Planteavdeling

<p>Vallørtsplante - planter hentet fra flerårig moderplante av sorten 'Bocking 14' (naturlig formerte via rotdeler)</p> <p>'Bocking 14' er en steril sort, noe som betyr at den ikke kan produsere og spre seg via frø. Formeringen skjer kun under jorden. Dette gjør at 'Bocking 14' sammen med 'Bocking 4' med flere ikke er klassifisert som fremmede arter.</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Vallørt 'Bocking 14'<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Symphytum x uplandicum</em><br><strong>Familie:</strong> Boraginaceae</p> <p><strong>Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p>Vallørt er historisk sett en mye brukt plante i behandling av ulike plager. Men først og fremst er den en svært effektiv oppsamler av næringsstoffer, altså en god jordforbedrer. Vallørt vokser raskt, og røttene går dypt, noe som gir planten tilgang til næring fra dypere jordlag som ellers er utilgjengelige for de fleste planter. Det er hovedsakelig mineraler som kalium og kalsium som lagres i bladene, men også magnesium, jern, fosfor, mangan med flere.</p> <p>Bladene fra vallørten kan klippes ned i løpet av året og brukes som dekke, eller graves ned i jorden, for å gjøre næringsstoffene tilgjengelige for andre planter. Vallørtbladene passer godt som gjødsel til frukttrær og bærbusker takket være innholdet av kalium og fosfor.</p> <p>Vallørten har en lang vekstperiode, fra tidlig vinter til sen høst.</p> <p>Hvis bladene ikke klippes ned før vinteren, visner de og tilfører på samme måte næring til jorden de vokser på. Nye blader begynner å vokse på planten rett etter snøsmeltingen.</p> <p>Man kan også lage egen gjødselvann av vallørt ved å fylle en beholder med bladene og deretter fylle på med vann opp til kanten. La det stå i et par dager, og bland deretter gjødselvannet med 10 deler vann for å vanne plantene med.</p> <p>Effektiv som kantplante ved gjødselhauger for å hindre næringslekkasje, men også som kantplante rundt dyrkingsområder og andre steder man ikke ønsker at rotugress skal spre seg. Vallørtens tette rotsystem blir som en underjordisk vegg som gjør det vanskelig for andre røtter å trenge gjennom.</p> <p>Vallørten skaper et attraktivt miljø for andre planter i dyrkingen – enten det er for å tiltrekke pollinatorer eller for å fungere som en naturlig gjødsel.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Vallørt er en urteaktig flerårig plante. Den blir altså stående på stedet også etter at bladene har visnet om vinteren.</p> <p>Det er en svært lettstelt plante, og den er tolerant med hensyn til voksested. Den tåler å vokse i skygge samt våte områder, og er derfor en effektiv del i oversvømte og vannmetta områder.</p> <p>Den trives også godt i tørrere jord på solrike steder, selv om den har det best i en noe fuktig miljø.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: skygge/halvskygge/sol<br>Høyde: 50-180 cm<br>Vekstsone: 1-6</p>

