Planteavdeling

<p><strong>Svart bambus i ulike størrelser: <meta charset="utf-8">spiselige skudd &amp; herdig.</strong></p> <p>Høyde:<br></p> <ul> <li>30-40 cm i C1 potte</li> <li>50-80 cm i C2 potte</li> <li>120-150 cm i C3 potte</li> <li>125-150 cm i C10 potte <meta charset="utf-8"> <span style="text-decoration: underline;">&lt;- KUN FOR HENTING</span> </li> <li>250-300 cm <span style="text-decoration: underline;">&lt;- KUN FOR HENTING</span> </li> </ul> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Svart bambus, <meta charset="utf-8"><span>Bambus, Kinabambus, Black Bamboo</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Phyllostachys nigra</em><br><strong>Familie:</strong> Poaceae</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>Svart bambus er en elegant bambus med opprinnelse i Kina, dyrket i århundrer for sine mørke, nesten svarte stammer som utvikler seg med alderen. Skuddene er spiselige og brukes i asiatisk matlaging – unge skudd høstes om våren og tilberedes kokt, stekt eller syltet. Bambustreet brukes også i håndverk og hagedesign for sin form og styrke.</p> <p><meta charset="utf-8">De fremvoksende yngste skuddene høstes og skrelles. Vanligvis skjæres i skiver og forvelles eller legges i ulike gryteretter. </p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i næringsrik, veldrenert men fuktighetsbevarende jord. Kan spre seg med jordstengler – plant med rotbarriere om spredning skal kontrolleres. Herdig til cirka –18 °C.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flerårig:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 3–6 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–4 (beskyttet sted)</p>

