Lagerrensningsrea!

<p><span data-mce-fragment="1">FRØ (100 stk./pose) </span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn</strong><span data-mce-fragment="1">: Hellig basilikum, Tulsi, Tulasi, Kaprao, Hellig basilikum, Sterk basilikum </span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn</strong><span data-mce-fragment="1">: <em>Ocimum tenuiflorum</em> / <em>Ocimum sanctum </em></span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Familie</strong><span data-mce-fragment="1">: Lamiaceae </span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk</strong><span data-mce-fragment="1">: </span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Hellig basilikum er mer krydret og pepret enn den nærbeslektede "søte" basilikumen (<em>Ocimum basilicum</em>) vi vanligvis spiser i Norden. Det er også en av de få basilikumtypene som kan vokse til mindre trær.</p> <p>Hellig basilikum forveksles ofte med Thaibasilikum (<em>Ocimum basilicum</em> var. <em>thyrsiflora</em>) - som er en annen art. På grunn av denne forvekslingen og den hellige basilikums mer sjeldne forekomst brukes Thaibasilikum noen ganger feilaktig i matlaging der egentlig hellig basilikum er den rette ingrediensen. Et eksempel på slik bruk kan være i den thailandske retten Pad Kaprao, som er oppkalt etter den hellige basilikums thailandske navn <em>kaprao</em>. Forskjellen mellom disse to basilikumene er at Thaibasilikum er søtere og mer lakrisaktig, mens hellig basilikum er krydret og mer pepret, derav navnet <em>Sterk basilikum</em> som noen ganger brukes som betegnelse.</p> <p>Utover matlaging brukes også plantens blader og blomster til å lage beroligende te.</p> <p>Som en av de mest brukte eldgamle medisinplantene har hellig basilikum blitt brukt til å behandle blant annet vanlige forkjølelser, hodepine og ulike stressplager. Til disse formålene brukes stamme, blader og frø.</p> <p>I tradisjonelle samfunn brukes også urten som et naturlig myggmiddel, ved å påføre plantens duft på huden.</p> <p><meta charset="utf-8"><span>Lignende har tørkede blader blitt blandet med lagret korn for å holde insekter borte </span><span>i</span><span> hundrevis av år.</span></p> <p><strong data-mce-fragment="1">Dyrking</strong><span data-mce-fragment="1">:</span></p> <p>Bruk en veldrenert, moldrik jord og plasser i halvskygge eller full sol, den tåler begge deler. Trives i fuktig jord, men ikke våt. Hvis du lar jorden tørke ut mellom vanningene, vil det øke plantens aromaproduksjon (= mer smak) - dette er et resultat av plantens respons på stress.</p> <p>Sett i en potte med god plass til røttene for å gi planten en sjanse til å vokse til et lite tre. Flytt potten inn før vinteren da planten ikke trives i temperaturer under 15<span data-mce-fragment="1">°</span>C. Hvis planten gradvis føres inn i en vinterdvale, kan den klare å overvintre ved temperaturer ned til -1<span data-mce-fragment="1">°</span>C, men dette bremser veksten.<br></p> <p>Hvis du ønsker at planten skal fokusere mer på bladvekst, kan du klippe av blomsterstandene før de rekker å utvikle seg.</p> <p>Basilikum er lett å ta stiklinger fra, lag et skrått snitt med et rent redskap rett under et blad. Stiklingen bør være rundt 15 cm. Fjern de nederste bladene fra stiklingen og sett den i et glass med vann som du bytter regelmessig. Plant i jord når røtter har utviklet seg.</p> <p><strong data-mce-fragment="1">Såing</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Legg frøene på et fuktig lag jord. Trykk lett frøene ned i jorden for god kontakt. Hold sådden fuktig. En måte å bevare god fuktighet på er å dekke sådden med plast med lufthull.</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Vekststed: sol/halvskygge</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Høyde: 30-150 cm</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Spiringstid: 5-15 dager</span><br></p>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (50 stk/pakke)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Mexicansk Koriander, Salatsmartorn<br data-mce-fragment="1"> <strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong> <em data-mce-fragment="1">Eryngium foetidum</em><br data-mce-fragment="1"> <strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Skjermplantefamilien</p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Mexicansk koriander, eller salatsmartorn, er en flerårig tropisk urt som i Norge enten dyrkes på friland som ettårig, eller i potte og overvintres frostfritt for gjentatte årlige høster. Den er i slekt med «vanlig» koriander, <em data-mce-fragment="1">Coriandrum sativum.</em></p> <p data-mce-fragment="1">Smaken minner om koriander, men er mye sterkere. Mexicansk koriander beholder dessuten smaken og fargen betydelig bedre ved tørking, noe som gjør den populær i industrien for tørkede krydder.</p> <p data-mce-fragment="1">Passer godt i blant annet supper, ris- og fiskeretter. Et eksempel er den thailandske gryten Tom Yum, hvor den passer utmerket.</p> <p data-mce-fragment="1">Plantens blader og røtter anses også å kunne brukes i te for å stimulere appetitten og lindre feber og magesmerter. Flere bruksområder finnes.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking</strong>:</p> <p data-mce-fragment="1">Mexicansk koriander er lett å dyrke og trives best i veldrenert jord i sol eller halvskygge. Jorden bør holdes heller tørr enn våt, uten å tørke helt ut.</p> <p data-mce-fragment="1">Det tar cirka 60 dager før planten er klar for første høsting.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing</strong>:</p> <p data-mce-fragment="1">Så direkte på voksestedet når jorden er varm, eller forkultiver innendørs. 1 cm dypt. Hold sådden fuktig ved innendørs dyrking.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper</strong>:</p> <p data-mce-fragment="1">Årgang: Flerårig<br data-mce-fragment="1"> Vekststed: sol/halvskygge<br data-mce-fragment="1"> Høyde: 30-60 cm<br data-mce-fragment="1"> Spiretid: 10-30 dager<br data-mce-fragment="1"> Vekstsone: 1-2</p>

<p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">FRØ (25 stk/pakke)</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Vanlig navn: </strong><span data-mce-fragment="1">Ashwagandha, Indisk Ginseng</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Withania somnifera<br></em><strong>Familie:</strong> <span data-mce-fragment="1">Nattskyggefamilien</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Ashwagandha er en gammel medisinplante som har vært brukt i helsemessige sammenhenger i tusenvis av år, hovedsakelig ved fysisk og mental utmattelse. Ashwagandhas tilpassende egenskaper anses å jevne ut eventuelle ubalanser i kroppen. Blant annet gjennom senkede nivåer av stresshormonet kortisol. <br><br>Roten har også betennelsesdempende egenskaper og anses å være beroligende for nervesystemet. <br><br>Opplevde virkninger ved bruk av Ashwagandha er forbedret kognitiv evne i form av hukommelse og konsentrasjon samt høyere energinivå.<br><br>Ashwagandha brukes også i treningskosttilskudd for økt muskelvekst.<br><br><strong>Dyrking:</strong><br><br>Ashwagandha kan dyrkes i lyst vindu eller under kunstig lys.<br><br>Dette er en plante som trives i tørt klima og har derfor ingen problemer med å leve som stueplante i Norge. Men planten kan med fordel settes ut om sommeren for å få ekstra sollys. <br><br>Etter hvert som planten vokser, er det fordelaktig å gi god plass til røttene, da det først og fremst er rotveksten man er interessert i ved dyrking av Ashwagandha.<br><br>Når planten har vokst til seg, kan man gjerne la jorden tørke ut mellom vanningene da det forebygger oksygenmangel i røttene og bidrar ytterligere til økt rotvekst. Ashwagandha er svært tørketålende når den først har etablert seg.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Såing:</strong></p> <a> <p data-mce-fragment="1>Så og la vokse i veldrenert jord. Dekk frøene med et 1 cm lag jord eller perlite. Hold jorden fuktig i spirefasen.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol/halvskygge<br data-mce-fragment="1">Høyde: 75 cm<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 1-3 uker<br></p> </a>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (30 stk./pose)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn: </strong><span data-mce-fragment="1">Gotu Kola, Salatspikerblad, Pennywort, Brahmiurt m.fl… <br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> </em><em data-mce-fragment="1">Centella asiatica </em>/<em data-mce-fragment="1"> Hydrocotyl asiatica<br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Skjermplantefamilien (Apiaceae)</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Gotu Kola er en velkjent medisinplante som stammer fra Asia. Den har lenge vært brukt for å lindre blant annet stress og uro. Den brukes også ofte mot hudplager som eksem, sår og kviser, da den forbedrer hudens elastisitet. Gotu Kola er en tilpasningsplante (adaptogen) og, lik <a title="Ashwagandha frø" href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/ashwagandha-indisk-ginseng-withania-somnifera" target="_blank"><strong><span style="color: #4e991d;">Ashwagandha </span></strong></a>, er det en av de få plantene med et svært bredt bruksområde innen tradisjonell medisin. Det finnes mange ulike vitenskapelige artikler å lese for den som ønsker å lære mer i dybden.</p> <p data-mce-fragment="1">Til rent medisinsk bruk lages det ekstrakt av planten. Men man kan også utnytte dens helsebringende egenskaper i mat og drikke.</p> <p data-mce-fragment="1">I for eksempel Burma lages det ofte salat med nettopp ”Pennywort” som base sammen med tomat, løk og peanøtter med mer. Man lar også bladene trekke te eller lager en kjølende drikk ved å presse de friske bladene.