<p><strong>Kinesisk Grønnsakstre: nåværende høyde 15-30 cm</strong></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong><span> <meta charset="utf-8">Kinesisk Grønnsakstre, Kinesisk Toon, Toona, Sigarettkasse-tre, Chinese Mahogany, Chinese Toon, Løktre</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Toona sinensis / Cedrela sinensis</span><br></em><strong>Familie:</strong> Meliaceae</p> <p><strong><span>Veksthistorie &amp; bruk:</span></strong></p> <p><meta charset="utf-8">Kinesisk Grønnsakstre, eller Kinesisk Toon, er et vinterherdig tre med et iøynefallende løvverk som kommer i rosa-røde toner om våren. Om høsten får bladene en vakker gyllen farge. Utseendet er bare prikken over i-en, treet har en lang rekke ulike bruksområder. </p> <p>Unge skudd og blader brukes flittig i det kinesiske kjøkken. Bladene har en sprø konsistens og smaken beskrives som umami, nøtteaktig og løkaktig. En annen kilde beskriver smaken av de tilberedte bladene som et sammensatt måltid i seg selv - mer spesifikt: som ristede bønner med toner av løk og pepper. "Selv de som ikke liker grønnsaker kan kanskje like Toona."</p> <p>Bladene er rike på vitamin A og inneholder ca. 6 % protein, 1 % fett, 6,6 % karbohydrater og 1,5 % mineraler av ulike slag.</p> <p>Bladene tilberedes oftest som ingrediens i wok eller ved damping/koking for å spises som tilbehør. Kan også friteres på en tempura-lignende måte. </p> <p>Unge skudd og blader spises også i salater eller legges inn/surres. I Kina tørkes blader &amp; skudd for deretter å males ned og brukes som krydder.</p> <p>De vanligste bruksområdene <meta charset="utf-8">i de få norske hjem som planten dyrkes i, ser ut til å være å koke kraft på blader &amp; skudd, lage pesto eller å legge syltede blader i en hamburger.</p> <p>En te-lignende drikk lages på blader og skudd, i noen tilfeller også frukten. Blader og skudd varmes opp i en panne en kort stund og får deretter tørke langsomt.</p> <p>Røtter, bark og frukt har i tusenvis av år vært brukt i tradisjonell kinesisk medisin.</p> <p>Treet er høyt verdsatt tømmer og minner om mahogni med sin mørkrøde farge - det brukes til å lage møbler, vinduskarmer med mer.</p> <p>Treet har også en delikat duft og brennes i templer som røkelse.</p> <p>Kalles noen ganger synonymt for Sigarettkasse-tre da man historisk har brukt treet til produksjon av sigarettkasser. Det var imidlertid for det meste slektningen <em>T. odorata</em> som ble brukt til dette formålet.</p> <p>Får vakre hvite/rosa blomster i store klaser hengende fra grenene i august. Blomstene er søtduftende og flinke til å tiltrekke pollinatorer.</p> <p>I kinesisk kultur brukes ofte <em>T. sinensis</em> symbolsk for å representere farsfiguren.</p> <p>På avstand kan Kinesisk Toon noen ganger minne litt om bambus, når den later som den setter rotskudd og på den måten danner en lund. Står man under et stort tre ser løvverket nesten palmelignende ut mot himmelbakgrunnen. En iøynefallende plante på mange måter. </p> <p><span></span><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Stammer fra Øst-Asia - fra Nord-Korea, gjennom Kina hele veien ned til vestlige Indonesia.</p> <p>Enkel å stelle og hurtigvoksende. Plasseres i solrikt leie. Herdig på friland i sone 1-2. Har blitt rapportert å tåle temperaturer ned til -25ºC.</p> <p><meta charset="utf-8">Trives best i fuktige, næringsrike og veldrenert jordarter. Tåler de fleste pH-verdier i jord. Trives ikke i våte områder. </p> <p>Kan holdes lavtvoksende og toppes for kontinuerlig vekst av unge skudd og blader. </p> <p>Har god skyggetoleranse, men resultatet blir smale, langstrakte trær som søker mot lyset. </p> <p>Plassert i sol eller skygge, blir treet med tiden ca. 15-20 meter høyt. Kinesisk Toon kan bli over 100 år. </p> <p>Toppe også som større tre for rik vekst av unge blader &amp; skudd.</p> <p><i>Setter rotskudd i voksen alder.</i></p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 15-20 meter<br>Vekstsone: 1-2</p>

