Produkter

<p><strong>Vindrue: nåværende høyde 150–175 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Vindrue<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Vitis vinifera</em><br><strong>Familie:</strong> Vitaceae</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>'Boskoop Glory' er en selvbestøvende og relativt kuldetolerant druesort som ble utviklet i Nederland og har blitt populær i Nord-Europa for sin pålitelighet og smakfulle høst. Druene er blå til mørklilla, med saftig fruktkjøtt og tydelig sødme – utmerkede å spise direkte, presse til most eller bruke i desserter. Sorten er motstandsdyktig mot mange vanlige sykdommer og gir god avling også i drivhus eller mot en solrik vegg. I tradisjonell bruk har vindruer blitt brukt som energikilde, for fordøyelsen og som allment styrkende bær.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt og beskyttet leie, gjerne mot en sørvendt vegg eller i drivhus. Plantes i veldrenert, næringsrik jord og beskjæres årlig for å holde ranken produktiv og i balanse. ’Boskoop Glory’ vokser kraftig og trenger espalier eller annen oppbinding. Overvintrer i de mildere delene av landet, særlig med beskyttelse rundt basis.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Flere år gammel:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 2–5 meter (klatrende)<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–2<br><strong>Høst:</strong> August–oktober<br><strong>Selvbestøvende:</strong> Ja</p>

<p><strong>Vindrue av sorten 'Himrod': nåværende høyde 40–50 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Vindrue<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Vitis labrusca × vinifera</em><br><strong>Familie:</strong> Vitaceae</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>’Himrod’ er en kjernefri og selvbestøvende druesort som ble utviklet i USA og har blitt populær både i drivhus og ute i kaldere klima. Den gir søte, gulgrønne druer med tynn skall – utmerkede å spise ferske rett fra ranken eller bruke til rosiner, saft og syltetøy. Sorten vokser raskt, gir tidlig høsting og har god motstandskraft mot sykdommer. ’Himrod’ trenger ikke pollineringspartner og gir god avling også som enkeltplante. I tradisjonell bruk har vindruer også blitt brukt for å støtte fordøyelsen og energitilførselen.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives best i solrikt, varmt og skjermet sted – gjerne mot en sørvegg eller i drivhus. Plantes i veldrenert, næringsrik jord med god moldinnhold. Beskjæres årlig for å gi god avling og holdbar form. Ranken trenger espalier eller støtte å klatre på. Dekk gjerne basisen om vinteren i kaldere deler av landet.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter (klatrende)<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–2 <br><strong>Høsting:</strong> August–september<br><strong>Selvbestøvende:</strong> Ja<br><strong>Kjernefri:</strong> Ja</p>

<p><strong>Vindrue av sorten 'Leon Millot': nåværende høyde 60-80 cm</strong></p> <p>Mange av eksemplarene bærer allerede frukt<br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Vindrue<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Vitis vinifera x riparia</em><br><strong>Familie:</strong> Vitaceae</p> <h4>Veksthistorie og bruk</h4> <p>'Leon Millot' er en hardfør vinsort som gir små, mørke druer med høy syre og aroma. Brukes hovedsakelig til rødvin og saft.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i solrikt leie i veldrenert jord. Krever beskjæring og støtte. Godt valg for kaldere klima.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–3</p>

<p><strong>Vindrue av sorten 'Rondo': nåværende høyde 60-80 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Vindrue<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Vitis vinifera × amurensis</em><br><strong>Familie:</strong> Vitaceae</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>'Rondo' er en svært kuldetolerant vindruesort utviklet for å trives i Nord-Europas klima. Den er resultatet av en kryssing mellom europeisk vinranke (<em>Vitis vinifera</em>) og den svært hardføre østasiatiske arten <em>Vitis amurensis</em>. Sorten ble utviklet i Tsjekkia på 1960-tallet og har blitt populær for vinproduksjon i kaldere klima, ikke minst i Danmark, Tyskland og Sverige. Druene er små til middels store, blåfiolette og modner tidlig – ofte allerede i august–september i Sør-Sverige. De har en søt og aromatisk smak, perfekt både for fersk konsum og til framstilling av kraftige røde viner med dyp farge og fruktig karakter. Skallet er tynt og druen har høy fargeintensitet, noe som gjør den særlig verdsatt av vinmakere.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>'Rondo' er en av de mest hardføre sortene som tåler ned til ca. -25°C. Den trives best i solrikt og beskyttet leie med veldrenert, gjerne kalkrik jord. Rankene vokser kraftig og trenger støtte i form av espalier eller pergola. Beskjæres tidlig på våren etter tradisjonell espalier- eller guyot-metode for å fremme fruktsetting. For best avling bør man tynne ut klasene lett om sommeren. Motstandsdyktig mot mange vanlige sykdommer. Unngå altfor fuktige voksesteder.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Solrikt og varmt leie<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter med oppbinding<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–3 <br></p>

<p><strong>Vindrue av sorten 'Swenson Red': nåværende høyde 60-80 cm</strong><strong></strong></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Vindrue, Vinranke<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Vitis vinifera</em><br><strong>Familie:</strong> Vitaceae</p> <h4>Veksthistorie & bruk</h4> <p>'Swenson Red' er en hardfør sort som gir rosarøde druer med søt, mild smak med toner av jordbær. Kan spises fersk eller brukes til saft og vin.</p> <p><meta charset="utf-8"><meta charset="utf-8"><span>'Swenson Red' er en hybrid som har oppstått gjennom en kryssing mellom foreldre som selv er hybrider. Swenson Red inneholder derfor en stor genetisk variasjon fra ulike <em>Vitis</em>-arter, blant annet: <meta charset="utf-8"> <em>V. aestivalis, V. cinerea, V. labrusca, V. lincecumii, V. riparia, V. rupestris, </em>og<em> V. vinifera.</em></span></p> <h4>Dyrking</h4> <p>Solrikt sted og veldrenert jord. Gi støtte og beskjær regelmessig. Godt valg for nordlig klima.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 2–4 meter<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–3</p>

