Planteavdeling

<p><strong>Asiminatre av sorten 'Sunflower': nåværende høyde 150-175 cm.</strong></p> <p>Selvbestøvende sort = trenger kun 1 plante for fruktdannelse. Fruktdannelsen fremmes likevel av å ha andre sorter plantet i nærheten. <meta charset="utf-8"><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><a href="https://tradgardsdags.nu/search?q=asimina&amp;options%5Bprefix%5D=last" title="Søk: asimina | Hagetid" style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>Se alle våre Asiminasorter her.</strong></a></span></p> <p><strong>Vanlig navn</strong><span>: Asimina, Paw paw</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: <em>Asimina triloba</em></span><br><strong>Familie</strong><span>: Annonaceae</span><br><meta charset="utf-8"></p> <h4> <strong>Veksthistorie og bruk:</strong><span></span> </h4> <p><span>Asimina er en av de mest tropiskliknende fruktene som kan vokse i vårt nordiske klima. Smaken minner om en blanding av banan og mango, og konsistensen er lik papayaens eller en perfekt moden avokado. Frukten ser ut som en liten grønn mango med gyllengult fruktkjøtt.</span><br><br><span>Fruktene spises som regel som de er, men kan også brukes til å berike forfriskende drikker, bakverk og drinker med sin milde tropiske smak. Fruktene er rike på vitaminer som riboflavin og B-6. Man kan også bruke fruktene til å lage iskrem.</span></p> <h4> <strong>Dyrking</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Asimina stammer fra og vokser naturlig i Nord-Amerika, ofte som undervegetasjon under større trær.</span><br><br><span>De trives i humusrike, næringsrike og noe fuktige, veldrenert jord.</span><br><br><span>Asimina trives i skjermede steder og vokser derfor gjerne under større trær og står også gjerne tett inntil hverandre (ca. 1 m mellom) i fullvoksen størrelse. Dette beskytter mot vind og direkte sollys samt letter pollinering. Østvendt plass er et egnet sted å plante Asimina. Planter som vokser på utsatte steder klarer seg betydelig dårligere enn planter som vokser i skjermede steder.</span><br><br><span>Vann rikelig eller plant på sted med god vanntilgang.</span><br><br><span>Asimina legger mye energi i å utvikle et kraftig rotsystem i starten – roten kan ofte være tykkere enn stammen de første månedene. Ved pottevekst er et tips å plante i dype potter med en gang, dette gir mulighet for mer effektiv rotutvikling og man unngår å forstyrre planten før den har vokst til seg.</span><br><br><span>På friland vokser Asimina til tette busker gjennom spredning via rotskudd.</span></p> <h4> <strong>Egenskaper</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Levetid: Flerårig</span><br><span>Vekststed: halvskygge</span><br><span>Høyde: 2-12 m</span><br><span>Vekstområde: 1-5<br>Høstemoden: <meta charset="utf-8">år 4-8 </span></p>

<p>Sibirsk Ginsengplante - nåværende høyde: 15-20 cm</p> <p><meta charset="utf-8">[Bilde av plante kommer snart]</p> <p>Nå har endelig denne etterlengtede planten kommet inn på lager! Etter mange forespørsler har vi endelig klart å få tak i et par planter, de er verken billige eller lette å få tak i - derfor prisen.</p> <p>Vi har som mål å ta inn større planter i løpet av sesongen også, de vil være rundt 2-3 m og koste ca. 2000 kr i butikk - altså mer verdi for pengene. Dere som er interesserte i disse plantene må gjerne ta kontakt så vet vi hvor mange vi skal bestille.</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Russisk rot, Sibirsk ginseng, Eleuthero, Kan Jang, Tajgarot<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Eleutherococcus senticosus</em><br><strong>Familie:</strong> Araliaceae</p> <h4><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></h4> <p>Sibirsk ginseng, eller russisk rot som den også kalles, er en frostherdig ”ginseng-art” som hører til samme familie som koreansk ginseng <meta charset="utf-8">(<em>Panax ginseng</em>) og amerikansk ginseng <meta charset="utf-8">(<em>Panax quinquefolius</em>). Den er ikke i slekt med <span style="color: #4e991d;"><strong><a style="color: #4e991d;" title="Indisk Ginseng / Ashwagandha (Withania somnifera)" href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/ashwagandha-indisk-ginseng-withania-somnifera" target="_blank">indisk ginseng</a></strong></span>.</p> <p>Fra denne ginsengplanten brukes rotbarken for sine tilpasningsfremmende egenskaper. Tilpasningsfremmende stoffer kalles de som hjelper kroppen å håndtere ulike typer stress. Sibirsk ginseng er velkjent blant idrettsutøvere og brukes også for å behandle innsovningsvansker. Tradisjonelt brukt i russisk/kinesisk folkemedisin.</p> <p>En stor del av den sibirske ginseng som finnes på markedet er hele malte røtter, når det i virkeligheten bare er barken fra røttene som inneholder de virksomme stoffene. Her gir det selvsagt en fordel å dyrke selv, da du styrer hele prosessen på egen hånd.</p> <h4> <strong>Dyrking</strong>:</h4> <p>Sibirsk ginseng er en busk med opprinnelse fra Nordøst-Asia som ofte vokser i skoger som undervegetasjon eller danner tette kratt. Busken er tornete og kan bli opptil 4 meter avhengig av voksested.</p> <p>Den trives godt utendørs i Norge og har ikke særlig store krav. Når det gjelder jord, tåler den alt fra sand- til tunge leirjordarter. Best trives den likevel i løv- og kompostblandet jord. Den står gjerne lyst til halvskygge. Kan også dyrkes i potte.</p> <p>For å høste skjærer du altså av en eller flere av plantens underjordiske utløpere og lar planten vokse videre. Skrell av barken fra roten og komposter/kast veden innenfor barken.<br></p> <p>Det er en robust art med få kjente skadedyr.</p> <p>Blomstene blir gulhvite/lilla og danner deretter svarte runde bær i klaser.</p> <h4> <strong>Egenskaper</strong>:</h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: halvskygge/sol<br>Høyde: 2-4 m<br>Spiretid: 2-4 måneder<br>Vekstområde: 1-7</p>

<strong>Sommerfuglbusk av sorten 'Pink Delight': nåværende størrelse C2</strong><br><br> <strong>Vanlig navn:</strong> Sommerfuglbusk<br> <strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Buddleja davidii</em><br> <strong>Familie:</strong> Maskeblomstfamilien <h4>Plantehistorie og bruk</h4> 'Pink Delight' har store rosa blomsterklaser og tiltrekker pollinatorer. Dyrkes som prydplante. <h4>Dyrking</h4> Solrikt sted i veldrenert jord. Beskjæres årlig. Vinterdekking på kalde steder. <h4>Egenskaper</h4> <strong>Livslengde:</strong> Flerårig<br> <strong>Vekststed:</strong> Sol<br> <strong>Høyde:</strong> 2–3 meter<br> <strong>Vekstsone:</strong> 1–2