<p data-mce-fragment="1"><strong>Søtblad, også kalt etter sitt sortnavn: 'Sweetleaf®': nåværende høyde 30-50 cm</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> 'Sweetleaf®' Bringebær, Søtblad, <meta charset="utf-8">'Sweetleaf®' Bringebær, Sukkerblad<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> <meta charset="utf-8"> <span>Rubus chingii var. suavissimus</span><br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Rosaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Sweetleaf® er en bringebærart som stammer fra Kina, hvor den hovedsakelig vokser i de sørlige provinsene Guizhou, Guang Dong og Guangxi. Busken er forholdsvis ukjent, men begynner å bli høyt ettertraktet på grunn av sin søtende evne og hardføre egenskaper.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"><span class="s1">Sweetleaf® kan beskrives som et mer hardført alternativ til Stevia: da bladene inneholder såkalte 'rubusosider' som hører til samme glykosidgruppe som steviosider, samt at den er fullt vinterherdig og til og med har en kraftig vekst.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span class="s1"><meta charset="utf-8">De to glykosidene steviosider og rubusosider er svært like i sin kjemiske oppbygning og har derfor også en nær identisk søtende effekt. Den kjemiske molekylen 'rubusosid' i sin rene form er omtrent 200 ganger søtere enn kommersielt raffinert sukker fra sukkerroer i sin rene form.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Også friske blader har enorm sødme. Hvis du tygger på et blad smaker det ganske nøytralt "grønt" først, før en utpreget, bred, mild sødme tar over smakssansen.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><span class="s1">Sweetleaf<meta charset="utf-8">® har ingen merkelig ettersmak, noe stevia ofte kritiseres for.</span><span class="s1"><meta charset="utf-8"></span></p> <p data-mce-fragment="1"><span class="s1"><meta charset="utf-8">For å bruke Sweetleaf®: riv eller skjær de ferske nysådde bladene i biter og overhell dem deretter med kokende vann. I prosessen frigjøres de søtende stoffene fra bladene og tas opp i vannet. Mengden blader som brukes er kun et spørsmål om smak. Noen liker det litt søtere (flere blader); andre liker det ikke fullt så søtt (færre blader). I tillegg kan du også gni bladene i håndflatene før du overheller dem, slik at bladstrukturen brytes ned og søtningsstoffene lettere kan slippe ut fra cellene.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Bladene kan også brukes som søtning i tørket form, pulverisert eller ved å koke en sirup på dem.</p> <p data-mce-fragment="1">Passer godt til å søte blant annet teer og bakverk.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"><span><meta charset="utf-8"> <em data-mce-fragment="1">Rubus chingii var. suavissimus</em> er en av fire arter som brukes i Guangxi, Kina for å lage etnisk medisin kalt tiancha (søt te).</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p class="p1"><span class="s1">Sweetleaf® er en kraftig voksende og løvfellende busk. De rasktvoksende skuddene har enorm kraft med opprett vekst og når en slutt høyde på cirka 250 cm. På grunn av den markante vekstkraften er de friske skuddene svært tolerante for beskjæring og vokser raskt ut igjen.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">De friske, grønne skuddene er tungt bevæpnet med torner, men det er ikke av største betydning siden det kun er bladene som er av interesse. Bladene har en slående, femfliket form.</span></p> <p class="p1">Dyrkes best i en veldrenert jord i solrikt til halvskygge <meta charset="utf-8">sted. Generelt tolerant for mange ulike jordtyper.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol - halvskygge<br data-mce-fragment="1">Høyde: 1,5-2,5 m<br>Vekstsone: 1-4</p>

<h5><strong>Rosmarin av den hardføre sorten 'Arp': nåværende høyde 5–10 cm</strong></h5> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Rosmarin<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Rosmarinus officinalis</em><br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>Rosmarin er en klassisk krydderplante fra Middelhavsområdet med lang bruk i både matlaging og naturmedisin. Sorten 'Arp' er spesielt utviklet for å tåle kaldere klima og regnes som en av de mest kuldetålende rosmarintypene – den tåler temperaturer ned mot omkring –23 °C i beskyttet le. Bladene brukes ferske eller tørkede i alt fra brød og marinader til gryteretter, grillmat og urtete. Rosmarin sies også å ha styrkende egenskaper for blodomløp og hukommelse, og brukes tradisjonelt som urt i te eller tinkturer.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Plantes i solrikt og varmt leie i veldrenert jord – gjerne sandblandet og kalkrik. 'Arp' kan i de mildeste delene av landet overvintre på friland, særlig i beskyttede, tørre leier. Ellers dyrkes den best i stor potte som kan flyttes til kjølig og lyst rom over vinteren. Vannes med måte – tåler ikke stående fuktighet.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flerårig:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 60–100 cm (kan holdes lavere)<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–2 (muligens sone 3 i beskyttet leie)<br><strong>Høsting:</strong> Hele året<br></p>

<p><strong>Tasmansk bergpepper nåværende høyde 20-40 cm</strong></p> <p><strong><span style="color: #4e991d;"><a rel="noopener noreferrer" title="Tasmansk bergpepper hannplante 20-40 cm (Tasmannia lanceolata)" href="https://tradgardsdags.nu/products/tasmansk-bergspeppar-hanplanta-20-40-cm-tasmannia-lanceolata" style="color: #4e991d;" target="_blank">Følg denne lenken for hannplanter</a></span>.</strong></p> <p><strong>Vanlige navn:</strong><span> Tasmansk pepper, bergpepper, tasmanpepper, Tasmanian Pepperberry, Mountain Pepper, Pepper Tree</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Tasmannia lanceolata </span></em>(syn. <em><span>Drimys aromatica</span></em>)<em><br></em><strong>Familie:</strong> Winteraceae</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>Tasmansk bergpepper er en krydderplante hjemmehørende i fjellområdene i sørøstlige Australia og Tasmania. Hunnplanten produserer de dekorative og smakfulle bærene – dypt blåfiolette, sterkt krydrede og med en karakteristisk varme. Både bær og blader brukes ferske eller tørkede i matlaging, for eksempel i gryteretter, sauser eller som erstatning for pepper. For bærplukking trengs en hannplante i nærheten for pollinering. <meta charset="utf-8">En urteblanding med en tydelig pepperundertone beskriver smaken kort og godt.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i halvskygge til skygge i fuktbevarende, veldrenert og sur jord. Trenger beskyttelse mot sterke vinder og uttørkende vintersol. Passer i større potte eller på beskyttet sted i hagen i mildere deler av landet.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Halvskygge til skygge<br><strong>Høyde:</strong> 2–3 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–3 (beskyttet sted)</p>

