Kronskiktet - Planter

<p><strong>Amerikansk sekvoja av sorten 'Adpressa': nåværende høyde 25–30 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Amerikansk sekvoja<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Sequoia sempervirens</em><br><strong>Familie:</strong> Sypressfamilien</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>Amerikansk sekvoja er verdens høyeste treslag og har sitt opphav langs Nord-Amerikas vestkyst, hovedsakelig i California. Sorten ’Adpressa’ er en lavtvoksende form med tettere, lysere nåler og langsommere vekst enn artens standardform, noe som gjør den interessant både som prydtre og som et sjeldent innslag i samlerhager.</p> <p>Virket fra sekvoja er rettfibret, kvistfritt, lett, mykt og svært holdbart i kontakt med jord og fuktighet. Det regnes som et høykvalitets og lettbearbeidelig trevirke, tradisjonelt brukt til snekring, gjerdepåler og ulike typer konstruksjoner. Et brunt fargestoff kan utvinnes fra barken. Yngre skudd fra stammen har historisk blitt brukt til kurvfletting. Planten utvikler også et tykt lag av myk og fiberrik bark som kan høstes uten å skade treet. Denne barken har vært brukt som isolasjons- og stoppemateriale, og det fine barkstøvet som oppstår ved håndtering fungerer som jordforbedringsmiddel. Barkfibrene kan også brukes til papir: greiner fra felte trær høstes, barken skjæres i passende biter og bløtlegges i rent vann før den kokes med lut i minst seks timer. Deretter males fibrene i kvern til et brunfarget papir.</p> <p>I tradisjonell medisin hos de nordamerikanske indianerstammene har en grøtlignende omslag av oppvarmede blader blitt brukt for å behandle øresmerter. Den kålignende saften har også vært brukt som et stimulerende og styrkende middel ved tretthet og generell utmattelse.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Sekvoja trives i kjølig og fuktig klima og setter pris på høy luftfuktighet, jevn tilgang på vann og et beskyttet, halvskygget sted – gjerne i sur til nøytral jord med mye mold. Den er ikke særlig tørketålende og bør holdes jevnt fuktig, særlig i varme perioder. ’Adpressa’ er mer kompakt og langsommere enn arten for øvrig, noe som gjør den lettere å plassere også i mindre hager. Overvintrer beskyttet i det meste av landet.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Halvskygge til sol<br><strong>Høyde:</strong> 3–5 meter (langsommelig vekst)<br><strong>Vekstsone:</strong> 1 (2-3 i beskyttet le)<br><strong>Bruk:</strong> Trevirke, naturlig fargestoff, papirmateriale, jordforbedring, isolasjon, medisinplante</p>

<p><strong>Japansk lønn i ulike størrelser</strong></p> <p><strong>Høyde:</strong></p> <ul> <li><strong>80-100 cm</strong></li> <li><strong>100–120 cm [<meta charset="utf-8">KUN HENTING I BUTIKK]</strong></li> </ul> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Japansk lønn<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Acer palmatum</em><br><strong>Familie:</strong> Sapindaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Japansk lønn er et løvtre med opprinnelse i Japan, Korea og Kina, og har vært dyrket i århundrer for sin grasiøse vekstform og sterke høstfarger. Det brukes både som prydtre, i bonsaiform og i naturhager hvor man ønsker å tilføre struktur, skygge og farge.</p> <p>Unge blader er spiselige i små mengder og kan brukes som pynt. I Japan friteres bladene noen ganger som en sesongrett. Treets sevje kan tappes tidlig på våren – særlig i kaldere klima. Sevjens sukkerinnhold er lavt, men den kan drikkes som den er eller kokes til en tynn sirup, på samme måte som lønnesirup. Best sevjetapping får man på varme, solrike dager etter en natts frost.</p> <p>Bladene har også blitt brukt praktisk for å hjelpe til med å bevare rotfrukter og epler – de legges som beskyttende lag rundt avlingen for å holde den frisk lenger. Innen folkemedisin har bladene blitt brukt i kjølende omslag.</p> <p>Plantens hovedfunksjon er likevel estetisk – som formgiver i hagerom, der dens silhuett og bladfarge spiller hovedrollen.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i halvskygge til sol, gjerne i vindbeskyttet le. Godt drenert, fuktighetsbevarende jord med lett surhet er ideelt. Japansk lønn kan dyrkes i potte, særlig mindre sorter, men trives også i bakken på beskyttet sted. Beskyttes mot sterk vårsol og vind for å unngå bladskader. Tåler ikke uttørking – jevn vanning er viktig.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Halvskygge til sol<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–3 (4-5 i beskyttet, godt drenert le)</p>