</p> <p data-mce-fragment="1"><span style="text-decoration: underline;">Det finnes to ulike varianter av Gotu Kola:</span> <br></p> <p data-mce-fragment="1">Den ene har hele, runde blader og er bedre tilpasset til å vokse direkte i vann – men den vokser også godt i jord. Denne sorten sprer seg horisontalt ved hjelp av underjordiske (eller under vannflaten) jordstengler som er noe tykkere enn selve bladstengelen.</p> <p data-mce-fragment="1">Den andre varianten har et lite mellomrom i bladformen akkurat der bladskaftet møter bladet – denne varianten sprer seg ved hjelp av lange, smale overjordiske utløpere, lik jordbær. Å dømme etter dens lignende vekstmåte er det ikke vanskelig å forstå at også Gotu Kola er en god bunndekker.</p> <p data-mce-fragment="1">Begge variantene inneholder de samme virkestoffene, men det er den sistnevnte varianten som oftest brukes ved framstilling av kosttilskudd osv. Som det kan sees på bildene, er våre frø fra den sistnevnte varianten.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">I sitt naturlige miljø finner man ofte Gotu Kola voksende i <span data-mce-fragment="1">vann</span>, i fuktige områder samt ved veikant og hekker.</p> <p data-mce-fragment="1">Det er en lettdyrket og livskraftig plante som trives best i fuktig jord i halvskygge. En fordel er å la den vokse i en luftig jord med mye organisk materiale, da det krever fuktbevarende egenskaper samtidig som overflødig vann lett renner av eller ned i fat. Gotu Kola tåler også å vokse i tørrere områder.</p> <p data-mce-fragment="1">Gotu Kola-planten sprer seg raskt, så ved dyrking i potte er en bred potte å foretrekke.</p> <p data-mce-fragment="1">Denne planten blir vanligvis ikke høyere enn 30 cm, men sprer seg gjerne opptil 1 m horisontalt.</p> <p> </p> <p data-mce-fragment="1">Av denne grunn er den en effektiv bunndekker i samdyrking med andre vekster.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Legg frø</span><span data-mce-fragment="1"> </span><span data-mce-fragment="1">i en lufttett plastpose med fuktig sand/torv/såjord i kjøleskap i 3 uker. </span><span data-mce-fragment="1">Så deretter </span><span data-mce-fragment="1">i fuktig såjord. Dekk med et tynt lag jord. Hold sådden fuktig.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: halvskygge/sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 30 cm (bredde 1 m)<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 2-8 uker<br>USDA-sone 7-10<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: omtrentlig oversettelse 1-3</p>

<p style="margin: 0cm 0cm 12.0pt 0cm;" data-mce-fragment="1" data-mce-style="margin: 0cm 0cm 12.0pt 0cm;">FRØ (30 stk/pakke)<br><br><strong>Vanlig navn</strong>: Parakrasse, Tannverkplante, Jambu<br><strong>Vitenskapelig navn</strong>: <em>Acmella oleracea</em><br><strong>Familie</strong>: Asteraceae<br><br><strong>Plantehistorie og bruk</strong>:<br><br>Denne unike planten har elektriske og bedøvende egenskaper. Gourmetkokker verden over smuldrer ned et par av blomsternes pollenbærere i maten for å gi gjesten en unik opplevelse. Det begynner med en svak elektrisk «berøring» som går over i en lett bedøvende følelse. Følelsen kan sammenlignes med den som Sichuanpepper fremkaller. Derfor kalles blomsterknoppene noen ganger for «Sichuan-knapper».<br><br>Friske blader brukes både i dag og historisk for å lindre tannverk ved å tygge på dem. Dette takket være bladets bedøvende og bakteriedrepende egenskaper. Å tygge på bladene gir også en oppfriskende følelse og motvirker tørr munn.<br><br>Historisk har bladene blitt tygget for å lindre hals- og tannkjøttinfeksjoner.<br><br>Takket være parakrassens muskelavslappende egenskaper brukes planten også i naturlige midler mot rynker og kalles noen ganger «naturens botox».<br><br>Hele planten er spiselig.<br><br>Blomsterknoppene kan brukes som pynt på alt fra drikker til pasta- og fiskeretter – kreativiteten setter grenser. Bladene brukes i salater og gryteretter.<br><br>Parakrasse er effektiv til å tiltrekke pollinatorer.<br><br><strong>Dyrking</strong>:<br><br>I naturen vokser parakrasse i noe varmere klima, ofte i fuktige områder. Planten tåler likevel tørkeperioder.<br><br>I Norge dyrkes den best i potte, enten innendørs eller utendørs. Overvintrer frostfritt. Plasseres i sol eller halvskygge.<br><br>Trives best i veldrenert, moldrik jord. Plantejord fungerer utmerket.<br><br>Vokser raskt til en slyngende busk. Ved såing i mars blomstrer planten allerede i slutten av juni.<br><br><strong>Såing</strong>:<br><br>Frøene sås på fuktig jord. Dekk ikke frøene. Hold såbedet fuktig. Spiringstiden er vanligvis 5-15 dager.<br><br><strong>Egenskaper</strong>:<br><br>Livslengde: Flerårig<br>Vekststed: sol/halvskygge<br>Høyde: 30 cm<br>Spiringstid: 5-15 dager</p>

<p> </p> <p>FRØ (10 stk/pakke)</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong><span> Himmelsært,</span> Seilært, <meta charset="utf-8"><span>K</span>litoria, Sommerfuglbønne <br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Clitoria <meta charset="utf-8">ternatea </span><br></em><strong>Familie:</strong><span> Erteblomstfamilien</span><span> </span></p> <p><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Blå Himmelsært med fylte blomster.</p> <p>Storvokst klatreplante hvis blomster har en intensivt blå farge som lett frigjøres ved tilsetting av varmt vann. </p> <p>Brukes til å farge mat, søtsaker og drikker. </p> <p>I Asia drikkes te laget direkte på blomstene. Noen ganger blandes det med sitrongress, honning og lime. </p> <p>Himmelsært brukes også i tradisjonell medisin som avslappende og hukommelsesforbedrende.</p> <p>Den normalt blåfargede drikken skifter til fiolett hvis man tilsetter noe surt, som sitron. Dette skyldes pH-endringer i sammensetningen. På samme måte brukes himmelsærtens blomster noen ganger til å lage blå gin som blir fiolett ved tilsetting av tonic. </p> <p>Som sammenligning kan man tenke at te laget på himmelsært brukes i Asia på samme måte som vi i Norge bruker kamillete. </p> <p>Likt <span style="color: #4e991d;"><strong><a style="color: #4e991d;" href="https://tradgardsdags.nu/products/goabona-vingbona-psophocarpus-tetragonolobus" title="Goabønn / Vingbønn (Psophocarpus tetragonolobus)" target="_blank">Goabønnen</a></strong></span> er Himmelsærten jordforbedrende ved at den binder nitrogen fra luftlommer i jorden og fungerer godt som jorddekke. Derimot er Himmelsærten vanligvis ikke hardfør i Norge, i motsetning til Goabønnen.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Himmelsærten er en solelskende, rasktvoksende plante som raskt etablerer seg hvis den har noe å klatre på.</p> <p>Dyrking i potte anbefales hvis man vil la den bli flerårig i Norge. Overvintrer frostfritt. </p> <p>Tåler å vokse i både fuktig og tørr jord. Trives overraskende godt i tunge leirjorder. For dyrking i potte bør en moldrik jord med god drenering brukes. </p> <p>Topp skuddene for en buskete vekstform.</p> <p><strong>Såing:</strong></p> <p>Forkultiveres innendørs tidlig på året, eller sås ute i april-mai.</p> <p>Bløtlegg frøene 1 døgn på forhånd. Så i fuktig jord og dekk gjerne med plast med små lufthull for å bevare god fuktighet.</p> <p><meta charset="utf-8">Frø fra Himmelsært spirer ofte ujevnt, ett frø kan noen ganger spire en hel måned tidligere enn et annet frø i samme såing. Hvis man vil ha litt mer kontroll på hele prosessen, er Himmelsært slike frø som er lette å spire i et stykke fuktig papir. Legg papiret i for eksempel en matboks med lokket litt på gløtt – hold fuktig. Nå kan du enkelt se når hvert frø begynner å spire og etter hvert plukke ut frø for frø og så i en liten potte med jord.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong><br></p> <p>Årighet: Flerårig <br>Vekststed: sol <br>Høyde: 150-300 cm <br>Spiretid: 10-20 dager</p>

<p data-mce-fragment="1"><span>FRØ (10 stk/pakke) </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Vanlig navn:</strong><span> Roselle, Rosellhibiskus, Jamaicansk Sorrel</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Hibiscus sabdariffa</span><br></em><strong>Familie:</strong> <span data-mce-fragment="1">Malvaceae</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Opprinnelse fra Afrika, deretter spredt til Asia og Karibia.</p> <p data-mce-fragment="1">Selv om det egentlig ikke er en frukt, brukes de oppsvulmede begerbladene på en måte som ligner mer på en frukt enn en blomst. Saften man lager av begerbladene smaker som en blanding av tranebær og blåbær. De kan også kandiseres og spises som en typisk tørket frukt, veldig godt.</p> <p data-mce-fragment="1">Roselle brukes mest populært til å lage juice (Agua de Jamaica) av de ferske begerbladene. Man kan også la begerbladene tørke for å lage en te-lignende drikk.</p> <meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1">De tørkede begerbladene brukes også som smakstilsetning i gin.</p> <p data-mce-fragment="1">Ferske blader kan også brukes som hovedingrediens i supper, det gir en virkelig god og syrlig suppe som ofte inneholder en type langtidskokt protein. Disse suppene har ofte asiatisk opprinnelse.</p> <p data-mce-fragment="1">Kan også brukes som et syrlig tilskudd i salater.</p> <p data-mce-fragment="1">I Asia blir bladene ofte fritert og brukt til å tilberede retter med for eksempel fisk, kylling og storfekjøtt.</p> <p data-mce-fragment="1">Roselle brukes også ofte for sine helsefordeler.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Roselle er en flerårig plante som trives i lyse steder. Dyrk innendørs i et lyst vindu og flytt gjerne ut om sommeren. Alternativt, dyrk som ettårig utendørs i potte eller så frøene direkte på friland når faren for frost er over.</p> <p data-mce-fragment="1">Roselle dyrkes kommersielt som ettårig. I naturen er planten flerårig, og det kan den også bli ved hjemme-dyrking. Overvintring på et lyst sted er en forutsetning for flerårighet i Norge. Den vokser til et lite tre / høy busk.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Bløtlegg frøene i 1 døgn på forhånd. Så i fuktig jord og dekk gjerne med plast med små hull for å bevare fuktigheten. Optimal temperatur for rask spiring er mellom 25-30 <span data-mce-fragment="1">ºC</span>, men frøene spirer også rundt 20 <span data-mce-fragment="1">ºC</span>. Bruk eventuelt en</p> <meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">v</span><span data-mce-fragment="1" style="color: #4e991d;"><span data-mce-fragment="1" style="color: #000000;">armematte </span></span><span style="color: #000000;">for bedre spireforhold.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: Sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: opptil 3 meter<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 7-30 dager</p>

