Planteavdeling

<p><strong>Fembladet Akebia av den hvitblomstrede sorten 'Alba': nåværende høyde 100-120 cm</strong></p> <p><span>Alle plantene er i blomstrende alder</span></p> <p><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><a href="https://tradgardsdags.nu/products/fembladig-akebia-planta-20-40-cm-akebia-quinata" title="Fembladet Akebia i ulike størrelser 100-200 cm (Akebia quinata)" style="color: rgb(78, 153, 29);"><em><strong>For den vanlige lilla blomstrende sorten, se her.</strong></em> </a></span></p> <p><strong>Vanlig navn</strong><span>: Fembladet Akebia, Sjokolinetre</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: <em>Akebia quinata</em></span><br><strong>Familie</strong><span>: Lardizabalaceae</span><br><br><strong>Veksthistorie og bruk</strong><span>:</span><span></span></p> <p><span>Den fembladete Akebia stammer fra Japan, Kina og Korea hvor den ofte finnes <meta charset="utf-8">voksende naturlig <meta charset="utf-8">i fjellsider og på åser mot hekker, trestammer, langs skogkanter og vassdrag. <meta charset="utf-8">Sorten 'Alba' har hvite blomster med mild duft.</span></p> <p><span>Høydepunktet med denne akebiaen er dens <em>avlange spiselige, lilla frukter som dannes inne i belger <em>som åpner seg av seg selv når frukten er moden. Frøene er omgitt av et saftig fruktkjøtt som er søtt på smak – det sies å minne om kjøttet i dragefrukten. I Japan spises den hovedsakelig som en sesongbasert delikatesse. Frukten spises <em>noen ganger sammen med sitron for å forsterke smaken.</em></span></p> <p><span>Skallet på belgen brukes i matlaging hvor det blant annet fylles med kjøttdeig for så å friteres.</span></p> <p><span>Frøene er bitre og bør ikke tygges på, men kan svelges hele eller spyttes ut for å unngå den bitre smaken.</span></p> <p><span>Fruktene kan lages til syltetøy, gelé, saft eller smoothies, og til og med iskrem kan lages av fruktkjøttet.</span></p> <p><span>Unge skudd kan tilsettes i salater. Blader kan tørkes og brukes til te.</span></p> <p><span>Brukes ofte som bunndekke: både langs vegger, gjerder, marker og andre mindre pene områder.</span></p> <p><span>Akebiaen brukes også ofte som jorddekke i skråninger for å forebygge erosjon.</span></p> <p><span>Den fembladete Akebiaen gir hagen et østlig preg.</span></p> <p><span><meta charset="utf-8">Blomstene sies å dufte alt fra vanilje til honning og sjokolade. Blomstene er visuelt tydelig delt i hann- og hunnblomster.</span></p> <p>Det har blitt gjort <a title="Bioconverted Fruit Extract of Akebia Quinata Exhibits Anti-Obesity Effects in High-Fat Diet-Induced Obese Rats" href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC9656223/" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>studier</strong></span></a> som viser at inntak av <em>Akebia quinata</em> reduserer fettansamling i kroppen samt senker kolesterolnivået i blodet, og på den måten kan være effektiv for å bekjempe fedme. Dette er et relativt nytt funn (2022) og teorier om at denne frukten kan bli mer kjent i nær framtid er uttalte.</p> <p>Samme undersøkelse har også vist at <em>A. quinata</em> virker rensende for både lever, nyrer og hjerte- og karsystemet. Regelmessig inntak kunne føre til bedre helse. <em>A. quinata</em> er vanndrivende.</p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">Ved inntak av planten skal den også være hemmende mot bakterie- og soppinfeksjoner. Røttene virker febernedsettende.</p> <p><span>Innen tradisjonell kinesisk medisin brukes akebiaen til å behandle urinveisinfeksjoner, utilstrekkelig melkeproduksjon og revmatoid artritt.</span></p> <p><span>Rankene brukes også til å flette kurver.</span></p> <p><span>Fra frøene utvinnes en olje som brukes ved tradisjonell kinesisk såpeproduksjon.</span></p> <p><strong>Dyrking</strong><span>:</span><br><span></span></p> <p><span>Vokser helst på solrik plass, selv om den tåler skyggefulle steder. Foretrekker noe sandholdig jord med god drenering og god fuktighetsevne. En humusrik, lett sandholdig jord er best – for eksempel plantejord blandet med sand. Tåler å vokse i jord med både høyere og lavere pH-verdi.</span></p> <p><span>Setter pris på jevnlig vanning. Den er likevel relativt tørketålende. Også svært kuldetolerant – tåler lave temperaturer mellom -20ºC og <meta charset="utf-8">-30ºC.</span></p> <p><span>Generelt rasktvoksende. Kan beskjæres tidlig vår ved behov.</span></p> <p><span>Akebiaer er ikke selvbestøvende, noe som betyr at alle planter i slekten trenger en annen plante som er genetisk ulik for å bli bestøvet og produsere frukt – det trenger ikke være en annen art eller sort, bare en annen plante.</span></p> <p><strong>Egenskaper</strong><span>:</span><br><br><span>Levetid: Flerårig</span><br><span>Vekststed: <meta charset="utf-8">Sol til halvskygge</span><br><span>Høyde: 4-6 m</span><br><span>Vekstområde: 1-3</span><strong></strong></p>

