Produkter

<meta charset="UTF-8"> <p>FRØ (10 stk/pakke)</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Rød Okra <br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Abelmoschus esculentus var. rubra</em> <br><strong>Familie:</strong> Malvaceae</p> <p><strong>Plantehistorie &amp; bruk:</strong></p> <p>Rød okra er en variant av den <span style="color: #4e991d;"><strong><a href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/okra-go-big-abelmoschus-esculentus" title="Okra (Abelmoschus esculentus)" style="color: #4e991d;" target="_blank">grønne okraen</a></strong></span> med samme vitenskapelige navn. Akkurat som den grønne varianten er fruktene på rød okra en mye brukt ingrediens i matlaging takket være dens sprø struktur og bindende egenskaper. Fruktene kan brukes på samme måte som de grønne, både i gryteretter og supper, men også rå som snacks. Også bladene på rød okra kan brukes rå i salater eller i wokretter.</p> <p>Den store forskjellen mellom rød og grønn okra er selvfølgelig den røde fargen - som gjør sorten til en populær prydplante.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Akkurat som den grønne okraen er rød okra tørketålende og vokser best i veldrenert, moldrik jord. Den trives best i varme og er følsom for frost, så dyrking i Norge anbefales først og fremst i drivhus eller dyrkingsbed med dekke om våren.</p> <p>Rød okra er selvbestøvende, så en enkelt plante er nok for å få frukt. For best resultat, gi planten jevn vanning og næringstilførsel.</p> <p>Fruktene på rød okra skal plukkes i et tidlig, umodent stadium mens de fortsatt er røde og myke. Hvis fruktene blir for modne kan de utvikle en treaktig smak.</p> <p><strong>Såing:</strong></p> <p>Bløtlegg frøene i vann 24 timer før såing. Sett frøene i fuktig jord og dekk med 1-2 cm jord. Hold sådden fuktig og plasser på et sted med direkte sollys. Frøene spirer raskere ved temperaturer over 25 ºC.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Livslengde: Flerårig <br>Vekststed: Sol <br>Høyde: 1-2 m <br>Spiretid: 1-8 uker <br>Vekstområde: Herdig ned til 10 ºC </p>