<p><strong>Amurvin - en virkelig hardfør fruktbærende vinranke: nåværende høyde 60-80 cm</strong><br><br><strong>Vanlig navn:</strong> Amurvin, Vindrue, Vinranke<br><strong>Vitenskapelig navn:</strong> <em>Vitis amurensis</em><br><strong>Familie:</strong> Vitaceae</p> <h4>Veksthistorie &amp; bruk</h4> <p>Amurvin er en svært hardfør vinart fra Øst-Asia. Arten er oppkalt etter elven som renner gjennom Sibir og Mandsjuria. Vintrene i dette området er betydelig kaldere enn de vi opplever her. Amurvin skal tåle temperaturer under -40ºC. <meta charset="utf-8">Amurvin er selvbestøvende.</p> <p>Gir små, mørke druer med frisk smak. <meta charset="utf-8">Druene brukes til vin og saft. Druene skal gi en vin av god kvalitet med innslag av markjordbær.</p> <p>Bildene viser ekte amurvindruer på et såkalt <em>bondemarked</em> i Champagne, Frankrike.</p> <p>Bladverket får en svært dekorativ, dyp rød farge om høsten.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Trives i sol på veldrenert jord. Krever støtte og beskjæring for best avling.</p> <h4>Egenskaper</h4> <p><strong>Levetid:</strong> Flerårig<br><strong>Vekststed:</strong> Sol<br><strong>Høyde:</strong> 3–5 meter<br><strong>Vekstområde:</strong> 1–3(4)</p>

<p class="p1"><span class="s1">Vintergrønt har lenge blitt sett på som litt kjedelig og trist, men nå har trenden snudd, og det er stadig flere som ikke vil være uten disse formsterke og lettstelte plantene.</span><span class="s1"></span></p> <p class="p1"><span class="s1">Vintergrønne planter er en gruppe av ulike planter med former, farger og størrelser som varierer mye. I boken Vintergrønne planter får vi vite både fordelene med disse plantene, som at de er vakre, får skulpturelle former om vinteren og gir hagen stabilitet og karakter, og viktigheten av å velge riktig plante på riktig sted.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Leseren får også tips om hvordan vintergrønne planter kan kombineres med ulike stauder og løvfellende trær og busker, siden en hage med bare vintergrønne planter kan føles litt trist.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Her gis eksempler på vintergrønne planter for ulike forhold (sol, skygge, tørt, fuktig, sandjord, leirjord, sur jord, alkalisk jord), men også for ulike bruksområder (innsynsskjerming, solitærer, inngangsplantinger, bed, i potte, m.m.). Den innledende inspirasjonsdelen avsluttes med et kapittel om hardførhet, plantevalg, planting og stell.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Følgende grupper av vintergrønne planter inngår i den avsluttende katalogdelen:</span><span class="s1"></span></p> <p class="p1"><span class="s1">BARRVEKSTER<br></span><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">BUSKER<br></span><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">LYNG<br></span><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">MINDRE BUSKER OG STAUDER<br></span><span style="font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, 'San Francisco', 'Segoe UI', Roboto, 'Helvetica Neue', sans-serif; font-size: 0.875rem;">RODODENDRON</span></p> <p data-mce-fragment="1"> </p> <table style="width: 99.941%; height: 156.75px;" class="infoTable" cellspacing="0" cellpadding="2" border="1" id="ctl00_ctl00_m_m_ctl02_gv" rules="all"> <caption>Fakta</caption> <tbody> <tr style="height: 19.5938px;" class="infoRow"> <td style="width: 140px;" data-mce-style="width: 140px;">Format<br> </td> <td style="width: 380px;" data-mce-style="width: 380px;">Innbundet</td> </tr> <tr style="height: 19.5938px;" class="infoAltRow"> <td style="width: 140px;" data-mce-style="width: 140px;">Forlag</td> <td style="width: 380px;" data-mce-style="width: 380px;">ICA Bokförlag</td> </tr> <tr style="height: 19.5938px;" class="infoRow"> <td style="width: 140px;" data-mce-style="width: 140px;">Utgitt</td> <td style="width: 380px;" data-mce-style="width: 380px;">20100308</td> </tr> <tr style="height: 19.5938px;" class="infoAltRow"> <td style="width: 140px;" data-mce-style="width: 140px;">Antall sider</td> <td style="width: 380px;" data-mce-style="width: 380px;">464</td> </tr> <tr style="height: 19.5938px;" class="infoRow"> <td style="width: 140px;" data-mce-style="width: 140px;">Språk</td> <td style="width: 380px;" data-mce-style="width: 380px;">Svensk</td> </tr> <tr style="height: 19.5938px;" class="infoAltRow"> <td style="width: 140px;" data-mce-style="width: 140px;">ISBN<br> </td> <td style="width: 380px;" data-mce-style="width: 380px;"> <meta charset="utf-8"> <span>9153429729</span> </td> </tr> </tbody> </table>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (10 stk/pose)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Hvit Dvergbauhinia, Hvit Orkidétre, Snøhvit Orkidétre<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1"> Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Bauhinia acuminata<br data-mce-fragment="1"> </em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Fabaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</strong></p> <p>Hvit Dvergbauhinia er en småvokst art i samme slekt som <span style="color: #4e991d;"><a href="https://tradgardsdags.nu/collections/sommarens-nya-sorter/products/orkidetrad-orkidebauhinia-bauhinia-variegata" title="Orkidéträd / Orkidébauhinia 'Candida' (Bauhinia variegata)" style="color: #4e991d;" target="_blank"><strong>Orkidétreet</strong></a></span> og <span style="color: #4e991d;"><a style="color: #4e991d;" href="https://tradgardsdags.nu/collections/sommarens-nya-sorter/products/purpurbauhinia-bauhinia-purpurea" title="Purpurbauhinia (Bauhinia purpurea)" target="_blank"><strong>Lilla Bauhinia</strong></a></span> med opprinnelse et sted rundt den malaysiske øygruppen.</p> <p>Blomstene dufter søtt og godt. En vanlig hekk- og parkplante i tropene.</p> <p>I Java brukes røttene til å behandle hoste og forkjølelse. Røttene legges i en kald blanding av alkohol og vann for deretter å drikkes. I India lages et avkok av blader og bark for å behandle astma.</p> <p>Denne planten samarbeider med bakterier i jorden for å binde nitrogen fra luften (luftporer i jord).</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p>Denne arten har trolig en noe lavere hardførhet enn Orkidétreet<span data-mce-fragment="1"> og Lilla Bauhinia</span>, men er samtidig den arten som passer best for dyrking i potte takket være sin størrelse. La den stå ute i de varmere månedene og flytt den inn for frostfri overvintring. Den tåler likevel noen minusgrader (ca -6ºC) i kortere perioder.</p> <p>Dyrkes i en veldrenert og moldrik jord. Plasser i full sol til halvskygge.</p> <p>Trives godt i drivhus.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1>Bløtlegg frøene 1-2 døgn før såing.</p> <p data-mce-fragment="1">Forspiring gjerne innendørs eller i drivhus under ca 1 cm jordlag. Hold såbedet fuktig. Frøene regnes som rasktvoksende, det pleier ikke å ta mer enn ca 1 uke før frøene begynner å spire, noen av frøene kan ta lengre tid.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1"> Vekststed: skygge/halvskygge/sol<br data-mce-fragment="1"> Høyde: 2-3 m<br data-mce-fragment="1"> Spiretid: 1-3 uker<br></p>