<p>FRØ (5 stk./pose) <span style="color: #4e991d;"><a title="Asiminatre (Asimina triloba)" href="https://tradgardsdags.nu/collections/plantor/products/asimina-plantor-asimina-triloba" style="color: #4e991d;" target="_blank"><strong><em>Asiminatre finner du her.</em></strong></a></span><br><br><strong>Vanlig navn</strong>: Asimina, Paw Paw<br><strong>Vitenskapelig navn</strong>: <em>Asimina triloba</em><br><strong>Familie</strong>: Annonaceae</p> <p><meta charset="utf-8">Disse frøene kommer fra en hardfør moderplante. Trærne vi dyrker opp fra disse frøene overvintres plantet ned i bakken med vinterdekke (fiberduk i dette tilfellet) allerede første vinter. Moderplanten er av sorten Sunflower.<br><br><strong>Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p>Asimina er en av de mest tropisklignende fruktene som kan vokse i vårt nordiske klima. Smaken minner om en blanding av banan og mango, og konsistensen er lik papayaens eller en perfekt moden avokado. Frukten ser ut som en liten grønn mango med gyllengult fruktkjøtt.<br><br>Fruktene spises som regel som de er, men kan også brukes til å berike forfriskende drikker, bakverk og drinker med sin milde tropiske smak. Fruktene er rike på vitaminer som riboflavin og B-6. Man kan også bruke fruktene til å lage iskrem.<br><br><strong>Dyrking</strong>:<br><br>Asimina stammer fra og vokser naturlig i Nord-Amerika, ofte som undervegetasjon under større trær.<br><br>De trives i humusrike, næringsrike og noe fuktige, veldrenert jord.<br><br>Asimina trives i skjermede steder og vokser derfor gjerne under større trær og står også gjerne tett inntil hverandre (ca. 1 m mellom) i fullvoksen størrelse. Dette beskytter mot vind og direkte sollys, samt letter pollineringen. Østvendt plass er et egnet sted å plante Asimina. Planter som vokser på utsatte steder klarer seg betydelig dårligere enn planter som vokser i skjermede områder.<br><br>Vann rikelig eller plant på sted med god vanntilgang.<br><br>Asimina legger mye energi i å utvikle et kraftig rotsystem i starten – roten kan ofte være tykkere enn stammen de første månedene. Ved pottevekst er et tips å plante i dype potter med en gang, dette gir mulighet for mer effektiv rotutvikling og man unngår å forstyrre planten før den har vokst til seg.<br><br>På friland vokser Asimina til tette busker gjennom spredning via rotskudd.<br><br>Det tar cirka 4-8 år fra frøsåing til fruktbærende tre.<br><br><strong>Såing</strong>:<br></p> <p>OBS! Disse frøene har ligget i stratifiering (kuldeperiode) siden november 2024 og kan derfor sås direkte etter mottak.</p> <p>Frøene trenger en kuldeperiode på 2-3 måneder for å spire. Dette kan gjøres ved å legge frøene i en pose med sand/torv i kjøleskapet i den foreslåtte tiden. Etter kuldeperioden sås frøene i såjord, hold sådden varm og fuktig, gjerne rundt 25 grader.<br><br><strong>Egenskaper</strong>:<br><br>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: halvskygge<br>Høyde: 1-10 m<br>Spiretid: 2-6 uker<br>Vekstområde: 1-6</p>

<p>FRØ (NÅ: 6 stk/pakke)</p> <p><strong>Trivialnavn:</strong><span> Te, Tebusk, Teplante</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Camellia sinensis</span><br></em><strong>Familie:</strong> <span>Theaceae</span></p> <h4><strong><span>Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></h4> <p><meta charset="utf-8">Te konsumeres over hele verden og er den nest vanligste drikken etter vann. Tebusken inneholder koffein (også kalt tein) som stimulerer energinivået samt <em>teanin</em> (L-teanin) som gir en beroligende, lett euforisk, fokuserende effekt - i motsetning til kaffebusken som er mer fokusert. <meta charset="utf-8">bare på koffeinets oppkvikkende egenskaper. En kopp te kan altså være både oppkvikkende og sinnsroende samtidig - det er en slags balanse mellom dem som kan beskrives som å gi et veldig klart fokus.</p> <p>Det er først og fremst bladknopper og blader som plukkes for å brygge te på, noen ganger brukes også blomstene.</p> <p>Tebusken stammer fra regionen mellom Kinas sørlige provins Yunnan og de nordlige delene av Myanmar (Burma), Thailand, Laos og Vietnam. For mer enn 2000 år siden begynte tekulturen og teproduksjonen å migrere til nordligere provinser i Kina hvor nye varianter utviklet seg. </p> <p><meta charset="utf-8">I sitt naturlige miljø vokser tebusken, eller tetræret, i høye høyder hvor det kan bli veldig kaldt om nettene, og hvor det også kan være kaldt om dagene, med årstider og perioder med snø akkurat som vi har her. Selv om vi i gjennomsnitt har kaldere klima her i Norden, har tebusken allerede en naturlig hardførhet mot tøffe miljøforhold og frostende temperaturer over lengre perioder. Takket være noen prosjekter i Europa har det også blitt utviklet sorter med spesielt god hardførhet for å passe til dyrking i vårt klima.</p> <p><strong>Sammenligning mellom te og kaffe - konsum:</strong></p> <p>Te er en veldig passende drikk å konsumere mens man utfører mentalt krevende arbeid takket være dens fokuserende egenskaper, i motsetning til kaffe som kan gi en litt mer rastløs følelse. Te gir et mer langvarig energinivå uten merkbar nedgang - kaffe gir mye energi for så å falle. Teen er ikke like slitsom for nervesystemet som kaffe, ikke bare på grunn av det lavere koffeininnholdet, men også på grunn av samspillet mellom de andre sunne stoffene som theaflaviner, katekin og selvfølgelig L-teanin m.fl. Man kunne sagt at te passer godt til stillesittende oppgaver og kaffe til mer fysisk arbeid, men jo mer te man drikker, jo mer merker man at energien holder godt og lenge. At kaffe er veldig godt kommer man imidlertid ikke unna, og som en nødløsning når kroppen virkelig trenger et skikkelig energiløft er kaffe veldig nyttig. Te er likevel en utrolig god drikk også, og fremfor alt mangfoldig når det gjelder smak: alt fra umamismakende Sencha-teer, til aromatiske og fyldige Oolong-teer, til intense og smakfulle Pu'erh-teer. </p> <p><strong>De 6 ulike tesortene:</strong></p> <p>Alle ekte tesorter kommer fra arten Camellia sinensis. Fra denne busken (eller treet) kan du lage: grønt, hvitt, gult, oolong, svart og "mørkt" (også kalt <em>Pu'ehr</em>) te. Forskjellen mellom dem utgjøres av deres ulike fermenterings- og oksideringsgrad. <meta charset="utf-8">Nedenfor beskrives prosessen for de ulike tesortene kortfattet:</p> <p><strong>Grønt te - den friskeste &amp; grønneste sorten:</strong> bladene varmes opp ved 220<meta charset="utf-8">ºC rett etter høsting for å stoppe oksideringsprosessen og dermed "låse inn" smaken og fargen man har oppnådd i dyrkingsprosessen. Deretter rulles bladene for å bryte bladstrukturen slik at næring og smak frigjøres enklere ved brygging. Bryggetemp: 80-85ºC.</p> <p><strong>Hvitt te - den minst bearbeidede sorten:</strong> bladene lar visne i solen 2-3 dager rett etter høsting. Dette setter i gang en rekke ulike stressresponser i bladene som resulterer i at smaker som sødme og fruktighet utvikles. Etter dette tørkes bladene på lav varme. Siden hvitt te aldri varmes opp til høy temperatur stopper ikke den enzymatiske oksideringsprosessen helt (som den gjør for grønt te), derfor er hvitt te en av de to tesortene som utvikler smak og farge jo lenger det lagres. Litt som vin. Ingen bryting av bladstruktur skjer. Derfor er en høyere bryggetemperatur på 95ºC nødvendig for å få en full ekstraksjon av teets smakstoffer.</p> <p><strong>Gult te - friskt &amp; grønt med en rund smak:</strong> ettermodningsprosessen er lik grønt te. Bladene varmes opp direkte etter høsting, men på en noe lavere temperatur på 200<meta charset="utf-8">ºC for å beholde viss enzymatisk aktivitet. Bladene rulles for å bryte bladstrukturen <meta charset="utf-8">slik at næring og smak frigjøres enklere ved brygging. Etter dette samles bladene i en haug for å "gulne", i dette momentet oksiderer bladene dels uten enzymatisk aktivitet gjennom luftutveksling, dels med den lille enzymatiske aktiviteten som har blitt holdt i live i bladene, og dels med mikrobiell aktivitet. Dette øker teets fyldige egenskaper og reduserer bitterheten. Dette momentet pågår i 6-8 timer. Etter dette tørkes bladene for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Oolong te - den mest aromatiske sorten:</strong> ettermodningsprosessen av oolong te er sannsynligvis den mest komplekse og mest varierte avhengig av hvilken karakter man ønsker at oolong teen skal ha. Først lar man bladene visne i solen i 15-20 minutter, deretter flyttes de inn for å fortsette visningen på bambusbrett i 5-8 timer innendørs - hvert annet time rører man om bladene for en jevn visnings- &amp; oksideringsgrad. I neste steg rister man bladene i for eksempel en bambuskurv eller roterende bambussylinder - dette bryter cellestrukturen som øker oksideringsgraden samt trekker ut smaken og aromaen fra bladene. Disse to momentene med bryting og visning av bladene gjentas til man anser at ønsket oksideringsgrad er nådd. Når den er nådd varmes bladene opp for å "låse inn" den smak og aroma man har oppnådd i behandlingsprosessen. Oksideringsgraden hos ulike oolong teer varierer fra 5 til 85%. Etter dette knas og rulles tebladene for å danne <meta charset="utf-8">små kompakte "perler" med intensifisert smak og aroma. Dette gjør også at smaken frigjøres langsomt ved brygging. Til slutt tørkes bladene ved ca. 100ºC for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Svart te – mild og rund med lav bitterhet:</strong> bladene får visne i 6-8 timer, deretter rulles bladene mer intensivt og over lengre tid enn sammenlignet med andre tesorter – dette er for virkelig å bryte bladstrukturen og muliggjøre høyest mulig grad av oksidering. I oksideringsprosessen omdannes blant annet de bitre katekinene til mildere rødbrunfargede theaflaviner og thearubiginer. Etter rulling legges tebladene i en haug i et fuktig miljø, gjerne over 90 % luftfuktighet – man kan bruke en luftfukter eller rett og slett en sprayflaske ved mindre batcher. Noen ganger legger man til og med et vått håndkle over bladene for virkelig å skape et fuktig miljø. Det fuktige miljøet fremmer den enzymatiske aktiviteten som omdanner bitre stoffer til mildere rødbrune stoffer. Det er imidlertid viktig at bladene beholder kontakten med oksygen, for dette kan man med jevne mellomrom lufte bladene ved å vende dem i haugen. Når man har nådd ønsket oksideringsgrad tørker man bladene ved ca. 100<meta charset="utf-8">ºC.