Vintergrønt

<p><strong>Tebusk av den hardføre sorten 'Kymin': nåværende høyde ca. 30–40 cm - 2 år gamle</strong><br><br>'Kymin' er en georgisk sort utviklet i samarbeid med kinesiske teforbedrere, med mål om å dyrke sorter som passer for Keemun-lignende teer under kaldere forhold. Den kombinerer kinesisk smakprofil med den georgiske tebuskens hardførhet mot kulde og tørke. Vekstformen er opprett, og bladene er middels store – en allsidig sort som egner seg for svart og hvit te.</p> <p><strong>Vanlige navn:</strong><span> Te, Tebusk, Tetre, Teplante</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Camellia sinensis var. sinensis</span><br></em><strong>Familie:</strong> <span>Theaceae</span></p> <h4><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></h4> <p><meta charset="utf-8">Te drikkes over hele verden og er den nest mest vanlige drikken etter vann. Tebusken inneholder koffein (også kalt tein) som stimulerer energinivået samt <em>teanin</em> (L-teanin) som gir en beroligende, lett euforisk, fokuserende effekt – i motsetning til kaffebusken som er mer rettet <meta charset="utf-8">mot koffeinets oppkvikkende egenskaper. En kopp te kan altså være både oppkvikkende og sinnslindrende samtidig – det er en slags balanse mellom dem som kan beskrives som å gi et veldig klart fokus.</p> <p><meta charset="utf-8">Det er først og fremst bladknopper og blader som plukkes for å brygge te på, noen ganger brukes også blomstene.</p> <p>Tebusken stammer fra området mellom Kinas sørlige provins Yunnan og de nordlige delene av Myanmar (Burma), Thailand, Laos og Vietnam. For mer enn 2000 år siden begynte tekulturen og teplantingen å spre seg til nordligere provinser i Kina, hvor nye varianter utviklet seg.</p> <p><meta charset="utf-8">I sitt naturlige miljø vokser tebusken, eller tetræret, på høye høyder hvor det kan bli svært kaldt om nettene, og hvor det også kan være kaldt om dagene, med årstider og perioder med snø akkurat som vi har her. Selv om vi i gjennomsnitt har kaldere klima her i Norden, har tebusken allerede en naturlig hardførhet mot tøffe miljøforhold og frostende temperaturer over lengre perioder. Takket være noen prosjekter i Europa er det også utviklet sorter med særlig god hardførhet som egner seg for dyrking i vårt klima.<meta charset="utf-8"></p> <p><strong>Sammenligning mellom te og kaffe – forbruk:</strong></p> <p>Te er en svært passende drikk å innta mens man utfører mentalt krevende arbeid takket være dens evne til å fremme fokus, i motsetning til kaffe som kan gi en litt mer rastløs følelse. Te gir et mer langvarig energinivå uten merkbar nedgang – kaffe gir mye energi for så å falle. Teen er ikke like slitsom for nervesystemet som kaffe, ikke bare på grunn av det lavere koffeininnholdet, men også på grunn av samspillet mellom de andre helsefremmende stoffene som teaflaviner, katekiner og selvsagt L-teanin med flere. Man kunne si at te passer godt til stillesittende oppgaver og kaffe til mer fysisk arbeid, men jo mer te man drikker, jo mer merker man at energien varer godt og lenge. At kaffe er veldig godt, kommer man likevel ikke unna, og som en nødløsning når kroppen virkelig trenger et kraftig energiløft, er kaffe svært nyttig. Te er imidlertid også en utrolig god drikk, og særlig mangfoldig når det gjelder smak: alt fra umamismakende Sencha-teer, til aromatiske og fyldige Oolong-teer, til intense og smakfulle Pu'erh-teer.</p> <p><strong>De 6 ulike tesortene:</strong></p> <p>Alle ekte tesorter kommer fra arten Camellia sinensis. Fra denne busken (eller treet) kan du lage: grønn, hvit, gul, oolong, svart og ”mørk” (også kalt <em>Pu'erh</em>) te. Forskjellen ligger i deres ulike fermenterings- og oksideringsgrad. <meta charset="utf-8">Nedenfor beskrives prosessen for de ulike tesortene kort:</p> <p><strong>Grønn te – den friskeste og grønneste sorten:</strong> bladene varmes opp til 220<meta charset="utf-8">ºC rett etter plukking for å stoppe oksideringsprosessen og dermed "låse inn" smaken og fargen som er oppnådd i vekstprosessen. Deretter rulles bladene for å bryte bladstrukturen slik at næring og smak frigjøres lettere ved brygging. Bryggetemperatur: 80-85ºC.</p> <p><strong>Hvit te – den minst bearbeidede sorten:</strong> bladene får visne i solen 2-3 dager rett etter plukking. Dette setter i gang en rekke stressresponser i bladene som resulterer i at smaker som sødme og fruktighet utvikles. Etter dette tørkes bladene på lav varme. Siden hvit te aldri varmes opp til høy temperatur, stopper ikke den enzymatiske oksideringsprosessen helt (slik den gjør for grønn te), derfor er hvit te en av de to tesortene som utvikler smak og farge jo lenger den lagres. Litt som vin. Ingen bryting av bladstruktur skjer. Derfor er en høyere bryggetemperatur på 95ºC nødvendig for å få full uttrekk av tes smakstoffer.</p> <p><strong>Gul te – frisk og grønn med en rund smak:</strong> etterplukkingsprosessen er lik grønn te. Bladene varmes opp rett etter plukking, men på en noe lavere temperatur på 200<meta charset="utf-8">ºC for å bevare noe enzymatisk aktivitet. Bladene rulles for å bryte bladstrukturen <meta charset="utf-8">slik at næring og smak frigjøres lettere ved brygging. Etter dette samles bladene i en haug for å "gulne", i dette momentet oksiderer bladene dels uten enzymatisk aktivitet gjennom luftutveksling, dels med den lille enzymatiske aktiviteten som er bevart i bladene, og dels med mikrobiell aktivitet. Dette øker tes fyldige egenskaper og reduserer bitterheten. Dette pågår i 6-8 timer. Etter dette tørkes bladene for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Oolong-te – den mest aromatiske sorten:</strong> etterplukkingsprosessen for oolong-te er trolig den mest komplekse og mest varierende avhengig av hvilken karakter man ønsker at oolong-teen skal ha. Først får bladene visne i solen i 15-20 minutter, deretter flyttes de inn for å fortsette visningen på bambusbrett i 5-8 timer innendørs – hvert annet time rører man om bladene for jevn visning og oksideringsgrad. I neste steg ristes bladene i for eksempel en bambuskurv eller roterende bambussylinder – dette bryter cellestrukturen, noe som øker oksideringsgraden og trekker ut smak og aroma fra bladene. Disse to momentene med bryting og visning av bladene gjentas til ønsket oksideringsgrad er nådd. Når den er nådd, varmes bladene opp for å "låse inn" den smak og aroma som er oppnådd i behandlingsprosessen. Oksideringsgraden hos ulike oolong-teer varierer fra 5 til 85 %. Etter dette knas og rulles tebladene for å danne <meta charset="utf-8">små kompakte "perler" med intens smak og aroma. Dette gjør også at smaken frigjøres langsomt ved brygging. Til slutt tørkes bladene ved ca. 100ºC for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Svart te – mild og rund med lav bitterhet:</strong> bladene får visne i 6-8 timer, deretter rulles bladene mer intenst og over lengre tid enn sammenlignet med andre tesorter – dette for å virkelig bryte bladstrukturen og muliggjøre høyest mulig oksidering. I oksideringsprosessen omdannes blant annet de bitre katekiner til mildere rødbrune theaflaviner og thearubiginer. Etter rulling legges tebladene i en haug i et fuktig miljø, gjerne over 90 % luftfuktighet – man kan bruke en luftfukter eller rett og slett en sprayflaske ved mindre partier. Noen ganger legges til og med et vått håndkle over bladene for å virkelig skape et fuktig miljø. Det fuktige miljøet fremmer den enzymatiske aktiviteten som omdanner bitre stoffer til mildere rødbrune stoffer. Det er imidlertid viktig at bladene beholder kontakten med oksygen, derfor kan man med jevne mellomrom lufte bladene ved å vende dem i haugen. Når ønsket oksideringsgrad er nådd, tørkes bladene ved ca. 100<meta charset="utf-8">ºC.