Trær

<p><strong>Mandeltre av den selvbestøvende dvergsorten 'Nut Me Avijor': nåværende høyde 50–70 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Mandeltre<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Prunus dulcis</em><br><strong>Familie:</strong> Rosefamilien</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Mandeltreet har vært dyrket i tusenvis av år i Middelhavsområdet og Midtøsten for sine næringsrike nøtter. Sorten 'Nut Me Avijor' er en moderne dvergsort utviklet for enklere innhøsting og mindre hager. Sorten er selvbestøvende og gir god avling på egen hånd. Blir ikke høyere enn 1,5–2 meter.</p> <p>Mandlene spises ferske, ristede eller som ingrediens i bakverk, konfekt og matlaging. Alternativt for å lage sin egen mandelolje.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt, varmt og beskyttet sted i veldrenert, gjerne kalkrik jord. Krever jevn vanning, men tåler ikke stående vann.</p> <p>Dyrking på friland i gunstige områder sone 1–2, for eksempel i vindbeskyttet sørvendt plass. I sone 2 anbefales det å vinterdekke kronen med en slags jutevev eller fiberduk. Det finnes også de som med hell dyrker mandeltre i sone 3 og 4 i gunstige steder.</p> <p>Denne sorten tåler kulde ned til ca. -15ºC.</p> <p>Ellers kan man dyrke i stor potte som overvintres frostfritt.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 1,5–2 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–2 (3–4)</p>

<p>Japansk Rosintre - nåværende høyde: 100-130 cm</p> <p>[Bild på träd kommer snart]</p> <p><strong>Trivialnavn:</strong> Japansk Rosintre, Orientalsk Rosintre, Raisin Tree, Chi-Chao Li<strong><br>Vitenskapelig navn:</strong><em> Hovenia dulcis</em><em><br></em><strong>Familie:</strong> Rhamnaceae</p> <h4><strong><span>Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></h4> <p><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Det japanske rosin-treet er et hardført tre som finnes i Asia, fra det østlige Kina og Korea til Himalaya hvor det vokser i høyder opptil 2 000 m.o.h.</span></p> <p><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">De kjøttfulle, søte og velduftende fruktene spises rå eller tilberedt. Når fruktene tørkes får de både en smak og et utseende som minner om rosiner.  </span><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;"></span></p> <p><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Et ekstrakt laget av frø, grener og unge blader kan spises som honning og brukes også til å lage vin og godteri (Facciola, S.).</span></p> <p><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Frøene inneholder ca. 15 % protein og 7,8 % fett (Duke. J. A. &amp; Ayensu. E. S.).</span></p> <p><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Russintreet har lenge vært brukt i tradisjonell kinesisk, koreansk og japansk medisin for å behandle en rekke plager, inkludert bakrus (Hyun TK et al.). Fruktene fra Russintreet nevnes allerede i <em>materia medica</em> fra Tang-dynastiet på 600-tallet.</span></p> <p><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Moderne forskning bekrefter at flavanonolen ampelopsin / dihydromyricetin (DHM), som finnes i planter i slektene <em>Ampelopsis</em> og <em>Cercidiphyllum</em>, kan redusere symptomer på alkoholforgiftning og abstinens (Reich L.). </span></p> <p><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Ekstrakt av <em>Hovenia dulcis</em> er kommersielt tilgjengelig og markedsføres som en kur mot ettervirkninger av overdreven alkoholkonsum.</span></p> <p><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Treet er tradisjonelt kjent for sine helsefordeler ved konsum i teform.</span></p> <p><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;"><span>Treet fra Russintreet er hardt og egner seg godt til møbelproduksjon.</span></span></p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Trives godt i veldrenert, sandholdig leirjord i solrikt og varmt klima. Bør beskyttes mot frost de første årene, deretter tåler treet ned mot -15°C. Hvis treet derimot herdes langsomt mot kulde, kan vevet modnes (herdes) og treet kan da være hardført ned til -25°C (Huxley. A.).</p> <p>Unngå kompakte og våte jordarter.</p> <p>Treet regnes som rasktvoksende og blir vanligvis ikke mer enn 5-6 meter høyt i vårt klima. I andre deler av verden kan det nå høyder på opptil 30 meter.</p> <p>Kan toppes for å holdes som en busk eller få vokse fritt for en mer naturlig treform. </p> <p>Russintreet er tørketolerant, men kvaliteten på frukten kan påvirkes merkbart hvis vannforsyningen ikke er god. Vanning 2-3 ganger i uken anbefales om våren og sommeren. </p> <p>Fruktene modnes som regel sent i sesongen, rundt oktober. Fruktene høstes når de har tørket på treet, så det er ikke behov for manuell tørking.</p> <p>Russintreet er selvfertilt og produserer rikelig med frukt i moden alder.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Varighet: Flerårig<br>Vekstforhold: sol / lett skygge<br>Høyde: 4-30 m<br>Spiringstid: 1-12 måned(er)<br>Vekstområde: 1-4<br></p>

<p>Cembratall - nåværende høyde: 10-20 cm<br></p> <p><meta charset="utf-8">Cembratallen er en såkalt enbygger<em>, </em>den har hann- og hunnblomster på samme individ. Den er derimot ikke <em>selvbestøvende,</em> men trenger pollinering fra et annet individ. For fruktsetting trengs derfor 2 individer.</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Cembratall, Brødtall<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Pinus cembra</em><br><strong>Familie:</strong> Pinaceae</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>Cembratallen stammer fra Alpene og Karpaterne og har vært brukt i generasjoner både til landskapsplanting og nøttehøsting.</p> <p>Treet vokser sakte, er svært hardført og verdsatt for sin elegante, smale silhuett samt de dekorative konglene som produserer spiselige frø – såkalte pinjekjerner. Kjernene kan spises rå eller ristede og har en mild, nøtteaktig smak. I opprinnelsesområdene brukes de tradisjonelt i bakverk og matlaging, på samme måte som pinjekjerner fra andre tallarter.</p> <p><meta charset="utf-8">Cembratallen er kjent for å gi nøtter i ung alder - og ved lav høyde. Planter på bare 30-35 cm kan bære kongler.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Plantes i sol til lett halvskygge i veldrenert, gjerne lett sur jord. Trives godt i vindskjermede steder, men tåler også kulde og snø. Krever tålmodighet – veksten er langsom, men stabil. Kan brukes som pryd- eller skogstre, og er særlig vakker som solitær i større hager.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 10–25 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–6<br></p>