<p><span data-mce-fragment="1">FRØ (30 stk/pakke) </span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlige navn</strong><span data-mce-fragment="1">: Rød Shiso, Bladmynta, Kinesisk Mynte, Veripeippi, Vill Sesam, Schwarznessel, Vill Sesam, Beefsteak-plante, Shiso Zoku, Bai Su Zi</span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn</strong><span data-mce-fragment="1">: <em>Perilla frutescens var. crispa</em></span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Familie</strong><span data-mce-fragment="1">: Lamiaceae </span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk</strong><span data-mce-fragment="1">: </span><br data-mce-fragment="1"></p> <p>Shiso, eller Bladmynta som urten kalles på norsk, stammer fra Fjernøsten: Korea, Japan, Kina med flere. Dens naturlige voksested er fra Himalaya til Øst-Asia, hvor den ofte vokser vilt i fuktig, åpen skog.</p> <p class="p1"><span class="s1">Både frø, blader og unge skudd/planter brukes som krydder. Smaken kan oppleves uvant for vestlige ganer i begynnelsen; noen oppdager kanel, andre koriander eller sitrus.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Skudd eller små planter legges i salater, mens eldre blader ofte brukes som pynt eller smakstilsetning. Bruksområdene for Shiso er imidlertid mange.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Større blader kan for eksempel brukes til å pakke inn (wrap) <i>bulgogi</i>, en koreansk kjøttrett. Blader fra lilla Shiso-varianter brukes i Japan til å farge og smakssette syltevarer, for eksempel ingefær og plommer. Eldre blader kan også saltes og brukes til smakstilsetning av tofu og som pynt til <i>tempura</i>. Siden bladene har en "karriliknende" smak, er de en ingrediens i mange supper og gryteretter. Det er også vanlig å lage retter med dampede Shisoblader, for eksempel <em>Perilla Leaf Kimchi</em>. Bladene kan også tørkes for senere bruk.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Uåpnede blomsterknopper brukes som pynt til supper og andre retter, spises ferske i salater, legges inn (likt <span style="color: #4e991d;"><a rel="noopener" style="color: #4e991d;" title="Frøer til Kapris (Capparis spinosa)" href="https://tradgardsdags.nu/products/kapris-capparis-spinosa" target="_blank"><span class="s2"><b>Kapris</b></span></a></span>) eller wokes sammen med andre grønnsaker</span><span class="s1">.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Frøene kan drysses over salater og retter. De er en av ingrediensene i de kjente krydderblandingene 'Shichimi' og 'Seven Spice'. Man lager også energibarer med nettopp Shisofrø. Det er frø fra de lilla Shiso-variantene som foretrekkes ved kulinarisk bruk.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Fra frøene kan man også utvinne såkalt <em>perillaolje</em>, som brukes i industrien – for eksempel i parfymeproduksjon og tannpleieprodukter, samt i papir- og fargeindustrien. Oljen brukes også i matlaging som smakstilsetning i godteri og ulike sauser. Fra frøene kan man også utvinne en olje som effektivt brukes til å behandle treverk, på samme måte som linolje.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Frøene inneholder cirka 21,5 % protein, 43,4 % fett, 11,3 % karbohydrat, 4,4 % mineraler av ulike slag. Frøene fra Shiso er også rike på linolensyre (ALA).</span></p> <p>Shiso er en verdsatt medisinplante innen østlig medisin, hvor den omtales som en bitende, aromatisk og varmende urt. Både blader, stilker og frø brukes. Bladene brukes ved behandling av forkjølelse, luftveisinfeksjoner, oppkast, magesmerter med mer (Yeung. Him-Che.). Frøene er astmamedisinerende, hostestillende, mykgjørende og slimløsende. Saften fra bladene påføres kutt og sår (Manandhar. N. P.). Ekstrakt fra planten brukes internt ved behandling av astma, forkjølelse og frysninger, kvalme, magesmerter, matforgiftning og allergiske reaksjoner (spesielt fra skalldyr), bronkitt og forstoppelse (Duke. J. A. and Ayensu. E. S.). Stilker er et tradisjonelt kinesisk middel mot morgenkvalme (Bown. D.).</p> <p>Ekstrakt av urten har i senere tid begynt å bli brukt også i vesten, mot visse allergier og som alternativ til antibiotika og kortison. De siste ca. 20 årene har det vært interesse for urtens virkning mot astma (Almark L. &amp; Flising L. - Svenska Örtasällskapet).</p> <p><strong data-mce-fragment="1">Dyrking</strong><span data-mce-fragment="1">:</span></p> <p>Trives best i lett, fuktighetsbevarende jord på solrik plass. Shiso tåler ikke frost, så den må overvintres frostfritt hvis man vil dyrke den flerårig. Ellers passer den godt som ettårig på grunn av sin raske vekst.</p> <p>Lett å dyrke, som de fleste andre planter i familien Lamiaceae: <span style="color: #4e991d;"><a style="color: #4e991d;" href="https://tradgardsdags.nu/search?q=Lamiaceae" title="Søkresultat for Lamiaceae - Trädgårdsdags" rel="noopener" target="_blank"><strong>Gresk Bergmynte, Hellig Basilikum, Trebasilikum, Thaibasilikum, Sitronbasilikum</strong></a></span>.</p> <p><a rel="noopener" title="Vekstsoner - norske soner &amp; USDA-soner i Norge og resten av verden" href="https://tradgardsdags.nu/pages/vaxtzoner-svenska-usda-europa" target="_blank"><strong><span style="color: #4e991d;">USDA-sone</span></strong></a> oppgis å være 7-10. Den omtrentlige oversettelsen fra USDA sone 7-8 til vårt norske system er vekstsone 1-2. Men siden systemene ikke måles på samme måte, er de ikke direkte sammenlignbare. Eksperimenter kan gjøres på eget ansvar, det er mulighet for at plantenes røtter kan overvintre i landets mildeste deler, selv om den delen over bakken fryser bort om vinteren.</p> <p><strong data-mce-fragment="1">Såing</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br></p> <p>Forspiring innendørs, eller så ute sent på våren når jorden er varm. Frøene er lysgroende – dekk derfor frøene med et svært tynt jordlag eller ikke dekk dem i det hele tatt. Hold sådden fuktig. <meta charset="utf-8">En måte å bevare god fuktighet på er å dekke sådden med plast med lufthull.</p> <p><span data-mce-fragment="1">Optimal spiretemperatur er 18-25 °C.</span></p> <p><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig i varmere klima, ellers ettårig</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Vekststed: sol</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Høyde: 60-100 cm</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Spiretid: 5-15 dager<br><a href="https://tradgardsdags.nu/pages/vaxtzoner-svenska-usda-europa" title="Vekstsoner - norske soner &amp; USDA-soner i Norge og resten av verden" rel="noopener" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/pages/vaxtzoner-svenska-usda-europa" target="_blank" data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;" data-mce-fragment="1">USDA-sone</span></strong></a>: 7-10<br></span><span data-mce-fragment="1"></span></p>