<p><strong>Tebusk av den hardføre sorten 'Kolkhida': nåværende høyde ca. 30–40 cm - 2 år gamle</strong><br><br>'Kolkhida' er en georgisk sort utviklet på 1970-tallet i regionen Samegrelo nær Svartehavet – et sted med lange tradisjoner for teproduksjon under kjølige og fuktige forhold. Sorten er utviklet for å være spesielt motstandsdyktig mot både kulde og tørke. Den har en bred, horisontal vekstform og små, kompakte blader som gjør den særlig egnet for høsting av unge toppskudd til finere sorter av grønn, hvit og svart te.</p> <p><strong>Vanlige navn:</strong><span> Te, Tebusk, Tetre, Teplante</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Camellia sinensis var. sinensis</span><br></em><strong>Familie:</strong> <span>Theaceae</span></p> <h4><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></h4> <p><meta charset="utf-8">Te drikkes over hele verden og er den nest mest vanlige drikken etter vann. Tebusken inneholder koffein (også kalt tein) som stimulerer energinivået, samt <em>teanin</em> (L-teanin) som gir en beroligende, lett euforisk og konsentrasjonsfremmende effekt – i motsetning til kaffebusken som er mer fokusert <meta charset="utf-8">bare på koffeinets oppkvikkende egenskaper. En kopp te kan altså være både oppkvikkende og sinnslindrende samtidig – det er en slags balanse mellom disse som kan beskrives som å gi et veldig klart fokus.</p> <p><meta charset="utf-8">Det er først og fremst bladknopper og blader som plukkes for å brygge te, noen ganger brukes også blomstene.</p> <p>Tebusken stammer fra området mellom Kinas sørlige provins Yunnan og de nordlige delene av Myanmar (Burma), Thailand, Laos og Vietnam. For mer enn 2000 år siden begynte tekulturen og teproduksjonen å spre seg til nordligere provinser i Kina, hvor nye varianter utviklet seg.</p> <p><meta charset="utf-8">I sitt naturlige miljø vokser tebusken, eller tetræret, i høye høyder hvor det kan bli svært kaldt om nettene, og hvor det også kan være kaldt om dagene, med årstider og perioder med snø akkurat som vi har her. Selv om vi i gjennomsnitt har kaldere klima her i Norden, har tebusken allerede en naturlig hardførhet mot tøffe miljøforhold og frostgrader over lengre perioder. Takket være noen prosjekter i Europa er det også utviklet sorter med særlig god hardførhet som egner seg for dyrking i vårt klima.<meta charset="utf-8"></p> <p><strong>Sammenligning mellom te og kaffe – forbruk:</strong></p> <p>Te er en svært passende drikk å innta mens man utfører mentalt krevende arbeid, takket være dens evne til å fremme fokus, i motsetning til kaffe som kan gi en litt mer rastløs følelse. Te gir et mer langvarig energinivå uten merkbar nedgang – kaffe gir mye energi for så å falle. Te er ikke like slitsomt for nervesystemet som kaffe, ikke bare på grunn av det lavere koffeininnholdet, men også på grunn av samspillet mellom de andre helsefremmende stoffene som theaflaviner, katekiner og selvfølgelig L-teanin med flere. Man kunne si at te passer godt til stillesittende oppgaver og kaffe til mer fysisk arbeid, men jo mer te man drikker, jo mer merker man at energien varer godt og lenge. At kaffe er veldig godt, kan man likevel ikke komme utenom, og som en nødløsning når kroppen virkelig trenger et kraftig energiløft, er kaffe svært nyttig. Te er imidlertid også en utrolig god drikk, og særlig mangfoldig når det gjelder smak: alt fra umamismakende Sencha-teer, til aromatiske og fyldige Oolong-teer, til intense og smakfulle Pu'erh-teer.</p> <p><strong>De 6 ulike tesortene:</strong></p> <p>Alle ekte tesorter kommer fra arten Camellia sinensis. Fra denne busken (eller treet) kan du lage: grønn, hvit, gul, oolong, svart og ”mørk” (også kalt <em>Pu'erh</em>) te. Forskjellen ligger i deres ulike fermenterings- og oksideringsgrader. <meta charset="utf-8">Nedenfor beskrives prosessen for de ulike tesortene kortfattet:</p> <p><strong>Grønn te – den friskeste og grønneste sorten:</strong> bladene varmes opp til 220<meta charset="utf-8">ºC rett etter høsting for å stoppe oksideringsprosessen og dermed "låse inn" smaken og fargen som er oppnådd i vekstprosessen. Deretter rulles bladene for å bryte bladstrukturen slik at næring og smak frigjøres lettere ved brygging. Bryggetemperatur: 80-85ºC.</p> <p><strong>Hvit te – den minst bearbeidede sorten:</strong> bladene får visne i solen 2-3 dager rett etter høsting. Dette setter i gang en rekke stressresponser i bladene som resulterer i utvikling av smaker som sødme og fruktighet. Etter dette tørkes bladene på lav varme. Siden hvit te aldri varmes opp til høy temperatur, stopper ikke den enzymatiske oksideringsprosessen helt (slik den gjør for grønn te), derfor er hvit te en av de to tesortene som utvikler smak og farge jo lenger den lagres. Litt som vin. Det skjer ingen bryting av bladstrukturen. Derfor er en høyere bryggetemperatur på 95ºC nødvendig for å få full uttrekk av teets smaksstoffer.</p> <p><strong>Gul te – frisk og grønn med en rund smak:</strong> etterhøstingsprosessen ligner på grønn te. Bladene varmes opp rett etter høsting, men på en noe lavere temperatur på 200<meta charset="utf-8">ºC for å bevare noe enzymatisk aktivitet. Bladene rulles for å bryte bladstrukturen <meta charset="utf-8">slik at næring og smak frigjøres lettere ved brygging. Deretter samles bladene i en haug for å "gulne"; i dette trinnet oksiderer bladene dels uten enzymatisk aktivitet gjennom luftutveksling, dels med den lille enzymatiske aktiviteten som er bevart i bladene, og dels med mikrobiell aktivitet. Dette øker teets fyldige egenskaper og reduserer bitterheten. Dette trinnet varer i 6-8 timer. Etterpå tørkes bladene for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Oolong-te – den mest aromatiske sorten:</strong> etterhøstingsprosessen for oolong-te er trolig den mest komplekse og varierende, avhengig av hvilken karakter man ønsker at oolong-teet skal ha. Først får bladene visne i solen i 15-20 minutter, deretter flyttes de inn for å fortsette visningen på bambusbrett i 5-8 timer innendørs – hvert annet time rører man om bladene for jevn visning og oksideringsgrad. I neste trinn ristes bladene i for eksempel en bambuskurv eller roterende bambussylinder – dette bryter cellestrukturen, noe som øker oksideringsgraden og trekker ut smak og aroma fra bladene. Disse to trinnene med bryting og visning av bladene gjentas til ønsket oksideringsgrad er nådd. Når den er nådd, varmes bladene opp for å "låse inn" den smak og aroma som er oppnådd i behandlingsprosessen. Oksideringsgraden hos ulike oolong-teer varierer fra 5 til 85 %. Etter dette knas og rulles tebladene for å danne <meta charset="utf-8">små kompakte "perler" med intens smak og aroma. Dette gjør også at smaken frigjøres langsomt ved brygging. Til slutt tørkes bladene ved ca. 100ºC for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Svart te – mild og rund med lav bitterhet:</strong> bladene får visne i 6-8 timer, deretter rulles bladene mer intenst og over lengre tid enn ved andre tesorter – dette for å virkelig bryte bladstrukturen og muliggjøre høy oksideringsgrad. Under oksideringsprosessen omdannes blant annet de bitre katekiner til mildere rødbrune theaflaviner og thearubiginer. Etter rulling legges tebladene i en haug i et fuktig miljø, gjerne over 90 % luftfuktighet – man kan bruke en luftfukter eller rett og slett en sprayflaske ved mindre partier. Noen ganger legges til og med et vått håndkle over bladene for å virkelig skape et fuktig miljø. Det fuktige miljøet fremmer enzymatisk aktivitet som omdanner bitre stoffer til mildere rødbrune stoffer. Det er imidlertid viktig at bladene beholder kontakt med oksygen, og derfor luftes bladene jevnlig ved å vende dem i haugen. Når ønsket oksideringsgrad er nådd, tørkes bladene ved ca. 100<meta charset="utf-8">ºC.</p> <p><strong>Mørk te, vanligvis kalt Pu'erh-te – en tradisjonell og smakfull etterfermentert te som lagres som vin:</strong> bladene får visne i noen timer før de varmes opp tradisjonelt i en stor vedfyrt wokpanne – temperaturen må ikke være for høy fordi man i denne tesorten ønsker å bevare en viss enzymatisk aktivitet, maks 200<meta charset="utf-8">ºC. I dette trinnet vendes bladene kontinuerlig i pannen for å oppnå jevn "kill-green"-grad. Her bruker man sansene for å avgjøre når ønsket grense er nådd, basert blant annet på konsistens, farge og aroma hos tebladene. Etter dette rulles bladene for å bryte cellestrukturen og frigjøre smak og aroma. Neste trinn er å la bladene tørke ute i solen i ca. 1 dag. Soltørking har to formål: dels at temperaturen aldri blir så høy at den stopper den enzymatiske aktiviteten, og dels at fuktighetsgraden i bladene aldri blir så lav som ved oppvarming i ovn – noe som fremmer videre etterfermentering av teen. Det siste trinnet er å presse tebladene sammen til kompakte tekaker – dette igjen for å bevare jevn, men lav fuktighet i bladene som fremmer etterfermenteringen. Disse teene kan lagres i over 50 år og utvikler smak samt øker i verdi jo eldre de blir. Prosessen som er beskrevet ovenfor er den tradisjonelle metoden for å produsere mørke teer, disse teene kalles <em><strong>Sheng</strong> <strong>Pu'erh</strong></em>. Det finnes også en nyere metode hvor man <meta charset="utf-8">fremskynder etterfermenteringsprosessen ved å legge tebladene i en haug i opptil 2 måneder i et varmt og fuktig miljø, disse teene kalles da <em>Shou Pu'erh.</em></p> <p>Alle tesorter har sine helsefordeler, noen ganger ulike. Forskning har vist at inntak av flere ulike tesorter gir større helsefordeler enn inntak av bare én type.</p> <p>Det vi i Norge kaller rødt te (rooibos) kommer fra en annen planteart, Rooibosbusken<span> </span><em>Aspalathus linearis</em><em>.</em></p> <p>Tebladene brukes også til matlaging i Asia – for eksempel <em>Tea Leaf Salad</em> (fermenterte blader) i Burma og (ferske blader) i Thailand.</p> <p>Man kan også utvinne en nyttig olje fra tesemnene ved pressing.</p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Å dyrke te i Norge er fortsatt et nytt og relativt uetablert fenomen. Vi har begynt å anlegge en teplantasje ved Kävlingeån og også en i Marieholm. Plantene har overvintret fint utendørs med halm og jutevev. Det som har vist seg å være viktigst hos oss, er å beskytte mot direkte sterk vind i vinterhalvåret. Dette gjøres <meta charset="utf-8">enten ved å sette en jutesekk rundt planten eller ved å sette opp en slags vindskjerm. Hvis du planter teplantene dine i et svært vindbeskyttet sted, er dette sannsynligvis ikke nødvendig, da kan det holde å dekke bakken med halm. Begge våre teplantasjer ligger i vindfulle deler av Skåne, sone 1.</p> <p>Om våren bør man likevel beskytte plantene mot direkte sol, som de fleste andre vintergrønne planter – dette fordi det er en risiko for at planten tørker ut når vannet i jorden er frosset og den sterke vårsola fordamper væsken i bladene. Har røttene nådd et dyp hvor jorden ikke er frossen, er dette ikke nødvendig, men det kan være lurt å tenke på de første årene avhengig av hvor i landet man bor. På grunn av behovet for å dekke plantene for å beskytte mot tidlig vårsol, mener jeg det er like greit å dekke plantene allerede om vinteren, så får man dobbel beskyttelse med ett tiltak. Man kan enten dekke hver plante med en jutesekk eller spenne jutevev på noen stolper over flere planter.</p> <p>Det finnes en teplantasje i Gränna, se <span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong><a style="color: rgb(78, 153, 29);" rel="noopener" title="Gretas Te ~ unike teer" href="https://gretaste.se/" target="_blank"><span style="color: rgb(0, 0, 0);"><span style="color: rgb(64, 64, 64);">Gretas Te</span></span></a></strong></span>, som har begynt å bruke våre busker for å utvide sin teplantasje. Gränna ligger i dyrkingssone 2, med et jevnt og gunstig klima takket være den nærliggende innsjøen Vättern.</p> <p>Det finnes også en teplantasje på Gotland, men det er uklart om de fortsatt dyrker på friland.</p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">På bildene ovenfor ser du starten på vår teplantasje ved Kävlingeån – <span class="s1">bildene er tatt etter deres første overvintring i mars 2025. Første vinter dekket vi både med halm, individuelle jutesekker og en beskyttende skjerm av jutevev for å skjerme mot de verste skånske vindene – som kan blåse kraftig her i vårt åpne jordbrukslandskap. De ble imidlertid dekket så sent som midt i januar, så de har stått helt nakne i kuldegrader ned til -10ºC og perioder med intense skånske vintervinder. For de som ikke vet, har vi ikke mye som bremser vinden her, så kulden fra trykket blir ganske intens. Neste vinter vil jeg eksperimentere med å fjerne ett lag av beskyttelsen med nye planter, enten de individuelle sekkene eller den ytre vindskjermen. Poenget er å gjøre dyrkingen så enkel som mulig, men samtidig få plantene til å trives.</span><br></p> <p><meta charset="utf-8"><span>En liten teplantasje er også under etablering i Marieholm på vårt nye Ågården. Det er en terrasseplantasje på en liten skråning for å etterligne måten te ofte dyrkes på i Asia.</span></p> <p><meta charset="utf-8">Tebusken kan altså dyrkes og overvintres på friland i Norge, avhengig av sted og forhold kan plantene trenge vinterdekking: for eksempel med halm og jutevev/-sekk.</p> <p>Det er også viktig å huske at te trives best i sur jord, bruk Rhododendron- eller Blåbærjord når du planter i bakken eller i ny potte.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: Sol til halvskygge<br>Høyde: 1-3 meter<br><meta charset="utf-8">Vekstsone: 1-4, hardfør ned til -15<meta charset="utf-8">ºC</p>