</p> <p><strong>Mørk te, vanligvis kalt Pu'erh-te – en tradisjonell og smakfull etterfermentert te som lagres som vin:</strong> bladene får visne i et par timer før de varmes opp tradisjonelt i en stor vedfyrt wokpanne – temperaturen må ikke være for høy fordi man i denne tesorten ønsker å bevare en viss enzymatisk aktivitet, maks 200<meta charset="utf-8">ºC. I dette steget vendes bladene i pannen i en uavbrutt rytme for å oppnå en jevn "kill-green"-grad. I dette steget bruker man sansene for å avgjøre når ønsket grense er nådd, man baserer seg blant annet på konsistens, farge og aroma hos tebladene. Etter dette rulles bladene for å bryte cellestrukturen og frigjøre smak og aroma. Neste steg er å la bladene tørke ute i solen i ca. 1 dag. Å tørke i solen har to formål: dels at temperaturen aldri blir så høy at den stopper den enzymatiske aktiviteten, men også at fuktighetsgraden i bladene aldri blir så lav som når man varmer opp i ovn – noe som fremmer videre etterfermentering av teen. Det siste steget er å presse tebladene sammen til kompakte tekaker – dette igjen for å bevare en jevn, men lav fuktighet i bladene som fremmer etterfermenteringen. Disse teene kan lagres i over 50 år og utvikler smak samt øker i verdi jo eldre de blir. Prosessen som er beskrevet ovenfor er den tradisjonelle metoden for å produsere mørke teer, disse teene kalles <em><strong>Sheng</strong> <strong>Pu'erh</strong></em>. Det finnes også en nyere metode hvor man <meta charset="utf-8">fremskynder etterfermenteringsprosessen ved å legge tebladene i en haug i opptil 2 måneder i et varmt og fuktig miljø, disse teene kalles da <em>Shou Pu'erh.</em></p> <p>Alle tetypene har sine helsefordeler, noen ganger ulike. Forskning har vist at inntak av flere ulike tetypene gir større helsefordeler enn inntak av bare én type.</p> <p>Det vi i Sverige kaller rødt te (rooibos) kommer fra en annen planteart, Rooibosbusken<span> </span><em>Aspalathus linearis</em><em>.</em></p> <p>Tebladene brukes også til matlaging i Asia – for eksempel <em>Tea Leaf Salad</em> (fermenterte blader) i Burma og (ferske blader) i Thailand.</p> <p>Man kan også utvinne en nyttig olje fra tesfrøene ved pressing.</p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Å dyrke te i Norge er fortsatt et nytt og relativt uetablert fenomen. Vi har begynt å anlegge en teplantasje ved Kävlingeån og også en i Marieholm. Plantene har overvintret fint utendørs med halm og jutevev. Det som har vist seg å være viktigst hos oss, er å beskytte mot direkte sterk vind i vinterhalvåret. Dette gjøres <meta charset="utf-8">enten ved å sette en jutesekk rundt planten eller ved å sette opp en slags vindbeskyttende barriere. Planter du teplantene dine i et svært vindbeskyttet sted, er dette trolig ikke nødvendig, da kan det holde å dekke bakken med halm. Begge våre teplantasjer ligger i vindfulle deler av Skåne, sone 1.</p> <p>Om våren bør man likevel beskytte plantene mot direkte sol, som de fleste andre vintergrønne planter – dette fordi det er en risiko for at planten tørker ut når vannet i jorden er frosset og den sterke vårsola fordamper plantens væske i bladene. Har røttene nådd et dyp hvor jorden ikke er frossen, er dette ikke nødvendig, men det kan være lurt å tenke på de første årene avhengig av hvor i landet man bor. På grunn av nødvendigheten av å dekke plantene for beskyttelse mot tidlig vårsol, mener jeg det er like greit å dekke plantene allerede om vinteren, så får man dobbel beskyttelse ut fra ett og samme tiltak. Man kan enten dekke hver plante med hver sin jutesekk eller spenne jutevev på noen stolper over flere planter.</p> <p>Det finnes en teplantasje i Gränna, se <span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong><a style="color: rgb(78, 153, 29);" rel="noopener" title="Gretas Te ~ unike teer" href="https://gretaste.se/" target="_blank"><span style="color: rgb(0, 0, 0);"><span style="color: rgb(64, 64, 64);">Gretas Te</span></span></a></strong></span>, som har begynt å bruke våre busker for å utvide sin teplantasje. Gränna ligger i dyrkingssone 2, med et jevnt og gunstig klima takket være den nærliggende Vättern.</p> <p>Det finnes også en teplantasje på Gotland, men det er uklart om de fortsatt dyrker på friland.</p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">På bildene ovenfor ser du starten på vår teplantasje ved Kävlingeån – <span class="s1">bildene er tatt etter deres første overvintring i mars måned 2025. Første vinter dekket vi både med halm, individuelle jutesekker samt en beskyttende skjerm av jutevev for å beskytte mot de verste skånske vindene – som kan blåse kraftig her i vårt åpne jordbrukslandskap. De ble imidlertid dekket så sent som i midten av januar, så de har stått helt nakne i kulde ned til -10ºC og perioder med intense skånske vintervinder, for dere som ikke vet har vi ikke mye som bremser vinden her, så kulden fra trykket blir ganske intens. Neste vinter vil jeg eksperimentere med å fjerne ett lag av beskyttelsen med nye planter, enten fjernes de individuelle sekkene eller det ytre vindskjermet. Poenget er å gjøre dyrkingen så enkel som mulig, men samtidig få dem til å trives.</span><br></p> <p><meta charset="utf-8"><span>En liten teplantasje er også under etablering i Marieholm på vårt nye Ågården. Det er en terrasseplanting på en liten skråning for å etterligne måten man ofte dyrker te på i Asia.</span></p> <p><meta charset="utf-8">Tebusken kan altså dyrkes og overvintres på friland i Norge, avhengig av sted og forhold kan plantene trenge vinterdekking: for eksempel med halm og jutevev/-sekk.</p> <p>Det er også viktig å huske at te trives best i sur jord, bruk Rhododendron- eller Blåbærjord når du planter i bakken eller i ny potte.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: Sol til halvskygge<br>Høyde: 1-3 meter<br><meta charset="utf-8">Vekstområde: 1-4, hardfør ned til -15<meta charset="utf-8">ºC</p>

