Vintergrønt

<p><strong>Tebusk av den hardføre sorten 'Longjing 43': nåværende høyde ca. 40–50 cm - 4 år gamle</strong><br><br>'Longjing 43' er en veletablert sort fra Zhejiang-provinsen i Kina, utviklet spesielt for å produsere høykvalitets grønn te. Den dyrkes i høyden og har god kulde- og tørketoleranse, noe som gjør den egnet for dyrking også i nordligere klima. Bladene er middels store med klassisk utseende og tydelig aromaprofil – perfekt for deg som vil lage eget Longjing-lignende grønn te hjemme.</p> <p><strong>Vanlige navn:</strong><span> Te, Tebusk, Tetre, Teplante</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Camellia sinensis var. sinensis</span><br></em><strong>Familie:</strong> <span>Theaceae</span></p> <h4><strong><span>Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></h4> <p><meta charset="utf-8">Te drikkes over hele verden og er den nest vanligste drikken etter vann. Tebusken inneholder koffein (også kalt tein) som stimulerer energinivået samt <em>teanin</em> (L-teanin) som gir en beroligende, lett euforisk, fokuserende effekt – i motsetning til kaffebusken som er mer rettet <meta charset="utf-8">mot koffeinets oppkvikkende egenskaper. En kopp te kan altså være både oppkvikkende og sinnslindrende samtidig – det er en slags balanse mellom dem som kan beskrives som å gi et veldig klart fokus.</p> <p><meta charset="utf-8">Det er først og fremst bladknopper og blader som plukkes for å brygge te, noen ganger brukes også blomstene.</p> <p>Tebusken stammer fra området mellom Kinas sørlige provins Yunnan og de nordlige delene av Myanmar (Burma), Thailand, Laos og Vietnam. For mer enn 2000 år siden begynte tekulturen og teplantingen å spre seg til nordligere provinser i Kina, hvor nye varianter utviklet seg.</p> <p><meta charset="utf-8">I sitt naturlige miljø vokser tebusken, eller tetræret, i høye høyder hvor det kan bli svært kaldt om nettene, og hvor det også kan være kaldt om dagene, med årstider og perioder med snø akkurat som vi har her. Selv om vi i gjennomsnitt har kaldere klima her i Norden, har tebusken allerede en naturlig hardførhet mot tøffe miljøforhold og frostende temperaturer over lengre perioder. Takket være noen prosjekter i Europa har det også blitt utviklet sorter med særlig god hardførhet for å passe til vårt klima.<meta charset="utf-8"></p> <p><strong>Sammenligning mellom te og kaffe – forbruk:</strong></p> <p>Te er en svært passende drikk å innta mens man gjør mentalt krevende arbeid takket være dens evne til å fremme fokus, i motsetning til kaffe som kan gi en litt mer rastløs følelse. Te gir et mer langvarig energinivå uten merkbar nedgang – kaffe gir mye energi for så å falle. Teen er ikke like slitsom for nervesystemet som kaffe, ikke bare på grunn av det lavere koffeininnholdet, men også på grunn av samspillet mellom de andre helsefremmende stoffene som teaflaviner, katekin og selvsagt L-teanin med flere. Man kunne si at te passer godt til stillesittende gjøremål og kaffe til mer fysisk arbeid, men jo mer te man drikker, merker man at energien varer godt og vel, og at den dessuten holder seg lenger. At kaffe er veldig godt, kommer man likevel ikke unna, og som en nødløsning når kroppen virkelig trenger et kraftig energiløft, er kaffe svært nyttig. Te er likevel en utrolig god drikk også, og først og fremst mangfoldig når det gjelder smak: alt fra umamismakende Sencha-teer, til aromatiske og fyldige Oolong-teer, til intense og smakfulle Pu'erh-teer.</p> <p><strong>De 6 ulike tesortene:</strong></p> <p>Alle ekte tesorter kommer fra arten Camellia sinensis. Fra denne busken (eller treet) kan du lage: grønn, hvit, gul, oolong, svart og ”mørk” (også kalt <em>Pu'erh</em>) te. Forskjellen ligger i deres ulike fermenterings- og oksideringsgrad. <meta charset="utf-8">Nedenfor beskrives prosessen for de ulike tesortene kort:</p> <p><strong>Grønn te – den friskeste &amp; grønneste sorten:</strong> bladene varmes opp til 220<meta charset="utf-8">ºC rett etter høsting for å stoppe oksideringsprosessen og dermed "låse inn" smaken og fargen man har oppnådd i dyrkingsprosessen. Deretter rulles bladene for å bryte bladstrukturen slik at næring og smak frigjøres lettere ved brygging. Bryggetemperatur: 80-85ºC.