<p><strong>Luktpion av sorten 'Alexander Fleming': nåværende høyde 20–30 cm i C2 potte</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Luktpion<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Paeonia lactiflora</em><br><strong>Familie:</strong> Paeoniaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Luktpionen har vært dyrket i Sverige siden 1800-tallet og er verdsatt for sin duft, sin holdbarhet som snittblomst og sitt stabile vekstform. Sorten ’Alexander Fleming’ får store, tettfylte lysrosa blomster med kraftig duft – klassisk pionfølelse i både uttrykk og lukt.</p> <p>Utover sin prydverdi har pioner blitt brukt både i mat og tradisjonell urtemedisin, særlig i Asia. Røttene har blitt kokt og spist i supper, unge stilker har blitt brukt som kokegresskar, og frøene har blitt tørket, malt til pulver og blandet i te.</p> <p>Røttene fra <em>P. lactiflora</em> har vært brukt i over 1 500 år i kinesisk medisin og inngår der som en av hovedingrediensene i den velkjente urtesuppen 'Four Things Soup', som tradisjonelt brukes som styrkende tonic for kvinner (<strong>Chevallier. A.</strong> <em>The Encyclopedia of Medicinal Plants</em>).</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til lett halvskygge i veldrenert, næringsrik jord. Pioner vil stå urørt – plant på fast plass og unngå å flytte dem unødig. Knollene plantes grunt; for dypt plantede pioner blomstrer dårlig. ’Alexander Fleming’ er hardfør og langlivet, og blomstrer år etter år med lite grunnstell. Klipp ned visne stilker om høsten og dekk gjerne med løv på kaldere steder. Gjødsel lett om våren.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til lett halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 60–90 cm<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–5<br><strong>Blomstring:</strong> Juni<br></p>

<p>1 stk Asiminatre av sorten 'Mango' i C5 potte - nåværende høyde 80-100 cm</p> <p>'Mango' er ikke selvbestøvende og trenger en annen sort for fruktdannelse. <span style="color: rgb(78, 153, 29);"><a href="https://tradgardsdags.nu/search?q=asimina&amp;options%5Bprefix%5D=last" title="Søk: asimina | Trädgårdsdags" style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong>Se alle våre Asimina-varianter her.</strong></a></span></p> <p><strong>Vanlig navn</strong><span>: Asimina, Paw paw</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: <em>Asimina triloba</em></span><br><strong>Familie</strong><span>: Annonaceae</span><br><br><strong>Veksthistorie og bruk:</strong><br><span></span></p> <p>'Mango' er en tidlig til middels tidlig modnende sort som har fått navnet sitt fra sine store frukter som sies å smake som mango. <meta charset="utf-8">En av de søteste sortene. Sorten oppgis å være rasktvoksende og storvokst samt ha frukter med liten andel frø i forhold til fruktkjøttet.</p> <p><meta charset="utf-8"><strong>Generelt om Asimina:</strong></p> <p><span>Asimina er en av de mest tropiskliknende fruktene som kan vokse i vårt nordiske klima. Smaken minner om en blanding av banan og mango, og konsistensen er lik papayaens eller en perfekt moden avokado. Frukten ser ut som en liten grønn mango med gyllengult fruktkjøtt.</span><br><br><span>Fruktene spises som regel som de er, men kan også brukes til å berike forfriskende drikker, bakverk og drinker med sin milde tropiske smak. Fruktene er rike på vitaminer som riboflavin og B-6. Man kan også bruke fruktene til å lage iskrem.</span></p> <h4> <strong>Dyrking</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Asimina stammer fra og vokser naturlig i Nord-Amerika, ofte som undervegetasjon under større trær.</span><br><br><span>De trives i humusrike, næringsrike og noe fuktige, veldrenert jord.</span><br><br><span>Asimina trives i skjermede steder og vokser derfor gjerne under større trær og står også gjerne tett inntil hverandre (ca. 1 m mellom) i fullvoksen størrelse. Dette beskytter mot vind og direkte sollys samt letter pollinering. Østvendt plass er et egnet sted å plante Asimina. Planter som vokser på utsatte steder klarer seg betydelig dårligere enn planter som vokser i skjermede steder.</span><br><br><span>Vann rikelig eller plant på sted med god vanntilgang.</span><br><br><span>Asimina legger mye energi i å utvikle et kraftig rotsystem i starten – roten kan ofte være tykkere enn stammen de første månedene. Ved pottevekst er et tips å plante i dype potter med en gang, dette gir mulighet for mer effektiv rotutvikling og man unngår å forstyrre planten før den har vokst til seg.</span><br><br><span>På friland vokser Asimina til tette busker gjennom spredning via rotskudd.</span></p> <h4> <strong>Egenskaper</strong><span>:</span> </h4> <p><span>Levetid: Flerårig</span><br><span>Vekststed: halvskygge</span><br><span>Høyde: 2-12 m</span><br><span>Vekstområde: 1-5<br>Høstemoden: <meta charset="utf-8">år 4-8 </span></p>

<p data-mce-fragment="1"><strong>Hvitt morbærtre av sorten 'Pendula'</strong></p> <p data-mce-fragment="1">C20 potte - Høyde 180-200 cm</p> <p data-mce-fragment="1"><span style="text-decoration: underline;">KUN FOR HENTING</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Hvitt morbær, Hvitt morbærtre<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Morus alba<br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Moraceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">'Pendula' er en sort med bredt, hengende vekstmønster. Sorten produserer rikelig med rød-svarte bær og gir et vakkert inntrykk i hagen.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Informasjon om morbær generelt:</p> <p data-mce-fragment="1">Morbærtrær er en av verdens eldste kulturplanter - sannsynligvis mest kjent for å være vert for silkeormer hvis tråder brukes til å lage silkestoff, siden morbærblader er silkeormens nærmest eneste matkilde. Spesielt bladene fra det hvite morbærtreet er populære blant silkeormene. Det hvite morbærtreet stammer fra Vest-Asia.</p> <p data-mce-fragment="1">Bærene på det hvite morbærtreet varierer i farge - fra hvite, til rosa, til røde, til nesten svarte. De hvite morbærene har en søtere smak enn sin svartfruktede slektning<span> </span><a href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-mullbar-morus-nigra" title="Svart morbær (Morus nigra)" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>Morus nigra</strong></span></a>. Bærene er rike på antioksidanter og anses, som te laget på morbærblader, å kunne bidra til å balansere blodsukkernivået. Takket være sitt uvanlig høye næringsinnhold regnes morbær som en såkalt "supermat", lik<span> </span><a href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/gojibar-bocktorne-lycium-barbarum" title="Goji (Lycium barbarum)" target="_blank"><strong><span style="color: #4e991d;">gojibær</span></strong></a>.</p> <p data-mce-fragment="1">Tørkede bær har en smak som minner om karamell. I tillegg inneholder morbær stoffet MFE som stabiliserer blodsukkernivået og dermed demper kroppens søtsug. Derfor er morbær et vanlig alternativ for dem som ønsker å bli kvitt søtsuget.</p> <p data-mce-fragment="1">Man kan også lage saft og syltetøy av bærene.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"><span>Av bladene kan man </span><span>lage</span><span> sunt te som historisk har blitt drukket i Kina og som på senere tid har begynt å bli populært i Asia igjen.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Det hvite morbærtreet er noe hardførere enn slektningen<span> </span><a href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-mullbar-morus-nigra" title="Svart morbær (Morus nigra)" data-mce-fragment="1" target="_blank"><span style="color: #4e991d;" data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Morus nigra</strong></span></a> og tåler temperaturer ned til -30<span data-mce-fragment="1">°</span><span data-mce-fragment="1">C</span>. Det klarer å vokse i de fleste jordtyper, men trives best i løs, næringsrik jord. Tåler vindfulle kystklima, men optimal vekst oppnås i varme, vindskjermede steder.</p> <p data-mce-fragment="1">Passer godt som espalier-tre da grenene er lettbøyelige.</p> <p data-mce-fragment="1">Morbærtrær passer også godt i skogshager da det er en populær vertsplante for mange organismer og gir gjentatte høster uten mye stell, samt beskytter planter i lavere lag.</p> <p data-mce-fragment="1">Morbær er selvbestøvende, noe som betyr at det kun trengs ett tre for å gi frukt.</p> <p data-mce-fragment="1">Beskjær om vinteren når treet er i dvale for å unngå at treet "blør" overdrevent, noe som ellers er en vanlig egenskap hos morbærplanter.</p> <p data-mce-fragment="1">Bærene modnes kontinuerlig fra midten av sommeren til tidlig høst.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong></strong>Når det er tid for høsting, er et tips å plukke bærene med nål for å unngå at de klemmes i stykker mellom fingrene.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 5-10 m<br data-mce-fragment="1">Spiringstid: 1-12 måneder<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-4</p>

