Planteavdeling

<p>1 stk papayatre av sorten 'HOLLAND': 1 år gammelt <span data-mce-fragment="1">- nåværende høyde: 30-50 cm</span><br data-mce-fragment="1"></p> <p>Frøsådd plante, oppvokst i Sverige</p> <p><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong><span data-mce-fragment="1"> Papaya ‘HOLLAND’ </span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:<span> </span></strong><em>C</em><em data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">arica papaya <br></span></em><strong data-mce-fragment="1">Familie: </strong>C<span data-mce-fragment="1">aricaceae</span><span data-mce-fragment="1"> </span></p> <div class="column" data-mce-fragment="1"> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Papayavarianten 'HOLLAND' er kjent som en av de beste og søteste sortene av papaya. Den har et rødt, saftig fruktkjøtt inni og en mild, balansert smak</p> <meta charset="utf-8"> <meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Papaya er en frukt som har sitt opphav i Mellom-Amerika og Karibia. Den har en søt og fruktig smak og en myk og saftig konsistens. Papaya vokser vanligvis i varme klima og er en av de mest dyrkede fruktene i tropiske land. Papaya har en unik smak som minner om en blanding av melon og pasjonsfrukt.</span></p> <meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Papaya spises oftest som en fruktsalat eller som en del i smoothies og fruktjuicer. Man kan også lage salat ved å rive de grønne umodne fruktene, likt gulrøtter. Papayafrukten inneholder også høye nivåer av vitamin C, folat og antioksidanten betakaroten.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Papayatreet har en nesten karse-lignende duft som finnes i nesten alle plantedeler - blader, stamme, fruktskall og frø samt de umodne fruktene. Man kunne nesten tro det er en stor karseplante med frukt. Likevel merkes ikke smaken i de fullt modne fruktene.</span></p> <p>Papaya og dens plantedeler har lenge vært brukt i tradisjonell medisin til en rekke formål. Frø fra papaya har blant annet blitt brukt ved fordøyelsesproblemer, og saften fra treet har blitt brukt til å behandle parasittinfeksjoner takket være sine antiparasittiske egenskaper. Saften fra papaya har også blitt brukt som et bedøvelsesmiddel (b<span data-mce-fragment="1">edøvelsesmiddel).</span></p> <div title="Side 2" class="page" data-mce-fragment="1"> <div class="section" data-mce-fragment="1"> <div class="layoutArea" data-mce-fragment="1"> <div class="column" data-mce-fragment="1"> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong> </p> <p data-mce-fragment="1">Papayatreet er et av de raskest voksende fruktrærne i sitt naturlige tropiske miljø, hvor det gir frukt allerede 4-6 måneder etter såing. Papayatreet trives best i varme, fuktige omgivelser.</p> <p data-mce-fragment="1">I Sverige er klimaet ikke like gunstig, men ved dyrking i drivhus og takket være papayaens rasktvoksende egenskaper er det sannsynligvis den letteste tropiske frukten å høste innen en kort tidsperiode på 1-2 år.</p> <p data-mce-fragment="1"><span>Bruk en veldrenert jord med en høy andel organisk materiale. Gi rikelig med vann ved fruktsetting. Naturgjødsel anbefales allerede 4-6 uker etter at frøet har spiret.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 2-10 meter<br></p> </div> </div> </div> </div> </div>

<p>Fiken av sorten <meta charset="utf-8">'Brown Turkey' i C2-potten - nåværende høyde 60-70 cm.</p> <p>Selvbestøvende sort = trenger kun én plante for frukting.</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Fiken<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Ficus carica</em><br><strong>Familie:</strong> Moraceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>'Brown Turkey' er en klassisk fikensort som dyrkes mye i Europa på grunn av sin pålitelighet, hardførhet og gode frukting. Sorten gir middels store til store fiken med brunlilla skall og saftig, søtt fruktkjøtt i ravfarge. Fikene kan spises ferske, tørkes eller brukes i matlaging og bakverk. Under gunstige forhold kan man få to høster per sesong – en mindre i juli og en større i september.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives best i varmt og skjermet sted med full sol. Dyrkes i veldrenert, moldrik jord – gjerne i opphøyde bed eller store potter. I kaldere deler av landet trives planten best i drivhus, vinterhage eller mot en varm sørvegg. Beskjæres lett for å beholde kompakt form og stimulere frukting.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–2, i drivhus 1–5<br><strong>Høstemoden:</strong> Etter 2–3 år</p>

<p>Daddelplomme i 2 ulike størrelser:</p> <ul> <li>Høyde: 100-125 cm<span></span><meta charset="utf-8"> </li> <li> <meta charset="utf-8">Høyde: 140-160 cm <strong>[KUN FOR HENTING]</strong> </li> </ul> <p>Kun 1 plante trengs for å bære frukt. Fruktene inneholder i disse tilfellene ingen frø. For frøproduksjon trengs 1 til individ. </p> <p><em>Bilde tatt i januar, derfor vises ingen blader på treet. </em></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong><span> Daddelplomme, Date Plum, Caucasian Persimmon, Lilac Persimmon, <meta charset="utf-8"> Lotus Persimmon</span><br><strong>Vitenskapelig navn:<span> </span></strong><em>Diospyros lotus<span><br></span></em><strong>Familie: </strong>Ebenaceae<span> </span></p> <div class="column"> <h4><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></h4> <p><meta charset="utf-8">Dyrkes for sine spiselige frukter. Fruktene har en utsøkt, smakfull smak når de er fullt modne - nesten til det punktet de blir overmodne. Før det er frukten veldig sträv og uspiselig - litt likt umodne frukter hos slektningen Kaki (<em>Diospyrus kaki</em>) som likevel ikke holder seg sträv like lenge. Morsomt nok kan frukten utvikle denne ettertraktede smaken for tidlig hvis fruktene utsettes for frost. </p> <p>Frukten kan tørkes som dadler. Når frukten tørkes forsvinner strävheten og smaken utvikler seg til noe som ligner dadler. </p> <p>Frukten anses å være febernedsettende og frøene beroligende innen kinesisk medisin (Chopra. R. N., Nayar. S. L. &amp; Chopra. I. C.). </p> <p>Frukten inneholder cirka 1,9 % protein, 0,2 % fett, 47,7 % karbohydrat, 1 % ulike mineraler.</p> <p>Treet er holdbart, bøyelig og motstandsdyktig mot råte. Brukes til bygging og snekring. </p> <div title="Side 2" class="page"> <div class="section"> <div class="layoutArea"> <div class="column"> <h4> <strong>Dyrking:</strong> </h4> <p>Plantes på solrik, varm og vindskjermet plass. Trives godt i næringsrik, lett leirholdig jord. Misliker våt jord, trives i veldrenert jord.</p> <p>Planter som har stått ute og gått inn i vinterdvale er svært hardføre. Selv på eldre trær er imidlertid yngre nyvekst om våren følsom for frost. Plant gjerne på et sted beskyttet mot tidlig morgensol om mulig. Dekk gjerne med halm og jutevev eller lignende de første 1-2 vintrene før den har rukket å etablere seg. </p> <p>Kan bli opptil 15 meter høye. Store mørkegrønne blanke avlange blader. Skadedyrsresistent.</p> <p>Frukten modnes i okt-nov. Fargen går fra gul til mørkebrun, med en lett gjennomsiktig egenskap, når frukten modnes.</p> <h4>Egenskaper:</h4> <p>Årgang: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 3-4 meter<br>Vekstområde: 1-3, i veksthus sone 5</p> </div> </div> </div> </div> </div>