<p><meta charset="utf-8"><strong>Amerikansk Tranebær av sorten 'Early Black': nåværende størrelse C2 potte</strong></p> <p><meta charset="utf-8">Selvbestøvende, kun én plante trengs for fruktsetting.</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Amerikansk Tranebær, Myrbær<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Vaccinium macrocarpon</em><br><strong>Familie:</strong> Lyngfamilien</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>'Early Black' er en klassisk tranebærsort fra Nord-Amerika kjent for tidlig modning og mørkrøde, syrlige bær. Bærene brukes til syltetøy, sauser og bakverk. Tranebær har lang tradisjon som mat og medisinplante hos Nord-Amerikas urfolk.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i sur, fuktig jord – for eksempel torvblandinger. Krever jevn fuktighet gjennom sesongen.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 10–20 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–5</p>

<p><strong>Lagerblad i ulike størrelser: </strong></p> <ul> <li><strong>Høyde: 20–30 cm</strong></li> <li><strong>Høyde: 40-50 cm </strong></li> </ul> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Lagerblad<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Laurus nobilis</em><br><strong>Familie:</strong> Lauraceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Lagerblad har vært brukt som krydder og medisinplante i tusenvis av år, fra oldtidens middelhavskjøkken til dagens langsomme gryteretter. De aromatiske bladene brukes tørket i supper, gryteretter, sylting og kraft – og er en basis i mange kjøkken verden over. Bladene inneholder eteriske oljer og har tradisjonelt blitt brukt for å støtte fordøyelsen og lindre luftplager. Planten er eviggrønn og passer utmerket i potte. Den kan også formes til små trær eller hekker om man ønsker en mer formell stil i dyrkingen.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Lagerblad tåler langvarige vintertemperaturer ned til -5ºC og korte perioder med kulde ned til -15ºC. Noen dyrker lagerblad ute året rundt i landets mildeste områder – beskytt gjerne mot vind, enten med en jutesekk eller ved å velge en vindskjermet og lun plass i hagen.</p> <p>I kaldere deler av landet kan man dyrke i potte som står ute om sommeren og overvintres frostfritt.</p> <p>Trives i solrikt, varmt og beskyttet sted. Plantes i veldrenert, næringsrik jord – gjerne i stor potte som kan flyttes inn om vinteren. Beskjæres etter behov for å høste blader og holde formen. Vannes jevnt – ikke for vått, ikke for tørt.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 3–10 meter - sannsynligvis lavere i nordisk klima<br><strong>Vekstsone:</strong> 1 (gunstige steder)<br></p>

<p data-mce-fragment="1">Natalplomme: nåværende høyde 20-40 cm</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong><span data-mce-fragment="1"> Natalplomme, Amathungulu, Stor Num-Num</span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"> Carissa macrocarpa</span></em> (syn.<span> </span><em>C. </em><i data-mce-fragment="1">grandiflora</i>)<br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong><span data-mce-fragment="1"> Apocynaceae</span><span data-mce-fragment="1"> </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</span></strong> </p> <p>Natalplomme er en fascinerende busk med røtter i subtropiske områder. Det er en busk som fenger med sine vakre hvite blomster og lokker med sine røde, saftige bær. Treet har fått sitt norske vanlig navn "Natalplomme" på grunn av sitt opphav i Natal-regionen i Sør-Afrika.</p> <p><meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">Natalplomme</span><span> </span>er ikke bare en vakker busk, men tilbyr også mange bruksområder. Dens røde bær er spiselige og har en søt og saftig smak. Disse bærene kan spises direkte eller brukes i syltetøy, marmelade og andre deilige desserter. I tillegg brukes de i tradisjonell medisin for sine mulige helsefordeler.</p> <p>Den interessante busken har også evnen til å bidra til omgivelsene. Dens dype røtter hjelper til med å forbedre jordstrukturen og kan bidra til å holde erosjonsutsatte områder i sjakk. Blomstringen er velduftende og tiltrekker seg også pollinerende insekter – et velkomment innslag for mangfoldet i naturen.</p> <p>Natalplomme blomstrer og bærer frukt store deler av sesongen. Bærene er fulle av C-vitamin.</p> <p>Passer godt til å dyrkes som spiselig hekk på solrike og gunstige steder.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p>Natalplomme trives best i et varmt og solrikt miljø med god drenering. Den tåler også halvskygge og skyggefulle steder. Det er et relativt hardført tre og kan overleve kortvarige tørkeperioder. Den tåler også noen minusgrader, så dyrking<span> </span><meta charset="utf-8">i bakken med vinterdekke på varmere steder i landet kan fungere. Alternativt, ta den inn om vinteren.</p> <p>For dyrking i potte er det viktig å bruke en veldrenert jord for å unngå vannstagnasjon som kan skade røttene. </p> <p>Natalplomme er innenfor sine naturlige klimasoner en vintergrønn busk. </p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper: </strong><br data-mce-fragment="1"></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig <br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol / halvskygge / skygge<br data-mce-fragment="1">Høyde: 1-2 m <br></p>

<p data-mce-fragment="1"><strong>Røkelsebambus av den velduftende sorten 'Green Perfume': spiselige skudd &amp; hardfør.</strong></p> <p data-mce-fragment="1">2 størrelser:</p> <ul> <li data-mce-fragment="1">Høyde 80-120 cm C2 potte</li> <li data-mce-fragment="1">Høyde: 100-120 cm C15 potte <span style="text-decoration: underline;">KUN FOR HENTING</span> </li> </ul> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn: </strong><span data-mce-fragment="1">Røkelsebambus, Bambus, Kinabambus, Incense Bamboo<br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Phyllostachys atrovaginata</em><em data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Poaceae</span><strong><span></span></strong></p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>Røkelsebambus er en hardfør bambusart fra Kina kjent for sine spiselige skudd, som brukes i mange asiatiske retter. Den er også verdsatt for sin unike duft av sandeltre som den avgir når solen skinner og det blåser lett – også når den nylig er kuttet eller knust. Skuddene høstes unge og tilberedes kokt, stekt eller syltet. Stammen kan også brukes til bygging og håndverk.</p> <p>De fremvoksende yngste skuddene høstes og skrelles for å spises som vanlig bambus. Vanlig å skjære i skiver og blanchere eller koke i ulike gryteretter.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i fuktig, næringsrik jord. Sprer seg med jordstengler, plant gjerne med rotbarriere for å begrense utbredelsen. Meget hardfør og tåler kulde godt.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: halvskygge - sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 4-10 meter (sannsynligvis maks 6 meter i nordisk klima)<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-4</p>

