Produkter

<p>Reservedel eller tillegg til dyrkingskar, kant og minidrivhus.</p>

<p><strong>Luddkirsebær i ulike størrelser:</strong></p> <ul> <li>Høyde: 30-40 cm</li> <li>Høyde: 40-60 cm</li> <li>Høyde: 60-70 cm</li> </ul> <p class="p1"><span class="s1"><b>Vanlig navn</b>: Luddkirsebær, Nanjing / Korean / Manchu / Shanghai / Ando / Fjellkirsebær, Kinesisk dvergsøt kirsebær<br><b>Vitenskapelig navn</b>: <em>Prunus tomentosa</em><br><b>Familie</b>: Rosefamilien</span><strong></strong><br></p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Luddkirsebær stammer fra Kina og brukes både som prydbusk og for sine små, røde, søtsyrlige bær som egner seg til saft, syltetøy og vin.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrik, veldrenert jord. Tåler kulde og vind godt. Selvbestøvende, men gir bedre avling med flere planter.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 1,5–3 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–6</p>

<p> </p> <p>FRØ (15 stk/pakke)</p> <p style="background: white; margin: 0cm 0cm 15.0pt 0cm;"><strong>Vanlig navn:</strong><span> Luffa, <meta charset="utf-8"> Svampagurk, Vaskesvampagurk, Badesvampranke</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Luffa aegyptiaca</span><br></em><strong>Familie:</strong><span> Gresskarfamilien (Cucurbitaceae)</span></p> <p><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Dyrket og brukt siden 300-tallet i det romerske riket. Unge frukter ble spist, modne frukter ble brukt som badesvamper. Luffa-svampen var fram til andre verdenskrig den mest brukte svampen i USA.</p> <p>Den unge, grønne frukten spises som en grønnsak, lik vanlig agurk. Ganske tidlig i fruktens liv begynner den å danne en tydelig fibrøs struktur på innsiden. På en fullt moden frukt kan skallet lett skrelles av fra den fibrøse innsiden, noe som resulterer i en nesten perfekt svamp som kan brukes på samme måte som våre vanlige husholdningssvamper – til oppvask, på badet eller som rengjøringssvamp.</p> <p>En fordel med å bruke en luffa-svamp er at den holder seg frisk betydelig lenger enn en "vanlig" syntetisk svamp.</p> <p>Hvis man klipper luffa-svampen langs langsiden slik at man kan vende svampen ut og inn, kan man bruke den mer strukturerte innsiden som en kraftigere skrubb og den glattere utsiden som en mykere skrubb.</p> <p>Spiselige yngre skudd, blader og blomster – en vanlig måte er å "woke" blader og skudd i litt soyasaus med flere asiatiske sauser. Frø som blir til overs etter høsting av moden luffa kan ristes og spises som gresskarkjerner.</p> <p>Fibrene som går langs langsiden av fruktens kanter er slitesterke og kan brukes som snorer for for eksempel oppbinding av andre planter.</p> <p><meta charset="utf-8">Blomstene er klart gule og dufter herlig.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p><meta charset="utf-8">Svampagurk ønsker å stå i et solrikt sted med god vanntilførsel. Den vokser best i steder med sollys hele dagen. Har du et drivhus er det et perfekt sted for svampagurken.</p> <p>Trives best i en moldrik, veldrenert og næringsrik jord. Regelmessig tilførsel av næring foretrekkes.</p> <p>Gi god plass til klatring for optimal vekst.</p> <p>Til å begynne med er frukten fast i formen og grønn i fargen. Det er når frukten er rundt 10 cm at den er spiselig. Rett etter dette <meta charset="utf-8">begynner en fibrøs struktur å dannes under skallet som gjør frukten uegnet til spising.</p> <p>Når frukten blir lettere og skallet begynner å føles løsere mot innsiden og fargen blir gul- til brunaktig, er frukten klar til å høstes. Høst helst fruktene før de blir helt brune og skallet blir snustørt, da kan det være vanskelig å skrelle fruktene uten å skade innsiden.</p> <p>Klyp av fruktene fra ranken og la dem tørke ytterligere en dag før du legger dem i bløt i et par timer for å lette fjerningen av skallet. Bløtlegg ikke lenger enn 1 døgn da bakterievekst kan oppstå. Fjern frø ved å åpne bunnen av frukten og riste dem ut. Skrell. Skyll luffa-svampen med vann for å fjerne løse plantebiter. Legg til tørk igjen – ute i solen, beskyttet mot regn, fungerer utmerket.</p> <p>Skulle du likevel la fruktene sitte igjen på planten til de er helt brune og tørre, er det lettest å fjerne skallet med en vanlig kjøkkenkniv etter bløtlegging.</p> <p>Når det nærmer seg frostfare og fruktene dine fortsatt ikke ser klare ut, anbefales det likevel en snarlig høsting, da gjentatt frostskade kan skade bladverket og fruktene kan råtne. Klyp av fruktene og la dem henge innendørs med skallet på for å tørke. Når du ser at skallet går fra fast til løst (litt skrumpet utseende) og fargen skifter til brunaktig, er det tid for å åpne skallet.</p> <p>Frukter kan bli 75 cm under gunstige forhold.</p> <p><strong>Såing:</strong><br></p> <p>Svampagurk trenger en del tid for å utvikle modne (sterkt) fibrøse frukter. Så derfor gjerne allerede i februar/mars og driv opp innendørs. Når frostfaren er over kan plantene settes ut.</p> <p>Bløtlegg frøene 1 døgn på forhånd. Så frø i såjord, dekk med et tynt lag jord. Hold sådden fuktig. For å lettere bevare god fuktighet kan sådden dekkes med plastfolie med lufthull.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Årsvokst: Ettårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 2 m<br>Spiretid: 5-20 dager</p>