<p>1 stk plante Minikiwi 'Weiki': 2 år gammel - nåværende høyde 50-60 cm<strong></strong></p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">Ikke selvbestøvende hunnplante = trenger en hannplante som <meta charset="utf-8"><a href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-weiki-hanplanta-50-60-cm-actinidia-arguta" title="Minikiwi 'Weiki' Hannplante 50-60 cm (Actinidia arguta)" rel="noopener" target="_blank"><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>'Weiki'</strong></span></a> eller en tvekjønnet selvbestøvende sort som <span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><a style="color: #4e991d;" title="Minikiwi 'Issai' Plante 30-60 cm (Actinidia arguta x polygama)" href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-planta-30-60-cm-actinidia-arguta-issai" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-planta-30-60-cm-actinidia-arguta-issai" data-mce-style="color: #4e991d;" target="_blank"><strong>'Issai'</strong></a></span> for å bære frukt. En ren hannplante anbefales for best fruktsetting.<br></p> <p><strong>Vanlig navn: </strong>Minikiwi, Stikkelsbæraktinidia, Hardfør Kiwi<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Actinidia arguta</em><em><br></em><strong>Familie: </strong>Actinidiaceae</p> <p><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Minikiwien er en flerårig klatreplante som har sitt opphav i Japan, Korea og nordlige Kina. Det er en hardfør kiwi-variant som tåler å vokse og gi god frukt ute i vårt klima. Fruktene blir små og hårløse, og spises med skallet på, i motsetning til de hårete kiwifruktene vi er vant til å kjøpe i butikk.</p> <p>Sorten 'Weiki' er en tysk sort som, lik 'Jumbo', er kjent for sine store frukter. Fruktene er søte og smakfulle og minner om vanlig kiwi i smaken. Sorten er svært hardfør i vårt nordiske klima og har en kompakt vekstform som gjør den egnet til å dekke et område - for eksempel en vegg eller espalier.</p> <p>'Weiki' får kirsebærrøde frukter med fast fruktkjøtt som har god holdbarhet etter høsting.</p> <p>Fruktene modnes i september-oktober.</p> <p class="p1"><span class="s1">Fruktene er en rik kilde til C-vitamin (opptil 5 ganger mer enn for eksempel solbær) og kan spises direkte fra planten uten å skrelles. Fruktene kan også brukes til å lage syltetøy.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">I Korea brukes unge blader i en grønnsaksrett som kalles namul.</span></p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwi 'Weiki' er en hardfør sort som tåler temperaturer ned til -25<span class="s2">℃</span>. Den har en slyngende vekstform og <meta charset="utf-8">kan bli opptil 3-4 meter høy. Noe slags klatrestøtte er nødvendig, for eksempel et espalier, vegg eller pergola.<span class="Apple-converted-space"> Hvis du vil dyrke i en matskog fungerer det utmerket å la minikiwien vokse mot en trestamme - prøv å sørge for at det er rimelig godt lys ned mot planten.</span></p> <p class="p1"><span class="Apple-converted-space">I juni blomstrer 'Weiki' med små, velduftende hvite blomster som deretter går over til smakfulle, glatte små frukter. <meta charset="utf-8">De sommergrønne bladene får på høsten en vakker gul høstfarge.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwien trives best i solrikt, varmt og beskyttet leie. Optimal vekstplass er i drivhus, mot en vegg eller et espalier. Den klarer seg likevel godt også utenfor drivhus og i mer skyggefulle miljøer - men for best fruktproduksjon bør planten i det minste få god tilgang på lys og være beskyttet mot vind.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Plant minikiwien i næringsrik, veldrenert og fuktighetsbevarende jord. Om du vil gjødsle bør det gjøres med for eksempel blåbærgjødsel, da minikiwien trives best i svakt sur jord. Naturgjødsel og kompost fungerer også godt.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Denne 'Weiki' er en hunnplante og må plantes sammen med en hannplante (innen samme slekt: <em>Actinidia spp.</em>) for å bære frukt. Det kan ta et par år før planten begynner å gi frukt. En etablert plante kan produsere store mengder </span><span class="s1">frukt per år, cirka 25 kg per plante og i noen tilfeller mer.</span></p> <p class="p1"><meta charset="utf-8">Det er fordelaktig å dyrke mot espalier for å få god luftgjennomstrømning og mer sollys til fruktene.</p> <p class="p1">Beskjæring:</p> <ul> <li>Første planteår er det lurt å la planten begynne å forme seg med 1-3 hovedstammer. Topp dine hovedstammer ved sesongslutt for å få kraftigere vekst neste år.</li> <li>Andre året topper du hovedskuddene som går ut fra hovedstammene igjen. Sidegrenene, eller langskuddene, begynner da å utvikle seg. Man bør holde seg til maks 4 langskudd per hovedstamme.</li> <li>Tredje året bør også langskuddene kortes ned til 1-1,5 meter. På dette tidspunktet begynner det ofte å dannes blomster rundt de første centimeterne av sidegrenene som deretter går over til fine frukter.</li> <li>De påfølgende årene velger du år for år ut de beste sidegrenene/langskuddene på planten din. Klipp bort øvrige nye greiner. På denne måten har du dannet et stjerneformet greinfest, en krage, som bærer resten av planten med frukter.</li> <li>Ikke la for mange sidegrener bli sittende igjen da det gir en tett plante med færre frukter. Ved å toppe nye urteaktige greiner om sommeren slipper du inn mer sollys og luft til fruktene, noe som fremmer deres vekst.</li> <li>Eventuell beskjæring av vedaktige plantedeler gjøres på senhøst/tidlig vinter for å unngå blødning.</li> </ul> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Årighet: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 3-4 m<br>Vekstsone: 1-5</p>