<p>Hvitt morbær 'White Berry' tre - nåværende høyde: 175-200 cm</p> <p>[Bilde av tre kommer snart]</p> <p>KUN FOR HENTING</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Hvitt morbær, Hvitt morbærtre<strong><br>Vitenskapelig navn:</strong><em> Morus alba<br></em><strong>Familie:</strong> Moraceae</p> <h4><strong>Veksthistorie &amp; bruk:</strong></h4> <p>Sorten 'White Berry' er en sort som garantert gir hvite bær. Morbær er en slekt som nesten blir mer forvirrende jo mer man setter seg inn i emnet, det finnes et mylder av ulike arter og sorter, og plantens utbredelsesområde synes nesten å være globalt – de trives overalt. Uansett er det med fargen på bærene ikke alltid ensartet selv innen samme art: langt fra alle trær innen arten <em>Morus alba, </em>også kalt Hvitt morbær, danner hvite bær. De fleste individer innen arten får svarte bær, akkurat som <em>Morus nigra</em> – det er heller bladene og vekstformen som skiller artene mest. <em>M. nigra</em> kan derimot ikke ha hvite bær, men har alltid svarte bær.</p> <p>Av ovennevnte grunn oppstår behovet for navnesorter med ensartede egenskaper. En av disse er 'White Berry' som kun har hvite bær. De er ikke særlig lette å få tak i – vi vil ha 1 eksemplar til salgs nå i januar 2025. Målet er å ta inn flere senere på våren.</p> <p><meta charset="utf-8"><strong>Generelt om morbær:</strong></p> <p>Morbærtrær er en av verdens eldste kulturplanter – trolig mest kjent for å være vert for silkeormer hvis tråder brukes til silkevev, siden morbærblader er silkeormens nærmest eneste matkilde. Spesielt bladene fra det hvite morbærtreet er populære blant silkeormene. Det hvite morbæret stammer fra Vest-Asia.</p> <p>Bærene på det hvite morbærtreet varierer i farge – fra hvite, til rosa, til røde, til nesten svarte. De hvite morbærene har en søtere smak enn sin svartfruktede slektning<span> </span><a title="Svart morbær (Morus nigra)" href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-mullbar-morus-nigra" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>Morus nigra</strong></span></a>. Bærene er rike på antioksidanter og anses, likt te på morbærblader, å kunne bidra til å balansere blodsukkernivået. Takket være sitt uvanlig høye næringsinnhold anses morbær som en såkalt "supermat", likt<span> </span><a title="Goji (Lycium barbarum)" href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/gojibar-bocktorne-lycium-barbarum" target="_blank"><strong><span style="color: #4e991d;">gojibær</span></strong></a>.</p> <p>Tørkede bær har en smak som minner om smørkaramell. I tillegg inneholder morbær stoffet MFE som stabiliserer blodsukkernivået og dermed demper kroppens søtsug. Derfor er morbær et vanlig alternativ for dem som ønsker å bli kvitt søtsuget.</p> <p>Man kan også lage saft og syltetøy av bærene.</p> <p><meta charset="utf-8"><span>Av bladene kan man </span><span>brygge</span><span> sunt te som historisk har blitt drukket i Kina og som på senere tid har begynt å bli populært i Asia igjen. </span></p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Det hvite morbærtreet er noe hardførere enn slektningen<span> </span><a title="Svart morbær (Morus nigra)" href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-mullbar-morus-nigra" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>Morus nigra</strong></span></a> og tåler temperaturer ned til -30<span>°</span><span>C</span>. Det klarer å vokse i de fleste jordtyper, men trives best i løs, næringsrik jord. Tåler vindfulle kystklima, men optimal vekst oppnås i varme, vindskjermede steder.</p> <p>Passer godt som espalier-tre da grenene er lettbøyelige.</p> <p>Morbærtrær passer også godt i skogshager da det er en populær vertsplante for mange organismer og gir gjentatte høster uten mye stell samt beskytter planter i lavere lag.</p> <p>Morbær er selvbestøvende, noe som betyr at det kun trengs ett tre for å gi frukt.</p> <p>Beskjær om vinteren når treet er i dvale for å unngå at treet "blør" overdrevent, noe som ellers er en vanlig egenskap hos morbærplanter.</p> <p>Bærene modnes kontinuerlig fra midten av sommeren til tidlig høst.</p> <p><strong></strong>Når det er tid for høsting er et tips å plukke bærene med nål for å unngå at de klemmes i stykker mellom fingrene.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 5-10 m<br>Spiretid: 1-12 måneder<br>Vekstsone: 1-4</p>