<p><strong>Luktpion av sorten 'Alexander Fleming': nåværende høyde 20–30 cm i C2 potte</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Luktpion<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Paeonia lactiflora</em><br><strong>Familie:</strong> Paeoniaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Luktpionen har vært dyrket i Sverige siden 1800-tallet og er verdsatt for sin duft, sin holdbarhet som snittblomst og sitt stabile vekstform. Sorten ’Alexander Fleming’ får store, tettfylte lysrosa blomster med kraftig duft – klassisk pionfølelse i både uttrykk og lukt.</p> <p>Utover sin prydverdi har pioner blitt brukt både i mat og tradisjonell urtemedisin, særlig i Asia. Røttene har blitt kokt og spist i supper, unge stilker har blitt brukt som kokegresskar, og frøene har blitt tørket, malt til pulver og blandet i te.</p> <p>Røttene fra <em>P. lactiflora</em> har vært brukt i over 1 500 år i kinesisk medisin og inngår der som en av hovedingrediensene i den velkjente urtesuppen 'Four Things Soup', som tradisjonelt brukes som styrkende tonic for kvinner (<strong>Chevallier. A.</strong> <em>The Encyclopedia of Medicinal Plants</em>).</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til lett halvskygge i veldrenert, næringsrik jord. Pioner vil stå urørt – plant på fast plass og unngå å flytte dem unødig. Knollene plantes grunt; for dypt plantede pioner blomstrer dårlig. ’Alexander Fleming’ er hardfør og langlivet, og blomstrer år etter år med lite grunnstell. Klipp ned visne stilker om høsten og dekk gjerne med løv på kaldere steder. Gjødsel lett om våren.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til lett halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 60–90 cm<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–5<br><strong>Blomstring:</strong> Juni<br></p>

<p><strong>Luktpion av sorten 'Sarah Bernhardt': nåværende høyde 10–20 cm i C2 potte</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Luktpion<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Paeonia lactiflora</em><br><strong>Familie:</strong> Paeoniaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Luktpionen har vært dyrket i Norge siden 1800-tallet og er verdsatt for sin duft, sin holdbarhet som snittblomst og sitt stabile vekstform. Sorten ’Sarah Bernhardt’ er en av de mest kjente og dyrkingsverdige pionene, elsket for sine store, lysrosa, tettfylte blomster med svak duft. Den blomstrer noe senere enn mange andre sorter og har utmerket holdbarhet som snittblomst. Det er også en av de eldste sortene – i Norge finnes det mange eksempler på planter av ’Sarah Bernhardt’ som har vokst på samme sted i 30–50 år eller mer.</p> <p>Utover sin prydverdi har pioner blitt brukt både i mat og tradisjonell urtemedisin, særlig i Asia. Røttene har blitt kokt og spist i supper, unge stilker har blitt brukt som kokegress, og frøene har blitt tørket, malt til pulver og blandet i te.</p> <p>Røttene fra <em>P. lactiflora</em> har vært brukt i over 1 500 år i kinesisk medisin og inngår der som en av hovedingrediensene i den velkjente urte-suppen 'Four Things Soup', som tradisjonelt brukes som styrkende tonic for kvinner (<strong>Chevallier. A.</strong> <em>The Encyclopedia of Medicinal Plants</em>).</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til lett skygge i veldrenert, næringsrik jord. Pioner vil stå urørt – plant på fast plass og unngå å flytte dem unødig. Knollene plantes grunt; for dypt plantede pioner blomstrer dårlig. ’Sarah Bernhardt’ er hardfør og langlivet, og blomstrer år etter år med lite stell. Klipp ned visne stilker om høsten og dekk gjerne med løv på kaldere steder. Gjødsel lett om våren.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til lett skygge<br><strong>Høyde:</strong> 80–100 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–5<br><strong>Blomstring:</strong> Juni–juli</p>

<p><strong>Luktpion av sorten 'Shirley Temple': nåværende høyde 20–30 cm i C2 potte</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Luktpion<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Paeonia lactiflora</em><br><strong>Familie:</strong> Paeoniaceae</p> <h4>Plantehistorie &amp; bruk</h4> <p>Luktpionen har vært dyrket i Sverige siden 1800-tallet og er verdsatt for sin duft, sin holdbarhet som snittblomst og sitt stabile vekstform. Sorten ’Shirley Temple’ får store, tett fylte blomster som springer ut i lys rosa og blekner til nesten rent hvitt. Blomstene er svakt duftende og elegante, med en noe lavere og mer kompakt vekstform enn mange andre sorter.</p> <p>Utover sin prydverdi har pioner vært brukt både i mat og tradisjonell urtemedisin, særlig i Asia. Røttene har blitt kokt og spist i supper, unge stilker har vært brukt som kokegress, og frøene har blitt tørket, malt til pulver og blandet i te.</p> <p>Røttene fra <em>P. lactiflora</em> har vært brukt i over 1 500 år i kinesisk medisin og inngår der som en av hovedingrediensene i den velkjente urtesuppen 'Four Things Soup', som tradisjonelt brukes som styrkende tonic for kvinner (<strong>Chevallier. A.</strong> <em>The Encyclopedia of Medicinal Plants</em>).</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til lett skygge i veldrenert, næringsrik jord. Pioner vil stå urørt – plant på fast plass og unngå å flytte dem unødig. Knollene plantes grunt; for dypt plantede pioner blomstrer dårlig. ’Shirley Temple’ er hardfør og langlivet, og blomstrer år etter år med lite grunnstell. Klipp ned visne stilker om høsten og dekk gjerne med løv på kaldere steder. Gjødsel lett om våren.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til lett skygge<br><strong>Høyde:</strong> 60–80 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–5<br><strong>Blomstring:</strong> Juni</p>

<p><strong>Luktpion av sorten 'Sorbet': nåværende høyde 20–30 cm i C2 potte</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Luktpion<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Paeonia lactiflora</em><br><strong>Familie:</strong> Paeoniaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Luktpionen har vært dyrket i Norge siden 1800-tallet og er verdsatt for sin duft, sin holdbarhet som snittblomst og sitt stabile vekstform. Sorten ’Sorbet’ har et unikt fargespill med tettfylte blomster i lag av lys rosa og kremhvitt, nesten som en skje iskrem – derav navnet. Duften er mild men behagelig, og vekstformen er robust med god blomstring.</p> <p>Utover sin prydverdi har pioner vært brukt både i mat og tradisjonell urtemedisin, særlig i Asia. Røttene har blitt kokt og spist i supper, unge stilker har vært brukt som kokegresskar, og frøene har blitt tørket, malt til pulver og blandet i te.</p> <p>Røttene fra <em>P. lactiflora</em> har vært brukt i over 1 500 år i kinesisk medisin og inngår som en av hovedingrediensene i den velkjente urte-suppen 'Four Things Soup', som tradisjonelt brukes som styrkende tonic for kvinner (<strong>Chevallier. A.</strong> <em>The Encyclopedia of Medicinal Plants</em>).</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til lett halvskygge i veldrenert, næringsrik jord. Pioner vil stå urørt – plant på fast plass og unngå å flytte dem unødig. Knollene plantes grunt; for dypt plantede pioner blomstrer dårlig. ’Sorbet’ er hardfør og langlivet, og blomstrer år etter år med litt enkel stell. Klipp ned visne stilker om høsten og dekk gjerne med løv på kaldere steder. Gjødsel lett om våren.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til lett halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 70–90 cm<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–5<br><strong>Blomstring:</strong> Juni</p>