<p>Parkjordbær av sorten 'Schöne Wienerin' i P9 potte</p> <p>Sorten 'Schöne Wienerin' er selvbestøvende, så bare én plante trengs for fruktdannelse.</p> <p><strong>Vanlige navn:</strong> Musk jordbær, Hautbois jordbær<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Fragaria moschata<br></em><strong>Familie:</strong> <span>Rosaceae</span></p> <h4><strong><span>Plantehistorie og bruk:</span></strong></h4> <p><span>Vår forgjenger til jordbæret. Ble dyrket i Sverige på 1600-tallet under navnet <em>jordbær</em>. Siden begynnelsen av 1900-tallet har planten imidlertid blitt helt erstattet av det moderne jordbæret, som også overtok navnet. Opprinnelse fra Kaukasusfjellene.</span></p> <p><span>Parkjordbærets bær er større enn det vanlige skogjordbæret (<em>F. vesca</em>) men mindre enn jordbæret. Bærene har en intens aroma og smak, liknes ved en blanding av jordbær, bringebær og ananas. Saftig fruktkjøtt. Bærene er røde bare på den delen som solen treffer. </span></p> <p><span>Blomstrer mer rikt og vakrere enn det vanlige skogjordbæret. </span></p> <p><span>Best å spise rett fra planten, men kan også brukes til blant annet saft og gelé. </span></p> <p><span>Som mange andre bunndekkere er parkjordbær effektivt for å forebygge erosjon: for eksempel på nakne sletter hvor vann ofte skyller bort jord. </span><span> </span></p> <p data-start="0" data-end="192">'Schöne Wienerin' er en gammel sort som var særlig populær på slutten av 1800-tallet. Den ble oppdaget og bevart i forbindelse med at en hage i Dresden, Tyskland, skulle graves opp.</p> <p data-start="194" data-end="508" data-is-only-node="" data-is-last-node="">Forbedreren Gottlieb Goeschke beskrev sorten slik:<br data-start="245" data-end="248"><em>"et nytt parkjordbær som setter alle andre i full skygge.</em><br data-start="315" data-end="318"><em>Fruktenes størrelse er betydelig og formen er ekstra langstrakt.</em><br data-start="392" data-end="395"><em>Fargen er blank mørkbrunrød, fruktkjøttet kremfarget og smeltende, honningsøtt og med en vidunderlig aroma […]”</em></p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Parkjordbær sprer seg flittig med sine lange forgrenede utløpere og blir en utmerket bunndekker på riktig sted.</p> <p>Trives best i sol-halvskygge. Produserer rikelig med store bær i solrike steder. Modner i juli-august.</p> <p>Dyrk i næringsrik, veldrenert og fuktighetsbevarende jord på solrik plass. De trives aller best i lett sandholdig jord rik på humus. For å gi planten en humusrik jord kan du blande ned plantemateriale (for eksempel gressklipp) i det øverste jordlaget eller dekke jorden med et lag plantemateriale. Vokser godt både i sure og kalkrike jordarter.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol-halvskygge<br>Høyde: 10-30 cm<br>Vekstsone: 1-4</p>

<p>Daddelplomme i 2 ulike størrelser:</p> <ul> <li>Høyde: 100-125 cm<span></span><meta charset="utf-8"> </li> <li> <meta charset="utf-8">Høyde: 140-160 cm <strong>[KUN FOR HENTING]</strong> </li> </ul> <p>Kun 1 plante trengs for å bære frukt. Fruktene inneholder i disse tilfellene ingen frø. For frøproduksjon trengs 1 til individ. </p> <p><em>Bilde tatt i januar, derfor vises ingen blader på treet. </em></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong><span> Daddelplomme, Date Plum, Caucasian Persimmon, Lilac Persimmon, <meta charset="utf-8"> Lotus Persimmon</span><br><strong>Vitenskapelig navn:<span> </span></strong><em>Diospyros lotus<span><br></span></em><strong>Familie: </strong>Ebenaceae<span> </span></p> <div class="column"> <h4><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></h4> <p><meta charset="utf-8">Dyrkes for sine spiselige frukter. Fruktene har en utsøkt, smakfull smak når de er fullt modne - nesten til det punktet de blir overmodne. Før det er frukten veldig sträv og uspiselig - litt likt umodne frukter hos slektningen Kaki (<em>Diospyrus kaki</em>) som likevel ikke holder seg sträv like lenge. Morsomt nok kan frukten utvikle denne ettertraktede smaken for tidlig hvis fruktene utsettes for frost. </p> <p>Frukten kan tørkes som dadler. Når frukten tørkes forsvinner strävheten og smaken utvikler seg til noe som ligner dadler. </p> <p>Frukten anses å være febernedsettende og frøene beroligende innen kinesisk medisin (Chopra. R. N., Nayar. S. L. &amp; Chopra. I. C.). </p> <p>Frukten inneholder cirka 1,9 % protein, 0,2 % fett, 47,7 % karbohydrat, 1 % ulike mineraler.</p> <p>Treet er holdbart, bøyelig og motstandsdyktig mot råte. Brukes til bygging og snekring. </p> <div title="Side 2" class="page"> <div class="section"> <div class="layoutArea"> <div class="column"> <h4> <strong>Dyrking:</strong> </h4> <p>Plantes på solrik, varm og vindskjermet plass. Trives godt i næringsrik, lett leirholdig jord. Misliker våt jord, trives i veldrenert jord.</p> <p>Planter som har stått ute og gått inn i vinterdvale er svært hardføre. Selv på eldre trær er imidlertid yngre nyvekst om våren følsom for frost. Plant gjerne på et sted beskyttet mot tidlig morgensol om mulig. Dekk gjerne med halm og jutevev eller lignende de første 1-2 vintrene før den har rukket å etablere seg. </p> <p>Kan bli opptil 15 meter høye. Store mørkegrønne blanke avlange blader. Skadedyrsresistent.</p> <p>Frukten modnes i okt-nov. Fargen går fra gul til mørkebrun, med en lett gjennomsiktig egenskap, når frukten modnes.</p> <h4>Egenskaper:</h4> <p>Årgang: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 3-4 meter<br>Vekstområde: 1-3, i veksthus sone 5</p> </div> </div> </div> </div> </div>