</p> <p><strong>Mørk te, vanligvis kalt Pu'erh te – en tradisjonell &amp; smakfull ettergjæret te som lagres som vin:</strong> bladene får visne i et par timer før de varmes opp tradisjonelt i en stor vedfyrt wokpanne – temperaturen må ikke være for høy fordi man i denne tesorten ønsker å bevare en viss enzymatisk aktivitet, maks 200<meta charset="utf-8">ºC. I dette trinnet vendes bladene om i pannen i en uavbrutt rytme for å oppnå en jevn "kill-green"-grad. I dette trinnet bruker man sansene sine for å avgjøre når ønsket grense er nådd, man baserer seg blant annet på konsistens, farge og aroma hos tebladene. Etter dette rulles bladene for å bryte cellestrukturen og frigjøre smak og aroma. Neste trinn er å la bladene tørke ute i solen i ca. 1 dag. Å tørke i solen har to formål: dels at temperaturen aldri blir så høy at den stopper den enzymatiske aktiviteten, men også at fuktighetsgraden i bladene aldri blir så lav som når man varmer opp i ovn – noe som fremmer videre ettergjæring av teen. Det siste trinnet er å presse tebladene sammen til kompakte tekaker – dette igjen for å beholde en jevn men lav fuktighet i bladene som fremmer ettergjæringen. Disse teene kan lagres i over 50 år og de utvikler smak samt øker i verdi jo eldre de blir. Prosessen som beskrives ovenfor er den tradisjonelle metoden for å produsere mørke teer, disse teene kalles <em><strong>Sheng</strong> <strong>Pu'erh</strong></em>. Det finnes også en mer moderne metode hvor man <meta charset="utf-8">påskynder etterfermenteringsprosessen ved å legge tebladene i en haug i opptil 2 måneder i et varmt og fuktig miljø, disse teene kalles da <em>Shou Pu'ehr.</em></p> <p>Alle te-typer har sine helsefordeler, noen ganger forskjellige. Forskning har vist at konsum av flere forskjellige tetyper gir større helsefordeler enn konsum av bare én type. </p> <p>Det vi i Sverige kaller rødt te (rooibos) kommer fra en annen planteart, Rooibosbusken<span> </span><em>Aspalathus linearis</em><em>.</em></p> <p>Tebladene brukes også til matlaging i Asia - for eksempel <em>Tea Leaf Salad</em> (fermenterte blader) i Burma og (ferske blader) i Thailand.</p> <p>Man kan også utvinne en nyttig olje fra tefrøene ved pressing. </p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Å dyrke te i Sverige er fortsatt et nytt og relativt uetablert fenomen. Vi har begynt å anlegge en teplantasje ved Kävlingeån og også en i Marieholm. Plantene har overvintret fint utendørs med halm og jutevev. Det som har vist seg å være viktigst for oss, er å beskytte mot direkte kraftig vind i vinterhalvåret. Dette gjøres ved å <meta charset="utf-8">enten sette en jutesekk rundt planten eller ved å sette opp en slags vindbeskyttende barriere. Hvis du planter teplantene dine i et veldig vindbeskyttet område, er dette sannsynligvis ikke nødvendig, da kan det holde å dekke bakken med halm. Begge våre teplantasjer ligger i vindfulle deler av Skåne, sone 1.</p> <p>Om våren bør man imidlertid beskytte plantene mot direkte sol, som de fleste andre vintergrønne planter - dette fordi det er en risiko for at planten tørker ut når vannet i jorden er frosset og den sterke vårsolen fordamper plantens væske i bladene. Har røttene nådd et dybde der jorden ikke er frosset, er dette ikke nødvendig, men det kan være lurt å tenke på de første årene avhengig av hvor i landet man bor. Siden det er nødvendig å dekke plantene for beskyttelse mot tidlig vårsol, synes jeg det er like greit å dekke plantene allerede om vinteren, så får man en dobbel beskyttelse fra ett og samme tiltak. Man kan enten dekke hver plante med en jutesekk eller spenne jutevev på noen stolper over flere planter. </p> <p>Det finnes en teplantasje i Gränna, se <span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong><a href="https://gretaste.se/" title="Gretas Te ~ unika teer" rel="noopener" style="color: rgb(78, 153, 29);" target="_blank"><span style="color: rgb(0, 0, 0);"><span style="color: rgb(64, 64, 64);">Gretas Te</span></span></a></strong></span>, som har begynt å bruke våre busker for å utvide deres teplantasje. Gränna ligger i vekstområde 2, med et jevnt og gunstig klima takket være den tilstøtende Vättern.</p> <p>Det finnes også en teplantasje på Gotland, men det er uklart om de fortsatt dyrker ute.</p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">På bildene ovenfor ser dere starten på vår teplantasje ved Kävlingeån - <span class="s1">bildene er tatt etter deres første overvintring i mars måned år 2025. Første vinter har vi dekket både med halm, individuelle jutesekker samt en beskyttende gardin av jutevev for å beskytte mot de verste skånske vindene - som kan blåse kraftig her i vårt åpne jordbrukslandskap. De ble imidlertid dekket så sent som midten av januar, så de har stått helt nakne i rusker ned til -10ºC og perioder med intense skånske vintervinder, for dere som ikke vet har vi ikke mye som bremser vinden her, så kulden fra trykket blir ganske intens. Neste vinter vil jeg eksperimentere med å fjerne ett lag av beskyttelsen med nye planter, enten fjernes de individuelle sekkene eller det ytre vindskjermet. Poenget er jo å gjøre dyrkingen så enkel som mulig, men samtidig få dem til å trives.</span><br></p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8"><span>Enda en liten teplantasje er i ferd med å etableres i Marieholm på vår nye Ågården. Det er en terrasseplanting på en liten skråning for å imitere måten man ofte dyrker te på i Asia.</span><br></p> <p><meta charset="utf-8">Tebusken kan altså dyrkes og overvintres ute i Sverige, avhengig av sted og forhold kan plantene trenge vinterdekking: for eksempel med halm og jutevev/-sekk.</p> <p>Det er også viktig å huske at te trives best i sur jord, bruk Rhododendron- eller Blåbærjord når du planter i bakken eller i ny potte.</p> <h4> <strong>Såing:</strong><strong></strong> </h4> <p>Før du sår frøene, bløtlegg dem i vann i 1 døgn (legg noe over som presser frøene ned hvis de flyter). Legg deretter frøene på et fuktig papir, legg papiret med frøene i en plastpose i ett døgn. Så i potte og dekk med 1-2 cm jord. Hvis spiring ikke skjer innen en måned, plasseres sådden i kjøleskapet i ca. 1 måned. Ta ut sådden fra kjøleskapet og la den spire. </p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Varighet: Flerårig<br>Vekstforhold: sol-halvskygge<br>Høyde: 1-2 meter<br><meta charset="utf-8">Vekstområde: 1-4, hardfør ned til -15<meta charset="utf-8">ºC<br></p>

<p>3 stk rotstiklinger i ulike lengder og tykkelser, 3+ cm - tatt fra flerårig moderplante av sorten 'Bocking 14'</p> <p>Rotstiklinger fra vallurt etablerer seg lett.</p> <p>Plasser rotstiklingene i jord og dekk med et 1-2 cm tykt jordlag. Kan settes både i potte og på friland. Pass på å holde jorden fuktig. La gjerne rotstiklingene stå i halvskygge til de har skutt ut sine første skudd, deretter kan man flytte vallurten til sin endelige vekstplass, som ikke har store krav. Det kan ta opptil 2 måneder før rotstiklingene skyter sine første skudd, men som regel kommer de opp allerede etter 2-3 uker. Driver du opp plantene innendørs eller i drivhus går det raskere.</p> <p>'Bocking 14' er en steril sort, noe som betyr at den ikke kan produsere og spre seg via frø. Formeringen skjer kun under jorden. Dette gjør at 'Bocking 14' sammen med 'Bocking 4' m.fl. ikke regnes som invaderende.</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Vallurt 'Bocking 14'<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Symphytum x uplandicum</em><br><strong>Familie:</strong> Boraginaceae</p> <p><strong>Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p>Vallurt er historisk sett en mye brukt plante til behandling av ulike plager. Men først og fremst er den en svært effektiv oppsamler av næringsstoffer, altså en god jordforbedrer. Vallurt vokser raskt og røttene går dypt, noe som gir planten tilgang til næring fra dypere jordlag som ellers er utilgjengelig for de fleste planter. Det er hovedsakelig mineraler som kalium og kalsium som lagres i bladene, men også magnesium, jern, fosfor, mangan m.fl.</p> <p>Bladene fra vallurten kan klippes ned i løpet av året og brukes som dekke, eller graves ned i jorden, for å gjøre næringsstoffene tilgjengelige for andre planter. Vallurtbladene passer godt som gjødsel til frukttrær og bærbusker takket være innholdet av kalium og fosfor.</p> <p>Vallurt har en lang vekstperiode, fra tidlig vinter til sen høst.</p> <p>Hvis bladene ikke klippes ned før vinteren, visner de og gir på samme måte næringstilskudd til jorden de vokser på. Nye blader begynner å vokse på planten rett etter snøsmelting.