</p> <p><strong>Hvit te – den minst bearbeidede sorten:</strong> bladene får visne i solen 2-3 dager rett etter høsting. Dette setter i gang en rekke ulike stressresponser i bladene som resulterer i at smaker som sødme og fruktighet utvikles. Etter dette tørkes bladene på lav varme. Fordi hvit te aldri varmes opp til høy temperatur, stopper ikke den enzymatiske oksideringsprosessen helt (slik den gjør for grønn te), derfor er hvit te en av de to tesortene som utvikler smak og farge jo lenger den lagres. Litt som vin. Ingen bryting av bladstruktur skjer. Derfor er en høyere bryggetemperatur på 95ºC nødvendig for å få full uttrekk av teets smaksstoffer.</p> <p><strong>Gul te – frisk &amp; grønn med en rund smak:</strong> etterhøstingsprosessen er lik grønn te. Bladene varmes opp rett etter høsting, men på en noe lavere temperatur på 200<meta charset="utf-8">ºC for å bevare noe enzymatisk aktivitet. Bladene rulles for å bryte bladstrukturen <meta charset="utf-8">slik at næring og smak frigjøres lettere ved brygging. Etter dette samles bladene i en haug for å "gulne", i dette momentet oksiderer bladene dels uten enzymatisk aktivitet gjennom luftutveksling, dels med den lille enzymatiske aktiviteten som er bevart i bladene, og dels med mikrobiell aktivitet. Dette øker teets fyldige egenskaper og reduserer bitterheten. Dette pågår i 6-8 timer. Etter dette tørkes bladene for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Oolong te – den mest aromatiske sorten:</strong> etterhøstingsprosessen for oolong te er trolig den mest komplekse og mest varierende avhengig av hvilken karakter man ønsker at oolong teen skal ha. Først får bladene visne i solen i 15-20 minutter, deretter flyttes de inn for å fortsette visningen på bambusbrett i 5-8 timer innendørs – hvert annet time rører man om bladene for jevn visning og oksideringsgrad. I neste steg ristes bladene i for eksempel en bambuskurv eller roterende bambussylinder – dette bryter cellestrukturen, noe som øker oksideringsgraden og trekker ut smak og aroma fra bladene. Disse to momentene med bryting og visning av bladene gjentas til man mener ønsket oksideringsgrad er nådd. Når den er nådd, varmes bladene opp for å "låse inn" den smak og aroma man har oppnådd i behandlingsprosessen. Oksideringsgraden hos ulike oolong-teer varierer fra 5 til 85 %. Etter dette knas og rulles tebladene for å danne <meta charset="utf-8">små kompakte "perler" med intens smak og aroma. Dette gjør også at smaken frigjøres langsomt ved brygging. Til slutt tørkes bladene ved ca. 100ºC for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Svart te – mild og rund med lav bitterhet:</strong> bladene får visne i 6-8 timer, deretter rulles bladene mer intenst og over lengre tid enn sammenlignet med andre tesorter – dette for å virkelig bryte bladstrukturen og muliggjøre høyest mulig oksidering. I oksideringsprosessen omdannes blant annet de bitre katekinene til mildere rødbrune theaflaviner og thearubiginer. Etter rulling legges tebladene i en haug i et fuktig miljø, gjerne over 90 % luftfuktighet – man kan bruke en luftfukter eller rett og slett en sprayflaske ved mindre partier. Noen ganger legges det til og med et vått håndkle over bladene for å virkelig skape et fuktig miljø. Det fuktige miljøet fremmer den enzymatiske aktiviteten som omdanner bitre stoffer til mildere rødbrune stoffer. Det er likevel viktig at bladene beholder kontakten med oksygen, derfor kan man med jevne mellomrom lufte bladene ved å vende dem i haugen. Når ønsket oksideringsgrad er nådd, tørkes bladene ved ca. 100<meta charset="utf-8">ºC.