<p><strong>Fiken av sorten 'Little Miss Figgy': nåværende høyde 20–30 cm</strong></p> <p><strong></strong>Selvbestøvende sort = trenger kun én plante for frukting.<br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Fiken<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Ficus carica</em><br><strong>Familie:</strong> Moraceae</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>'Little Miss Figgy' er en moderne, dvergvoksende fikenbusk med kompakte blader og rik frukting. Sorten stammer fra foredling av frilandsharde fiken og er utviklet for å passe i små hager, potter og drivhus. Fruktene er middels store til store, dypt purpurrøde med søt og aromatisk smak, perfekt å spise ferske, tørke eller bruke i syltetøy, desserter og bakverk.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Plant på solrikt og varmt sted i veldrenert, moldrik jord. 'Little Miss Figgy' er naturlig kompakt, cirka 80–120 cm høy og 60–90 cm bred, noe som gjør den lett å plassere på uteplass, balkong eller i drivhus. Vann jevnlig i tørre perioder og gjødsle om våren og forsommeren for best frukting. Sorten er selvbestøvende og trenger ingen annen fikenplante for å bære frukt.</p> <p>Hardfør ned til cirka –15 °C (USDA-sone 7). I Skåne og andre milde sone 1–2-områder kan den overvintre på friland med god drenering og vinterdekking. På kaldere steder anbefales dyrking i potte som tas inn for frostfri vinteroppbevaring.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 80–120 cm (kompakt vekstform)<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–2<br></p>

<p><strong>Flatfersken av sorten 'Ornella': nåværende høyde 80–100 cm</strong></p> <p>Selvbestøvende, men fruktsetting fremmes av nærhet til andre sorter fersken/nektarin.<br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Flatfersken, Paraguayo, Donutfersken, Saturnfersken<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Prunus persica var. platycarpa</em><br><strong>Familie:</strong> Rosefamilien</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>Flatfersken, også kjent som paraguayo, er en gammel form for fersken med flate, søte og aromatiske frukter. Sorten 'Ornella' gir rikelig høst av saftige frukter med fin balanse mellom sødme og syre. Fruktene spises ferske eller brukes i desserter, syltetøy og bakverk.</p> <p>Arten har vært dyrket i Middelhavsområdet i århundrer og har nylig blitt populær i nordligere hager takket være sine gode frukter og dekorative blomstring.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i varmt, solrikt og skjermet sted i veldrenert, gjerne kalkrik jord. Kan dyrkes på friland i de mildeste delene av landet (sone 1-2) på sted skjermet fra kalde vintervinder eller i større potte som vinterlagres frostfritt.</p> <p>Vannes jevnt, særlig under blomstring og fruktsetting. Beskjæres forsiktig etter høsting for å stimulere ny fruktsetting.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Livslengde:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 2–5 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1-2</p>

<p>Cembratall av sorten 'Glauca'</p> <p>Cembratallen er en såkalt enbygger<em>, </em>den har hann- og hunnblomster på samme individ. Den er derimot ikke <em>selvbestøvende</em>, men trenger pollinering fra et annet individ. For fruktsetting trengs derfor 2 individer.</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Cembratall, Brødtall<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Pinus cembra</em><br><strong>Familie:</strong> Pinaceae</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>'Glauca' er en blågrønn form av cembratall som deler alle de spiselige og nyttige egenskapene med arten, men med et enda mer dekorativt, sølvblått løvverk.</p> <p>Som grunnformen produserer den store kongler med spiselige frø – såkalte pinjekjerner – som kan spises rå eller ristede. Kjernene er rike på fett og protein og har vært brukt som mat i Alpene i århundrer.</p> <p>Cembratallen er kjent for å produsere kongler i ung alder - og lav høyde. Av disse plantene på 30-35 cm er det noen som allerede har kongler.</p> <p>Sorten kombinerer nytte og skjønnhet og egner seg både til selvforsyning og som langsomt voksende solitærtre i hagen.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Plantes i sol til halvskygge i veldrenert, gjerne lett sur jord. 'Glauca' vokser langsomt men stabilt og utvikler over tid en vakker, kompakt pyramideform. Meget hardfør mot kulde og snø. Egnet for dyrking i store hager, skogshager eller som innslag i naturtro beplantninger. For god nøtteproduksjon anbefales planting av flere trær.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 10–20 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–6<br></p>

<p>Kinesisk blomsterkornell av sorten 'Milky Way'</p> <ul> <li>Høyde: 30-40 cm (C2 potte)</li> <li>Høyde: 60-80 cm (C5 potte)</li> </ul> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Kinesisk blomsterkornell<strong><br>Vitenskapelig navn:</strong><em> Cornus kousa<br></em><strong>Familie:</strong> Cornaceae</p> <p><strong>Plantehistorie og bruk:</strong></p> <p>Blomsterkornell er et tettvokst lite busktrær som stammer fra Nordøst-Asia. Om våren danner den tallrike klare hvite blomster som lyser opp skyggefulle partier i hagen. Mot slutten av sommeren danner treet særegne rosarøde spiselige frukter på 2-3 cm i diameter.</p> <p>Disse fruktene kan man lage syltetøy eller bake paier av. I Asia lager man også juice av dem og fermenterer til vin.</p> <p>Barken på grovere stammer flasser og skaper et vakkert mønster av varierte farger.</p> <p>Også bladene på treet får en vakker klar rød/oransje farge om høsten.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Blomsterkornell er et løvfellende tre som trives godt i det meste av Norge. Treet er relativt langtlevende (50-150 år) og er hardført mot kalde klima.</p> <p>I motsetning til mange planter trives blomsterkornell godt i skyggefulle steder. Det bør også gjerne være vindbeskyttet. Står treet i direkte sol, har det en tendens til å produsere flere frukter, men av mindre størrelse.</p> <p>En optimal voksested for blomsterkornell er under ett eller flere høyere løvfellende trær – som gir skygge og tilfører organisk materiale til jorden – omgitt av ytterligere vegetasjon i ulike lag. Dette bidrar til det fuktige, vindbeskyttede og halvskyggefulle miljøet som blomsterkornellen trives best i. Treets klare blomstring kan dessuten lyse opp en ellers skyggefull "lyng". Blomsterkornellen har lave stellkrav og gir store gjentakende avlinger hvert år.</p> <p>Av nevnte grunner er blomsterkornellen et utmerket tre å ha i en matskog. Har du ikke et slikt sted på dyrkingsarealet ditt, fungerer et voksested med morgensol og ettermiddagsskygge også godt.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: skygge/halvskygge<br>Høyde: 2-3 m<br>Vekstsone: 1-3</p>