</p> <p>Man kan også lage egen gjødselvann av vallurt ved å fylle en beholder med bladene og deretter fylle på med vann til kanten. La stå i et par dager og bland deretter gjødselvannet med 10 deler vann for å vanne plantene med.</p> <p>Effektiv som kantplante ved gjødselhauger for å hindre næringslekkasje, men også som kantplante rundt dyrkingsområder og andre steder man ikke ønsker at rotugress skal spre seg. Vallurtens tette rotsystem blir som en underjordisk vegg som gjør det vanskelig for andre røtter å trenge gjennom.</p> <p>Vallurt skaper et attraktivt miljø for andre planter i dyrkingen – enten det er for å tiltrekke pollinatorer eller for å fungere som en naturlig gjødsel.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Vallurt er en urteaktig flerårig plante. Den blir altså stående på stedet også etter at bladene har visnet om vinteren.</p> <p>Det er en svært lettstelt plante og den er tolerant med hensyn til vekststed. Den tåler å vokse i skygge samt våte områder og er derfor en effektiv komponent i oversvømte og vannmetta områder.</p> <p>Den trives også godt i tørrere jord på solrike steder, selv om den har det best i en noe fuktig miljø.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: skygge/halvskygge/sol<br>Høyde: 50-180 cm<br>Vekstsone: 1-6</p>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (30 stk/pose)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Svart Goji, Russisk Tindved<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"> Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> </em><em data-mce-fragment="1">Lycium ruthenicum </em>Murr.<em data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"> </em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Søtvierfamilien</p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Svart Goji er, likt slektningen <a title="Gojibær (Lycium barbarum)" href="https://tradgardsdags.nu/products/gojibar-bocktorne-lycium-chinense" target="_blank" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/products/gojibar-bocktorne-lycium-chinense"><span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;">Goji (<em>Lycium barbarum</em>)</strong></span></a>, en rik kilde til proteiner og vitaminer. Spesielt rikt er det svarte gojibæret på antocyaniner, med et høyere innhold enn blåbær. Busken har sitt opphav i områdene rundt den tibetanske høyplatået og sørlige Russland.</p> <p data-mce-fragment="1">Det er en plante som ennå ikke har fått mye oppmerksomhet i vesten, men den har lenge vært brukt av urfolk i sitt naturlige vekstområde. Overraskende nok bruker urfolk i små nordindiske samfunn bæret til å lage en salve for å motvirke blindhet hos kameler. Dette er mulig takket være bærets høye innhold av <em>lutein</em>.</p> <p data-mce-fragment="1">Bæret får sin dype blåfiolette farge fra antocyaninene, et stoff som finnes i uvanlig høye mengder i det svarte gojibæret. Antocyaniner er det samme stoffet som farger blåbær blå og bidrar til mange av deres helsebringende egenskaper.</p> <p data-mce-fragment="1">Modne bær kan spises rå, tørkes eller tilberedes.</p> <p data-mce-fragment="1">Den vanligste måten å bruke svarte gojibær på er å lage en såkalt infusjon av dem. Dette gjøres best når de er helt ferske, men det kan også gjøres med tørkede bær. Det svarte gojibæret gir fra seg ulike farger avhengig av hvilken type vann som brukes. Ved mineralrikt vann <meta charset="utf-8">(basisk: pH &gt;7) blir fargen dypt mørkeblå, og i surt vann <meta charset="utf-8">(pH &lt;7) blir fargen intenst fiolett.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Svart Goji vokser opprinnelig i svært ekstreme klima der den utsettes for tørke, sterk kulde, høye saltmengder og næringsfattige jordarter. Disse forholdene har gjort det svarte gojibæret til en svært hardfør plante. Den kan vokse i temperaturer ned til -20 ºC.</p> <p data-mce-fragment="1">Det er en lettdyrket busk som ofte gir rike avlinger. Den trives i veldrenert jord (ofte sandjord) og etablerer et kraftig rotsystem som gjør den til en god jordfester, for eksempel ved strandkanter. Den kan dessuten på naturlig vis danne en tett vegg som beskytter mot den verste vinden. Trives i lyse steder.</p> <p data-mce-fragment="1">Busken blir opptil 2 m høy og kan dyrkes ute på friland i Norge. For å beskytte din Svart Goji-busk mot de tøffeste norske forholdene kan du på sensommeren dekke plantens basis med halm, løv eller lignende – dette beskytter planten mot den hardeste kulden og forlenger vekstsesongen.</p> <p data-mce-fragment="1">De mange bærene går fra grønne til svart/blåfiolette i fargen. Det er først da de er klare for høsting. Dette skjer sommer-høst.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Frøene sås i fuktig såjord. Dekk med et tynt lag jord. Hold sådden fuktig.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1"> Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1"> Høyde: 1-2 m<br data-mce-fragment="1"> Spiretid: 1-3 uker<br data-mce-fragment="1"> Vekstsone: 1-6<br></p>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (50 stk./pose)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Hvitt morbær, Hvitt morbærtre<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Morus alba<br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Moraceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Morbærtrær er en av verdens eldste kulturplanter - sannsynligvis mest kjent for å være vert for silkeormer hvis tråder brukes til å lage silkestoff, fordi morbærblader er silkeormens nærmest eneste matkilde. Spesielt bladene fra det hvite morbærtreet er populære blant silkeormene. Det hvite morbæret stammer fra Vest-Asia. </p> <p data-mce-fragment="1">Bærene på det hvite morbærtreet varierer i farge - fra hvite, til rosa, til røde, til nesten svarte. De hvite morbærene har en søtere smak enn sin svartfruktede slektning <a href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-mullbar-morus-nigra" title="Svart morbær (Morus nigra)" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-mullbar-morus-nigra" target="_blank"><span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong>Morus nigra</strong></span></a>. Bærene er rike på antioksidanter og anses, som te laget på morbærblader, å kunne bidra til å balansere blodsukkernivået. Takket være sitt uvanlig høye næringsinnhold regnes morbær som en såkalt "supermat", likt <a href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/gojibar-bocktorne-lycium-barbarum" title="Goji (Lycium barbarum)" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/gojibar-bocktorne-lycium-barbarum" target="_blank"><strong><span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;">gojibær</span></strong></a>.</p> <p data-mce-fragment="1">Tørkede bær har en smak som minner om karamell. I tillegg inneholder morbær stoffet MFE som stabiliserer blodsukkernivået og dermed demper kroppens søtsug. Derfor er morbær et vanlig alternativ for dem som ønsker å bli kvitt søtsuget. </p> <p data-mce-fragment="1">Man kan også lage saft og syltetøy av bærene.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"><span>Av bladene kan man </span><span>brygge</span><span> sunt te som historisk har blitt drukket i Kina og som på ny har begynt å bli populært i Asia igjen. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Det hvite morbærtreet er noe hardførere enn slektningen <a href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-mullbar-morus-nigra" title="Svart morbær (Morus nigra)" data-mce-fragment="1" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-mullbar-morus-nigra" target="_blank"><span style="color: #4e991d;" data-mce-fragment="1" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong data-mce-fragment="1">Morus nigra</strong></span></a> og tåler temperaturer ned til -30<span data-mce-fragment="1">°</span><span data-mce-fragment="1">C</span>. Det klarer å vokse i de fleste jordtyper, men trives best i løs, næringsrik jord. Tåler vindfulle kystklima, men optimal vekst oppnås i varme, vindskjermede steder.</p> <p data-mce-fragment="1">Passer godt som espalier-tre da grenene er lettbøyelige.</p> <p data-mce-fragment="1">Morbærtrær passer også godt i skogshager da det er en populær vertsplante for mange organismer og gir gjentatte høster uten mye stell samt beskytter planter i de nedre lagene.</p> <p data-mce-fragment="1">Morbær er selvbestøvende, noe som betyr at det kun trengs ett tre for å gi frukt.</p> <p data-mce-fragment="1">Beskjær om vinteren når treet er i dvale for å unngå at treet "blør" for mye, noe som ellers er en vanlig egenskap hos morbærplanter. </p> <p data-mce-fragment="1">Bærene modnes kontinuerlig fra midten av sommeren til tidlig høst.<br></p> <p data-mce-fragment="1"><strong></strong>Når det er tid for høsting er et tips å plukke bærene med nål for å unngå at de klemmes i stykker mellom fingrene.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Morbærfrø spirer best om de får en kuldeperiode på 2-3 måneder. For å fremkalle dette, bland frøene med en liten mengde sand/torv/såjord og legg i en plastpose i kjøleskapet i nevnte periode. Sjekk jevnlig om noen frø har spiret i posen. Når kuldeperioden er over, spre forsiktig innholdet i posen i en potte med jord. </p> <p data-mce-fragment="1"><span>Alternativt så utendørs </span><span>i februar i et glassdekket såbed eller drivhus. </span></p> <p data-mce-fragment="1">Det tar vanligvis 2-4 uker før frøene spirer. Noen frø kan imidlertid trenge ytterligere 12 måneder før de spirer. </p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 5-10 m<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 1-12 måneder<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-4</p>