<p>Kinesisk blomsterkornell av sorten 'China Girl'</p> <ul> <li>Høyde: 40-50 cm (C5 potte)</li> <li>Høyde 60-80 cm (C5 potte)</li> </ul> <p><span style="text-decoration: underline;"><strong>Bildet er kun et eksempel og viser ikke den nøyaktige størrelsen på de ulike variantene</strong></span></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Blomsterkornell<strong><br>Vitenskapelig navn:</strong><em> Cornus kousa<br></em><strong>Familie:</strong> Cornaceae</p> <p><strong>Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p>Blomsterkornell er et tettvokst lite busktrær som stammer fra Nordøst-Asia. Om våren danner den tallrike klare hvite blomster som lyser opp skyggefulle partier i hagen. Mot slutten av sommeren danner treet særegne rosarøde spiselige frukter på 2-3 cm i diameter.</p> <p>Disse fruktene kan man lage syltetøy eller bake pai av. I Asia lager man også juice av dem og fermenterer til vin.</p> <p>Barken på grovere stammer flasser av og skaper et vakkert mønster av varierte farger.</p> <p>Også bladene på treet får en vakker klar rød/oransje farge om høsten.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Blomsterkornell er et løvfellende tre som trives godt i det meste av Norge. Treet er relativt langtlevende (50-150 år) og er hardført mot kalde klima.</p> <p>I motsetning til mange planter trives blomsterkornell godt i skyggefulle steder. Det bør også gjerne være vindbeskyttet. Står treet i direkte sol, har det en tendens til å produsere flere frukter, men av mindre størrelse.</p> <p>En optimal vekstplass for blomsterkornell er under ett eller flere høyere løvfellende trær – som gir skygge og tilfører organisk materiale til jorden – omgitt av ytterligere vegetasjon i ulike lag. Dette bidrar til det fuktige, vindbeskyttede og halvskyggefulle miljøet som blomsterkornell trives best i. Treets klare blomstring kan dessuten lyse opp en ellers skyggefull "lindring". Blomsterkornell har lave stellkrav og gir store gjentakende høster hvert år.</p> <p>Av nevnte grunner er blomsterkornell et utmerket tre å ha i en matskog. Har du ikke et slikt sted på dyrkingsarealet ditt, fungerer en vekstplass med morgensol og ettermiddagsskygge også godt.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Flerårig: Flerårig<br>Vekststed: skygge/halvskygge<br>Høyde: 2-3 m<br>Vekstsone: 1-3</p>

<p><strong>Fiken av sorten 'Little Miss Figgy': nåværende høyde 20–30 cm</strong></p> <p><strong></strong>Selvbestøvende sort = trenger kun én plante for frukting.<br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Fiken<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Ficus carica</em><br><strong>Familie:</strong> Moraceae</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>'Little Miss Figgy' er en moderne, dvergvoksende fikenbusk med kompakte blader og rik frukting. Sorten stammer fra foredling av frilandsharde fiken og er utviklet for å passe i små hager, potter og drivhus. Fruktene er middels store til store, dypt purpurrøde med søt og aromatisk smak, perfekt å spise ferske, tørke eller bruke i syltetøy, desserter og bakverk.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Plant på solrikt og varmt sted i veldrenert, moldrik jord. 'Little Miss Figgy' er naturlig kompakt, cirka 80–120 cm høy og 60–90 cm bred, noe som gjør den lett å plassere på uteplass, balkong eller i drivhus. Vann jevnlig i tørre perioder og gjødsle om våren og forsommeren for best frukting. Sorten er selvbestøvende og trenger ingen annen fikenplante for å bære frukt.</p> <p>Hardfør ned til cirka –15 °C (USDA-sone 7). I Skåne og andre milde sone 1–2-områder kan den overvintre på friland med god drenering og vinterdekking. På kaldere steder anbefales dyrking i potte som tas inn for frostfri vinteroppbevaring.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 80–120 cm (kompakt vekstform)<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–2<br></p>

<p><strong>Flatfersken av sorten 'Ornella': nåværende høyde 80–100 cm</strong></p> <p>Selvbestøvende, men fruktsetting fremmes av nærhet til andre sorter fersken/nektarin.<br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Flatfersken, Paraguayo, Donutfersken, Saturnfersken<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Prunus persica var. platycarpa</em><br><strong>Familie:</strong> Rosefamilien</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>Flatfersken, også kjent som paraguayo, er en gammel form for fersken med flate, søte og aromatiske frukter. Sorten 'Ornella' gir rikelig høst av saftige frukter med fin balanse mellom sødme og syre. Fruktene spises ferske eller brukes i desserter, syltetøy og bakverk.</p> <p>Arten har vært dyrket i Middelhavsområdet i århundrer og har nylig blitt populær i nordligere hager takket være sine gode frukter og dekorative blomstring.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i varmt, solrikt og skjermet sted i veldrenert, gjerne kalkrik jord. Kan dyrkes på friland i de mildeste delene av landet (sone 1-2) på sted skjermet fra kalde vintervinder eller i større potte som vinterlagres frostfritt.</p> <p>Vannes jevnt, særlig under blomstring og fruktsetting. Beskjæres forsiktig etter høsting for å stimulere ny fruktsetting.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Livslengde:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 2–5 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1-2</p>

<p>Kinesisk blomsterkornell av sorten 'Milky Way'</p> <ul> <li>Høyde: 30-40 cm (C2 potte)</li> <li>Høyde: 60-80 cm (C5 potte)</li> </ul> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Kinesisk blomsterkornell<strong><br>Vitenskapelig navn:</strong><em> Cornus kousa<br></em><strong>Familie:</strong> Cornaceae</p> <p><strong>Plantehistorie og bruk:</strong></p> <p>Blomsterkornell er et tettvokst lite busktrær som stammer fra Nordøst-Asia. Om våren danner den tallrike klare hvite blomster som lyser opp skyggefulle partier i hagen. Mot slutten av sommeren danner treet særegne rosarøde spiselige frukter på 2-3 cm i diameter.</p> <p>Disse fruktene kan man lage syltetøy eller bake paier av. I Asia lager man også juice av dem og fermenterer til vin.</p> <p>Barken på grovere stammer flasser og skaper et vakkert mønster av varierte farger.</p> <p>Også bladene på treet får en vakker klar rød/oransje farge om høsten.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Blomsterkornell er et løvfellende tre som trives godt i det meste av Norge. Treet er relativt langtlevende (50-150 år) og er hardført mot kalde klima.</p> <p>I motsetning til mange planter trives blomsterkornell godt i skyggefulle steder. Det bør også gjerne være vindbeskyttet. Står treet i direkte sol, har det en tendens til å produsere flere frukter, men av mindre størrelse.</p> <p>En optimal voksested for blomsterkornell er under ett eller flere høyere løvfellende trær – som gir skygge og tilfører organisk materiale til jorden – omgitt av ytterligere vegetasjon i ulike lag. Dette bidrar til det fuktige, vindbeskyttede og halvskyggefulle miljøet som blomsterkornellen trives best i. Treets klare blomstring kan dessuten lyse opp en ellers skyggefull "lyng". Blomsterkornellen har lave stellkrav og gir store gjentakende avlinger hvert år.</p> <p>Av nevnte grunner er blomsterkornellen et utmerket tre å ha i en matskog. Har du ikke et slikt sted på dyrkingsarealet ditt, fungerer et voksested med morgensol og ettermiddagsskygge også godt.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: skygge/halvskygge<br>Høyde: 2-3 m<br>Vekstsone: 1-3</p>