<p>Pinjetre i ulike størrelser:</p> <ul> <li>Høyde: 30-50 cm</li> <li>Høyde: 125-150 cm<meta charset="utf-8"> </li> </ul> <p>Pinjetreet er en såkalt enbygger<em>, </em>det har hann- og hunnblomster på samme individ. Derimot er det ikke <em>selvbestøvende, </em>men trenger pollinering fra et annet individ. Så for fruktdannelse trengs 2 individer.</p> <p><strong>Vanlige navn</strong><span>: Pinje, Pinjetre, Italiensk steintall, Paraplyfuru</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: <em>Pinus pinea</em></span><br><strong>Familie</strong><span>: <meta charset="utf-8">Furufamilien (Pinaceae)</span></p> <h4> <strong>Veksthistorie og bruk</strong><span>:</span> </h4> <p>Pinjetreet er et vintergrønt bartre som i årtusener har blitt dyrket for sine spiselige nøtter som finnes inne i konglene. I motsetning til hva man kanskje tror, er disse trærne hardføre ned til -18ºC. Utenfor deres opprinnelige miljø rundt Middelhavet vokser de også blant annet i Nederland, Tyskland og Storbritannia.</p> <p>Pinjenøtter har i minst 6000 år vært brukt i byttehandel og er fortsatt en viktig økonomisk avling. Det som egentlig er frøene inne i treets kongler, brukes mye i både matlaging, brødbaking og desserter. Nøttene er veldig myke og gir en følelse av at de nesten smelter i munnen når man spiser dem naturlig. De har en typisk nøtteaktig og lett smøraktig smak med en svak, delikat bismak av harpiks.</p> <p>Et vaniljelignende smakstoff kan utvinnes fra trevirket.</p> <p<Umodne pinjekongler kan males ned og brukes som krydder.</p> <p>Treet produserer rikelig med terpentin som virker blant annet bakteriedempende, smertestillende ved muskelsmerter og driver ut mark (Grieve. A). Virker effektivt ved plager i luftveiene under for eksempel forkjølelse og influensa.</p> <p><meta charset="utf-8"><span>Trevirket kan brukes til møbelproduksjon og lignende snekring.</span></p> <p><span>Et grønt fargestoff utvinnes fra nålene.</span></p> <p><span><meta charset="utf-8">I voksen alder utvikler treet en iøynefallende paraplylignende krone, et typisk middelhavstrekk.</span></p> <h4> <strong>Dyrking</strong><span>:</span> </h4> <p>Trives best i lyst leie i en veldrenert, sandete/grusete jord. En lett, veldrenert jord er viktig da fuktige jordarter lettere skader røttene når bakken fryser i kaldere måneder. Tåler jord fra lett sur til nøytral pH. <meta charset="utf-8">Vil ikke vokse i skyggefullt leie.</p> <p><meta charset="utf-8">Hardfør ned til -18<meta charset="utf-8">ºC. Om man ønsker kan man vinterdekke med for eksempel halm og jutevev første vinter for å være på den sikre siden.</p> <p>Etablerte planter er tørketålende.</p> <p>Trærne blir normalt opptil 100 år gamle og rundt 12-20 meter høye.</p> <p>Konglene modnes først det tredje året etter at de har dannet seg på treet. Frø modnes i april. Normal fruktbar alder ligger mellom 7-15 år fra frøsådd plante. Trenger hann- og hunnplanter for å sette frukt.</p> <h4> <strong>Egenskaper</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Levetid: Flerårig</span><br><span>Vekststed: sol</span><br><span>Høyde: 12-25 m</span><br><span>Vekstområde: 1-2<br></span></p>

<p><strong>Tyttebær av sorten 'Fireballs': nåværende størrelse C2 potte</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Tyttebær, Tyttebærbær<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Vaccinium vitis-idaea</em><br><strong>Familie:</strong> Lyngfamilien</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>'Fireballs' er en storfruktet selvbestøvende tyttebærsort med rik høst. Bærene brukes til syltetøy, gelé, saft og baking. Tyttebær er tradisjonelt en viktig villbærressurs i Norden.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i sur, <meta charset="utf-8">mullrik og kalkfattig, veldrenert jord. Tåler mye og er lett å dyrke. Selvbestøvende, men gir større avling ved krysspollinering. <meta charset="utf-8"></p> <p>Meget hardføre mot kulde, kan tåle temperaturer ned til -40ºC – så lenge somrene er varme.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 20–30 cm<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–6</p>

<p><strong>Lavandin av sorten 'Phenomenal': nåværende høyde 5–10 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Lavandin<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Lavandula × intermedia</em><br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Lavandin er en krysning mellom ekte lavendel (<em>Lavandula angustifolia</em>) og spikklavendel (<em>Lavandula latifolia</em>), utviklet for å kombinere den førstnevntes duft med den sistnevntes vekstkraft og hardførhet. Sorten 'Phenomenal' er særlig kjent for sin hardførhet, tette form og evne til å tåle både fukt og kulde bedre enn mange andre lavendelsorter. Lavandin blir også høyere enn vanlig lavendel – passer derfor godt som en lav hekk.</p> <p>Blomstene har høyt innhold av eterisk olje og brukes på samme måte som vanlig lavendel til tørking, duftposer, teblandinger, urteblandinger og naturlig hudpleie. Lavandin brukes også kommersielt til utvinning av lavendelolje, takket være sin rike duft.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i full sol i veldrenert, gjerne kalkrik jord. Tåler både varme og tørke, men også norsk vinter bedre enn de fleste lavendelsorter – forutsatt god drenering. Beskjæres etter blomstring for å holde planten kompakt. Utmerket i blomsterbed, urtehage, skråninger eller som kantplante.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 50–70 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–5 (god drenering kreves)<br><strong>Blomstring:</strong> juli–august</p>

<p><strong>Lavandin av sorten 'Grosso': nåværende høyde 20–30 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Lavandin<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Lavandula × intermedia</em><br><strong>Plantefamilie:</strong> Lamiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Lavandin 'Grosso' er en av de mest dyrkede lavandinsortene i kommersiell produksjon – særlig i Frankrike hvor den dyrkes i stor skala for sitt høye innhold av eterisk olje og tydelige, klassiske lavendelduft. Det er en robust og kraftigvoksende sort som passer like godt i urtehagen som i større beplantninger. Lavandin er høyere enn ekte lavendel og egner seg derfor bedre til formål som lav hekk.</p> <p>Blomstene brukes til tørking, lavendelposer, teblandinger, urtesalt og naturlig kroppspleie. Lavandin har tradisjonelt blitt brukt for å skape ro, lindre hodepine og støtte søvn – ofte i form av duftposer eller avkok.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt, veldrenert og gjerne kalkrikt sted. 'Grosso' er kraftigere enn vanlig lavendel og danner raskt store, tette planter. Passer utmerket som lav hekk eller som solitær i større urtebed. Klippes ned etter blomstring for å bevare formen og fremme ny vekst. Tåler varme og tørke godt, men krever drenering for å klare vinteren.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flere år:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 60–80 cm<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–5 (med god drenering)<br><strong>Blomstring:</strong> Juli–august<br></p>

<p>Taggfri bjørnebærsort 'Thornless Evergreen' - nåværende høyde 60-70 cm</p> <p><strong>Vanlig navn: </strong>Bjørnebær, Flikbjørnebær<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Rubus laciniatus<br></em><strong>Familie:</strong> <span>Rosefamilien</span></p> <p><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p>'Thornless Evergreen' er en taggfri sort med vintergrønne blader som gir rikelig med store svarte bær med en søt og fyldig smak. Denne sorten har blitt svært populær i senere tid fordi fraværet av torner gjør bærene lette å plukke, og de flikete bladene gjør seg fint i hagen året rundt.</p> <p>Bærene modnes fra august til september. Bærene egner seg utmerket til å spises ferske som de er, fryses ned eller brukes til saft, syltetøy og bakverk.</p> <p>Det kan utvinnes et lilla til matt blått fargestoff fra frukten.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>La den vokse i en veldrenert, moldrik jord på et varmt og solrikt sted. Trives ikke særlig godt i tunge leirjorder, tørre, sandete jorder eller vannmettet mark.</p> <p>Veksten fremmes om den får vokse mot noe som kan støtte de lange grenene. La den gjerne vokse mot en pergola, en vegg, et tre med luftig greinværk eller lignende.</p> <p>Gir bær på fjorårsskuddene.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol/halvskygge<br>Høyde: 3-4 m<br>Vekstområde: 1-4</p>