<p><strong>Mandeltre av sorten 'Ferragnes': nåværende høyde 70–90 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Mandeltre<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Prunus dulcis</em><br><strong>Familie:</strong> Rosefamilien</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Mandeltreet har en lang dyrkingstradisjon i varme og tørre områder rundt Middelhavet. Sorten 'Ferragnes' er en fransk høykvalitets mandelsort som gir store og velsmakende nøtter med middels hardt skall. <meta charset="utf-8">For god avling trenger sorten krysspollinering med en annen mandelsort.</p> <p>Mandelene brukes både ferske, ristede og i matlaging og bakverk. Alternativt for å lage sin egen mandelolje.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt, varmt og beskyttet sted i veldrenert, kalkrik jord. Tåler tørke når den er etablert, men bør vannes jevnlig ved etablering. Herdig for dyrking på friland i sone 1–2. <meta charset="utf-8">Det finnes også de som med hell dyrker mandeltre i sone 3 og 4 på gunstige steder.</p> <p><meta charset="utf-8">Ellers egnet for dyrking i større potte som vinterlagres frostfritt.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 5–10 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–2 (3-4)</p>

<p><strong>Mandeltre av den selvbestøvende dvergsorten 'Nut Me Avijor': nåværende høyde 50–70 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Mandeltre<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Prunus dulcis</em><br><strong>Familie:</strong> Rosefamilien</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Mandeltreet har vært dyrket i tusenvis av år i Middelhavsområdet og Midtøsten for sine næringsrike nøtter. Sorten 'Nut Me Avijor' er en moderne dvergsort utviklet for enklere innhøsting og mindre hager. Sorten er selvbestøvende og gir god avling på egen hånd. Blir ikke høyere enn 1,5–2 meter.</p> <p>Mandlene spises ferske, ristede eller som ingrediens i bakverk, konfekt og matlaging. Alternativt for å lage sin egen mandelolje.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt, varmt og beskyttet sted i veldrenert, gjerne kalkrik jord. Krever jevn vanning, men tåler ikke stående vann.</p> <p>Dyrking på friland i gunstige områder sone 1–2, for eksempel i vindbeskyttet sørvendt plass. I sone 2 anbefales det å vinterdekke kronen med en slags jutevev eller fiberduk. Det finnes også de som med hell dyrker mandeltre i sone 3 og 4 i gunstige steder.</p> <p>Denne sorten tåler kulde ned til ca. -15ºC.</p> <p>Ellers kan man dyrke i stor potte som overvintres frostfritt.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 1,5–2 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–2 (3–4)</p>

<p><strong>Marokkansk Mynte av sorten 'Moroccan': nåværende høyde 20–40 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Marokkansk Mynte<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Mentha spicata</em><br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Marokkansk mynte er kjent fra Nord-Afrika hvor den brukes i den klassiske mynteteen, ofte smaksatt med sukker og servert i små glass. Bladene er aromatiske og brukes til te, salater, sauser og desserter.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i næringsrik, fuktig men veldrenert jord. Kan spre seg kraftig – dyrk gjerne i potte eller avgrenset område.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Livslengde:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 30–60 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–6</p>