<p data-mce-fragment="1"><strong>Hvitt morbærtre av sorten 'Pendula'</strong></p> <p data-mce-fragment="1">C20 potte - Høyde 180-200 cm</p> <p data-mce-fragment="1"><span style="text-decoration: underline;">KUN FOR HENTING</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Hvitt morbær, Hvitt morbærtre<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Morus alba<br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Moraceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">'Pendula' er en sort med bredt, hengende vekstmønster. Sorten produserer rikelig med rød-svarte bær og gir et vakkert inntrykk i hagen.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Informasjon om morbær generelt:</p> <p data-mce-fragment="1">Morbærtrær er en av verdens eldste kulturplanter - sannsynligvis mest kjent for å være vert for silkeormer hvis tråder brukes til å lage silkestoff, siden morbærblader er silkeormens nærmest eneste matkilde. Spesielt bladene fra det hvite morbærtreet er populære blant silkeormene. Det hvite morbærtreet stammer fra Vest-Asia.</p> <p data-mce-fragment="1">Bærene på det hvite morbærtreet varierer i farge - fra hvite, til rosa, til røde, til nesten svarte. De hvite morbærene har en søtere smak enn sin svartfruktede slektning<span> </span><a href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-mullbar-morus-nigra" title="Svart morbær (Morus nigra)" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>Morus nigra</strong></span></a>. Bærene er rike på antioksidanter og anses, som te laget på morbærblader, å kunne bidra til å balansere blodsukkernivået. Takket være sitt uvanlig høye næringsinnhold regnes morbær som en såkalt "supermat", lik<span> </span><a href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/gojibar-bocktorne-lycium-barbarum" title="Goji (Lycium barbarum)" target="_blank"><strong><span style="color: #4e991d;">gojibær</span></strong></a>.</p> <p data-mce-fragment="1">Tørkede bær har en smak som minner om karamell. I tillegg inneholder morbær stoffet MFE som stabiliserer blodsukkernivået og dermed demper kroppens søtsug. Derfor er morbær et vanlig alternativ for dem som ønsker å bli kvitt søtsuget.</p> <p data-mce-fragment="1">Man kan også lage saft og syltetøy av bærene.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"><span>Av bladene kan man </span><span>lage</span><span> sunt te som historisk har blitt drukket i Kina og som på senere tid har begynt å bli populært i Asia igjen.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Det hvite morbærtreet er noe hardførere enn slektningen<span> </span><a href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-mullbar-morus-nigra" title="Svart morbær (Morus nigra)" data-mce-fragment="1" target="_blank"><span style="color: #4e991d;" data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Morus nigra</strong></span></a> og tåler temperaturer ned til -30<span data-mce-fragment="1">°</span><span data-mce-fragment="1">C</span>. Det klarer å vokse i de fleste jordtyper, men trives best i løs, næringsrik jord. Tåler vindfulle kystklima, men optimal vekst oppnås i varme, vindskjermede steder.</p> <p data-mce-fragment="1">Passer godt som espalier-tre da grenene er lettbøyelige.</p> <p data-mce-fragment="1">Morbærtrær passer også godt i skogshager da det er en populær vertsplante for mange organismer og gir gjentatte høster uten mye stell, samt beskytter planter i lavere lag.</p> <p data-mce-fragment="1">Morbær er selvbestøvende, noe som betyr at det kun trengs ett tre for å gi frukt.</p> <p data-mce-fragment="1">Beskjær om vinteren når treet er i dvale for å unngå at treet "blør" overdrevent, noe som ellers er en vanlig egenskap hos morbærplanter.</p> <p data-mce-fragment="1">Bærene modnes kontinuerlig fra midten av sommeren til tidlig høst.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong></strong>Når det er tid for høsting, er et tips å plukke bærene med nål for å unngå at de klemmes i stykker mellom fingrene.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 5-10 m<br data-mce-fragment="1">Spiringstid: 1-12 måneder<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-4</p>

<p><strong>Svartaronia av sorten 'Hugin': nåværende høyde 60–80 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Svartaronia<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Aronia melanocarpa</em><br><strong>Familie:</strong> Rosefamilien</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Svartaronia er en hardfør og lettdyrket bærbusk med opprinnelse i Nord-Amerika. Sorten 'Hugin' er en svensk sort med kompakt vekstform og god hardførhet, utviklet for å fungere godt både i hager og offentlige beplantninger.</p> <p>De blanke svarte bærene modnes mot slutten av sommeren og kan brukes til saft, syltetøy, gelé, vin eller tørkes. Bærene er rike på antioksidanter, særlig antocyaniner, og har et høyt innhold av C-vitamin. Smaken er syrlig og bitter rå, men utvikler seg fint ved tilberedning. I folkemedisin har aroniabær blitt brukt som styrkende plante for hjerte og blodårer.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge og tåler de fleste jordtyper, også fuktige eller noe sure steder. Egnet som bærbusk, frittvoksende hekk eller innslag i spiselige hager. Sorten 'Hugin' er lav og bredvoksende med vakre høstfarger og rik blomstring om våren. Trenger sjelden beskjæring utover foryngelse av eldre greiner.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 1–1,5 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–6<br><strong>Blomstring:</strong> Mai-juni<br><strong>Frukt:</strong> Spiselige svarte bær, modnes august–september<br></p>