<p data-mce-fragment="1"><strong>Hanplante Tasmansk Bergpepper: nåværende høyde 20-40 cm</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><a rel="noopener noreferrer" title="Tasmansk Bergpepper Hunplante 20-40 cm (Tasmannia lanceolata)" href="https://tradgardsdags.nu/products/tasmansk-peppar-bergspeppar-20-40-cm-tasmannia-lanceolata" target="_blank"><strong><span style="color: #4e991d;">Følg denne lenken for hunplanter</span></strong></a>.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Vanlige navn:</strong><span> Tasmansk Pepper, Bergpepper, Tasmanpepper, Tasmanian Pepperberry, Mountain Pepper, Peppertre</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Tasmannia lanceolata </span></em>(syn. <em><span>Drimys aromatica</span></em>)<em><br></em><strong>Familie:</strong> Winteraceae</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>Tasmansk Bergpepper er en busk fra de kjølige fjellområdene i sørøstlige Australia og Tasmania. Den har vært brukt av urfolk og senere europeiske nybyggere for sine aromatiske blader og bær. Hanplanten trengs som pollinator for at hunplanten skal bære bær. Både blader og bær brukes som krydder – smaken er pepperaktig, frisk og noe søtlig, med en stikkende varme som minner om rosepepper eller en mild chili. En urteblanding med en tydelig pepperundertone beskriver smaken kort og godt.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i halvskygge til skygge i fuktbevarende, veldrenert og sur jord. Beskyttes mot sterke vinder og vintertørke. Kan dyrkes i større potte eller på friland i skjermede steder i mildere klima. Hanplante kreves for at hunplanter skal gi bær.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Halvskygge til skygge<br><strong>Høyde:</strong> 2–3 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–3 (skjermet sted)</p>

<p><strong>Sichuanpepper i ulike størrelser:</strong></p> <ul> <li>Høyde: 35-40 cm</li> <li>Høyde: 60-90 cm</li> </ul> <p><strong>Vanlige navn:</strong> <meta charset="utf-8"><span>Sichuanpepper, Szechuanpepper, Kinesisk pepper, Kinesisk peppertre</span><br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Zanthoxylum simulans</em><br><strong>Familie:</strong> Rutaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Sichuanpepper har vært dyrket i Asia i århundrer og er et viktig krydder i kinesisk matlaging. De røde frøkapslene gir en karakteristisk sitrusduft og en pirrende følelse på tungen. Også bladene kan brukes som krydder.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i veldrenert jord. Herdig i mildere deler av landet, ellers dyrkes den i potte og vinterlagres frostfritt. Tåler noe tørke når den er etablert.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 3–7 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–3</p>

<p><strong>Lagerblad i ulike størrelser: </strong></p> <ul> <li><strong>Høyde: 20–30 cm</strong></li> <li><strong>Høyde: 40-50 cm </strong></li> </ul> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Lagerblad<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Laurus nobilis</em><br><strong>Familie:</strong> Lauraceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Lagerblad har vært brukt som krydder og medisinplante i tusenvis av år, fra oldtidens middelhavskjøkken til dagens langsomme gryteretter. De aromatiske bladene brukes tørket i supper, gryteretter, sylting og kraft – og er en basis i mange kjøkken verden over. Bladene inneholder eteriske oljer og har tradisjonelt blitt brukt for å støtte fordøyelsen og lindre luftplager. Planten er eviggrønn og passer utmerket i potte. Den kan også formes til små trær eller hekker om man ønsker en mer formell stil i dyrkingen.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Lagerblad tåler langvarige vintertemperaturer ned til -5ºC og korte perioder med kulde ned til -15ºC. Noen dyrker lagerblad ute året rundt i landets mildeste områder – beskytt gjerne mot vind, enten med en jutesekk eller ved å velge en vindskjermet og lun plass i hagen.</p> <p>I kaldere deler av landet kan man dyrke i potte som står ute om sommeren og overvintres frostfritt.</p> <p>Trives i solrikt, varmt og beskyttet sted. Plantes i veldrenert, næringsrik jord – gjerne i stor potte som kan flyttes inn om vinteren. Beskjæres etter behov for å høste blader og holde formen. Vannes jevnt – ikke for vått, ikke for tørt.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 3–10 meter - sannsynligvis lavere i nordisk klima<br><strong>Vekstsone:</strong> 1 (gunstige steder)<br></p>