<p>Smarte klemmer og tilbehør for oppbinding av tomater og andre planter.</p>

<meta charset="utf-8"> <p data-mce-fragment="1">FRØ (50 stk/pose)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Vanlig navn:</strong> Meksikansk basilikum,<span data-mce-fragment="1"> Kanelbasilikum, Mexican Spice Basil, Cinnamon Basil</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Ocimum basilicum</em><br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Plantehistorie og bruk:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Meksikansk basilikum, eller kanelbasilikum som den også kalles, minner bare svakt om den italienske basilikumen vi vanligvis bruker i Europa. Dens søte, varme smak er kompleks og minner særlig om kanel og anis. Regnes av noen som en av de mest velduftende basilikumplantene.</p> <p data-mce-fragment="1">Den meksikanske basilikumen har blanke, dypgrønne blader som blir rødaktige i spissene når de modnes, og får etter hvert mørke kanelfargede stilker. Dens varme, søte kanel-anissmak er særlig god i skinke- og svineretter; eplepai, gresskarpai og andre desserter; eplesaus/-mos og også kombucha.</p> <p data-mce-fragment="1">Tilsettes ofte i varme drikker og passer godt sammen med fersk frukt.</p> <p data-mce-fragment="1">Meksikansk basilikum passer godt til meksikanske, asiatiske og søte retter. For eksempel en rett med ris og krydret kylling eller krydrede grønnsaker. Du kan også hakke basilikumen og blande med agurk. Bruk agurk-basilikumblandingen som topping til for eksempel kikerterbiffer.</p> <p data-mce-fragment="1">De fiolette blomsteraksene blir en spennende pynt eller et smakfullt tilskudd i salater. <span data-mce-fragment="1">Tilsett frosne basilikumblader i supper eller sauser.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Det går fint å tilsette meksikansk basilikum i de fleste oppskrifter som inkluderer en type basilikum, det er bare å prøve seg fram!</p> <p data-mce-fragment="1">Plasseres også i samdyrking for å holde skadeinsekter borte.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Denne sorten blir omtrent 80 cm høy. Foretrekker humusrik og luftig jord på varme, solrike steder i le. Hvis disse kravene er oppfylt, er det også viktig å vanne mye – da vokser basilikumen raskt. Liker ikke vindfulle steder.</p> <p data-mce-fragment="1">Høst blader og stilker fra den øvre delen av planten og klyp av spiselige blomsterknopper når de dukker opp, da hindrer det at bladene blir bitre og signaliserer til planten at den skal forgreine seg og vokse flere blader, noe som skaper en tett og buskete plante.</p> <p data-mce-fragment="1">Frostfølsom. Flytt inn om vinteren for dyrking som flerårig basilikum. Setter du den under en vekstlampe, klarer den seg fint gjennom hele vinterhalvåret, for så å flyttes ut når varmen kommer tilbake.</p> <p data-mce-fragment="1">Den meksikanske basilikumen er flerårig i <span data-mce-fragment="1"><a data-mce-fragment="1" rel="noopener" title="Vekstsoner - Norske soner & USDA-soner i Norge og resten av verden" href="https://tradgardsdags.nu/pages/vaxtzoner-svenska-usda-europa" target="_blank" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/pages/vaxtzoner-svenska-usda-europa"><span data-mce-fragment="1" style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong data-mce-fragment="1">USDA-sone</strong></span></a> 9-11, ellers ettårig. Etter en omtrentlig oversettelse til vårt norske vekstsonesystem ser man at de absolutt varmeste delene i vårt land er USDA-sone 7-8, man kan derfor anta at den neppe trives ute året rundt i vårt klima.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Såing:</strong></p> <p><span>Såing innendørs i potte fra midten av mars eller direkte ute fra midten av mai. Basilikum er en lettspiret plante. Strø derfor bare frøene på den fuktige jorden og trykk dem forsiktig ned så de får god kontakt med jordoverflaten. Ikke dekk med jord.</span></p> <p>For å bevare fuktigheten, dekk sådden med plastfolie eller en plastpose med lufthull. Sett sådden på et varmt sted med god drenering og la den stå til frøene har spiret. Det tar vanligvis mellom 5-15 dager for frøene å spire.</p> <p><meta charset="utf-8"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper</strong><span data-mce-fragment="1">:</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig i varmere klima, ellers ettårig</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Vekststed: sol</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Høyde: 30-80 cm</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Spiretid: 5-15 dager</span></p>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (50 stk/pakke)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Mexicansk Koriander, Salatsmartorn<br data-mce-fragment="1"> <strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong> <em data-mce-fragment="1">Eryngium foetidum</em><br data-mce-fragment="1"> <strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Skjermplantefamilien</p> <p data-mce-fragment="1"><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Mexicansk koriander, eller salatsmartorn, er en flerårig tropisk urt som i Norge enten dyrkes på friland som ettårig, eller i potte og overvintres frostfritt for gjentatte årlige høster. Den er i slekt med «vanlig» koriander, <em data-mce-fragment="1">Coriandrum sativum.</em></p> <p data-mce-fragment="1">Smaken minner om koriander, men er mye sterkere. Mexicansk koriander beholder dessuten smaken og fargen betydelig bedre ved tørking, noe som gjør den populær i industrien for tørkede krydder.</p> <p data-mce-fragment="1">Passer godt i blant annet supper, ris- og fiskeretter. Et eksempel er den thailandske gryten Tom Yum, hvor den passer utmerket.</p> <p data-mce-fragment="1">Plantens blader og røtter anses også å kunne brukes i te for å stimulere appetitten og lindre feber og magesmerter. Flere bruksområder finnes.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking</strong>:</p> <p data-mce-fragment="1">Mexicansk koriander er lett å dyrke og trives best i veldrenert jord i sol eller halvskygge. Jorden bør holdes heller tørr enn våt, uten å tørke helt ut.</p> <p data-mce-fragment="1">Det tar cirka 60 dager før planten er klar for første høsting.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing</strong>:</p> <p data-mce-fragment="1">Så direkte på voksestedet når jorden er varm, eller forkultiver innendørs. 1 cm dypt. Hold sådden fuktig ved innendørs dyrking.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper</strong>:</p> <p data-mce-fragment="1">Årgang: Flerårig<br data-mce-fragment="1"> Vekststed: sol/halvskygge<br data-mce-fragment="1"> Høyde: 30-60 cm<br data-mce-fragment="1"> Spiretid: 10-30 dager<br data-mce-fragment="1"> Vekstsone: 1-2</p>

<p><meta charset="utf-8">Lite drivhus for forkultivering eller oppdriv av stiklinger. 4 dype potteinnsatser med 6 celler i hver følger med.</p> <p>Mål: 30 x 24 cm</p>