<p>1. plante Ekte Beinfrø</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Ekte Beinfrø<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Symphytum officinale<br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Boraginaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Ekte Beinfrø har historisk sett vært en mye brukt plante i behandling av ulike plager. Men først og fremst er den en svært effektiv næringsoppsamler, altså en god jordforbedrer. Beinfrø vokser raskt, og røttene går dypt, noe som gir planten tilgang til næring fra dypere jordlag som ellers er utilgjengelige for de fleste planter. Det er hovedsakelig mineraler som kalium og kalsium som lagres i bladene, men også magnesium, jern, fosfor, mangan med flere.</p> <p data-mce-fragment="1">Bladene fra beinfrøet kan klippes ned gjennom året og brukes som dekke, eller graves ned i jorden for å gjøre næringsstoffene tilgjengelige for andre planter. Beinfrøbladene passer godt som gjødsel til frukttrær og bærbusker takket være innholdet av kalium og fosfor.</p> <p data-mce-fragment="1">Beinfrøet har en lang vekstsesong, fra tidlig vinter til sen høst.</p> <p data-mce-fragment="1">Hvis bladene ikke klippes ned før vinteren, visner de og tilfører på samme måte næring til jorden de vokser på. Nye blader begynner å vokse på planten rett etter snøsmeltingen.</p> <p data-mce-fragment="1">Man kan også lage egen gjødselvann av beinfrø ved å fylle en beholder med bladene og deretter fylle på med vann opp til kanten. La det stå i et par dager, og bland deretter gjødselvannet med 10 deler vann for å vanne plantene med.</p> <p data-mce-fragment="1">Effektiv som kantplante ved gjødselhauger for å forhindre næringslekkasje, men også som kantplante rundt dyrkingsområder og andre steder man ikke ønsker at rotugress skal spre seg. Beinfrøets tette rotsystem blir som en underjordisk vegg som gjør det vanskelig for andre røtter å trenge gjennom.</p> <p data-mce-fragment="1">Beinfrøet skaper et attraktivt miljø for andre planter i dyrkingen – enten det er for å tiltrekke pollinatorer eller for å fungere som en naturlig gjødsel.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Beinfrø er en urteaktig flerårig plante. Den blir altså stående på stedet også etter at bladene har visnet om vinteren.</p> <p data-mce-fragment="1">Det er en svært lettstelt plante, og den er tolerant med hensyn til voksested. Den tåler å vokse i skygge samt våte områder, og er derfor en effektiv komponent i oversvømte og vannmetta jordområder.</p> <p data-mce-fragment="1">Den trives også godt i tørrere jord på solrike steder, selv om den foretrekker et noe fuktig miljø.<strong data-mce-fragment="1"></strong></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: skygge/delvis skygge/sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 50-100 cm<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-6</p>

<p data-mce-fragment="1">Silketrær av sorten 'Rosea'</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Silketrær, Persisk Silketre, Rosa Silketre, Lykke-treet, Mimosa<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Albizia julibrissin<br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Erteblomstfamilien (Fabaceae)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p>Sorten 'Rosea' har en noe bedre hardførhet enn den vanlige sorten.</p> <p>Silkeltreet er et iøynefallende tre som har sitt opphav i området rundt Iran og Aserbajdsjan, gjennom Kina, til Korea. Treet kjennetegnes av sine myke, lyserosa blomster som ligner en silkeaktig fjærkrone. Dets skjønnhet har gjort det til et verdsatt tre over hele verden.</p> <p>Silkeltreet har også vært brukt for sine spiselige og medisinske egenskaper i århundrer. Unge blader spises som grønnsak – kokt eller dampet. De beskrives å ha en aromatisk smak. Også blomster kokes for å spises. En historisk kjent kjøkkenplante i sine hjemtrakter.</p> <p><meta charset="utf-8">Plantens bark, blader og blomster &amp; blomsterknopper brukes til å lage te og ekstrakter med anerkjente helsefordeler. Blomstene høstes ved utspring, og barken høstes om våren eller sensommeren for å tørkes til senere bruk.</p> <p>Te laget på blomster sies å ha en delikat, søt smak og lindre stress, spenning og til og med mild depresjon. Det er trolig en av grunnene til at treet også kalles "Lykke-treet". Vennligst vurder selv om dette stemmer for deg.</p> <p>Man kan også lage gelé av nylig utsprungne blomster.</p> <p>Innen tradisjonell asiatisk medisin har det blant annet vært brukt for å roe nerver og som et mildt beroligende middel ved søvnproblemer.</p> <p>Blomster har vist seg å være effektive til å tiltrekke bier og sommerfugler (samt kolibrier i Amerika).<br><meta charset="utf-8"></p> <p>Dette treet har, som andre planter i erteblomstfamilien (Fabaceae), et samarbeid med jordbakterier som binder nitrogen fra luften og fester det til treets røtter. På denne måten tilføres vekststedet rundt med nitrogen som ellers ville vært utilgjengelig for plantene – derfor kaller vi planter som har et slikt samarbeid for <em>jordforbedrere</em>.</p> <p data-mce-fragment="1">Treet brukes også til å lage møbler.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p>Silkeltreet kan dyrkes utendørs på de gunstigere stedene i Norge (omtrent fra Oslo og sørover etter vekstsoner). <meta charset="utf-8">Treet skal likevel være hardført ned til -25<meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">°C, så geografisk plassering er ofte tvetydig og suksess avhenger i stor grad av det faktiske vekststedet.</span><span data-mce-fragment="1">Trives best på varme og solrike steder – et godt sted er i le for vind mot en sørvendt vegg.</span></p> <p>Unge skudd kan være følsomme for kulde og frost. Beskytt gjerne treet om vinteren hvis du dyrker det utendørs, for eksempel med halm rundt foten og vindskjerming i form av fiberduk festet på pinner rundt treet hvis det står utsatt til. Dette bør normalt bare gjøres første vinter etter kjøp av disse 2-årige trærne.</p> <p><meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">Silkeltreet kan ellers</span> dyrkes i potte som overvintres beskyttet.</p> <p><meta charset="utf-8">Silkeltreet er et hurtigvoksende tre med et forholdsvis lavt vannbehov som tåler å stå i direkte sol. Treet foretrekker veldrenert jord og moderat vanning. Nærmere bestemt: vann mye og sjelden, for å oppmuntre til høyere vekst. Ganske tørketålende.</p> <p>Tåler beskjæring. Kan formes til å vokse inntil en husvegg for eksempel. Beskjæring gjøres sent på vinteren eller tidlig vår.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1>Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 5-7 m<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-4</p>