<p><span data-mce-fragment="1">FRØ (50 stk/pakke) </span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn</strong><span data-mce-fragment="1">: Trebasilikum, Nellikbasilikum, Afrikansk basilikum, Bai Yeera, Ram Tulsi</span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn</strong><span data-mce-fragment="1">: <i>Ocimum gratissimum</i></span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Familie</strong><span data-mce-fragment="1">: Lamiaceae </span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk</strong><span data-mce-fragment="1">: </span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Trebasilikum er en urt med en lang historie som brukes både i matlaging og til medisinske formål. Bladene har en særpreget, søt, krydret og lett lakrisaktig duft. Som navnet antyder kan denne basilikumen bli vedvarende og vokse til et flerårig tre som kan bli flere meter høyt. På samme måte som <span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><a href="https://tradgardsdags.nu/products/helig-basilika-ocimum-tenuiflorum" title="Helig Basilika (Ocimum tenuiflorum)" style="color: #4e991d;" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/products/helig-basilika-ocimum-tenuiflorum" target="_blank" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong>Den hellige basilikum</strong></a></span>, som imidlertid kan bli enda høyere. En klar fordel er at man slipper å så basilikum år etter år. </p> <p>Trebasilikum brukes vanligvis i ulike wokretter, som for eksempel den thailandske retten Pad Bai Yeera med valgfritt proteintilskudd. Man kan også bruke bladene i salat eller mortle dem i ulike typer sauser. Tradisjonelt brygges te på både friske og tørkede blader fra trebasilikum.</p> <p><meta charset="utf-8">I områder hvor trebasilikum vokser naturlig, brygges en kald drikk på friske blader som anses å kurere solstikk og hodepine.</p> <p>I tradisjonell medisin har bladene blitt brukt for å behandle forkjølelser og influensa ved å rense luftveiene. Også som beroligende middel ved mageplager som oppblåsthet.</p> <p>Trebasilikum fungerer også som et naturlig skadedyrmiddel takket være innholdet av naturlige aromatiske oljer, og holder både mygg, fluer og trips borte.</p> <p>Til kommersielt bruk dyrkes trebasilikum også for utvinning av sin aromatiske olje som brukes i både legemidler og kosmetiske produkter.</p> <p><strong data-mce-fragment="1">Dyrking</strong><span data-mce-fragment="1">:</span></p> <p>Trebasilikum antas å stamme fra Afrika. I dag vokser den på alle jordens kontinenter. Det er en tilpasningsdyktig plante som i dag vokser naturlig i både tørre og fuktige klima, langs kysten samt i innlandsklima. Den tåler både surere og mer basiske, samt tyngre til lettere jordarter.</p> <p>For optimal vekst foretrekker trebasilikum lyse steder med god tilgang på vann.</p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">Bruk helst en veldrenert, moldrik jord og plasser i full sol, den tåler også steder med halvskygge.</p> <p>Topp grenene regelmessig for en buskete vekstform. Klipp også bort kommende blomster om sommeren for å bidra til kraftigere vekst av treet.</p> <p>Overvintrer innendørs/frostfritt. Hvis du har tilgang til vekstlys kan planten fortsette sin vekst i god fart også i vinterhalvåret.<meta charset="utf-8"> Trebasilikum tåler temperaturer fra 7-36 <span data-mce-fragment="1">°C.</span></p> <p><span data-mce-fragment="1">Enkel å ta stiklinger fra. Stiklinger slår rot etter omtrent 1 måned.</span></p> <p>Velstelte planter kan ha en levetid på 5-10 år.</p> <p><strong data-mce-fragment="1">Såing</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br></p> <p>Forkultiver innendørs, eller så utendørs om sommeren når jorden er varm. Frøene er lysgroende - dekk derfor frøene med et svært tynt jordlag eller ikke dekk dem i det hele tatt. Hold sådden fuktig. <meta charset="utf-8">En måte å bevare god fuktighet på er å dekke sådden med plast med lufthull.</p> <p><span data-mce-fragment="1">Optimal spiretemperatur er 20-25 °C.</span></p> <p>Frø fra trebasilikum har generelt lav spireevne, så det er en god idé å så en større mengde frø. For eksempel alle 50 frøene i en større potte, eller i flere mindre <meta charset="utf-8">enkeltpotter. <br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Vekststed: sol</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Høyde: 30-100 cm</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Spiretid: 5-15 dager</span></p>

<meta charset="utf-8"> <p>FRØ (10 stk/pakke)</p> <p><strong>Vanlige navn</strong><span>: Goabønne, Vingebønne, Firkantbønne, Cigarillas, Manilabønne, Kecipir</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: <em>Psophocarpus tetragonolobus </em></span><br><strong>Familie</strong><span>: Fabaceae</span><br><br><strong>Veksthistorie og bruk</strong><span>:</span><br><span></span></p> <p>Goabønnen er en flerårig bønneplante med flere bruksområder innen matlaging, og den foretrekkes ofte i dyrking på grunn av sin sterke sykdomsresistens.</p> <p>Den blir noen ganger feilaktig forvekslet med Aspargesert (<em>T</em><em>etragonolobus purpureus</em>), som er en annen art. Aspargeserten har mindre belgfrukter enn Goabønnen, røde blomster og mindre, ertelignende blader.</p> <p>Goabønnen har større blader på 10-15 cm og lyseblå blomster samt firkantede bønner som vanligvis blir 15-20 cm.<br><br>Goabønnen er en næringsrik plante, og alle plantedeler kan spises:</p> <ul> <li>Blader kan spises som spinat,</li> <li>Blomster kan legges i salater,</li> <li>Rotknoller kan spises rå eller tilberedes som poteter – har en nøtteaktig smak,</li> <li>Frø (tørkede bønner) kan brukes på lignende måte som soyabønner. Man kan lage både mel og melk av tørkede, malte goabønner som mangler den karakteristiske "bønnesmaken",</li> <li>De umodne grønne bønnebelgene kan spises som rå grønnsak eller tilberedes for eksempel i wok. Smaken minner om asparges.</li> </ul> <p>Alle plantedeler av Goabønnen har et høyt proteininnhold. De modne frøene (tørkede bønner) inneholder 40 %, rotknollene 20 % – noe som er høyere enn mange rotgrønnsaker – samt blader og blomster som inneholder 10-15 %.</p> <p>Goabønnen er for øyeblikket en relativt ukjent avling, men øker jevnt i kommersiell bruk.</p> <p>Goabønnen er en effektiv markdekker og god til å konkurrere ut ugress. Hvis du planter Goabønnen uten noe å klatre på, vil den i stedet spre seg på bakkenivå og gjøre det vanskelig for ugress å vokse opp.</p> <p>Goabønnen fikserer også nitrogen til jorden via rotsymbiose med bakterier og kan bidra til å bygge opp næringsfattige jordarter.</p> <p>Goabønnen kan også brukes som fôr til både drøvtyggere, fjærfe og fisk.</p> <p><strong>Dyrking</strong><span>:</span></p> <p>Goabønnen er en flerårig plante med klatrende vekst (lik <span style="color: #4e991d;"><strong><a style="color: #4e991d;" title="Langbønne 'Yard Long' / Aspargesbønne (Vigna sesquipedalis)" href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/langbona-yard-long-sparrisbona-vigna-sesquipedalis" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Langbønnen</a></strong></span>). Storvokst i sitt naturlige miljø – kan nå lengder på 3-4 meter.</p> <p>Hardfør for dyrking i de varmeste delene av Skåne, Blekinge, Öland og Gotland. Dekk gjerne basen med halm eller lignende om vinteren ved dyrking på friland.</p> <p>Start gjerne dyrkingen så tidlig som mulig på året, da Goabønnen trenger en lang vekstsesong for å gi bønner samme år. Dette skyldes sannsynligvis at det er en flerårig bønnesort; flerårige planter vokser vanligvis langsommere enn ettårige, da de er "programmert" til å vokse kontinuerlig over flere år (i stedet for raskt som ettårige må gjøre for å rekke å formere seg i løpet av sin korte levetid).</p> <p>Den trives med noe å klatre på, for eksempel husvegg, større trær, stolper, pinner eller oppbundet tråd.</p> <p>Trives i veldrenert jord. Foretrekker varme og fuktighet. Optimal temperatur for vekst og fruktsetting er rundt 25</p> <meta charset="UTF-8"> <p><span>°C. </span>Lavere temperaturer fremmer rotknollvekst, mens høyere temperaturer fremmer bladvækst.</p> <p>Selvpollinerende.</p> <p>Fikserer nitrogen på egen hånd via bakterier på røttene, gjødsling er ikke nødvendig.</p> <p>De grønne bønnebelgene er klare for høsting etter 3-4 måneder fra såing.</p> <p><strong>Såing</strong><span>:</span></p> <meta charset="utf-8"> <p>Bløtlegg frøene i lunkent vann 1 døgn før såing.</p> <meta charset="utf-8"> <p>Så frøene innendørs tidlig på året (jan-feb). Utplanting på friland eller i veksthus mars-mai. Sådybde 2 cm. Hold sådden fuktig.</p> <p><strong>Egenskaper</strong><span>:</span></p> <p><span>Årsvokst: Flerårig</span><br><span>Vekststed: sol</span><br><span>Høyde: 2-4 m</span><br><span>Spiretid: 1-2 uker<br>Vekstsone: 1</span></p>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (20 stk/pakke)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Vanlig navn:</strong> Kapers<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Capparis spinosa</em><br><strong>Familie:</strong> Capparaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Kapers er en middelhavsplante som lenge har blitt dyrket for sine spiselige, uåpnede blomsterknopper. Etter innhøsting legges de i salt for å fjerne bitre stoffer og fremheve den syrlige smaken. Man kan også la blomstene sitte til frukten har dannet seg, og i stedet legge de litt større fruktene på samme måte.</p> <p data-mce-fragment="1">Å legge kapers i salt er veldig enkelt. Det kan deles opp i 4 trinn:<br></p> <ul> <li>Legg de ferske blomsterknoppene/fruktene i en bolle med salt</li> <li>La blomsterknoppene/fruktene ligge i bollen sammen med salt i 3-7 dager (eller lenger om ønskelig).</li> <ul> <li>Hell av vannet som samler seg i bollen og tilsett litt ekstra salt hver dag.</li> </ul> <li>Når innleggingen er ferdig, skyll av saltet fra blomsterknoppene/fruktene og legg dem i bløt i vann. Bløtleggingstiden er etter egen smak, men korteste anbefalte tid er 15 minutter. Du kan bløtlegge i flere timer om ønskelig. Ta en skje og smak av med jevne mellomrom for å finne den smaken som passer deg best.