<p><strong>Minikiwi 'Geneva': nåværende høyde 60-80 cm</strong></p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">Ikke selvbestøvende hunnplante = trenger en hannplante som <meta charset="utf-8"><a rel="noopener" title="Minikiwi 'Weiki' Hannplante 50-60 cm (Actinidia arguta)" href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-weiki-hanplanta-50-60-cm-actinidia-arguta" target="_blank"><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>'Weiki'</strong></span></a> eller en tokjønnet selvbestøvende sort som <span style="color: #4e991d;"><a href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-planta-30-60-cm-actinidia-arguta-issai" title="Minikiwi 'Issai' Plante 30-60 cm (Actinidia arguta x polygama)" style="color: #4e991d;" target="_blank"><strong>'Issai'</strong></a></span> for å bære frukt. En ren hannplante anbefales for best fruktsetting.<br></p> <p><strong>Vanlig navn: </strong>Minikiwi, Stikkelsbæraktinidia, Herdig Kiwi<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Actinidia arguta</em><em><br></em><strong>Familie: </strong>Actinidiaceae</p> <p><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Minikiwi er en flerårig klatreplante som har sitt opphav i Japan, Korea og Nord-Kina. Det er en hardfør kiwi-variant som tåler å vokse og gi god frukt ute i vårt klima. Fruktene blir små og hårløse, og spises med skallet på, i motsetning til de hårete kiwifruktene vi er vant til å kjøpe i butikk.</p> <p>Sorten 'Geneva' er en amerikansk sort som ble funnet voksende nær Hedrick Hall ved Cornell Experiment Station i Geneva, New York. Sorten er hardfør ned til minst -25℃ og produserer glatte, svært søte frukter med rødlig skall.</p> <p>Sorten 'Geneva' er hunnplanter og trenger enten en hannplante eller en hermafrodittplante, som <a href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-planta-30-60-cm-actinidia-arguta-issai" title="Minikiwi 'Issai' Plante 50-60 cm (Actinidia arguta x polygama)" rel="noopener" target="_blank"><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>sorten 'Issai'</strong></span></a>, i nærheten for å bli pollinert.</p> <p class="p1"><span class="s1">Fruktene er en rik kilde til C-vitamin (opptil 5 ganger mer enn for eksempel solbær) og kan spises direkte fra planten uten å skrelles. Fruktene kan også brukes til å lage syltetøy.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">I Korea brukes unge blader i en grønnsaksrett som kalles namul.</span></p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwi 'Geneva' er en hardfør sort som tåler temperaturer ned til -25<span class="s2">℃</span>. Den har</span> et slyngende vekstmønster og <meta charset="utf-8">kan bli opptil 3-4 meter høy. Noe slags klatrestøtte er nødvendig, for eksempel en espalier, vegg eller en pergola.<span class="Apple-converted-space"> <meta charset="utf-8"> <span data-mce-fragment="1">Hvis du vil dyrke i en matskog fungerer det utmerket å la minikiwien vokse mot en trestamme – prøv bare å sørge for at det er rimelig godt lys ned mot planten.</span></span></p> <p class="p1"><span class="Apple-converted-space">I juni-juli blomstrer 'Geneva' med små, velduftende hvite blomster som deretter går over til smakfulle, glatte små frukter. <meta charset="utf-8">De sommergrønne bladene får på høsten en vakker gul høstfarge.</span></p> <p class="p1"><span class="Apple-converted-space"><meta charset="utf-8"> <span class="s1">Sorten 'Geneva' gir vanligvis frukt allerede andre året etter planting. En etablert plante kan produsere store mengder</span><span class="s1"> frukt per år, cirka 25 kg per plante og i noen tilfeller mer.</span></span></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwien trives best i solrikt, varmt og beskyttet leie. Optimal vekstplass er i drivhus, mot en vegg eller en espalier. Den klarer seg imidlertid også godt utenfor drivhus og i mer skyggefulle miljøer – men for best fruktproduksjon bør planten i det minste ha god tilgang på lys og vindbeskyttelse.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Plant minikiwien i næringsrik, veldrenert og fuktighetsbevarende jord. Hvis du vil gjødsle, bør det gjøres med for eksempel blåbærgjødsel, da minikiwien trives best i svakt sur jord. Naturgjødsel og kompost fungerer også godt.</span></p> <p class="p1"><meta charset="utf-8">Det er fordelaktig å dyrke mot espalier for å få god luftgjennomstrømning og mer sollys til fruktene.</p> <p class="p1>Beskjæring ved espaliering:</p> <ul> <li>Første planteår er det lurt å la planten begynne å forme seg med 1-3 hovedstammer. Topp din/dine hovedstammer mot slutten av sesongen for å la dem bli kraftigere neste år.</li> <li>Andre året topper du hovedskuddene som går ut fra hovedstammene igjen. Sidegrenene, eller langskuddene, begynner da å utvikle seg. Man bør holde seg til maks 4 langskudd per hovedstamme.</li> <li>Tredje året bør også langskuddene kortes ned til 1-1,5 meter. På dette tidspunktet begynner det ofte å dannes blomster rundt de første centimeterne av sidegrenene som deretter går over til fine frukter.</li> <li>De påfølgende årene velger du år for år ut de beste sidegrenene/langskuddene på planten din. Klipp bort øvrige oppkomne grener. På denne måten har du dannet et stjerneformet grenfeste, en krage, som bærer opp resten av planten med frukter.</li> <li>Ikke la for mange sidegrener bli sittende igjen da det gir en tett plante med færre frukter. Ved å toppe oppkomne urteaktige grener om sommeren slipper du inn mer sollys og luft til fruktene, noe som fremmer deres vekst.</li> <li>Eventuell beskjæring av vedaktige planteledd gjøres på senhøst/tidlig vinter for å unngå blødning.</li> </ul> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Årighet: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 3-4 m<br>Vekstsone: 1-5</p>