<p><strong>Brødgran i ulike størrelser:</strong></p> <ul> <li>Høyde: 25-30 cm i C3 potte</li> <li>Høyde: 70-80 cm i C10 potte <strong>&lt;- KUN HENTING I BUTIKK</strong> </li> </ul> <p><strong>Vanlig navn</strong><span>: Brødgran, Apetre</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: <em>Araucaria araucana</em></span><br><strong>Familie</strong><span>: <meta charset="utf-8"> <span>Araucariaceae</span></span><br><br><strong> </strong></p> <h4><strong>Veksthistorie og bruk</strong></h4> <p>Brødgranen, også kalt Apetre, er et hardført bartre fra Andesfjellenes skråninger i Chile og Argentina, og er kjent for sine karakteristiske taggete greiner. Den dyrkes som oftest som prydtre, men er også verdsatt for sine store, spiselige pinjekjerner.</p> <p>Pinjekjernene blir så store som 2-4 cm og har tradisjonelt blitt ristet eller kokt. De er <meta charset="utf-8">utmerkede til baking, matretter og som mettende mellommåltid.</p> <p>Brødgranen når nøtteproduserende alder etter 40-50 år, og som regel trenger man et hann- og et hunn-tre, men enkelte eksemplarer er tvekjønnede: har både hann- og hunnblomster.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt, skjermet sted med veldrenert jord. Tåler kalde vintre, men er følsom for vårfrost i unge år. Vokser sakte.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong><strong>Levetid:</strong> </strong>Flerårig<strong><br><strong>Vekststed:</strong> </strong>Sol<strong><br><strong>Høyde:</strong> </strong>10–40 meter<strong><br><strong>Vekstsone:</strong> </strong>1–2</p>

<p><meta charset="utf-8"><strong>Rød Goumi / Koreansk Sølvbusk Pointilla® 'Sweet'N'Sour': nåværende høyde 60–80 cm</strong></p> <p>2 stk planter anbefales for god pollinering</p> <p><strong></strong><strong>Vanlig navn:</strong> Rød Goumi, Koreansk Sølvbusk<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Elaeagnus umbellata</em><br><strong>Familie:</strong> Elaeagnaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Rød goumi er en nyttig busk med opprinnelse i Øst-Asia. 'Sweet'N'Sour' gir rikelig med røde bær med frisk, syrlig smak. Bærene brukes ferske, til syltetøy, gelé, saft og vin. Bærene er rike på C-vitamin og antioksidanter.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i veldrenert jord. Tørketålende og hardfør. Fikserer nitrogen i jorden og forbedrer jordsmonnet.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–4</p>