<p>1 stk Asiminatre av sorten 'Susquehanna®' i C5-potte - nåværende høyde 100-130 cm.</p> <p>'Susquehanna®' er ikke selvbestøvende og trenger en annen sort for fruktsetting. <span style="color: #4e991d;"><a style="color: #4e991d;" title="Søk: asimina | Hageglede" href="https://tradgardsdags.nu/search?q=asimina&amp;options%5Bprefix%5D=last"><strong>Se alle våre Asimina-varianter her.</strong></a></span></p> <p><strong>Vanlig navn</strong><span>: Asimina, Paw paw</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: <em>Asimina triloba</em></span><br><strong>Familie</strong><span>: Annonaceae</span><br><br><strong>Veksthistorie og bruk:</strong><br><span></span></p> <p>'Susquehanna®' er en <em>Peterson Pawpaws</em>-sort. Modner i september i Kentucky, USA. Beskrives å ha få frø, ca. 4 % av fruktvekten, og skal ha et fast, kjøttfullt og mykt fruktkjøtt. Storfruktet, ca. 185 g/frukt og 40 frukter per tre ved Kentucky State University. Smaken beskrives som veldig søt og smakfull. Ifølge oppdretteren Neal Peterson selv, er</p> <meta charset="utf-8"> <p>'Susquehanna®' hans favoritt blant alle sorter de har utviklet. </p> <meta charset="utf-8"> <p><strong>Generelt om Asimina:</strong></p> <p><span>Asimina er en av de mest tropiskliknende fruktene som kan vokse i vårt nordiske klima. Smaken minner om en blanding av banan og mango, og konsistensen er lik papayaens eller en perfekt moden avokado. Frukten ser ut som en liten grønn mango med gyllengult fruktkjøtt.</span><br><br><span>Fruktene spises som regel som de er, men kan også brukes til å berike forfriskende drikker, bakverk og drinker med sin milde tropiske smak. Fruktene er rike på vitaminer som riboflavin og B6. Man kan også bruke fruktene til å lage iskrem.</span></p> <h4> <strong>Dyrking</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Asimina stammer fra og vokser naturlig i Nord-Amerika, ofte som undervegetasjon under større trær.</span><br><br><span>De trives i humusrike, næringsrike og lett fuktige, veldrenert jord.</span><br><br><span>Asimina trives i skjermede steder og vokser derfor gjerne under større trær og står også gjerne tett inntil hverandre (ca. 1 m mellom) i fullvoksen størrelse. Dette beskytter mot vind og direkte sollys samt letter pollinering. Østvendt plass er et egnet sted å plante Asimina. Planter som vokser på utsatte steder klarer seg betydelig dårligere enn planter som vokser i skjermede områder.</span><br><br><span>Vann rikelig eller plant på sted med god vanntilgang.</span><br><br><span>Asimina legger mye energi i å utvikle et kraftig rotsystem i starten – roten kan ofte være tykkere enn stammen de første månedene. Ved pottevekst er et tips å plante i dype potter med en gang, dette gir mulighet for mer effektiv rotutvikling og man unngår å forstyrre planten før den har vokst til seg.</span><br><br><span>På friland vokser Asimina til tette busker gjennom spredning via rotskudd.</span></p> <h4> <strong>Egenskaper</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Levetid: Flerårig</span><br><span>Vekststed: halvskygge</span><br><span>Høyde: 2-12 m</span><br><span>Vekstsone: 1-5<br>Høstemoden:</span></p> <meta charset="utf-8"> <p><span>år 4-8 </span></p>

<p><strong>Kinesisk blomsterkornell i ulike størrelser:</strong></p> <ul> <li style="font-weight: bold;"><strong>Høyde 60-80 cm</strong></li> <li style="font-weight: bold;"><strong>Høyde 100-125 cm</strong></li> </ul> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Kinesisk blomsterkornell<strong><br>Vitenskapelig navn:</strong><em> Cornus kousa<br></em><strong>Familie:</strong> Cornaceae</p> <p><strong>Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p>Blomsterkornell er et tettvokst lite busktrær som stammer fra Nordøst-Asia. Om våren danner den tallrike klare hvite blomster som lyser opp skyggefulle partier i hagen. På slutten av sommeren danner treet særegne rosarøde spiselige frukter på 2-3 cm i diameter.</p> <p>Disse fruktene kan man lage syltetøy eller bake pai av. I Asia lager man juice av dem og fermenterer til vin.</p> <p>Barken på grovere stammer flasser og skaper et vakkert mønster av varierte farger.</p> <p>Også bladene på treet får en vakker klar rød/oransje farge om høsten.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Blomsterkornell er et løvfellende tre som trives godt i det meste av Norge. Treet er relativt langtlevende (50-150 år) og er hardført mot kjølige klima.</p> <p>I motsetning til mange planter trives blomsterkornell godt i skyggefulle steder. Det bør også gjerne være vindbeskyttet. Står treet i direkte sol, har det en tendens til å produsere flere frukter, men av mindre størrelse.</p> <p>En optimal vekstplass for blomsterkornell er under ett eller flere høyere løvfellende trær – som gir skygge og tilfører organisk materiale til jorden – omgitt av ytterligere vegetasjon i ulike lag. Dette bidrar til det fuktige, vindbeskyttede og halvskyggefulle miljøet som blomsterkornell trives best i. Treet sin klare blomstring kan dessuten lyse opp en ellers skyggefull "lyng". Blomsterkornell har lave stellkrav og gir store gjentakende høster hvert år.</p> <p>Av nevnte grunner er blomsterkornell et utmerket tre å ha i en matskog. Har du ikke et slikt sted på dyrkingsarealet ditt, fungerer en vekstplass med morgensol og ettermiddagsskygge også godt.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Flere år gammel: Flerårig<br>Vekststed: skygge/halvskygge<br>Høyde: 2-3 m<br>Vekstsone: 1-3</p>