<p> </p> <p data-mce-fragment="1">FRØ (10 stk/pose)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong><span data-mce-fragment="1"> Hvit himmelert,</span> Hvit seilert, Hvit <meta charset="utf-8"><span data-mce-fragment="1">K</span>litoria, White Butterfly Pea <br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"> Clitoria <meta charset="utf-8">ternatea </span><br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong><span data-mce-fragment="1"> Fabaceae</span><span data-mce-fragment="1"> </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">Hvit variant av den vanligere <span style="color: #4e991d;"><strong><a href="https://tradgardsdags.nu/products/bla-himmelsart-clitoria-ternatea" title="Blå Himmelsært (Clitoria ternatea)" style="color: #4e991d;" target="_blank">Blå himmelert</a></strong></span>. Denne varianten har doble kronblader. </p> <p data-mce-fragment="1">Storvokst klatreplante med spiselige blomster. Kan dyrkes som dekkevekst mot gjerde eller som bunndekke.</p> <p data-mce-fragment="1">I Asia drikkes te laget direkte på blomstene. Noen ganger blandes det med sitrongress, honning og lime. </p> <p data-mce-fragment="1">Himmelert brukes også i tradisjonell medisin som avslappende og hukommelsesforbedrende.</p> <p data-mce-fragment="1">Som sammenligning kan man tenke at te laget på himmelert brukes i Asia på samme måte som vi i Norge bruker kamillete. </p> <p data-mce-fragment="1">Likt<span data-mce-fragment="1"> </span><a title="Goabønne / Vingbønne (Psophocarpus tetragonolobus)" href="https://tradgardsdags.nu/products/goabona-vingbona-psophocarpus-tetragonolobus" target="_blank"><span style="color: #4e991d;" data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Goabønna</strong></span></a><span data-mce-fragment="1"> </span>er himmelert jordforbedrende ved at den binder nitrogen fra lufta i jorda og fungerer godt som bunndekkevekst. Derimot er himmelert vanligvis ikke hardfør i Norge, i motsetning til goabønna.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Himmelert er en solelskende, rasktvoksende plante som raskt etablerer seg om den får noe å klatre på.</p> <p data-mce-fragment="1">Dyrking i potte anbefales om man vil la himmelert bli flerårig i Norge. Overvintrer frostfritt. </p> <p data-mce-fragment="1">Tåler å vokse i både fuktig og tørr jord. Trives overraskende godt i tunge leirjorder. For dyrking i potte bør en moldrik jord med god drenering brukes. </p> <p data-mce-fragment="1">Topp skuddene for en buskete vekstform.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Forkultiveres innendørs tidlig på året, eller sås ute i april-mai.</p> <p data-mce-fragment="1">Bløtlegg frøene 1 døgn på forhånd. Så i fuktig jord og dekk gjerne med plast med små lufthull for å bevare god fuktighet.</p> <p data-mce-fragment="1">Frø fra himmelert spirer ofte ujevnt, ett frø kan noen ganger spire en hel måned tidligere enn et annet frø i samme såing. Om man vil ha litt mer kontroll på hele prosessen er himmelert slike frø som er lette å spire i et stykke fuktig papir. Legg papiret i for eksempel en matboks med lokket litt på gløtt - hold fuktig. Nå kan du enkelt se når hvert frø begynner å spire og etter hvert plukke ut frø for frø og så i en liten potte med jord.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong><br data-mce-fragment="1"></p> <p data-mce-fragment="1">Årsvokst: Flerårig <br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol <br data-mce-fragment="1">Høyde: 150-300 cm <br data-mce-fragment="1">Spiretid: 10-30 dager</p>

<p> </p> <p>FRØ (10 stk/pakke)</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong><span> Hvit Himmelsært,</span> Hvit Seilært, Hvit <meta charset="utf-8"><span>K</span>litoria, White Butterfly Pea <br><strong>Vitenskapelig navn:</strong><em><span> Clitoria <meta charset="utf-8">ternatea </span><br></em><strong>Familie:</strong><span> Fabaceae</span><span> </span></p> <p><strong><span>Veksthistorie og bruk:</span></strong></p> <p>Hvit variant av den vanligere <span style="color: #4e991d;"><strong><a href="https://tradgardsdags.nu/products/bla-himmelsart-clitoria-ternatea" title="Blå Himmelsært (Clitoria ternatea)" style="color: #4e991d;" target="_blank">Blå Himmelsært</a></strong></span>. Denne varianten har fylte blomster. </p> <p>Storvokst klatreplante med spiselige blomster. Kan dyrkes som dekkevekst mot gjerde eller som bunndekke.</p> <p>I Asia drikkes te laget direkte på blomstene. Noen ganger blandes det med sitrongress, honning og lime. </p> <p>Himmelsært brukes også i tradisjonell medisin som avslappende og minneforbedrende.</p> <p>Som sammenligning kan man tenke at te laget på himmelsært brukes i Asia på samme måte som vi i Norge bruker kamillete. </p> <p>Likt<span> </span><a title="Goabønne / Vingbønne (Psophocarpus tetragonolobus)" href="https://tradgardsdags.nu/products/goabona-vingbona-psophocarpus-tetragonolobus" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>Goabønnen</strong></span></a><span> </span>er Himmelsært jordforbedrende ved at den binder nitrogen fra lufta i jorda og fungerer godt som bunndekkevekst. Derimot er Himmelsært vanligvis ikke hardfør i Norge, i motsetning til Goabønnen.</p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Himmelsært er en solelskende, rasktvoksende plante som raskt etablerer seg om den har noe å klatre på.</p> <p>Dyrking i potte anbefales om man vil la den bli flerårig i Norge. Overvintrer frostfritt. </p> <p>Tåler å vokse i både fuktig og tørr jord. Trives overraskende godt i tunge leirjorder. For dyrking i potte bør en moldrik jord med god drenering brukes. </p> <p>Topp skuddene for en buskete vekstform.</p> <p><strong>Såing:</strong></p> <p>Forkultiveres innendørs tidlig på året, alternativt sås ute i april-mai.</p> <p>Bløtlegg frøene 1 døgn på forhånd. Så i fuktig jord og dekk gjerne med plast med små lufthull for å bevare god fuktighet.</p> <p><meta charset="utf-8">Frø fra Himmelsært spirer ofte ujevnt, ett frø kan noen ganger spire en hel måned tidligere enn et annet frø i samme såing. Om man vil ha litt mer kontroll på hele prosessen er Himmelsært slike frø som er lette å spire i et stykke fuktig papir. Legg papiret i for eksempel en matboks med lokket litt på gløtt – hold fuktig. Nå kan du enkelt se når hvert frø begynner å spire og etter hvert plukke ut frø for frø og så i en liten potte med jord.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong><br></p> <p>Årsvokst: Flerårig <br>Vekststed: sol <br>Høyde: 150-300 cm <br>Spiretid: 10-20 dager</p> <div id="gtx-trans" style="position: absolute; left: 232px; top: 38.4583px;"> <div class="gtx-trans-icon"><br></div> </div>