<p><strong>Fembladig Akebia av sorten 'Variegata': nuvarande höjd 100-120 cm</strong></p> <p><span>Samtliga plantor är i blommande ålder</span></p> <p><span style="color: rgb(78, 153, 29);"><a href="https://tradgardsdags.nu/products/fembladig-akebia-planta-20-40-cm-akebia-quinata" title="Fembladig Akebia i olika storlekar 100-200 cm (Akebia quinata)" style="color: rgb(78, 153, 29);"><em><strong>För den vanliga lilablommiga sorten, se här.</strong></em> </a></span></p> <p><strong>Trivialnamn</strong><span>: Fembladig Akebia, Chocolate Vine </span><br><strong>Vetenskapligt namn</strong><span>: <em>Akebia quinata </em></span><br><strong>Familj</strong><span>: Lardizabalaceae </span><br><br><strong>Växthistoria &amp; användning</strong><span>:</span><span></span></p> <p><span>Den Fembladiga Akebian härstammar från Japan, Kina och Korea där den ofta hittas <meta charset="utf-8">naturligt växande <meta charset="utf-8">i bergssluttningar och på kullar emot häckar, trädstammar, längs skogskanter och vattendrag. <meta charset="utf-8">Sorten 'Variegata' har variegerade gröna och vita blad.</span></p> <p><span>Höjdpunkten med denna akebia är dess avlånga ätbara, lila frukter som bildas inuti baljor vilka självmant öppnar upp sig när frukten är mogen. Fröna omges av ett saftigt fruktkött som är sött till smaken - det sägs påminna om köttet hos drakfrukten. I Japan äts den främst som en säsongsbaserad delikatess. Frukten äts ibland tillsammans med citron för att förhöja smaken.</span></p> <p><span>Skalet på baljan används inom matlagning där det bl a fylls med färs för att sedan friteras.</span></p> <p><span>Fröna är beska och bör inte tuggas på, de kan dock sväljas hela eller helt enkelt spottas ut för att undvika den bittra smaken.</span></p> <p><span>Frukterna kan göras till sylt, gelé, juice eller smoothies och till och med glass kan göras på fruktköttet.</span></p> <p><span>Unga skott kan tillsättas i sallader. Blad kan torkas och göras te på.</span></p> <p><span>Används ofta som en täckväxt: både längs med väggar, staket, marker och övriga mindre attraktiva ytor.</span></p> <p><span>Akebian används även ofta som en markbindare i sluttningar för att förebygga erosion.</span></p> <p><span>Den Fembladiga Akebian ger trädgården ett österländskt utseende.</span></p> <p><span><meta charset="utf-8">Blommorna uppges dofta allt från vanilj till honung och choklad. Blommorna är visuellt tydligt uppdelade i han- och honblommor.</span></p> <p>Det har gjorts <a title="Bioconverted Fruit Extract of Akebia Quinata Exhibits Anti-Obesity Effects in High-Fat Diet-Induced Obese Rats" href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC9656223/" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>studier</strong></span></a> som visar på att konsumtion av <em>Akebia quinata</em> reducerar fettansamling i kroppen samt sänker kolesterolvärdet i blodet och på så sätt kan vara effektiv för att bekämpa fetma. Detta är ett relativt nya fynd (2022) och teorier om att denna frukt kan bli mer välkänd inom snar framtid är uttalade. </p> <p>Samma undersökning har även visat att <em>A. quinata</em> verkar renande för både lever, njurar och hjärt- &amp; kärlsystemet. Regelbunden konsumtion hade kunnat leda till en stärkt hälsa. <em>A. quinata</em> är vätskedrivande. </p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">Vid förtäring av växten ska den även vara hämmande mot bakterie- och svampinfektioner. Rötterna fungerar feberstillande.</p> <p><span>Inom traditionell kinesisk medicin används akebian för att behandla urinvägsinfektioner, otillräcklig laktation och reumatoid artrit.</span></p> <p><span>Rankorna används även för att fläta korgar.</span></p> <p><span>Ur fröna utvinns en olja som används vid traditionell kinesisk tvåltillverkning.</span></p> <p><strong>Odling</strong><span>:</span><br><span></span></p> <p><span>Växer helst på solig plats, även om tålig i skuggiga lägen. Föredrar något sandigare jordar med bra dränering och bra fukthållande egenskaper. En humusrik, lätt sandig jord är det bästa - typ planteringsjord blandad med sand. Klarar att växa i jordar med både högre och lägre pH-värden. </span></p> <p><span>Tycker om regelbunden bevattning. Den är dock relativt tålig mot torka. Även mycket köldtålig - klarar lägre temperaturer mellan -20ºC och <meta charset="utf-8">-30ºC. </span></p> <p><span>Generellt snabbväxande. Kan beskäras tidig vår vid behov.</span></p> <p><span>Akebior är inte självpollinerande, vilket betyder att samtliga växter i släktet behöver en annan individ som är genetiskt olik för att framgångsrikt pollineras och producera frukt - det behöver inte vara en annan art/sort, bara en annan individ.</span></p> <p><strong>Egenskaper</strong><span>:</span><br><br><span>Årighet: Flerårig</span><br><span>Växtläge: <meta charset="utf-8">Sol till halvskugga</span><br><span>Höjd: 4-6 m</span><br><span>Växtzon: 1-3</span><strong></strong></p>

<p><strong>Kinesisk blomsterkornell i ulike størrelser:</strong></p> <ul> <li style="font-weight: bold;"><strong>Høyde 60-80 cm</strong></li> <li style="font-weight: bold;"><strong>Høyde 100-125 cm</strong></li> </ul> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Kinesisk blomsterkornell<strong><br>Vitenskapelig navn:</strong><em> Cornus kousa<br></em><strong>Familie:</strong> Cornaceae</p> <p><strong>Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p>Blomsterkornell er et tettvokst lite busktrær som stammer fra Nordøst-Asia. Om våren danner den tallrike klare hvite blomster som lyser opp skyggefulle partier i hagen. På slutten av sommeren danner treet særegne rosarøde spiselige frukter på 2-3 cm i diameter.</p> <p>Disse fruktene kan man lage syltetøy eller bake pai av. I Asia lager man juice av dem og fermenterer til vin.</p> <p>Barken på grovere stammer flasser og skaper et vakkert mønster av varierte farger.</p> <p>Også bladene på treet får en vakker klar rød/oransje farge om høsten.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Blomsterkornell er et løvfellende tre som trives godt i det meste av Norge. Treet er relativt langtlevende (50-150 år) og er hardført mot kjølige klima.</p> <p>I motsetning til mange planter trives blomsterkornell godt i skyggefulle steder. Det bør også gjerne være vindbeskyttet. Står treet i direkte sol, har det en tendens til å produsere flere frukter, men av mindre størrelse.</p> <p>En optimal vekstplass for blomsterkornell er under ett eller flere høyere løvfellende trær – som gir skygge og tilfører organisk materiale til jorden – omgitt av ytterligere vegetasjon i ulike lag. Dette bidrar til det fuktige, vindbeskyttede og halvskyggefulle miljøet som blomsterkornell trives best i. Treet sin klare blomstring kan dessuten lyse opp en ellers skyggefull "lyng". Blomsterkornell har lave stellkrav og gir store gjentakende høster hvert år.</p> <p>Av nevnte grunner er blomsterkornell et utmerket tre å ha i en matskog. Har du ikke et slikt sted på dyrkingsarealet ditt, fungerer en vekstplass med morgensol og ettermiddagsskygge også godt.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Flere år gammel: Flerårig<br>Vekststed: skygge/halvskygge<br>Høyde: 2-3 m<br>Vekstsone: 1-3</p>