</p> <p><strong>Mørk te, vanligvis kalt Pu'erh te – en tradisjonell &amp; smakfull etterfermentert te som lagres som vin:</strong> bladene får visne i et par timer før de varmes opp tradisjonelt i en stor vedfyrt wokpanne – temperaturen må ikke være for høy fordi man i denne tesorten ønsker å bevare en viss enzymatisk aktivitet, maks 200<meta charset="utf-8">ºC. I dette steget vendes bladene i pannen i en uavbrutt rytme for å oppnå en jevn "kill-green"-grad. I dette steget bruker man sansene sine for å avgjøre når ønsket grense er nådd, man tar utgangspunkt i blant annet konsistens, farge og aroma hos tebladene. Etter dette rulles bladene for å bryte cellestrukturen og frigjøre smak og aroma. Neste steg er å la bladene tørke ute i solen i ca. 1 dag. Å tørke i solen har to formål: dels at temperaturen aldri blir så høy at den stopper den enzymatiske aktiviteten, men også at fuktighetsgraden i bladene aldri blir så lav som når man varmer opp i ovn – noe som fremmer videre etterfermentering av teen. Det siste steget er å presse tebladene sammen til kompakte tekaker – dette igjen for å bevare en jevn men lav fuktighet i bladene som fremmer etterfermenteringen. Disse teene kan lagres i over 50 år og utvikler smak samt øker i verdi jo eldre de blir. Prosessen som er beskrevet ovenfor er den tradisjonelle metoden for å produsere mørke teer, disse teene kalles <em><strong>Sheng</strong> <strong>Pu'erh</strong></em>. Det finnes også en nyere metode hvor man <meta charset="utf-8">fremskynder etterfermenteringsprosessen ved å legge tebladene i en haug i opptil 2 måneder i et varmt og fuktig miljø, disse teene kalles da <em>Shou Pu'erh.</em></p> <p>Alle tetypene har sine helsefordeler, noen ganger ulike. Forskning har vist at inntak av flere ulike tetypene gir større helsefordeler enn inntak av bare én type.</p> <p>Det vi i Sverige kaller rødt te (rooibos) kommer fra en annen planteart, Rooibosbusken<span> </span><em>Aspalathus linearis</em><em>.</em></p> <p>Tebladene brukes også til matlaging i Asia – for eksempel <em>Tea Leaf Salad</em> (fermenterte blader) i Burma og (ferske blad) i Thailand.</p> <p>Man kan også utvinne en nyttig olje fra tesærene ved pressing.</p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Å dyrke te i Norge er fortsatt et nytt og relativt uetablert fenomen. Vi har begynt å anlegge en teplantasje ved Kävlingeån og også en i Marieholm. Plantene har overvintret fint utendørs med halm og jutevev. Det som har vist seg å være viktigst hos oss, er å beskytte mot direkte sterk vind i vinterhalvåret. Dette gjøres ved å <meta charset="utf-8">enten sette en jutesekk rundt planten eller ved å sette opp en slags vindskjermende barriere. Planter du teplantene dine i et veldig vindskjermet sted, er dette trolig ikke nødvendig, da kan det holde å dekke bakken med halm. Begge våre teplantasjer ligger i vindfulle deler av Skåne, sone 1.</p> <p>Om våren bør man likevel beskytte plantene mot direkte sol, som de fleste andre vintergrønne planter – dette fordi det er en risiko for at planten tørker ut når vannet i bakken er frosset og den sterke vårsola fordamper plantens væske i bladene. Har røttene nådd et dyp hvor bakken ikke er frossen, er dette ikke nødvendig, men det kan være lurt å tenke på de første årene avhengig av hvor i landet man bor. På grunn av nødvendigheten av å dekke plantene for beskyttelse mot tidlig vårsol, synes jeg det er like greit å dekke plantene allerede om vinteren, så får man dobbel beskyttelse ut fra ett og samme tiltak. Man kan enten dekke hver enkelt plante med hver sin jutesekk eller spenne jutevev på noen stolper over flere planter.</p> <p>Det finnes en teplantasje i Gränna, se <span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong><a href="https://gretaste.se/" title="Gretas Te ~ unike teer" rel="noopener" style="color: rgb(78, 153, 29);" target="_blank"><span style="color: rgb(0, 0, 0);"><span style="color: rgb(64, 64, 64);">Gretas Te</span></span></a></strong></span>, som har begynt å bruke våre busker for å utvide sin teplantasje. Gränna ligger i dyrkingssone 2, med et jevnt og gunstig klima takket være den nærliggende Vättern.</p> <p>Det finnes også en teplantasje på Gotland, men det er uklart om de fortsatt dyrker på friland.