<p>Kvitlevendel av sorten 'Alba': nåværende høyde 20-30 cm</p> <p><strong>Vanleg namn:</strong> Kvitlevendel<br><strong>Vitskapleg namn:</strong> <em>Lavandula angustifolia</em><br><strong>Familie:</strong> Lamiaceae</p> <h4>Plantehistorie og bruk</h4> <p>Kvitlevendel er ein mindre vanleg fargevariant av den klassiske ekte levendelen – ein fleirårig krydder- og medisinplante med lang tradisjon i både heim, hage og naturmedisin. Sorten 'Alba' har reine kvite blomsterstandar og sølvgrått bladverk, og blir brukt på same måte som den blå levendelen til lukt, mat og medisin.</p> <p>Blomstene kan tørkast og brukast i teblandingar, bakst eller som pynt i til dømes levendelsukker. Levendel har tradisjonelt vore brukt for å fremje avslapping, støtte søvn og lindre fordøyinga.</p> <h4>Dyrking</h4> <p>Veks best i solrikt, tørt og varmt leie med veldrenert jord – gjerne sand- eller grusblanda. Kalkrik jord er eit pluss. 'Alba' blir noko lågare enn blå levendel og passar fint i kantar, urtehagar, potter eller steinbed. Klippast tilbake etter blomstring for å halde forma og stimulere ny vekst.</p> <h4>Eigenskapar</h4> <p><strong>Årlegheit:</strong> Fleirårig<br><strong>Vekststad:</strong> Sol<br><strong>Høgd:</strong> 30–50 cm<br><strong>Vekstsone:</strong> 1–5 (veldrenert leie)<br><meta charset="utf-8"><strong>Blomstring:</strong> juni–juli<br></p>

<p>FRØ (10 stk/pakke)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlige navn:</strong><span data-mce-fragment="1"> Hvit Roselle, Hvit Rosellhibiskus, White Sorrel </span><br data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1"> Hibiscus sabdariffa </span><br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong><span data-mce-fragment="1"> </span><span data-mce-fragment="1">Malvaceae </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1"><span data-mce-fragment="1">Plantehistorie og bruk:</span></strong></p> <p data-mce-fragment="1">I motsetning til den mer allment kjente røde rosellhibiskusen, har den hvite rosellhibiskusen <meta charset="utf-8">grønn-hvite begerblad (det man vanligvis kaller "frukten" hos rosellhibiskus) mer dypt gule blomster og grønn stengel. Fruktene er også mindre hos hvit roselle, men den samlede avlingen er likevel høyere enn fra vanlig rød roselle.</p> <p data-mce-fragment="1">Fruktene og bladene brukes på samme måte som frukt og blader fra vanlig roselle - saften blir imidlertid gjennomsiktig / ravfarget i stedet for den vanlige rosellens dype røde farge. </p> <p data-mce-fragment="1"><em>Hibiscus sabdariffa</em> stammer fra Afrika og spredte seg derfra til Asia og Karibia.</p> <p data-mce-fragment="1">Brukes mest populært til å lage saft (Agua de Jamaica) av de ferske begerbladene, men man kan også la dem tørke for å lage hibiskuste.<span data-mce-fragment="1"> </span><meta charset="utf-8">Tørkede begerblad brukes også som smakstilsetning i gin. De ferske bladene kan også brukes som et syrlig tilskudd i salater eller i supper av asiatisk type.</p> <p data-mce-fragment="1">I Asia blir bladene ofte fritert, brukt til suppe eller tilberedt sammen med for eksempel fisk, kylling og storfekjøtt.</p> <p data-mce-fragment="1">Roselle brukes også ofte for sine helsefordelaktige egenskaper.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Roselle trives i lyse steder. Dyrk innendørs i lyst vindu og flytt gjerne ut om sommeren. Alternativt, så frøene direkte på friland når faren for frost er over.<br data-mce-fragment="1"></p> <p data-mce-fragment="1">Roselle dyrkes kommersielt som ettårig plante. I naturen er planten flerårig, og det kan den også bli ved hjemme-dyrking. Overvintring på et lyst sted er en forutsetning for flerårighet i Norge. Den vokser til et lite tre / høy busk.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Bløtlegg frøene 1 døgn på forhånd. Så i fuktig jord og dekk gjerne med plast med små hull for å bevare fuktigheten. Optimal temperatur for rask spiring er mellom 25-30<span data-mce-fragment="1"> </span><span data-mce-fragment="1">ºC</span>, men frøene spirer også ved 20+<span data-mce-fragment="1"> </span><span data-mce-fragment="1">ºC</span>. Bruk eventuelt en v<span data-mce-fragment="1" style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><span style="color: #000000;">armematte</span><strong data-mce-fragment="1"> </strong></span><span data-mce-fragment="1" style="color: #000000;" data-mce-style="color: #000000;">for bedre spireforhold.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong><br data-mce-fragment="1"></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: opptil 2 meter<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 7-30 dager</p>