<p data-mce-fragment="1"><strong>Torreyanøtt: nåværende høyde: 40-60 cm</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn</strong><span data-mce-fragment="1"><strong>:</strong> Torreyanøtt, Japansk Torreya, Kajanøtt, Kaya-nøtt, Japansk muskatbarlind</span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn</strong><span data-mce-fragment="1"><strong>:</strong> <em>Torreya nucifera</em></span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Familie</strong><span data-mce-fragment="1"><strong>:</strong> Taxaceae</span><br data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"></span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Japansk Torreya, eller Torreyanøtt, har sitt opphav i Japan hvor den brukes på samme måte som <em>T. grandis</em> brukes i Kina – nøttene ristes og spises eller presses for sin vitaminrike olje. Man bruker også treverket til spesielle formål – les nedenfor...</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Treet fra den japanske Torreya regnes som det mest verdifulle treverket til framstilling av brett og brikker til spillet <em>Go</em>. Treverket verdsettes på grunn av sin vakre gul-gylne farge, fine og jevne årringer og den særegne lyden fra klikket av en stein (brikke) mot overflaten.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Treet er vernet i Japan på grunn av mangel som følge av tidligere overhogst. Det er bare de virkelig gamle (200-800 år gamle) japanske Torreya-trærne som regnes som egnet til framstilling av de tykke Go-brettene – noe som gjør dem høyt verdsatt. De fineste brettene kan koste over 19 000 USD.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Treverket regnes også som holdbart ved kontakt med vann. Man lager vannbøtter av treverket.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Det er også en tradisjonell medisinplante i Korea hvor nøttene er høyt verdsatt for sine orme- og parasittdrepende egenskaper. Også i moderne tid har treet blitt brukt med hell i vitenskapelige undersøkelser hvor flere plantedeler som blader og nøtter har vist seg å ha hemmende effekt på virusreplikasjon. (Vennligst gjør videre egne undersøkelser ved interesse.)</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Oljen fra pressede nøtter brukes til belysning ved meditasjon innen japansk buddhisme.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Nøttene beskrives å ha en behagelig, søt og lett harpiksaktig, aromatisk smak.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">I tillegg er treet svært vakkert når det har vokst til, det får et klassisk og ærverdig utseende med alderen.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Torreyanøtten blir 15-25 meter høy og kan få en bred stamme på 1,5 meter i diameter.</p> <p data-mce-fragment="1">Trives i de fleste jordtyper, helst litt surere (pH) og fuktigere. Liker ikke å stå på steder utsatt for sterk vind, så et mer skjermet sted anbefales. Trives på steder med høy luftfuktighet, eller i fuktig jord langs en bekkekant eller lignende. La den vokse i halvskygge.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Hardfør ned til -18ºC.</p> <p data-mce-fragment="1">De fleste individer ser ut til å ha både hann- og hunnblomster – noe som trengs for å få frukt. Likevel ser det ut til at hver plante har en betydelig overvekt av enten hann- eller hunnblomster. Så det bør være nok med én plante for nøtteproduksjon, selv om produksjonen trolig ville blitt bedre med to planter.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Flerårig</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Vekststed: halvskygge</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Høyde: 15-25 m</span><br data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Vekstområde: ca. 1-3<br></span></p>

<p data-mce-fragment="1"><strong>Grapefruktmynte 'Grapefruit': nåværende høyde 40-50 cm</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Vanlig navn:</strong> Grapefruktmynte<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Mentha piperita</em><br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Grapefruktmynte er en aromatisk mynte med frisk smak som minner om grapefrukt og Earl Grey-te. Bladene brukes til te, desserter, drikker og salater. Passer utmerket i sommerlige drikker eller som smakstilsetning i fruktsalater. Også brukt i teblandinger.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i næringsrik, fuktighetsbevarende jord. Kan spre seg raskt – dyrkes gjerne i potte eller avgrenset område.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Livslengde:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 30–60 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–7</p>