<p><strong>Japansk lønn i ulike størrelser</strong></p> <p><strong>Høyde:</strong></p> <ul> <li><strong>80-100 cm</strong></li> <li><strong>100–120 cm [<meta charset="utf-8">KUN HENTING I BUTIKK]</strong></li> </ul> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Japansk lønn<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Acer palmatum</em><br><strong>Familie:</strong> Sapindaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Japansk lønn er et løvtre med opprinnelse i Japan, Korea og Kina, og har vært dyrket i århundrer for sin grasiøse vekstform og sterke høstfarger. Det brukes både som prydtre, i bonsaiform og i naturhager hvor man ønsker å tilføre struktur, skygge og farge.</p> <p>Unge blader er spiselige i små mengder og kan brukes som pynt. I Japan friteres bladene noen ganger som en sesongrett. Treets sevje kan tappes tidlig på våren – særlig i kaldere klima. Sevjens sukkerinnhold er lavt, men den kan drikkes som den er eller kokes til en tynn sirup, på samme måte som lønnesirup. Best sevjetapping får man på varme, solrike dager etter en natts frost.</p> <p>Bladene har også blitt brukt praktisk for å hjelpe til med å bevare rotfrukter og epler – de legges som beskyttende lag rundt avlingen for å holde den frisk lenger. Innen folkemedisin har bladene blitt brukt i kjølende omslag.</p> <p>Plantens hovedfunksjon er likevel estetisk – som formgiver i hagerom, der dens silhuett og bladfarge spiller hovedrollen.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i halvskygge til sol, gjerne i vindbeskyttet le. Godt drenert, fuktighetsbevarende jord med lett surhet er ideelt. Japansk lønn kan dyrkes i potte, særlig mindre sorter, men trives også i bakken på beskyttet sted. Beskyttes mot sterk vårsol og vind for å unngå bladskader. Tåler ikke uttørking – jevn vanning er viktig.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Halvskygge til sol<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–3 (4-5 i beskyttet, godt drenert le)</p>

<strong>Sommerfuglbusk av sorten 'Berries &amp; Cream': nåværende størrelse C2</strong><br><br> <strong>Vanlig navn:</strong> Sommerfuglbusk<br> <strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Buddleja davidii</em><br> <strong>Familie:</strong> Maskeblomstfamilien <h4>Plantehistorie &amp; bruk</h4> 'Berries &amp; Cream' er en sort med tofargede blomster som tiltrekker sommerfugler og bier. Dyrkes som prydbusk for sine blomsterstander. <h4>Dyrking</h4> Trives i solrik, veldrenert jord. Beskjæres årlig for kompakt vekst. Halvhardt, dekkes ved streng kulde. <h4>Egenskaper</h4> <strong>Livslengde:</strong> Flerårig<br> <strong>Vekststed:</strong> Sol<br> <strong>Høyde:</strong> 2–3 meter<br> <strong>Vekstsone:</strong> 1–2

<p><strong>Mandeltre av sorten 'Ferragnes': nåværende høyde 70–90 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Mandeltre<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Prunus dulcis</em><br><strong>Familie:</strong> Rosefamilien</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Mandeltreet har en lang dyrkingstradisjon i varme og tørre områder rundt Middelhavet. Sorten 'Ferragnes' er en fransk høykvalitets mandelsort som gir store og velsmakende nøtter med middels hardt skall. <meta charset="utf-8">For god avling trenger sorten krysspollinering med en annen mandelsort.</p> <p>Mandelene brukes både ferske, ristede og i matlaging og bakverk. Alternativt for å lage sin egen mandelolje.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt, varmt og beskyttet sted i veldrenert, kalkrik jord. Tåler tørke når den er etablert, men bør vannes jevnlig ved etablering. Herdig for dyrking på friland i sone 1–2. <meta charset="utf-8">Det finnes også de som med hell dyrker mandeltre i sone 3 og 4 på gunstige steder.</p> <p><meta charset="utf-8">Ellers egnet for dyrking i større potte som vinterlagres frostfritt.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 5–10 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–2 (3-4)</p>