<p><strong>Tebusk av den hardføre sorten 'Georgian Classic': nåværende høyde ca 30–40 cm <meta charset="utf-8">- 2 år gamle</strong><meta charset="utf-8"></p> <p>'Georgian Classic' er en tradisjonell og robust sort fra en av de eldste teplantasjene i Kaukasusfjellene i vestlige Georgia. Regionen har en lang historie med teproduksjon, og denne sorten har blitt dyrket og foredlet i generasjoner for å tåle både kulde og tørke. <meta charset="utf-8">'Georgian Classic' egner seg spesielt godt til å produsere grønn, svart og hvit te. Håndplukkede og forsiktig bearbeidede gir bladene en smakfull og fyldig te med tydelig karakter.</p> <p><strong>Trivialnavn:</strong><span> Te, Tebusk, Tetre, Teplante</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Camellia sinensis var. sinensis</span><br></em><strong>Familie:</strong> <span>Theaceae</span></p> <h4><strong><span>Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></h4> <p><meta charset="utf-8">Te konsumeres over hele verden og er den nest vanligste drikken etter vann. Tebusken inneholder koffein (også kalt tein) som stimulerer energinivået samt <em>teanin</em> (L-teanin) som gir en beroligende, lett euforisk, fokuserende effekt - i motsetning til kaffebusken som er mer fokusert. <meta charset="utf-8">bare på koffeinets oppkvikkende egenskaper. En kopp te kan altså være både oppkvikkende og sinnsroende samtidig - det er en slags balanse mellom dem som kan beskrives som å gi et veldig klart fokus.</p> <p><meta charset="utf-8">Det er først og fremst bladknopper og blader som plukkes for å brygge te på, noen ganger brukes også blomstene.</p> <p>Tebusken stammer fra regionen mellom Kinas sørlige provins Yunnan og de nordlige delene av Myanmar (Burma), Thailand, Laos og Vietnam. For mer enn 2000 år siden begynte tekulturen og teproduksjonen å migrere til nordligere provinser i Kina hvor nye varianter utviklet seg. </p> <p><meta charset="utf-8">I sitt naturlige miljø vokser tebusken, eller tetræret, i høye høyder hvor det kan bli veldig kaldt om nettene, og hvor det også kan være kaldt om dagene, med årstider og perioder med snø akkurat som vi har her. Selv om vi i gjennomsnitt har kaldere klima her i Norden, har tebusken allerede en naturlig hardførhet mot tøffe miljøforhold og frostende temperaturer over lengre perioder. Takket være noen prosjekter i Europa har det dessuten blitt utviklet sorter med spesielt god hardførhet som egner seg for dyrking i vårt klima.<meta charset="utf-8"></p> <p><strong>Sammenligning mellom te og kaffe - konsum:</strong></p> <p>Te er en veldig passende drikk å konsumere mens man utfører mentalt krevende arbeid takket være dens fokuserende egenskaper, i motsetning til kaffe som kan gi en litt mer rastløs følelse. Te gir et mer langvarig energinivå uten merkbar nedgang - kaffe gir mye energi for så å falle. Teen er ikke like belastende på nervesystemet som kaffe, ikke bare på grunn av det lavere koffeininnholdet, men også på grunn av samspillet mellom de andre sunne stoffene som theaflaviner, katekin og selvfølgelig L-teanin m.fl. Man kunne sagt at te passer godt til stillesittende oppgaver og kaffe til mer fysisk arbeid, men jo mer te man drikker, jo mer merker man at energien holder godt og lenge. At kaffe er veldig godt kommer man imidlertid ikke unna, og som en nødløsning når kroppen virkelig trenger et skikkelig energiløft er kaffe veldig nyttig. Te er likevel en utrolig god drikk også, og fremfor alt mangfoldig når det kommer til smak: alt fra umamismakende Sencha-teer, til aromatiske og fyldige Oolong-teer, til intense og smakfulle Pu'erh-teer. </p> <p><strong>De 6 ulike tesortene:</strong></p> <p>Alle ekte tesorter kommer fra arten Camellia sinensis. Fra denne busken (eller treet) kan du lage: grønt, hvitt, gult, oolong, svart og "mørkt" (også kalt <em>Pu'ehr</em>) te. Forskjellen mellom dem utgjøres av deres ulike fermenterings- og oksideringsgrad. <meta charset="utf-8">Nedenfor beskrives prosessen for de ulike tesortene kortfattet:</p> <p><strong>Grønt te - den friskeste &amp; grønneste sorten:</strong> bladene varmes opp ved 220<meta charset="utf-8">ºC rett etter høsting for å stoppe oksideringsprosessen og dermed "låse inn" smaken og fargen man har oppnådd i dyrkingsprosessen. Deretter rulles bladene for å bryte bladstrukturen slik at næring og smak frigjøres enklere ved brygging. Bryggetemp: 80-85ºC.</p> <p><strong>Hvitt te - den minst bearbeidede sorten:</strong> bladene får visne i solen i 2-3 dager rett etter høsting. Dette setter i gang en rekke ulike stressresponser i bladene som resulterer i at smaker som sødme og fruktighet utvikles. Etter dette tørkes bladene på lav varme. Siden hvitt te aldri varmes opp til høy temperatur stopper ikke den enzymatiske oksideringsprosessen helt (som den gjør for grønt te), derfor er hvitt te en av de to tesortene som utvikler smak og farge jo lenger det lagres. Litt som vin. Ingen bryting av bladstruktur skjer. Derfor er en høyere bryggetemperatur på 95ºC nødvendig for å få en full ekstraksjon av teets smaksstoffer.</p> <p><strong>Gult te - friskt &amp; grønt med en rund smak:</strong> etterbehandlingsprosessen er lik grønn te. Bladene varmes opp rett etter høsting, men på en noe lavere temperatur på 200<meta charset="utf-8">ºC for å beholde viss enzymatisk aktivitet. Bladene rulles for å bryte bladstrukturen <meta charset="utf-8">slik at næring og smak frigjøres enklere ved brygging. Etter dette samles bladene i en haug for å "gulne", i dette momentet oksiderer bladene dels uten enzymatisk aktivitet gjennom luftutveksling, dels med den lille enzymatiske aktiviteten som har blitt holdt i live i bladene, og dels med mikrobiell aktivitet. Dette øker teets fyldige egenskaper og reduserer bitterheten. Dette momentet pågår i 6-8 timer. Etter dette tørkes bladene for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Oolong te - den mest aromatiske sorten:</strong> ettermodningsprosessen av oolong te er sannsynligvis den mest komplekse og mest varierende avhengig av hvilken karakter man ønsker at oolong teen skal ha. Først får bladene visne i solen i 15-20 minutter, deretter flyttes de inn for å fortsette visningen på bambusbrett i 5-8 timer innendørs - annenhver time rører man om bladene for en jevn visnings- og oksideringsgrad. I neste steg rister man bladene i for eksempel en bambuskurv eller roterende bambussylinder - dette bryter cellestrukturen som øker oksideringsgraden samt trekker ut smaken og aromaen fra bladene. Disse to momentene med bryting og visning av bladene gjentas til man anser at ønsket oksideringsgrad er nådd. Når den er nådd varmer man opp bladene for å "låse inn" den smak og aroma man har oppnådd i behandlingsprosessen. Oksideringsgraden hos ulike oolong teer varierer fra 5 til 85%. Etter dette knas og rulles tebladene for å danne <meta charset="utf-8">små kompakte "perler" med intensifisert smak og aroma. Dette gjør også at smaken frigjøres langsomt ved brygging. Til slutt tørkes bladene ved ca. 100ºC for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Svart te - mildt og rundt med lav bitterhet:</strong> bladene får visne i 6-8 timer, deretter rulles bladene mer intensivt og over lengre perioder enn sammenlignet med andre tesorter - dette er for å virkelig bryte ned bladstrukturen og muliggjøre høyest mulig grad av oksidering. I oksideringsprosessen omdannes blant annet de bitre katekinene til mildere rødbrunfargede theaflaviner og thearubiginer. Etter rullingen legges tebladene i en haug i et fuktig miljø, gjerne over 90% luftfuktighet - man kan bruke en luftfukter eller rett og slett en sprayflaske ved mindre batcher. Noen ganger legger man til og med et vått håndkle over bladene for å virkelig skape et fuktig miljø. Det fuktige miljøet fremmer den enzymatiske aktiviteten som omdanner bitre stoffer til mildere rødbrunfargede stoffer. Det er imidlertid viktig at bladene beholder kontakten med oksygen, for dette kan man med jevne mellomrom lufte bladene ved å vende dem i haugen. Når man har nådd ønsket oksideringsgrad tørker man bladene ved ca. 100<meta charset="utf-8">ºC.</p> <p><strong>Mørk te, vanligvis kalt Pu'erh te – en tradisjonell &amp; smakfull ettergjæret te som lagres som vin:</strong> bladene får visne i et par timer før de varmes opp tradisjonelt i en stor vedfyrt wokpanne – temperaturen må ikke være for høy fordi man i denne tesorten ønsker å bevare en viss enzymatisk aktivitet, maks 200<meta charset="utf-8">ºC. I dette steget vendes bladene i pannen i en uavbrutt rytme for å oppnå en jevn "kill-green"-grad. I dette steget bruker man sansene sine for å avgjøre når ønsket grense er nådd, man baserer seg blant annet på konsistens, farge og aroma hos tebladene. Etter dette rulles bladene for å bryte cellestrukturen og frigjøre smak og aroma. Neste steg er å la bladene tørke ute i solen i ca. 1 dag. Å tørke i solen har to formål: dels at temperaturen aldri blir så høy at den stopper den enzymatiske aktiviteten, men også at fuktighetsgraden i bladene aldri blir så lav som når man varmer opp i ovn - noe som fremmer videre etterfermentering av teen. Det siste steget er å presse tebladene til kompakte tekaker - dette igjen for å beholde en jevn men lav fuktighet i bladene som fremmer etterfermenteringen. Disse teene kan lagres i over 50 år og de utvikler smak samt øker i verdi jo eldre de blir. Prosessen som beskrives ovenfor er den tradisjonelle metoden for å produsere mørke teer, disse teene kalles <em><strong>Sheng</strong> <strong>Pu'ehr</strong></em>. Det finnes også en mer moderne metode hvor man <meta charset="utf-8">påskynder etterfermenteringsprosessen ved å legge tebladene i en haug i opptil 2 måneder i et varmt og fuktig miljø, disse teene kalles da <em>Shou Pu'ehr.</em></p> <p>Alle te-typer har sine helsefordeler, noen ganger forskjellige. Forskning har vist at konsum av flere forskjellige tetyper gir større helsefordeler enn konsum av bare én type. </p> <p>Det vi i Sverige kaller rødt te (rooibos) kommer fra en annen planteart, Rooibosbusken<span> </span><em>Aspalathus linearis</em><em>.</em></p> <p>Tebladene brukes også til matlaging i Asia - for eksempel <em>Tea Leaf Salad</em> (fermenterte blader) i Burma og (ferske blader) i Thailand.</p> <p>Man kan også utvinne en nyttig olje fra tefrøene ved pressing. </p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Å dyrke te i Sverige er fortsatt et nytt og relativt uetablert fenomen. Vi har begynt å anlegge en teplantasje ved Kävlingeån og også en i Marieholm. Plantene har overvintret fint utendørs med halm og jutevev. Det som har vist seg å være viktigst for oss, er å beskytte mot direkte kraftig vind i vinterhalvåret. Dette gjøres ved å <meta charset="utf-8">enten sette en jutesekk rundt planten eller ved å sette opp en slags vindbeskyttende barriere. Hvis du planter teplantene dine i et veldig vindbeskyttet område, er dette sannsynligvis ikke nødvendig, da kan det holde å dekke bakken med halm. Begge våre teplantasjer ligger i vindfulle deler av Skåne, sone 1.</p> <p>Om våren bør man imidlertid beskytte plantene mot direkte sol, som de fleste andre vintergrønne planter - dette fordi det er en risiko for at planten tørker ut når vannet i jorden er frosset og den sterke vårsolen fordamper plantens væske i bladene. Har røttene nådd et dybde der jorden ikke er frosset, er dette ikke nødvendig, men det kan være lurt å tenke på i de første årene avhengig av hvor i landet man bor. På grunn av nødvendigheten av å dekke plantene for beskyttelse mot tidlig vårsol, synes jeg det er like greit å dekke plantene allerede om vinteren, så får man en dobbel beskyttelse ut fra ett og samme tiltak. Man kan enten dekke hver plante med hver sin jutesekk eller spenne jutevev på et par stolper over flere planter. </p> <p>Det finnes en teplantasje i Gränna, se <span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong><a href="https://gretaste.se/" title="Gretas Te ~ unika teer" rel="noopener" style="color: rgb(78, 153, 29);" target="_blank"><span style="color: rgb(0, 0, 0);"><span style="color: rgb(64, 64, 64);">Gretas Te</span></span></a></strong></span>, som har begynt å bruke våre busker for å utvide deres teplantasje. Gränna ligger i vekstområde 2, med et jevnt og gunstig klima takket være den tilstøtende Vättern.</p> <p>Det finnes også en teplantasje på Gotland, men det er uklart om de fortsatt dyrker ute.</p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">På bildene ovenfor ser dere starten på vår teplantasje ved Kävlingeån - <span class="s1">bildene er tatt etter deres første overvintring i mars måned 2025. Den første vinteren har vi dekket både med halm, individuelle jutesekker samt en beskyttende gardin av jutevev for å beskytte mot de verste skånske vindene - som kan blåse kraftig her i vårt åpne jordbrukslandskap. De ble imidlertid dekket så sent som i midten av januar, så de har stått helt ubeskyttet i rusker ned til -10ºC og perioder med intense skånske vintervinder. For dere som ikke vet, har vi ikke mye som bremser vinden her, så kulden fra trykket blir ganske intens. Neste vinter vil jeg eksperimentere med å fjerne ett lag av beskyttelsen på nye planter, enten forsvinner de individuelle sekkene eller det ytre vindskjermet. Poenget er jo å gjøre dyrkingen så enkel som mulig, men samtidig få dem til å trives.</span><br></p> <p><meta charset="utf-8"><span>Enda en liten teplantasje er i ferd med å etableres i Marieholm på vår nye Ågården. Det er en terrasseplanting på en liten skråning for å imitere måten man ofte dyrker te på i Asia.</span></p> <p><meta charset="utf-8">Tebusken kan altså dyrkes og overvintres ute i Sverige, avhengig av sted og forhold kan plantene trenge vinterdekking: for eksempel med halm og jutevev/-sekk.</p> <p>Det er også viktig å huske at te trives best i sur jord, bruk Rhododendron- eller Blåbærjord når du planter i bakken eller i ny potte.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Varighet: Flerårig<br>Vekstforhold: Sol til halvskygge<br>Høyde: 1-3 meter<br><meta charset="utf-8">Vekstområde: 1-4, hardfør ned til -15<meta charset="utf-8">ºC</p>