<p data-mce-fragment="1">FRØ (50 stk./pose)</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Hvitt morbær, Hvitt morbærtre<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Morus alba<br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Moraceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Morbærtrær er en av verdens eldste kulturplanter - sannsynligvis mest kjent for å være vert for silkeormer hvis tråder brukes til å lage silkestoff, fordi morbærblader er silkeormens nærmest eneste matkilde. Spesielt bladene fra det hvite morbærtreet er populære blant silkeormene. Det hvite morbæret stammer fra Vest-Asia. </p> <p data-mce-fragment="1">Bærene på det hvite morbærtreet varierer i farge - fra hvite, til rosa, til røde, til nesten svarte. De hvite morbærene har en søtere smak enn sin svartfruktede slektning <a href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-mullbar-morus-nigra" title="Svart morbær (Morus nigra)" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-mullbar-morus-nigra" target="_blank"><span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong>Morus nigra</strong></span></a>. Bærene er rike på antioksidanter og anses, som te laget på morbærblader, å kunne bidra til å balansere blodsukkernivået. Takket være sitt uvanlig høye næringsinnhold regnes morbær som en såkalt "supermat", likt <a href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/gojibar-bocktorne-lycium-barbarum" title="Goji (Lycium barbarum)" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/gojibar-bocktorne-lycium-barbarum" target="_blank"><strong><span style="color: #4e991d;" data-mce-style="color: #4e991d;">gojibær</span></strong></a>.</p> <p data-mce-fragment="1">Tørkede bær har en smak som minner om karamell. I tillegg inneholder morbær stoffet MFE som stabiliserer blodsukkernivået og dermed demper kroppens søtsug. Derfor er morbær et vanlig alternativ for dem som ønsker å bli kvitt søtsuget. </p> <p data-mce-fragment="1">Man kan også lage saft og syltetøy av bærene.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"><span>Av bladene kan man </span><span>brygge</span><span> sunt te som historisk har blitt drukket i Kina og som på ny har begynt å bli populært i Asia igjen. </span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Det hvite morbærtreet er noe hardførere enn slektningen <a href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-mullbar-morus-nigra" title="Svart morbær (Morus nigra)" data-mce-fragment="1" data-mce-href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-mullbar-morus-nigra" target="_blank"><span style="color: #4e991d;" data-mce-fragment="1" data-mce-style="color: #4e991d;"><strong data-mce-fragment="1">Morus nigra</strong></span></a> og tåler temperaturer ned til -30<span data-mce-fragment="1">°</span><span data-mce-fragment="1">C</span>. Det klarer å vokse i de fleste jordtyper, men trives best i løs, næringsrik jord. Tåler vindfulle kystklima, men optimal vekst oppnås i varme, vindskjermede steder.</p> <p data-mce-fragment="1">Passer godt som espalier-tre da grenene er lettbøyelige.</p> <p data-mce-fragment="1">Morbærtrær passer også godt i skogshager da det er en populær vertsplante for mange organismer og gir gjentatte høster uten mye stell samt beskytter planter i de nedre lagene.</p> <p data-mce-fragment="1">Morbær er selvbestøvende, noe som betyr at det kun trengs ett tre for å gi frukt.</p> <p data-mce-fragment="1">Beskjær om vinteren når treet er i dvale for å unngå at treet "blør" for mye, noe som ellers er en vanlig egenskap hos morbærplanter. </p> <p data-mce-fragment="1">Bærene modnes kontinuerlig fra midten av sommeren til tidlig høst.<br></p> <p data-mce-fragment="1"><strong></strong>Når det er tid for høsting er et tips å plukke bærene med nål for å unngå at de klemmes i stykker mellom fingrene.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Såing:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Morbærfrø spirer best om de får en kuldeperiode på 2-3 måneder. For å fremkalle dette, bland frøene med en liten mengde sand/torv/såjord og legg i en plastpose i kjøleskapet i nevnte periode. Sjekk jevnlig om noen frø har spiret i posen. Når kuldeperioden er over, spre forsiktig innholdet i posen i en potte med jord. </p> <p data-mce-fragment="1"><span>Alternativt så utendørs </span><span>i februar i et glassdekket såbed eller drivhus. </span></p> <p data-mce-fragment="1">Det tar vanligvis 2-4 uker før frøene spirer. Noen frø kan imidlertid trenge ytterligere 12 måneder før de spirer. </p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 5-10 m<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 1-12 måneder<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-4</p>

<p data-mce-fragment="1"><strong>Hvitt morbærtre av sorten 'Pendula'</strong></p> <p data-mce-fragment="1">C20 potte - Høyde 180-200 cm</p> <p data-mce-fragment="1"><span style="text-decoration: underline;">KUN FOR HENTING</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Hvitt morbær, Hvitt morbærtre<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Morus alba<br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Moraceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">'Pendula' er en sort med bredt, hengende vekstmønster. Sorten produserer rikelig med rød-svarte bær og gir et vakkert inntrykk i hagen.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Informasjon om morbær generelt:</p> <p data-mce-fragment="1">Morbærtrær er en av verdens eldste kulturplanter - sannsynligvis mest kjent for å være vert for silkeormer hvis tråder brukes til å lage silkestoff, siden morbærblader er silkeormens nærmest eneste matkilde. Spesielt bladene fra det hvite morbærtreet er populære blant silkeormene. Det hvite morbærtreet stammer fra Vest-Asia.</p> <p data-mce-fragment="1">Bærene på det hvite morbærtreet varierer i farge - fra hvite, til rosa, til røde, til nesten svarte. De hvite morbærene har en søtere smak enn sin svartfruktede slektning<span> </span><a href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-mullbar-morus-nigra" title="Svart morbær (Morus nigra)" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>Morus nigra</strong></span></a>. Bærene er rike på antioksidanter og anses, som te laget på morbærblader, å kunne bidra til å balansere blodsukkernivået. Takket være sitt uvanlig høye næringsinnhold regnes morbær som en såkalt "supermat", lik<span> </span><a href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/gojibar-bocktorne-lycium-barbarum" title="Goji (Lycium barbarum)" target="_blank"><strong><span style="color: #4e991d;">gojibær</span></strong></a>.</p> <p data-mce-fragment="1">Tørkede bær har en smak som minner om karamell. I tillegg inneholder morbær stoffet MFE som stabiliserer blodsukkernivået og dermed demper kroppens søtsug. Derfor er morbær et vanlig alternativ for dem som ønsker å bli kvitt søtsuget.</p> <p data-mce-fragment="1">Man kan også lage saft og syltetøy av bærene.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8"><span>Av bladene kan man </span><span>lage</span><span> sunt te som historisk har blitt drukket i Kina og som på senere tid har begynt å bli populært i Asia igjen.</span></p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Det hvite morbærtreet er noe hardførere enn slektningen<span> </span><a href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-mullbar-morus-nigra" title="Svart morbær (Morus nigra)" data-mce-fragment="1" target="_blank"><span style="color: #4e991d;" data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Morus nigra</strong></span></a> og tåler temperaturer ned til -30<span data-mce-fragment="1">°</span><span data-mce-fragment="1">C</span>. Det klarer å vokse i de fleste jordtyper, men trives best i løs, næringsrik jord. Tåler vindfulle kystklima, men optimal vekst oppnås i varme, vindskjermede steder.</p> <p data-mce-fragment="1">Passer godt som espalier-tre da grenene er lettbøyelige.</p> <p data-mce-fragment="1">Morbærtrær passer også godt i skogshager da det er en populær vertsplante for mange organismer og gir gjentatte høster uten mye stell, samt beskytter planter i lavere lag.</p> <p data-mce-fragment="1">Morbær er selvbestøvende, noe som betyr at det kun trengs ett tre for å gi frukt.</p> <p data-mce-fragment="1">Beskjær om vinteren når treet er i dvale for å unngå at treet "blør" overdrevent, noe som ellers er en vanlig egenskap hos morbærplanter.</p> <p data-mce-fragment="1">Bærene modnes kontinuerlig fra midten av sommeren til tidlig høst.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong></strong>Når det er tid for høsting, er et tips å plukke bærene med nål for å unngå at de klemmes i stykker mellom fingrene.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol<br data-mce-fragment="1">Høyde: 5-10 m<br data-mce-fragment="1">Spiringstid: 1-12 måneder<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-4</p>