<p><strong>Tebusk av den hardføre sorten 'Longjing 43': nåværende høyde ca. 40–50 cm - 4 år gamle</strong><br><br>'Longjing 43' er en veletablert sort fra Zhejiang-provinsen i Kina, utviklet spesielt for å produsere høykvalitets grønn te. Den dyrkes i høyden og har god kulde- og tørketoleranse, noe som gjør den egnet for dyrking også i nordligere klima. Bladene er middels store med klassisk utseende og tydelig aromaprofil – perfekt for deg som vil lage eget Longjing-lignende grønn te hjemme.</p> <p><strong>Vanlige navn:</strong><span> Te, Tebusk, Tetre, Teplante</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Camellia sinensis var. sinensis</span><br></em><strong>Familie:</strong> <span>Theaceae</span></p> <h4><strong><span>Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></h4> <p><meta charset="utf-8">Te drikkes over hele verden og er den nest vanligste drikken etter vann. Tebusken inneholder koffein (også kalt tein) som stimulerer energinivået samt <em>teanin</em> (L-teanin) som gir en beroligende, lett euforisk, fokuserende effekt – i motsetning til kaffebusken som er mer rettet <meta charset="utf-8">mot koffeinets oppkvikkende egenskaper. En kopp te kan altså være både oppkvikkende og sinnslindrende samtidig – det er en slags balanse mellom dem som kan beskrives som å gi et veldig klart fokus.</p> <p><meta charset="utf-8">Det er først og fremst bladknopper og blader som plukkes for å brygge te, noen ganger brukes også blomstene.</p> <p>Tebusken stammer fra området mellom Kinas sørlige provins Yunnan og de nordlige delene av Myanmar (Burma), Thailand, Laos og Vietnam. For mer enn 2000 år siden begynte tekulturen og teplantingen å spre seg til nordligere provinser i Kina, hvor nye varianter utviklet seg.</p> <p><meta charset="utf-8">I sitt naturlige miljø vokser tebusken, eller tetræret, i høye høyder hvor det kan bli svært kaldt om nettene, og hvor det også kan være kaldt om dagene, med årstider og perioder med snø akkurat som vi har her. Selv om vi i gjennomsnitt har kaldere klima her i Norden, har tebusken allerede en naturlig hardførhet mot tøffe miljøforhold og frostende temperaturer over lengre perioder. Takket være noen prosjekter i Europa har det også blitt utviklet sorter med særlig god hardførhet for å passe til vårt klima.<meta charset="utf-8"></p> <p><strong>Sammenligning mellom te og kaffe – forbruk:</strong></p> <p>Te er en svært passende drikk å innta mens man gjør mentalt krevende arbeid takket være dens evne til å fremme fokus, i motsetning til kaffe som kan gi en litt mer rastløs følelse. Te gir et mer langvarig energinivå uten merkbar nedgang – kaffe gir mye energi for så å falle. Teen er ikke like slitsom for nervesystemet som kaffe, ikke bare på grunn av det lavere koffeininnholdet, men også på grunn av samspillet mellom de andre helsefremmende stoffene som teaflaviner, katekin og selvsagt L-teanin med flere. Man kunne si at te passer godt til stillesittende gjøremål og kaffe til mer fysisk arbeid, men jo mer te man drikker, merker man at energien varer godt og vel, og at den dessuten holder seg lenger. At kaffe er veldig godt, kommer man likevel ikke unna, og som en nødløsning når kroppen virkelig trenger et kraftig energiløft, er kaffe svært nyttig. Te er likevel en utrolig god drikk også, og først og fremst mangfoldig når det gjelder smak: alt fra umamismakende Sencha-teer, til aromatiske og fyldige Oolong-teer, til intense og smakfulle Pu'erh-teer.</p> <p><strong>De 6 ulike tesortene:</strong></p> <p>Alle ekte tesorter kommer fra arten Camellia sinensis. Fra denne busken (eller treet) kan du lage: grønn, hvit, gul, oolong, svart og ”mørk” (også kalt <em>Pu'erh</em>) te. Forskjellen ligger i deres ulike fermenterings- og oksideringsgrad. <meta charset="utf-8">Nedenfor beskrives prosessen for de ulike tesortene kort:</p> <p><strong>Grønn te – den friskeste &amp; grønneste sorten:</strong> bladene varmes opp til 220<meta charset="utf-8">ºC rett etter høsting for å stoppe oksideringsprosessen og dermed "låse inn" smaken og fargen man har oppnådd i dyrkingsprosessen. Deretter rulles bladene for å bryte bladstrukturen slik at næring og smak frigjøres lettere ved brygging. Bryggetemperatur: 80-85ºC.</p> <p><strong>Hvit te – den minst bearbeidede sorten:</strong> bladene får visne i solen 2-3 dager rett etter høsting. Dette setter i gang en rekke ulike stressresponser i bladene som resulterer i at smaker som sødme og fruktighet utvikles. Etter dette tørkes bladene på lav varme. Fordi hvit te aldri varmes opp til høy temperatur, stopper ikke den enzymatiske oksideringsprosessen helt (slik den gjør for grønn te), derfor er hvit te en av de to tesortene som utvikler smak og farge jo lenger den lagres. Litt som vin. Ingen bryting av bladstruktur skjer. Derfor er en høyere bryggetemperatur på 95ºC nødvendig for å få full uttrekk av teets smaksstoffer.</p> <p><strong>Gul te – frisk &amp; grønn med en rund smak:</strong> etterhøstingsprosessen er lik grønn te. Bladene varmes opp rett etter høsting, men på en noe lavere temperatur på 200<meta charset="utf-8">ºC for å bevare noe enzymatisk aktivitet. Bladene rulles for å bryte bladstrukturen <meta charset="utf-8">slik at næring og smak frigjøres lettere ved brygging. Etter dette samles bladene i en haug for å "gulne", i dette momentet oksiderer bladene dels uten enzymatisk aktivitet gjennom luftutveksling, dels med den lille enzymatiske aktiviteten som er bevart i bladene, og dels med mikrobiell aktivitet. Dette øker teets fyldige egenskaper og reduserer bitterheten. Dette pågår i 6-8 timer. Etter dette tørkes bladene for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Oolong te – den mest aromatiske sorten:</strong> etterhøstingsprosessen for oolong te er trolig den mest komplekse og mest varierende avhengig av hvilken karakter man ønsker at oolong teen skal ha. Først får bladene visne i solen i 15-20 minutter, deretter flyttes de inn for å fortsette visningen på bambusbrett i 5-8 timer innendørs – hvert annet time rører man om bladene for jevn visning og oksideringsgrad. I neste steg ristes bladene i for eksempel en bambuskurv eller roterende bambussylinder – dette bryter cellestrukturen, noe som øker oksideringsgraden og trekker ut smak og aroma fra bladene. Disse to momentene med bryting og visning av bladene gjentas til man mener ønsket oksideringsgrad er nådd. Når den er nådd, varmes bladene opp for å "låse inn" den smak og aroma man har oppnådd i behandlingsprosessen. Oksideringsgraden hos ulike oolong-teer varierer fra 5 til 85 %. Etter dette knas og rulles tebladene for å danne <meta charset="utf-8">små kompakte "perler" med intens smak og aroma. Dette gjør også at smaken frigjøres langsomt ved brygging. Til slutt tørkes bladene ved ca. 100ºC for å redusere væskenivået.</p> <p><strong>Svart te – mild og rund med lav bitterhet:</strong> bladene får visne i 6-8 timer, deretter rulles bladene mer intenst og over lengre tid enn sammenlignet med andre tesorter – dette for å virkelig bryte bladstrukturen og muliggjøre høyest mulig oksidering. I oksideringsprosessen omdannes blant annet de bitre katekinene til mildere rødbrune theaflaviner og thearubiginer. Etter rulling legges tebladene i en haug i et fuktig miljø, gjerne over 90 % luftfuktighet – man kan bruke en luftfukter eller rett og slett en sprayflaske ved mindre partier. Noen ganger legges det til og med et vått håndkle over bladene for å virkelig skape et fuktig miljø. Det fuktige miljøet fremmer den enzymatiske aktiviteten som omdanner bitre stoffer til mildere rødbrune stoffer. Det er likevel viktig at bladene beholder kontakten med oksygen, derfor kan man med jevne mellomrom lufte bladene ved å vende dem i haugen. Når ønsket oksideringsgrad er nådd, tørkes bladene ved ca. 100<meta charset="utf-8">ºC.</p> <p><strong>Mørk te, vanligvis kalt Pu'erh te – en tradisjonell &amp; smakfull etterfermentert te som lagres som vin:</strong> bladene får visne i et par timer før de varmes opp tradisjonelt i en stor vedfyrt wokpanne – temperaturen må ikke være for høy fordi man i denne tesorten ønsker å bevare en viss enzymatisk aktivitet, maks 200<meta charset="utf-8">ºC. I dette steget vendes bladene i pannen i en uavbrutt rytme for å oppnå en jevn "kill-green"-grad. I dette steget bruker man sansene sine for å avgjøre når ønsket grense er nådd, man tar utgangspunkt i blant annet konsistens, farge og aroma hos tebladene. Etter dette rulles bladene for å bryte cellestrukturen og frigjøre smak og aroma. Neste steg er å la bladene tørke ute i solen i ca. 1 dag. Å tørke i solen har to formål: dels at temperaturen aldri blir så høy at den stopper den enzymatiske aktiviteten, men også at fuktighetsgraden i bladene aldri blir så lav som når man varmer opp i ovn – noe som fremmer videre etterfermentering av teen. Det siste steget er å presse tebladene sammen til kompakte tekaker – dette igjen for å bevare en jevn men lav fuktighet i bladene som fremmer etterfermenteringen. Disse teene kan lagres i over 50 år og utvikler smak samt øker i verdi jo eldre de blir. Prosessen som er beskrevet ovenfor er den tradisjonelle metoden for å produsere mørke teer, disse teene kalles <em><strong>Sheng</strong> <strong>Pu'erh</strong></em>. Det finnes også en nyere metode hvor man <meta charset="utf-8">fremskynder etterfermenteringsprosessen ved å legge tebladene i en haug i opptil 2 måneder i et varmt og fuktig miljø, disse teene kalles da <em>Shou Pu'erh.</em></p> <p>Alle tetypene har sine helsefordeler, noen ganger ulike. Forskning har vist at inntak av flere ulike tetypene gir større helsefordeler enn inntak av bare én type.</p> <p>Det vi i Sverige kaller rødt te (rooibos) kommer fra en annen planteart, Rooibosbusken<span> </span><em>Aspalathus linearis</em><em>.</em></p> <p>Tebladene brukes også til matlaging i Asia – for eksempel <em>Tea Leaf Salad</em> (fermenterte blader) i Burma og (ferske blad) i Thailand.</p> <p>Man kan også utvinne en nyttig olje fra tesærene ved pressing.</p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Å dyrke te i Norge er fortsatt et nytt og relativt uetablert fenomen. Vi har begynt å anlegge en teplantasje ved Kävlingeån og også en i Marieholm. Plantene har overvintret fint utendørs med halm og jutevev. Det som har vist seg å være viktigst hos oss, er å beskytte mot direkte sterk vind i vinterhalvåret. Dette gjøres ved å <meta charset="utf-8">enten sette en jutesekk rundt planten eller ved å sette opp en slags vindskjermende barriere. Planter du teplantene dine i et veldig vindskjermet sted, er dette trolig ikke nødvendig, da kan det holde å dekke bakken med halm. Begge våre teplantasjer ligger i vindfulle deler av Skåne, sone 1.</p> <p>Om våren bør man likevel beskytte plantene mot direkte sol, som de fleste andre vintergrønne planter – dette fordi det er en risiko for at planten tørker ut når vannet i bakken er frosset og den sterke vårsola fordamper plantens væske i bladene. Har røttene nådd et dyp hvor bakken ikke er frossen, er dette ikke nødvendig, men det kan være lurt å tenke på de første årene avhengig av hvor i landet man bor. På grunn av nødvendigheten av å dekke plantene for beskyttelse mot tidlig vårsol, synes jeg det er like greit å dekke plantene allerede om vinteren, så får man dobbel beskyttelse ut fra ett og samme tiltak. Man kan enten dekke hver enkelt plante med hver sin jutesekk eller spenne jutevev på noen stolper over flere planter.</p> <p>Det finnes en teplantasje i Gränna, se <span style="color: rgb(78, 153, 29);"><strong><a href="https://gretaste.se/" title="Gretas Te ~ unike teer" rel="noopener" style="color: rgb(78, 153, 29);" target="_blank"><span style="color: rgb(0, 0, 0);"><span style="color: rgb(64, 64, 64);">Gretas Te</span></span></a></strong></span>, som har begynt å bruke våre busker for å utvide sin teplantasje. Gränna ligger i dyrkingssone 2, med et jevnt og gunstig klima takket være den nærliggende Vättern.</p> <p>Det finnes også en teplantasje på Gotland, men det er uklart om de fortsatt dyrker på friland.</p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8">På bildene ovenfor ser du starten på vår teplantasje ved Kävlingeån – <span class="s1">bildene er tatt etter deres første overvintring i mars måned 2025. Første vinter dekket vi både med halm, individuelle jutesekker samt en beskyttende skjerm av jutevev for å beskytte mot de verste skånske vindene – som kan blåse kraftig her i vårt åpne jordbrukslandskap. De ble imidlertid dekket så sent som i midten av januar, så de har stått helt nakne i kulde ned til -10ºC og perioder med intense skånske vintervinder, for dere som ikke vet har vi ikke mye som bremser vinden her, så kulden fra trykket blir ganske intens. Neste vinter vil jeg eksperimentere med å fjerne ett lag av beskyttelsen med nye planter, enten fjernes de individuelle sekkene eller den ytre vindskjermen. Poenget er å gjøre dyrkingen så enkel som mulig, men samtidig få dem til å trives.</span><br></p> <p><meta charset="utf-8"><span>En liten teplantasje er også under etablering i Marieholm på vårt nye Ågården. Det er en terrasseplantasje på en liten skråning for å etterligne måten man ofte dyrker te på i Asia.</span></p> <p><meta charset="utf-8">Tebusken kan altså dyrkes og overvintres på friland i Norge, avhengig av sted og forhold kan plantene trenge vinterdekke: for eksempel med halm og jutevev/-sekk.</p> <p>Det er også viktig å huske at te trives best i sur jord, bruk Rhododendron- eller Blåbærjord når du planter i bakken eller i ny potte.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: Sol til halvskygge<br>Høyde: 1-3 meter<br><meta charset="utf-8">Vekstområde: 1-4, hardfør ned til -15<meta charset="utf-8">ºC</p>