<h5><strong>Rosmarin av den hardføre sorten 'Arp': nåværende høyde 5–10 cm</strong></h5> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Rosmarin<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Rosmarinus officinalis</em><br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>Rosmarin er en klassisk krydderplante fra Middelhavsområdet med lang bruk i både matlaging og naturmedisin. Sorten 'Arp' er spesielt utviklet for å tåle kaldere klima og regnes som en av de mest kuldetålende rosmarintypene – den tåler temperaturer ned mot omkring –23 °C i beskyttet le. Bladene brukes ferske eller tørkede i alt fra brød og marinader til gryteretter, grillmat og urtete. Rosmarin sies også å ha styrkende egenskaper for blodomløp og hukommelse, og brukes tradisjonelt som urt i te eller tinkturer.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Plantes i solrikt og varmt leie i veldrenert jord – gjerne sandblandet og kalkrik. 'Arp' kan i de mildeste delene av landet overvintre på friland, særlig i beskyttede, tørre leier. Ellers dyrkes den best i stor potte som kan flyttes til kjølig og lyst rom over vinteren. Vannes med måte – tåler ikke stående fuktighet.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flerårig:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 60–100 cm (kan holdes lavere)<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–2 (muligens sone 3 i beskyttet leie)<br><strong>Høsting:</strong> Hele året<br></p>

<meta charset="utf-8"> <p><strong>Ekte Valnøtttre i ulike størrelser</strong></p> <p><strong>Høyde:</strong></p> <ul> <li><strong>30-50 cm</strong></li> <li><strong>100–160 cm &lt;- KUN FOR HENTING</strong></li> </ul> <p>Disse trærne er gravd opp fra en valnøttplantasje i Småland, sone 4. De var godt vokst opp med trær rundt for beskyttelse mot vind, men vi vil ut fra dette si at de bør være herdige i sone 3, i stedet for sone 2 som vanlig ekte valnøtt ofte oppgis som.</p> <p><strong></strong><strong>Vanlig navn:</strong> Ekte Valnøtt<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Juglans regia</em><br><strong>Familie:</strong> Juglandaceae</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>Valnøtt har vært dyrket i Europa siden oldtiden for sine næringsrike nøtter. Nøttene spises ferske, tørkede eller brukes i baking og matlaging.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol i veldrenert, næringsrik jord. Beskyttet plass i kaldere soner. Herdigere eksemplarer egnet for norsk klima.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 8–12 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1-3 (4 i beskyttet plass)</p>