<p><strong>Rød Temynte av sorten 'Cambridge Scarlet': nåværende høyde 20-30 cm</strong></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Rød Temynte<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Monarda didyma</em><br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <p><strong>Plantehistorie og bruk:</strong></p> <p>Rød Temynte er til tross for navnet ikke en ekte mynte. Den har en smak som minner om bergamott, noe som trolig har gitt den navnet <em>temynte</em>, etter en av de mest kjente teblandingene Earl Grey, som inneholder bergamott. Bladene inneholder også tymol, som er det aktive stoffet i mange munnskyll vi har i dag.</p> <p>Rød temynte har lenge vært dyrket som krydder- og medisinplante samt som prydplante for sine intenst røde blomster. Bladene har en frisk smak med toner av bergamott og brukes til te, salater og som krydder i matretter. Blomstene er spiselige og kan brukes til pynt.</p> <p>For øvrig danner planten store vakre røde blomster som flittig tiltrekker seg pollinatorer.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i fuktighetsbevarende, men veldrenert jord. Kan spre seg med utløpere, beskjæres om høsten.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flere år:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 30–60 cm<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–7</p>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (6 stk/pakke)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Romersk lakrisrot, <meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">Russisk <meta charset="utf-8">Lakris, </span><span data-mce-fragment="1">Tysk lakris</span><strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"> Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> </em><em data-mce-fragment="1">Glycyrrhiza echinata</em><em data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"> </em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Fabaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Kjennetegn ved Romersk lakrisrot er<em data-mce-fragment="1">:</em></span></p> <ul> <li> <meta charset="utf-8">Opprinnelig fra Sør-Europa og deler av Asia.</li> <li>Har en lang historie som medisinplante og brukes som søtsak.</li> <li>Brukes til å lage russisk og tysk lakris.</li> <li>Tåler kulde ned til -20 ºC.</li> <li>Vokser til en høyde på 1-2 meter.</li> </ul> <ul></ul> <p data-mce-fragment="1">Lakrisroten har en lang historie både som medisinplante og som søtsak. Allerede i 4000 f.Kr. ble den brukt av assyrerne, og siden den gang har lakrisroten blitt brukt blant annet som beroligende middel, mot forkjølelse og ved bekjempelse av andre virusinfeksjoner. Lakrisrot ble solgt på apoteket som legemiddel så sent som på 1970-tallet.<br></p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">En av de mest fremtredende bruksområdene for lakrisroten hos våre forfedre var å tygge på roten for å holde tennene rene og friske. Dette ble gjort på grunn av at <meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">stoffet <em>glycyrrhizin</em></span> som finnes i røttene <span data-mce-fragment="1">har</span> antibakterielle egenskaper. Det er også dette stoffet som gir den søte smaken. Glycyrrhizin brytes imidlertid ikke ned i kroppen vår og kan derfor, akkurat som <span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong><a href="https://tradgardsdags.nu/products/stevia-sotflockel-stevia-rebaudiana" title="Stevia (Stevia rebaudiana)" style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/products/stevia-sotflockel-stevia-rebaudiana" target="_blank">Stevia (<em>Stevia rebaudiana</em>)</a></strong></span>, brukes som et GI-vennlig alternativ til sukker.</p> <p data-mce-fragment="1">Roten kan strimles og brukes til te. Du kan også lage <span data-mce-fragment="1">en forfriskende drikk som serveres med is. <meta charset="utf-8">I Mongolia brukes bladene fra lakrisrot som erstatning for vanlig <a title="Te (Camellia sinensis)" href="https://tradgardsdags.nu/products/te-camellia-sinensis" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/products/te-camellia-sinensis" target="_blank"><span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong>Te (<em>Camellia sinensis</em>)</strong></span></a>.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Roten kan også males/krosses for å koke din egen lakris. Bland med sukker/sirup, mel og anis i kjele og kok opp.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Lakrisrot brukes også ofte sammen med anis ved smaksetting av alkoholholdige drikker.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Lakrisroten vokser naturlig i Sør-Europa og deler av Asia.</p> <p data-mce-fragment="1">Den romerske lakrisroten tåler kulde ned til -20 ºC. I store deler av Norge kan den dyrkes ute året rundt. For å beskytte planten om vinteren, dekk basen med kvister, løv, halm eller lignende. Ved å vinterdekke planten din er det mulig å skape et sted hvor den trives selv om dyrkingsområdet ditt ligger utenfor dens angitte vekstområde.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Lakrisrot kan også dyrkes i en bred potte, settes utendørs i de varmere månedene og innendørs i de kaldere månedene.</p> <p data-mce-fragment="1">I Norge kan den dyrkes både i potte og på friland, men må i sistnevnte tilfelle vinterdekkes med for eksempel kvister, løv eller halm.</p> <p data-mce-fragment="1">Røttene, som er den delen som brukes til konsum, blir meterlange, så en stor potte anbefales ved potte-dyrking. Det tar ca. 3 år før lakrisroten er klar for høsting, og i løpet av den tiden blir den en ganske stor busk.</p> <p data-mce-fragment="1">Lakrisroten trives best i veldrenert jord og steder med full sol.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Frøene kan sås ute <meta charset="utf-8">direkte på friland når jordtemperaturen er over 15 ºC. Du kan også forspire inne hele året. Sett i lyst vindu.<br></p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Bløtlegg frøene i 1 døgn før såing. Dekk frøene med et tynt lag jord og hold sådden fuktig.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1"> Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1"> Høyde: 1-2 m<br data-mce-fragment="1"> Spiretid: 1-3 mnd<br data-mce-fragment="1"> Vekstområde: 1-3<br></p>