<p>1 stk Asiminatre av sorten 'Mango' i C5 potte - nåværende høyde 80-100 cm</p> <p>'Mango' er ikke selvbestøvende og trenger en annen sort for fruktdannelse. <span style="color: rgb(78, 153, 29);"><a href="https://tradgardsdags.nu/search?q=asimina&amp;options%5Bprefix%5D=last" title="Søk: asimina | Trädgårdsdags" style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>Se alle våre Asimina-varianter her.</strong></a></span></p> <p><strong>Vanlig navn</strong><span>: Asimina, Paw paw</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: <em>Asimina triloba</em></span><br><strong>Familie</strong><span>: Annonaceae</span><br><br><strong>Veksthistorie og bruk:</strong><br><span></span></p> <p>'Mango' er en tidlig til middels tidlig modnende sort som har fått navnet sitt fra sine store frukter som sies å smake som mango. <meta charset="utf-8">En av de søteste sortene. Sorten oppgis å være rasktvoksende og storvokst samt ha frukter med liten andel frø i forhold til fruktkjøttet.</p> <p><meta charset="utf-8"><strong>Generelt om Asimina:</strong></p> <p><span>Asimina er en av de mest tropiskliknende fruktene som kan vokse i vårt nordiske klima. Smaken minner om en blanding av banan og mango, og konsistensen er lik papayaens eller en perfekt moden avokado. Frukten ser ut som en liten grønn mango med gyllengult fruktkjøtt.</span><br><br><span>Fruktene spises som regel som de er, men kan også brukes til å berike forfriskende drikker, bakverk og drinker med sin milde tropiske smak. Fruktene er rike på vitaminer som riboflavin og B-6. Man kan også bruke fruktene til å lage iskrem.</span></p> <h4> <strong>Dyrking</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Asimina stammer fra og vokser naturlig i Nord-Amerika, ofte som undervegetasjon under større trær.</span><br><br><span>De trives i humusrike, næringsrike og noe fuktige, veldrenert jord.</span><br><br><span>Asimina trives i skjermede steder og vokser derfor gjerne under større trær og står også gjerne tett inntil hverandre (ca. 1 m mellom) i fullvoksen størrelse. Dette beskytter mot vind og direkte sollys samt letter pollinering. Østvendt plass er et egnet sted å plante Asimina. Planter som vokser på utsatte steder klarer seg betydelig dårligere enn planter som vokser i skjermede steder.</span><br><br><span>Vann rikelig eller plant på sted med god vanntilgang.</span><br><br><span>Asimina legger mye energi i å utvikle et kraftig rotsystem i starten – roten kan ofte være tykkere enn stammen de første månedene. Ved pottevekst er et tips å plante i dype potter med en gang, dette gir mulighet for mer effektiv rotutvikling og man unngår å forstyrre planten før den har vokst til seg.</span><br><br><span>På friland vokser Asimina til tette busker gjennom spredning via rotskudd.</span></p> <h4> <strong>Egenskaper</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Levetid: Flerårig</span><br><span>Vekststed: halvskygge</span><br><span>Høyde: 2-12 m</span><br><span>Vekstområde: 1-5<br>Høstemoden: <meta charset="utf-8">år 4-8 </span></p>

<p><strong>Asiminatre av sorten 'Sunflower': nåværende høyde 150-175 cm.</strong></p> <p>Selvbestøvende sort = trenger kun 1 plante for fruktdannelse. Fruktdannelsen fremmes likevel av å ha andre sorter plantet i nærheten. <meta charset="utf-8"><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><a href="https://tradgardsdags.nu/search?q=asimina&amp;options%5Bprefix%5D=last" title="Søk: asimina | Hagetid" style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>Se alle våre Asiminasorter her.</strong></a></span></p> <p><strong>Vanlig navn</strong><span>: Asimina, Paw paw</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: <em>Asimina triloba</em></span><br><strong>Familie</strong><span>: Annonaceae</span><br><meta charset="utf-8"></p> <h4> <strong>Veksthistorie og bruk:</strong><span></span> </h4> <p><span>Asimina er en av de mest tropiskliknende fruktene som kan vokse i vårt nordiske klima. Smaken minner om en blanding av banan og mango, og konsistensen er lik papayaens eller en perfekt moden avokado. Frukten ser ut som en liten grønn mango med gyllengult fruktkjøtt.</span><br><br><span>Fruktene spises som regel som de er, men kan også brukes til å berike forfriskende drikker, bakverk og drinker med sin milde tropiske smak. Fruktene er rike på vitaminer som riboflavin og B-6. Man kan også bruke fruktene til å lage iskrem.</span></p> <h4> <strong>Dyrking</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Asimina stammer fra og vokser naturlig i Nord-Amerika, ofte som undervegetasjon under større trær.</span><br><br><span>De trives i humusrike, næringsrike og noe fuktige, veldrenert jord.</span><br><br><span>Asimina trives i skjermede steder og vokser derfor gjerne under større trær og står også gjerne tett inntil hverandre (ca. 1 m mellom) i fullvoksen størrelse. Dette beskytter mot vind og direkte sollys samt letter pollinering. Østvendt plass er et egnet sted å plante Asimina. Planter som vokser på utsatte steder klarer seg betydelig dårligere enn planter som vokser i skjermede steder.</span><br><br><span>Vann rikelig eller plant på sted med god vanntilgang.</span><br><br><span>Asimina legger mye energi i å utvikle et kraftig rotsystem i starten – roten kan ofte være tykkere enn stammen de første månedene. Ved pottevekst er et tips å plante i dype potter med en gang, dette gir mulighet for mer effektiv rotutvikling og man unngår å forstyrre planten før den har vokst til seg.</span><br><br><span>På friland vokser Asimina til tette busker gjennom spredning via rotskudd.</span></p> <h4> <strong>Egenskaper</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Levetid: Flerårig</span><br><span>Vekststed: halvskygge</span><br><span>Høyde: 2-12 m</span><br><span>Vekstområde: 1-5<br>Høstemoden: <meta charset="utf-8">år 4-8 </span></p>