</li> </ul> <p>Man kan også legge inn yngre skudd og blader fra kapersbusken. Hvis du vil bruke litt eldre blader og skudd, er et tips å blanchere dem i kokende vann i 2-3 minutter før innlegging. Bland kapersplukket med salt og eddik, la det stå i kjøleskapet i ca. 1 måned. Klar til å spises.</p> <p data-mce-fragment="1">Dyrking av kapers kan spores så langt tilbake som for 7000 år siden i dagens Tyrkia, Jordan og Syria. Der antas den å ha blitt brukt både til kulinariske og medisinske formål. I medisinsk bruk ble alle plante deler brukt, hovedsakelig som hjelp til fordøyelsen.</p> <p data-mce-fragment="1">I tropiske og subtropiske skogshager (agroforestry) brukes den effektivt i det nederste laget som bunndekke.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Dyrking</strong>:</p> <p data-mce-fragment="1">I sitt opprinnelige miljø vokser kapers ofte i høye temperaturer og på jord med dårlig tilgang på vann og næring. En typisk tilpasning til et næringsfattig miljø er et svært utbredt rotsystem som gjør den egnet som jordfester ved for eksempel strandkanter eller erosjonsutsatte jorder. Kapers vokser naturlig ofte på steinete klipper og skråninger. Den vokser på veggene til mange gamle festninger i Middelhavet.</p> <p data-mce-fragment="1">I Norge dyrkes kapers best i potte på lyse steder og overvintres frostfritt. Kapers kjennetegnes ved først å vokse opprett, for så å utvikle lange horisontale sideskudd som sprer seg langs bakken eller henger ned når den vokser i skråninger og på murer/vegger.</p> <p data-mce-fragment="1">Busken er produktiv, og under optimale forhold kan det bli store høster på opptil 3000 knopper per busk og sesong. I Norge kan man ikke helt forvente samme resultat, men man kan gjøre sitt beste for å etterligne plantens opprinnelige miljø ved å:</p> <ul data-mce-fragment="1"> <li data-mce-fragment="1">la den stå i direkte sollys hele sommerhalvåret,</li> <li data-mce-fragment="1">la den vokse i veldrenert middelhavsjord, og</li> <li data-mce-fragment="1">la jorden tørke ut mellom vanningene.</li> </ul> <p data-mce-fragment="1">Bruk gjerne en stor potte når planten har vokst til.</p> <p data-mce-fragment="1">Som beskrevet tidligere høster man enten de uåpnede blomsterknoppene eller de ferdig utviklede fruktene. Hvis man lar blomsterknoppen slå ut, får busken søtaktig duftende, praktfulle blomster. Kapersbusken blomstrer allerede første året etter såing av frø.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Blomsterknoppene plukkes tradisjonelt om morgenen, da de synes å ha sitt høyeste aromatiske verdi.</p> <p data-mce-fragment="1">Kapersbusken kan formeres ved stiklinger.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Såing</strong>:</p> <p data-mce-fragment="1">Kapersfrø spirer ujevnt. For å skape bedre spireforhold:</p> <ul data-mce-fragment="1"> <li data-mce-fragment="1">Legg frøene i lunkent vann i 1 døgn</li> <li data-mce-fragment="1">Legg frøene i en tett plastpose mellom et par fuktige tørkepapir/fuktig sand og la dem ligge i kjøleskapet i 4-6 uker</li> <li data-mce-fragment="1">Legg frøene i lunkent vann ytterligere 1 døgn en siste gang</li> <li data-mce-fragment="1">Så frøene 0,5 cm dypt i såjord</li> </ul> <p data-mce-fragment="1">Røttene på de unge kapersplantene er uvanlig lett forstyrret og kan skades ved omplanting. En god løsning kan være å så frøene i <a href="https://tradgardsdags.nu/collections/smarta-redskap/products/nedbrytbara-odlingsbrickor-10-pack" title="Nedbrytbare odlingsbrickor 10-pack" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>nedbrytbare dyrkingsbrett</strong></span></a> som du kan plante direkte ned i en større potte uten å forstyrre røttene.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Egenskaper</strong>:</p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 50 cm<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 1-12 uker</p>

<p>FRØ (20 stk/pakke)</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Gresk fjellte, Mursalski-te, Jernurt, Sauegjeterens te, Gresk fjellte, <meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">Mursalski Trigradski-te</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Sideritis scardica</em> <br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <p><strong>Plantehistorie og bruk:</strong></p> <p>Den greske fjellten, også kjent som Mursalski-te, har en fascinerende historie innen tradisjonell medisin og kultur i Balkanregionen. Planten kommer fra området under Mursalitsa-fjellet i Rodopifjellene, Bulgaria. I lang tid har denne aromatiske urten blitt brukt av folket i Rodopifjellene for sine medisinske egenskaper og for å gi smak til ulike drikker. Sauegjeterne har i århundrer drukket teen for å holde seg varme og opplagte under vandringene sine. Plantens popularitet har spredt seg utenfor opprinnelseslandene takket være dens unike egenskaper og fordeler.</p> <p>Blant de mest verdifulle egenskapene til gresk fjellte finner vi dens medisinske verdi. Den har tradisjonelt blitt brukt for å lindre fordøyelsesplager og har betennelsesdempende egenskaper som kan hjelpe med å redusere betennelse og smerte. De aromatiske bladene brukes til å lage te og drikker som gir en frisk og krydret smaksopplevelse.</p> <p>Størstedelen av slekten <meta charset="utf-8">Sårmyntene (<em>Sideritis</em>) kalles "Fjellte", hvorav mange av sortene kalles nettopp gresk fjellte, selv om ikke alle sorter stammer fra nettopp Hellas. Som beskrevet ovenfor er disse frøene fra den unike sorten som vokser like under Mursalitsa-fjellet i Bulgaria og har blitt drukket av Rodopifolket i århundrer.</p> <p>Teen har ulik smak og virkning avhengig av hvor den har vokst – selv om det er samme art. Dette skyldes delvis jordsmonn og høyde over havet. Teer fra <em>Sideritis scardica</em> kan derfor skilles ut og for eksempel kalles "Olympus fjellte" dersom den er dyrket på Mt. Olympus i Hellas, "Titan fjellte" dersom den er dyrket på Mt. Othrys (Titan-fjellet) og "Mursalski fjellte" dersom den er dyrket på Mt. Mursalitsa.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Gresk fjellte trives best i solrike steder og veldrenert jord. Denne flerårige urten elsker varme og er svært tørketålende når den først har etablert seg. For best resultat bør planten overvintres frostfritt. Men den tåler å overvintre ute i gunstige steder i sone 1-2.</p> <p>For å oppnå høyest mulig innhold av bioaktive forbindelser i bladene anbefales høsting tidlig om morgenen.<br><br><strong>Såing:</strong></p> <p><span>Så frøene i fuktig såjord og dekk kun med et tynt lag jord. Dekk sådden med plast med små lufthull. Hold sådden fuktig. Spiring skjer vanligvis innen 10 dager.</span></p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p><meta charset="utf-8">Levetid: Flerårig<br><meta charset="utf-8">Vekststed: sol<br>Høyde: 4<span data-mce-fragment="1">0 cm<br><meta charset="utf-8">Spiretid: 5-14 dager<br>Vekstsone: 1-2</span></p>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (30 stk/pakke)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Vanlig navn: </strong>Goji, Bukkespirea<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><span data-mce-fragment="1"> </span><em data-mce-fragment="1">Lycium barbarum<br></em><strong>Familie:</strong> <span data-mce-fragment="1">Nattlysfamilien</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</span></strong><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Gojibær er en av de mest populære "supermat" (begrep for mat med særlig høyt næringsinnhold) og brukes ofte i müsli, smoothies, salater og brød eller spises rett og slett som de er. Årsaken til populariteten er trolig at gojibæret er et av de mest næringstette bær som finnes. Det er rikt på vitaminer og mineraler så vel som omega-3 og antioksidanter. Gojibæret har også et spesielt høyt proteininnhold på hele 10 g per 100 g, noe som er svært uvanlig blant frukt og bær. Smaken er søt med innslag av tranebær og kirsebær. Vanligvis tørkes bærene før bruk.</p> <p data-mce-fragment="1">Det røde gojibæret er rikere på karotenoider enn det <span style="color: #4e991d;"><strong><a href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-goji-lycium-ruthenicum" title="Svart Goji (Lycium ruthenicum)" style="color: #4e991d;" target="_blank">svarte gojibæret</a></strong></span>, mens det svarte er rikere på antioksidanter.</p> <p data-mce-fragment="1">Roten brukes i urtemedisin blant annet for sine leverrensende egenskaper.</p> <p data-mce-fragment="1">Bladene brukes i Asia i gryteretter og supper eller lages te av.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Goji vokser vilt i Asia og har siden den ble innført til Sverige også begynt å spre seg naturlig her. Planten er en løvfellende busk som vanligvis blir 80-200 cm høy.</p> <p data-mce-fragment="1">Planten er svært lettstelt og hardfør mot både salt og vind. Trives godt i både sol og halvskygge, dette er en tilpasningsdyktig plante!</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Frøene sås innendørs januar-mars i fuktig såjord eller utendørs i potter eller på friland mai-september. Optimal spiringstemperatur ligger rundt 20-25 <span data-mce-fragment="1">ºC</span>. Det kan ta 3-4 måneder før plantene er klare for utplanting, så det anbefales å så tidlig på året. Da har du gode sjanser for å høste allerede samme år.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol/halvskygge<br data-mce-fragment="1">Høyde: opptil 3 meter (ofte rundt 2 m)<br data-mce-fragment="1">Spiringstid: 10-30 dager<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-4<br></p>