<p><strong>Minikiwi av den selvbestøvende sorten 'Issai': nåværende høyde 60-80 cm</strong></p> <p><strong>Vanlig navn: </strong>Minikiwi, Stikkelsbæraktinidia, Herdig Kiwi<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Actinidia arguta x <span>polygama</span></em><em><br></em><strong>Familie: </strong>Actinidiaceae</p> <p><strong><span>Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></p> <p>Minikiwi er en flerårig klatreplante som har sitt opphav i Japan, Korea og nordlige Kina. Det er en hardfør Kiwi-variant som tåler å vokse og gi god frukt ute i vårt klima. Fruktene blir små og hårløse, og spises med skallet på, i motsetning til de hårete kiwifruktene vi er vant til å kjøpe i butikk.</p> <p>Sorten 'Issai' er en japansk hybrid mellom en Minikiwi fra Russland/Kina (Actinidia arguta) og Klatreaktinidia (Actinidia polygama). Kombinasjonen ga en smakfull, svært hardfør og kraftig Kiwi-sort som passer utmerket til dyrking i vårt nordiske klima.</p> <p>'Issai' er selvbestøvende og får små grønne, glatte frukter som blir cirka 3 cm i diameter.</p> <p>Fruktene modnes i september og har et grønt fruktkjøtt med en frisk og søtsyrlig smak, som ligner den "vanlige" Kiwi.</p> <p class="p1"><span class="s1">Fruktene er en rik kilde til C-vitamin (opptil 5 ganger mer enn for eksempel solbær) og kan spises direkte fra planten uten å skrelles. Fruktene kan også brukes til å lage syltetøy.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">I Korea brukes unge blader i en grønnsaksrett som kalles namul.</span></p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwi 'Issai' er en hardfør sort som tåler temperaturer ned til -30<span class="s2">℃</span>. Den har en slyngende vekstform og <meta charset="utf-8">kan bli opptil 3-4 meter høy. En form for klatrestøtte er nødvendig, for eksempel et espalier, vegg eller en pergola.<span class="Apple-converted-space"> <meta charset="utf-8"> <span>Hvis du vil dyrke i en matskog fungerer det utmerket å la Minikiwien vokse mot en trestamme - <meta charset="utf-8">bare prøv å sørge for at det er rimelig godt lys ned mot planten.</span></span></p> <p class="p1"><span class="Apple-converted-space">I juni blomstrer 'Issai' med små, velduftende hvite blomster som deretter går over til smakfulle, glatte små frukter. <meta charset="utf-8">De sommergrønne bladene får på høsten en vakker gul høstfarge.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwien trives best i solrikt, varmt og beskyttet sted. Optimal vekstplass er i drivhus, mot en vegg eller et espalier. Den klarer seg likevel også godt utenfor drivhus og i mer skyggefulle miljøer – men for best fruktproduksjon bør planten i det minste få god tilgang på lys og være beskyttet mot vind.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Plant Minikiwien i en næringsrik, veldrenert og fuktighetsbevarende jord. Hvis du vil gjødsle, bør det gjøres med for eksempel blåbærgjødsel, da Minikiwien trives best i svakt sur jord. Naturgjødsel og kompost fungerer også godt.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Selv om 'Issai' er selvbestøvende, er det fordelaktig å plante den sammen med en hannplante (innen samme slekt: <em>Actinidia spp.</em>) for å fremme fruktproduksjonen. Det kan ta et par år før planten begynner å gi frukt. En etablert plante kan produsere store mengder </span><span class="s1">frukt per år, cirka 25 kg per plante og i noen tilfeller mer.</span></p> <p class="p1"><meta charset="utf-8">Det er fordelaktig å dyrke mot espalier for å få god luftgjennomstrømning og mer sollys til fruktene.</p> <p class="p1">Beskjæring ved espaliering:</p> <ul> <li>Første planteår er det lurt å la planten begynne å ta form i 1-3 hovedstammer. Topp din/dine hovedstammer ved slutten av sesongen for å la dem bli kraftigere neste år.</li> <li>Andre året topper du hovedskuddene som går ut fra hovedstammene igjen. Sidegrenene, eller langskuddene, begynner da å utvikle seg. Man bør holde seg til maks 4 langskudd per hovedstamme.</li> <li>Tredje året bør også langskuddene kortes ned til 1-1,5 meter. På dette tidspunktet begynner det ofte å dannes blomster rundt de første centimeterne av sidegrenene som deretter går over til fine frukter.</li> <li>De påfølgende årene velger du år for år ut de beste sidegrenene/langskuddene på planten din. Klipp bort øvrige nye grener. På denne måten har du dannet et stjerneformet grenfeste, en krage, som bærer opp resten av planten med frukter.</li> <li>Ikke la for mange sidegrener bli sittende igjen da det gir en tett plante med færre frukter. Ved å toppe nye urteaktige grener om sommeren slipper du inn mer sollys og luft til fruktene, noe som fremmer deres vekst.</li> <li>Eventuell beskjæring av vedaktige plantedeler gjøres på senhøst/tidlig vinter for å unngå blødning.</li> </ul> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Årgang: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 3-4 m<br>Vekstsone: 1-5</p>

<p><strong>Minikiwi 'Jumbo': nåværende høyde 60-80 cm</strong></p> <p>Ikke selvbestøvende hunnplante = trenger en hannplante som <meta charset="utf-8"><a rel="noopener" title="Minikiwi 'Weiki' Hannplante 50-60 cm (Actinidia arguta)" href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-weiki-hanplanta-50-60-cm-actinidia-arguta" target="_blank"><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>'Weiki'</strong></span></a> eller en tokjønnet selvbestøvende sort som <span style="color: #4e991d;"><a href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-planta-30-60-cm-actinidia-arguta-issai" title="Minikiwi 'Issai' Plante 30-60 cm (Actinidia arguta x polygama)" style="color: #4e991d;" target="_blank"><strong>'Issai'</strong></a></span> for å bære frukt. En ren hannplante anbefales for best fruktsetting.</p> <p><strong>Vanlig navn: </strong>Minikiwi, Stikkelsbæraktinidia, Hardfør Kiwi<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Actinidia arguta</em><em><br></em><strong>Familie: </strong>Actinidiaceae</p> <p><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Minikiwien er en flerårig klatreplante som har sitt opphav i Japan, Korea og Nord-Kina. Det er en hardfør kiwi-variant som tåler å vokse og gi god frukt ute i vårt klima. Fruktene blir små og hårløse, og spises med skallet på, i motsetning til de hårete kiwifruktene vi er vant til å kjøpe i butikk.</p> <p>Sorten 'Jumbo' er en italiensk sort kjent for sine store frukter. Fruktene er søte og smakfulle og minner om vanlig kiwi i smaken. Sorten er svært hardfør i vårt nordiske klima og har en kompakt vekstform som gjør den egnet til å dekke et område – for eksempel en vegg eller espalier.</p> <p>'Jumbo' får gulgrønne frukter med fast fruktkjøtt som har god holdbarhet etter høsting.</p> <p>Fruktene modnes i september-oktober.</p> <p class="p1"><span class="s1">Fruktene er en rik kilde til C-vitamin (opptil 5 ganger mer enn for eksempel solbær) og kan spises direkte fra planten uten å skrelles. Fruktene kan også brukes til å lage syltetøy.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">I Korea brukes unge blader i en grønnsaksrett som kalles namul.</span></p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwi 'Jumbo' er en hardfør sort som tåler temperaturer ned til -25<span class="s2">℃</span>. Den har en slyngende vekstform og <meta charset="utf-8">kan bli opptil 3-4 meter høy. En form for klatrestøtte er nødvendig, for eksempel espalier, vegg eller pergola.<span class="Apple-converted-space"> Hvis du vil dyrke i en matskog fungerer det utmerket å la minikiwien vokse mot en trestamme – prøv å sørge for at det er rimelig godt lys ned mot planten.</span></p> <p class="p1"><span class="Apple-converted-space">I juni blomstrer 'Jumbo' med små, velduftende hvite blomster som deretter går over til smakfulle, glatte små frukter. <meta charset="utf-8">De sommergrønne bladene får på høsten en vakker gul høstfarge.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwien trives best i solrikt, varmt og beskyttet leie. Optimal vekstplass er i drivhus, mot en vegg eller et espalier. Den klarer seg også godt utenfor drivhus og i mer skyggefulle miljøer – men for best fruktproduksjon bør planten i det minste få god tilgang på lys og være beskyttet mot vind.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Plant minikiwien i næringsrik, veldrenert og fuktighetsbevarende jord. Hvis du vil gjødsle, bør det gjøres med for eksempel blåbærgjødsel, da minikiwien trives best i svakt sur jord. Naturgjødsel og kompost fungerer også godt.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">'Jumbo' må plantes sammen med en hannplante (innen samme slekt: <em>Actinidia spp.</em>) for å bære frukt. Det kan ta et par år før planten begynner å gi frukt. En etablert plante kan produsere store mengder </span><span class="s1">frukt per år, cirka 25 kg per plante og i noen tilfeller mer.</span></p> <p class="p1"><meta charset="utf-8">Det er fordelaktig å dyrke mot espalier for å få god luftgjennomstrømning og mer sollys til fruktene.</p> <p class="p1">Beskjæring:</p> <ul> <li>Første planteår er det lurt å la planten begynne å forme seg med 1-3 hovedstammer. Topp dine hovedstammer ved sesongslutt for å få kraftigere vekst neste år.</li> <li>Andre året topper du hovedskuddene som går ut fra hovedstammene igjen. Sidegrenene, eller langskuddene, begynner da å utvikle seg. Man bør holde seg til maks 4 langskudd per hovedstamme.</li> <li>Tredje året bør også langskuddene kortes ned til 1-1,5 meter. På dette tidspunktet begynner det ofte å dannes blomster rundt de første centimeterne av sidegrenene som deretter går over til fine frukter.</li> <li>De påfølgende årene velger du år for år ut de beste sidegrenene/langskuddene på planten. Klipp bort øvrige nye greiner. På denne måten har du dannet et stjerneformet greinfeste, en krage, som bærer resten av planten med frukter.</li> <li>Ikke la for mange sidegrener bli sittende igjen da det gir en tett plante med færre frukter. Ved å toppe nye urteaktige greiner om sommeren slipper du inn mer sollys og luft til fruktene, noe som fremmer deres vekst.</li> <li>Eventuell beskjæring av vedaktige plantedeler gjøres på senhøst/tidlig vinter for å unngå blødning.</li> </ul> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Årsvokst: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 3-4 m<br>Vekstsone: 1-5</p>