<p><strong>Plommetre av sorten 'Victoria': nåværende høyde 80–100 cm</strong><br></p> <p>Sorten 'Victoria' er selvbestøvende = kun 1 tre trengs for frukting</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Plommetre, Victoriaplommer<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Prunus domestica</em><br><strong>Familie:</strong> Rosefamilien</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>'Victoria' er en av de mest elskede plommesortene i Norden. Frukten er stor, saftig og søt med fast, guloransje fruktkjøtt og rødfiolett skall. Brukes fersk, til syltetøy, saft og baking.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt leie i næringsrik, veldrenert jord. Selvbestøvende, men gir bedre avling med en annen plommesort i nærheten. Gir rikholdig avling pålitelig også i kaldere strøk.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 3–4 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–4</p>

<p>1 stk Asiminatre av sorten 'Prima 1216' i C3-potter - nåværende høyde 30-40 cm.</p> <p>Selvbestøvende sort = trenger kun 1 individ for fruktsetting. <meta charset="utf-8">Fruktsetting fremmes likevel av å ha andre sorter plantet i nærheten. <meta charset="utf-8"><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><a href="https://tradgardsdags.nu/search?q=asimina&amp;options%5Bprefix%5D=last" title="Søk: asimina | Trädgårdsdags" style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>Se alle våre Asiminasorter her.</strong></a></span></p> <p><strong>Vanlig navn</strong><span>: Asimina, Paw paw</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: <em>Asimina triloba</em></span><br><strong>Familie</strong><span>: Annonaceae</span><br><meta charset="utf-8"></p> <h4> <strong>Veksthistorie og bruk:</strong><span></span> </h4> <p><span>Asimina er en av de mest tropiskliknende fruktene som kan vokse i vårt nordiske klima. Smaken minner om en blanding av banan og mango, og konsistensen er lik papayaens eller en perfekt moden avokado. Frukten ser ut som en liten grønn mango med gyllengult fruktkjøtt.</span><br><br><span>Fruktene spises som regel som de er, men kan også brukes til å berike forfriskende drikker, bakverk og drinker med sin milde tropiske smak. Fruktene er rike på vitaminer som riboflavin og B-6. Man kan også bruke fruktene til å lage iskrem.</span></p> <h4> <strong>Dyrking</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Asimina stammer fra og vokser naturlig i Nord-Amerika, ofte som undervegetasjon under større trær.</span><br><br><span>De trives i humusrike, næringsrike og noe fuktige, veldrenert jord.</span><br><br><span>Asimina trives i skjermede steder og vokser derfor gjerne under større trær og står også gjerne tett inntil hverandre (ca. 1 m mellom) i fullvoksen størrelse. Dette beskytter mot vind og direkte sollys samt letter pollinering. Østvendt plass er et egnet sted å plante Asimina. Planter som vokser på utsatte steder klarer seg betydelig dårligere enn planter som vokser i skjermede steder.</span><br><br><span>Vann rikelig eller plant på sted med god vanntilgang.</span><br><br><span>Asimina legger mye energi i å utvikle et kraftig rotsystem i starten – roten kan ofte være tykkere enn stammen de første månedene. Ved pottevekst er et tips å plante i dype potter med en gang, dette gir mulighet for mer effektiv rotutvikling og man unngår å forstyrre planten før den har vokst til.</span><br><br><span>På friland vokser Asimina til tette busker gjennom spredning via rotskudd.</span></p> <h4> <strong>Egenskaper</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Levetid: Flerårig</span><br><span>Vekststed: halvskygge</span><br><span>Høyde: 2-12 m</span><br><span>Vekstområde: 1-5<br>Høstemoden: <meta charset="utf-8">år 4-8 </span></p>

<p data-mce-fragment="1">1. Water Tupelo-tre: 3 år gammelt - nåværende høyde 100-120 cm</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Water Tupelo, Cottongum, Villoliven, Stor Tupelo, Tupelo-Gum, Water-Gum<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Nyssa aquatica<br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Nyssaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Water Tupelo er et iøynefallende tre med opprinnelse fra Nord-Amerika. Treet vokser ofte i myrer, sumpområder og våtmarker ved elver – ikke minst langs Mississippi-elven og områdene rundt. Water Tupelo har ingen problemer med å vokse i stående vann. Treet danner ofte en "svulmet" bunn nederst på stammen, for deretter å smalne av oppover langs stammen. Dette klassiske "sump-treutseendet" gir på en måte et storslått inntrykk for den som ser på – kanskje gjør selve størrelsen på treet også sitt. Det er et syn langt utenom det vanlige i våre nordiske trakter.</p> <p data-mce-fragment="1">Det har fortsatt ikke noe etablert norsk navn da det er en nærmest fraværende plante i våre områder, vi har derfor valgt å la det beholde sitt amerikanske navn. Navnet <em>Tupelo</em> kommer fra et nordamerikansk urfolksspråk og er en sammensetning av to ord som betyr nettopp "sump/myr" &amp; "tre".</p> <p data-mce-fragment="1">Danner spiselige mørklilla frukter som modnes om høsten. Fruktene kan spises rå, men brukes oftere til å lage syltetøy. Fruktene er omtrent 4 cm lange, har et syrlig fruktkjøtt og en forholdsvis stor kjerne.</p> <p data-mce-fragment="1">Water Tupeloen, liksom den mer kjente skogsvoksende Tupeloen (Nyssa sylvatica), blomstrer normalt i mai, deres beskjedne blomster produserer mye nektar. Tupelohonning har en meget rik smak, takket være sitt høye fruktoseinnhold krystalliserer den sjelden og er på grunn av dette en av de mest populære nordamerikanske honningtypene.</p> <p data-mce-fragment="1">De små mørklilla fruktene gjør også treet til et populært <span data-mce-fragment="1">mat-tre for fugler. Interessant fra et økosystemperspektiv, om man av en eller annen grunn skulle trenge å lokke fugler til sin skogshage eller lignende.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Ved fra røttene brukes noen ganger til å lage fløter i stedet for den vanligere veden fra korkeik. Treet brukes også til annet snekring og håndverk.</p> <p data-mce-fragment="1">Bladene er blanke og blir vakkert gul-oransje om høsten.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Dyrkes best direkte i jorden på tenkt plass, da treet blir både veldig stort og gammelt.</p> <p data-mce-fragment="1">Kaldtålig, skal tåle temperaturer ned til -25ºC.</p> <p data-mce-fragment="1">Trives best i solrike steder eller lett skygge.</p> <p data-mce-fragment="1">Tåler jord med dårlig drenering og kan som nevnt vokse i stående vann. Meget motstandsdyktig mot oversvømmelser – rapporter viser at treet når det er nedsenket til så mye som ¾ av sin høyde kan overleve i opptil 10 måneder. Denne evnen er mulig takket være den spesielle strukturen i vevet som kan transportere oksygen fra luften til luftige korkaktige røtter.</p> <p data-mce-fragment="1">Bruk en moldrik jord når du planter ut din Water Tupelo for å gi den en god start. Plantemuld fungerer godt.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Blir ofte 15-25 meter høye og får en 6-15 meter bred krone i sitt naturlige miljø. <meta charset="utf-8">Water Tupeloen danner ofte en jevn, tett, rund krone.</p> <p data-mce-fragment="1">Water Tupelo-trær er langlivede og bærer ikke frukt før de er ca. 30 år gamle. Når fruktbar alder er nådd produserer treet imidlertid frukter i store mengder.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Passer perfekt å plante i kanten langs en dam, en innsjø eller et vassdrag.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol / lett skygge<br data-mce-fragment="1">Høyde: 15-25 m<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-4</p>