<p>1 stk Asiminatre av sorten 'Prima 1216' i C3-potter - nåværende høyde 30-40 cm.</p> <p>Selvbestøvende sort = trenger kun 1 individ for fruktsetting. <meta charset="utf-8">Fruktsetting fremmes likevel av å ha andre sorter plantet i nærheten. <meta charset="utf-8"><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><a href="https://tradgardsdags.nu/search?q=asimina&amp;options%5Bprefix%5D=last" title="Søk: asimina | Trädgårdsdags" style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>Se alle våre Asiminasorter her.</strong></a></span></p> <p><strong>Vanlig navn</strong><span>: Asimina, Paw paw</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: <em>Asimina triloba</em></span><br><strong>Familie</strong><span>: Annonaceae</span><br><meta charset="utf-8"></p> <h4> <strong>Veksthistorie og bruk:</strong><span></span> </h4> <p><span>Asimina er en av de mest tropiskliknende fruktene som kan vokse i vårt nordiske klima. Smaken minner om en blanding av banan og mango, og konsistensen er lik papayaens eller en perfekt moden avokado. Frukten ser ut som en liten grønn mango med gyllengult fruktkjøtt.</span><br><br><span>Fruktene spises som regel som de er, men kan også brukes til å berike forfriskende drikker, bakverk og drinker med sin milde tropiske smak. Fruktene er rike på vitaminer som riboflavin og B-6. Man kan også bruke fruktene til å lage iskrem.</span></p> <h4> <strong>Dyrking</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Asimina stammer fra og vokser naturlig i Nord-Amerika, ofte som undervegetasjon under større trær.</span><br><br><span>De trives i humusrike, næringsrike og noe fuktige, veldrenert jord.</span><br><br><span>Asimina trives i skjermede steder og vokser derfor gjerne under større trær og står også gjerne tett inntil hverandre (ca. 1 m mellom) i fullvoksen størrelse. Dette beskytter mot vind og direkte sollys samt letter pollinering. Østvendt plass er et egnet sted å plante Asimina. Planter som vokser på utsatte steder klarer seg betydelig dårligere enn planter som vokser i skjermede steder.</span><br><br><span>Vann rikelig eller plant på sted med god vanntilgang.</span><br><br><span>Asimina legger mye energi i å utvikle et kraftig rotsystem i starten – roten kan ofte være tykkere enn stammen de første månedene. Ved pottevekst er et tips å plante i dype potter med en gang, dette gir mulighet for mer effektiv rotutvikling og man unngår å forstyrre planten før den har vokst til.</span><br><br><span>På friland vokser Asimina til tette busker gjennom spredning via rotskudd.</span></p> <h4> <strong>Egenskaper</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Levetid: Flerårig</span><br><span>Vekststed: halvskygge</span><br><span>Høyde: 2-12 m</span><br><span>Vekstområde: 1-5<br>Høstemoden: <meta charset="utf-8">år 4-8 </span></p>

<p><strong>Asiminatre av sorten 'Sunflower': nåværende høyde 150-175 cm.</strong></p> <p>Selvbestøvende sort = trenger kun 1 plante for fruktdannelse. Fruktdannelsen fremmes likevel av å ha andre sorter plantet i nærheten. <meta charset="utf-8"><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><a href="https://tradgardsdags.nu/search?q=asimina&amp;options%5Bprefix%5D=last" title="Søk: asimina | Hagetid" style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>Se alle våre Asiminasorter her.</strong></a></span></p> <p><strong>Vanlig navn</strong><span>: Asimina, Paw paw</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: <em>Asimina triloba</em></span><br><strong>Familie</strong><span>: Annonaceae</span><br><meta charset="utf-8"></p> <h4> <strong>Veksthistorie og bruk:</strong><span></span> </h4> <p><span>Asimina er en av de mest tropiskliknende fruktene som kan vokse i vårt nordiske klima. Smaken minner om en blanding av banan og mango, og konsistensen er lik papayaens eller en perfekt moden avokado. Frukten ser ut som en liten grønn mango med gyllengult fruktkjøtt.