<p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlige navn:</strong> Såpnejlika, Såpurt, Såperot<br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong> <em>Saponaria officinalis</em><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Caryophyllaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Såpnejlika brukes, som navnet antyder, som såpe, sjampo og vaskemiddel. Såpnejlika er en innfødt nytteplante som i tradisjonelle Norge ofte ble brukt både til å vaske tekstiler og til personlig hygiene. I dag brukes den i behandlinger mot akne.</p> <p data-mce-fragment="1">Hele planten er nyttig, dvs. blomster, blader, røtter og stengel. Såpnejlika inneholder fettløselige stoffer som skummer sammen med vann. Høyest konsentrasjon av fettløselige stoffer finnes i roten. Den skummende væsken kan brukes til vask, som sjampo & såpe eller som generelt rengjøringsmiddel.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"><span>Til tross for sin giftighet brukes Saponaria officinalis i matlaging. Den fungerer som et emulgeringsmiddel i kommersiell tahini-produksjon og bidrar til å skape et luftig skum i ølbrygging. I Midtøsten brukes roten som tilsetning i produksjon av halva for å stabilisere oljene og gi den unike teksturen som halva har. <meta charset="utf-8">kjennetegnes ved.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Blomstene dufter søtt om kvelden og er flittige til å tiltrekke pollinatorer.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking</strong>:</p> <p data-mce-fragment="1">Siden Såpnejlika er tilpasset norsk klima, er det ingen problemer å dyrke den ute her. Den trives i de fleste jordtyper, helst litt leirholdig jord. Sol/halvskygge er gode voksesteder. Blir 30-100 cm høy avhengig av voksested.</p> <p data-mce-fragment="1">Såpnejlika kan spre seg godt via underjordiske utløpere. Velg derfor nøye hvor du planter den. Gjerne inngjerdet og for seg selv hvis du ikke vil at den skal ta over hagen.<strong data-mce-fragment="1"></strong></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper</strong>:</p> <p data-mce-fragment="1">Varighet: Flerårig <br data-mce-fragment="1">Vekstforhold: sol/delvis skygge<br data-mce-fragment="1">Høyde: 30-100 cm<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 1-3 mnd<br data-mce-fragment="1">Vekstsoner: 1-5</p>

<p>Daddelplomme i 2 ulike størrelser:</p> <ul> <li>Høyde: 100-125 cm<span></span><meta charset="utf-8"> </li> <li> <meta charset="utf-8">Høyde: 140-160 cm <strong>[KUN FOR HENTING]</strong> </li> </ul> <p>Kun 1 plante trengs for å bære frukt. Fruktene inneholder i disse tilfellene ingen frø. For frøproduksjon trengs 1 til individ. </p> <p><em>Bilde tatt i januar, derfor vises ingen blader på treet. </em></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong><span> Daddelplomme, Date Plum, Caucasian Persimmon, Lilac Persimmon, <meta charset="utf-8"> Lotus Persimmon</span><br><strong>Vitenskapelig navn:<span> </span></strong><em>Diospyros lotus<span><br></span></em><strong>Familie: </strong>Ebenaceae<span> </span></p> <div class="column"> <h4><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></h4> <p><meta charset="utf-8">Dyrkes for sine spiselige frukter. Fruktene har en utsøkt, smakfull smak når de er fullt modne - nesten til det punktet de blir overmodne. Før det er frukten veldig sträv og uspiselig - litt likt umodne frukter hos slektningen Kaki (<em>Diospyrus kaki</em>) som likevel ikke holder seg sträv like lenge. Morsomt nok kan frukten utvikle denne ettertraktede smaken for tidlig hvis fruktene utsettes for frost. </p> <p>Frukten kan tørkes som dadler. Når frukten tørkes forsvinner strävheten og smaken utvikler seg til noe som ligner dadler. </p> <p>Frukten anses å være febernedsettende og frøene beroligende innen kinesisk medisin (Chopra. R. N., Nayar. S. L. &amp; Chopra. I. C.). </p> <p>Frukten inneholder cirka 1,9 % protein, 0,2 % fett, 47,7 % karbohydrat, 1 % ulike mineraler.</p> <p>Treet er holdbart, bøyelig og motstandsdyktig mot råte. Brukes til bygging og snekring. </p> <div title="Side 2" class="page"> <div class="section"> <div class="layoutArea"> <div class="column"> <h4> <strong>Dyrking:</strong> </h4> <p>Plantes på solrik, varm og vindskjermet plass. Trives godt i næringsrik, lett leirholdig jord. Misliker våt jord, trives i veldrenert jord.</p> <p>Planter som har stått ute og gått inn i vinterdvale er svært hardføre. Selv på eldre trær er imidlertid yngre nyvekst om våren følsom for frost. Plant gjerne på et sted beskyttet mot tidlig morgensol om mulig. Dekk gjerne med halm og jutevev eller lignende de første 1-2 vintrene før den har rukket å etablere seg. </p> <p>Kan bli opptil 15 meter høye. Store mørkegrønne blanke avlange blader. Skadedyrsresistent.</p> <p>Frukten modnes i okt-nov. Fargen går fra gul til mørkebrun, med en lett gjennomsiktig egenskap, når frukten modnes.</p> <h4>Egenskaper:</h4> <p>Årgang: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 3-4 meter<br>Vekstområde: 1-3, i veksthus sone 5</p> </div> </div> </div> </div> </div>

<p><strong>Oransje kryphallon av sorten 'Emerald Carpet': nåværende størrelse P9 potte</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Oransje kryphallon, Taiwanhallon<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Rubus rolfei </em>(Syn.<em> Rubus pentalobus</em>)<br><strong>Familie:</strong> Rosefamilien</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>Oransje kryphallon er en bunndekkende slektning av bringebær med opprinnelse i Taiwan og Sørøst-Kina. Sorten 'Emerald Carpet' er særlig verdsatt for sin tette vekst og sitt dekorative, vintergrønne bladverk som får bronserøde toner om høsten.</p> <p>Den dyrkes hovedsakelig som bunndekker i hager og skråninger, men bærene er spiselige – små, oransje og milde på smak, og kan brukes i syltetøy og desserter.</p> <p>Det oransje kryphallonet vokser ikke like kraftig som det vanligere kryphallonet (<em>R. tricolor</em>) og kan derfor være et bedre valg hvis man ønsker å ta vare på plassen man vil plante på – med tiden danner også det oransje kryphallonet et tett bunndekkende teppe, men det er noe enklere å holde etter.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i veldrenert, gjerne lett sur jord. Tåler tørke når den er etablert. Passer utmerket som bunndekker i steinbed, på murer eller i skråninger. Lavtvoksende og lettstelt, sprer seg med utløpere.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 10–20 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–2</p>

<p>Kvitlevendel av sorten 'Alba': nåværende høyde 20-30 cm</p> <p><strong>Vanleg namn:</strong> Kvitlevendel<br><strong>Vitskapleg namn:</strong> <em>Lavandula angustifolia</em><br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Kvitlevendel er ein mindre vanleg fargevariant av den klassiske ekte levendelen – ein fleirårig krydder- og medisinplante med lang tradisjon i både heim, hage og naturmedisin. Sorten 'Alba' har reine kvite blomsterstandar og sølvgrått bladverk, og blir brukt på same måte som den blå levendelen til lukt, mat og medisin.</p> <p>Blomstene kan tørkast og brukast i teblandingar, bakst eller som pynt i til dømes levendelsukker. Levendel har tradisjonelt vore brukt for å fremje avslapping, støtte søvn og lindre fordøyinga.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Veks best i solrikt, tørt og varmt leie med veldrenert jord – gjerne sand- eller grusblanda. Kalkrik jord er eit pluss. 'Alba' blir noko lågare enn blå levendel og passar fint i kantar, urtehagar, potter eller steinbed. Klippast tilbake etter blomstring for å halde forma og stimulere ny vekst.</p> <h4>Eigenskapar</h4> <p><strong>Årlegheit:</strong> Fleirårig<br><strong>Vekststad:</strong> Sol<br><strong>Høgd:</strong> 30–50 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–5 (veldrenert leie)<br><meta charset="utf-8"><strong>Blomstring:</strong> juni–juli<br></p>