<p data-mce-fragment="1">1. tre Rødt Morbær 'Red No. 2': nåværende høyde 50-80 cm<strong></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Plantene bar frukt i juni og setter nå bær i en andre omgang (skrevet 24/9-24)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Rødt Morbær<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Morus rubra<br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Moraceae</p> <h4 data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></h4> <p class="p1">Sorten 'Red No. 2' gir røde til svarte bær som er forfriskende søtsyrlige. Litt mer kortvokst enn villvariantene: blir rundt 4-5 meter. Samme gode hardførhet. </p> <p data-mce-fragment="1">Generelt om Morbær:</p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"></span><span data-mce-fragment="1">Morbærtrær er en av våre eldste kulturvekster. Det svarte morbærtreet stammer, lik den hvite varianten, </span><a href="https://tradgardsdags.nu/products/vitt-mullbar-morus-alba" title="Hvitt morbær (Morus alba)" target="_blank"><strong data-mce-fragment="1"><span style="color: #4e991d;" data-mce-fragment="1">Morus alba</span></strong></a><span data-mce-fragment="1">, fra Vest-Asia - men det svarte morbærtreet kom til Europa noen hundre år før det hvite. De første funnene av kjennskap til det svarte morbærtreet var allerede ca. 300 f.Kr. Muligens kan det være slik at Morus nigra stammer noe lenger mot sørvest (nærmere Europa) i Vest-Asia enn slektningen Morus alba, og at det er derfor Morus nigra også har litt dårligere hardførhet i kalde klima enn slektningen.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Tradisjonelt ble det svarte morbæret brukt til å lage vin og sminke - takket være dets høye innhold av antocyaniner som gir bæret sin dype mørke farge. Men bærene ble også dyrket for fersk konsum. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">I motsetning til det hvite morbærtreets frukter som kan variere i farge, er det svarte morbærtreets frukter alltid svarte ved modning. Det svarte morbæret er også mer syrlig.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Bærene er rike på antioksidanter og anses, likt te på morbærblader, å kunne bidra til å balansere blodsukkernivået. Dette skyldes<span> </span><span data-mce-fragment="1">innholdet av stoffet MFE som stabiliserer blodsukkernivået og dermed demper kroppens søtsug. Derfor er morbær et vanlig alternativ for de som ønsker å bli kvitt søtsuget. </span></p> <p data-mce-fragment="1">På grunn av bærenes uvanlig høye næringsinnhold anses morbær, likt <a href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/gojibar-bocktorne-lycium-barbarum" title="Goji (Lycium barbarum)" data-mce-fragment="1" target="_blank"><strong data-mce-fragment="1"><span style="color: #4e991d;" data-mce-fragment="1">gojibær</span></strong></a>, å være en såkalt "supermat".</p> <p data-mce-fragment="1">I tillegg til morbærvin kan man også lage saft og syltetøy av bærene.</p> <p data-mce-fragment="1">På bladene kan man brygge sunt te som historisk har blitt drukket i Kina og som i senere tid har begynt å bli populært i Asia igjen. </p> <h4 data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></h4> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"><em>Fullstendig <meta charset="utf-8">sortspesifikk beskrivelse på vei...</em></p> <p data-mce-fragment="1">Treet tåler å vokse i de fleste jordtyper, men trives best i løs, næringsrik jord. Tåler vindfulle kystklima, men optimal vekst oppnås i varme, vindskjermede steder.</p> <p data-mce-fragment="1">Passer godt som espalier-tre da grenene er<span data-mce-fragment="1"> </span>lettbøyelige.</p> <p data-mce-fragment="1">Morbærtrær passer også godt i skogshager da det er en populær vertsplante for mange organismer og gir gjentatte høster uten mye stell samt beskytter planter i nedre lag.</p> <p data-mce-fragment="1">Morbær er selvbestøvende, noe som betyr at det kun trengs ett tre for å gi frukt.</p> <p data-mce-fragment="1">Beskjær om vinteren når treet er i dvale for å unngå at treet "blør" overdrevent, noe som ellers er en vanlig egenskap hos<span data-mce-fragment="1"> </span>morbærplanter. </p> <p data-mce-fragment="1">Bærene modnes kontinuerlig fra mai til september.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"></strong>Bærene høstes når fargen har gått over til rødt/svart. Et tips er å plukke bærene med nål for å unngå at de klemmes i stykker mellom fingrene.</p> <h4 data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></h4> <p data-mce-fragment="1">Årsvokst: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 4-5 m<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-4</p>

<p>Blåbærtry 'Zojka': nåværende høyde 40-60 cm</p> <p><meta charset="utf-8">Disse plantene er i moden alder, og noen av bærene bærer allerede frukt.</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Blåbærtry, Honningbær, Bærtry, Haskapbær, Honningbær, Blå kaprifol<strong><br>Vitenskapelig navn:</strong><em> Lonicera caerulea var. kamtschatica</em><em><br></em><strong>Familie:</strong> Kaprifolfamilien</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>'Zojka' er en russisk-polsk sort som gir store, avlange bær med fin sødme og svak syrlighet. Bærene er gode ferske og utmerkede til syltetøy, saft og bakverk. Sorten er rikbærende og blomstrer tidlig, noe som gir høsting tidlig på sommeren. Blåbærtry har vært brukt i generasjoner i Russland og Øst-Europa for sin tidlige og rikelige høst.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i veldrenert, fuktbevarende jord. Plant gjerne sammen med en annen sort for bedre avling. Tøff og svært hardfør busk som tåler kalde vintre og vekslende vårvær.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Flerårig: Flerårig<br>Vekststed: sol / halvskygge<br>Høyde: 160 cm<br>Vekstområde: 1-7</p>

<p><strong>Spiselig pasjonsfrukt av sorten 'Eia Popeia®': nåværende høyde 80–100 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Spiselig pasjonsfrukt, pasjonsblomst<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Passiflora incarnata</em><br><strong>Familie:</strong> Passifloraceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>'Eia Popeia®' er den første sorten i Cooltropics®-serien – en ny generasjon pasjonsfrukt som forener eksotisk frukt og blomstring med uvanlig vinterherdighet. Sorten blomstrer rikelig med vakre blåfiolette blomster fra juni til september. Fra blomstene utvikles eggstore, ovale frukter som modnes fram til høsten og får en gul farge når de er klare til høsting. Fruktkjøttet har en søt-syrlig smak med klassisk pasjonsfruktkarakter og kan spises ferskt eller brukes i desserter, smoothies, juice, saft og syltetøy. Også blomstene er spiselige og dekorative.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Plant på solrikt, varmt og vindbeskyttet sted i næringsrik, veldrenert jord. 'Eia Popeia®' er hardfør ned til cirka –15 °C (USDA-sone 6) og tåler noen ganger noe lavere temperaturer hvis den er godt etablert. Om vinteren visner de overjordiske delene, og planten skyter nye, kraftige skudd fra rotstokken i slutten av mai. Den trenger støtte eller espalier å klatre på og kan raskt bli et stort og frodig innslag i hagen. Lett vinterdekking, for eksempel med ris eller løv, anbefales for best overvintring. Beskjær de visne skuddene om høsten til ca. 10 cm.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flere år:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 3–5 meter i løpet av en sesong<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–3 (beskyttet sted, hardfør til ca. –15 °C)<br><strong>Bruk:</strong> Ferske frukter, dessert, juice, saft, syltetøy, spiselige blomster</p>

<div title="Side 2" class="page"> <div class="section"> <div class="layoutArea"> <strong>Markjordbærtre: nåværende høyde 40–50 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Markjordbærtre<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Arbutus unedo</em><br><strong>Familie:</strong> Lyngfamilien</div> <div class="layoutArea"><br></div> <h4 class="layoutArea">Veksthistorie &amp; bruk:</h4> <div class="layoutArea">Markjordbærtreet kommer fra Middelhavsområdet og Vest-Europa. Det dyrkes for sine dekorative hvite blomster og runde, røde frukter som minner om markjordbær i utseende. Fruktene er spiselige og kan brukes til syltetøy, gelé og likører.</div> <div class="layoutArea"><br></div> <h4 class="layoutArea">Dyrking:</h4> <div class="layoutArea">Trives i solrikt, varmt og beskyttet sted i veldrenert jord. Dyrkes ofte i potte hos oss og vinterlagres frostfritt, men kan overleve milde vintre ute i beskyttede områder.</div> <div class="layoutArea"><br></div> <div class="layoutArea"> <h4>Egenskaper:</h4> <strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 2–5 meter <meta charset="utf-8">(i Norge i potte 1-2 meter)<br><strong>Vekstområde:</strong> 1 (ute i svært beskyttede områder, ellers kjølig overvintret i potte)</div> </div> </div>