<p>1 stk Asiminatre av sorten 'Susquehanna®' i C5-potte - nåværende høyde 100-130 cm.</p> <p>'Susquehanna®' er ikke selvbestøvende og trenger en annen sort for fruktsetting. <span style="color: #4e991d;"><a style="color: #4e991d;" title="Søk: asimina | Hageglede" href="https://tradgardsdags.nu/search?q=asimina&amp;options%5Bprefix%5D=last"><strong>Se alle våre Asimina-varianter her.</strong></a></span></p> <p><strong>Vanlig navn</strong><span>: Asimina, Paw paw</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: <em>Asimina triloba</em></span><br><strong>Familie</strong><span>: Annonaceae</span><br><br><strong>Veksthistorie og bruk:</strong><br><span></span></p> <p>'Susquehanna®' er en <em>Peterson Pawpaws</em>-sort. Modner i september i Kentucky, USA. Beskrives å ha få frø, ca. 4 % av fruktvekten, og skal ha et fast, kjøttfullt og mykt fruktkjøtt. Storfruktet, ca. 185 g/frukt og 40 frukter per tre ved Kentucky State University. Smaken beskrives som veldig søt og smakfull. Ifølge oppdretteren Neal Peterson selv, er</p> <meta charset="utf-8"> <p>'Susquehanna®' hans favoritt blant alle sorter de har utviklet. </p> <meta charset="utf-8"> <p><strong>Generelt om Asimina:</strong></p> <p><span>Asimina er en av de mest tropiskliknende fruktene som kan vokse i vårt nordiske klima. Smaken minner om en blanding av banan og mango, og konsistensen er lik papayaens eller en perfekt moden avokado. Frukten ser ut som en liten grønn mango med gyllengult fruktkjøtt.</span><br><br><span>Fruktene spises som regel som de er, men kan også brukes til å berike forfriskende drikker, bakverk og drinker med sin milde tropiske smak. Fruktene er rike på vitaminer som riboflavin og B6. Man kan også bruke fruktene til å lage iskrem.</span></p> <h4> <strong>Dyrking</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Asimina stammer fra og vokser naturlig i Nord-Amerika, ofte som undervegetasjon under større trær.</span><br><br><span>De trives i humusrike, næringsrike og lett fuktige, veldrenert jord.</span><br><br><span>Asimina trives i skjermede steder og vokser derfor gjerne under større trær og står også gjerne tett inntil hverandre (ca. 1 m mellom) i fullvoksen størrelse. Dette beskytter mot vind og direkte sollys samt letter pollinering. Østvendt plass er et egnet sted å plante Asimina. Planter som vokser på utsatte steder klarer seg betydelig dårligere enn planter som vokser i skjermede områder.</span><br><br><span>Vann rikelig eller plant på sted med god vanntilgang.</span><br><br><span>Asimina legger mye energi i å utvikle et kraftig rotsystem i starten – roten kan ofte være tykkere enn stammen de første månedene. Ved pottevekst er et tips å plante i dype potter med en gang, dette gir mulighet for mer effektiv rotutvikling og man unngår å forstyrre planten før den har vokst til seg.</span><br><br><span>På friland vokser Asimina til tette busker gjennom spredning via rotskudd.</span></p> <h4> <strong>Egenskaper</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Levetid: Flerårig</span><br><span>Vekststed: halvskygge</span><br><span>Høyde: 2-12 m</span><br><span>Vekstsone: 1-5<br>Høstemoden:</span></p> <meta charset="utf-8"> <p><span>år 4-8 </span></p>

<p><strong>Kinesisk blomsterkornell i ulike størrelser:</strong></p> <ul> <li style="font-weight: bold;"><strong>Høyde 60-80 cm</strong></li> <li style="font-weight: bold;"><strong>Høyde 100-125 cm</strong></li> </ul> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Kinesisk blomsterkornell<strong><br>Vitenskapelig navn:</strong><em> Cornus kousa<br></em><strong>Familie:</strong> Cornaceae</p> <p><strong>Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p>Blomsterkornell er et tettvokst lite busktrær som stammer fra Nordøst-Asia. Om våren danner den tallrike klare hvite blomster som lyser opp skyggefulle partier i hagen. På slutten av sommeren danner treet særegne rosarøde spiselige frukter på 2-3 cm i diameter.</p> <p>Disse fruktene kan man lage syltetøy eller bake pai av. I Asia lager man juice av dem og fermenterer til vin.</p> <p>Barken på grovere stammer flasser og skaper et vakkert mønster av varierte farger.</p> <p>Også bladene på treet får en vakker klar rød/oransje farge om høsten.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Blomsterkornell er et løvfellende tre som trives godt i det meste av Norge. Treet er relativt langtlevende (50-150 år) og er hardført mot kjølige klima.</p> <p>I motsetning til mange planter trives blomsterkornell godt i skyggefulle steder. Det bør også gjerne være vindbeskyttet. Står treet i direkte sol, har det en tendens til å produsere flere frukter, men av mindre størrelse.</p> <p>En optimal vekstplass for blomsterkornell er under ett eller flere høyere løvfellende trær – som gir skygge og tilfører organisk materiale til jorden – omgitt av ytterligere vegetasjon i ulike lag. Dette bidrar til det fuktige, vindbeskyttede og halvskyggefulle miljøet som blomsterkornell trives best i. Treet sin klare blomstring kan dessuten lyse opp en ellers skyggefull "lyng". Blomsterkornell har lave stellkrav og gir store gjentakende høster hvert år.</p> <p>Av nevnte grunner er blomsterkornell et utmerket tre å ha i en matskog. Har du ikke et slikt sted på dyrkingsarealet ditt, fungerer en vekstplass med morgensol og ettermiddagsskygge også godt.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Flere år gammel: Flerårig<br>Vekststed: skygge/halvskygge<br>Høyde: 2-3 m<br>Vekstsone: 1-3</p>