<p>Parakrasse<span data-mce-fragment="1"> - nåværende høyde: 15-30 cm</span></p> <p>Frøsådde planter oppvokst i norsk klima</p> <meta charset="utf-8"> <p><strong>Vanlig navn</strong><span>: Parakrasse, Tannverkplante, Jambu</span><br><strong>Vitenskapelig navn</strong><span>: </span><em>Acmella oleracea</em><br><strong>Plantefamilie</strong><span>: Asteraceae</span><br><br><strong>Plantehistorie og bruk</strong><span>:</span><br><br><span>Denne unike planten har elektriske og bedøvende egenskaper. Gourmetkokker verden over smuldrer ned noen av blomsternes pollenbærere i maten for å gi gjesten en spesiell opplevelse. Det begynner med en svak elektrisk «berøring» som går over i en lett bedøvende følelse. Følelsen kan sammenlignes med den som Sichuanpepper fremkaller. Derfor kalles blomsterknoppene noen ganger for «Sichuan-knapper».</span><br><br><span>Friske blader brukes både i dag og historisk for å lindre tannverk ved å tygge på dem. Dette takket være bladets bedøvende og bakteriedrepende egenskaper. Å tygge på bladene gir også en oppfriskende følelse og motvirker tørr munn.</span><br><br><span>Historisk har bladene blitt tygget for å lindre hals- og tannkjøttinfeksjoner.</span><br><br><span>Takket være parakrassens muskelavslappende egenskaper brukes planten også i naturlige midler mot rynker og kalles noen ganger «naturens botoks».</span><br><br><span>Hele planten er spiselig.</span><br><br><span>Blomsterknoppene kan brukes som pynt på alt fra drikker til pasta- og fiskeretter – bare fantasien setter grenser. Bladene brukes i salater og gryteretter.</span><br><br><span>Parakrasse er effektiv til å tiltrekke seg pollinatorer.</span><br><br><strong>Dyrking</strong><span>:</span><br><br><span>I naturen vokser parakrasse i noe varmere klima, ofte på fuktige steder. Planten tåler likevel tørkeperioder.</span><br><br><span>I Norge dyrkes den best i potte, enten innendørs eller utendørs. Overvintrer frostfritt. Plasseres i sol eller halvskygge.</span><br><br><span>Trives best i veldrenert, moldrik jord. Plantejord fungerer utmerket.</span><br><br><span>Vokser raskt til en slyngende busk. Ved såing i mars blomstrer planten allerede i slutten av juni.</span><br><br><strong>Egenskaper</strong><span>:</span><br><br><span>Levetid: Flerårig</span><br><span>Vekststed: sol/halvskygge</span><br><span>Høyde: 30 cm</span></p>

<p data-mce-fragment="1">Steviaplante 30-40 cm</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Trivialnavn:</strong> Stevia, Søtflokk, Sukkerplante<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Stevia rebaudiana<br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Asteraceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie &amp; bruk:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Stevia har vært brukt i århundrer for sine søtende egenskaper, blant annet i Sør-Amerika for å søte teer. Plantens sødme kommer fra stoffene steviosid og rebaudiosid og er omtrent 200 ganger søtere enn vanlig sukker.</p> <p data-mce-fragment="1">Bladene brukes enten ferske eller tørkede, pulveriserte eller i flytende form.</p> <p data-mce-fragment="1">Passer godt til å søte teer og bakverk. Eller som snacks.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Stevia er en flerårig, varmeelskende urt som blir rundt 60 cm høy. Foretrekker å vokse lyst og fuktig i veldrenert jord. For å høste året rundt overvintrer planten frostfritt.</p> <p data-mce-fragment="1">Det sies at man bør høste bladene tidlig om morgenen for å oppnå høyest mulig glykosidinnhold i bladene.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Varighet: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekstforhold: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 60 cm<br data-mce-fragment="1">Spiringstid: 10-30 dager</p>