<p><strong>Luktpion av sorten 'Shirley Temple': nåværende høyde 20–30 cm i C2 potte</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Luktpion<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Paeonia lactiflora</em><br><strong>Familie:</strong> Paeoniaceae</p> <h4>Plantehistorie &amp; bruk</h4> <p>Luktpionen har vært dyrket i Sverige siden 1800-tallet og er verdsatt for sin duft, sin holdbarhet som snittblomst og sitt stabile vekstform. Sorten ’Shirley Temple’ får store, tett fylte blomster som springer ut i lys rosa og blekner til nesten rent hvitt. Blomstene er svakt duftende og elegante, med en noe lavere og mer kompakt vekstform enn mange andre sorter.</p> <p>Utover sin prydverdi har pioner vært brukt både i mat og tradisjonell urtemedisin, særlig i Asia. Røttene har blitt kokt og spist i supper, unge stilker har vært brukt som kokegress, og frøene har blitt tørket, malt til pulver og blandet i te.</p> <p>Røttene fra <em>P. lactiflora</em> har vært brukt i over 1 500 år i kinesisk medisin og inngår der som en av hovedingrediensene i den velkjente urtesuppen 'Four Things Soup', som tradisjonelt brukes som styrkende tonic for kvinner (<strong>Chevallier. A.</strong> <em>The Encyclopedia of Medicinal Plants</em>).</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til lett skygge i veldrenert, næringsrik jord. Pioner vil stå urørt – plant på fast plass og unngå å flytte dem unødig. Knollene plantes grunt; for dypt plantede pioner blomstrer dårlig. ’Shirley Temple’ er hardfør og langlivet, og blomstrer år etter år med lite grunnstell. Klipp ned visne stilker om høsten og dekk gjerne med løv på kaldere steder. Gjødsel lett om våren.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til lett skygge<br><strong>Høyde:</strong> 60–80 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–5<br><strong>Blomstring:</strong> Juni</p>

<p><strong>Luktpion av sorten 'Sarah Bernhardt': nåværende høyde 10–20 cm i C2 potte</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Luktpion<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Paeonia lactiflora</em><br><strong>Familie:</strong> Paeoniaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Luktpionen har vært dyrket i Norge siden 1800-tallet og er verdsatt for sin duft, sin holdbarhet som snittblomst og sitt stabile vekstform. Sorten ’Sarah Bernhardt’ er en av de mest kjente og dyrkingsverdige pionene, elsket for sine store, lysrosa, tettfylte blomster med svak duft. Den blomstrer noe senere enn mange andre sorter og har utmerket holdbarhet som snittblomst. Det er også en av de eldste sortene – i Norge finnes det mange eksempler på planter av ’Sarah Bernhardt’ som har vokst på samme sted i 30–50 år eller mer.</p> <p>Utover sin prydverdi har pioner blitt brukt både i mat og tradisjonell urtemedisin, særlig i Asia. Røttene har blitt kokt og spist i supper, unge stilker har blitt brukt som kokegress, og frøene har blitt tørket, malt til pulver og blandet i te.</p> <p>Røttene fra <em>P. lactiflora</em> har vært brukt i over 1 500 år i kinesisk medisin og inngår der som en av hovedingrediensene i den velkjente urte-suppen 'Four Things Soup', som tradisjonelt brukes som styrkende tonic for kvinner (<strong>Chevallier. A.</strong> <em>The Encyclopedia of Medicinal Plants</em>).</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til lett skygge i veldrenert, næringsrik jord. Pioner vil stå urørt – plant på fast plass og unngå å flytte dem unødig. Knollene plantes grunt; for dypt plantede pioner blomstrer dårlig. ’Sarah Bernhardt’ er hardfør og langlivet, og blomstrer år etter år med lite stell. Klipp ned visne stilker om høsten og dekk gjerne med løv på kaldere steder. Gjødsel lett om våren.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til lett skygge<br><strong>Høyde:</strong> 80–100 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–5<br><strong>Blomstring:</strong> Juni–juli</p>