<p><meta charset="utf-8"><strong>[KUN FOR HENTING]</strong></p> <p>Amerikansk judastre av sorten 'The Rising Sun®'</p> <p>Nåværende høyde: 80-90 cm i C12 potte</p> <p><strong>Vanlig navn: </strong>Amerikansk judastre, Kanadisk judastre, Eastern Redbud<strong><br>Vitenskapelig navn: </strong><em>Cercis canadensis<br></em><strong>Familie:</strong> Erteblomstfamilien</p> <h4><strong>Veksthistorie og bruk:</strong></h4> <p>Sorten <meta charset="utf-8">'The Rising Sun®' har et bladverk som nesten gir en 3D-effekt – dette skapes fordi de yngste bladene på denne sorten er røde, og går fra rødt til gult til grønt etter hvert som bladene blir eldre. Det er et iøynefallende tre å ha i hagen.</p> <p>De øvrige egenskapene er de samme som hovedarten (<em>C. canadensis</em>) – det vil si spiselige frø, belger, blomsterknopper med mer. Blomstrer på bar kvist, og til og med på stammen.</p> <p><em>Cercis canadensis</em> stammer fra Nord-Amerika. Da det amerikanske judastreet ble oppdaget av spanjolene i andre halvdel av 1500-tallet, ble det sammenlignet med judastreet fra middelhavsregionen (<em>Cercis siliquastrum</em>) som de allerede kjente til – det er også det treet vi vanligvis refererer til når vi sier judastre her i Europa. De største forskjellene er at det amerikanske judastreet har spisse blader og er noe mindre i voksen størrelse, samt er mer kuldeherdig – sammenlign <em>C. canadensis</em> USDA-sone 4-9 med <em>C.</em> <em>siliquastrum</em> sin USDA-sone 6-10. <em>C. canadensis</em> skal også være mer egnet for fuktige miljøer/jordarter enn mange andre arter i slekten.</p> <p>Blomstrer i mars-april med klart rosa blomster på bar stamme, også på treets hovedstamme, noe som ofte er svært iøynefallende. Blomstringen sies å være sterkt styrt av den foregående vinterens omfang. Etter harde vintre blomstrer judastreet mer overflødig, etter mildere vintre mindre.</p> <p>Blomstene kan spises rå eller syltes. De har en frisk syrlig smak og er rike på C-vitamin. Et spennende tilskudd i en salat.</p> <p>Uåpnede blomsterknopper kan også syltes eller legges inn på samme måte som <a rel="noopener noreferrer" href="https://tradgardsdags.nu/products/kapris-capparis-spinosa" title="Kapris (Capparis spinosa)" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>kapris</strong></span></a>.</p> <p>Indianske stammer i Nord-Amerika dekket de modne frøbelgene med glødende kull for deretter å skrelle og spise de ristede frøene. Jeg antar at en moderne måte å gjøre dette på er å ganske enkelt skille frøene fra belgen og riste frøene over komfyr eller i ovn for å gjøre dem klare til å spises. Noen kilder oppgir at de har bløtlagt og kokt frøene som linser, som også er en erteplante.</p> <p>Fruktene er proteinrike som andre planter i erteblomstfamilien (Fabaceae). Tørre frø inneholder ca. 25 % protein, 8 % fett og 3 % mineraler av ulike slag. For å være en uforedlet (og vill i Nord-Amerika) næringskilde er dette ganske bra, næringsmessig konkurrerer den med både pekannøtt og valnøtt. Frøbelgene sitter på treet lenge – de er tilgjengelige fra sensommeren og helt inn i vinteren – og anses som akseptable for konsum i denne perioden. Frøbelgene kan imidlertid noen ganger finnes hengende helt til våren året etter, om de da er egnet til konsum er ikke oppgitt. Av nevnte grunner anses frøene fra C. canadensis som en nyttig kilde til overlevelsesmat.</p> <p>De unge, grønne og sprø frøbelgene kan spises som sukkererter – dampes, kokes eller wokes. De passer godt i en wok med for eksempel løk, hvitløk, paprika og bladgrønnsaker. Bladene kan også spises – yngre, sprø blader anbefales.</p> <p>Te laget på innerbarken har blitt brukt for å senke feber med mer. Kaldtrekk av røtter og indre bark har i gammel folkemedisin blitt brukt til å behandle blant annet kikhoste.</p> <p>Flittig til å tiltrekke pollinatorer med sin rikelige blomstring. Anses som et godt tre for honningbier.</p> <p>Treet har også mange andre bruksområder innen den nordamerikanske indianerkulturen. En historie om Judas og hvordan han ga treet sitt internasjonale navn er lett å finne for den som er interessert i å lese.</p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Selv om det amerikanske judastreet anses som bedre egnet for fuktige jordarter enn andre arter i slekten, vokser det helst ikke i overdrevent våte jordarter med høyt leirinnhold. Det trives best i noe sandholdig leirjord.</p> <p>Vokser gjerne i solrikt leie, klarer seg også godt i lett skygge.</p> <p>Det amerikanske judastreet er et hurtigvoksende tre som ofte blir opp til 80 år gammelt.</p> <p>Blomster kommer i mars-april på forrige års vekst.</p> <p>Det amerikanske judastreet er en av de få artene i erteblomstfamilien som <span style="text-decoration: underline;"><em>ikke</em></span> fikserer nitrogen via røttene fra luftporer i jorden.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekstforhold: sol / lett skygge<br>Høyde: 6-10 m<br>Vekstsone: 1-4</p>

<p><strong>Japansk lønn i ulike størrelser</strong></p> <p><strong>Høyde:</strong></p> <ul> <li><strong>80-100 cm</strong></li> <li><strong>100–120 cm [<meta charset="utf-8">KUN HENTING I BUTIKK]</strong></li> </ul> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Japansk lønn<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Acer palmatum</em><br><strong>Familie:</strong> Sapindaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Japansk lønn er et løvtre med opprinnelse i Japan, Korea og Kina, og har vært dyrket i århundrer for sin grasiøse vekstform og sterke høstfarger. Det brukes både som prydtre, i bonsaiform og i naturhager hvor man ønsker å tilføre struktur, skygge og farge.</p> <p>Unge blader er spiselige i små mengder og kan brukes som pynt. I Japan friteres bladene noen ganger som en sesongrett. Treets sevje kan tappes tidlig på våren – særlig i kaldere klima. Sevjens sukkerinnhold er lavt, men den kan drikkes som den er eller kokes til en tynn sirup, på samme måte som lønnesirup. Best sevjetapping får man på varme, solrike dager etter en natts frost.</p> <p>Bladene har også blitt brukt praktisk for å hjelpe til med å bevare rotfrukter og epler – de legges som beskyttende lag rundt avlingen for å holde den frisk lenger. Innen folkemedisin har bladene blitt brukt i kjølende omslag.</p> <p>Plantens hovedfunksjon er likevel estetisk – som formgiver i hagerom, der dens silhuett og bladfarge spiller hovedrollen.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i halvskygge til sol, gjerne i vindbeskyttet le. Godt drenert, fuktighetsbevarende jord med lett surhet er ideelt. Japansk lønn kan dyrkes i potte, særlig mindre sorter, men trives også i bakken på beskyttet sted. Beskyttes mot sterk vårsol og vind for å unngå bladskader. Tåler ikke uttørking – jevn vanning er viktig.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Halvskygge til sol<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–3 (4-5 i beskyttet, godt drenert le)</p>