</p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">På bildene ovenfor ser du starten på vår teplantasje ved Kävlingeån – <span class="s1">bildene er tatt etter deres første overvintring i mars måned 2025. Første vinter dekket vi både med halm, individuelle jutesekker samt en beskyttende skjerm av jutevev for å beskytte mot de verste skånske vindene – som kan blåse kraftig her i vårt åpne jordbrukslandskap. De ble imidlertid dekket så sent som i midten av januar, så de har stått helt nakne i kulde ned til -10ºC og perioder med intense skånske vintervinder, for dere som ikke vet har vi ikke mye som bremser vinden her, så kulden fra trykket blir ganske intens. Neste vinter vil jeg eksperimentere med å fjerne ett lag av beskyttelsen med nye planter, enten fjernes de individuelle sekkene eller den ytre vindskjermen. Poenget er å gjøre dyrkingen så enkel som mulig, men samtidig få dem til å trives.</span><br></p> <p><meta charset="utf-8"><span>En liten teplantasje er også under etablering i Marieholm på vårt nye Ågården. Det er en terrasseplantasje på en liten skråning for å etterligne måten man ofte dyrker te på i Asia.</span></p> <p><meta charset="utf-8">Tebusken kan altså dyrkes og overvintres på friland i Norge, avhengig av sted og forhold kan plantene trenge vinterdekke: for eksempel med halm og jutevev/-sekk.</p> <p>Det er også viktig å huske at te trives best i sur jord, bruk Rhododendron- eller Blåbærjord når du planter i bakken eller i ny potte.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: Sol til halvskygge<br>Høyde: 1-3 meter<br><meta charset="utf-8">Vekstområde: 1-4, hardfør ned til -15<meta charset="utf-8">ºC</p>

<p><strong>Høstsølvbusk / Olivpil i ulike størrelser: </strong></p> <ul> <li><strong>Høyde: 40–60 cm</strong></li> <li><strong>Høyde: 140–170 cm - Oppstammede trær med rund krone &lt;- KUN HENTING I BUTIKK</strong></li> </ul> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Høstsølvbusk, Olivpil<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Elaeagnus × ebbingei</em><br><strong>Familie:</strong> Elaeagnaceae</p> <h4>Plantehistorie & bruk</h4> <p>Høstsølvbusken er en kryssning mellom <em>Elaeagnus macrophylla</em> og <em>Elaeagnus pungens</em> – utviklet for å kombinere vintergrønt løvverk, hardførhet og rask vekst. Bladene er sølvgrønne på undersiden og gir busken et olivliknende uttrykk, noe som har gitt den kallenavnet "olivpil".</p> <p>Busken blomstrer diskret om høsten med små, velduftende blomster som følges av spiselige, røde bær på sensommeren eller høsten. Bærene kan spises direkte når de er helt modne eller brukes til syltetøy, gelé eller vin. De er rike på C-vitamin og har tradisjonelt vært brukt i enkel urtemedisin. Planten er også nitrogenfikserende og forbedrer jorden rundt seg.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge og tåler vind, salt og tørke. Vokser raskt og passer utmerket som frittvoksende hekk, innsynsskjerming eller solitærbusk. Tåler beskjæring godt og kan formes etter behov. Overvintrer best i plantesone 1, men med beskyttet plass kan den klare seg også i sone 2, særlig når den er etablert. Vintergrønne blader kan få frostskader i streng kulde – busken setter likevel nye blader til våren i slike tilfeller.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter (kan holdes lavere med beskjæring)<br><strong>Plantesone:</strong> 1–2<br><strong>Blomstring:</strong> September–oktober<br><strong>Frukt:</strong> Søte røde bær modnes i vår- og sommermånedene<br></p>