<p>Praktisk redskap eller tilbehør som forenkler din dyrking og hagearbeid.</p>

<p>Praktisk redskap eller tilbehør som forenkler din dyrking og hagearbeid.</p>

<p data-mce-fragment="1"><span>FRØ (10 stk/pakke) </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Vanlig navn:</strong><span> Roselle, Rosellhibiskus, Jamaicansk Sorrel</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Hibiscus sabdariffa</span><br></em><strong>Familie:</strong> <span data-mce-fragment="1">Malvaceae</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Opprinnelse fra Afrika, deretter spredt til Asia og Karibia.</p> <p data-mce-fragment="1">Selv om det egentlig ikke er en frukt, brukes de oppsvulmede begerbladene på en måte som ligner mer på en frukt enn en blomst. Saften man lager av begerbladene smaker som en blanding av tranebær og blåbær. De kan også kandiseres og spises som en typisk tørket frukt, veldig godt.</p> <p data-mce-fragment="1">Roselle brukes mest populært til å lage juice (Agua de Jamaica) av de ferske begerbladene. Man kan også la begerbladene tørke for å lage en te-lignende drikk.</p> <meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1">De tørkede begerbladene brukes også som smakstilsetning i gin.</p> <p data-mce-fragment="1">Ferske blader kan også brukes som hovedingrediens i supper, det gir en virkelig god og syrlig suppe som ofte inneholder en type langtidskokt protein. Disse suppene har ofte asiatisk opprinnelse.</p> <p data-mce-fragment="1">Kan også brukes som et syrlig tilskudd i salater.</p> <p data-mce-fragment="1">I Asia blir bladene ofte fritert og brukt til å tilberede retter med for eksempel fisk, kylling og storfekjøtt.</p> <p data-mce-fragment="1">Roselle brukes også ofte for sine helsefordeler.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Roselle er en flerårig plante som trives i lyse steder. Dyrk innendørs i et lyst vindu og flytt gjerne ut om sommeren. Alternativt, dyrk som ettårig utendørs i potte eller så frøene direkte på friland når faren for frost er over.</p> <p data-mce-fragment="1">Roselle dyrkes kommersielt som ettårig. I naturen er planten flerårig, og det kan den også bli ved hjemme-dyrking. Overvintring på et lyst sted er en forutsetning for flerårighet i Norge. Den vokser til et lite tre / høy busk.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Bløtlegg frøene i 1 døgn på forhånd. Så i fuktig jord og dekk gjerne med plast med små hull for å bevare fuktigheten. Optimal temperatur for rask spiring er mellom 25-30 <span data-mce-fragment="1">ºC</span>, men frøene spirer også rundt 20 <span data-mce-fragment="1">ºC</span>. Bruk eventuelt en</p> <meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">v</span><span data-mce-fragment="1" style="color: #4e991d;"><span data-mce-fragment="1" style="color: #000000;">armematte </span></span><span style="color: #000000;">for bedre spireforhold.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: Sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: opptil 3 meter<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 7-30 dager</p>

<p>Rosenmagnolia 'Genie' i ulike størrelser: </p> <ul> <li>Høyde: 80-100 cm </li> <li>Høyde: 175-200 cm <strong>&lt;- KUN HENTING I BUTIKK</strong> </li> </ul> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Rosenmagnolia 'Genie' <br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Magnolia soulangeana × liliiflora </em><br><strong>Familie:</strong> Magnoliaceae </p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>'Genie' er en moderne magnoliasort utviklet på New Zealand med fokus på kompakt vekstform og rik blomstring. Den tilhører en gruppe hybrider mellom liljemagnolia (<em>Magnolia liliiflora</em>) og praktmagnolia (<em>M. soulangeana</em>), og har raskt blitt populær for sin dype vinrøde blomsterfarge og evne til å blomstre både tidlig om våren og noen ganger om høsten.</p> <p>Utover sin prydverdi har magnoliablader og knopper en lang tradisjon for bruk i urtemedisin, særlig i Øst-Asia. De har der blitt brukt i avkok eller som tilskudd, blant annet for å lindre tette luftveier og støtte fordøyelsen.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Plantes i sol til lett skygge i veldrenert, næringsrik jord – gjerne noe sur. Beskyttet plass anbefales for å unngå frostskader på de tidlige knoppene. 'Genie' har en kompakt, opprett vekstform og passer også i mindre hager. Vannes jevnlig under etablering. Dekk gjerne jorden rundt røttene med løvkompost eller gressklipp.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flere år:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 4–6 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–3<br></p>