<p> </p> <p>FRØ (10 stk/pakke)</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong><span> Himmelsært,</span> Seilært, <meta charset="utf-8"><span>K</span>litoria, Sommerfuglert <br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Clitoria ternatea </span><br></em><strong>Familie:</strong><span> Erteblomstfamilien</span><span> </span></p> <p><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Storvokst klatreplante hvis blomster har en intensivt blå farge som lett frigjøres ved tilsetting av varmt vann. </p> <p>Brukes til å farge mat, søtsaker og drikker. </p> <p>I Asia drikkes te laget direkte på blomstene. Noen ganger blandes det med sitrongress, honning og lime. </p> <p>Himmelsært brukes også i tradisjonell medisin som avslappende og hukommelsesforbedrende.</p> <p>Den normalt blåfargede drikken skifter til fiolettfarget hvis man tilsetter noe surt, som sitron. Dette skyldes pH-endringer i sammensetningen. På samme måte brukes himmelsærtens blomster noen ganger til å lage blå gin som blir fiolett ved tilsetting av tonic. </p> <p>Som sammenligning kan man tenke at te laget på himmelsært brukes i Asia på samme måte som vi i Norge bruker kamillete. </p> <p>Likt<span> </span><span style="color: #4e991d;"><strong><a style="color: #4e991d;" title="Goabønne / Vingbønne (Psophocarpus tetragonolobus)" href="https://tradgardsdags.nu/products/goabona-vingbona-psophocarpus-tetragonolobus" target="_blank">Goabønnen</a></strong></span><span> </span>er Himmelsærten jordforbedrende ved at den binder nitrogen fra luftlommer i jorden og fungerer godt som bunndekke. Derimot er Himmelsærten vanligvis ikke hardfør i Norge, i motsetning til Goabønnen.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Himmelsærten er en solelskende, rasktvoksende plante som raskt etablerer seg hvis den har noe å klatre på.</p> <p>Dyrking i potte anbefales hvis man vil la den bli flerårig i Norge. Overvintrer frostfritt. </p> <p>Tåler å vokse i både fuktige og tørre jordarter. Trives overraskende godt i tunge leirjorder. For dyrking i potte bør en moldrik jord med god drenering brukes. </p> <p>Topp skuddene for en buskete vekstform.</p> <p><strong>Såing:</strong></p> <p>Forkultiveres innendørs tidlig på året, eller sås ute i april-mai.</p> <p>Bløtlegg frøene 1 døgn på forhånd. Så i fuktig jord og dekk gjerne med plast med små lufthull for å bevare god fuktighet.</p> <p><meta charset="utf-8">Frø fra Himmelsært spirer ofte ujevnt, ett frø kan noen ganger spire en hel måned tidligere enn et annet frø i samme såing. Hvis man vil ha litt mer kontroll på hele prosessen, er Himmelsært slike frø som er lette å spire i et fuktig papirark. Legg papiret i for eksempel en matboks med lokket litt på gløtt – hold fuktig. Nå kan du enkelt se når hvert frø begynner å spire og etter hvert plukke ut frø for frø og så i en liten potte med jord.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong><br></p> <p>Årgang: Flerårig <br>Vekststed: sol <br>Høyde: 150-300 cm <br>Spiretid: 10-20 dager</p>

<meta charset="UTF-8"> <p><meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">FRØ (50 stk./pose)</span></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Thaibasilikum, Østlig basilikum, Kanelbasilikum<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Ocimum basilicum var. thyrsiflora</em> <br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <p><strong>Plantehistorie og bruk:</strong></p> <p>Thaibasilikum er en variant av basilikum som er vanlig i det asiatiske kjøkkenet. Den har en sterk smak og lukt av lakris og nellik, og brukes ofte i karri-retter og supper. Den er også utmerket å bruke fersk i salater og vårruller.</p> <p>Blader og blomster kan fint brukes til å lage fersk urte-te. Alle deler av planten er spiselige.</p> <p>Historisk har thaibasilikum blitt brukt i tradisjonell medisin for sine antibakterielle og betennelsesdempende egenskaper. Den har også vært brukt for å lindre symptomer på kvalme og fordøyelsesproblemer.</p> <p>Thaibasilikum er også kjent for å tiltrekke seg sommerfugler og bier, noe som kan gjøre den til et viktig innslag i hagen.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Thaibasilikum er en lettdyrket plante som trives i varme og fuktige klima. Den er vanlig i Sørøst-Asia hvor den trives i næringsrik jord og full sol.</p> <p>For å etterligne disse forholdene i Norge dyrkes thaibasilikum best i drivhus, eller ute i sommerhalvåret og tas inn om vinteren for å beskytte mot frost.</p> <p>Thaibasilikum er flerårig, og hvis du ikke har drivhus med dyrkingsbed dyrkes den best i potte slik at den kan tas inn om vinteren, for etter noen år å kunne vokse til et lite tre.</p> <p>Vann plantene jevnlig og sørg for at de ikke tørker ut. Det er også viktig å plukke bort blomstene når de dukker opp for å oppmuntre bladvekst.</p> <p><strong>Såing:</strong></p> <p>Så frøene i fuktig såjord. Dekk gjerne med plast med lufthull for å holde sådden fuktig. Hold sådden jevnt fuktig, ikke våt.</p> <p>Hvis du vil dyrke thaibasilikum som ettårig, kan du så frøene direkte i jorden når faren for frost er over.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Livslengde: Flerårig <br>Vekststed: Full sol <br>Høyde: Opptil 160 cm <br>Spiretid: 7-14 dager</p>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (15 stk/pakke)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn: </strong>Lakrisrot, Spansk Lakris<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"> Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> </em><em data-mce-fragment="1">Glycyrrhiza glabra</em><em data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"> </em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Fabaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Dette kjennetegner det vi til daglig kaller lakrisrot, også kalt spansk lakris, i forhold til andre lakrisarter i slekten <em data-mce-fragment="1">Glycyrrhiza:</em></span></p> <ul> <li>Det er en av de vanligste lakrisartene for <meta charset="utf-8">kommersiell dyrking og produksjon av lakris.</li> <li>Har også en rolle i tradisjonell medisin.</li> <li>Denne arten har en vid utbredelse over hele Middelhavsregionen, Sentral-Asia og deler av Sørøst-Asia.</li> <li>Tåler kulde ned til -20 ºC.</li> <li>Blir vanligvis 1-2 meter høy.</li> </ul> <p data-mce-fragment="1">Lakrisroten har en lang historie både som medisinplante og som søtsak. Allerede 4000 f.Kr. ble den brukt av assyrerne, og siden den gang har lakrisroten blitt brukt blant annet som beroligende middel, mot forkjølelse og ved bekjempelse av andre virusinfeksjoner. Lakrisrot ble solgt på apoteket som legemiddel så sent som på 1970-tallet.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">En av de mest fremtredende bruksområdene for lakrisroten hos våre forfedre var å tygge på roten for å holde tennene rene og friske. Dette ble gjort fordi <meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">stoffet <em>glycyrrhizin</em></span> som finnes i røttene <span data-mce-fragment="1">har</span> antibakterielle egenskaper. Det er også dette stoffet som gir den søte smaken. Glycyrrhizin brytes imidlertid ikke ned i kroppen vår og kan derfor, akkurat som <span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong><a style="color: #4e991d;" title="Stevia (Stevia rebaudiana)" href="https://tradgardsdags.nu/products/stevia-sotflockel-stevia-rebaudiana" target="_blank" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/products/stevia-sotflockel-stevia-rebaudiana" data-mce-style="color: #4e991d;">Stevia (<em>Stevia rebaudiana</em>)</a></strong></span>, brukes som et blodsukkervennlig alternativ til sukker.</p> <p data-mce-fragment="1">Roten kan strimles og brukes til te. Du kan også lage <span data-mce-fragment="1">en forfriskende drikk som serveres med is. <meta charset="utf-8">I Mongolia brukes bladene fra lakrisrot som erstatning for vanlig <a href="https://tradgardsdags.nu/products/te-camellia-sinensis" title="Te (Camellia sinensis)" target="_blank" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/products/te-camellia-sinensis"><span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong>Te (<em>Camellia sinensis</em>)</strong></span></a>.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Roten kan også males eller knuses for å koke din egen lakris. Bland med sukker/sirup, mel og anis i kjele og kok opp.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Lakrisrot brukes også ofte sammen med anis ved smaksetting av alkoholholdige drikker.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Lakrisroten vokser naturlig i Sør-Europa og deler av Asia.</p> <p data-mce-fragment="1">Lakrisroten tåler kulde ned til -20 ºC. I store deler av Norge kan den dyrkes ute hele året. For å beskytte planten om vinteren, dekk basen med kvister, løv, halm eller lignende. Ved å vinterdekke planten kan du skape et miljø der den trives selv om dyrkingsområdet ditt ligger utenfor dens angitte vekstområde.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Lakrisrot kan også dyrkes i en bred potte, settes utendørs i de varmere månedene og innendørs i de kaldere månedene.</p> <p data-mce-fragment="1">I Norge kan den dyrkes både i potte og på friland, men må i sistnevnte tilfelle vinterdekkes med for eksempel kvister, løv eller halm.</p> <p data-mce-fragment="1">Røttene, som er den delen som brukes til konsum, blir meterlange, så en stor potte anbefales ved potte-dyrking. Det tar cirka 3 år før lakrisroten er klar for høsting, og i løpet av den tiden blir den en ganske stor busk.</p> <p data-mce-fragment="1">Lakrisroten trives best i veldrenert jord og steder med full sol.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Frøene kan sås ute <meta charset="utf-8">direkte på friland når jordtemperaturen er over 15 ºC. Du kan også forspire inne hele året. Sett i lyst vindu.<br></p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Bløtlegg frøene i 1 døgn før såing. Dekk frøene med et tynt lag jord og hold sådden fuktig.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1"> Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1"> Høyde: 1-2 m<br data-mce-fragment="1"> Spiretid: 1-3 mnd<br data-mce-fragment="1"> Vekstområde: 1-3<br></p>