<p><strong>Amerikansk sekvoja av sorten 'Adpressa': nåværende høyde 25–30 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Amerikansk sekvoja<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Sequoia sempervirens</em><br><strong>Familie:</strong> Sypressfamilien</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>Amerikansk sekvoja er verdens høyeste treslag og har sitt opphav langs Nord-Amerikas vestkyst, hovedsakelig i California. Sorten ’Adpressa’ er en lavtvoksende form med tettere, lysere nåler og langsommere vekst enn artens standardform, noe som gjør den interessant både som prydtre og som et sjeldent innslag i samlerhager.</p> <p>Virket fra sekvoja er rettfibret, kvistfritt, lett, mykt og svært holdbart i kontakt med jord og fuktighet. Det regnes som et høykvalitets og lettbearbeidelig trevirke, tradisjonelt brukt til snekring, gjerdepåler og ulike typer konstruksjoner. Et brunt fargestoff kan utvinnes fra barken. Yngre skudd fra stammen har historisk blitt brukt til kurvfletting. Planten utvikler også et tykt lag av myk og fiberrik bark som kan høstes uten å skade treet. Denne barken har vært brukt som isolasjons- og stoppemateriale, og det fine barkstøvet som oppstår ved håndtering fungerer som jordforbedringsmiddel. Barkfibrene kan også brukes til papir: greiner fra felte trær høstes, barken skjæres i passende biter og bløtlegges i rent vann før den kokes med lut i minst seks timer. Deretter males fibrene i kvern til et brunfarget papir.</p> <p>I tradisjonell medisin hos de nordamerikanske indianerstammene har en grøtlignende omslag av oppvarmede blader blitt brukt for å behandle øresmerter. Den kålignende saften har også vært brukt som et stimulerende og styrkende middel ved tretthet og generell utmattelse.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Sekvoja trives i kjølig og fuktig klima og setter pris på høy luftfuktighet, jevn tilgang på vann og et beskyttet, halvskygget sted – gjerne i sur til nøytral jord med mye mold. Den er ikke særlig tørketålende og bør holdes jevnt fuktig, særlig i varme perioder. ’Adpressa’ er mer kompakt og langsommere enn arten for øvrig, noe som gjør den lettere å plassere også i mindre hager. Overvintrer beskyttet i det meste av landet.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Halvskygge til sol<br><strong>Høyde:</strong> 3–5 meter (langsommelig vekst)<br><strong>Vekstsone:</strong> 1 (2-3 i beskyttet le)<br><strong>Bruk:</strong> Trevirke, naturlig fargestoff, papirmateriale, jordforbedring, isolasjon, medisinplante</p>

<p>Teduftbusk av arten <em>Osmanthus yunnanensis</em> - nåværende høyde: 60-80 cm</p> <p>For den mer kjente søsterarten <a title="Teduftbusk (Osmanthus fragrans) 20-80 cm" href="https://tradgardsdags.nu/products/tedoftbuske-osmanthus-fragrans-15-30-cm"><strong><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><em>Osmanthus fragrans</em> se her</span></strong></a>.</p> <p>Hovedgrunnen til at vi har tatt inn denne <em> </em>søsterarten <meta charset="utf-8">(<em>O. yunnanensis</em>)<em> </em>i sortimentet er at vi tester forskjell i hardførhet/vitalitet i vårt klima.</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong><span> Teduftbusk, Yunnan teoliven</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Osmanthus yunnanensis</span><br></em><strong>Familie:</strong> Oleaceae</p> <p><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Teduftbusk, eller enkelt kalt Osmanthus, er en svært attraktiv busk med asiatisk opphav som er i slekt med syrin og har mange ulike bruksområder. Dels dufter blomstene herlig aprikosaktig og har omfattende bruk som smakssetter av te i Kina. Busken får også spiselige frukter som ligner oliven både i form og tilberedningsmåte. Busken er også vintergrønn med et kraftig og fint bladverk og passer godt som innsynsskjermende hekk i skjermede steder.</p> <p>Dufter av aprikos sprer seg ofte langt i hagen når busken blomstrer. Disse blomstene brukes ikke bare til smakssetting av såkalte <em>Osmanthus-teer</em>, men også til smakssetting av blant annet desserter, bakverk, viner, andre alkoholholdige drikker og til og med matretter. En eterisk olje kan også utvinnes fra blomstene.</p> <p>Fruktene ligner oliven og tilberedes på samme måte ved å legges i saltlake. Overraskende likt innlagte oliven.</p> <p>Blomster tilsettes også i ulike moderne medisiner for å skjule ubehagelige smaker. I tradisjonell medisin brukes blomstene blant annet som hostestillende. Andre deler av planten har en rekke helsebringende egenskaper som den interesserte kan lese mer om.