<h5><strong>Rosmarin av den hardføre sorten 'Arp': nåværende høyde 5–10 cm</strong></h5> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Rosmarin<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Rosmarinus officinalis</em><br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>Rosmarin er en klassisk krydderplante fra Middelhavsområdet med lang bruk i både matlaging og naturmedisin. Sorten 'Arp' er spesielt utviklet for å tåle kaldere klima og regnes som en av de mest kuldetålende rosmarintypene – den tåler temperaturer ned mot omkring –23 °C i beskyttet le. Bladene brukes ferske eller tørkede i alt fra brød og marinader til gryteretter, grillmat og urtete. Rosmarin sies også å ha styrkende egenskaper for blodomløp og hukommelse, og brukes tradisjonelt som urt i te eller tinkturer.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Plantes i solrikt og varmt leie i veldrenert jord – gjerne sandblandet og kalkrik. 'Arp' kan i de mildeste delene av landet overvintre på friland, særlig i beskyttede, tørre leier. Ellers dyrkes den best i stor potte som kan flyttes til kjølig og lyst rom over vinteren. Vannes med måte – tåler ikke stående fuktighet.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flerårig:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 60–100 cm (kan holdes lavere)<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–2 (muligens sone 3 i beskyttet leie)<br><strong>Høsting:</strong> Hele året<br></p>

<p data-mce-fragment="1">1. tre Rødt Morbær 'Red No. 2': nåværende høyde 50-80 cm<strong></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Plantene bar frukt i juni og setter nå bær i en andre omgang (skrevet 24/9-24)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Rødt Morbær<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Morus rubra<br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Moraceae</p> <h4 data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></h4> <p class="p1">Sorten 'Red No. 2' gir røde til svarte bær som er forfriskende søtsyrlige. Litt mer kortvokst enn villvariantene: blir rundt 4-5 meter. Samme gode hardførhet. </p> <p data-mce-fragment="1">Generelt om Morbær:</p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"></span><span data-mce-fragment="1">Morbærtrær er en av våre eldste kulturvekster. Det svarte morbærtreet stammer, lik den hvite varianten, </span><a href="https://tradgardsdags.nu/products/vitt-mullbar-morus-alba" title="Hvitt morbær (Morus alba)" target="_blank"><strong data-mce-fragment="1"><span style="color: #4e991d;" data-mce-fragment="1">Morus alba</span></strong></a><span data-mce-fragment="1">, fra Vest-Asia - men det svarte morbærtreet kom til Europa noen hundre år før det hvite. De første funnene av kjennskap til det svarte morbærtreet var allerede ca. 300 f.Kr. Muligens kan det være slik at Morus nigra stammer noe lenger mot sørvest (nærmere Europa) i Vest-Asia enn slektningen Morus alba, og at det er derfor Morus nigra også har litt dårligere hardførhet i kalde klima enn slektningen.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Tradisjonelt ble det svarte morbæret brukt til å lage vin og sminke - takket være dets høye innhold av antocyaniner som gir bæret sin dype mørke farge. Men bærene ble også dyrket for fersk konsum. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">I motsetning til det hvite morbærtreets frukter som kan variere i farge, er det svarte morbærtreets frukter alltid svarte ved modning. Det svarte morbæret er også mer syrlig.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Bærene er rike på antioksidanter og anses, likt te på morbærblader, å kunne bidra til å balansere blodsukkernivået. Dette skyldes<span> </span><span data-mce-fragment="1">innholdet av stoffet MFE som stabiliserer blodsukkernivået og dermed demper kroppens søtsug. Derfor er morbær et vanlig alternativ for de som ønsker å bli kvitt søtsuget. </span></p> <p data-mce-fragment="1">På grunn av bærenes uvanlig høye næringsinnhold anses morbær, likt <a href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/gojibar-bocktorne-lycium-barbarum" title="Goji (Lycium barbarum)" data-mce-fragment="1" target="_blank"><strong data-mce-fragment="1"><span style="color: #4e991d;" data-mce-fragment="1">gojibær</span></strong></a>, å være en såkalt "supermat".</p> <p data-mce-fragment="1">I tillegg til morbærvin kan man også lage saft og syltetøy av bærene.</p> <p data-mce-fragment="1">På bladene kan man brygge sunt te som historisk har blitt drukket i Kina og som i senere tid har begynt å bli populært i Asia igjen. </p> <h4 data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></h4> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"><em>Fullstendig <meta charset="utf-8">sortspesifikk beskrivelse på vei...</em></p> <p data-mce-fragment="1">Treet tåler å vokse i de fleste jordtyper, men trives best i løs, næringsrik jord. Tåler vindfulle kystklima, men optimal vekst oppnås i varme, vindskjermede steder.</p> <p data-mce-fragment="1">Passer godt som espalier-tre da grenene er<span data-mce-fragment="1"> </span>lettbøyelige.</p> <p data-mce-fragment="1">Morbærtrær passer også godt i skogshager da det er en populær vertsplante for mange organismer og gir gjentatte høster uten mye stell samt beskytter planter i nedre lag.</p> <p data-mce-fragment="1">Morbær er selvbestøvende, noe som betyr at det kun trengs ett tre for å gi frukt.</p> <p data-mce-fragment="1">Beskjær om vinteren når treet er i dvale for å unngå at treet "blør" overdrevent, noe som ellers er en vanlig egenskap hos<span data-mce-fragment="1"> </span>morbærplanter. </p> <p data-mce-fragment="1">Bærene modnes kontinuerlig fra mai til september.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"></strong>Bærene høstes når fargen har gått over til rødt/svart. Et tips er å plukke bærene med nål for å unngå at de klemmes i stykker mellom fingrene.</p> <h4 data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></h4> <p data-mce-fragment="1">Årsvokst: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 4-5 m<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-4</p>

