Hva er det egentlig vi forbruker?

Å forstå det man konsumerer

Etter hvert som mye tid er brukt sammen med ulike planter – i forbindelse med lesing og skriving – som vi daglig konsumerer, kommer man på en måte nærmere hva det egentlig er vi konsumerer. Litt som man gjør om man jakter sin egen føde, antar jeg. Det er en annen levende organisme som lever sitt liv med egne målsettinger, før noen kommer og spiser den. Vi mennesker identifiserer og tester planten, med tiden blir den så vanlig at vi nesten har glemt hvor det vi konsumerer faktisk kommer fra. Det kan være viktig å forstå det man spiser, for å som resultat få en forståelse for hvordan det påvirker en. For eksempel hvordan tebusken som inneholder både koffein (også kalt tein) og teanin, hvor den sistnevnte bidrar til den beroligende følelsen som etter min mening gir et veldig balansert fokus i samspill med koffeinet. En ren koffeinkick kan noen ganger være overveldende ved feil anledning, særlig om du sitter stille og utfører mer mentalt krevende oppgaver. Derfor først og fremst te ved stillesittende arbeid, og kaffe før mer fysiske aktiviteter, for min del.

Når man prøver å se hva man konsumerer mer ut fra naturens perspektiv, blir det lettere å se sammenhenger mellom planter – noe som kan åpne opp dører til en hel rekke nye kostalternativer og i forbindelse med det føre til en stillingtagen til den matvaremarkedet vi har i dag.

Alternativer til te og kaffe som inneholder koffein er blant annet flere planter i Ilex-slekten, andre arter i slekten Camellia samt Guarana. Om man åpner øynene for stimulerende effekt uten innhold av koffein, finnes det dessuten plutselig et helt annet utvalg. På denne fronten tror jeg at nye drikker laget på ulike typer sopp med forskjellige stimulerende og helsegivende egenskaper har en sterk vei fremover.

Selv om nettopp te og kaffe ikke er det mest opplagte å finne alternativer til, finnes det et helt økosystem av andre planter å erstatte våre vanligste belgvekster, bladgrønnsaker, frukter og bær for eksempel. Vi streber etter å belyse alternative planter og deres nyttige egenskaper nettopp for å oppmuntre til et variert kosthold, valgmuligheter og en viss grad av selvforsyning – særlig om enkelte matvarekjeder svikter fremover og priser stiger, noe vi allerede har opplevd til en viss grad de siste årene.

Dominansen av et fåtall planter som vi mennesker har brakt til global gjenkjennelse gjør meg nysgjerrig på spørsmålet:

Hva finnes det flere planter med lignende nyttige egenskaper som vi egentlig kunne brukt i vår hverdag?

Jeg synes det er viktig at vi ikke mister forbindelsen til naturen og all dens mangfold i takt med at vi utvikler stadig mer bekvemme livsstiler. Jeg mener absolutt ikke at det er noe galt med bekvemmelighet, men kunnskapen bør være tilgjengelig.

Spørsmålet ovenfor gir liv til en helt ny verden av smaker og opplevelser, samtidig som det bringer oss nærmere det vi putter i kroppen vår, som etter hvert blir oss selv (det er jo faktisk slik det fungerer) og videre gir spørsmålet også inngang til en friskere produksjonskjede hvor et helt økosystem kan få plass på et frokostbord, snarere enn bare 1 eller 2 planter som dyrkes i et slags unaturlig monopol: på den måten mener jeg at dette spørsmålet er et av de mest spennende og viktige spørsmålene vi kan stille oss i vår tid.

Teknikker: klassiske og moderne

Det er nok viktig å påpeke at jeg ikke har noe imot klassisk jordbruk, snarere har jeg respekt for alle som fortsatt jobber i bransjer med en tydelig forbindelse til naturen. Den modellen for jordbruk vi har i dag har egnet seg veldig godt for å forsørge en globalt raskt voksende befolkning de siste århundrene, hvor fokus hos befolkningen har kunnet ligge på annet enn jordbruk. Dette har tillatt oss å utvikle en ufattelig mengde nye tekniske løsninger som, om enn ikke alle, gjør livene våre bedre i dag. Jeg tror likevel at det nå er på tide at vi begynner å bruke disse tekniske løsningene til vår fordel, for å utvikle jordbruket til en modell som er bedre egnet for den tiden vi lever i: en tid med en avtagende ekspanderende befolkning og et klima som tar mer og mer skade jo mer mark vi bruker på en unaturlig måte. Eksempler på hvordan vi kan bruke vår moderne teknologi er for eksempel å utvikle jordbruksmaskiner som er tilpasset å høste avlinger i dyrkingsfelt med avlinger i ulike lag: for eksempel en kombinasjon av trær, busker og markvekster. Våre klassiske jordbruksmaskiner er godt egnet til håndtering av avlinger i monokulturelle felt. De er ikke utviklet for å ta seg frem blant en blanding av ulike avlinger og identifisere hvilken type avling den har foran seg. Det er her den moderne teknikken kan komme til nytte i sin evne til å lære seg å identifisere et felt slik et menneske kan, og samtidig høste med en effektivitet som passer for en dyrking større enn i selvforsyningsøyemed. Det finnes allerede forskning innen dette emnet og teknikker som har begynt å implementeres i form av blant annet flygende droner som kan lese av når frukter er klare til å høstes osv. På denne måten kan man ha en dyrking som forsørger en større del mennesker og samtidig er gunstig for økosystemet. En vakker kombinasjon av menneskets skaperevne og naturens verdifulle symbiose.

Et viktig mål med utviklingen av denne teknikken er å gjøre den så tilgjengelig for allmennheten som mulig, slik at den kan brukes av andre dyrkere enn de mest storskala. Med dette sagt antyder jeg ikke at vi skal avvikle det nåværende jordbruket – men at vi sakte men sikkert ved siden av begynner å implementere disse nye* typene dyrkinger. (*Egentlig har mennesket dyrket ulike kombinasjoner av planter i symbiose siden urtiden, men ikke med hjelp av vår nåværende teknologi.)

Konklusjon

Jeg tror på at en variert dyrking av planter er bra for klimaet, akkurat som jeg tror at et variert kosthold er bra for helsen. At det helsemessig beste måten å oppnå dette på er at flere begynner å prøve å dyrke både for seg selv og for sin omgivelse, selv om det er i liten skala, føles opplagt. Med "helsemessig beste" menes: både de sunne vanene som oppstår når man oppholder seg ute blant planter og jord, den naturlige konsekvensen som er en større forståelse for kosthold og helse, samt klimaets helse – som gagner det rikere økosystemet som oppstår når det dyrkes flere arter på flere steder snarere enn én art på et veldig stort område.

Alle kan ikke være selvforsynte med alt, men de fleste kan være selvforsynte med noe. Det har man hørt et par ganger. Det ligger noe i det.

Så hvilke alternative planter kunne du dyrket for konsum og bruk?

Det var med dette spørsmålet i bakhodet at Trädgårdsdags ble grunnlagt, og med samme spørsmål fortsetter å utvide til nye planter, til nye geografiske områder og til ny kunnskap om naturens rikdom av egenskaper.

Det vil bli fylt på med flere innlegg her angående dyrking og bruk av ulike planter, interessant fakta og historie om planter samt tanker om ønsket samfunnsutvikling. Vi sees i et senere innlegg 👋

/ Johannes Billsten