</span><br><br><span>Fruktene spises som regel som de er, men kan også brukes til å berike forfriskende drikker, bakverk og drinker med sin milde tropiske smak. Fruktene er rike på vitaminer som riboflavin og B-6. Man kan også bruke fruktene til å lage iskrem.</span></p> <h4> <strong>Dyrking</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Asimina stammer fra og vokser naturlig i Nord-Amerika, ofte som undervegetasjon under større trær.</span><br><br><span>De trives i humusrike, næringsrike og noe fuktige, veldrenert jord.</span><br><br><span>Asimina trives i skjermede steder og vokser derfor gjerne under større trær og står også gjerne tett inntil hverandre (ca. 1 m mellom) i fullvoksen størrelse. Dette beskytter mot vind og direkte sollys samt letter pollinering. Østvendt plass er et egnet sted å plante Asimina. Planter som vokser på utsatte steder klarer seg betydelig dårligere enn planter som vokser i skjermede steder.</span><br><br><span>Vann rikelig eller plant på sted med god vanntilgang.</span><br><br><span>Asimina legger mye energi i å utvikle et kraftig rotsystem i starten – roten kan ofte være tykkere enn stammen de første månedene. Ved pottevekst er et tips å plante i dype potter med en gang, dette gir mulighet for mer effektiv rotutvikling og man unngår å forstyrre planten før den har vokst til seg.</span><br><br><span>På friland vokser Asimina til tette busker gjennom spredning via rotskudd.</span></p> <h4> <strong>Egenskaper</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Levetid: Flerårig</span><br><span>Vekststed: halvskygge</span><br><span>Høyde: 2-12 m</span><br><span>Vekstområde: 1-5<br>Høstemoden: <meta charset="utf-8">år 4-8 </span></p>

<p>Ekte Kastanje: store trær på 3-4 meter, 15 cm i stammediameter, 50 liters potte</p> <p>Ekte Kastanje er selvbestøvende - kun 1 tre trengs for fruktdannelse.</p> <p><meta charset="utf-8"><b>Vanlig navn</b>: Ekte Kastanje, Spiselig Kastanje, Matkastanje<br><b style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Vitenskapelig navn</b><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">: </span><i style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Castanea sativa<br></i><b style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">Familie</b><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">: Fagaceae</span></p> <p><strong>Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p>Ekte Kastanje har vært en del av Europas historie i flere tusen år. Fra romertiden begynte den å spre seg til de nordligere delene av Europa - ofte dyrket av munker i klosterhager.</p> <p>Det er de kastanjebrune, blanke nøttene som spises. Nøttene er næringsrike og har historisk sett til og med konkurrert med dagens vanligste kornslag. Det var da et mel laget av kastanjenøttene som ble brukt mye - mulig takket være nøttenes rike innhold av stivelse, noe som ellers er uvanlig blant nøtter.</p> <p>En mer moderne og utbredt måte å nyte nøttene på er å riste dem sammen med smør og salt, dette er vanlig både rundt Middelhavet og i England (med eller uten smør). Ristede nøtter har en smak som minner om søtpotet.</p> <p>Treet har en vakker og majestetisk vekstform lik eik. Den ekte kastanjen vokser imidlertid raskere enn eik.</p> <p>I sitt naturlige miljø, nede i Sør-Europa, kan trærne leve i over 2000 år.</p> <h4> <strong>Dyrking</strong><span>:</span> </h4> <p>Trives best i varmt og vindbeskyttet le på solrik plass. La det vokse i veldrenert, moldrik jord. Bland gjerne inn gressklipp, kompost eller stallgjødsel i det øverste jordlaget.</p> <p>Trives i lett sur jord - optimalt pH-nivå er mellom 4,5-6.</p> <p>Trives ikke godt i særlig våte jordarter.</p> <p><span>Vann rikelig de første årene etter planting.</span></p> <p><span>Treet gir vanligvis avling etter 3-5 år. Nøttene er vanligvis klare til innhøsting rundt september-oktober.</span></p> <h4> <strong>Egenskaper</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Levetid: Flerårig</span><br><span>Vekststed: sol</span><br><span>Høyde: 20-35 m</span><br><span>Vekstområde: 1-2<br>Høstmoden: 3-5 år</span></p>