<h4> <meta charset="utf-8"> <strong><span>Opprinnelse:</span></strong> </h4> <p>Denne Oolong-teen kommer fra de vakre fjellområdene i det nordlige Thailand. Den typen tebusk som teen lages av er importert fra et teforskningssenter i Taiwan og kalles Ruan Zhi (også Oolong nr 17) – som betyr "myk stengel". Disse tebuskene og den klassiske taiwanske måten å bearbeide tebladene på gir en herlig fyldig, rund, blomsteraktig og søt smak. Den har blitt en favoritt blant mange tedrikkere i regionen.</p> <p>Sorten Ruan Zhi finnes ironisk nok knapt i Taiwan, men har blitt en populær sort blant de få produsentene som finnes i de nordlige fjellområdene i Thailand, derfor er teen spesifikk for sitt område. Årsaken til dette er at teforskningssenteret var et av Thailands såkalte <em>Royal Projects</em>, en rekke ulike utviklingsprosjekter som ble utført av Thailands konge Rama IX med mål om å bevare landets natur og støtte fjellbefolkningens jordbruk. I dag er mer enn fem fjellregioner i landet engasjert i dyrking og produksjon av høykvalitets te.</p> <h4> <meta charset="utf-8"> <strong><span>Særpreg:</span></strong> </h4> <p>Te busken Ruan Zhi (Oolong nr. 17) finnes som nevnt kun i regionen i det nordlige Thailand. Teen som produseres fra Ruan Zhi-buskene er uvanlig rund og fyldig i smaken med en behagelig blomsteraktig sødme. Den er en favoritt for de som kjenner den. Produsenten av akkurat denne teen heter Choui Fong og er en ledende produsent i området. Takket være god vekst har de anlagt storslagne plantasjer med flere eksklusive kafeer som man kan besøke og prøve alt mulig laget av tebusken: tebladsalat – laget av både fermenterte og ferske teblader (veldig godt), ostekake laget med grønn te, klassiske kinesiske <em>dampede boller</em> smaksatt med te samt muligheten til å smake alle deres ulike teer; oolong 12 &amp; 17, jasmin-te, oolong med osmanthus med flere.</p> <p>Denne produsentens kunnskap innen klassisk taiwansk teproduksjon i kombinasjon med deres spesielle tebusk med ekstra myk stengel gir en virkelig forfriskende og delikat te med en sødme og kompleksitet i smaken som er vanskelig å finne andre steder.</p> <h4> <meta charset="utf-8"> <strong><span>Smaksprofil:</span></strong> </h4> <p>En myk og rund oolong-te med en blomsteraktig sødme som blir mer og mer tydelig for hver brygging. Mangler nesten helt bitterhet sammenlignet med <span style="color: rgb(78, 153, 29);"><a rel="noopener" title="400 Year Old Organic Tea | Grønn Pu'erh-te fra Phu Noi-folkets 400 år gamle teplantasje" href="https://tradgardsdags.nu/collections/teer/products/400-year-organic-ban-komaen-tea-gront-puerh-te-fran-phou-noi-folkets-400-ar-gamla-teplantage" style="color: rgb(78, 153, 29);" target="_blank"><strong>400 Year Old Organic Tea</strong></a></span> og <strong><a rel="noopener" title="Seohopene Ancient | Grønn Pu'erh-te fra Yao-folkets 20 m ville tetrær" href="https://tradgardsdags.nu/collections/teer/products/gront-puerh-te" target="_blank"><span style="color: rgb(78, 153, 29);">Seohopene Ancient</span></a> </strong>som er såkalte Pu'erh-teer, men også sammenlignet med andre oolong-teer som ofte er bitrere enn dette Ruan Zhi Oolong nr. 17.</p> <p>Lys ravfarget brygg.</p> <h4> <meta charset="utf-8"> <strong><span>Hvordan brygge teen:</span></strong> </h4> <p><meta charset="utf-8">Siden Oolong kan trekke litt lenger enn for eksempel Pu'erh uten å bli altfor bitter, kan man for enkelhets skyld brygge Oolong i en halv liters tekjele. Det blir fortsatt et par brygg, men betydelig færre enn om man brygger i en liten gaiwan som vanligvis rommer maks 2 dl.</p> <p>Hvis du ønsker en virkelig nærværende <em>te-seremoni</em>, anbefales det likevel å bruke en mindre tekjele/gaiwan og gjøre mange, korte brygg for å oppleve utviklingen av teens fulle smaksprofil mer inngående.</p> <p>Slik brygger du Oolong-te for å få fram dens rike og komplekse smaker:</p> <ol> <li> <p><strong>Mål opp teen</strong>: <meta charset="utf-8">Brygger du i en mindre tekjele/gaiwan på <meta charset="utf-8">150–200 ml, mål opp ca. 1 spiseskje Oolong-te.<br></p> </li> <li> <p>Til en halv liters tekjele, legg ca. 1,5 spiseskje Oolong-te.<br></p> </li> <li> <p><strong>Skyll teen</strong>: Hell varmt vann (95°C) over tebladene og hell straks bort vannet. Dette "skyller" teen og vekker bladene til liv ved å starte åpningen av bladene.<br><br>Ved brygging i halv liters kan det hende du kan hoppe over dette steget.</p> </li> <li> <p><strong>Brygging</strong>: Tilsett 95<meta charset="utf-8">°C vann igjen og la trekke i 30–60 sekunder ved første brygging. For påfølgende brygg kan du gradvis forlenge trekketiden (10–20 sekunder per gang). <br><br>Brygger du i halv liters kan du la bladene ligge lenger – til du har drukket opp, eller du heller brygget over i en annen kanne etter ønsket trekketid for å avslutte bryggingen.</p> </li> <li> <p><strong>Server og nyt</strong>: Hell teen i en kopp og nyt dens balanserte smak. Oolong-te kan brygges flere ganger, og hvert brygg avslører nye nyanser.<br><br><meta charset="utf-8">Å sette seg ned og brygge te på en klassisk østasiatisk måte kan være et godt øyeblikk i hverdagen for å slappe av. Gjennom en rolig stund hvor du kun fokuserer på sansene dine og opplevelsen i seg selv, kan du gi deg selv en spennende, men beroligende avkobling som ellers kan være vanskelig å "retteferdiggjøre" i hverdagen.</p> </li> </ol> <p>Tips: Ved brygging i halv liters kanne, bruk en større sil hvor tebladene får lov til å folde seg ut – på denne måten holdes tekannen enklere ren da den er fri for løse blader som ellers kan være vanskelige å få ut på grunn av tekannens utforming.<meta charset="utf-8"></p> <p> </p> <p>Ingredienser: Oolong-te</p>