<p>1 stk plante Minikiwi 'Weiki': 2 år gammel - nåværende høyde 50-60 cm<strong></strong></p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">Ikke selvbestøvende hunnplante = trenger en hannplante som <meta charset="utf-8"><a href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-weiki-hanplanta-50-60-cm-actinidia-arguta" title="Minikiwi 'Weiki' Hannplante 50-60 cm (Actinidia arguta)" rel="noopener" target="_blank"><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>'Weiki'</strong></span></a> eller en tvekjønnet selvbestøvende sort som <span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><a style="color: #4e991d;" title="Minikiwi 'Issai' Plante 30-60 cm (Actinidia arguta x polygama)" href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-planta-30-60-cm-actinidia-arguta-issai" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-planta-30-60-cm-actinidia-arguta-issai" data-mce-style="color: #4e991d;" target="_blank"><strong>'Issai'</strong></a></span> for å bære frukt. En ren hannplante anbefales for best fruktsetting.<br></p> <p><strong>Vanlig navn: </strong>Minikiwi, Stikkelsbæraktinidia, Hardfør Kiwi<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Actinidia arguta</em><em><br></em><strong>Familie: </strong>Actinidiaceae</p> <p><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Minikiwien er en flerårig klatreplante som har sitt opphav i Japan, Korea og nordlige Kina. Det er en hardfør kiwi-variant som tåler å vokse og gi god frukt ute i vårt klima. Fruktene blir små og hårløse, og spises med skallet på, i motsetning til de hårete kiwifruktene vi er vant til å kjøpe i butikk.</p> <p>Sorten 'Weiki' er en tysk sort som, lik 'Jumbo', er kjent for sine store frukter. Fruktene er søte og smakfulle og minner om vanlig kiwi i smaken. Sorten er svært hardfør i vårt nordiske klima og har en kompakt vekstform som gjør den egnet til å dekke et område - for eksempel en vegg eller espalier.</p> <p>'Weiki' får kirsebærrøde frukter med fast fruktkjøtt som har god holdbarhet etter høsting.</p> <p>Fruktene modnes i september-oktober.</p> <p class="p1"><span class="s1">Fruktene er en rik kilde til C-vitamin (opptil 5 ganger mer enn for eksempel solbær) og kan spises direkte fra planten uten å skrelles. Fruktene kan også brukes til å lage syltetøy.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">I Korea brukes unge blader i en grønnsaksrett som kalles namul.</span></p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwi 'Weiki' er en hardfør sort som tåler temperaturer ned til -25<span class="s2">℃</span>. Den har en slyngende vekstform og <meta charset="utf-8">kan bli opptil 3-4 meter høy. Noe slags klatrestøtte er nødvendig, for eksempel et espalier, vegg eller pergola.<span class="Apple-converted-space"> Hvis du vil dyrke i en matskog fungerer det utmerket å la minikiwien vokse mot en trestamme - prøv å sørge for at det er rimelig godt lys ned mot planten.</span></p> <p class="p1"><span class="Apple-converted-space">I juni blomstrer 'Weiki' med små, velduftende hvite blomster som deretter går over til smakfulle, glatte små frukter. <meta charset="utf-8">De sommergrønne bladene får på høsten en vakker gul høstfarge.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Minikiwien trives best i solrikt, varmt og beskyttet leie. Optimal vekstplass er i drivhus, mot en vegg eller et espalier. Den klarer seg likevel godt også utenfor drivhus og i mer skyggefulle miljøer - men for best fruktproduksjon bør planten i det minste få god tilgang på lys og være beskyttet mot vind.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Plant minikiwien i næringsrik, veldrenert og fuktighetsbevarende jord. Om du vil gjødsle bør det gjøres med for eksempel blåbærgjødsel, da minikiwien trives best i svakt sur jord. Naturgjødsel og kompost fungerer også godt.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Denne 'Weiki' er en hunnplante og må plantes sammen med en hannplante (innen samme slekt: <em>Actinidia spp.</em>) for å bære frukt. Det kan ta et par år før planten begynner å gi frukt. En etablert plante kan produsere store mengder </span><span class="s1">frukt per år, cirka 25 kg per plante og i noen tilfeller mer.</span></p> <p class="p1"><meta charset="utf-8">Det er fordelaktig å dyrke mot espalier for å få god luftgjennomstrømning og mer sollys til fruktene.</p> <p class="p1">Beskjæring:</p> <ul> <li>Første planteår er det lurt å la planten begynne å forme seg med 1-3 hovedstammer. Topp dine hovedstammer ved sesongslutt for å få kraftigere vekst neste år.</li> <li>Andre året topper du hovedskuddene som går ut fra hovedstammene igjen. Sidegrenene, eller langskuddene, begynner da å utvikle seg. Man bør holde seg til maks 4 langskudd per hovedstamme.</li> <li>Tredje året bør også langskuddene kortes ned til 1-1,5 meter. På dette tidspunktet begynner det ofte å dannes blomster rundt de første centimeterne av sidegrenene som deretter går over til fine frukter.</li> <li>De påfølgende årene velger du år for år ut de beste sidegrenene/langskuddene på planten din. Klipp bort øvrige nye greiner. På denne måten har du dannet et stjerneformet greinfest, en krage, som bærer resten av planten med frukter.</li> <li>Ikke la for mange sidegrener bli sittende igjen da det gir en tett plante med færre frukter. Ved å toppe nye urteaktige greiner om sommeren slipper du inn mer sollys og luft til fruktene, noe som fremmer deres vekst.</li> <li>Eventuell beskjæring av vedaktige plantedeler gjøres på senhøst/tidlig vinter for å unngå blødning.</li> </ul> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Årighet: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 3-4 m<br>Vekstsone: 1-5</p>

<p>Kinesisk blomsterkornell av sorten 'China Girl'</p> <ul> <li>Høyde: 40-50 cm (C5 potte)</li> <li>Høyde 60-80 cm (C5 potte)</li> </ul> <p><span style="text-decoration: underline;"><strong>Bildet er kun et eksempel og viser ikke den nøyaktige størrelsen på de ulike variantene</strong></span></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Blomsterkornell<strong><br>Vitenskapelig navn:</strong><em> Cornus kousa<br></em><strong>Familie:</strong> Cornaceae</p> <p><strong>Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p>Blomsterkornell er et tettvokst lite busktrær som stammer fra Nordøst-Asia. Om våren danner den tallrike klare hvite blomster som lyser opp skyggefulle partier i hagen. Mot slutten av sommeren danner treet særegne rosarøde spiselige frukter på 2-3 cm i diameter.</p> <p>Disse fruktene kan man lage syltetøy eller bake pai av. I Asia lager man også juice av dem og fermenterer til vin.</p> <p>Barken på grovere stammer flasser av og skaper et vakkert mønster av varierte farger.</p> <p>Også bladene på treet får en vakker klar rød/oransje farge om høsten.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Blomsterkornell er et løvfellende tre som trives godt i det meste av Norge. Treet er relativt langtlevende (50-150 år) og er hardført mot kalde klima.</p> <p>I motsetning til mange planter trives blomsterkornell godt i skyggefulle steder. Det bør også gjerne være vindbeskyttet. Står treet i direkte sol, har det en tendens til å produsere flere frukter, men av mindre størrelse.</p> <p>En optimal vekstplass for blomsterkornell er under ett eller flere høyere løvfellende trær – som gir skygge og tilfører organisk materiale til jorden – omgitt av ytterligere vegetasjon i ulike lag. Dette bidrar til det fuktige, vindbeskyttede og halvskyggefulle miljøet som blomsterkornell trives best i. Treets klare blomstring kan dessuten lyse opp en ellers skyggefull "lindring". Blomsterkornell har lave stellkrav og gir store gjentakende høster hvert år.</p> <p>Av nevnte grunner er blomsterkornell et utmerket tre å ha i en matskog. Har du ikke et slikt sted på dyrkingsarealet ditt, fungerer en vekstplass med morgensol og ettermiddagsskygge også godt.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Flerårig: Flerårig<br>Vekststed: skygge/halvskygge<br>Høyde: 2-3 m<br>Vekstsone: 1-3</p>