<p>Store pinjetrær på 3-4 m med en stammeomkrets på ca 17 cm.</p> <p>Pinjetrær er såkalte enbygger<em>, </em>de har hann- og hunnblomster på samme individ. De er derimot ikke <em>selvbestøvende, </em>men trenger pollinering fra et annet individ. For fruktsetting trengs derfor 2 individer.</p> <p><strong>Vanlige navn</strong><span>: Pinje, Pinjetrær, Pinjetre, Italiensk steinpinje, Paraplypinje</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: <em>Pinus pinea</em></span><br><strong>Familie</strong><span>: <meta charset="utf-8">Pinaceae</span></p> <h4> <strong>Veksthistorie og bruk</strong><span>:</span> </h4> <p>Pinjetreet er et vintergrønt bartre som i årtusener har blitt dyrket for sine spiselige nøtter som finnes inne i konglene. I motsetning til hva man kanskje tror, er disse trærne hardføre ned til -18ºC. Utenfor deres opprinnelige miljø rundt Middelhavet vokser de også blant annet i Nederland, Tyskland og Storbritannia.</p> <p>Pinjenøtter har i minst 6000 år vært brukt i byttehandel og er fortsatt en viktig økonomisk avling. Det som egentlig er frøene inne i treets kongler, brukes mye i både matlaging, brødbaking og desserter. Nøttene er veldig myke og gir en følelse av at de nesten smelter i munnen når man spiser dem naturlig. De har en typisk nøtteaktig og lett smøraktig smak med en svak delikat bismak av harpiks.</p> <p>En vaniljelignende smak kan utvinnes fra trevirket.</p> <p<Umodne pinjekongler kan males ned og brukes som krydder.</p> <p>Treet produserer rikelig med terpentin som virker blant annet bakteriedempende, smertestillende ved muskelsmerter og driver ut mark (Grieve. A). Virker effektivt ved plager i luftveiene under for eksempel forkjølelse og influensa.</p> <p><meta charset="utf-8"><span>Trevirket kan brukes til møbelproduksjon og lignende snekring.</span></p> <p><span>Et grønt fargestoff utvinnes fra nålene.</span></p> <p><span><meta charset="utf-8">I voksen alder utvikler treet en iøynefallende paraplylignende krone, et typisk middelhavstrekk.</span></p> <h4> <strong>Dyrking</strong><span>:</span> </h4> <p>Trives best i lyst leie i en veldrenert, sandete/grusete jord. En lett, veldrenert jord er viktig da fuktige jorder lettere skader røttene når bakken fryser i kalde måneder. Tåler jord fra lett sur til nøytral pH. <meta charset="utf-8">Vil ikke vokse i skyggefullt leie.</p> <p><meta charset="utf-8">Hardfør ned til -18<meta charset="utf-8">ºC. Om man ønsker kan man vinterdekke med for eksempel halm og jutevev første vinter for å være på den sikre siden.</p> <p>Etablerte planter er tørketålende.</p> <p>Trærne blir normalt opptil 100 år gamle og rundt 12-20 meter høye.</p> <p>Konglene modnes først det tredje året etter at de har dannet seg på treet. Frø modnes i april. Normal fruktbar alder ligger mellom 7-15 år fra frøsådd plante. Trenger hann- og hunnplanter for å sette frukt.</p> <h4> <strong>Egenskaper</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Levetid: Flerårig</span><br><span>Vekststed: sol</span><br><span>Høyde: 12-25 m</span><br><span>Vekstområde: 1-2<br></span></p>

<p>Ekte Valnøtt: store trær på 2-4 meter, 17 cm i stammeomkrets</p> <p>For virkelig hardføre ekte valnøtttrær som er dyrket i Småland sone 4, <a href="https://tradgardsdags.nu/products/akta-valnot-trad-60-80-cm-juglans-regia" title="Ekte Valnøtttrær: Hardføre eksemplarer 80-120 cm (Juglans regia)"><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>se her.</strong></span></a></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Ekte Valnøtt<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Juglans regia</em><br><strong>Familie:</strong> Juglandaceae</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>Valnøtt har vært dyrket i Europa siden oldtiden for sine næringsrike nøtter. Nøttene spises ferske, tørkede eller brukes i baking og matlaging.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol på veldrenert, næringsrik jord. Beskyttet plass i kaldere soner. Hardføre eksemplarer egnet for norsk klima.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 8–12 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> <meta charset="utf-8">1-2 (3 i beskyttet plass)</p>