<p data-mce-fragment="1"><strong>Torreyanøtt: nåværende høyde: 40-60 cm</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn</strong><span data-mce-fragment="1"><strong>:</strong> Torreyanøtt, Japansk Torreya, Kajanøtt, Kaya-nøtt, Japansk muskatbarlind</span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn</strong><span data-mce-fragment="1"><strong>:</strong> <em>Torreya nucifera</em></span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Familie</strong><span data-mce-fragment="1"><strong>:</strong> Taxaceae</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"></span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Japansk Torreya, eller Torreyanøtt, har sitt opphav i Japan hvor den brukes på samme måte som <em>T. grandis</em> brukes i Kina – nøttene ristes og spises eller presses for sin vitaminrike olje. Man bruker også treverket til spesielle formål – les nedenfor...</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Treet fra den japanske Torreya regnes som det mest verdifulle treverket til framstilling av brett og brikker til spillet <em>Go</em>. Treverket verdsettes på grunn av sin vakre gul-gylne farge, fine og jevne årringer og den særegne lyden fra klikket av en stein (brikke) mot overflaten.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Treet er vernet i Japan på grunn av mangel som følge av tidligere overhogst. Det er bare de virkelig gamle (200-800 år gamle) japanske Torreya-trærne som regnes som egnet til framstilling av de tykke Go-brettene – noe som gjør dem høyt verdsatt. De fineste brettene kan koste over 19 000 USD.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Treverket regnes også som holdbart ved kontakt med vann. Man lager vannbøtter av treverket.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Det er også en tradisjonell medisinplante i Korea hvor nøttene er høyt verdsatt for sine orme- og parasittdrepende egenskaper. Også i moderne tid har treet blitt brukt med hell i vitenskapelige undersøkelser hvor flere plantedeler som blader og nøtter har vist seg å ha hemmende effekt på virusreplikasjon. (Vennligst gjør videre egne undersøkelser ved interesse.)</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Oljen fra pressede nøtter brukes til belysning ved meditasjon innen japansk buddhisme.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Nøttene beskrives å ha en behagelig, søt og lett harpiksaktig, aromatisk smak.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">I tillegg er treet svært vakkert når det har vokst til, det får et klassisk og ærverdig utseende med alderen.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Torreyanøtten blir 15-25 meter høy og kan få en bred stamme på 1,5 meter i diameter.</p> <p data-mce-fragment="1">Trives i de fleste jordtyper, helst litt surere (pH) og fuktigere. Liker ikke å stå på steder utsatt for sterk vind, så et mer skjermet sted anbefales. Trives på steder med høy luftfuktighet, eller i fuktig jord langs en bekkekant eller lignende. La den vokse i halvskygge.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Hardfør ned til -18ºC.</p> <p data-mce-fragment="1">De fleste individer ser ut til å ha både hann- og hunnblomster – noe som trengs for å få frukt. Likevel ser det ut til at hver plante har en betydelig overvekt av enten hann- eller hunnblomster. Så det bør være nok med én plante for nøtteproduksjon, selv om produksjonen trolig ville blitt bedre med to planter.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Flerårig</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Vekststed: halvskygge</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Høyde: 15-25 m</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Vekstområde: ca. 1-3<br></span></p>

<p><strong>Yaupon: nåværende høyde 20–40 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> <meta charset="utf-8"><span>Yaupon, Yaupon Kristtorn, Cassina, Svart Drikketre</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Ilex vomitoria</em><br><strong>Familie:</strong> Aquifoliaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Yaupon er en nordamerikansk plante med lang tradisjon som koffeinhaltig drikk hos urfolk i sørøstlige USA. Bladene ristes eller tørkes og brukes til te som har en mild oppkvikkende virkning. Drikken minner om yerba mate, men er mildere i smaken.<meta charset="utf-8"></p> <h4>Dyrking</h4> <p>Yaupon er en hardfør plante som tåler temperaturer ned til cirka –18 °C (USDA sone 6–9) og kan dermed dyrkes ute i landets mildeste områder, for eksempel i Skåne, på Gotland og langs vestkysten. Trives i sol til halvskygge i veldrenert jord. Tåler både tørke og vind godt når den er etablert. Egnet også i potte.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter (på sikt)<br><strong>Vekstsone:</strong> 1 (ute i mildeste områder, ellers i potte)<br><strong>USDA-sone</strong>: 6-9<br></p>

<p>Cembratall av sorten 'Glauca'</p> <p>Cembratallen er en såkalt enbygger<em>, </em>den har hann- og hunnblomster på samme individ. Den er derimot ikke <em>selvbestøvende</em>, men trenger pollinering fra et annet individ. For fruktsetting trengs derfor 2 individer.</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Cembratall, Brødtall<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Pinus cembra</em><br><strong>Familie:</strong> Pinaceae</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>'Glauca' er en blågrønn form av cembratall som deler alle de spiselige og nyttige egenskapene med arten, men med et enda mer dekorativt, sølvblått løvverk.</p> <p>Som grunnformen produserer den store kongler med spiselige frø – såkalte pinjekjerner – som kan spises rå eller ristede. Kjernene er rike på fett og protein og har vært brukt som mat i Alpene i århundrer.</p> <p>Cembratallen er kjent for å produsere kongler i ung alder - og lav høyde. Av disse plantene på 30-35 cm er det noen som allerede har kongler.</p> <p>Sorten kombinerer nytte og skjønnhet og egner seg både til selvforsyning og som langsomt voksende solitærtre i hagen.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Plantes i sol til halvskygge i veldrenert, gjerne lett sur jord. 'Glauca' vokser langsomt men stabilt og utvikler over tid en vakker, kompakt pyramideform. Meget hardfør mot kulde og snø. Egnet for dyrking i store hager, skogshager eller som innslag i naturtro beplantninger. For god nøtteproduksjon anbefales planting av flere trær.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 10–20 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–6<br></p>

<p>Cembratall - nåværende høyde: 10-20 cm<br></p> <p><meta charset="utf-8">Cembratallen er en såkalt enbygger<em>, </em>den har hann- og hunnblomster på samme individ. Den er derimot ikke <em>selvbestøvende,</em> men trenger pollinering fra et annet individ. For fruktsetting trengs derfor 2 individer.</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Cembratall, Brødtall<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Pinus cembra</em><br><strong>Familie:</strong> Pinaceae</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>Cembratallen stammer fra Alpene og Karpaterne og har vært brukt i generasjoner både til landskapsplanting og nøttehøsting.</p> <p>Treet vokser sakte, er svært hardført og verdsatt for sin elegante, smale silhuett samt de dekorative konglene som produserer spiselige frø – såkalte pinjekjerner. Kjernene kan spises rå eller ristede og har en mild, nøtteaktig smak. I opprinnelsesområdene brukes de tradisjonelt i bakverk og matlaging, på samme måte som pinjekjerner fra andre tallarter.</p> <p><meta charset="utf-8">Cembratallen er kjent for å gi nøtter i ung alder - og ved lav høyde. Planter på bare 30-35 cm kan bære kongler.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Plantes i sol til lett halvskygge i veldrenert, gjerne lett sur jord. Trives godt i vindskjermede steder, men tåler også kulde og snø. Krever tålmodighet – veksten er langsom, men stabil. Kan brukes som pryd- eller skogstre, og er særlig vakker som solitær i større hager.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 10–25 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–6<br></p>