<p><strong>Pæretre: stammeomkrets ca. 7 cm, høyde ca. 3 meter</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Pære<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Pyrus communis</em><br><strong>Familie:</strong> Rosefamilien</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>’Conference’ er en av Europas mest dyrkede pæresorter, kjent for sin pålitelighet, store søte frukter og gode lagringsevne. Sorten ble utviklet i England på slutten av 1800-tallet og er i dag en klassiker både i yrkesdyrking og hagebruk hjemme.</p> <p>Frukten er langsmal med grøngult skall, saftig fruktkjøtt og mild, søt smak – god å spise som den er eller bruke i bakst, salater og sylting. Pærene kan lagres kjølig i flere uker etter høsting. Treets rike blomstring tiltrekker pollinatorer, og det vakre vekstmønsteret gjør det til et fint innslag også i større hager.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt og varmt leie med veldrenert, næringsrik jord. Plantes med god plass – disse eksemplarene er oppvokst på friland og har velutviklet stamme med god vekst. Selvbestøvende sort som gir god avling også alene, men enda rikere hvis den står nær en annen pæresort. Vannes jevnlig under etablering og beskjæres årlig ved behov for form og frukttre.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 3–5 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–3<br><strong>Høsting:</strong> September–oktober<br><strong>Selvbestøvende:</strong> Ja</p>

<p>Rosenmagnolia 'Genie' i ulike størrelser: </p> <ul> <li>Høyde: 80-100 cm </li> <li>Høyde: 175-200 cm <strong>&lt;- KUN HENTING I BUTIKK</strong> </li> </ul> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Rosenmagnolia 'Genie' <br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Magnolia soulangeana × liliiflora </em><br><strong>Familie:</strong> Magnoliaceae </p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>'Genie' er en moderne magnoliasort utviklet på New Zealand med fokus på kompakt vekstform og rik blomstring. Den tilhører en gruppe hybrider mellom liljemagnolia (<em>Magnolia liliiflora</em>) og praktmagnolia (<em>M. soulangeana</em>), og har raskt blitt populær for sin dype vinrøde blomsterfarge og evne til å blomstre både tidlig om våren og noen ganger om høsten.</p> <p>Utover sin prydverdi har magnoliablader og knopper en lang tradisjon for bruk i urtemedisin, særlig i Øst-Asia. De har der blitt brukt i avkok eller som tilskudd, blant annet for å lindre tette luftveier og støtte fordøyelsen.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Plantes i sol til lett skygge i veldrenert, næringsrik jord – gjerne noe sur. Beskyttet plass anbefales for å unngå frostskader på de tidlige knoppene. 'Genie' har en kompakt, opprett vekstform og passer også i mindre hager. Vannes jevnlig under etablering. Dekk gjerne jorden rundt røttene med løvkompost eller gressklipp.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flere år:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 4–6 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–3<br></p>

<p><strong>Vindrue: nåværende høyde 150–175 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Vindrue<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Vitis vinifera</em><br><strong>Familie:</strong> Vitaceae</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>'Boskoop Glory' er en selvbestøvende og relativt kuldetolerant druesort som ble utviklet i Nederland og har blitt populær i Nord-Europa for sin pålitelighet og smakfulle høst. Druene er blå til mørklilla, med saftig fruktkjøtt og tydelig sødme – utmerkede å spise direkte, presse til most eller bruke i desserter. Sorten er motstandsdyktig mot mange vanlige sykdommer og gir god avling også i drivhus eller mot en solrik vegg. I tradisjonell bruk har vindruer blitt brukt som energikilde, for fordøyelsen og som allment styrkende bær.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt og beskyttet leie, gjerne mot en sørvendt vegg eller i drivhus. Plantes i veldrenert, næringsrik jord og beskjæres årlig for å holde ranken produktiv og i balanse. ’Boskoop Glory’ vokser kraftig og trenger espalier eller annen oppbinding. Overvintrer i de mildere delene av landet, særlig med beskyttelse rundt basis.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flere år gammel:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 2–5 meter (klatrende)<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–2<br><strong>Høst:</strong> August–oktober<br><strong>Selvbestøvende:</strong> Ja</p>

<p>Pæretre av sorten 'Clapp's Favourite' - nåværende høyde 125-150 cm<span></span><meta charset="utf-8"></p> <p><strong>KUN FOR HENTING I BUTIKK</strong></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Pære 'Clapp's Favourite'<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Pyrus communis</em> 'Clapp's Favourite'<br><strong>Familie:</strong> Rosefamilien</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Clapp’s Favourite er en amerikansk pæresort utviklet midt på 1800-tallet og har siden blitt en pålitelig tidlig sort også i norske hager. Frukten er gul med røde innslag, saftig og søt med mild duft. Den spises gjerne fersk, men egner seg også til sylting, kompotter eller tørking. Siden frukten modnes tidlig og raskt etter høsting, bør den spises eller konserveres i tide for å unngå overmodning.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt og skjermet sted. Plantes i veldrenert, næringsrik jord og vannes jevnlig under etablering og ved tørke. Sorten er ikke selvbestøvende – plant gjerne sammen med en annen pæresort for bedre avling. Frukten modnes i august–september avhengig av voksested.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 4–7 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–3<br><strong>Høstemoden:</strong> Etter 3–5 år</p>