<p>1 stk Asiminatre av sorten 'Mango' i C5 potte - nåværende høyde 80-100 cm</p> <p>'Mango' er ikke selvbestøvende og trenger en annen sort for fruktdannelse. <span style="color: rgb(78, 153, 29);"><a href="https://tradgardsdags.nu/search?q=asimina&amp;options%5Bprefix%5D=last" title="Søk: asimina | Trädgårdsdags" style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>Se alle våre Asimina-varianter her.</strong></a></span></p> <p><strong>Vanlig navn</strong><span>: Asimina, Paw paw</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: <em>Asimina triloba</em></span><br><strong>Familie</strong><span>: Annonaceae</span><br><br><strong>Veksthistorie og bruk:</strong><br><span></span></p> <p>'Mango' er en tidlig til middels tidlig modnende sort som har fått navnet sitt fra sine store frukter som sies å smake som mango. <meta charset="utf-8">En av de søteste sortene. Sorten oppgis å være rasktvoksende og storvokst samt ha frukter med liten andel frø i forhold til fruktkjøttet.</p> <p><meta charset="utf-8"><strong>Generelt om Asimina:</strong></p> <p><span>Asimina er en av de mest tropiskliknende fruktene som kan vokse i vårt nordiske klima. Smaken minner om en blanding av banan og mango, og konsistensen er lik papayaens eller en perfekt moden avokado. Frukten ser ut som en liten grønn mango med gyllengult fruktkjøtt.</span><br><br><span>Fruktene spises som regel som de er, men kan også brukes til å berike forfriskende drikker, bakverk og drinker med sin milde tropiske smak. Fruktene er rike på vitaminer som riboflavin og B-6. Man kan også bruke fruktene til å lage iskrem.</span></p> <h4> <strong>Dyrking</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Asimina stammer fra og vokser naturlig i Nord-Amerika, ofte som undervegetasjon under større trær.</span><br><br><span>De trives i humusrike, næringsrike og noe fuktige, veldrenert jord.</span><br><br><span>Asimina trives i skjermede steder og vokser derfor gjerne under større trær og står også gjerne tett inntil hverandre (ca. 1 m mellom) i fullvoksen størrelse. Dette beskytter mot vind og direkte sollys samt letter pollinering. Østvendt plass er et egnet sted å plante Asimina. Planter som vokser på utsatte steder klarer seg betydelig dårligere enn planter som vokser i skjermede steder.</span><br><br><span>Vann rikelig eller plant på sted med god vanntilgang.</span><br><br><span>Asimina legger mye energi i å utvikle et kraftig rotsystem i starten – roten kan ofte være tykkere enn stammen de første månedene. Ved pottevekst er et tips å plante i dype potter med en gang, dette gir mulighet for mer effektiv rotutvikling og man unngår å forstyrre planten før den har vokst til seg.</span><br><br><span>På friland vokser Asimina til tette busker gjennom spredning via rotskudd.</span></p> <h4> <strong>Egenskaper</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Levetid: Flerårig</span><br><span>Vekststed: halvskygge</span><br><span>Høyde: 2-12 m</span><br><span>Vekstområde: 1-5<br>Høstemoden: <meta charset="utf-8">år 4-8 </span></p>

<p><strong>Asiminatre av sorten 'Sunflower': nåværende høyde 150-175 cm.</strong></p> <p>Selvbestøvende sort = trenger kun 1 plante for fruktdannelse. Fruktdannelsen fremmes likevel av å ha andre sorter plantet i nærheten. <meta charset="utf-8"><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><a href="https://tradgardsdags.nu/search?q=asimina&amp;options%5Bprefix%5D=last" title="Søk: asimina | Hagetid" style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>Se alle våre Asiminasorter her.</strong></a></span></p> <p><strong>Vanlig navn</strong><span>: Asimina, Paw paw</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: <em>Asimina triloba</em></span><br><strong>Familie</strong><span>: Annonaceae</span><br><meta charset="utf-8"></p> <h4> <strong>Veksthistorie og bruk:</strong><span></span> </h4> <p><span>Asimina er en av de mest tropiskliknende fruktene som kan vokse i vårt nordiske klima. Smaken minner om en blanding av banan og mango, og konsistensen er lik papayaens eller en perfekt moden avokado. Frukten ser ut som en liten grønn mango med gyllengult fruktkjøtt.</span><br><br><span>Fruktene spises som regel som de er, men kan også brukes til å berike forfriskende drikker, bakverk og drinker med sin milde tropiske smak. Fruktene er rike på vitaminer som riboflavin og B-6. Man kan også bruke fruktene til å lage iskrem.</span></p> <h4> <strong>Dyrking</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Asimina stammer fra og vokser naturlig i Nord-Amerika, ofte som undervegetasjon under større trær.</span><br><br><span>De trives i humusrike, næringsrike og noe fuktige, veldrenert jord.</span><br><br><span>Asimina trives i skjermede steder og vokser derfor gjerne under større trær og står også gjerne tett inntil hverandre (ca. 1 m mellom) i fullvoksen størrelse. Dette beskytter mot vind og direkte sollys samt letter pollinering. Østvendt plass er et egnet sted å plante Asimina. Planter som vokser på utsatte steder klarer seg betydelig dårligere enn planter som vokser i skjermede steder.</span><br><br><span>Vann rikelig eller plant på sted med god vanntilgang.</span><br><br><span>Asimina legger mye energi i å utvikle et kraftig rotsystem i starten – roten kan ofte være tykkere enn stammen de første månedene. Ved pottevekst er et tips å plante i dype potter med en gang, dette gir mulighet for mer effektiv rotutvikling og man unngår å forstyrre planten før den har vokst til seg.</span><br><br><span>På friland vokser Asimina til tette busker gjennom spredning via rotskudd.</span></p> <h4> <strong>Egenskaper</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Levetid: Flerårig</span><br><span>Vekststed: halvskygge</span><br><span>Høyde: 2-12 m</span><br><span>Vekstområde: 1-5<br>Høstemoden: <meta charset="utf-8">år 4-8 </span></p>