<p><strong>Yaupon: nåværende høyde 20–40 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> <meta charset="utf-8"><span>Yaupon, Yaupon Kristtorn, Cassina, Svart Drikketre</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Ilex vomitoria</em><br><strong>Familie:</strong> Aquifoliaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Yaupon er en nordamerikansk plante med lang tradisjon som koffeinhaltig drikk hos urfolk i sørøstlige USA. Bladene ristes eller tørkes og brukes til te som har en mild oppkvikkende virkning. Drikken minner om yerba mate, men er mildere i smaken.<meta charset="utf-8"></p> <h4>Dyrking</h4> <p>Yaupon er en hardfør plante som tåler temperaturer ned til cirka –18 °C (USDA sone 6–9) og kan dermed dyrkes ute i landets mildeste områder, for eksempel i Skåne, på Gotland og langs vestkysten. Trives i sol til halvskygge i veldrenert jord. Tåler både tørke og vind godt når den er etablert. Egnet også i potte.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter (på sikt)<br><strong>Vekstsone:</strong> 1 (ute i mildeste områder, ellers i potte)<br><strong>USDA-sone</strong>: 6-9<br></p>

<p><strong>Kaprisplante - nåværende høyde: 20-40 cm</strong></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Kapris<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Capparis spinosa</em><br><strong>Familie:</strong> Capparaceae</p> <p><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Kapris er en middelhavsplante som lenge har blitt dyrket for sine spiselige, uåpnede blomsterknopper. Etter plukking legges de i salt for å fjerne bitre stoffer og fremheve den syrlige smaken. Man kan også la blomstene sitte til frukt har dannet seg, og i stedet legge inn de litt større fruktene på samme måte.</p> <p>Å legge inn kapris er veldig enkelt. Det kan deles opp i 4 trinn:<br></p> <ul> <li>Legg de ferske blomsterknoppene/fruktene i en bolle med salt</li> <li>La blomsterknoppene/fruktene ligge i bollen sammen med salt i 3-7 dager (eller lenger om ønskelig).</li> <ul> <li>Hell av vannet som samler seg i bollen og tilsett litt ekstra salt hver dag.</li> </ul> <li>Når innleggingen er ferdig, skyll av saltet fra blomsterknoppene/fruktene og legg dem i bløt i vann. Bløtleggingstiden er etter egen smak, men korteste anbefalte tid er 15 minutter. Du kan bløtlegge i flere timer om ønskelig. Ta en skje og smak av med jevne mellomrom for å finne den smaken som passer deg.</li> </ul> <p>Man kan også legge inn yngre skudd og blader fra kaprisbusken. Hvis du vil bruke litt eldre blader og skudd, er et tips å blanchere dem i kokende vann i 2-3 minutter før innlegging. Bland kaprisplukket ditt med salt og eddik, la det stå i kjøleskap i ca. 1 måned. Klar til å spises.</p> <p>Dyrking av kapris kan spores så langt tilbake som for 7000 år siden i dagens Tyrkia, Jordan og Syria. Der antas den å ha blitt brukt både til mat og medisin. I medisinsk bruk ble alle deler av planten brukt, hovedsakelig som hjelp til fordøyelsen.</p> <p>I tropiske og subtropiske skogshager (agroforestry) brukes den effektivt i det nederste laget som markdekke.</p> <p><strong>Dyrking</strong>:</p> <p><meta charset="utf-8">I Norge dyrkes kapris best i potte på lyse steder og overvintres frostfritt - men... vi eksperimenterer med kaprisdyrking på en steinmur i sørvendt retning. Plantene er satt i sprekkene mellom steinene, akkurat som den ofte vokser naturlig på gamle borgmurer nede i middelhavet. De trenger ikke mye jord for å bre seg og bli fine. Steinmuren lagrer varme når det er varmt og avgir varme når temperaturen synker, dette skaper et noe mer gunstig klima. Kapris tåler kulde ned til -8°C, så med litt vinterdekking i form av jutevev er dette ikke umulig i gunstige steder i landets mildeste deler.</p> <p>Kapris kjennetegnes ved først å vokse opprett for så å sende ut lange horisontale sideskudd som breier seg langs bakken eller henger ned når den vokser i skråninger og på murer/vegger.</p> <p>I sitt opprinnelige miljø vokser kapris ofte i høye temperaturer og på steder med dårlig tilgang på vann og næring. En typisk tilpasning til et næringsfattig miljø er et svært utbredt rotsystem som gjør den egnet som markbinder ved for eksempel strandkanter eller erosjonsutsatte jordområder. Kapris er i sitt naturlige miljø ofte utbredt på steinete klipper og skråninger. Den vokser på veggene til mange gamle festninger i middelhavet.</p> <p>Busken er produktiv, og under optimale forhold kan det bli gode høster på opptil 3000 knopper per busk og sesong. I Norge kan man ikke helt forvente samme resultat, men man kan gjøre sitt beste for å etterligne plantens opprinnelige miljø ved å:</p> <ul> <li>la den stå i direkte sollys hele sommerhalvåret,</li> <li>la den vokse i veldrenert middelhavsjord, og</li> <li>la jorden tørke ut mellom vanningene.</li> </ul> <p>Bruk gjerne en stor potte når planten har vokst til.</p> <p>Som beskrevet tidligere høster man enten de uåpnede blomsterknoppene eller de ferdig utviklede fruktene. Hvis man lar blomsterknoppen slå ut, får busken søtaktig duftende, praktfulle blomster. Kaprisbusken blomstrer allerede første året etter såing av frø.</p> <p><meta charset="utf-8">Blomsterknoppene plukkes tradisjonelt om morgenen, da de synes å ha sitt høyeste aromatiske verdi da.</p> <p>Kaprisbusken kan formeres ved stiklinger.<strong></strong></p> <p><strong>Egenskaper</strong>:</p> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 50 cm<br></p>

