ashwagandha<span> </span></span></strong></a>er det en av de få plantene med et veldig bredt bruksområde innen tradisjonell medisin. Det finnes mange ulike vitenskapelige artikler å lese for den som er interessert i å lære mer inngående.</p> <p>I rent medisinsk øyemed lages det ekstrakt av planten. Men man kan også utnytte dens helsebringende egenskaper i mat og drikke. </p> <p>I for eksempel Burma lages det ofte salat med nettopp ”Pennywort” som base sammen med tomat, løk &amp; peanøtter m.m. Man lar også bladene trekke te eller lager en kjølende drikk ved å presse de friske bladene.</p> <p><span style="text-decoration: underline;">Det finnes to ulike varianter av Gotu Kola:</span> <br></p> <p>En av dem har hele, runde blader og er bedre tilpasset for å vokse direkte i vann - men den vokser også godt i jord. Denne sorten sprer seg horisontalt ved hjelp av underjordiske (/under vannflaten) jordstengler som er noe tykkere enn selve bladstilken.</p> <p>Den andre varianten har et lite mellomrom i bladformen akkurat der bladskaftet møter bladet - denne varianten sprer seg ved hjelp av lange, smale overjordiske utløpere lik jordbær. Å dømme etter dens like vekstform er det ikke vanskelig å forstå at også Gotu Kola er en god bunndekker. </p> <p>Begge variantene inneholder de samme virkestoffene, men det er den sistnevnte varianten som oftest brukes ved fremstilling av kosttilskudd osv. Som vist på bildene tilhører våre planter den sistnevnte varianten.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>I sitt naturlige miljø finner man ofte Gotu Kola voksende i <span>vann</span>, i fuktige områder samt ved vei- og hekkekanter.</p> <p>Det er en lettdyrket og livskraftig plante som trives best i fuktbevarende jord i halvskygge. En fordel er å la den vokse i en luftig jord med mye organisk materiale da det krever fuktbevarende egenskaper samtidig som overflødig vann lett renner av/ned på fat. Gotu Kola tåler også å vokse i tørrere områder.</p> <p>Gotu Kola-planten breder seg raskt, så om dyrking i potte gjøres er en bred potte å foretrekke. </p> <p>Denne planten blir som regel ikke høyere enn 30 cm, men breder seg gjerne ut opptil 1 m horisontalt. </p> <p>Av denne grunn er det en effektiv bunndekker i samdyrking med andre vekster.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: halvskygge/sol<br>Høyde: 30 cm (bredde 1 m)<br><meta charset="utf-8">USDA-sone 7-10<br>Vekstsone: omtrentlig oversettelse 1-3<br></p>