<p><strong>Mandeltre av sorten 'Ferragnes': nåværende høyde 70–90 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Mandeltre<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Prunus dulcis</em><br><strong>Familie:</strong> Rosefamilien</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Mandeltreet har en lang dyrkingstradisjon i varme og tørre områder rundt Middelhavet. Sorten 'Ferragnes' er en fransk høykvalitets mandelsort som gir store og velsmakende nøtter med middels hardt skall. <meta charset="utf-8">For god avling trenger sorten krysspollinering med en annen mandelsort.</p> <p>Mandelene brukes både ferske, ristede og i matlaging og bakverk. Alternativt for å lage sin egen mandelolje.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt, varmt og beskyttet sted i veldrenert, kalkrik jord. Tåler tørke når den er etablert, men bør vannes jevnlig ved etablering. Herdig for dyrking på friland i sone 1–2. <meta charset="utf-8">Det finnes også de som med hell dyrker mandeltre i sone 3 og 4 på gunstige steder.</p> <p><meta charset="utf-8">Ellers egnet for dyrking i større potte som vinterlagres frostfritt.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 5–10 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–2 (3-4)</p>

<p><strong>Amerikansk sekvoja av sorten 'Adpressa': nåværende høyde 25–30 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Amerikansk sekvoja<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Sequoia sempervirens</em><br><strong>Familie:</strong> Sypressfamilien</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>Amerikansk sekvoja er verdens høyeste treslag og har sitt opphav langs Nord-Amerikas vestkyst, hovedsakelig i California. Sorten ’Adpressa’ er en lavtvoksende form med tettere, lysere nåler og langsommere vekst enn artens standardform, noe som gjør den interessant både som prydtre og som et sjeldent innslag i samlerhager.</p> <p>Virket fra sekvoja er rettfibret, kvistfritt, lett, mykt og svært holdbart i kontakt med jord og fuktighet. Det regnes som et høykvalitets og lettbearbeidelig trevirke, tradisjonelt brukt til snekring, gjerdepåler og ulike typer konstruksjoner. Et brunt fargestoff kan utvinnes fra barken. Yngre skudd fra stammen har historisk blitt brukt til kurvfletting. Planten utvikler også et tykt lag av myk og fiberrik bark som kan høstes uten å skade treet. Denne barken har vært brukt som isolasjons- og stoppemateriale, og det fine barkstøvet som oppstår ved håndtering fungerer som jordforbedringsmiddel. Barkfibrene kan også brukes til papir: greiner fra felte trær høstes, barken skjæres i passende biter og bløtlegges i rent vann før den kokes med lut i minst seks timer. Deretter males fibrene i kvern til et brunfarget papir.</p> <p>I tradisjonell medisin hos de nordamerikanske indianerstammene har en grøtlignende omslag av oppvarmede blader blitt brukt for å behandle øresmerter. Den kålignende saften har også vært brukt som et stimulerende og styrkende middel ved tretthet og generell utmattelse.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Sekvoja trives i kjølig og fuktig klima og setter pris på høy luftfuktighet, jevn tilgang på vann og et beskyttet, halvskygget sted – gjerne i sur til nøytral jord med mye mold. Den er ikke særlig tørketålende og bør holdes jevnt fuktig, særlig i varme perioder. ’Adpressa’ er mer kompakt og langsommere enn arten for øvrig, noe som gjør den lettere å plassere også i mindre hager. Overvintrer beskyttet i det meste av landet.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Halvskygge til sol<br><strong>Høyde:</strong> 3–5 meter (langsommelig vekst)<br><strong>Vekstsone:</strong> 1 (2-3 i beskyttet le)<br><strong>Bruk:</strong> Trevirke, naturlig fargestoff, papirmateriale, jordforbedring, isolasjon, medisinplante</p>

<p><strong>Plommetre av sorten 'Victoria': nåværende høyde 80–100 cm</strong><br></p> <p>Sorten 'Victoria' er selvbestøvende = kun 1 tre trengs for frukting</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Plommetre, Victoriaplommer<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Prunus domestica</em><br><strong>Familie:</strong> Rosefamilien</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>'Victoria' er en av de mest elskede plommesortene i Norden. Frukten er stor, saftig og søt med fast, guloransje fruktkjøtt og rødfiolett skall. Brukes fersk, til syltetøy, saft og baking.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt leie i næringsrik, veldrenert jord. Selvbestøvende, men gir bedre avling med en annen plommesort i nærheten. Gir rikholdig avling pålitelig også i kaldere strøk.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 3–4 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–4</p>