</p> <p>Stammer fra de kinesiske provinsene Sichuan og Yunnan.</p> <p>Kort sagt, en aprikosduftende kinesisk syrin med spiselige olivenlignende frukter.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Hardfør ned til USDA-sone 7, en omtrentlig oversettelse til norske soner er sone 1-2 i skjermede steder. Arten <em>O. yunnanensis</em> sies å tåle temperaturer ned til -15ºC, det finnes en plante som vokser og trives i St Andrews botaniske hage i sørøstlige Skottland.</p> <p>Passer godt som innsynsskjermende hekk i skjermede steder takket være <meta charset="utf-8">dens tette vekst og vintergrønne bladverk. Bør imidlertid ikke plasseres som hekk i steder hvor den er direkte utsatt for kraftige kalde vintervinder.</p> <p>Tåler mange ulike jordtyper. <meta charset="utf-8">Vokser helst i overveiende solrike steder med litt lett skygge her i vårt klima. Halvskygge fungerer også. <meta charset="utf-8">Trives svært godt mot en varm vegg i sørvendt retning. <meta charset="utf-8">Veldig tørketolerant. Blomstene blir mer fargerike i solrike steder.</p> <p>Vokser noe langsommere i starten. Når den først har etablert seg kan den vokse så mye som 50 cm i løpet av en sesong. Blomstrer i de kaldere månedene av året, altså fra høst til vår.</p> <p>Kan bli opptil hele 12 meter høy. I Norge sannsynligvis mye lavere. Kan formes til et fint oppvokst tre.</p> <p>Tåler beskjæring, beskjæres helst i april. Blomstring skjer på fjorårsskudd.</p> <p>Kan gjødsles med naturgjødsel tidlig vår.</p> <p>Verdsatt for sin sterke sykdomsresistens.</p> <p>Blomstene kan variere fra gyllengule til oransje til rødaktige.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol/halvskygge<br>Høyde: 2-12 meter<br>USDA-sone: 7-11<br>Vekstsoner: omtrentlig oversettelse 1-2</p>

<p><strong>Røkelsebambus - spiselige skudd og hardfør</strong></p> <p>Høyde: 150-200 cm <span style="text-decoration: underline;">KUN FOR HENTING</span></p> <p><strong>Vanlig navn: </strong><span>Røkelsebambus, Bambus, Kinabambus, Incense Bamboo<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Phyllostachys atrovaginata</em><em><br></em><strong>Familie:</strong> Poaceae</span></p> <p>Røkelsebambus er en hardfør bambusart fra Kina kjent for sine spiselige skudd, som brukes i mange asiatiske retter. Den er også verdsatt for sin unike duft av sandeltre som den avgir når solen skinner og det blåser lett – også når den nylig er kuttet eller knust. Skuddene høstes unge og tilberedes kokt, stekt eller syltet. Stammen kan også brukes til bygging og håndverk.</p> <p>De fremvoksende yngste skuddene høstes og skrelles for å spises som vanlig bambus. Vanlig å skjære i skiver og forvelle eller koke i ulike gryteretter.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i fuktig, næringsrik jord. Sprer seg med jordstengler, plant gjerne med rotbarriere for å begrense utbredelsen. Meget hardfør og tåler kulde godt.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Flerårig: Flerårig<br>Vekststed: halvskygge - sol<br>Høyde: 4-10 meter (sannsynligvis maks 6 meter i nordisk klima)<br>Vekstsone: 1-4</p>

<p>Olivtre - nåværende høyde 100-120 cm</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Olivtre<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Olea europaea</em><br><strong>Familie:</strong> Oleaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Olivtreet har vært dyrket i over 5000 år og er en av verdens mest brukte nytte- og kulturplanter. Det er først og fremst de umodne, grønne eller svarte, modne oliven som høstes til sylting eller pressing til olje. Ubehandlede oliven er svært bitre, men kan spises etter bløtlegging eller gjæring. Treet dyrkes i potte, i drivhus eller på friland på de mest gunstige steder i Norge med vinterdekking. Olivtreet er både vakkert og produktivt. Bladene er grågrønne og læraktige, og treet kan gi avling også i potte under riktige forhold.</p> <p>Olivtre brukes også til erosjonskontroll i utsatte områder.