<p><strong>Tebusk av den hardføre sorten 'Tieguanyin': nåværende høyde ca. 40–50 cm - 4 år gamle</strong><br><br>'Tieguanyin' er en berømt sort fra Anxi i Fujian-provinsen i Kina, tradisjonelt brukt til å lage det klassiske oolong-teet med samme navn. Sorten har en bred, horisontal vekstform og middels store blader som egner seg godt til produksjon av både oolong og svart te. Den er bemerkelsesverdig kuldetolerant for sitt opphav og passer derfor fint til forsøk på oolong-produksjon også i nordligere dyrkingssoner.</p> <p><strong>Vanlige navn:</strong><span> Te, Tebusk, Tetre, Teplante</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Camellia sinensis var. sinensis</span><br></em><strong>Familie:</strong> <span>Theaceae</span></p> <h4><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></h4> <p><meta charset="utf-8">Te drikkes over hele verden og er den nest mest vanlige drikken etter vann. Tebusken inneholder koffein (også kalt tein) som stimulerer energinivået samt <em>teanin</em> (L-teanin) som gir en beroligende, lett euforisk, fokuserende effekt – i motsetning til kaffebusken som er mer rettet <meta charset="utf-8">bare mot koffeinets oppkvikkende egenskaper. En kopp te kan altså være både oppkvikkende og sinnslindrende på samme tid – det er en slags balanse mellom dem som kan beskrives som å gi et veldig klart fokus.</p> <p><meta charset="utf-8">Det er først og fremst bladknopper og blader som plukkes for å brygge te på, noen ganger brukes også blomstene.</p> <p>Tebusken stammer fra området mellom Kinas sørlige provins Yunnan og de nordlige delene av Myanmar (Burma), Thailand, Laos og Vietnam. For mer enn 2000 år siden begynte tekulturen og teplantingen å spre seg til nordligere provinser i Kina, hvor nye varianter utviklet seg.</p> <p><meta charset="utf-8">I sitt naturlige miljø vokser tebusken, eller tetræret, på høye høyder hvor det kan bli veldig kaldt om nettene, og hvor det også kan være kaldt om dagene, med årstider og perioder med snø akkurat som vi har her. Selv om vi i gjennomsnitt har det kaldere her i Norden, har tebusken allerede en naturlig hardførhet mot tøffe miljøforhold og frostende temperaturer over lengre perioder. Takket være noen prosjekter i Europa har det dessuten blitt utviklet sorter med særlig god hardførhet for å egne seg til dyrking i vårt klima.<meta charset="utf-8"></p> <p><strong>Sammenligning mellom te og kaffe – forbruk:</strong></p> <p>Te er en svært passende drikk å innta mens man gjør mentalt krevende arbeid takket være dens evne til å fremme fokus, i motsetning til kaffe som kan gi en litt mer rastløs følelse. Te gir et mer langvarig energinivå uten merkbar nedgang – kaffe gir mye energi for så å falle. Teen er ikke like slitsom for nervesystemet som kaffe, ikke bare på grunn av det lavere koffeininnholdet, men også på grunn av samspillet mellom de andre helsefremmende stoffene som theaflaviner, katekiner og selvsagt L-teanin med flere. Man kunne si at te passer godt til stillesittende gjøremål og kaffe til mer fysisk arbeid, men jo mer te man drikker, jo mer merker man at energien varer godt og vel, og at energien dessuten holder seg lenger. At kaffe er veldig godt, kommer man imidlertid ikke unna, og som en nødløsning når kroppen virkelig trenger et kraftig energiløft, er kaffe svært nyttig. Te er likevel en utrolig god drikk også, og først og fremst mangfoldig når det gjelder smak: alt fra umamismakende Sencha-teer, til aromatiske og fyldige Oolong-teer, til intense og smakfulle Pu'erh-teer.</p> <p><strong>De 6 ulike tesortene:</strong></p> <p>Alle ekte tesorter kommer fra arten Camellia sinensis. Fra denne busken (eller treet) kan du lage: grønt, hvitt, gult, oolong, svart og ”mørkt” (også kalt <em>Pu'erh</em>) te. Forskjellen ligger i deres ulike fermenterings- og oksideringsgrader. <meta charset="utf-8">Nedenfor beskrives prosessen for de ulike tesortene kortfattet:</p> <p><strong>Grønt te – den friskeste og grønneste sorten:</strong> bladene varmes opp til 220<meta charset="utf-8">ºC rett etter innhøsting for å stoppe oksideringsprosessen og dermed "låse inn" smaken og fargen man har oppnådd i dyrkingsprosessen. Deretter rulles bladene for å bryte bladstrukturen slik at næring og smak frigjøres lettere ved brygging. Bryggetemperatur: 80-85ºC.</p> <p><strong>Hvitt te – den minst bearbeidede sorten:</strong> bladene får visne i solen 2-3 dager rett etter innhøsting. Dette setter i gang en rekke ulike stressresponser i bladene som resulterer i at smaker som sødme og fruktighet utvikles. Etter dette tørkes bladene på lav varme. Siden hvitt te aldri varmes opp til høy temperatur, stopper ikke den enzymatiske oksideringsprosessen helt (som den gjør for grønt te), derfor er hvitt te en av de to tesortene som utvikler smak og farge jo lenger det lagres. Litt som vin. Ingen brytning av bladstruktur skjer. Derfor er en høyere bryggetemperatur på 95ºC nødvendig for å få full uttrekk av teets smakstoffer.</p> <p><strong>Gult te – friskt og grønt med en rund smak:</strong> etterinnhøstingsprosessen er lik grønt te. Bladene varmes opp rett etter innhøsting, men på en noe lavere temperatur på 200<meta charset="utf-8">ºC for å bevare noe enzymatisk aktivitet. Bladene rulles for å bryte bladstrukturen <meta charset="utf-8">slik at næring og smak frigjøres lettere ved brygging. Etter dette samles bladene i en haug for å "gulne", i dette momentet oksiderer bladene dels uten enzymatisk aktivitet gjennom luftutveksling, dels med den lille enzymatiske aktiviteten som er bevart i bladene, og dels med mikrobiell aktivitet. Dette øker teets fyldige egenskaper og reduserer bitterheten. Dette momentet varer i 6-8 timer. Etter dette tørkes bladene for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Oolong-te – den mest aromatiske sorten:</strong> etterinnhøstingsprosessen for oolong-te er trolig den mest komplekse og mest varierende avhengig av hvilken karakter man ønsker at oolong-teet skal ha. Først får bladene visne i solen i 15-20 minutter, deretter flyttes de inn for å fortsette visningen på bambusbrett i 5-8 timer innendørs – hvert annet time rører man om bladene for jevn visning og oksideringsgrad. I neste steg ristes bladene i for eksempel en bambuskurv eller roterende bambussylinder – dette bryter cellestrukturen, noe som øker oksideringsgraden og trekker ut smak og aroma fra bladene. Disse to momentene med bryting og visning av bladene gjentas til man mener ønsket oksideringsgrad er nådd. Når den er nådd, varmes bladene opp for å "låse inn" den smak og aroma man har oppnådd i behandlingsprosessen. Oksideringsgraden hos ulike oolong-teer varierer fra 5 til 85 %. Etter dette knas og rulles tebladene for å danne <meta charset="utf-8">små kompakte "perler" med intens smak og aroma. Dette gjør også at smaken frigjøres langsomt ved brygging. Til slutt tørkes bladene ved ca. 100ºC for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Svart te – mild og rund med lav bitterhet:</strong> bladene får visne i 6-8 timer, deretter rulles bladene mer intenst og over lengre tid enn sammenlignet med andre tesorter – dette for å virkelig bryte bladstrukturen og muliggjøre høyest mulig oksidering. I oksideringsprosessen omdannes blant annet de bitre katekiner til mildere rødbrune theaflaviner og thearubiginer. Etter rulling legges tebladene i en haug i et fuktig miljø, gjerne over 90 % luftfuktighet – man kan bruke en luftfukter eller rett og slett en sprayflaske ved mindre partier. Noen ganger legger man til og med et vått håndkle over bladene for å virkelig skape et fuktig miljø. Det fuktige miljøet fremmer den enzymatiske aktiviteten som omdanner bitre stoffer til mildere rødbrune stoffer. Det er imidlertid viktig at bladene beholder kontakten med oksygen, for dette kan man med jevne mellomrom lufte bladene ved å vende dem i haugen. Når ønsket oksideringsgrad er nådd, tørkes bladene ved ca. 100<meta charset="utf-8">ºC.