<p>Hvitt morbær 'White Berry' tre - nåværende høyde: 175-200 cm</p> <p>[Bilde av tre kommer snart]</p> <p>KUN FOR HENTING</p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Hvitt morbær, Hvitt morbærtre<strong><br>Vitenskapelig navn:</strong><em> Morus alba<br></em><strong>Familie:</strong> Moraceae</p> <h4><strong>Veksthistorie &amp; bruk:</strong></h4> <p>Sorten 'White Berry' er en sort som garantert gir hvite bær. Morbær er en slekt som nesten blir mer forvirrende jo mer man setter seg inn i emnet, det finnes et mylder av ulike arter og sorter, og plantens utbredelsesområde synes nesten å være globalt – de trives overalt. Uansett er det med fargen på bærene ikke alltid ensartet selv innen samme art: langt fra alle trær innen arten <em>Morus alba, </em>også kalt Hvitt morbær, danner hvite bær. De fleste individer innen arten får svarte bær, akkurat som <em>Morus nigra</em> – det er heller bladene og vekstformen som skiller artene mest. <em>M. nigra</em> kan derimot ikke ha hvite bær, men har alltid svarte bær.</p> <p>Av ovennevnte grunn oppstår behovet for navnesorter med ensartede egenskaper. En av disse er 'White Berry' som kun har hvite bær. De er ikke særlig lette å få tak i – vi vil ha 1 eksemplar til salgs nå i januar 2025. Målet er å ta inn flere senere på våren.</p> <p><meta charset="utf-8"><strong>Generelt om morbær:</strong></p> <p>Morbærtrær er en av verdens eldste kulturplanter – trolig mest kjent for å være vert for silkeormer hvis tråder brukes til silkevev, siden morbærblader er silkeormens nærmest eneste matkilde. Spesielt bladene fra det hvite morbærtreet er populære blant silkeormene. Det hvite morbæret stammer fra Vest-Asia.</p> <p>Bærene på det hvite morbærtreet varierer i farge – fra hvite, til rosa, til røde, til nesten svarte. De hvite morbærene har en søtere smak enn sin svartfruktede slektning<span> </span><a title="Svart morbær (Morus nigra)" href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-mullbar-morus-nigra" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>Morus nigra</strong></span></a>. Bærene er rike på antioksidanter og anses, likt te på morbærblader, å kunne bidra til å balansere blodsukkernivået. Takket være sitt uvanlig høye næringsinnhold anses morbær som en såkalt "supermat", likt<span> </span><a title="Goji (Lycium barbarum)" href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/gojibar-bocktorne-lycium-barbarum" target="_blank"><strong><span style="color: #4e991d;">gojibær</span></strong></a>.</p> <p>Tørkede bær har en smak som minner om smørkaramell. I tillegg inneholder morbær stoffet MFE som stabiliserer blodsukkernivået og dermed demper kroppens søtsug. Derfor er morbær et vanlig alternativ for dem som ønsker å bli kvitt søtsuget.</p> <p>Man kan også lage saft og syltetøy av bærene.</p> <p><meta charset="utf-8"><span>Av bladene kan man </span><span>brygge</span><span> sunt te som historisk har blitt drukket i Kina og som på senere tid har begynt å bli populært i Asia igjen. </span></p> <h4><strong>Dyrking:</strong></h4> <p>Det hvite morbærtreet er noe hardførere enn slektningen<span> </span><a title="Svart morbær (Morus nigra)" href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-mullbar-morus-nigra" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>Morus nigra</strong></span></a> og tåler temperaturer ned til -30<span>°</span><span>C</span>. Det klarer å vokse i de fleste jordtyper, men trives best i løs, næringsrik jord. Tåler vindfulle kystklima, men optimal vekst oppnås i varme, vindskjermede steder.</p> <p>Passer godt som espalier-tre da grenene er lettbøyelige.</p> <p>Morbærtrær passer også godt i skogshager da det er en populær vertsplante for mange organismer og gir gjentatte høster uten mye stell samt beskytter planter i lavere lag.</p> <p>Morbær er selvbestøvende, noe som betyr at det kun trengs ett tre for å gi frukt.</p> <p>Beskjær om vinteren når treet er i dvale for å unngå at treet "blør" overdrevent, noe som ellers er en vanlig egenskap hos morbærplanter.</p> <p>Bærene modnes kontinuerlig fra midten av sommeren til tidlig høst.</p> <p><strong></strong>Når det er tid for høsting er et tips å plukke bærene med nål for å unngå at de klemmes i stykker mellom fingrene.</p> <h4><strong>Egenskaper:</strong></h4> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 5-10 m<br>Spiretid: 1-12 måneder<br>Vekstsone: 1-4</p>