</p> <h4>Dyrking</h4> <p><meta charset="utf-8">Disse eksemplarene med tykkere stamme har ekstra god vedmodning, og leverandøren oppgir at de tåler temperaturer ned til –18 °C i kortere perioder, særlig i skjermet beliggenhet med veldrenert jord.</p> <p>Trives i full sol, gjerne i veldrenert, kalkrik jord. Plantes i stor potte eller direkte i bakken i de mildeste delene av landet. Om vinteren beskyttes treet gjerne med fiberduk, jutevev eller bobleplast rundt potte og/eller stamme – spesielt i utsatte områder eller ved fare for langvarig kulde. Vannes jevnlig i vekstsesongen, men tåler noe tørke.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flere år gammel:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 5–12 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–2 i skjermet beliggenhet, kortvarig hardfør ned til –18 °C<br><strong>Høstemoden:</strong> Etter 3–5 år<br><strong>Selvpollinerende:</strong> Ja, men rikere avling med krysspollinering</p>

<p>Store pinjetrær på 3-4 m med en stammeomkrets på ca 17 cm.</p> <p>Pinjetrær er såkalte enbygger<em>, </em>de har hann- og hunnblomster på samme individ. De er derimot ikke <em>selvbestøvende, </em>men trenger pollinering fra et annet individ. For fruktsetting trengs derfor 2 individer.</p> <p><strong>Vanlige navn</strong><span>: Pinje, Pinjetrær, Pinjetre, Italiensk steinpinje, Paraplypinje</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: <em>Pinus pinea</em></span><br><strong>Familie</strong><span>: <meta charset="utf-8">Pinaceae</span></p> <h4> <strong>Veksthistorie og bruk</strong><span>:</span> </h4> <p>Pinjetreet er et vintergrønt bartre som i årtusener har blitt dyrket for sine spiselige nøtter som finnes inne i konglene. I motsetning til hva man kanskje tror, er disse trærne hardføre ned til -18ºC. Utenfor deres opprinnelige miljø rundt Middelhavet vokser de også blant annet i Nederland, Tyskland og Storbritannia.</p> <p>Pinjenøtter har i minst 6000 år vært brukt i byttehandel og er fortsatt en viktig økonomisk avling. Det som egentlig er frøene inne i treets kongler, brukes mye i både matlaging, brødbaking og desserter. Nøttene er veldig myke og gir en følelse av at de nesten smelter i munnen når man spiser dem naturlig. De har en typisk nøtteaktig og lett smøraktig smak med en svak delikat bismak av harpiks.</p> <p>En vaniljelignende smak kan utvinnes fra trevirket.</p> <p<Umodne pinjekongler kan males ned og brukes som krydder.</p> <p>Treet produserer rikelig med terpentin som virker blant annet bakteriedempende, smertestillende ved muskelsmerter og driver ut mark (Grieve. A). Virker effektivt ved plager i luftveiene under for eksempel forkjølelse og influensa.</p> <p><meta charset="utf-8"><span>Trevirket kan brukes til møbelproduksjon og lignende snekring.</span></p> <p><span>Et grønt fargestoff utvinnes fra nålene.</span></p> <p><span><meta charset="utf-8">I voksen alder utvikler treet en iøynefallende paraplylignende krone, et typisk middelhavstrekk.</span></p> <h4> <strong>Dyrking</strong><span>:</span> </h4> <p>Trives best i lyst leie i en veldrenert, sandete/grusete jord. En lett, veldrenert jord er viktig da fuktige jorder lettere skader røttene når bakken fryser i kalde måneder. Tåler jord fra lett sur til nøytral pH. <meta charset="utf-8">Vil ikke vokse i skyggefullt leie.</p> <p><meta charset="utf-8">Hardfør ned til -18<meta charset="utf-8">ºC. Om man ønsker kan man vinterdekke med for eksempel halm og jutevev første vinter for å være på den sikre siden.</p> <p>Etablerte planter er tørketålende.</p> <p>Trærne blir normalt opptil 100 år gamle og rundt 12-20 meter høye.</p> <p>Konglene modnes først det tredje året etter at de har dannet seg på treet. Frø modnes i april. Normal fruktbar alder ligger mellom 7-15 år fra frøsådd plante. Trenger hann- og hunnplanter for å sette frukt.</p> <h4> <strong>Egenskaper</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Levetid: Flerårig</span><br><span>Vekststed: sol</span><br><span>Høyde: 12-25 m</span><br><span>Vekstområde: 1-2<br></span></p>