<p>Pakke med 6 forskjellige typer Minikiwi:<br></p> <ul> <li>4 fruktbærende hunnplanter av ulike sorter</li> <li>1 fruktbærende selvbestøvende (hermafroditt) sort</li> <li>1 pollinerende hannplante for å styrke fruktsettingsevnen</li> </ul> <p><meta charset="utf-8">Les mer om hver sort via lenkene markert i grønt.</p> <p>Hunnplanter:</p> <ul> <li><a href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-geneva-planta-50-60-cm-actinidia-arguta" title="Minikiwi 'Geneva' Hunnplante 50-60 cm (Actinidia arguta)" rel="noopener" target="_blank"><span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong>Minikiwi 'Geneva' Hunnplante 50-60 cm (Actinidia arguta)</strong></span></a></li> <li><a href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-jumbo-planta-50-60-cm-actinidia-arguta" title="Minikiwi 'Jumbo' Hunnplante 50-60 cm (Actinidia arguta)" rel="noopener" target="_blank"><span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong>Minikiwi 'Jumbo' Hunnplante 50-60 cm (Actinidia arguta<span color="#4e991d" style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;">)</span></strong></span></a></li> <li><a href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-kens-red-planta-30-60-cm-actinidia-arguta-x-melanandra" title="Minikiwi 'Ken's Red' Hunnplante 50-60 cm (Actinidia arguta x melanandra)" rel="noopener" target="_blank"><span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong>Minikiwi 'Ken's Red' Hunnplante 50-60 cm (Actinidia arguta x melanandra)</strong></span></a></li> <li> <a rel="noopener" title="Minikiwi 'Weiki' Hunnplante 50-60 cm (Actinidia arguta)" href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-weiki-planta-50-60-cm-actinidia-arguta" target="_blank"><span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong>Minikiwi 'Weiki' Hunnplante 50-60 cm (Actinidia arguta)</strong></span></a><span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong></strong></span> </li> </ul> <p>Hermafroditt plante:</p> <ul> <li><a rel="noopener" title="Minikiwi 'Issai' Selvbestøvende Plante 50-60 cm (Actinidia arguta x polygama)" href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-planta-30-60-cm-actinidia-arguta-issai" target="_blank"> <span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong>Minikiwi 'Issai' Selvbestøvende Plante 50-60 cm (Actinidia arguta x polygama)</strong></span></a></li> </ul> <p>Hannplante:</p> <ul> <li><a href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-weiki-hanplanta-50-60-cm-actinidia-arguta" target="_blank" title="Minikiwi 'Weiki' Hannplante 50-60 cm (Actinidia arguta)" rel="noopener"> <span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong>Minikiwi 'Weiki' Hannplante 50-60 cm (Actinidia arguta)</strong></span></a></li> </ul> <p><br></p> <p><strong>Vanlig navn: </strong>Minikiwi, Stikkelsbæraktinidia, Hardfør Kiwi<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Actinidia arguta </em>(x<em> polygama </em>&amp;<em> melanandra</em>)<em><br></em><strong>Familie: </strong>Actinidiaceae</p> <p><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Minikiwi er en flerårig klatreplante som har sitt opphav i Japan, Korea og Nord-Kina. Det er en hardfør kiwi-variant som tåler å vokse og gi god frukt ute i vårt klima. Fruktene blir små og hårløse, og spises med skallet på, i motsetning til de hårete kiwifruktene vi er vant til å kjøpe i butikk.</p> <p>Fruktene er søte og smakfulle og minner om vanlig kiwi i smaken. Sorten er svært hardfør i vårt nordiske klima og har en kompakt vekstform som gjør den egnet til å dekke et område – for eksempel en vegg eller espalier.</p> <p>Fruktene modnes i september-oktober.</p> <p class="p1"><span class="s1">Fruktene er en rik kilde til C-vitamin (opptil 5 ganger mer enn for eksempel solbær) og kan spises direkte fra planten uten å skrelles. Fruktene kan også brukes til å lage syltetøy.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">I Korea brukes unge blader i en grønnsaksrett som kalles namul.</span></p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p class="p1"><span class="s1">Disse typene Minikiwi tåler temperaturer ned til minst -25<span class="s2">℃</span>. De har alle en slyngende vekstform og <meta charset="utf-8">kan bli opptil 3-4 meter høye. En form for klatrestøtte er nødvendig, for eksempel espalier, vegg eller pergola.<span class="Apple-converted-space"> Hvis du vil dyrke i en matskog fungerer det utmerket å la Minikiwien vokse mot en trestamme – prøv å sørge for at det er rimelig godt lys ned mot planten.</span></p> <p class="p1"><span class="Apple-converted-space">I mai-juli blomstrer de med små, velduftende hvite blomster som hos hunnplantene går over til smakfulle, glatte små frukter. <meta charset="utf-8">De sommergrønne bladene får en vakker gul høstfarge.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwien trives best i solrikt, varmt og beskyttet leie. Optimal vekstplass er i drivhus, mot en vegg eller et espalier. Den klarer seg også godt utenfor drivhus og i mer skyggefulle miljøer – men for best fruktproduksjon bør planten i det minste få god tilgang på lys og være beskyttet mot vind.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Plant Minikiwien i næringsrik, veldrenert og fuktighetsbevarende jord. Hvis du vil gjødsle, bør det gjøres med for eksempel blåbærgjødsel, da Minikiwien trives best i svakt sur jord. Naturgjødsel og kompost fungerer også godt.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">En etablert hunnplante kan produsere store mengder</span><span class="s1"> frukt per år, cirka 25 kg per plante og i noen tilfeller mer.</span></p> <p class="p1"><meta charset="utf-8">Det er fordelaktig å dyrke mot espalier for å få god luftgjennomstrømning og mer sollys til fruktene.</p> <p class="p1">Beskjæring:</p> <ul> <li>Første planteår er det lurt å la planten begynne å forme seg med 1-3 hovedstammer. Topp hovedstammene dine på slutten av sesongen for å få kraftigere vekst neste år.</li> <li>Andre året topper du hovedskuddene som går ut fra hovedstammene igjen. Sidegrenene, eller langskuddene, begynner da å utvikle seg. Man bør holde seg til maks 4 langskudd per hovedstamme.</li> <li>Tredje året bør også langskuddene kortes ned til 1-1,5 meter. På dette tidspunktet begynner det ofte å dannes blomster rundt de første centimeterne av sidegrenene som så går over til fine frukter.</li> <li>De påfølgende årene velger du år for år ut de beste sidegrenene/langskuddene på planten din. Klipp bort øvrige nye greiner. På denne måten har du dannet et stjerneformet greinfest, en krage, som bærer resten av planten med frukter.</li> <li>Ikke la for mange sidegrener bli sittende igjen da det gir en tett plante med færre frukter. Ved å toppe nye urteaktige greiner om sommeren slipper du inn mer sollys og luft til fruktene, noe som fremmer veksten deres.</li> <li>Eventuell beskjæring av vedaktige deler gjøres på senhøst/tidlig vinter for å unngå blødning.</li> </ul> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Årsvokst: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 3-4 m<br>Vekstsone: 1-5</p>