<p><strong>Hvitt morbærtre i ulike størrelser:</strong></p> <ul> <li style="font-weight: bold;"><strong>Høyde: 80-120 cm i P9 potte</strong></li> <li style="font-weight: bold;"><strong>Høyde: 80-100 cm i C5 potte</strong></li> <li style="font-weight: bold;"><strong>Høyde: 130-160 cm i C10 potte &lt;- KUN FOR HENTING</strong></li> </ul> <p><span style="color: #4e991d;"><em><a style="color: #4e991d;" href="https://tradgardsdags.nu/products/dvarg-mullbar-mojo-berry-%C2%AE-matsunaga-morus-rotundiloba" title="Dverg-Morbær Mojo Berry® 'Matsunaga' 40-60 cm (Morus rotundiloba)" rel="noopener noreferrer" target="_blank"><strong>For Dverg-Morbær Mojo Berry® 'Matsunaga' følg denne lenken.</strong></a></em></span></p> <p><strong>Vanlig navn:</strong> Hvitt morbær, Hvitt morbærtre<strong><br>Vitenskapelig navn:</strong><em> Morus alba<br></em><strong>Familie:</strong> Moraceae</p> <p><strong>Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p>Morbærtrær er en av verdens eldste kulturplanter - trolig mest kjent for å være vert for silkeormer hvis tråder brukes til å lage silkestoff, siden morbærblader er silkeormens nærmest eneste matkilde. Spesielt bladene fra det hvite morbærtreet er populære blant silkeormene. Det hvite morbærtreet stammer fra Vest-Asia.</p> <p>Bærene på det hvite morbærtreet varierer i farge - fra hvite, til rosa, til røde, til nesten svarte. De hvite morbærene har en søtere smak enn sin svartfruktede slektning<span> </span><a href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-mullbar-morus-nigra" title="Svart morbær (Morus nigra)" rel="noopener noreferrer" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>Morus nigra</strong></span></a>. Bærene er rike på antioksidanter og regnes, som te laget på morbærblader, å kunne bidra til å balansere blodsukkernivået. Takket være sitt uvanlig høye næringsinnhold regnes morbær som en såkalt "supermat", lik<span> </span><a href="https://tradgardsdags.nu/collections/froavdelning/products/gojibar-bocktorne-lycium-barbarum" title="Goji (Lycium barbarum)" rel="noopener noreferrer" target="_blank"><strong><span style="color: #4e991d;">gojibær</span></strong></a>.</p> <p>Tørkede bær har en smak som minner om smørkaramell. I tillegg inneholder morbær stoffet MFE som stabiliserer blodsukkernivået og dermed demper kroppens søtsug. Derfor er morbær et vanlig alternativ for dem som ønsker å bli kvitt søtsuget.</p> <p>Man kan også lage saft og syltetøy av bærene.</p> <p> </p> <p><span>På bladene kan man </span><span>lage</span><span> sunt te som historisk har blitt drukket i Kina og som på senere tid har begynt å bli populært i Asia igjen. </span></p> <p><strong>Dyrking:</strong></p> <p>Det hvite morbærtreet er noe hardførere enn slektningen<span> </span><a href="https://tradgardsdags.nu/products/svart-mullbar-morus-nigra" title="Svart morbær (Morus nigra)" rel="noopener noreferrer" target="_blank"><span style="color: #4e991d;"><strong>Morus nigra</strong></span></a> og tåler temperaturer ned til -30<span>°</span><span>C</span>. Det klarer å vokse i de fleste jordtyper, men trives best i løs, næringsrik jord. Tåler vindfulle kystklima, men optimal vekst oppnås i varme, vindskjermede steder.</p> <p>Passer godt som espalier-tre da grenene er lettbøyelige.</p> <p>Morbærtrær passer også godt i skogshager da det er en populær vertsplante for mange organismer og gir gjentatte høster uten mye stell samt beskytter planter i de nedre lagene.</p> <p>Morbær er selvbestøvende, noe som betyr at det kun trengs ett tre for å gi frukt.</p> <p>Beskjær om vinteren når treet er i dvale for å unngå at treet "blør" for mye, noe som ellers er en vanlig egenskap hos morbærplanter.</p> <p>Bærene modnes kontinuerlig fra midten av sommeren til tidlig høst.</p> <p><strong></strong>Når det er tid for høsting er et tips å plukke bærene med nål for å unngå at de klemmes i stykker mellom fingrene.</p> <p><strong>Egenskaper:</strong></p> <p>Levetid: Flerårig<br>Vekststed: sol<br>Høyde: 5-10 m<br>Spiretid: 1-12 måneder<br>Vekstsone: 1-4</p>

<h4 data-mce-fragment="1"><span><strong>Veksthistorie og bruk:</strong></span></h4> <p data-mce-fragment="1">Wasabi er Japans versjon av pepperrot. Smaken er derimot annerledes. Wasabi-roten (jordstengelen) brukes kjent i revet form til sushi, men kan også brukes til å smaksette iskrem og godteri.</p> <p data-mce-fragment="1">Ønsker du ekte wasabi i Norge, er det best å dyrke den selv. Den ferdige wasabipastaen man kjøper er ofte en blanding av pepperrot, sennep og grønne fargestoffer.</p> <p data-mce-fragment="1">Det er ikke bare jordstengelen som kan brukes, men også bladene som passer godt til skalldyr, fisk og salater. Hele planten er spiselig.</p> <h4 data-mce-fragment="1"><strong>Dyrking:</strong></h4> <p data-mce-fragment="1">Wasabiplanten er en flerårig plante og tåler temperaturer ned til -10°C, og kan dermed overvintre i Norge. Planter kan vinterdekkes med halm, tørre blader, granbar eller lignende for å holde en høyere temperatur nær planten som ekstra beskyttelse.</p> <p data-mce-fragment="1">Wasabi trives best ved rennende vann, så har du en bekk, elv eller til og med dam tilgjengelig, gir det gode forutsetninger for god etablering. Men det går også an å dyrke på åpen mark, sørg bare for å holde jorden godt drenert og fuktig. Wasabi som dyrkes i rennende vann kalles i Japan for <em>sawa</em>, og felt-dyrket kalles for <em>oka</em>.</p> <p data-mce-fragment="1">I tillegg til god tilgang på vann ønsker wasabiplanten å vokse på et halvskyggefullt og kjølig sted.</p> <p data-mce-fragment="1">Optimal vekst skjer i perioder hvor temperaturen holdes mellom 7-21°C.</p> <p data-mce-fragment="1">Jordstengelen høstes når den har blitt kraftigere, dette kan ta ett til to år.</p> <h4 data-mce-fragment="1"><strong>Egenskaper</strong></h4> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: fuktig, halvskygge<br data-mce-fragment="1">Høyde: 20-60 cm<br data-mce-fragment="1">Spiretid: 5-20 dager<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: Herdig ned til -10°C (best vekst 7-21°C)<br></p>