<p><strong>Frilandsfuksia: nåværende høyde 10–20 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Frilandsfuksia<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Fuchsia magellanica</em><br><strong>Familie:</strong> Onagraceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>’Tricolor’ er en særlig dekorativ sort av frilandsfuksia med brokete blader i grønt, hvitt og rosa, som sammen med de hengende rødviolette blomstene gir et iøynefallende uttrykk hele sommeren. Som andre sorter av Fuchsia magellanica er den hardfør, flerårig og overvintres i store deler av Norge – noe uvanlig for fuksiaer.</p> <p>De små, avlange bærene som kan følge etter blomstringen er spiselige og har en mild, syrlig smak.<meta charset="utf-8"> I opprinnelseslandene har planten tradisjonelt blitt brukt i enklere urtepreparater, blant annet for fordøyelsen.</p> <p>Et naturlig svart fargestoff kan utvinnes fra veden.</p> <p>Tåler vind og salt – egner seg som hekk i kystnære områder<br></p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i næringsrik, fuktighetsbevarende men veldrenert jord. ’Tricolor’ fungerer utmerket som frittstående busk, kantplante eller lav hekk. Meget tålig mot vind og salt, noe som gjør den særlig egnet som beskyttende hekk i kystnære områder. Overvintrer på friland i sone 1–2, også i sone 3 i beskyttet le. Skuddene fryser ofte ned, men busken skyter fra basis om våren – beskjæres da for å fremme ny vekst.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 0,6–1 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–2 (3 i beskyttet le)<br><strong>Blomstring:</strong> Juni–oktober<br></p>

<p><strong>Amerikansk sekvoja av sorten 'Adpressa': nåværende høyde 25–30 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Amerikansk sekvoja<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Sequoia sempervirens</em><br><strong>Familie:</strong> Sypressfamilien</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>Amerikansk sekvoja er verdens høyeste treslag og har sitt opphav langs Nord-Amerikas vestkyst, hovedsakelig i California. Sorten ’Adpressa’ er en lavtvoksende form med tettere, lysere nåler og langsommere vekst enn artens standardform, noe som gjør den interessant både som prydtre og som et sjeldent innslag i samlerhager.</p> <p>Virket fra sekvoja er rettfibret, kvistfritt, lett, mykt og svært holdbart i kontakt med jord og fuktighet. Det regnes som et høykvalitets og lettbearbeidelig trevirke, tradisjonelt brukt til snekring, gjerdepåler og ulike typer konstruksjoner. Et brunt fargestoff kan utvinnes fra barken. Yngre skudd fra stammen har historisk blitt brukt til kurvfletting. Planten utvikler også et tykt lag av myk og fiberrik bark som kan høstes uten å skade treet. Denne barken har vært brukt som isolasjons- og stoppemateriale, og det fine barkstøvet som oppstår ved håndtering fungerer som jordforbedringsmiddel. Barkfibrene kan også brukes til papir: greiner fra felte trær høstes, barken skjæres i passende biter og bløtlegges i rent vann før den kokes med lut i minst seks timer. Deretter males fibrene i kvern til et brunfarget papir.</p> <p>I tradisjonell medisin hos de nordamerikanske indianerstammene har en grøtlignende omslag av oppvarmede blader blitt brukt for å behandle øresmerter. Den kålignende saften har også vært brukt som et stimulerende og styrkende middel ved tretthet og generell utmattelse.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Sekvoja trives i kjølig og fuktig klima og setter pris på høy luftfuktighet, jevn tilgang på vann og et beskyttet, halvskygget sted – gjerne i sur til nøytral jord med mye mold. Den er ikke særlig tørketålende og bør holdes jevnt fuktig, særlig i varme perioder. ’Adpressa’ er mer kompakt og langsommere enn arten for øvrig, noe som gjør den lettere å plassere også i mindre hager. Overvintrer beskyttet i det meste av landet.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Halvskygge til sol<br><strong>Høyde:</strong> 3–5 meter (langsommelig vekst)<br><strong>Vekstsone:</strong> 1 (2-3 i beskyttet le)<br><strong>Bruk:</strong> Trevirke, naturlig fargestoff, papirmateriale, jordforbedring, isolasjon, medisinplante</p>

<p><meta charset="utf-8"><strong>[KUN FOR HENTING]</strong></p> <p>Amerikansk judastre av sorten 'The Rising Sun®'</p> <p>Nåværende høyde: 80-90 cm i C12 potte</p> <p><strong>Vanlig navn: </strong>Amerikansk judastre, Kanadisk judastre, Eastern Redbud<strong><br>Vitenskapelig navn: </strong><em>Cercis canadensis<br></em><strong>Familie:</strong> Erteblomstfamilien</p> <h4><strong>Veksthistorie og bruk:</strong></h4> <p>Sorten <meta charset="utf-8">'The Rising Sun®' har et bladverk som nesten gir en 3D-effekt – dette skapes fordi de yngste bladene på denne sorten er røde, og går fra rødt til gult til grønt etter hvert som bladene blir eldre. Det er et iøynefallende tre å ha i hagen.</p> <p>De øvrige egenskapene er de samme som hovedarten (<em>C. canadensis</em>) – det vil si spiselige frø, belger, blomsterknopper med mer. Blomstrer på bar kvist, og til og med på stammen.</p> <p><em>Cercis canadensis</em> stammer fra Nord-Amerika. Da det amerikanske judastreet ble oppdaget av spanjolene i andre halvdel av 1500-tallet, ble det sammenlignet med judastreet fra middelhavsregionen (<em>Cercis siliquastrum</em>) som de allerede kjente til – det er også det treet vi vanligvis refererer til når vi sier judastre her i Europa. De største forskjellene er at det amerikanske judastreet har spisse blader og er noe mindre i voksen størrelse, samt er mer kuldeherdig – sammenlign <em>C. canadensis</em> USDA-sone 4-9 med <em>C.</em> <em>siliquastrum</em> sin USDA-sone 6-10. <em>C. canadensis</em> skal også være mer egnet for fuktige miljøer/jordarter enn mange andre arter i slekten.</p> <p>Blomstrer i mars-april med klart rosa blomster på bar stamme, også på treets hovedstamme, noe som ofte er svært iøynefallende. Blomstringen sies å være sterkt styrt av den foregående vinterens omfang. Etter harde vintre blomstrer judastreet mer overflødig, etter mildere vintre mindre.</p> <p>Blomstene kan spises rå eller syltes. De har en frisk syrlig smak og er rike på C-vitamin. Et spennende tilskudd i en salat.</p> <p>Uåpnede blomsterknopper kan også syltes eller legges inn på samme måte som <a rel="noopener noreferrer" href="https://tradgardsdags.nu/products/kapris-capparis-spinosa" title="Kapris (Capparis spinosa)" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>kapris</strong></span></a>.</p> <p>Indianske stammer i Nord-Amerika dekket de modne frøbelgene med glødende kull for deretter å skrelle og spise de ristede frøene. Jeg antar at en moderne måte å gjøre dette på er å ganske enkelt skille frøene fra belgen og riste frøene over komfyr eller i ovn for å gjøre dem klare til å spises. Noen kilder oppgir at de har bløtlagt og kokt frøene som linser, som også er en erteplante.</p> <p>Fruktene er proteinrike som andre planter i erteblomstfamilien (Fabaceae). Tørre frø inneholder ca. 25 % protein, 8 % fett og 3 % mineraler av ulike slag. For å være en uforedlet (og vill i Nord-Amerika) næringskilde er dette ganske bra, næringsmessig konkurrerer den med både pekannøtt og valnøtt. Frøbelgene sitter på treet lenge – de er tilgjengelige fra sensommeren og helt inn i vinteren – og anses som akseptable for konsum i denne perioden. Frøbelgene kan imidlertid noen ganger finnes hengende helt til våren året etter, om de da er egnet til konsum er ikke oppgitt. Av nevnte grunner anses frøene fra C. canadensis som en nyttig kilde til overlevelsesmat.</p> <p>De unge, grønne og sprø frøbelgene kan spises som sukkererter – dampes, kokes eller wokes. De passer godt i en wok med for eksempel løk, hvitløk, paprika og bladgrønnsaker. Bladene kan også spises – yngre, sprø blader anbefales.</p> <p>Te laget på innerbarken har blitt brukt for å senke feber med mer. Kaldtrekk av røtter og indre bark har i gammel folkemedisin blitt brukt til å behandle blant annet kikhoste.</p> <p>Flittig til å tiltrekke pollinatorer med sin rikelige blomstring. Anses som et godt tre for honningbier.</p> <p>Treet har også mange andre bruksområder innen den nordamerikanske indianerkulturen. En historie om Judas og hvordan han ga treet sitt internasjonale navn er lett å finne for den som er interessert i å lese.</p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Selv om det amerikanske judastreet anses som bedre egnet for fuktige jordarter enn andre arter i slekten, vokser det helst ikke i overdrevent våte jordarter med høyt leirinnhold. Det trives best i noe sandholdig leirjord.</p> <p>Vokser gjerne i solrikt leie, klarer seg også godt i lett skygge.</p> <p>Det amerikanske judastreet er et hurtigvoksende tre som ofte blir opp til 80 år gammelt.</p> <p>Blomster kommer i mars-april på forrige års vekst.</p> <p>Det amerikanske judastreet er en av de få artene i erteblomstfamilien som <span style="text-decoration: underline;"><em>ikke</em></span> fikserer nitrogen via røttene fra luftporer i jorden.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekstforhold: sol / lett skygge<br>Høyde: 6-10 m<br>Vekstsone: 1-4</p>