<p>Robust plastpotte som rommer 10 liter – perfekt for dyrking innendørs, i drivhus eller på friland.</p> <p>Selges i pakke med 10</p>

<p><meta charset="utf-8">Stabil plastpotte som rommer 20 liter – perfekt for dyrking innendørs, i drivhus eller på friland.</p>

<p>Stabil plastpotte som rommer 35 liter – perfekt for dyrking innendørs, i drivhus eller på friland.</p>

<p>Praktisk redskap eller tilbehør som forenkler din dyrking og hagearbeid.</p>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (50 stk./pose)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Såpnejle, Såpurt, Såperot<br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong> <em>Saponaria officinalis</em><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Nellikfamilien</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Såpnejle brukes, som navnet antyder, som såpe, sjampo og vaskemiddel. Såpnejlen er en innfødt nytteplante som i tradisjonelle Norge ofte ble brukt både til å vaske tekstiler og til personlig hygiene. I dag brukes den i kurer mot kviser.</p> <p data-mce-fragment="1">Hele planten er brukbar, det vil si blomster, blader, røtter og stengel. Såpnejlen inneholder fettløsende stoffer som skummer sammen med vann. Høyest konsentrasjon av de fettløsende stoffene finnes i roten. Den skummende væsken kan deretter brukes til vask, som sjampo og såpe eller som et allment rengjøringsmiddel.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"><span>Til tross for sin giftighet brukes Saponaria officinalis i matlaging. Den fungerer som et emulgeringsmiddel i kommersiell tahiniproduksjon og bidrar til å skape et luftig skum i ølbrygging. I Midtøsten brukes roten som tilsetning i produksjon av halva for å stabilisere oljene og gi den unike konsistensen som halva <meta charset="utf-8">kjennetegnes av.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Blomstene dufter søtt om kvelden og er flittige til å tiltrekke seg pollinatorer.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking</strong>:</p> <p data-mce-fragment="1">Siden såpnejlen er tilpasset norsk klima, er det ikke vanskelig å dyrke den ute her. Den trives i de fleste jordtyper, aller best i noe leirholdig jord. Sol/halvskygge er gode voksesteder. Blir 30-100 cm høy avhengig av voksested.</p> <p data-mce-fragment="1">Såpnejle kan bre seg godt via underjordiske utløpere. Velg derfor nøye hvor du planter den. Gjerne inngjerdet og for seg selv hvis du ikke vil at den skal ta over hagen.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing</strong>:</p> <p data-mce-fragment="1">Såing direkte på voksestedet eller forspiring innendørs. 1 cm dypt. Hold sådden fuktig ved innendørs dyrking. Hvis spiring ikke skjer innen en måned, plasseres sådden i kjøleskap i ca. en måned.</p> <p data-mce-fragment="1">Alternativt så utendørs i potter eller på friland i september-november. Frøene spirer neste vår.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper</strong>:</p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vokseplass: sol/halvskygge<br data-mce-fragment="1">Høyde: 30-100 cm<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 1-3 måneder<br data-mce-fragment="1">Vekstområde: 1-5</p>