<p><strong>Minikiwi av den overveiende hunnkjønnede, men lett selvbestøvende sorten 'Lucy': nåværende høyde 60–80 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Minikiwi, <meta charset="utf-8">Stikkelsbæraktinidia, Herdig Kiwi<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Actinidia arguta x purpurea</em><br><strong>Familie:</strong> Actinidiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>'Lucy' er en sort av minikiwi som gir små, glatte, grønne frukter med søt smak. Fruktene kan spises direkte uten å skrelles og er rike på C-vitamin.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i næringsrik, veldrenert jord. Plantes ved espalier eller støtte. Trenger hann- og hunnplanter for fruktsetting.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 3–5 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–3 (beskyttet plass)</p> <p><strong>Minikiwi 'Lucy' Hunnplante: nåværende høyde 60–80 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Minikiwi<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Actinidia arguta</em><br><strong>Familie:</strong> Actinidiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>En ny favoritt blant minikiwis ulike hunnsorter! <meta charset="utf-8">'Lucy' er overveiende hunnkjønn, men viser også i mindre grad hermafrodittiske egenskaper og er dessuten selvbestøvende. Dette betyr at 'Lucy' kan bære frukt på egen hånd, men fruktsettingen styrkes ved nærhet til andre pollinatorer som rene hannplanter - <a title="Minikiwi 'Weiki' Hannplante 60-80 cm (Actinidia arguta)" href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-weiki-hanplanta-50-60-cm-actinidia-arguta"><strong><span style="color: rgb(78, 153, 29);">'Weiki'</span></strong></a> - eller andre hermafrodittiske sorter - <a title="Minikiwi 'Issai' Selvbestøvende Sort 60-80 cm (Actinidia arguta x polygama)" href="https://tradgardsdags.nu/products/minikiwi-planta-30-60-cm-actinidia-arguta-issai"><strong><span style="color: rgb(78, 153, 29);">'Issai'</span></strong></a>.</p> <p>'Lucy' gir rikelig med søte og glatte minikiwibær med grønt skall og lett rødt fruktkjøtt. Fruktene er forholdsvis store sammenlignet med andre minikiwisorter. Også bladene på denne sorten er større enn vanlig.</p> <p>Fruktene er fulle av vitamin C, antioksidanter og smak. De modnes i september–oktober og er utmerkede som snacks, til desserter, i smoothies eller til tørking.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Plantes på solrik, vindbeskyttet plass med veldrenert og moldrik jord, gjerne med lett sur reaksjon. Minikiwi trives best med espalier, pergola eller annen støtte og vokser raskt under gode forhold. Sorten tåler kulde ned til ca. -30°C og kan dyrkes i store deler av landet. Viktig med jevnlig vanning – særlig under etablering og tørre perioder. Beskjæres lett sent på sommeren for å forme planten.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 3–5 meter (med støtte)<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–4<br></p>

<p><strong>Marokkansk Mynte av sorten 'Moroccan': nåværende høyde 20–40 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Marokkansk Mynte<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Mentha spicata</em><br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Marokkansk mynte er kjent fra Nord-Afrika hvor den brukes i den klassiske mynteteen, ofte smaksatt med sukker og servert i små glass. Bladene er aromatiske og brukes til te, salater, sauser og desserter.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i næringsrik, fuktig men veldrenert jord. Kan spre seg kraftig – dyrk gjerne i potte eller avgrenset område.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Livslengde:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 30–60 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–6</p>

<p><strong>Blåbærtry av sorten 'Vostorg': nåværende størrelse C2</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Blåbærtry, Honningbær<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Lonicera caerulea var. kamtschatica</em><br><strong>Familie:</strong> Caprifoliaceae</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>'Vostorg' er en høytvoksende sort som gir svært store, avlange bær - noen ganger opptil 5 cm lange - med søt smak. Egner seg fersk eller til syltetøy og saft.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Sol til halvskygge i veldrenert jord. Plant med en annen sort for bedre pollinering.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flere år:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 1,8 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–7</p>

<p><strong>Vindrue av sorten 'Swenson Red': nåværende høyde 60-80 cm</strong><strong></strong></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Vindrue, Vinranke<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Vitis vinifera</em><br><strong>Familie:</strong> Vitaceae</p> <h4>Veksthistorie & bruk</h4> <p>'Swenson Red' er en hardfør sort som gir rosarøde druer med søt, mild smak med toner av jordbær. Kan spises fersk eller brukes til saft og vin.</p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8"><span>'Swenson Red' er en hybrid som har oppstått gjennom en kryssing mellom foreldre som selv er hybrider. Swenson Red inneholder derfor en stor genetisk variasjon fra ulike <em>Vitis</em>-arter, blant annet: <meta charset="utf-8"> <em>V. aestivalis, V. cinerea, V. labrusca, V. lincecumii, V. riparia, V. rupestris, </em>og<em> V. vinifera.</em></span></p> <h4>Dyrking</h4> <p>Solrikt sted og veldrenert jord. Gi støtte og beskjær regelmessig. Godt valg for nordlig klima.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–3</p>

<p><strong>Mandeltre av den selvbestøvende dvergsorten 'Nut Me Avijor': nåværende høyde 50–70 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Mandeltre<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Prunus dulcis</em><br><strong>Familie:</strong> Rosefamilien</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Mandeltreet har vært dyrket i tusenvis av år i Middelhavsområdet og Midtøsten for sine næringsrike nøtter. Sorten 'Nut Me Avijor' er en moderne dvergsort utviklet for enklere innhøsting og mindre hager. Sorten er selvbestøvende og gir god avling på egen hånd. Blir ikke høyere enn 1,5–2 meter.</p> <p>Mandlene spises ferske, ristede eller som ingrediens i bakverk, konfekt og matlaging. Alternativt for å lage sin egen mandelolje.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt, varmt og beskyttet sted i veldrenert, gjerne kalkrik jord. Krever jevn vanning, men tåler ikke stående vann.</p> <p>Dyrking på friland i gunstige områder sone 1–2, for eksempel i vindbeskyttet sørvendt plass. I sone 2 anbefales det å vinterdekke kronen med en slags jutevev eller fiberduk. Det finnes også de som med hell dyrker mandeltre i sone 3 og 4 i gunstige steder.</p> <p>Denne sorten tåler kulde ned til ca. -15ºC.</p> <p>Ellers kan man dyrke i stor potte som overvintres frostfritt.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 1,5–2 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–2 (3–4)</p>