<p><strong>Høstsølvbusk / Olivpil i ulike størrelser: </strong></p> <ul> <li><strong>Høyde: 40–60 cm</strong></li> <li><strong>Høyde: 140–170 cm - Oppstammede trær med rund krone &lt;- KUN HENTING I BUTIKK</strong></li> </ul> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Høstsølvbusk, Olivpil<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Elaeagnus × ebbingei</em><br><strong>Familie:</strong> Elaeagnaceae</p> <h4>Plantehistorie & bruk</h4> <p>Høstsølvbusken er en kryssning mellom <em>Elaeagnus macrophylla</em> og <em>Elaeagnus pungens</em> – utviklet for å kombinere vintergrønt løvverk, hardførhet og rask vekst. Bladene er sølvgrønne på undersiden og gir busken et olivliknende uttrykk, noe som har gitt den kallenavnet "olivpil".</p> <p>Busken blomstrer diskret om høsten med små, velduftende blomster som følges av spiselige, røde bær på sensommeren eller høsten. Bærene kan spises direkte når de er helt modne eller brukes til syltetøy, gelé eller vin. De er rike på C-vitamin og har tradisjonelt vært brukt i enkel urtemedisin. Planten er også nitrogenfikserende og forbedrer jorden rundt seg.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge og tåler vind, salt og tørke. Vokser raskt og passer utmerket som frittvoksende hekk, innsynsskjerming eller solitærbusk. Tåler beskjæring godt og kan formes etter behov. Overvintrer best i plantesone 1, men med beskyttet plass kan den klare seg også i sone 2, særlig når den er etablert. Vintergrønne blader kan få frostskader i streng kulde – busken setter likevel nye blader til våren i slike tilfeller.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter (kan holdes lavere med beskjæring)<br><strong>Plantesone:</strong> 1–2<br><strong>Blomstring:</strong> September–oktober<br><strong>Frukt:</strong> Søte røde bær modnes i vår- og sommermånedene<br></p>

<p><strong>Luktpion av sorten 'Sorbet': nåværende høyde 20–30 cm i C2 potte</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Luktpion<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Paeonia lactiflora</em><br><strong>Familie:</strong> Paeoniaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Luktpionen har vært dyrket i Norge siden 1800-tallet og er verdsatt for sin duft, sin holdbarhet som snittblomst og sitt stabile vekstform. Sorten ’Sorbet’ har et unikt fargespill med tettfylte blomster i lag av lys rosa og kremhvitt, nesten som en skje iskrem – derav navnet. Duften er mild men behagelig, og vekstformen er robust med god blomstring.</p> <p>Utover sin prydverdi har pioner vært brukt både i mat og tradisjonell urtemedisin, særlig i Asia. Røttene har blitt kokt og spist i supper, unge stilker har vært brukt som kokegresskar, og frøene har blitt tørket, malt til pulver og blandet i te.</p> <p>Røttene fra <em>P. lactiflora</em> har vært brukt i over 1 500 år i kinesisk medisin og inngår som en av hovedingrediensene i den velkjente urte-suppen 'Four Things Soup', som tradisjonelt brukes som styrkende tonic for kvinner (<strong>Chevallier. A.</strong> <em>The Encyclopedia of Medicinal Plants</em>).</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til lett halvskygge i veldrenert, næringsrik jord. Pioner vil stå urørt – plant på fast plass og unngå å flytte dem unødig. Knollene plantes grunt; for dypt plantede pioner blomstrer dårlig. ’Sorbet’ er hardfør og langlivet, og blomstrer år etter år med litt enkel stell. Klipp ned visne stilker om høsten og dekk gjerne med løv på kaldere steder. Gjødsel lett om våren.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til lett halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 70–90 cm<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–5<br><strong>Blomstring:</strong> Juni</p>

<p>Rosenmagnolia 'Genie' i ulike størrelser: </p> <ul> <li>Høyde: 80-100 cm </li> <li>Høyde: 175-200 cm <strong>&lt;- KUN HENTING I BUTIKK</strong> </li> </ul> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Rosenmagnolia 'Genie' <br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Magnolia soulangeana × liliiflora </em><br><strong>Familie:</strong> Magnoliaceae </p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>'Genie' er en moderne magnoliasort utviklet på New Zealand med fokus på kompakt vekstform og rik blomstring. Den tilhører en gruppe hybrider mellom liljemagnolia (<em>Magnolia liliiflora</em>) og praktmagnolia (<em>M. soulangeana</em>), og har raskt blitt populær for sin dype vinrøde blomsterfarge og evne til å blomstre både tidlig om våren og noen ganger om høsten.</p> <p>Utover sin prydverdi har magnoliablader og knopper en lang tradisjon for bruk i urtemedisin, særlig i Øst-Asia. De har der blitt brukt i avkok eller som tilskudd, blant annet for å lindre tette luftveier og støtte fordøyelsen.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Plantes i sol til lett skygge i veldrenert, næringsrik jord – gjerne noe sur. Beskyttet plass anbefales for å unngå frostskader på de tidlige knoppene. 'Genie' har en kompakt, opprett vekstform og passer også i mindre hager. Vannes jevnlig under etablering. Dekk gjerne jorden rundt røttene med løvkompost eller gressklipp.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flere år:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 4–6 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–3<br></p>