<p><strong>Minikiwi 'Ken's Red': nåværende høyde 60-80 cm</strong></p> <p><meta charset="utf-8">Ikke selvbestøvende hunnplante = trenger en hannplante som <meta charset="utf-8"><a rel="noopener" title="Minikiwi 'Weiki' Hannplante 50-60 cm (Actinidia arguta)" href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-weiki-hanplanta-50-60-cm-actinidia-arguta" target="_blank"><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>'Weiki'</strong></span></a> eller en tokjønnet selvbestøvende sort som <span style="color: #4e991d;"><a href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-planta-30-60-cm-actinidia-arguta-issai" title="Minikiwi 'Issai' Plante 30-60 cm (Actinidia arguta x polygama)" style="color: #4e991d;" target="_blank"><strong>'Issai'</strong></a></span> for å bære frukt. En ren hannplante anbefales for best fruktsetting.</p> <p><strong>Vanlig navn: </strong>Minikiwi, Stikkelsbæraktinidia, Hardfør Kiwi<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Actinidia arguta x melanandra</em><em><br></em><strong>Familie: </strong>Actinidiaceae</p> <p><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Minikiwi er en flerårig klatreplante som har sitt opphav i Japan, Korea og nordlige Kina. Det er en hardfør kiwi-variant som tåler å vokse og gi god frukt ute i vårt klima. Fruktene blir små og hårløse, og spises med skallet på, i motsetning til de hårete kiwifruktene vi er vant til å kjøpe i butikk.</p> <p>Sorten 'Ken's Red' er en nyzealandsk kryssning mellom Actinidia arguta og Actinidia melanandra. Ken's Red er muligens den minikiwien som har størst frukter – fruktene er søte og smakfulle og minner om vanlig kiwi i smaken. Sorten er svært hardfør i vårt nordiske klima og har en kompakt vekstform som gjør den egnet til å dekke et område – for eksempel en vegg eller espalier.</p> <p>'Ken's Red' får vinrøde frukter med fast fruktkjøtt som har god holdbarhet etter høsting.</p> <p>Fruktene modnes i september-oktober.</p> <p class="p1"><span class="s1">Fruktene er en rik kilde til C-vitamin (opptil 5 ganger mer enn for eksempel solbær) og kan spises direkte fra planten uten å skrelles. Fruktene kan også brukes til å lage syltetøy.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">I Korea brukes unge blader i en grønnsaksrett som kalles namul.</span></p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwi 'Ken's Red' er en hardfør sort som tåler temperaturer ned til -25<span class="s2">℃</span>. Den har en slyngende vekstform og <meta charset="utf-8">kan bli opptil 3-4 meter høy. En form for klatrestøtte er nødvendig, for eksempel et espalier, vegg eller pergola.<span class="Apple-converted-space"> Hvis du vil dyrke i en matskog fungerer det utmerket å la minikiwien vokse mot en trestamme – prøv bare å sørge for at det er rimelig godt lys ned mot planten.</span></p> <p class="p1"><span class="Apple-converted-space">I juni blomstrer 'Ken's Red' med små, velduftende hvite blomster som deretter går over til smakfulle, glatte små frukter. <meta charset="utf-8">De sommergrønne bladene får på høsten en vakker gul høstfarge.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwien trives best i solrikt, varmt og beskyttet sted. Optimal vekstplass er i drivhus, mot en vegg eller et espalier. Den klarer seg likevel godt også utenfor drivhus og i mer skyggefulle miljøer – men for best fruktproduksjon bør planten i det minste ha god tilgang på lys og være beskyttet mot vind.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Plant minikiwien i næringsrik, veldrenert og fuktighetsbevarende jord. Hvis du vil gjødsle, bør det gjøres med for eksempel blåbærgjødsel, da minikiwien trives best i svakt sur jord. Naturgjødsel og kompost fungerer også godt.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">'Ken's Red' må plantes sammen med en hannplante (innen samme slekt: <em>Actinidia spp.</em>) for å bære frukt. Det kan ta et par år før planten begynner å produsere frukt. En etablert plante kan produsere store mengder </span><span class="s1">frukt per år, cirka 25 kg per plante og i noen tilfeller mer.</span></p> <p class="p1"><meta charset="utf-8">Det er fordelaktig å dyrke mot espalier for å få god luftgjennomstrømning og mer sollys til fruktene.</p> <p class="p1">Beskjæring:</p> <ul> <li>Første planteår er det lurt å la planten begynne å forme seg med 1-3 hovedstammer. Topp din/dine hovedstammer ved slutten av sesongen for å la dem bli kraftigere neste år.</li> <li>Andre året topper du hovedskuddene som går ut fra hovedstammene igjen. Sidegrenene, eller langskuddene, begynner da å utvikle seg. Man bør holde seg til maks 4 langskudd per hovedstamme.</li> <li>Tredje året bør også langskuddene kortes ned til 1-1,5 meter. På dette tidspunktet begynner det ofte å dannes blomster rundt de første centimeterne av sidegrenene som deretter går over til fine frukter.</li> <li>De påfølgende årene velger du år for år ut de beste sidegrenene/langskuddene på planten. Klipp bort øvrige nye greiner. På denne måten har du dannet et stjerneformet greinfest, en krage, som bærer resten av planten med frukter.</li> <li>Ikke la for mange sidegrener bli igjen da det gir en tett plante med færre frukter. Ved å toppe nye urteaktige greiner om sommeren slipper du inn mer sollys og luft til fruktene, noe som fremmer deres vekst.</li> <li>Eventuell beskjæring av vedaktige plantedeler gjøres på senhøst/tidlig vinter for å unngå blødning.</li> </ul> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Årighet: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 3-4 m<br>Vekstsone: 1-5</p>