<p>Kvitlevendel av sorten 'Alba': nåværende høyde 20-30 cm</p> <p><strong>Vanleg namn:</strong> Kvitlevendel<br><strong>Vitskapleg namn:</strong> <em>Lavandula angustifolia</em><br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Kvitlevendel er ein mindre vanleg fargevariant av den klassiske ekte levendelen – ein fleirårig krydder- og medisinplante med lang tradisjon i både heim, hage og naturmedisin. Sorten 'Alba' har reine kvite blomsterstandar og sølvgrått bladverk, og blir brukt på same måte som den blå levendelen til lukt, mat og medisin.</p> <p>Blomstene kan tørkast og brukast i teblandingar, bakst eller som pynt i til dømes levendelsukker. Levendel har tradisjonelt vore brukt for å fremje avslapping, støtte søvn og lindre fordøyinga.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Veks best i solrikt, tørt og varmt leie med veldrenert jord – gjerne sand- eller grusblanda. Kalkrik jord er eit pluss. 'Alba' blir noko lågare enn blå levendel og passar fint i kantar, urtehagar, potter eller steinbed. Klippast tilbake etter blomstring for å halde forma og stimulere ny vekst.</p> <h4>Eigenskapar</h4> <p><strong>Årlegheit:</strong> Fleirårig<br><strong>Vekststad:</strong> Sol<br><strong>Høgd:</strong> 30–50 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–5 (veldrenert leie)<br><meta charset="utf-8"><strong>Blomstring:</strong> juni–juli<br></p>

<p data-mce-fragment="1">1 stk plante Lilla Bringebær 'Brandywine': 2 år gammel</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Nåværende høyde 20-40 cm</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Vanlig navn: </strong>Lilla Bringebær 'Brandywine'<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em> Rubus occidentalis x idaeus (ssp. strigosus) / Rubus neglectus<br></em><strong>Familie:</strong> <span data-mce-fragment="1">Rosaceae</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1" mce-data-marked="1">'Brandywine' er et ekte lilla bringebær - da det er en hybridkrysning mellom det svarte og det røde bringebæret - <meta charset="utf-8"> <em data-mce-fragment="1">R. occidentalis </em>og<em data-mce-fragment="1"> R. idaeus</em>. Sorten er utviklet av Cornell University i N.Y. for å være hardfør og først og fremst <meta charset="utf-8">Tilpasningsdyktig i ulike miljøer. Som det svarte bringebæret setter 'Brandywine' ingen rotskudd. Bærene er store, gjennomgående runde i formen og har en fast konsistens. Bærene har en lett syrlig, komplett smak. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1" mce-data-marked="1">'Brandywine' regnes som en av de beste lilla bringebærsortene, eller ifølge noen kilder til og med "den beste".</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1" mce-data-marked="1"><meta charset="utf-8">Sorten skal også være motstandsdyktig mot insektangrep.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1" mce-data-marked="1">God sort til vinproduksjon, hermetisering eller frysing. Egner seg også godt til syltetøy.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Dyrk i en veldrenert jord på en solrik plass. De trives best i en sandholdig jord rik på humus. For å gi planten en humusrik jord kan du blande inn planteavfall (f.eks. gressklipp) i det øverste jordlaget eller dekke jorden med et lag planteavfall.</p> <p data-mce-fragment="1">Skuddene på 'Brandywine' er kraftige, ganske opprette og tunge.</p> <p data-mce-fragment="1">Bærene modnes fra juli til september.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Varighet: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekstforhold: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 1,5-2 m<br data-mce-fragment="1">Vekstområde: 1-4</p>

<p><strong>Indisk Ginseng / Ashwagandha: nåværende høyde 20–40 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Indisk Ginseng, Ashwagandha<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Withania somnifera</em><br><strong>Familie:</strong> Søtvierfamilien</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Ashwagandha har vært brukt i over 3 000 år innen den indiske helsetradisjonen og kalles noen ganger <em>Indisk Ginseng</em> på grunn av sine styrkende og beroligende egenskaper. Røttene er den mest verdsatte delen og brukes tradisjonelt som pulver eller avkok for å støtte opp om restitusjon, styrke nervesystemet og balansere energien. De unge bladene er også spiselige og kan brukes i te eller milde urteavkok.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt og varmt sted med veldrenert, næringsrik jord. Plant gjerne i potte eller opphøyet bed for å unngå vinterfuktighet. Ashwagandha er en flerårig urt, men må i Norge tas inn og overvintres frostfritt – planten tåler bare korte perioder med lett frost (ned til ca. –5 °C) og overvintres best kjølig og lyst innendørs. Høst røttene om høsten når planten har visnet ned.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 40–70 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> Overvintring frostfritt<br><strong>Bruk:</strong> Røtter og blader til te, avkok, tørking og tradisjonell urtebehandling</p>

<p><strong>Sitrongress: nåværende høyde 30–50 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Sitrongress<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Cymbopogon citratus</em><br><strong>Familie:</strong> Poaceae</p> <h4>Plantehistorie &amp; bruk</h4> <p>Sitrongress er en klassisk kjøkkenplante som lenge har blitt dyrket i Sørøst-Asia, hvor den er en viktig ingrediens i thailandsk, vietnamesisk og indisk matlaging. De aromatiske stilkene og bladene gir en frisk sitrussmak til supper, karri-retter, marinader, te og kalde drikker. Oljen fra sitrongress brukes også tradisjonelt som smakstilsetning og i naturmedisin for å virke oppkvikkende og beroligende.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Sitrongress trives i solrikt, varmt og vindbeskyttet sted med næringsrik, veldrenert jord. Den dyrkes vanligvis i potte eller drivhus i Norge, men kan i sommerhalvåret stå ute på et beskyttet sted. For best overvintring tas potten inn før frost og plasseres lyst og kjølig (omtrent 5–10 °C). Regelmessig vanning og gjødsling i vekstperioden fremmer kraftige stilker med intens smak.</p> <p>I USDA sone <meta charset="utf-8">8b oppgis det klare vinteren - stilkene visner, men kommer tilbake om våren. De mest gunstige stedene i vårt land klassifiseres som USDA sone 8.</p> <p>Som vi alltid gjør når vi tar inn noe nytt, vil vi prøve å ha noen eksemplarer av sitrongress ute i drivhus samt rett i bakken utendørs med vinterdekking i vinteren 2025-2026 – vi kommer tilbake med tilbakemelding.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flere år:</strong> Flerårig (dyrkes ofte som ettårig eller i potte i Norge)<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 60–100 cm<br><strong>USDA sone:</strong> 8b - stilkene visner, men kommer tilbake om våren.<br><strong>Bruk:</strong> Smakssetting av mat og drikke, te, naturmedisin, eterisk olje</p>