<p>1 stk Asiminatre av sorten 'Prima 1216' i C3-potter - nåværende høyde 30-40 cm.</p> <p>Selvbestøvende sort = trenger kun 1 individ for fruktsetting. <meta charset="utf-8">Fruktsetting fremmes likevel av å ha andre sorter plantet i nærheten. <meta charset="utf-8"><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><a href="https://tradgardsdags.nu/search?q=asimina&amp;options%5Bprefix%5D=last" title="Søk: asimina | Trädgårdsdags" style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>Se alle våre Asiminasorter her.</strong></a></span></p> <p><strong>Vanlig navn</strong><span>: Asimina, Paw paw</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: <em>Asimina triloba</em></span><br><strong>Familie</strong><span>: Annonaceae</span><br><meta charset="utf-8"></p> <h4> <strong>Veksthistorie og bruk:</strong><span></span> </h4> <p><span>Asimina er en av de mest tropiskliknende fruktene som kan vokse i vårt nordiske klima. Smaken minner om en blanding av banan og mango, og konsistensen er lik papayaens eller en perfekt moden avokado. Frukten ser ut som en liten grønn mango med gyllengult fruktkjøtt.</span><br><br><span>Fruktene spises som regel som de er, men kan også brukes til å berike forfriskende drikker, bakverk og drinker med sin milde tropiske smak. Fruktene er rike på vitaminer som riboflavin og B-6. Man kan også bruke fruktene til å lage iskrem.</span></p> <h4> <strong>Dyrking</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Asimina stammer fra og vokser naturlig i Nord-Amerika, ofte som undervegetasjon under større trær.</span><br><br><span>De trives i humusrike, næringsrike og noe fuktige, veldrenert jord.</span><br><br><span>Asimina trives i skjermede steder og vokser derfor gjerne under større trær og står også gjerne tett inntil hverandre (ca. 1 m mellom) i fullvoksen størrelse. Dette beskytter mot vind og direkte sollys samt letter pollinering. Østvendt plass er et egnet sted å plante Asimina. Planter som vokser på utsatte steder klarer seg betydelig dårligere enn planter som vokser i skjermede steder.</span><br><br><span>Vann rikelig eller plant på sted med god vanntilgang.</span><br><br><span>Asimina legger mye energi i å utvikle et kraftig rotsystem i starten – roten kan ofte være tykkere enn stammen de første månedene. Ved pottevekst er et tips å plante i dype potter med en gang, dette gir mulighet for mer effektiv rotutvikling og man unngår å forstyrre planten før den har vokst til.</span><br><br><span>På friland vokser Asimina til tette busker gjennom spredning via rotskudd.</span></p> <h4> <strong>Egenskaper</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Levetid: Flerårig</span><br><span>Vekststed: halvskygge</span><br><span>Høyde: 2-12 m</span><br><span>Vekstområde: 1-5<br>Høstemoden: <meta charset="utf-8">år 4-8 </span></p>

<p data-mce-fragment="1">1. Water Tupelo-tre: 3 år gammelt - nåværende høyde 100-120 cm</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Water Tupelo, Cottongum, Villoliven, Stor Tupelo, Tupelo-Gum, Water-Gum<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Nyssa aquatica<br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Nyssaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Water Tupelo er et iøynefallende tre med opprinnelse fra Nord-Amerika. Treet vokser ofte i myrer, sumpområder og våtmarker ved elver – ikke minst langs Mississippi-elven og områdene rundt. Water Tupelo har ingen problemer med å vokse i stående vann. Treet danner ofte en "svulmet" bunn nederst på stammen, for deretter å smalne av oppover langs stammen. Dette klassiske "sump-treutseendet" gir på en måte et storslått inntrykk for den som ser på – kanskje gjør selve størrelsen på treet også sitt. Det er et syn langt utenom det vanlige i våre nordiske trakter.</p> <p data-mce-fragment="1">Det har fortsatt ikke noe etablert norsk navn da det er en nærmest fraværende plante i våre områder, vi har derfor valgt å la det beholde sitt amerikanske navn. Navnet <em>Tupelo</em> kommer fra et nordamerikansk urfolksspråk og er en sammensetning av to ord som betyr nettopp "sump/myr" &amp; "tre".</p> <p data-mce-fragment="1">Danner spiselige mørklilla frukter som modnes om høsten. Fruktene kan spises rå, men brukes oftere til å lage syltetøy. Fruktene er omtrent 4 cm lange, har et syrlig fruktkjøtt og en forholdsvis stor kjerne.</p> <p data-mce-fragment="1">Water Tupeloen, liksom den mer kjente skogsvoksende Tupeloen (Nyssa sylvatica), blomstrer normalt i mai, deres beskjedne blomster produserer mye nektar. Tupelohonning har en meget rik smak, takket være sitt høye fruktoseinnhold krystalliserer den sjelden og er på grunn av dette en av de mest populære nordamerikanske honningtypene.</p> <p data-mce-fragment="1">De små mørklilla fruktene gjør også treet til et populært <span data-mce-fragment="1">mat-tre for fugler. Interessant fra et økosystemperspektiv, om man av en eller annen grunn skulle trenge å lokke fugler til sin skogshage eller lignende.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Ved fra røttene brukes noen ganger til å lage fløter i stedet for den vanligere veden fra korkeik. Treet brukes også til annet snekring og håndverk.</p> <p data-mce-fragment="1">Bladene er blanke og blir vakkert gul-oransje om høsten.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Dyrkes best direkte i jorden på tenkt plass, da treet blir både veldig stort og gammelt.</p> <p data-mce-fragment="1">Kaldtålig, skal tåle temperaturer ned til -25ºC.</p> <p data-mce-fragment="1">Trives best i solrike steder eller lett skygge.</p> <p data-mce-fragment="1">Tåler jord med dårlig drenering og kan som nevnt vokse i stående vann. Meget motstandsdyktig mot oversvømmelser – rapporter viser at treet når det er nedsenket til så mye som ¾ av sin høyde kan overleve i opptil 10 måneder. Denne evnen er mulig takket være den spesielle strukturen i vevet som kan transportere oksygen fra luften til luftige korkaktige røtter.</p> <p data-mce-fragment="1">Bruk en moldrik jord når du planter ut din Water Tupelo for å gi den en god start. Plantemuld fungerer godt.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Blir ofte 15-25 meter høye og får en 6-15 meter bred krone i sitt naturlige miljø. <meta charset="utf-8">Water Tupeloen danner ofte en jevn, tett, rund krone.</p> <p data-mce-fragment="1">Water Tupelo-trær er langlivede og bærer ikke frukt før de er ca. 30 år gamle. Når fruktbar alder er nådd produserer treet imidlertid frukter i store mengder.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Passer perfekt å plante i kanten langs en dam, en innsjø eller et vassdrag.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol / lett skygge<br data-mce-fragment="1">Høyde: 15-25 m<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-4</p>