<p data-mce-fragment="1">1. Water Tupelo-tre: 3 år gammelt - nåværende høyde 100-120 cm</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Vanlig navn:</strong> Water Tupelo, Cottongum, Villoliven, Stor Tupelo, Tupelo-Gum, Water-Gum<strong data-mce-fragment="1"><br data-mce-fragment="1">Vitenskapelig navn:</strong><em data-mce-fragment="1"> Nyssa aquatica<br data-mce-fragment="1"></em><strong data-mce-fragment="1">Familie:</strong> Nyssaceae</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Veksthistorie og bruk:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Water Tupelo er et iøynefallende tre med opprinnelse fra Nord-Amerika. Treet vokser ofte i myrer, sumpområder og våtmarker ved elver – ikke minst langs Mississippi-elven og områdene rundt. Water Tupelo har ingen problemer med å vokse i stående vann. Treet danner ofte en "svulmet" bunn nederst på stammen, for deretter å smalne av oppover langs stammen. Dette klassiske "sump-treutseendet" gir på en måte et storslått inntrykk for den som ser på – kanskje gjør selve størrelsen på treet også sitt. Det er et syn langt utenom det vanlige i våre nordiske trakter.</p> <p data-mce-fragment="1">Det har fortsatt ikke noe etablert norsk navn da det er en nærmest fraværende plante i våre områder, vi har derfor valgt å la det beholde sitt amerikanske navn. Navnet <em>Tupelo</em> kommer fra et nordamerikansk urfolksspråk og er en sammensetning av to ord som betyr nettopp "sump/myr" &amp; "tre".</p> <p data-mce-fragment="1">Danner spiselige mørklilla frukter som modnes om høsten. Fruktene kan spises rå, men brukes oftere til å lage syltetøy. Fruktene er omtrent 4 cm lange, har et syrlig fruktkjøtt og en forholdsvis stor kjerne.</p> <p data-mce-fragment="1">Water Tupeloen, liksom den mer kjente skogsvoksende Tupeloen (Nyssa sylvatica), blomstrer normalt i mai, deres beskjedne blomster produserer mye nektar. Tupelohonning har en meget rik smak, takket være sitt høye fruktoseinnhold krystalliserer den sjelden og er på grunn av dette en av de mest populære nordamerikanske honningtypene.</p> <p data-mce-fragment="1">De små mørklilla fruktene gjør også treet til et populært <span data-mce-fragment="1">mat-tre for fugler. Interessant fra et økosystemperspektiv, om man av en eller annen grunn skulle trenge å lokke fugler til sin skogshage eller lignende.</span></p> <p data-mce-fragment="1">Ved fra røttene brukes noen ganger til å lage fløter i stedet for den vanligere veden fra korkeik. Treet brukes også til annet snekring og håndverk.</p> <p data-mce-fragment="1">Bladene er blanke og blir vakkert gul-oransje om høsten.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Dyrking:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Dyrkes best direkte i jorden på tenkt plass, da treet blir både veldig stort og gammelt.</p> <p data-mce-fragment="1">Kaldtålig, skal tåle temperaturer ned til -25ºC.</p> <p data-mce-fragment="1">Trives best i solrike steder eller lett skygge.</p> <p data-mce-fragment="1">Tåler jord med dårlig drenering og kan som nevnt vokse i stående vann. Meget motstandsdyktig mot oversvømmelser – rapporter viser at treet når det er nedsenket til så mye som ¾ av sin høyde kan overleve i opptil 10 måneder. Denne evnen er mulig takket være den spesielle strukturen i vevet som kan transportere oksygen fra luften til luftige korkaktige røtter.</p> <p data-mce-fragment="1">Bruk en moldrik jord når du planter ut din Water Tupelo for å gi den en god start. Plantemuld fungerer godt.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Blir ofte 15-25 meter høye og får en 6-15 meter bred krone i sitt naturlige miljø. <meta charset="utf-8">Water Tupeloen danner ofte en jevn, tett, rund krone.</p> <p data-mce-fragment="1">Water Tupelo-trær er langlivede og bærer ikke frukt før de er ca. 30 år gamle. Når fruktbar alder er nådd produserer treet imidlertid frukter i store mengder.</p> <p data-mce-fragment="1"><meta charset="utf-8">Passer perfekt å plante i kanten langs en dam, en innsjø eller et vassdrag.</p> <p data-mce-fragment="1"><strong data-mce-fragment="1">Egenskaper:</strong></p> <p data-mce-fragment="1">Levetid: Flerårig<br data-mce-fragment="1">Vekststed: sol / lett skygge<br data-mce-fragment="1">Høyde: 15-25 m<br data-mce-fragment="1">Vekstsone: 1-4</p>

<p class="p1"><span class="s1"><meta charset="utf-8"> <span>En fiberduk som er ekstra kraftig (30g/m²) og gir frostbeskyttelse og dessuten beskytter mot småvilt.</span><span> Den passer utmerket når det er kjølig og plantene trenger ekstra vern. Den kan brukes til vinterdekking over planter eller som kronbeskyttelse.</span></span></p> <p class="p1"><span class="s1"><meta charset="utf-8"> <span>Fiberduk PRO beskytter året rundt mot frost, hagl, sterk vind og sol, insekter og småvilt. </span>Brukes i hage, kjøkkenhage, bærbusker, beplantninger og som skyggenett i veksthus. Perfekt til egenbygde varmekasser og dyrkingstunneler.</span></p> <p class="p1"><span class="s1">Fiberduken kan også brukes for å beskytte mot ugress i hagebed og jordstykker. Duken er også nyttig for å så gressplen tidlig på sesongen og beskytte mot frost. Den hjelper også til med å holde på fuktigheten og hindrer fugler i å spise opp frøene. I tillegg er fiberduken laget av et slitesterkt materiale som er motstandsdyktig mot mugg og bakterier.</span></p> <p class="p1"><span class="s1"><span>Kan som regel brukes i flere sesonger.</span></span></p> <p class="p1"><span class="s1"><span><meta charset="utf-8">Laget av 30g/m2 hvit ikke-vevd PP med UV-stabilisator.</span></span></p> <p class="p1"><span class="s1"><span>Foldet duk på 2x5 m².</span></span></p>

<p class="p2"><span class="s2">Ekstra kraftig og slitesterk fiberdukhette med strikkant, beregnet for bruk på pallkrager. Gir frost- og solbeskyttelse, et balansert mikroklima og vern mot insekter og småvilt.</span></p> <p class="p2"><span class="s1"></span><span class="s2">Sydd slik at den kan settes over <span style="color: rgb(78, 153, 29);"><a href="https://tradgardsdags.nu/products/weibulls-odlingsbagar-3-pack-zink-for-tackning-med-fiberduk-jutevav-och-plast" target="_blank" title="Weibulls Odlingsbågar, 3-pack Zink | För täckning med fiberduk, juteväv och nät" style="color: rgb(78, 153, 29);" rel="noopener"><strong>Weibulls dyrkebuer</strong></a></span>.</span></p> <p class="p3"><span class="s1">Laget av 30g/m2 hvit non-woven PP med UV-stabilisator. Holder ofte for flere sesonger.</span></p>