<h4 data-mce-fragment="1"><span><strong>Veksthistorie og bruk:</strong></span></h4> <p data-mce-fragment="1">Wasabi er Japans versjon av pepperrot. Smaken er derimot annerledes. Wasabi-roten (jordstengelen) brukes kjent i revet form til sushi, men kan også brukes til å smaksette iskrem og godteri.</p> <p data-mce-fragment="1">Ønsker du ekte wasabi i Norge, er det best å dyrke den selv. Den ferdige wasabipastaen man kjøper er ofte en blanding av pepperrot, sennep og grønne fargestoffer.</p> <p data-mce-fragment="1">Det er ikke bare jordstengelen som kan brukes, men også bladene som passer godt til skalldyr, fisk og salater. Hele planten er spiselig.</p> <h4 data-mce-fragment="1"><strong>Dyrking:</strong></h4> <p data-mce-fragment="1">Wasabiplanten er en flerårig plante og tåler temperaturer ned til -10°C, og kan dermed overvintre i Norge. Planter kan vinterdekkes med halm, tørre blader, granbar eller lignende for å holde en høyere temperatur nær planten som ekstra beskyttelse.</p> <p data-mce-fragment="1">Wasabi trives best ved rennende vann, så har du en bekk, elv eller til og med dam tilgjengelig, gir det gode forutsetninger for god etablering. Men det går også an å dyrke på åpen mark, sørg bare for å holde jorden godt drenert og fuktig. Wasabi som dyrkes i rennende vann kalles i Japan for <em>sawa</em>, og felt-dyrket kalles for <em>oka</em>.</p> <p data-mce-fragment="1">I tillegg til god tilgang på vann ønsker wasabiplanten å vokse på et halvskyggefullt og kjølig sted.</p> <p data-mce-fragment="1">Optimal vekst skjer i perioder hvor temperaturen holdes mellom 7-21°C.</p> <p data-mce-fragment="1">Jordstengelen høstes når den har blitt kraftigere, dette kan ta ett til to år.</p> <h4 data-mce-fragment="1"><strong>Egenskaper</strong></h4> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: fuktig, halvskygge<br data-mce-fragment="1">Høyde: 20-60 cm<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 5-20 dager<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: Herdig ned til -10°C (best vekst 7-21°C)<br></p>

<p><strong>Lavandin av sorten 'Grosso': nåværende høyde 20–30 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Lavandin<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Lavandula × intermedia</em><br><strong>Plantefamilie:</strong> Lamiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Lavandin 'Grosso' er en av de mest dyrkede lavandinsortene i kommersiell produksjon – særlig i Frankrike hvor den dyrkes i stor skala for sitt høye innhold av eterisk olje og tydelige, klassiske lavendelduft. Det er en robust og kraftigvoksende sort som passer like godt i urtehagen som i større beplantninger. Lavandin er høyere enn ekte lavendel og egner seg derfor bedre til formål som lav hekk.</p> <p>Blomstene brukes til tørking, lavendelposer, teblandinger, urtesalt og naturlig kroppspleie. Lavandin har tradisjonelt blitt brukt for å skape ro, lindre hodepine og støtte søvn – ofte i form av duftposer eller avkok.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt, veldrenert og gjerne kalkrikt sted. 'Grosso' er kraftigere enn vanlig lavendel og danner raskt store, tette planter. Passer utmerket som lav hekk eller som solitær i større urtebed. Klippes ned etter blomstring for å bevare formen og fremme ny vekst. Tåler varme og tørke godt, men krever drenering for å klare vinteren.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flere år:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 60–80 cm<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–5 (med god drenering)<br><strong>Blomstring:</strong> Juli–august<br></p>

<p><strong>Lavandin av sorten 'Phenomenal': nåværende høyde 5–10 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Lavandin<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Lavandula × intermedia</em><br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Lavandin er en krysning mellom ekte lavendel (<em>Lavandula angustifolia</em>) og spikklavendel (<em>Lavandula latifolia</em>), utviklet for å kombinere den førstnevntes duft med den sistnevntes vekstkraft og hardførhet. Sorten 'Phenomenal' er særlig kjent for sin hardførhet, tette form og evne til å tåle både fukt og kulde bedre enn mange andre lavendelsorter. Lavandin blir også høyere enn vanlig lavendel – passer derfor godt som en lav hekk.</p> <p>Blomstene har høyt innhold av eterisk olje og brukes på samme måte som vanlig lavendel til tørking, duftposer, teblandinger, urteblandinger og naturlig hudpleie. Lavandin brukes også kommersielt til utvinning av lavendelolje, takket være sin rike duft.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i full sol i veldrenert, gjerne kalkrik jord. Tåler både varme og tørke, men også norsk vinter bedre enn de fleste lavendelsorter – forutsatt god drenering. Beskjæres etter blomstring for å holde planten kompakt. Utmerket i blomsterbed, urtehage, skråninger eller som kantplante.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 50–70 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–5 (god drenering kreves)<br><strong>Blomstring:</strong> juli–august</p>