<p><strong>Minikiwi av den overveiende hunnkjønnede, men lett selvbestøvende sorten 'Lucy': nåværende høyde 60–80 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Minikiwi, <meta charset="utf-8">Stikkelsbæraktinidia, Herdig Kiwi<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Actinidia arguta x purpurea</em><br><strong>Familie:</strong> Actinidiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>'Lucy' er en sort av minikiwi som gir små, glatte, grønne frukter med søt smak. Fruktene kan spises direkte uten å skrelles og er rike på C-vitamin.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i næringsrik, veldrenert jord. Plantes ved espalier eller støtte. Trenger hann- og hunnplanter for fruktsetting.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 3–5 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–3 (beskyttet plass)</p> <p><strong>Minikiwi 'Lucy' Hunnplante: nåværende høyde 60–80 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Minikiwi<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Actinidia arguta</em><br><strong>Familie:</strong> Actinidiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>En ny favoritt blant minikiwis ulike hunnsorter! <meta charset="utf-8">'Lucy' er overveiende hunnkjønn, men viser også i mindre grad hermafrodittiske egenskaper og er dessuten selvbestøvende. Dette betyr at 'Lucy' kan bære frukt på egen hånd, men fruktsettingen styrkes ved nærhet til andre pollinatorer som rene hannplanter - <a title="Minikiwi 'Weiki' Hannplante 60-80 cm (Actinidia arguta)" href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-weiki-hanplanta-50-60-cm-actinidia-arguta"><strong><span style="color: rgb(78, 153, 29);">'Weiki'</span></strong></a> - eller andre hermafrodittiske sorter - <a title="Minikiwi 'Issai' Selvbestøvende Sort 60-80 cm (Actinidia arguta x polygama)" href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-planta-30-60-cm-actinidia-arguta-issai"><strong><span style="color: rgb(78, 153, 29);">'Issai'</span></strong></a>.</p> <p>'Lucy' gir rikelig med søte og glatte minikiwibær med grønt skall og lett rødt fruktkjøtt. Fruktene er forholdsvis store sammenlignet med andre minikiwisorter. Også bladene på denne sorten er større enn vanlig.</p> <p>Fruktene er fulle av vitamin C, antioksidanter og smak. De modnes i september–oktober og er utmerkede som snacks, til desserter, i smoothies eller til tørking.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Plantes på solrik, vindbeskyttet plass med veldrenert og moldrik jord, gjerne med lett sur reaksjon. Minikiwi trives best med espalier, pergola eller annen støtte og vokser raskt under gode forhold. Sorten tåler kulde ned til ca. -30°C og kan dyrkes i store deler av landet. Viktig med jevnlig vanning – særlig under etablering og tørre perioder. Beskjæres lett sent på sommeren for å forme planten.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 3–5 meter (med støtte)<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–4<br></p>

<p><strong>Minikiwi 'Scarlet September Kiwi' Hunplante: nåværende høyde 60–80 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> <meta charset="utf-8">Minikiwi, <meta charset="utf-8">Stikkelsbæraktinidia, Herdig Kiwi<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Actinidia arguta</em><br><strong>Familie:</strong> Actinidiaceae</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>'Scarlet September <meta charset="utf-8">Kiwi' er en sjelden og svært dekorativ hunplante av den herdige minikiwi-arten. Denne sorten kjennetegnes ved sine rødtonede frukter som modnes tidlig – ofte allerede i begynnelsen til midten av september – og dermed rekker å høstes før høstfrosten setter inn i de fleste deler av landet.</p> <p>Fruktene er små, glatte og kan spises med skallet på. De har et søtt, friskt og smakfullt fruktkjøtt med et subtilt bærpreg. De passer utmerket som snacks rett fra planten, i fruktsalat eller tørket som sunn godbit.</p> <p>Hunplanter som denne krever pollinering av en hanplante, for eksempel sorten <meta charset="utf-8"><a href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-weiki-hanplanta-50-60-cm-actinidia-arguta" title="Minikiwi 'Weiki' Hanplante 60-80 cm (Actinidia arguta)"><strong><span style="color: rgb(78, 153, 29);">'Weiki'</span></strong></a> - eller en tvekjønnet sort som <a href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-planta-30-60-cm-actinidia-arguta-issai" title="Minikiwi 'Issai' Selvfertil Sort 60-80 cm (Actinidia arguta x polygama)"><strong><span style="color: rgb(78, 153, 29);">'Issai'</span></strong></a>.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives best i solrikt, varmt og skjermet sted i moldrik, veldrenert jord med lett sur reaksjon. Sorten vokser raskt og vil gjerne klatre – espalier, pergola eller tre fungerer godt som støtte. Den er svært kuldetolerant og tåler temperaturer ned til -30°C, noe som gjør den godt egnet også for dyrking i innlandsklima. Beskyttelse mot sen vårfrost anbefales da unge skudd kan bli skadet.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 3–5 meter (med støtte)<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–4<br><strong>Bruk:</strong> Fersk konsum, snacks, fruktsalat, tørking</p>