</p> <p><strong>Mørkt te, vanligvis kalt Pu'erh-te – et tradisjonelt og smakfullt etterfermentert te som lagres som vin:</strong> bladene får visne i et par timer før de varmes opp tradisjonelt i en stor vedfyrt wokpanne – temperaturen må ikke være for høy fordi man i denne tesorten ønsker å bevare en viss enzymatisk aktivitet, maks 200<meta charset="utf-8">ºC. I dette steget vendes bladene i pannen i en uavbrutt rytme for å oppnå en jevn "kill-green"-grad. I dette steget bruker man sansene sine for å avgjøre når ønsket grense er nådd, man baserer seg blant annet på konsistens, farge og aroma hos tebladene. Etter dette rulles bladene for å bryte cellestrukturen og frigjøre smak og aroma. Neste steg er å la bladene tørke ute i solen i ca. 1 dag. Å tørke i solen har to formål: dels at temperaturen aldri blir så høy at den stopper den enzymatiske aktiviteten, men også at fuktighetsgraden i bladene aldri blir så lav som når man varmer opp i ovn – noe som fremmer videre etterfermentering av teen. Det siste steget er å presse tebladene sammen til kompakte tekaker – dette igjen for å bevare en jevn, men lav fuktighet i bladene som fremmer etterfermenteringen. Disse teene kan lagres i over 50 år og de utvikler smak og øker i verdi jo eldre de blir. Prosessen som er beskrevet ovenfor er den tradisjonelle metoden for å produsere mørke teer, disse teene kalles <em><strong>Sheng</strong> <strong>Pu'erh</strong></em>. Det finnes også en nyere metode hvor man <meta charset="utf-8">fremskynder etterfermenteringsprosessen ved å legge tebladene i en haug i opptil 2 måneder i et varmt og fuktig miljø, disse teene kalles da <em>Shou Pu'erh.</em></p> <p>Alle te-typer har sine helsefordeler, noen ganger ulike. Forskning har vist at inntak av flere ulike tetyper gir større helsefordeler enn inntak av bare én type.</p> <p>Det vi i Sverige kaller rødt te (rooibos) kommer fra en annen planteart, Rooibosbusken<span> </span><em>Aspalathus linearis</em><em>.</em></p> <p>Tebladene brukes også til matlaging i Asia – for eksempel <em>Tea Leaf Salad</em> (fermenterte blader) i Burma og (ferske blader) i Thailand.</p> <p>Man kan også utvinne en nyttig olje fra tesemnene ved pressing.</p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Å dyrke te i Norge er fortsatt et nytt og relativt uetablert fenomen. Vi har begynt å anlegge en teplantasje ved Kävlingeån og også en i Marieholm. Plantene har overvintret fint utendørs med halm og jutevev. Det som har vist seg å være viktigst hos oss, er å beskytte mot direkte sterk vind i vinterhalvåret. Dette gjøres <meta charset="utf-8">enten ved å sette en jutesekk rundt planten eller ved å sette opp en slags vindskjermende barriere. Planter du teplantene dine i et veldig vindskjermet sted, er dette trolig ikke nødvendig, da kan det holde å dekke bakken med halm. Begge våre teplantasjer ligger i vindfulle deler av Skåne, sone 1.</p> <p>Om våren bør man likevel beskytte plantene mot direkte sol, som de fleste andre vintergrønne planter – dette fordi det er en risiko for at planten tørker ut når vannet i jorden er frosset og den sterke vårsola fordamper plantens væske i bladene. Har røttene nådd et dyp hvor jorden ikke er frossen, er dette ikke nødvendig, men det kan være lurt å tenke på de første årene avhengig av hvor i landet man bor. På grunn av nødvendigheten av å dekke plantene for beskyttelse mot tidlig vårsol, mener jeg det er like greit å dekke plantene allerede om vinteren, så får man dobbel beskyttelse ut fra ett og samme tiltak. Man kan enten dekke hver plante med hver sin jutesekk eller spenne jutevev på noen stolper over flere planter.</p> <p>Det finnes en teplantasje i Gränna, se <span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong><a style="color: rgb(78, 153, 29);" rel="noopener" title="Gretas Te ~ unike teer" href="https://gretaste.se/" target="_blank"><span style="color: rgb(0, 0, 0);"><span style="color: rgb(64, 64, 64);">Gretas Te</span></span></a></strong></span>, som har begynt å bruke våre busker for å utvide sin teplantasje. Gränna ligger i dyrkingssone 2, med et jevnt og gunstig klima takket være den nærliggende Vättern.</p> <p>Det finnes også en teplantasje på Gotland, men det er uklart om de fortsatt dyrker på friland.</p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">På bildene ovenfor ser du starten på vår teplantasje ved Kävlingeån – <span class="s1">bildene er tatt etter deres første overvintring i mars måned 2025. Første vinter dekket vi både med halm, individuelle jutesekker samt en beskyttende gardin av jutevev for å skjerme mot de verste skånske vindene – som kan blåse kraftig her i vårt åpne jordbrukslandskap. De ble imidlertid dekket så sent som i midten av januar, så de har stått helt nakne i perioder med temperaturer ned til -10ºC og intense skånske vintervinder. For dere som ikke vet, har vi ikke mye som bremser vinden her, så kulden fra trykket blir ganske intens. Neste vinter vil jeg eksperimentere med å fjerne ett lag av beskyttelsen med nye planter, enten de individuelle sekkene eller den ytre vindskjermen. Poenget er å gjøre dyrkingen så enkel som mulig, men samtidig få dem til å trives.</span><br></p> <p><meta charset="utf-8"><span>En liten teplantasje er også under etablering i Marieholm på vårt nye Ågården. Det er en terrasseplanting på en liten skråning for å etterligne måten man ofte dyrker te på i Asia.</span></p> <p><meta charset="utf-8">Tebusken kan altså dyrkes og overvintres på friland i Norge, avhengig av sted og forhold kan plantene trenge vinterdekking: for eksempel med halm og jutevev/-sekk.</p> <p>Det er også viktig å huske at te trives best i sur jord, bruk Rhododendron- eller Blåbærjord når du planter i bakken eller i ny potte.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: Sol til halvskygge<br>Høyde: 1-3 meter<br><meta charset="utf-8">Dyrkingssone: 1-4, hardfør ned til -15<meta charset="utf-8">ºC</p>

<p><strong>Lavendel: nåværende høyde 20–30 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Lavendel<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Lavandula angustifolia</em><br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Lavendel er en klassisk flerårig krydderplante med røtter i Middelhavsområdet og lang tradisjon både i hushold, urtehager og naturmedisin. Blomstene har en tydelig, aromatisk duft og tiltrekker mange pollinatorer. Lavendel brukes både fersk og tørket – til teblandinger, i bakst, til lavendelsukker, urteblandinger, hjemmelagde salver eller som pynt. Innen tradisjonell urtebruk sies lavendel å fremme ro, fordøyelse og søvn.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Plantes på solrikt, varmt og veldrenert sted – gjerne med innslag av sand eller grus i jorden. Lavendel trives best i kalkrik jord og krever god drenering for å tåle vinteren. Beskjæres lett etter blomstring for å holde en tett og fin form. Passer godt i urtehager, steinbed, som kantplante eller i potte.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 40–60 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> <meta charset="utf-8">1–5 (veldrenert sted)<br><strong>Blomstring:</strong> Juni–juli<br></p>