<p><strong>Sjokolademynte av sorten 'Chocolate': nåværende høyde 20–40 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Sjokolademynte<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Mentha piperita</em><br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Sjokolademynte er en variant av peppermynte med et hint av sjokolade i duft og smak. Brukes til te, desserter, iskrem, sjokoladebakst og som pynt. En favoritt både på kjøkkenet og i hagen.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i fuktig, veldrenert jord. Kan spre seg – dyrkes gjerne i potte eller avgrenset område.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Livslengde:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 30–60 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–6</p>

<p><strong>Rød Temynte av sorten 'Cambridge Scarlet': nåværende høyde 20-30 cm</strong></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Rød Temynte<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Monarda didyma</em><br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <p><strong>Plantehistorie og bruk:</strong></p> <p>Rød Temynte er til tross for navnet ikke en ekte mynte. Den har en smak som minner om bergamott, noe som trolig har gitt den navnet <em>temynte</em>, etter en av de mest kjente teblandingene Earl Grey, som inneholder bergamott. Bladene inneholder også tymol, som er det aktive stoffet i mange munnskyll vi har i dag.</p> <p>Rød temynte har lenge vært dyrket som krydder- og medisinplante samt som prydplante for sine intenst røde blomster. Bladene har en frisk smak med toner av bergamott og brukes til te, salater og som krydder i matretter. Blomstene er spiselige og kan brukes til pynt.</p> <p>For øvrig danner planten store vakre røde blomster som flittig tiltrekker seg pollinatorer.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i fuktighetsbevarende, men veldrenert jord. Kan spre seg med utløpere, beskjæres om høsten.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flere år:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 30–60 cm<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–7</p>

<p>1. plante Ekte Beinfrø</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Ekte Beinfrø<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Symphytum officinale<br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Boraginaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Ekte Beinfrø har historisk sett vært en mye brukt plante i behandling av ulike plager. Men først og fremst er den en svært effektiv næringsoppsamler, altså en god jordforbedrer. Beinfrø vokser raskt, og røttene går dypt, noe som gir planten tilgang til næring fra dypere jordlag som ellers er utilgjengelige for de fleste planter. Det er hovedsakelig mineraler som kalium og kalsium som lagres i bladene, men også magnesium, jern, fosfor, mangan med flere.</p> <p data-mce-fragment="1">Bladene fra beinfrøet kan klippes ned gjennom året og brukes som dekke, eller graves ned i jorden for å gjøre næringsstoffene tilgjengelige for andre planter. Beinfrøbladene passer godt som gjødsel til frukttrær og bærbusker takket være innholdet av kalium og fosfor.</p> <p data-mce-fragment="1">Beinfrøet har en lang vekstsesong, fra tidlig vinter til sen høst.</p> <p data-mce-fragment="1">Hvis bladene ikke klippes ned før vinteren, visner de og tilfører på samme måte næring til jorden de vokser på. Nye blader begynner å vokse på planten rett etter snøsmeltingen.</p> <p data-mce-fragment="1">Man kan også lage egen gjødselvann av beinfrø ved å fylle en beholder med bladene og deretter fylle på med vann opp til kanten. La det stå i et par dager, og bland deretter gjødselvannet med 10 deler vann for å vanne plantene med.</p> <p data-mce-fragment="1">Effektiv som kantplante ved gjødselhauger for å forhindre næringslekkasje, men også som kantplante rundt dyrkingsområder og andre steder man ikke ønsker at rotugress skal spre seg. Beinfrøets tette rotsystem blir som en underjordisk vegg som gjør det vanskelig for andre røtter å trenge gjennom.</p> <p data-mce-fragment="1">Beinfrøet skaper et attraktivt miljø for andre planter i dyrkingen – enten det er for å tiltrekke pollinatorer eller for å fungere som en naturlig gjødsel.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Beinfrø er en urteaktig flerårig plante. Den blir altså stående på stedet også etter at bladene har visnet om vinteren.</p> <p data-mce-fragment="1">Det er en svært lettstelt plante, og den er tolerant med hensyn til voksested. Den tåler å vokse i skygge samt våte områder, og er derfor en effektiv komponent i oversvømte og vannmetta jordområder.</p> <p data-mce-fragment="1">Den trives også godt i tørrere jord på solrike steder, selv om den foretrekker et noe fuktig miljø.<strong data-mce-fragment="1"></strong></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: skygge/delvis skygge/sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 50-100 cm<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-6</p>