<p><strong>Spiselig pasjonsfrukt av sorten 'Snowstar®': nåværende høyde 80–100 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Spiselig pasjonsfrukt, pasjonsblomst<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Passiflora incarnata</em><br><strong>Familie:</strong> Passifloraceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>'Snowstar®' tilhører den unike Cooltropics®-serien – utviklet for å forene eksotisk frukt og blomstring med uvanlig vinterherdighet. Sorten danner vakre, helhvite blomster fra juni og gir aromatiske pasjonsfrukter fra sensommer til høst. Fruktene kan spises ferske, brukes i desserter, smoothies, saft og syltetøy, og har en frisk, tropisk smak. Blomstene er også spiselige og kan brukes som pynt.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>I motsetning til vanlige pasjonsfrukter (<em>Passiflora edulis</em>) er 'Snowstar®' uvanlig kuldetolerant. Den tilhører arten <em>Passiflora incarnata</em> og er hardfør ned til cirka –15 °C (USDA-sone 6). Om høsten visner de overjordiske delene, og planten overvintres i jorden som en flerårig plante eller humleplante for å skyte nye skudd om våren. Sorten skyter sent på sesongen, ofte først i slutten av mai eller begynnelsen av juni, noe som beskytter mot sene frostskader. Plantes solrikt og varmt i næringsrik, veldrenert jord. Krever jevn fuktighet om sommeren. 'Snowstar®' vokser raskt og kan danne en tett, eksotisk skjerm eller klatrevegg om sommeren. For best fruktsetting anbefales samplanting med en annen sort for krysspollinering.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 3–5 meter i løpet av en sesong<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–3 (i beskyttet leie, hardfør til ca. –15 °C)<br><strong>Bruk:</strong> Ferske frukter, desserter, juice, saft, syltetøy, spiselige blomster</p>

<p>Taybær av den taggfrie sorten 'Buckingham Tayberry': nåværende høyde 60-80 cm<meta charset="utf-8"></p> <p><strong>Vanlig navn: </strong>Taybær, Boysenbær, Bjørnebær<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Rubus fruticosus x ideaus<br></em><strong>Familie:</strong> <span>Rosefamilien</span></p> <p><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p>'Buckingham Tayberry' er en taggfri sort med til og med myke blader som produserer rikelig med gode bær. </p> <p>Taybærbusken gir store, smakfulle og saftige vinrøde bær som passer utmerket til å spises rett fra busken – men også til å lage saft, syltetøy og til og med vin av.</p> <p>En annen god måte å bruke taybærene på er å bake en taybærpai.</p> <p>Som andre hybrider viser også Taybær god motstandskraft mot plantesykdommer. </p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Dyrk helst i en veldrenert, moldrik jord på et varmt og solrikt sted. Trives ikke særlig godt i tunge leirjorder, tørre, sandete jorder eller vannmettet mark.</p> <p>Taybærbusken har arvet sine lange og smale greiner fra bjørnebær og egner seg derfor utmerket til å dyrkes klatrende i en pergola, mot en vegg eller lignende. Buskens utvikling og helse gagner generelt av en form for støtte for greinene. </p> <p>Bærene modnes fra midten av juli til slutten av august. Bær dannes på greiner som er minst 2 år gamle.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol/halvskygge<br>Høyde: 2 m<br>Vekstområde: 1-2</p>

<h4><strong>Yerba Mate av den hardføre sorten 'GARDEN 2 CUP®': nåværende høyde 50-80 cm</strong></h4> <p><meta charset="utf-8">'GARDEN 2 CUP®' skal kunne tåle temperaturer ned til -7ºC</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong><span> Mate, <meta charset="utf-8">Yerba Mate, Paraguayte, Tereré</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Ilex paraguariensis</span><br></em><strong>Familie:</strong> Aquifoliaceae</p> <h4><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></h4> <p><meta charset="utf-8"><strong>Planten Yerba Mate stammer</strong> fra de subtropiske områdene i Sør-Amerika. Den ble opprinnelig brukt av Guarani-folket for dens "energigivende og helbredende egenskaper".</p> <p>Drikken <em>mate</em> er et populært alternativ til kaffe da plantens koffeinrike blader tørkes og males eller knuses for å brygge den stimulerende drikken<em>.</em> Bladene inneholder også vitamin B6 og magnesium som blant annet hjelper til med å redusere tretthet og balansere søvnvaner.</p> <p><strong>Mate inneholder rundt 80 mg koffein</strong> per kopp, mens tradisjonelt te (<span style="color: #4e991d;"><a style="color: #4e991d;" title="Tebusk Planta 30-50 cm (Camellia sinensis)" href="https://tradgardsdags.nu/products/tebuske-planta-camellia-sinensis" target="_blank"><strong>Camellia sinensis</strong></a></span>) inneholder ca. 40 mg for grønt te, eller 60 mg for svart te; kaffe inneholder 100-200+ mg koffein per kopp – dette gir et bilde av den oppkvikkende virkningen av de ulike drikkene. Likevel har hver drikks øvrige virkestoffer, utover koffeinet, også en effekt på våkenhet eller friskhet, men koffeinet er en enkel måte å sammenligne de ulike drikkene på. Mate inneholder også teobromin, som er et kjent stoff takket være sin forekomst i kakao.</p> <p><strong>De malte/knuste bladene</strong> lar man vanligvis trekke i varmt vann. Hvis man i stedet lar drikken kaldtrekke, kalles den <em>tereré.</em> Den kalde drikken tereré drikkes hovedsakelig i de varmere områdene i Sør-Amerika. Ofte tilsettes ulike typer forfriskende og medisinske urter i drikken for å drikkes sammen med den.</p> <p><strong>I sør-amerikanske land</strong> som Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay er mate så vanlig at det drikkes mer enn kaffe – noe som kan være vanskelig å forstå for oss europeere. Også i USA er drikken allment tilgjengelig i butikker. Utenfor Amerika har mate spredt seg i popularitet til Levanten (Syria & Libanon m.fl.).</p> <p><strong>Bladene er også rike på vitaminer</strong> A, B1, B2, B3, C og E; mineralene kalium, kalsium, mangan, jern, selen, fosfor og sink; samt en rekke flavonoider som blant annet hjelper til med å beskytte kroppen mot oksidativt stress.</p> <p><strong>Det finnes ulike måter å lage mate på.</strong> Noen mate-blandinger har fått gjennomgå fermentering, mens blandinger som er laget etter andre metoder hopper over dette steget og gjennomfører <meta charset="utf-8">kun en kort tørking før bladene males – den siste varianten inneholder ofte bare blader, er veldig finmalt og gir en neongrønn farget drikk. Andre blandinger inneholder både kvister og blader – og noen har også gjennomgått en røykingsprosess over ild.</p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p><strong>Yerba Mate trives best</strong> i et jevnt varmt klima med noe høyere luftfuktighet. Planten tåler likevel kortvarige temperaturer ned til -7ºC. <span>I et meget beskyttet og varmt sted samt med dekning av jutesekk er det mulighet for vellykket overvintring utendørs i landets mest gunstige områder. I frostfritt garasje/låve klarer den seg utmerket.</span></p> <p><span>Ellers kan man også overvintre Yerba Mate innendørs. Yerba Mate har tykke vintergrønne blader som gjør seg godt innendørs om vinteren.</span></p> <p><strong>Plant din Mate-plante</strong> i en potte med veldrenert jord, sett utendørs i full sol og i le fra mars/april (ingen frost over lengre perioder) – har du drivhus er det et utmerket sted for Yerba Mate. Flytt eller forbered for overvintring når frost nærmer seg.</p> <p><strong>Blader begynner <meta charset="utf-8">vanligvis å høstes</strong> om våren fra plantens 4. år.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 4-6 meter<br>Vekstområde: hardfør ned til -7<span>ºC </span></p> <div style="position: absolute; left: 168px; top: 28.7246px;" id="gtx-trans"> <div class="gtx-trans-icon"><br></div> </div>