<p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlige navn:</strong> Såpnejlika, Såpurt, Såperot<br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong> <em>Saponaria officinalis</em><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Caryophyllaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Såpnejlika brukes, som navnet antyder, som såpe, sjampo og vaskemiddel. Såpnejlika er en innfødt nytteplante som i tradisjonelle Norge ofte ble brukt både til å vaske tekstiler og til personlig hygiene. I dag brukes den i behandlinger mot akne.</p> <p data-mce-fragment="1">Hele planten er nyttig, dvs. blomster, blader, røtter og stengel. Såpnejlika inneholder fettløselige stoffer som skummer sammen med vann. Høyest konsentrasjon av fettløselige stoffer finnes i roten. Den skummende væsken kan brukes til vask, som sjampo & såpe eller som generelt rengjøringsmiddel.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"><span>Til tross for sin giftighet brukes Saponaria officinalis i matlaging. Den fungerer som et emulgeringsmiddel i kommersiell tahini-produksjon og bidrar til å skape et luftig skum i ølbrygging. I Midtøsten brukes roten som tilsetning i produksjon av halva for å stabilisere oljene og gi den unike teksturen som halva har. <meta charset="utf-8">kjennetegnes ved.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Blomstene dufter søtt om kvelden og er flittige til å tiltrekke pollinatorer.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking</strong>:</p> <p data-mce-fragment="1">Siden Såpnejlika er tilpasset norsk klima, er det ingen problemer å dyrke den ute her. Den trives i de fleste jordtyper, helst litt leirholdig jord. Sol/halvskygge er gode voksesteder. Blir 30-100 cm høy avhengig av voksested.</p> <p data-mce-fragment="1">Såpnejlika kan spre seg godt via underjordiske utløpere. Velg derfor nøye hvor du planter den. Gjerne inngjerdet og for seg selv hvis du ikke vil at den skal ta over hagen.<strong data-mce-fragment="1"></strong></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper</strong>:</p> <p data-mce-fragment="1">Varighet: Flerårig <br data-mce-fragment="1">Vekstforhold: sol/delvis skygge<br data-mce-fragment="1">Høyde: 30-100 cm<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 1-3 mnd<br data-mce-fragment="1">Vekstsoner: 1-5</p>

<p><strong>Saskatoon / Bærhagtorn av sorten 'Martin': nåværende høyde 50-60 cm</strong><br><br><strong>Vanlige navn:</strong> <meta charset="utf-8">Saskatoon, Saskatoonbær, Bærhagtorn, Sen hagtorn, Servicebær<br><strong></strong><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Amelanchier alnifolia</em><br><strong>Familie:</strong> Rosefamilien</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>'Martin' er en kanadisk sort som gir svært store, saftige bær med søt smak og lett syrlighet. Bærene brukes ferske, til syltetøy, saft, pai og vin. Bærhagtorn har tradisjonelt blitt dyrket av urfolk i Nord-Amerika som mat- og nytteplante.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i veldrenert, næringsrik jord. Robust busk som gir rikelig avling og er lett å dyrke.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flere år:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–6</p>

<p><strong>Saskatoon / Bærhagtorn av sorten 'Northline': nåværende høyde 50-60 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Saskatoon, Saskatoonbær, Bærhagtorn, Sen hagtorn, Servicebær<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Amelanchier alnifolia</em><br><strong>Familie:</strong> Rosaceae</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>'Northline' er en kanadisk sort som gir store, saftige bær med søt smak. Bærene brukes til fersk konsum, syltetøy, saft, pai og vin. Bærhagtorn har blitt dyrket av urfolk i Nord-Amerika som mat- og medisinplante.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i veldrenert, næringsrik jord. Herdig og hardfør busk som gir rikelig avling.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–6</p>

<p><strong>Saskatoon / Bærheggmispel av sorten 'Smoky': nåværende høyde 50-60 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Saskatoon, Bærheggmispel<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Amelanchier alnifolia</em><br><strong>Familie:</strong> Rosefamilien</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>'Smoky' er en kanadisk sort kjent for sine store, søte og saftige bær. Bærene brukes til syltetøy, saft, bakverk og vin. Bærheggmispel har en lang historie som mat- og nytteplante hos urfolk i Nord-Amerika.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i næringsrik, veldrenert jord. Tøff busk som gir rikelige avlinger.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 3–4 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–6</p>