<p data-mce-fragment="1"><strong>Grapefruktmynte 'Grapefruit': nåværende høyde 40-50 cm</strong></p> <p data-mce-fragment="1"><strong>Vanlig navn:</strong> Grapefruktmynte<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Mentha piperita</em><br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Grapefruktmynte er en aromatisk mynte med frisk smak som minner om grapefrukt og Earl Grey-te. Bladene brukes til te, desserter, drikker og salater. Passer utmerket i sommerlige drikker eller som smakstilsetning i fruktsalater. Også brukt i teblandinger.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i næringsrik, fuktighetsbevarende jord. Kan spre seg raskt – dyrkes gjerne i potte eller avgrenset område.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Livslengde:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 30–60 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–7</p>

<p>Kvitlevendel av sorten 'Alba': nåværende høyde 20-30 cm</p> <p><strong>Vanleg namn:</strong> Kvitlevendel<br><strong>Vitskapleg namn:</strong> <em>Lavandula angustifolia</em><br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Kvitlevendel er ein mindre vanleg fargevariant av den klassiske ekte levendelen – ein fleirårig krydder- og medisinplante med lang tradisjon i både heim, hage og naturmedisin. Sorten 'Alba' har reine kvite blomsterstandar og sølvgrått bladverk, og blir brukt på same måte som den blå levendelen til lukt, mat og medisin.</p> <p>Blomstene kan tørkast og brukast i teblandingar, bakst eller som pynt i til dømes levendelsukker. Levendel har tradisjonelt vore brukt for å fremje avslapping, støtte søvn og lindre fordøyinga.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Veks best i solrikt, tørt og varmt leie med veldrenert jord – gjerne sand- eller grusblanda. Kalkrik jord er eit pluss. 'Alba' blir noko lågare enn blå levendel og passar fint i kantar, urtehagar, potter eller steinbed. Klippast tilbake etter blomstring for å halde forma og stimulere ny vekst.</p> <h4>Eigenskapar</h4> <p><strong>Årlegheit:</strong> Fleirårig<br><strong>Vekststad:</strong> Sol<br><strong>Høgd:</strong> 30–50 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–5 (veldrenert leie)<br><meta charset="utf-8"><strong>Blomstring:</strong> juni–juli<br></p>

<p><strong>Marokkansk Mynte av sorten 'Moroccan': nåværende høyde 20–40 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Marokkansk Mynte<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Mentha spicata</em><br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Marokkansk mynte er kjent fra Nord-Afrika hvor den brukes i den klassiske mynteteen, ofte smaksatt med sukker og servert i små glass. Bladene er aromatiske og brukes til te, salater, sauser og desserter.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol til halvskygge i næringsrik, fuktig men veldrenert jord. Kan spre seg kraftig – dyrk gjerne i potte eller avgrenset område.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Livslengde:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol til halvskygge<br><strong>Høyde:</strong> 30–60 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–6</p>

<p><strong>Indisk Ginseng / Ashwagandha: nåværende høyde 20–40 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Indisk Ginseng, Ashwagandha<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Withania somnifera</em><br><strong>Familie:</strong> Søtvierfamilien</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Ashwagandha har vært brukt i over 3 000 år innen den indiske helsetradisjonen og kalles noen ganger <em>Indisk Ginseng</em> på grunn av sine styrkende og beroligende egenskaper. Røttene er den mest verdsatte delen og brukes tradisjonelt som pulver eller avkok for å støtte opp om restitusjon, styrke nervesystemet og balansere energien. De unge bladene er også spiselige og kan brukes i te eller milde urteavkok.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt og varmt sted med veldrenert, næringsrik jord. Plant gjerne i potte eller opphøyet bed for å unngå vinterfuktighet. Ashwagandha er en flerårig urt, men må i Norge tas inn og overvintres frostfritt – planten tåler bare korte perioder med lett frost (ned til ca. –5 °C) og overvintres best kjølig og lyst innendørs. Høst røttene om høsten når planten har visnet ned.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 40–70 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> Overvintring frostfritt<br><strong>Bruk:</strong> Røtter og blader til te, avkok, tørking og tradisjonell urtebehandling</p>