<p><strong>Ginkgo / Kinesisk tempeltre: nåværende høyde 80-100 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Ginkgo, Kinesisk tempeltre, <span>Jomfruhårstre</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Ginkgo biloba</em><br><strong>Familie:</strong> Ginkgoaceae</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>Ginkgo er en urgammel tresort fra Kina, dyrket i tusenvis av år som pryd- og tempeltre. Bladene brukes i tradisjonell kinesisk medisin. Treet verdsettes for sine vakre flikete blader og sterke høstfarger.</p> <p><span>Det er den siste levende arten i sin orden: Ginkgoales, som først oppsto for over 290 millioner år siden.</span></p> <p><span>Treet ligner sterkt på de urgamle trærne det stammer fra.</span> Dets nærmeste slektninger i dag er konglepalmer og bartrær.</p> <p>Treet ble tidlig dyrket i menneskehetens historie og plantes fortsatt mye. Det regnes som et levende fossil. Trærne lever svært lenge, noen eksemplarer anslås å være rundt 1500 år gamle.</p> <p>Både frø og blader er spiselige. Ginkgoblader har lenge vært ansett for sin påståtte positive virkning på kognitive funksjoner, som minne og konsentrasjon.</p> <p>Frøene brukes både malt i asiatiske risgrøter (<em>congee</em>), samt ristet og saltet som et sunt mellommåltid til andre retter og drikker.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i veldrenert, næringsrik jord. Tåler bymiljø og vind godt. Vokser sakte.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 10–35 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–3</p>

<p>Blåbærtry 'Wojtek': nåværende høyde 40-60 cm</p> <p><meta charset="utf-8">Disse plantene er i moden alder og noen av bærene bærer allerede frukt.<meta charset="utf-8"></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Blåbærtry, Honningbær, Bærtry, Haskap, Honeyberry, Haskap Berry, Blå kaprifol<strong><br>Vitenskapelig navn:</strong><em> Lonicera caerulea var. kamtschatica</em><em><br></em><strong>Familie:</strong> Kaprifolfamilien</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>'Wojtek' er en russisk-polsk sort kjent for sine store, saftige bær med søt og mild smak. Bærene brukes ferske, til saft, syltetøy eller baking. Sorten er rikbærende og pålitelig selv under dårlig vårvær. Blåbærtry er et av de første bærene som modnes i sesongen og har lenge vært brukt i kaldere dyrkingsområder.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i veldrenert, men fuktbevarende jord. Planteres gjerne sammen med en annen sort for krysspollinering og høyere avling. Meget hardfør og motstandsdyktig mot kulde og sykdommer.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol / halvskygge<br>Høyde: 150-170 cm<br>Vekstområde: 1-7</p>

<p><strong>Luddkirsebær i ulike størrelser:</strong></p> <ul> <li>Høyde: 30-40 cm</li> <li>Høyde: 40-60 cm</li> <li>Høyde: 60-70 cm</li> </ul> <p class="p1"><span class="s1"><b>Vanlig navn</b>: Luddkirsebær, Nanjing / Korean / Manchu / Shanghai / Ando / Fjellkirsebær, Kinesisk dvergsøt kirsebær<br><b>Vitenskapelig navn</b>: <em>Prunus tomentosa</em><br><b>Familie</b>: Rosefamilien</span><strong></strong><br></p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Luddkirsebær stammer fra Kina og brukes både som prydbusk og for sine små, røde, søtsyrlige bær som egner seg til saft, syltetøy og vin.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrik, veldrenert jord. Tåler kulde og vind godt. Selvbestøvende, men gir bedre avling med flere planter.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 1,5–3 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–6</p>

<p><strong>Druvlilje i P9-potte</strong></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Druvlilje, Mørk Druvlilje, Blå Druvlilje, Liljegras, Apegress<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Liriope muscari</em><br><strong>Familie:</strong> Asparagaceae</p> <h4><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></h4> <p><meta charset="utf-8">Vakre og effektivt bunndekke som danner spiselige knoller på røttene. Disse knollene er en høyt verdsatt medisinsk delikatesse i Kina. Druvliljen blomstrer vakkert i opprette aks <meta charset="utf-8">fra sommeren og helt inn i høsten. Det gresslignende bladverket er dessuten vintergrønt.</p> <p>Stammer fra Kina, Japan og Korea i skyggefulle skoger i høyere strøk.</p> <p>De spiselige knollene kandiseres ofte og spises som en slags medisinsk snack. De brukes også i en koreansk drikk for å øke fysisk utholdenhet og som slimløsende middel.</p> <p>Under blomstring skaper Druvliljen en iøynefallende fargekontrast i hagen.</p> <p>Velegnet til planting i bratte skråninger for å hindre jorderosjon.</p> <h4> <strong>Dyrking</strong>:</h4> <p>Trives best i sol-halvskygge. Vokser også godt i dyp skygge. Foretrekker fuktig og næringsrik jord. Druvliljen tåler imidlertid mange ulike miljøforhold, så tørrere jord og varme går også bra.</p> <p>Hardfør ned til ca. -15ºC.</p> <p>Enkel å stelle. Sprer seg horisontalt med korte utløpere, men ikke aggressivt.</p> <h4> <strong>Egenskaper</strong>:</h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol-halvskygge-skygge<br>Høyde: ca. 30 cm<br>Vekstområde: 1-3</p>

<p><meta charset="utf-8"><strong>Amerikansk Tranebær av sorten 'Pilgrim': nåværende størrelse C2 potte</strong></p> <p>Selvbestøvende, kun ett eksemplar trengs for fruktsetting.<strong></strong></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Amerikansk Tranebær, Myrbær<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Vaccinium macrocarpon</em><br><strong>Familie:</strong> Lyngfamilien</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>'Pilgrim' er en rikbærende tranebærsort fra Nord-Amerika med store, syrlige bær. Bærene brukes til sauser, syltetøy, gelé og bakverk. Tranebær er kjent for sitt høye innhold av antioksidanter og C-vitamin.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Plantes i sur, fuktig jord i sol til halvskygge. Krever jevn fuktighet gjennom sesongen og tåler kalde vintre godt.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 10–20 cm<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–5</p>

<p>Blåbærtry 'Borealis': nåværende høyde 40-60 cm</p> <p><meta charset="utf-8">Disse plantene er i moden alder og noen av bærene bærer allerede frukt.</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Blåbærtry, Honningbær, Bærtry, Haskapbær, Honningbær, Blå kaprifol<strong><br>Vitenskapelig navn:</strong><em> Lonicera caerulea var. kamtschatica</em><em><br></em><strong>Familie:</strong> Kaprifolfamilien</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> 'Borealis' er en kanadisk sort utviklet for sine store bær og sin fine balanse mellom sødme og syre. Bærene er avlange og blåduggede, med smak som minner om blåbær og solbær. Spises ferske eller brukes til syltetøy, saft, gelé og bakverk. Blåbærtry har vært dyrket i Russland, Japan og Canada som en av de tidligste bærbuskene som bærer frukt om våren. <h4>Dyrking</h4> Trives i sol til halvskygge i veldrenert, men fuktbevarende jord. Bør plantes sammen med en annen sort for bedre pollinering og avling. En svært hardfør og robust busk som gir avling tidlig i sesongen, ofte før jordbær. <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Flerårig: Flerårig<br>Vekststed: sol / halvskygge<br>Høyde: 150 cm<br>Vekstområde: 1-7</p>